Jeg sendte en e-post til Høstutstillingen

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Søknad

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 2. januar 2024 kl. 13:36

Til: Norske billedkunstnere <post@billedkunst.no>

Kopi: Post <post@forbrukerradet.no>, post@forbrukerombudet.no, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, postmottak@sivilombudet.no

Hei,

det er også sånn, at min mors yngre bror Martin sin tidligere samboer Grete Ingebrigtsen (som nå bor i Mysen-traktene).

Hu har vært representert på Høstustillingen, på 70/80-tallet (hvis jeg ikke tar mye feil).

Og da var det ingen som hadde hørt om søknads-portal.

Så dette er at dere har mista bakkekontakten, kan det virke som.

Jeg mener at jeg har søkt formelt riktig, og ønsker ikke å høre noe om noen byråkratiske krumspring.

Dette må jeg klage på.

Skjerpings!

Erik Ribsskog

PS.

Det var forresten sånn, at jeg da jeg bodde på gården til Grete og Martin, i Kvelde, våren/sommeren 2005.

(For Lånekassa (og HiO IU) tulla med meg, da jeg skulle studere i England.

Så studiene ved University of Sunderland måtte jeg avbryte.

Og så endte jeg opp på gården til Martin og Grete, som hadde flytta til Larviks-distriktet, hvor jeg bodde (hos min mor) på 70-tallet.

Så det var litt som at Martin og Grete kjøpte en gård til meg (og mine yngre søsken) da min mor døde.

Siden at de flytta fra Østfold til Larvik-traktene, et år etter at min mor døde).

Da måtte jeg igjen flykte til England, for noen prøvde å myrde meg der, på min 35 års-dag, i juli 2005.

Og politiet vil ikke etterforske.

Så det må jeg klage på.

Skjerpings! 

PS 2.

Det er også sånn, at ting jeg hadde i en lagerbod, hos City Self Storage (blant annet treskjærings-kunst, som min morfar Johannes lagde, og som min mor ga meg, etter at Johannes døde, på midten av 80-tallet).

(Og det var også antikviteter der, etter min danskefødte mormor Ingeborg, som stammet fra dansk adel/overklasse).

Disse tingene (fra City Self-Storage Coloseum) fikk jeg ikke tilbake, etter at jeg flytta tilbake fra England, i 2014.

(Jeg leide en lagerbod, hos de, fra 2004 til 2014.

Fra da jeg skulle studere i Sunderland, så tok jeg fly.

Og jeg syntes at det holdt å drasse på to kofferter.

For å si det sånn).

Men da jeg flytta tilbake til Norge, høsten 2014, så sa City Self-Storage at de ikke fant meg på data-en.

Selv om jeg oppdaterte de om min situasjon, hele tida, fra England.

Så det er snakk om flere ran her (i tillegg til det i 2015, da jeg leide av Axbo Slependen (og hybelen min ble ranet, mens var utsatt for en ureglementert tvangsinnleggelse, av politiet osv.).

Skjerpings!

tir. 2. jan. 2024 kl. 09:33 skrev Norske billedkunstnere <post@billedkunst.no>:

Hei, Erik

Takk for henvendelsen. 

Vi tar dessverre ikke imot søknader på e-post, søknad må sendes inn gjennom vår søknadsportal. Søknadsportalen for Høstutstillingen 2024 åpner fredag 2. februar. Les gjerne mer om søknadsprosessen på våre nettsider: https://www.hostutstillingen.no/soknad/. 

Dersom du skulle ha noen spørsmål må du gjerne ta kontakt igjen.

Vennlig hilsen,

Emma Karlsen

Statens kunstutstilling, Høstutstillingen

Norske Billedkunstnere / Association of Norwegian Visual Artists

hostutstillingen.no

norskebilledkunstnere.no

søn. 31. des. 2023 kl. 15:59 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>:

Hei,

jeg er nemlig i slekt med min mors tremenning, den kjente kunstner Håkon Bleken (sønn av min morfars kusine Brynhild f. Ribsskog).

Så jeg regner da med at mine eksperimentelle blekk-figurer (laget av kort-reiste/lokale materialer og blekk, i utlandet) er spesielt egnede, for å være med, på høstustillingen.

Så jeg søker herved om plass for disse verkene.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Originalene ble stjålet, fra min hybel hos Axbo Slependen, vinteren 2015 (sammen med andre papirer, som var bilag til min arbeidssak mot Bertelsmann Arvato Liverpool sin Microsoft Scandinavian Product Activation-campaign).

Så disse verkene har også en historie.

For å si det sånn.

Og enda mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

Min lillesøster Pia, har visst tatt bilde, av ei med Palestina-skjerf, (eller noe lignende), kan det virke som. Noe sånt

http://www.nfunorge.org/globalassets/samfunn-for-alle/sfa0117_arkiv.pdf

PS.

Her kan man se, at min lillesøster Pia, driver og 'kåler', med noe greier, på vei til 'mongo-kongressen':



https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10208582030377961&set=ecnf.1525191649&type=3&theater

PS 2.

Det er mulig, at hu dama på bildet øverst i bloggposten, er den av Pia sine sjefer, som muligens skulle kjøpe noen malerier, av min onkel Martin sin samboer Grete Ingebrigtsen, (som eide gården jeg bodde på, på den tida, og som ga meg som arbeidsoppgave, å maile fotografier av disse maleriene, til min lillesøster):

Min Bok 8 - Kapittel 58: Fler erindringer fra Løvås III

En av de første arbeidsoppgavene, som jeg fikk, på Løvås.

Det var, å kveile ut, et cirka hundre meter langt, (må det vel ha vært), synketau, (som onkel Martin kalte det).

Dette var et tau, som hadde ligget på låven vel, (av en eller annen grunn).

Og dette var en tung jobb, siden at det var metall, innerst i tauet, (husker jeg).

(Og tauet, var også rimelig møkkete, husker jeg.

Som om det hadde ligget, under vann, eller noe i den duren.

Så jeg brukte vel arbeidshansker, mens jeg drev, med dette arbeidet.

Noe sånt).

Og jeg måtte legge dette tauet, bortover i 'Enga-veien', mens jeg kveilet det ut, (siden at det var, som noe spagetti da), husker jeg.

(Før jeg kveilet tauet sammen igjen, på 'ordentlig' vis, (må man vel si), etter at jeg hadde løsnet, ut flokene, i det).

Og onkel Martin, la vel så det tauet, tilbake igjen, på låven.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så var naboen, som bodde over enga, (en kar, i 60-åra, eller noe sånt vel, som også muligens var nazist, (lurer jeg på, om onkel Martin sa)), på besøk, på gården, da jeg stod opp, (mener jeg å huske).

Han satt sammen, med onkel Martin og Grete, på en 'ute-plass', like ved hytta/'skuret' mitt, (husker jeg).

(Og dette var vel en nabo, som brukte boligen, som fritidsbolig.

Mener jeg å huske, at onkel Martin, en gang sa.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg flytta til gården, så hadde virka som, (for meg), at alle de tre ungene til Grete, liksom var en 'gjeng', da.

Men etterhvert, så ble det vel mer sånn, (muligens fordi at Andrea, (som var eldst av ungene til Grete), ble konfirmert), at Isa og Risto, liksom ble, et 'radarpar', da.

(Noe sånt).

En av de første dagene, som jeg bodde, på gården, (var det vel muligens).

Så var jeg, borte på/ved enga, (husker jeg).

Og det var varmt, i sola, (sånn som jeg husker det).

Så jeg kunne ligge, og slappe av litt der, vel.

(Noe sånt).

Og Risto og Isa, dukka plutselig opp der, da.

Med noen pølser, (eller om det var noe annen mat), fra Grete, (var det vel).

Og da, så måtte jeg, få fyr på et bål der, (ved enga), husker jeg.

(For å få varmet maten, da).

Og dette hadde jeg noen ganger gjort, mens jeg var, i militæret, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 3), så dette husket jeg enda.

Og det var vel sånn, at Isa og Risto, også spiste noen pølser, (eller hva det var), sammen med meg, (på/ved enga).

(Noe sånt).

Og Isa, (som gikk i femte-sjette klasse vel, men så yngre ut, må man vel si), begynte og hoppe opp og ned, (eller om hun viftet med armene, eller noe i den duren), mens hu sa til Risto, at hu ville bli der lenger, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

(For hu trivdes vel, i sola, da.

Noe sånt).

Før disse 'småttingene', forsvant bort igjen, til gården, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, mens jeg jobba, borte på/ved enga.

Så ringte jeg, til Magne Winnem, (på mobilen), om et eller annet, (husker jeg).

