Min tidligere Rimi-distriktsjef/overordnede Anne Kathrine Skodvin jobbet visst ute i Østfold en periode. Det fikk jeg ikke med meg. Hm. (Fra Indre Smaalenenes Avis 20. januar 1995)

https://www.nb.no/items/049ce0dad4d7ac9ce5d03209e358fa08?page=3&searchText="anne%20kathrine%20skodvin"

PS.

Anne Kathrine er visst fra Østfold/Trøgstad (fra Telemark Arbeiderblad 30. januar 1985):

https://www.nb.no/items/579096601786a5ce01b8e1195824995b?page=1&searchText="Ole-Jacob%20Skodvin"

PS 2.

Anne Kathrine var visst veldig sporty (fra Indre Smaalenenes Avis 3. september 1971):

https://www.nb.no/items/b6b141d4d05a939658f1908fa1927a54?page=5&searchText="anne%20kathrine%20haugen"

PS 3.

Anne Kathrine har visst besøkt noen i Amerika, som hu ikke kjente, og kjørt rundt der, på kryss og tvers, sammen med sin Østfold-eks (fra Indre Smaalenenes Avis 28. juli 1980):

https://www.nb.no/items/0c1510c616d52a0893077c1ba10dd092?page=3&searchText="anne%20kathrine%20haugen"

PS 4.

Anne Kathrine har visst gått på butikkleder-skole i Bærum (fra Fredriksstad Blad 4. juni 1982):

https://www.nb.no/items/6d82343bc5a6b424cbae0c99c8a8c8e8?page=13&searchText="anne%20kathrine%20haugen"

PS 5.

På bildet overfor, så kan man se, at Anne Kathrine hadde skill (midtskill) da hu var ung.

Og det surrer visst de unge frisørdamene med, nå for tida.

(De veit visst ikke hva skill er).

For ei ung frisørdame, på Lean Barcode.

Hu mente at jeg hadde skill.

(Noe jeg blogga om).

Men jeg har aldri hatt skill (vil jeg si).

Jeg har sleik (eller side-sleik).

Da legger man håret til siden, liksom.

Men skill, da er det et tydelig skille (som ikke endrer seg fra dag til dag) i håret.

(Vil jeg si).

For eksempel som på han islandske fotballspilleren Gylfi Sigurdsson på Everton.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Da jeg begynte, som Rimi-butikksjef, i 1998, så var kanskje ikke mobiltelefonene like avanserte, men jeg skrev ned noen notater, (nederst på en melkefaktura, var det vel), en gang, som distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin, var innom butikken 'min', (Rimi 3164 Lambertseter), for å gi sine direktiver, da. Og da 'klikka' hu, (må jeg si), for det var ikke lov, å skrive ned notater, (noe som jeg var vant med, fra studietiden, osv.), mens jeg prata, med henne, (mens vi gikk rundt, i butikken), da. Så å dokumentere ting, det var ikke så lett, i Rimi da, (for å si det sånn)

http://www.dagbladet.no/2016/05/15/nyheter/jernia/arbeidsliv/innenriks/oppsigelse/44232951/

Mer fra Norge

I dag, så var jeg og klipte meg, på St. Hanshaugen.

Jeg fikk liksom, så mange 'antenner', i håret, da jeg klipte meg forrige gang, (på Grunerløkka), syntes jeg.

Så nå bytta jeg frisør.

Jeg har ikke så god råd, som arbeidsledig, ellers hadde jeg kanskje gått, til Alex frisørsalong, på Oslo City,  (for eksempel), hvor jeg pleide å klippe meg, rundt årtusenskiftet, (hvis den frisøren fortsatt finnes).

Men jeg gikk, til den frisør-salongen, i Waldemar Thranes gate, som ligger like ved 'Rimi-bygget', (i Waldemar Thranes gate 5), hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004, (mens jeg jobba, som butikkleder, i Rimi).

Det var noen nye folk, som jobba der.

(To utlendinger.

En mann og en dame).

Så jeg spurte etterhvert, om det var den samme frisørsalongen, som jeg hadde klippet meg i, rundt årtusenskiftet.