Og da var det sånn, at jeg plutselig så/hørte, at dette 'radarparet', (Isa og Risto), dreiv og gikk bortover, nesten i toppen, av åsryggen, (over enga), mens de prata sammen, og vel spionerte, på meg, (kunne det virke som).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Grete og Martin og dem, en gang, (våren/sommeren 2005), dro meg med, for å grille pølser, oppå en høyde, som lå på eiendommen.

Og det var muligens, fordi at det var pinse, (eller noe sånt).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Grete og Martin, en gang, (sommeren 2005), kjøpte rottegift, (mener jeg å huske).

Og så ville Martin drikke kaffe, sammen med meg, i hagen, (bak 'hoved-huset'), da.

Men så gikk Martin inn i huset.

Og kaffen smakte litt rart, (husker jeg, at jeg syntes).

Så jeg bare helte ut kaffen, og lot som, at jeg hadde drukket den da, (husker jeg).

(For jeg mistenkte nok, at Grete og Martin, muligens hadde hatt rottegift, oppi kaffen min, da.

For det var liksom, en ganske anspent stemning, på gården, i perioder, (for å si det sånn).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn.

At en gang, som Grete og Martin, ikke var på gården, (av en eller annen grunn).

Så kom Andrea, (var det vel), på døra, (i hytta/'skuret' mitt).

Og sa fra, om at det var mat, da.

Og da hadde ungene til Grete, (nemlig Andrea, Isa og Risto), som alle var, i alderen 12-15 år, vel.

De hadde da, laget middag selv, (mener jeg å huske).

Og de hadde også, laget mat, til meg da, (sånn som jeg husker det).

Så disse ungene til Grete, kunne også være flinke, (og oppføre seg ganske voksent da), for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at psykolog Silke, hun spurte meg, (noen ganger), om det hendte, at jeg tok pauser, mens jeg jobba.

(Noe sånt).

Og det hadde jo hendt mye, under 'Min Bok 7-tida'.

Så jeg måtte innrømme, at det var sånn, at jeg noen ganger, tok pauser, i det kjedelige 'idiot-arbeidet', på gården.

For jeg fikk kanskje, noen slags 'flashbacks', fra 'hotell-tida', (i Min Bok 7), da.

(Noe sånt).

Og det var vel også sånn, at jeg også tenkte på, den alvorlige situasjonen, som jeg var oppi.

(Jeg hadde jo overhørt, at jeg var forfulgt, av 'mafian', osv.

Og jeg skulle jo egentlig finne ut, hva jeg skulle gjøre, fremover.

Og ikke drive, med masse 'idiot-arbeid', liksom).

Men det er mulig, at psykolog Silke, er så 'tysk', liksom.

At hu mente, at dette med å jobbe, på gården, liksom var det, som jeg alltid hadde drevet med.

(Noe sånt).

Og ville ha det til, at det da, var noe galt med meg, siden at jeg ikke alltid tok, dette arbeidet, (på gården), like seriøst da, (for å si det sånn).

(Selv om jeg vel også tenkte på det, at jeg hjalp Grete og Martin og dem.

Med å få rydda/fiksa gården/eiendommen.

Noe som vel, har medvirket til, at Grete, fikk mye mer penger, for gården, da hun solgte den, (enn det hun betalte for den, ikke så mange år tidligere).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Psykolog Silke, spurte meg også, (av en eller annen grunn), om jeg hadde lyst til å bo litt, på et sted, (muligens et slags feriested), som Psykiatrien i Vestfold, eide/disponerte.

Men det syntes jeg, at ble som noe institusjonelt.

Så det hadde jeg ikke lyst til, (forklarte jeg, til psykolog Silke).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 8 - Kapittel 55: Kristiansand

Den siste dagen min, på Løvås.

Det var 25. juli 2005, (husker jeg).

Martin hadde sagt til meg, at ungene til Grete, skulle være, hos Grete sin mor, i Svelvik.

(Men Svelvik er fra Nesbygda i nord, til Berger i sør.

Så dette var som noe, som en, som ikke var, fra Svelvik, kunne ha sagt.

Men jeg begynte ikke, å mase om, hvor i Svelvik, som Grete sine slektninger bodde.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grete og Martin, skulle på MC-ferie, til Danmark.

Og det var også min 35 års-dag.

Så det var litt mye, på en gang, må man vel si.

Siden at disse ville, at jeg skulle passe på gården, (noe jeg ikke hadde fått opplæring i), mens de var, på ferie.

Og jeg fikk ihvertfall to bursdag-gaver, siden at det var min 35 års-dag, (husker jeg).

Det var en halvflaske whiskey, fra Martin.

Og en bok, om Nilen, (eller om det var Egypts elver), fra bestemor Ingeborg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grete og Martin, ba meg se, etter hestene.

Men jeg kunne ikke se, noen hester der.

Jeg gikk bort på enga, og opp noen gamle 'sten-veier', (som var laget, for hundre år siden, (eller noe i den duren), og som var laget, for å vare, i mange hundre år til, kunne det kanskje virke som), som gikk, (i 'sikk-sakk'), oppover selve 'løv-åsen' da, (må man vel kalle det).

(Noe sånt).

Og så gikk jeg forbi, huset til naboen, (som bodde over enga).

Og videre bortover 'ås-toppen', fram til 'hoved-huset', (via parkeringsplassen), da.

Hvor Grete og Martin stod, klare til å dra, til Danmark, (på motorsykkelen til Martin).

De sa, at jeg fikk se opp, for: 'Banditter'.

(Noe sånt).

Og at Thor kom hjem, fra ferie, den dagen.

(Noe sånt).

Så jeg fikk litt sjokk, (og lurte på om de mente, at Thor var en skummel banditt, (eller noe i den duren)), husker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg prøvde å finne ut, hva som foregikk, liksom.

Og når jeg var alene, på gården.

Så prøvde jeg å finne ut, hvor våpenskapet, til Martin, var.

(Sånn at jeg kunne forsvare meg, i tilfelle dette var noe, med banditter).

Men jeg fant ikke noe våpenskap, inne på rommet, til Grete og Martin.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grete og Martin, hadde sagt til meg, at jeg måtte mate, katten og hunden.

Men katten fant jeg ikke.

Men når det gjaldt hunden Gunnar, så ga jeg den, et par skåler tørrfor, (fra den store tørrfor-sekken, som Grete og Martin, hadde kjøpt, til den).

Og så lot jeg den sekken stå, sånn at Gunnar, (som stod, i et nokså langt bånd vel), ville finne resten av maten, hvis han ble sulten, (inne på rommet sitt, (som døra til, stod åpen), i stallen der), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg syntes, at det virka som, at det var mye trafikk, bort til hytta, til Thor.

Og jeg tenkte, at det var noe galt, siden at alle de andre, bare liksom hadde 'stikki av', fra gården.

Og jeg hadde også overhørt, (noen dager før dette, var det vel muligens), at Martin sa til Grete, at det kom til å stå folk der og der, (i skogen).

(Noe sånt).

Og at det ikke var noen mulighet for meg, å komme unna.

(Noe sånt).

Men jeg lurte nå på, hva dette tullet, skulle bety, da.

Så jeg samlet noen ting, i en bærepose.

(Det var noe sjokolade, (som jeg fikk til bursdagen min vel), en lusekofte og en sløv kniv, (som lå, i et av 'redskaps-rommene', i første etasje, på låven), blant annet).

For det var midt på sommeren, så jeg tenkte, at jeg kunne jo eventuelt sove, under en gran, (som onkel Martin, en gang hadde sagt, at var mulig å gjøre, på denne årstiden).

(Noe sånt).

Og da jeg hørte, at noen gikk, i bakken, ned fra parkeringsplassen.

Så stakk jeg bort, til enga.

Og så gikk jeg, over bekken.

Og gjemte meg, i skogen, (på en liten slette, (hvor jeg tidligere hadde jobba, med å rydde skog, som Martin hadde hugd ned), i en slags skråning, som var der).

Og så sendte jeg en tekstmelding, til Grete, om at jeg ikke fant katten, (blant annet).

Og jeg hørte at det var noen karer, som snakka sammen, på gården.

Om at det lå brev fra Rimi-Hagen der, (et brev jeg hadde fått, da jeg vant Rimi Gullårer, (som butikksjef, på Rimi Langhus), i 2001).

Og noe om at: 'Nå fikk jeg nesten Gjedda', (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Fra der jeg stod, ved enga, så hørte jeg, noen stemmer.

(De snakka om å skyte meg, eller noe i den duren).

Men jeg så ikke noen.

(For det var rimelig tett skog der).

Og jeg sendte vel også, en tekstmelding, til Magne Winnem, (og vel også, til psykolog Silke), mens jeg stod der.

(Noe sånt).

Og da jeg plutselig, hørte hunder, fra borte ved 'hoved-huset', så bare satt jeg fra meg, den bæreposen, som jeg hadde.

Og løp så, i retning av Farris-vannet, (gjennom Mille-Marie Treschow sin skog), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde trent ganske mye, mens jeg studerte, i Sunderland.