For jeg varierte litt, (hver måned), hvor jeg klipte meg.

På den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Rundt 1997, så klipte jeg meg, ovenfor Tranen der cirka, ved Alexander Kiellands plass.

Og jeg klipte meg også, en del ganger, på Østbanehallen og på Gunerius, (var det vel).

(Det var samme frisør-firma, som hadde begge disse frisør-salongene, (på Østbanehallen og Gunerius), sånn som jeg husker det.

Og etter at jeg ble butikksjef, i 1998.

(Var det vel).

Så begynte jeg, å klippe meg, hos frisører, hvor det kosta cirka 500 kroner, å klippe seg.

Det var Alex frisørsalong, på Oslo City, (som nevnt).

Og Adam og Eva, i Arkaden, på Aker Brygge og vel også på Bislett.

(Noe sånt).

Og jeg klipte meg også, andre steder, for jeg ble liksom aldri fornøyd, når jeg klipte meg, i Norge.

I England, så sier de 'number 4' osv., når det gjelder lengden, på sidene.

Men her i Norge, så sier man bare: 'Kort'.

Og da blir det opp til frisøren, å bestemme, (må man vel si).

Og noen ganger, så var jeg fornøyd, (med klippen).

Men så gikk jeg dit, neste gang.

Og så ble det ikke like bra da, (ofte), må man vel si.

(Noe sånt).

Hu frisør-dama, (på St. Hanshaugen), som jeg huska, fra rundt årtusenskiftet.

Hu var fra Latin-Amerika, sa han pakistanske frisøren, (som hadde tatt over denne frisør-salongen, i Waldemar Thranes gate, virka det som), i dag.

Og hu har jeg skrevet om, i Min Bok 5.

For kanskje den tredje eller fjerde gangen, som jeg klipte meg der, (rundt årtusenskiftet).

Så spurte hu: 'Er du Erik?', (eller noe i den duren).

(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

Så jeg var nesten, litt som en slags kjendis, før jeg flytta til England, (må man vel si).

For en gang, (som jeg vel også har skrevet om, i Min Bok 5), så var det noen, ved bussholdeplassen, utafor regjeringsbygget, (på den tida, som jeg studerte, ved HiO IU, hvor jeg studerte, fra høsten 2002 til våren 2004), som prata om det, at jeg jobba, på Rimi Bjørndal, (husker jeg, at jeg overhørte).

Men det var jo ved siden av studiene.

(Og det var fordi, at folk, på Rimi sitt hovedkontor, (nemlig distriktsjef Anne-Katrine Skodvin), spurte meg, om jeg kunne jobbe der.

Og ikke fordi, at jeg var så fan, av stedet Bjørndal, liksom.

For å si det sånn).

Og dette var en ung mann og en ung dame, (på den bussholdeplassen).

(Som var i begynnelsen av 20-årene, (eller noe sånt), vel).

Så jeg ble liksom baksnakket da, av folk som jeg ikke hadde sett før engang, (husker jeg).

Så jeg var nok ganske kjent, (siden at jeg hadde jobbet, i så mange matbutikker, og siden at jeg hadde vært ganske mye, ute på byen, osv.), også før, jeg begynte, å blogge.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Og da jeg skulle ta bussen, (nemlig Rykkinn-bussen), tilbake til Høvik.

(Etter å ha vært på Ikea og Kiwi, osv.).

Så gikk jeg på bussen, og 'scannet' reisekortet.

Men det lyste ikke grønt.

Og jeg hørte ingen lyd.

Men det stod noe tekst, på skjermen, til sjåføren, (som var en pakistaner, (eller noe sånt), i 50-60-åra).

Og jeg spurte om det var greit.

Og da måtte jeg lese av kortet på nytt, (sa sjåføren).

Og så sa sjåføren noe om validering, (på sitt gebrokne norsk).

Men jeg gjorde jo unna, det validerings-greiene, i går, (onsdag), etter at jeg hadde 'ladet' opp kortet, med penger og reisetid, liksom.

Så buss-sjåføren 'kvema', må jeg si.