Så jeg var fortsatt, i ok form, da.

Og mens jeg løp, (fra gården), så ringte jeg, til Magne Winnem, (og forklarte han, hva som foregikk da), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg kom ut av skogen, akkurat ved badeplassen, (til Grete og Martin og dem), husker jeg.

Og det lå to båter der.

Jeg syntes, det det hadde hørtes ut som, at jeg hadde, de hundene, etter meg.

Så jeg tok en båt, (det var en slags pram vel), og rodde, ut på Farris.

Jeg rodde så rundt Øya, og over Farris, (i retning av Larvik vel).

Jeg så, (fra Farris), at det var en hytte, (i en liten bukt vel), hvor de flagget, (med norsk flagg).

Og satt kursen, mot den hytta, da.

Der var det et ungt par, som hjalp meg, å ringe, etter drosje.

(Jeg trengte hjelp med, å få forklart veien, for drosjen.

For jeg var ikke, så kjent der, da).

Og så tok jeg en drosje, inn til Larvik sentrum.

(Etter å også, ha fått et glass vann, av dette unge paret.

Som brukte litt tid, på å åpne døra, vel.

Så det er mulig, at de liksom dreiv, og koste seg litt, (på denne sommerdagen), da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Drosjesjåføren, (en mann, i 30-årene deromkring), hadde bodd, på St. Hanshaugen, (i Oslo), forklarte han.

(Av en eller annen grunn).

Og jeg måtte love han, at han skulle få driks, siden at han hadde henta meg, på et sted, som drosjene vanligvis ikke kjørte til, (eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Larvik togstasjon, så spurte jeg ei dame, (i Narvesen-kiosken muligens), om når det neste toget, til Kristiansand gikk.

(Eller om jeg spurte om prisene).

Og det viste seg, at det gikk en buss, til Kristiansand, en drøy time vel, før toget.

Så jeg kjøpte en billett, til den bussen, og satt meg på den bussen, (som for det meste, var full, av ungdommer), når den bussen, dukka opp, da.

(Og jeg måtte slå av mobilen min, husker jeg.

For Magne Winnem, var så masete, (husker jeg, at jeg syntes).

For han kom hjem, fra Danmarks-ferie, den samme dagen.

Og han tok ferja, fra Hirtshals til Larvik.

Så det var snakk om, at jeg kanskje skulle møte han, i Larvik da, (den dagen).

Men det droppa jeg etterhvert, (siden at jeg ikke visste helt, om det var så smart da), husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da bussen kom fram, til Kristiansand.

Så spurte jeg, en dørvakt, (utenfor et utested), om et hotell, (som lå like ved der bussen stoppa), var bra.

Og dørvakten, kunne anbefale, det hotellet, da.

(Noe sånt).

Så jeg leide et rom der, (for natten), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette var siste 'vanlige' kapittel, i Min Bok 8.

Men det var fortsatt en del mer, som hendte, mens jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive om, i noen ekstrakapitler, (til denne boken).

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Cirka sånn her, var det, at jeg rodde over Farris, (i 2005), som jeg har skrevet om, i kapittelet ovenfor:

Min Bok 8 - Kapittel 54: Mer fra Løvås

Fra da jeg bodde på Løvås, så husker jeg det, at spesielt onkel Martin, var ganske opptatt, av 'Gråtass-tunet', (het det vel), lenger nord, (var det vel), i Vestfold.

Dette, (med en traktor, som het Gråtass), var som noe rimelig kjedelig, for meg, (husker jeg).

Men jeg husker det, at onkel Martin, prata med Grete, om dette 'Gråtass-stedet' da, (når det stod om det, i Østlands-Posten).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at onkel Martin, spurte meg, ihvertfall en gang, sommeren 2005.

(Borte på enga, var det vel).

Om når, jeg hadde tenkt, til å reise, fra gården.

Jeg svarte da, at jeg bare venta, på arbeidsledighetstrygden, (var det vel), som onkel Martin og jeg, sammen hadde gått, til Nav i Larvik, (var det vel), og søkt om.

(Noe sånt).

Og det var fordi, at jeg ikke lenger, hadde like mye penger, som da jeg dro, fra Sunderland, (noen måneder tidligere), for eksempel.

Så jeg syntes nok, at jeg hadde litt lite penger, til å etablere meg, på nytt, i for eksempel Canada, (som jeg jo hadde nevnt, i det slektsrådet, (i påsken 2005, på Løvås), at vi burde flytte til), da.

(Siden jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av 'mafian').

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg tenkte, 'i det lange og det breie', mens jeg bodde, på Løvås.

Om hvilket sted, (i utlandet), som jeg skulle flykte til.

(Og jeg skreiv vel en liste, med aktuelle steder.

Etter å ha drevet, med litt 'brainstorming' vel, (som vi lærte om, det andre året, på handel og kontor, i faget markedsføring)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg så en annonse, (som jeg rev ut), i Østlands-Posten, for en hybel-leilighet, (med bredbånd osv.), på Østre Halsen.

(Hvor jeg jo hadde bodd, i 1974 og 1975, (i Storgata), som jeg har skrevet om, i Min Bok.

Og jeg bodde der også, (i Mellomhagen), fra 1976 til 1978, (som jeg også har skrevet om, i Min Bok)).

Og det virka fristende, (husker jeg), å heller bo der.

(Og ha bredbånd, (noe som det ikke fantes muligheter for, i Farrisbygda ennå, på den her tida), og ha bedre standard, på boligen, for det 'skuret', som jeg bodde i, (på Løvås), våren/sommeren 2005, var ikke noe særlig egnet, som vinterbolig, (for eksempel), vil jeg si).

Men noe fikk meg til, å drøye det.

Det var vel antagelig det, at jeg syntes, at jeg måtte reise, til utlandet.

For å få litt avstand, mellom meg, og det stedet, (Rimi Bjørndal, i Oslo), hvor jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av 'mafian', da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at datteren og stedøtrene til Martin.

(Det vil si Liv-Kristin, Isa og Andrea).

De bare lo av meg, (i bilen), en gang, som vi alle skulle kjøre, ut til bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn), var det vel.

Og så sa de noe om 'mafian', da.

(Noe sånt).

Uten at jeg vet, hva som liksom skulle være så morsomt, med det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av 'mafian'.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og onkel Martin, sa vel en gang, (til Grete), at det var som, at jeg kom, med pest, til gården, (hvis jeg hørte riktig).

(Siden at jeg dro dit, etter å ha overhørt, at jeg var forfulgt, av 'mafian', da).

Men hvis jeg ikke hadde fortalt mine slektninger, om dette, (i det slektsrådet), så ville sikkert noen ha sagt, at det var feil og.

Så dette var ikke en lett situasjon, (for meg), må jeg innrømme.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Da jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool, så hadde jeg fortsatt, den lommeboka, som jeg kjøpte meg, (på Steen & Strøm), mens jeg gikk, på ingeniørhøyskolen, (hvor jeg gikk, fra 2002 til 2004), og i den lommeboka, så lå den annonsen, (fra Østlands-Posten), som jeg skriver om, i kapittelet ovenfor:



http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/09/her-kan-man-se-det-at-da-jeg-bodde-pa.html

PS 2.

Og da jeg bodde, på Løvås.

Så mener jeg, at jeg overhørte det, at onkel Martin, sa til Grete, at han ikke klarte, å komme seg fram, til lommeboka mi, (eller noe i den duren).

(Hva han nå mente, med det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det var også sånn, at jeg noen ganger, pleide å søke, om albansk mafia osv., (siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av 'mafian', på Rimi Bjørndal, i 2003), fra laptop-en, til Grete, (som stod, i stua, i 'hoved-huset', på Løvås).

Og i den forbindelse, så pleide jeg noen ganger, å slette cache-minnet, til nettleseren.

(I tilfelle, at noen 'mafian-folk', ville dukke opp, på gården.

Eller noe i den duren).

Og en gang, som jeg skulle gjøre det.

Så så jeg det, at Grete, (må det vel antagelig ha vært), hadde søkt, om gårder/eiendommer, som var til salgs, i Østfold, (var det vel), på Finn.no, (eller om det var, et lignende nettsted).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mer om Rømminga, (hvor jeg bodde, i 1973 og 1974)

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Enda mer om dette:



PS 3.

Og enda mer om dette:



PS 4.

Og enda enda mer om dette:



PS 5.

Det står også noe, om Løvås/Lauvaas, hvor jeg bodde, (og jobba), under 'Min Bok 8-tida', (i 2005):



PS 6.

Her er mer om dette:



PS 7.

Enda mer om dette:



PS 8.

Og enda mer om dette:



PS 9.

Og enda enda mer om dette:



PS 10.

Og enda enda enda mer om dette:



PS 11.