Og jeg sa det, at vanligvis, så lyser det grønt.

(Når man scanner reisekortet, på bussen).

Og da sa buss-sjåføren, at det hadde lyst grønt.

Og da sa jeg det, at: 'Da har du sett noe, som jeg ikke har sett'.

(For dette grønne lyset, er ganske stort, da.

Dette er et lys, som kan sees, rundt hele leseplaten, liksom.

Så det er vanskelig, å unngå å se det lyset, når det først lyser, (vil jeg si)).

Så den personen, som hadde den ideen, å gå bort fra, de gamle busskortene.

Og heller ha disse digitale reisekortene.

Den personen, må nok ha vært mindre begavet, (mistenker jeg).

Og de norske folka, aksepterer alt tullet, (rundt disse reisekortene), uten å klage, i avisa, for eksempel.

(Akkurat som de aksepterer, å bli hånet, (som kunder), på Kiwi Mølla.

Siden at den butikken, har sett ut, som noe fra en krigssone, i flere uker, under en såkalt 'ombygging').

Min morfars onkel Asbjørn Dørumsgaard sa, i et intervju, med NRK radio, (det var vel Herbjørn Sørebø, som intervjuet han).

At: 'Mye av ulykka i verden, skyldtes det, at folk ikke turte, å si fra'.

Og sånn er det nok enda, (virker det som).

(Selv om dette kanskje høres litt rart ut, at 'alle' nordmenn, liksom er sånn, at de ikke tørr å si fra, hvis noe er galt.

Men man kan lure ihvertfall, mener jeg.

På hva grunnen kan være, til at ingen liksom rydder opp i noe, i dette landet.

For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Og det som skjedde så, var at broren til buss-sjåføren, (eller noe sånt).

Han satt seg, på setet ved siden av meg, (på bussen), mens han leste om Trumf-kort, på sin smart-telefon.

Og han utlendingen, (tror jeg at han var, selv om jeg ikke så, så nøye på han), var nesten like stor, som meg.

Så det ble veldig trangt og intimt, (må man vel si), på den trange bussen.

(Ikea-bussen virka mye mindre trang, må jeg si.

Det var en ny type Ikea-buss i dag, virka det som).

Og selv om det ble ledig, på de andre setene, (når folk gikk av bussen, her og der).

Så ble han klamme utenlanske gubben, bare sittende, ved siden av meg.

Så dette var som noe klamt og ekkelt, må jeg si.

Så heia Bærum, må jeg si da.

Og heia Norge, som ser på, at jeg ikke får rettighetene mine.

Og det er det.

Nordmenn sitter og ser på.

Min søsters venninne Monica Lyngstad, sa en gang det, på den tida, som hu bodde, sammen med min søster Pia, i et bofelleskap, i Christies gate, at: 'Dykk sit og glor'.

Og det er det visst flere i Norge, som gjør, virker det som.

Men at folk ikke får rettighetene sine, og blir tulla med, på noe slags forskrudd sharia/vendetta-aktig måte, når de går ut døra.

Skal det være underholdning, liksom?

Da er det sånn, at folk, lider av, at de er avstumpede, (som vi vel lærte om på skolen, at betydde kynisk, eller noe i den duren), vil jeg si.

Har nordmenn blitt et avstumpet folkeslag?

(Eller har de vært det, hele tiden.

Og er alt pratet om demokrati osv., bare noe tomt snakk, her i landet?).

Det kan man lure på, mener jeg.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det kan også muligens ha vært, i Deichmans gate, at min stesøster Christell bodde, fram til sommeren 1993. Jeg husker bare, at det var nederst i Maridalsveien liksom, (ved tidligere Terningen Matcafe), og at hu bodde, (i tredje etasje vel, i en bygård), langs et gatetun. Gatetunet i Iduns gate, går nemlig i et, (må man vel si), med gatetunet, i Deichmans gate. Noe sånt

PS.

Det strøket, (Iduns gate og Deichmans gate), som Christell bodde i, skoleåret 1992/93, (var det vel).