Den øya, som nevnes, i forrige PS-et, har jeg faktisk svømt ut til, en gang.

Det var vel sommeren 2003, at onkel Martin ville, at min yngre halvbror Axel og jeg, skulle kjøpe oss badeshortser, på Nordbyen-senteret, (på veien, fra Larvik togstasjon, til Løvås).

Og så svømte vi tre og Martins samboer Grete, ut til Øya, (som blir kalt 'Døløya, på Google Maps vel), da.

(En svømmetur på et par hundre meter, kanskje.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Min Bok 8 - Kapittel 53: Og enda mer fra Løvås

Mens jeg jobba, på enga.

Så var det sånn, at det noen ganger, begynte å regne, ganske så mye, (husker jeg).

Og da, så kunne jeg nok, gå tilbake, til gården.

(En avstand på en halv kilometer, kanskje.

Noe sånt).

Men det var sånn, (husker jeg, at onkel Martin fortalte), at denne gården, hadde vært, en grisegård.

Og mellom enga og noen beiteområder ved Farrisveien/tjernet.

Så stod det fortsatt noen ubrukte trebygg.

Som grisene muligens har oppholdt seg i, mens det regnet, da.

(Noe sånt).

Og en gang, som det begynte, å regne.

Så satt jeg bare, (på gulvet vel), i et sånt skjul, i et kvarter kanskje, mens det regnet som værst, (istedet for å dra tilbake, til gården da), husker jeg.

Og dette fortalte jeg om, til Grete, (var det vel), seinere på dagen.

(Noe sånt).

Og da svarte hu ikke noe, (sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når jeg tenker mer, på dette.

Så var det ingen rester, etter gjerder, (sånn som jeg husker det), ved enga.

(For eksempel, der hvor hunden Gunnar, en gang stakk av, inn mot Mille-Marie Treschow sine skoger.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Men det gikk noen hester, og beita, på enga, (mens jeg jobba der, husker jeg).

Og de gikk vel fritt, helt ned til Farrisveien, (hvor det var noen gjerder), vel.

(Noe sånt).

Men de hestene, stakk ikke av, bort til nabodama Mille-Marie Treschow, (sånn som hunden Gunnar, hadde gjort).

Så skogen fungerte antagelig, som et slags gjerde, (for hestene), da.

(Noe sånt).

Men noen griser, de ville nok bare, ha gjort som hunden Gunnar, og besøkt Mille-Marie Treschow litt, (vil jeg nok tippe på).

(Noe sånt).

Så de grisene, som var på gården.

De var nok ikke 'frittgående', (hvis jeg skulle tippe).

Men onkel Martin viste meg, (en gang), at grisene, som de hadde, på gården.

De holdt til, i første etasje, (eller om man skal si kjelleren), på låven.

(Og der var de nok, de meste, av sine liv, (i noen slags 'metall-båser' vel), hvis jeg skulle tippe.

Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så hva de 'bodene', ved enga, ble brukt til, i sin tid.

Det kan man kanskje lure på.

Men i gamle dager, så var det jo noe, som het: 'Svin på skogen'.

Så kanskje det hadde foregått hemmelig svineoppdrett der, (under krigen), for eksempel.

Hva vet jeg.

Eller hjemmebrenning kanskje, (i gamle dager).

Eller noe mer uskyldig.

(Hvem vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Martin og dem, satset på sauer, (istedet for griser), husker jeg.

Og disse sauene, holdt til utendørs, (mellom 'hoved-huset' og Farrisveien, var det vel).

Og jeg mener å huske, at disse sauene, også ble klippet, (av Grete vel), nå og da.

(Noe sånt).

Men når de foret sauene, osv.

Og når de lot de beite.

Sånne ting, det fikk jeg aldri noe opplæring i, (husker jeg).

Jeg hadde så lite, med sauene, å gjøre, at jeg aldri lærte navnene, på noen av de, for eksempel.

Og jeg klappet de vel, for eksempel heller aldri, (som man vel muligens kan gjøre), sånn som jeg husker det.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var ikke bare sånn, at det var grevling, under hytta/'skuret', som jeg bodde i, på Løvås.

En gang, som onkel Martin og jeg, hadde vært ganske lenge, nede hos Thor, (på hytta hans), en kveld/natt.

Så så jeg en grevling, (ikke så langt unna postkassene, var det vel), når jeg gikk, (om Farrisveien), tilbake til gården, (husker jeg).

(For man kunne velge, om man ville gå langs Farrisveien, tilbake til gården.

Eller om man ville gå, over noen gjerder og beiteområder, (for sauene og/eller hestene), tilbake, til gårdstunet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Eller, det var kanskje i bakken ned, fra parkeringsplassen, (som lå, cirka rett over Farrisveien, for postkassene, vel).

At jeg så den grevlingen.

(Noe sånt).

Så det var, en slags endring, i landskapet, der gården Løvås lå, (må man vel si).

Siden at parkeringsplassen, lå en god del meter høyere, enn selve gårdstunet, da.

(For å si det sånn).

Og enga, lå også, i en slags dal.

Med dalsider langs begge sidene, (må man vel si).

Og den ene dalsiden, (ved enga), var da, den samme dalsiden, som parkeringsplassen lå på.

Men ved hovedhuset, så forsvant den andre dalsiden, (den mot Farris).

Så om den andre dalsiden, bare var en slags voll, (eller noe lignende).

Det kan godt hende.

(For jeg gikk ikke, så langt oppover, i den 'dalen', (til Mille-Marie Treschow), som hunden Gunnar gjorde, (da han rømte), må jeg innrømme.

Så dette vet nok, den hunden mer om, (hvordan var), vil jeg nok tippe på.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når jeg så litt, på Google Maps nå.

Så la jeg merke til det, at det nå, også finnes noen gjerdestolper, (nede ved tjernet/hytta til Thor), på den andre siden, av Farrisveien.

Og det var vel sånn, (hvis jeg husker riktig), at onkel Martin, (og muligens Risto), satt opp dette gjerdet, (mens jeg jobba, på/ved enga), sommeren 2005, (hvis jeg ikke tar helt feil).

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 8 - Kapittel 51: Mer fra Løvås

En av de første kveldene, som jeg bodde, på Løvås, (i 2005).

Så ble det rimelig pinlig, (husker jeg).

Da satt jeg nemlig, i stua, i 'hoved-huset'.

(Sammen med onkel Martin, Grete, Isa, Andrea, Risto og Pia, vel.

Og det er også mulig, at min yngre halvbror Axel, var der.

(Og at Pia sin sønn, (min nevø), Daniel, var der).

Og det er ikke umulig, at Martin sin datter Liv-Kristin, også kan ha vært der).

Og 'plutselig', så dukket South Park-filmen opp, på NRK, (var det vel).

Og den filmen, ville alle se, da.

Men jeg hadde jo sett den filmen, (siden at jeg hadde lastet den ned, fra nettet), mange år tidligere, (mens jeg bodde, på St. Hanshaugen).

Og da den 'uncle fucker'-sangen begynte.

Så det ble det rimelig pinlig, (husker jeg, at jeg syntes).

Ettersom at min onkel Martin var der, liksom.

Så da satt jeg meg vel bort, til ved laptop-en, og begynte å søke litt, på nettet, (eller noe i den duren), i stedet for å se på TV, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås.

At jeg lå, (på den 'beste' plassen liksom), på den komfortable og store skinn-hjørnesofaen, (og så på TV), husker jeg.

Og Martin og dem, hadde ikke så lenge før, (at jeg dukka opp der), fått seg, en kattunge, (som muligens var Isa sin), husker jeg.

Og jeg var jo vant med, å ha masse katter, under oppveksten, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Så jeg lå, og klappet katten, som lå, oppå magen min, (må det vel ha vært), husker jeg.

(Mens jeg lå, (på ryggen), på sofaen).

Og da, så reagerte hunden Gunnar, (som også var i stua), på dette, (husker jeg).

Hunden begynte å bjeffe og pipe, (og muligens også logre), mens den så på katten, som lå, oppå magen min.

(Noe sånt).

Og da, så måtte jeg også klappe hunden litt og, (syntes jeg vel).

Og Pia, (som også var i stua), begynte å snakke til hunden, (om et eller annet), husker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til, at jeg følte meg såpass hjemme, i stua, på Løvås, (at jeg lå, på den beste plassen liksom, foran TV-en).

(De første dagene der).

Det kan ha vært, fordi at jeg hadde blitt tildelt soveplass, (på den sofaen), de første dagene, på gården.

(Noe sånt).

Før onkel Martin fant fram den metallstigen, (til senga/hemsen, i hytta/'skuret' mitt), og jeg liksom flytta over dit, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den første tida, som jeg bodde, på Løvås.

Så hendte det, at jeg gikk tur, med hunden, (oftest om kvelden eller etter middagen vel), husker jeg.

Og da, så var det sånn, at den hunden, hadde nesten for vane, å rømme.

(Ihvertfall noen ganger, når ungene til Grete, gikk tur, med den.

Noe sånt).

Og da Gunnar, (som var navnet på hunden), og jeg, kom ned, til den delen av enga, som lå lengst unna 'hoved-huset'.

Så forsvant Gunnar inn i skogen der, (husker jeg).

(Og det var en del av eiendommen, som jeg ikke var så kjent på.

Og Gunnar, må vel ha fortsatt å løpe, lang inn på eiendommen, til 'nabo-dama' Mille-Marie Treschow, (hvis jeg skulle tippe).

Noe sånt).

Og det tok, kanskje et kvarter, (eller noe i den duren), før Gunnar endelig bestemte seg for, at det var på tide, å komme seg tilbake igjen, (til enga), da.

Og jeg hadde jo da stått, (på enga), og ropt, på Gunnar, (en god del), for å prøve å få han, til å komme tilbake igjen, (til enga da), for å si det sånn.

Og da Gunnar og jeg, kom tilbake, til 'hoved-huset'.

Så var Gunnar møkkete på labbene, (husker jeg).

Og jeg var ikke vant til, å vaske beina, til Gunnar, (for å si det sånn).

Så jeg lot bare Gunnar, få gå inn i huset, (husker jeg).

(Uten at jeg vet, hva de andre pleide å gjøre, etter at de hadde gått tur, med den bikkja).

Og da, (når Gunnar og jeg, kom hjem, fra denne 'dramatiske' turen, må man vel kalle den).

Så var det også sånn, at Andrea satt, på kjøkkenet, (husker jeg), av en eller annen grunn.

Og da skvatt jeg nesten, (husker jeg).

For da var det sånn, at når jeg åpna døra, til kjøkkenet, (som ledet inn, til TV-stua), så var det sånn, at Andrea liksom satt, rett innafor døra, da.

(Noe sånt).

Og jeg forklarte, til onkel Martin og dem, (før jeg stakk opp, i hytta/'skuret' mitt), at det var såvidt, at jeg hadde klart, å få bikkja, til å bli med tilbake igjen, til gården, da.

(Noe sånt).

Og det var siste gang, som jeg turte, å gå tur med den hunden, (Gunnar), for å si det sånn.

(Siden at den bikkja, ikke var noe særlig flink, til å høre på meg da, (må jeg si)).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, en gang, mens jeg bodde, på Løvås, (våren/sommeren 2005).

Så dro onkel Martin, meg med, bort til Thor Borgersen, (som leide gårdens hytte, som lå, på den andre sida, av Farrisveien).

Og der, så satt Thor på en video, som hadde blitt filmet, av det fallskjermhoppet, (til Thor), da han skadet føttene.

(Man kunne se, at Thor kom, i litt for stor fart vel, mot bakken, (eller om det var en skråning/li).

Og man kunne vel høre, at Thor ynket seg da, etter 'smellet', (må man vel kalle det), hvis jeg husker riktig.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens jeg bodde på Løvås, (denne våren/sommeren).

Så satt Martin på en video, som han hadde filmet, av hunden Gunnar, (som hvalp), mens jeg klappet den, da.

Og dette må vel ha vært, fra sommeren 2002, (hvis jeg skulle tippe).

(Da Pia, Axel, Daniel og jeg, bodde hos Martin og dem, (på Løvås), mens vi var i bestemor Ingeborg sin 85-års dag, (i Gurvika).

Og Pia, Axel, Martin og jeg, var også med, og rydde, i Gurvika, dagen etter bursdagen til Ingeborg, (det året).

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Her er den sangen, fra South Park-filmen, som jeg refererer til, i kapittelet ovenfor:

Min Bok 8 - Kapittel 49: Mer fra Løvås

Det var også sånn, en gang, den første tida vel, som jeg bodde, på Løvås.

At det dukka opp, to hestejenter, på gården, (husker jeg).

Og dette var, mens Martin og dem, ikke var der.

(Så jeg var aleine, på gården, da).

Men jeg hadde hørt, at Martin og dem, prata om, (ved matbordet, eller noe sånt, vel), at disse to hestejentene, skulle dukke opp, på gården, vel.

(Noe sånt).

Men Martin og dem, sa ikke fra om, til meg, at disse hestejentene, kom til å dukke opp, på gården, mens jeg var aleine der.

Så jeg bare gjemte meg, på dass, (må jeg innrømme), når disse hestejentene, dreiv og banka, på døra der, osv.

For jeg syntes det, at situasjonen, var rimelig alvorlig.

(Siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av 'mafian', osv.).

Så jeg syntes ikke, at det var noe vits, å risikere, å få noe 'krøll', med 'bygdedyret', (i 'Kvelde-området'), liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da Martin og dem kom hjem igjen.

Så fortalte jeg, (til onkel Martin), at det hadde vært, noen hestejenter der, da.

Men at jeg bare hadde latt som, at jeg ikke hørte dem, (og gjemt meg på dass), liksom.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, en gang, sommeren 2005, (var det vel).

(En gang, som Grete Ingebrigtsen, ikke var på gården, (av en eller annen grunn), vel).

At onkel Martin og jeg, dreiv og drakk øl, (var det vel), i/ved hagen, til 'hoved-huset'.

Og så var det sånn, at jeg skulle på dass da, (husker jeg).

Og da var det sånn, at Isa og Andrea, var inne på rommet til Isa, (var det vel muligens), ved siden av do da, (husker jeg).

Og da, så mener jeg at jeg overhørte det, at Isa, (må det vel ha vært), sa til Andrea, (om meg vel), at: 'Hvis han hadde visst hva vi gjorde nå'.

(Noe sånt).

Så det er mulig, at Isa og Andrea, dreiv med noen slags sex-leker, (eller noe i den duren), inne på rommet til Isa, (var det vel), på den tida, som jeg bodde, på gården, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 8 - Kapittel 48: Og enda mer fra Løvås

Det var også sånn, (på Løvås).

At onkel Martin 'babla' om, at han og jeg, skulle jobbe med, å gjerde inn, mer av 'beite-områdene', på gården.

Dette var, etter at jeg hadde jobbet, med mye tungt arbeid, (som å flytte et lass med singel og grave grøfter, osv.).

Så jeg merka det, på kroppen, at jeg var rimelig utkjørt, da.

På den samme tida, (våren/sommeren 2005), så hadde Martin mest, sitti på låven, og lest i avisa, (må man vel si).

Så han var antagelig mer klar, for dette 'gjerde-arbeidet', (enn meg), da.

(Noe sånt).

Men dette arbeidet, kom aldri i gang, (av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette 'gjerde-arbeidet', skulle foregå sånn, (ifølge onkel Martin).

At han og jeg, skulle slå noen slags runde påler, ned i jorda, med en slegge, (eller noe i den duren).

Og så skulle vi, sette noe slags hønsenetting, (eller hva det kan ha vært), mellom pålene, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette, (å sette opp mange ti/hundre-talls meter, med gjerde), var rimelig dyrt, (for gården).

Men selve materialene, til 'beite-gjerdene', ble betalt, av myndighetene, (sånn som jeg forstod det, på onkel Martin).

(For onkel Martin, hadde jobba, en god del, (forklarte han), med denne typen 'gjerde-arbeid', i årene før, jeg dukka opp, på gården.

Og da hadde visst staten/myndighetene, gitt gården støtte, ved å betale penger, for disse pålene osv., da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til, at jeg følte meg litt utslitt etterhvert, på Løvås.

Det kan ha vært, (i tillegg til det harde arbeidet), at jeg muligens ikke fikk i meg, bra nok mat der.

Da jeg bodde, på St. Hanshaugen, og gikk, på ingeniørhøyskolen, (eller HiO ingeniørutdanningen, som det egentlig het, på den tida).

Så trente jeg på Sats, et par ganger i uka, (som regel), var det vel.

(Og det pleide jeg også å gjøre, (på the Sports Centre), da jeg studerte, ved University of Sunderland).

Og på den tida, (fra 2002 til 2004), så spiste jeg mye kyllingfilet, osv.

(Og i Sunderland, så gikk det mye, i biff og chicken-nuggets, husker jeg).

Så det kan være, at den maten, som jeg spiste, på Løvås.

(Det var mye godteri og potetgull, som Martin pleide å kjøpe for meg, (mer eller mindre 'automatisk'), på mitt Visa-kort.

Og Grete sin middagsmat, (som ofte var fiskeboller i karrisaus, (for eksempel), eller forskjellig vegetar-mat, som jeg ikke hadde hørt om før, (må man vel si)).

Og brødskiver gikk det også, en god del av).

Men det er mulig, at jeg ikke fikk i meg nok mat, da.