Det strøket, lå omtrent rett over Maridalsveien, for Brenneriveien, (hvor David Hjort dro meg med, (på det techno-utestedet), en rekke ganger, i 1997 og 1998, etter først å ha 'mast' på meg, på jobben vår, på Rimi Bjørndal).

Og en av de første gangene, (dette må vel ha vært, mot slutten av 1997, og det var muligens den gangen, som Hjort falt ned i det kumlokket, som jeg har skrevet om, (blant annet), i den forrige bloggposten).

Så sa Hjort noe, (som fikk meg til å lure), husker jeg.

Han sa, (mens vi gikk fra Brenneriveien mot sentrum, var det vel), at han hadde fått seg en bursdaggave, av noen jenter, en gang, i en leilighet, like ved.

Og da tenkte jeg på Christell, (husker jeg), og om Hjort hadde hatt seg, med henne, (eller hennes venninne Hege, fra Gulskogen).

Hm.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg lå og tenkte, på dette, når jeg våknet.

Kan Hjort ha ment, 'Pont Neuf-episoden'?

Pont Neuf-episoden, det var jo, sommeren 1993.

(Og jeg har jo bursdag, 25. juli.

Så om Hjort liksom 'spilte' meg, når han sa dette, at han hadde fått, en 'bursdaggave', liksom.

Hm).

Da Christell og Pia, ville det, at Pia og meg, skulle låne leiligheten, til Christell og Hege, (i Iduns gate/Deichmans gate-strøket), en helg.

Og da ville Christell, at Pia og jeg, skulle se en film, som het: 'De elskende på Pont Neuf', (av en eller annen grunn), husker jeg.

Og dette var jo 3-4 år, før Hjort begynte å dra meg med, til det techno-utestedet, i Brenneriveien.

Men kan Hjort ha visst hvem jeg var, (tenker jeg).

Og kan han ha søkt seg, til Rimi Bjørndal, for å liksom 'kødde' med meg, (lurer jeg).

(Og kan vår distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, ha vært med, på dette).

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Og skulle det være en bursdaggave, liksom.

Å se en kjedelig fransk film, sammen med søstera si, i en leilighet, like ved Oslos østkant?

Jeg vet ikke.

Jeg hadde jo hatt min tremenning Øystein Andersen, som kamerat, fra 1986 til 1993, (var det vel).

Og han fikk jo alltid tak i, masse nye filmer, 'hele tida'.

Så jeg var vel nesten litt lei av, å se på filmer, på den her tida.

Så for meg, så ga ikke den 'Pont Neuf-episoden' noe mening, (må jeg innrømme).

(Hva var poenget liksom, med at jeg skulle være der, sammen med søstera mi.

Når jeg/vi, hadde et helt Ungbo-bofelleskap, for oss selv, på Ellingsrudåsen.

Jeg hadde skjønt det, hvis det var snakk om, at vi skulle ut på byen, og fikk låne den leiligheten, sånn at vi slapp å ta nattbussen, tilbake til Ellingsrudåsen, liksom.

Men så mye penger, hadde jeg/vi vel ikke, tror jeg.

(Jeg hadde vel bare dimme-pengene mine, fra militæret).

Så noe særlig mening, ga ikke denne 'Pont Neuf-episoden', (for meg), må jeg si.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Anne-Katrine Skodvin, var min distriktsjef, fra oktober til desember, (var det vel), i 1998, da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter, (noe jeg jobba som, fra oktober 1998 til oktober 2000, var det vel)

PS.

Anne-Katrine Skodvin, var også min distriktsjef, da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus, (fra mai 2001 til juli 2002, var det vel).

Og også, da jeg jobba, som deltidsansatt, på Rimi Munkelia, (fra desember 1992 til våren/sommeren 1994, var det vel).

Og da jeg jobba, som butikkmedarbeider, (tre vakter i uka, (pluss en del ekstra-vakter)), på Rimi Lambertseter, (fra høsten 1993 til våren/sommeren 1994, var det vel).

Og også, da jeg jobba, som ekstrahjelp, på Rimi Karlsrud, (fra høsten 1993 til våren/sommeren 1994, var det vel).