Eller at jeg fikk i meg, for lite proteiner, (som det er mye av, i biff og kyllingfilet, osv.).

(Hvis ikke problemet var, at det begynte, å bli juni og juli, osv.

Og da ble det kanskje, litt vel varmt noen ganger, å drive, med hardt kroppsarbeid.

Det er mulig).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 8 - Kapittel 47: Enda mer fra Løvås

Etterhvert, så var det vel ikke så mye 'halvferdig arbeid' igjen, (etter de forrige eierne av gården, var det vel), på Løvås.

(Dette var ting som å rydde skrot.

Og å kviste/sage/flytte tømmerstokker/planker/trær, (som det lå en god del av, på Enga, men også ellers på eiendommen).

Og det var også sånn, at jeg måtte ta over, noe vedhuggingsarbeid, (på den andre sida av bekken), etter enten Martin eller de forrige eierne.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så etterhvert, (sommeren 2005), så fikk jeg i oppdrag, av onkel Martin, å grave en del grøfter, på eiendommen.

For noen eng/beite-områder, var på grensen til, å bli myr, da.

(Noe sånt).

Så det var en del areal, som det nok var best, å få drenert, da.

(Ifølge onkel Martin).

Og den enden, av Enga, som lå lengst fra 'hoved-huset', var det området, hvor disse 'myr-problemene', var værst, da.

(Noe sånt).

Så derfor, så satt Martin meg, til å først grave grøfter, på Enga, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg begynte å grave, fra ved bekken.

Og poenget var jo, at vannet på enga, skulle liksom forflytte seg, over i bekken, da.

(Noe sånt).

Så jeg gravde ganske dypt der, (ved bekken).

Og så gikk grøfta, litt på skrått oppover, da.

Og ble litt grunnere, dess lenger inn på enga, som jeg gravde.

(Sånn at det ble en slags nedoverbakke, (i bunnen grøfta), ned mot bekken liksom, da).

Og da rant mye vann, ut i bekken, vil jeg si.

Og jeg brukte en god del tid, på å få den grøfta sånn, at ikke vannet bare stoppa opp, (midt i grøfta liksom).

Men at det istedet, rant helt fram, til bekken, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Martin fortalte vel, at fantes noen slags drenerings-rør, som man kunne legge, oppi sånne dreneringsgrøfter, da.

(Noe sånt).

Men sånne rør, fantes det ikke, på gården.

(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

Så grøftene, ble liggende oppgravde, da.

(For å si det sånn).

Og det likte vel ikke ungene til Grete, (sånn som jeg forstod det).

For de pleide, å kjøre cross-moped, på enga, (mener jeg å huske).

Og da, (når jeg dreiv med dette arbeidet, eller om det var litt seinere, mens jeg dreiv og rydda noe småskog, (som Martin hadde hugget ned), like ved enga).

Så mener jeg, at jeg overhørte det, at ungene til Grete, klagde til Martin, siden at jeg liksom dreiv, og drenerte enga, (på oppdrag fra Martin), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg noen dager seinere, gravde noen lignende drenerings-grøfter, (uten dreneringsrør i), litt nærmere Farrisveien, (og tjernet), da.

(På oppdrag av onkel Martin).

Men her var ikke 'myr-problemene' like store, (sånn som jeg husker det).

Og det var kanskje litt karrigere jord, (heter det vel).

Så grøftene, (på denne delen av eiendommen), ble ikke like dype, (som på enga da), sånn som jeg husker det.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens jeg jobba, med å grave de grøftene, på Enga.

Så dukka min søster Pia og Grete Ingebrigtsen opp der, (husker jeg).

De hadde en gullfarget revolver, som Grete hadde fått seg, etter at jeg flytta til Løvås, (i påsken 2005), vel.

(Noe sånt).

Og jeg syntes vel kanskje, at det var litt spesielt, at Pia og Grete, skulle drive og skyte, på Enga, mens jeg jobba der.

(Og at de ikke sa hei, (enda Pia vel nettopp hadde dukket opp på gården, fra Oslo).

Men de oppholdt seg bare, i enden av veien, som gikk, mellom 'hoved-huset' og enga, da.

Cirka 50 meter kanskje, fra der jeg stod og jobba.

Noe sånt).

Så jeg tok med meg stikkspaden 'min', da jeg gikk bort til dem, (må jeg innrømme).

Og Pia sa til Grete, mens de gikk tilbake, mot 'hoved-huset', (om noe, som jeg nettopp hadde sagt, vel), at: 'Det er jo som noe Axel kunne ha sagt det'.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 8 - Kapittel 43: Mer fra Løvås

Det var også sånn, (husker jeg), at onkel Martin, ønsket å sette opp, noen pil-trær, (eller noe i den duren), hjemme hos bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn).

(På grensen mellom bestemor Ingeborg og nabodamen sin eiendom, var det vel.

Noe sånt).

Men dette, (med piltrærna), virka ikke bestemor Ingeborg, så klar for da, (mener jeg å huske, fra et besøk, som Martin og jeg var på, (hjemme hos bestemor Ingeborg), våren/sommeren 2005).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås).

At Grete ville det, at jeg skulle finne noen bilder, for hennes yngste datter Isa, på nettet.

For dette var noe, som Isa skulle bruke, til en skoleoppgave, da.

(Noe sånt).

Og dette var bilder, som liksom skulle representere, forskjellige europeiske land, da.

(Noe sånt).

Så for Frankrike, så fant jeg vel for eksempel, et bilde av Eiffeltårnet, (som jeg så printet ut), kanskje.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at de etterhvert, også fikk en hvit hest, på gården.

Og det var en hingst, (som ei dame, betalte for, å ha på gården, vel).

Og den hingsten, skulle muligens, liksom parre seg, med en av gårdens hester, da.

(Noe sånt).

Så det er mulig, at de hadde en hingst og ei hoppe, på gården, (til vanlig).

Og at Dalmann, var en hest, som de hadde hatt der tidligere, (eller noe i duren).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Grete en gang klipte meg, (på Løvås), husker jeg.

Og da sa Risto det, (mens Grete klipte meg), at jeg ligna, på John Arne Riise, (husker jeg).

Og da ble jeg litt skuffa, (husker jeg).

For jeg syntes kanskje ikke det, at John Arne Riise, så så veldig kul ut, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i den neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 8 - Kapittel 42: Og enda mer fra Løvås

Det var også sånn.

(Mens jeg bodde, på Løvås).

At onkel Martin, en dag, plutselig fant fram, en leirdue-maskin, (som stod plassert, på låven, (ikke så langt unna, der hønene holdt til, mistenker jeg)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Onkel Martin, hadde nemlig også, en hagle.

(I sitt vapenskap, må det vel ha vært).

Og Martin ville ha meg med, på å skyte, etter leirduer da, (husker jeg).

Problemet var, at jeg aldri, hadde skutt, med hagle før.

Og jeg hadde heller aldri skutt, på leirduer, (eller flyvende fugler), før.

Så jeg fikk bare bom da, (husker jeg).

(Mens Martin traff, på bortimot halvparten, av sine leirduene, vel.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da vi skøyt, på disse leirduene.

Så stod 'leirdue-maskinen', like ved låven.

Og vi skøyt, i retning av Farris, (og Mille-Marie Treschow sin skog da), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en gang, som Martin, Grete, og ungene til Grete, var i Nevlunghavn, for å besøke bestemor Ingeborg.

(I forbindelse med, at onkel Martin, fylte 50 år, var det kanskje).

Så fikk Martin og Grete, en gammel PC, av noen av Ingeborg sine venner, (var det vel muligens).

Og den PC-en, ble jeg satt til, å prøve å få til å virke, i 'skuret' mitt, da.

Og da var det sånn, at PC-en min, fra Sunderland.

Den lå noen deler av, i Sunderland, og noen deler lå, i København.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

Men i Sunderland, så hadde jeg kjøpt meg, en Windows XP-CD, (i en databutikk), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6.

(Og den CD-en hadde jeg fortsatt, i kofferten min, på Løvås).

Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, og hørte, om jeg hadde lov til, å bruke den Windows-versjonen, på den 'skrot-PC-en', som Grete og Martin, ville at jeg liksom skulle få til, å virke, da.

(Noe sånt).

Og det var vel også sånn, at Grete og Martin, hadde en annen PC der.

(Som de hadde hatt, før de fikk laptop-en.

Noe sånt).

Som de også ville, at jeg skulle fikse, da.

Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, ihvertfall en gang, fra Løvås, (og 'skuret' mitt der), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, (fra Løvås).

Så la jeg merke til det, at han jeg snakka med der, hadde samme navn, (nemlig Erik), som meg.

Og da jeg flytta, til Liverpool, seinere dette året, (i 2005).

Så fikk jeg meg, etterhvert jobb, på denne produktaktiveringen.