Og også, da jeg jobba, som aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi Lambertseter, fra våren/sommeren 1994 til mai 1996, (var det vel).

Og også, da jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (fra mai 1996 til oktober 1998, var det vel).

Og også, da jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, (ved siden av studier, ved HiO IU), fra sommeren 2002 til desember 2003, (var det vel).

Og også, da jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, (ved siden av studier, ved HiO IU), fra våren 2003 til høsten 2004, (var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Mer fra Bærum, (og Oslo)

I dag, så var jeg og handla mat, i Sandvika.

Og jeg gikk inn, på Ultra-butikken, på Sandvika Storsenter.

Men der hadde de ikke, det billige kneip-brødet.

(Som kjedene vel selger, for å ha i annonse-bladene sine.

Eller om det kan være, for å vinne, VG sine matkurv-konkurranser, (eller noe i den duren).

Hva vet jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Når jeg skriver, 'det billige kneipbrødet'.

Så mener jeg en type kneipbrød, som finnes, både på Kiwi, Rema og Coop, (vil jeg si).

Det er en type billig kneipbrød.

Som er nesten likt, i disse nevnte butikkene, vel.

(Selv om jeg vel aldri, har rukket, å få kjøpt med meg, Rema sitt billigste kneipbrød.

For det er 'alltid' utsolgt, vil jeg si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Dette billige kneipbrødet, (som jeg har skrevet om, ovenfor).

Det kan jeg kalle 'billig-brød'.

Og 'billig-brød', det koster cirka 6-7 kroner, per brød, hos Kiwi, Rema og Coop.

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Før jeg flytta til England.

Så var det sånn.

At, på Rimi, så kunne man kjøpe kneip til 5-6 kroner.

Eller Rimi-brød, til 8-9 kroner.

Eller Ladegårdens kneipbrød, til 12-13 kroner.

(Noe sånt).

Men nå, i 'våre dager', så er det enten 'billig-brød', eller ikke noe, for meg, (vil jeg si).

Og grunnen til det.

Er: Hvor er Rimi-brødet og Ladegårdens kneipbrød blitt av?

Jeg skjønner at Rema og Coop og Kiwi ikke selger Rimi-brød.

Men disse kjedene, (eller ihvertfall noen av dem), hadde vel for eksempel Birkebeinerbrød, (eller noen lignende brød, fra en konkurrent, av Bakers).

Som kosta 10-12 kroner, kanskje.

(Noe sånt).

Hvor er Birkebeinerbrødet, til 12 kroner, blitt av nå, liksom?

Nei, det er forsvunnet, i et sort hull, (i universet), eller noe i den duren, (virker det som).

Nå er det enten billig-brød, (til 6-7 kroner).

Ellers, så må man kjøpe et 'luksus-brød', til kanskje 25-40 kroner.

Så brød i mellompris-klassen, (må man vel kalle det, altså brød som koster 10-15 kroner), har visst forsvunnet, fra hele Norge, (kan det virke som).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Og så var jeg innom den Kiwi-butikken, som er like ved kinoen, i Sandvika.

Men der hadde de heller ikke 'billig-brød'.

Så jeg kjøpte bare noe snacks osv., (mens jeg var der, liksom).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Så gikk jeg innom den Kiwi-butikken, som ligger like ved 'Sheraton-hotellet', (som det ble kalt tidligere, det 'buse-grønne' hotellet, som kan sees, fra motorveien, mellom Oslo og Drammen).

(Dette var et hotell, som vel ble bygget, på den tida, som jeg pleide å hjelpe faren min, med å levere køyesenger, (og vannsenger), inne i Oslo.

(Noe jeg gjorde, (kanskje to-tre ettermiddager, hver måned), fra slutten av 70-tallet og fram til cirka midten av 80-tallet.

Noe sånt).

Og faren min pleide ofte, å peke på dette hotellet, (når vi kjørte forbi, på vei hjem, til Drammen/Berger), av en eller annen grunn).

Og der, så hadde de heller ikke igjen, mer 'billig-brød'.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Når jeg gikk til kassa, (etter å ha plukket med meg noe pære-brus osv., mens jeg var der, liksom).