(Som jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9/10).

Og Erik, det var en kar, i 20-åra, fra Trøndelag, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 8 - Kapittel 40: Mer fra Løvås

Det var også sånn, at da Andrea lurte på det, om jeg hadde brukt, badet/'dusjen'.

Så sa vel Martin det, (mener jeg å huske).

At Andrea hadde funnet, et 'danglebær', i sluket, til badekaret.

(Noe sånt).

Så det mente de, at var, etter meg, da.

(Noe sånt).

Og det kan godt være, for jeg pleide, å noen ganger drite, (i skogen), borte ved Enga.

(Når jeg jobbet lengre økter der.

Istedet for å gå tilbake, til gården, og forstyrre ungene til Grete, liksom).

For sånn pleide vi, (altså min mor, lillesøster og stefar), å gjøre det, (altså at vi gikk på do, i skogen).

Den første tida, som vi bodde, på den hytta, i Brunlanes, (i 1975, var det vel).

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

For der var det ikke toalett, (den første tiden), da.

(Før vi etterhvert, fikk en slags 'camping-do', (som vel lukta litt rart), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at når jeg sommeren 2005, jobbet lange økter, borte på Enga.

(Med å rydde småtrær, som Martin hadde hogd ned, (med motorsag).

For Martin ville det, at jeg skulle legge disse trærna, (som var for tynne, til å bruke som ved, antagelig), i hauger, da.

Noe sånt).

Så pleide noen ganger, begge hestene, (på gården), å stå og gresse, like ved der jeg jobba, da.

(Av en eller annen grunn).

Så Isa og Andrea, måtte gå bort, til ved der jeg jobba, for å hente hestene sine, (når de skulle ri på de), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg ikke bare rydda småtrær, borte ved Enga.

Det var også sånn, at det lå mange større trær, (som var kvista), og tømmerstokker.

Rundt på/ved Enga, (og også andre steder, på eiendommen).

Og når jeg hadde samla og kvista, (og vel også saget, hvis disse trærna, var spesielt lange), mange sånne trær/tømmerstokker.

Så dukka Martin opp, på Enga, en dag.

Med SUV-en og tilhenger, (var det vel kanskje).

(Hvis det ikke var en traktor og tilhenger).

Og da, så satt jeg oppå planke-lasset, (eller om det var inni bilen/traktoren), mens Martin kjørte sakte, mot gården.

(Noe sånt).

Og da, så fulgte hesten Odin, (var det vel), etter bilen/traktoren, (husker jeg), mens vi kjørte sakte, bort mot gården, da.

Så hesten, skulle liksom følge med, (på hva som skjedde), eller noe i den duren da, (virka det som).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg en gang, spurte onkel Martin.

Om man måtte ha noe slags kurs, eller noe, for å bruke motorsag.

(For Martin satt meg ikke, til å bruke den, (av en eller annen grunn), da.

Og han ga meg heller ikke noe opplæring, i å bruke, motorsag).

Og det syntes visst Martin, at var et dumt spørsmål, da.

(Noe sånt).

Men det var også sånn, at onkel Martin, ikke bare, lot meg låne bilen, (hvis jeg skulle et ærend), for eksempel.

Martin skulle alltid kjøre meg, da.

Og han sa heller aldri det, (sånn som jeg husker det), at jeg bare kunne låne bilen, hvis det var noe.

Så det var litt rart, må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det fantes forresten, to motorsager, på gården, (sånn som jeg husker det).

Og de pleide, å ligge, her og der, (på eiendommen), da.

For Martin sendte meg, en gang, for å hente en motorsag.

(På den andre sida, av bekken, vel).

Da han ikke kunne finne, den første motorsaga, liksom.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 8 - Kapittel 38: Og enda mer fra Løvås

Det var også sånn.

At en gang, våren/sommeren 2005.

Så ba onkel Martin meg, om å bli med bort, til tjernet, (til Thor).

For å hjelpe til, med å fjerne kvister, (som muligens hadde noe med bever'n å gjøre).

Og som liksom plugget igjen, en bekk, som gikk, mellom tjernet og Farris, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens jeg stod oppå disse kvistene, og sparka litt, på dem.

(Noe Martin og/eller Thor, hadde bedt meg, om å gjøre, vel).

Så dro plutselig Thor fram ei rive, (eller noe sånt).

Og så begynte han, å fjerne kvister, som en gal, (må man vel si).

(En arbeidsoppgave, som Thor hadde gjort, flere ganger tidligere, kunne det virke som.

For han virket rimelig dreven, når han holdt på, med dette arbeidet, da.

Noe sånt).

Så jeg måtte hoppe over, på den andre siden av bekken, (eller om man skal si elven).

For å ikke bli tatt, av en strøm med vann, som plutselig kom, (fra dette tjernet), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en gang, som Martin og jeg, var på besøk, hos Thor.

(Og satt utafor hytta hans, og 'pilsa', eller noe sånt).

Så var det sånn, at Thor sa det, (til Martin), at hvis Martin ville, så kunne godt Thor, få lånt, (til bruk, for et eller annet arbeide, på Grete og Martin sin gård), en liten gravemaskin, (som var kjørbar vel), fra en kirke, som Thor jobbet, som kirkegraver på.

(Noe sånt).

Men dette ble ikke noe av, på den tida, som jeg bodde, på Løvås, ihvertfall.

(Og det var fra påsken til 25. juli, (min bursdag), i 2005).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 8 - Kapittel 37: Enda mer fra Løvås

Det var også sånn.

At noen uker/måneder, etter at Andrea, (den eldste datteren, på Løvås), ble konfirmert.

Så var det sånn, at jeg satt/lå, i den store skinn-hjørnesofaen, (i 'hoved-huset'), og så, på TV, (husker jeg).

(Noe jeg ikke så ofte gjorde.

Men av en eller annen grunn, så så jeg på TV, denne dagen, da.

Det var kanskje sånn, at det var noe spesielt artig, på TV, (eller noe sånt), denne dagen.

Eller at jeg kanskje, hadde slått meg ned, foran TV-en, den dagen, som de andre, var på Hotel Wassilioff, (i Stavern), for å feire Andrea sin konfirmasjon.

Noe sånt).

Og da var det sånn, at plutselig, så stod Andrea, på alle fire, mellom meg og TV-en, (som jeg så på), husker jeg.

(Andrea dreiv og skrudde, på noen knotter, (eller noe sånt), på TV-en, da).

Og da stod hu jo, med rumpa i været, da.

Og hu hadde på seg treningsbukse, (mener jeg å huske).

Og det var vel sånn, at hu liksom også, viste fram, litt av trusa si, (eller om det var ryggen/'rørlegger-sprekken'), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (noen uker/måneder før, at Andrea dreiv, med den 'rumpe-visinga' si).

At Andrea spurte meg, om jeg hadde brukt badekaret, (eller om det var dusjen), husker jeg.

(Noe sånt).

Og det hadde jeg, da.

Men Andrea sa ikke, hvorfor hu spurte.

Og det var egentlig ikke noe dusj der.

Det var bare en slags hageslange-bit, som man liksom kunne holde, over huet sitt, da.

(Noe sånt).

Så det var nok ikke sånn, at de som bodde, på Løvås, var så veldig opptatt av, å vaske seg, (tror jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Andrea sin mor Grete, (som eide gården), en gang sa til meg det.

At onkel Martin, var: 'Så uhygenisk', (mens hu smilte, vel).

(Noe sånt).

Og dette var vel, like etter, at Grete og Martin, liksom hadde gjemt seg bort litt, (i skogen), da.

(Så de hadde vel hatt sex der, må man vel regne med.

Noe sånt).

Og onkel Martin, lukta vel også litt rart, (noen ganger).

Og han så vel kanskje også, litt ustelt ut, (eller uvasket ut), noen ganger, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de nesten kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Og etter, at Grete hadde sagt det, om at onkel Martin, var så uhygenisk.

Så begynte hu, å rote, med maten min, ved middagsbordet.

Ved at hu stakk, bestikket sitt, i maten min.

(Av en eller annen grunn).

Omtrent på samme måte, som Brusk, (fra University of Sunderland), hadde gjort det.

Da jeg bodde, på the Forge, (i Sunderland), noen måneder tidligere.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 8 - Kapittel 31: Enda mer fra Løvås

Det var også sånn, (på Løvås), husker jeg.

At onkel Martin, pleide å lese i avisa, (det vil si Østlands-Posten), om morningene.

Og da, så pleide han, å se etter annonser, hvor folk ga bort, et eller annet, da.

Og så pleide han, å kjøre, til de folka, og hente noe slags skrot, (eller hva man skal kalle det), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg mener, at jeg overhørte, noe sånt, som at onkel Martin klagde, til Grete, på at jeg fikk bøkene, etter min mor, (da hun døde, i 1999).

Men for det første, så er det jo ungene, som arver foreldrene.

Og min søster Pia, hadde jo tatt med onkel Martin, istedet for vår halvbror Axel.

(Eller hva nå den egentlige grunnen kan ha vært.

For at Martin hadde bil, var vel ikke grunnen.

For jeg hadde selv bil, på den tida.

Så Pia kunne bare ha bedt meg om å leie en tilhenger, for eksempel.

Og hennes samboer Negib, (fra Etiopia), jobbet jo, som budbil-sjåfør.

Så han kunne også eventuelt ha transportert det skulle transporteres, (må man vel si)).

Dessuten, så kom dette, med at vi skulle fordele arven, etter min mor, litt 'bardus' på meg, (for å si det sånn).

For Pia hadde bare sagt, at vi skulle rydde leiligheten, til mora mi.

(Så jeg trodde nok, at det var veldig rotete der.

Noe det ikke var, sånn som jeg husker det.

Mora mi, hadde sagt det, til meg, (på Moss sykehus), noen dager før hu døde.

At hu ville, at jeg skulle hente, en kjole, til henne, (i leiligheten hennes).

Men det ville ikke Pia og Martin, at vi skulle hente, (sånn som jeg husker det), da jeg prata om dette, hjemme hos Martin og dem, i Askim.

Så jeg fikk ikke sett leiligheten, til mora mi, (som vel Pia hadde nøklene til), før vi liksom skulle 'rydde' der, da.

For å si det sånn).

Så da tenkte ikke jeg på det, at vi skulle dele innboet, etter mora mi.

Så det ble litt dumt, å blande disse to tingene, må jeg si.

(Og grunnen til, at Pia ordna, med dette arveoppgjøret.

Var fordi, at jeg selv, på den tida, hadde en ganske hektisk jobb, som butikksjef.

Mens min søster, var arbeidsledig, da.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Pia sa vel noe sånt, som at Martin, skulle få kjøleskapet, (eller om det var komfyren), til mora mi.

(Siden at Martin og dem, hadde så dårlig råd da, eller noe sånt).

Men Martin fikk også noen fine karafler, (blant annet), som mora mi hadde.

Og da sa søstera mi noe sånt, som at: 'De karaflene vil kanskje du ha Martin?'.

(Noe sånt).

Så jeg fikk ikke lov å si noe om de karaflene, (som jeg ikke vet, hvor mora mi hadde fra, men jeg som sånn halvveis tenkte, at nok hadde sett fine ut, (i reolen), i min leilighet, (på St. Hanshaugen), liksom).

Så at _Martin_ skulle klage over dette arveoppgjøret.

(Hvis jeg hørte det riktig, det jeg mener, at jeg overhørte, (på denne gården, (Løvås), hvor ganske lave lyder, nådde ganske langt, siden at det var ikke noe trafikk osv. der, for eksempel)).

Det ble som en vits, for meg, må jeg si.

Og det var også sånn, at jeg, (og også min søster Pia), besøkte onkel Runar, (min fars yngste bror), i Son, (noen ganger), på 80-tallet.

Og Runar hadde, (ihvertfall på 80-tallet), et bibliotek-rom, (som var et lite naborom til TV-stua).

Og etter at jeg flytta, til St. Hanshaugen, (i 1996).

Så ble det til, at jeg begynte å kjøpe en del billige bøker, (i en butikk, i Akersgata, som solgte billige bøker, på den tida, og også, i antikvariater).

For jeg hadde en stressende jobb, (på Rimi Bjørndal), og jobbet mye sein-vakter.

Og det fulgte med, noen reoler, med Rimi-leiligheten.

(Og jeg hadde ikke bokhylle-plasser, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), sånn som jeg husker det).

Men det fikk jeg plutselig, på St. Hanshaugen, da.

Og da, så tenkte jeg vel det, at jeg kunne begynne å heller kjøpe, billige bøker, (både paperback-bøker fra bokhandlere og brukte bøker fra antikvariat).

Og så hadde jeg det, som et langsiktig mål, at jeg også kunne få meg, et sånt bibliotek, (som onkel Runar hadde, (ihvertfall på 80-tallet)), etterhvert.

(For jeg hadde jo tenkt til, å jobbe som assisterende butikksjef, (på Rimi Bjørndal), resten av livet, liksom.

For å si det sånn).

Så etter det med karaflene.

Så gikk vi ned trappa, (hos min mor).

Og der stod det, en hylle, i sånn rotting, (eller hva det heter), full av bøker, da.

Og Pia sa vel noe sånt, som at: 'Også var det bøkene da'.

(Noe sånt).

Og siden at jeg ikke hadde blitt spurt engang, når det gjaldt de karaflene.

Så sa jeg det, at jeg godt kunne ta bøkene.

(For jeg samlet tross alt på bøker, må jeg si).

Og da sa hverken Pia eller Martin, noe om, at det ikke var greit.

(Og Pia sin venninne Siv.

Hun arvet visst et bord, etter min mor.

Av en eller annen grunn).

Men så, fem-seks år etter min mors død, (og etter dette arveoppgjøret).

Så hører jeg plutselig noe klaging, fra onkel Martin da, (om det, at han ikke arvet bøkene, etter sin storesøster, som han tydeligvis innbilte seg, at var hans mor, eller noe sånt, da).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn.

At når det etterhvert ble sommer.

Så lå, (ihvertfall en gang), Isa og Andrea, og solte seg, (i bikiner), oppå trampolina, som stod, på tunet, (på Løvås).

Og jeg måtte jo gå forbi de, for å komme meg, bort til Enga, (hvor jeg dreiv og jobba, med noe tømmerhogger-arbeid osv., på den tida).

Og da så jeg jo det, at disse søstrene, var rimelig flatbrystede.

Andrea hadde nettopp blitt konfirmert, og hu hadde, noen slags små 'speilegg-pupper da', (kunne det vel kanskje se ut som).

Men Isa, tror jeg, at var helt flatbrystet ennå, (på den tida).

(Hvis jeg så riktig).

Så døtrene på gården, var nok to jenter, (mer enn to kvinner), på den tida, (vil jeg si).

(Ihvertfall Isa).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en gang, så var Grete, Martin og jeg, nede ved enga, (av en eller annen grunn).

Og da, så kom pluteselig Isa og Andrea ridende.

På hver sin hest.

Og det var visst noe, som de hadde planlagt, sammen med Grete.

Og det rareste var, at både Isa og Andrea, hadde på seg noen store/omfattende og rare/gammeldagse kostymer, (av noe slag).

(Kanskje noe fra Finland, (eller Russland).

Siden at deres far, visstnok må ha vært halvt finsk og halvt russisk.

Det har jeg ihvertfall seinere lest, på Isa sitt nettsted, (mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool), at hu er kvart finsk og kvart russisk.

Noe sånt).

Og da, så var det nesten som på sirkus, (eller noe sånt).

At Isa og Andrea, liksom viste seg frem, (oppå hesteryggene), for Grete, Martin og meg, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 8 - Kapittel 30: Mer fra Løvås

Det var også sånn, at jeg husker Pia sin mulattsønn Daniel, fra Løvås.

Og det var, fra en gang, (våren 2005 vel), som jeg gikk, fra hoved-huset, (på gården), og opp, til 'skuret' mitt, (husker jeg).

Og da, så dreiv Isa og Andrea, (var det vel), og prata, med Daniel, (mener jeg å huske).

Og da, så var det sånn, at Andrea vel, sa noe, om meg, (som da, var ganske nedstemt vel, grunnet det mislykkede slektsrådet osv.), til Daniel.

(Noe sånt).

Og dette var, mens Isa og Andrea lekte, i en trampoline, som stod, på tunet, (på Løvås).

Og mens Daniel, (som tydeligvis kjente, Isa, Andrea og Risto, fra før), stod like ved trampolina, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås, (husker jeg).

At onkel Martin, ihvertfall en gang, bare satt seg på motorsykkelen sin, (en noen år gammel, svart-lakkert japansk motorsykkel, vel), og kjørte avgårde, (husker jeg).

(Uten at jeg fikk med meg helt, hvor Martin skulle, (når han dro, på disse kveldsturene sine).

Men jeg tror, at han nok antagelig, fortalte om dette, til Grete.

Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

For jeg mener å huske, at jeg overhørte, at Martin sa, (til Grete), at: 'Nå kjører jeg dit', (eller noe i den duren), på en slags nervøs/anspent måte, (eller noe sånt), vel.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grete fortalte en gang.

At hu hadde hatt, en venninne, inne i Oslo vel, med masse tatoveringer, (eller om det var piercinger), osv.

(Det er mulig, at disse vanket sammen, på Blitz, eller noe sånt.

Noe sånt).

Og så hadde hu venninna, tatt livet sitt, (eller noe sånt da), fortalte Grete.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.