Så var ikke betjeningen helt organisert, (i kassa-området), vil jeg si.

Så jeg tok meg en ekstra sving, (inne i butikken der), da.

Og da stod det plutselig en vekter, og liksom fleksa, i en midtgang, foran meg, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Jeg tenkte, er dette noe med hu Gulestø-Securitas-dama, (hu kusina til Christell), som ødela vannsenga mi, mot slutten, av 80-tallet?

(Eller, er dette noe med hu Line Nilsen, som gikk i klassen min, på Svelvik ungdomsskole og Sande videregående.

Og som nå, er gift, med en kar, (ved navn Refsdal vel), som er en slags 'høy leder', i Securitas, vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Jeg gikk så til kassa.

Og så igjen hu svenske kassadama.

Som hadde et plaster over nesa.

(Noe jeg også hadde lagt merke til, i butikken, like før jeg så han vekteren.

For hu kassadama, gikk litt rundt der, (i kassaområdet), og prata, med en kollega, da).

Og jeg så det, at hu svenske kassadama, også hadde en del sår, (i tillegg til plasteret), i trynet.

Og jeg spurte henne, om hun hadde falt av, sykkelen sin.

Og det sa hu, at hu hadde gjort, da.

Hu sa at det, at det hadde vært 'halt'.

Og jeg sa da det, (på veien ut, av butikken), at da jeg bodde i England.

Så var det en kar, (som var ekspeditør, i en databutikk, i Walton), som også hadde hatt noen lignende sår, i trynet.

(Og at det var derfor, at jeg tippa, at hu hadde falt av sykkelen sin, da.

For det hadde han 'data-butikk-karen' gjort.

Husker jeg, at han sa, (rundt nyåret, i år, var det vel).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Da jeg jobbet, som butikksjef, i Rimi.

(Noe jeg jobba som, fra høsten 1998 til sommeren 2002).

Så hadde jeg for det meste, ei distriksjef-dame, som het Anne-Katrine Skodvin, (over meg).

Og hu pleide å si det, (husker jeg), når det gjaldt, det billigste kneipbrødet.

At dette, var en vare, som ofte ble markedsført, i Rimi sine kundeblader, osv.

Så Anne-Katrine, hu ville ikke, at Rimi Lambertseter, (som var den første butikken, som jeg jobba, som butikksjef for), skulle bli utsolgt, for dette brød-slaget, (husker jeg).

(For da ble kundene sure, mente hu.

Noe sånt).

Men jeg hadde jo blitt lært opp, i 'Rimi-systemet', av Elisabeth Falkenberg, (som var min butikksjef, (på Rimi Lambertseter), fra 1993 til 1996, vel).

Og hu hadde kanskje sagt noe sånt, som at disse billige kneipbrødene, (med rød og hvit emballasje), var varer, som butikken, tapte penger på.

Så disse brødene, holdt det, å bestille kanskje 20 av, hver dag da, (ifølge Falkenberg).

(Noe sånt).

Og så kunne vi heller holde av et brød, (og legge det i trappa, opp til kontoret), om morgenen.

Hvis det var en kunde, som absolutt ville ha, dette billig-brødet, (en dag), da.

(Pleide Falkenberg å si.

Noe sånt).

Mens etter at Anne-Katrine Skodvin 'kjefta'.

Så bestilte jeg kanskje 40 om dagen, (altså cirka dobbelt så mange), av de 'røde' billig-kneip-brøda, (til Bakers), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Så Norgesgruppen, (som eier Kiwi).

Eller Rema.

De burde kanskje ha ansatt Anne-Katrine Skodvin, da.

Siden at disse kjedene, så ofte er utsolgt, for det billigste brød-slaget.

(Må man vel si).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Men i Oslo, så er det enda verre, (må jeg si).

Før jeg flytta til England.

Så jobba jeg ganske mye, (i forskjellige Rimi-butikker, i Oslo Øst og Follo).

Men det hendte noen ganger, at jeg gikk og så litt, i butikkene, i Oslo sentrum.

Blant annet, så ligger det en Rema-butikk, i Torggata.

Og hvis jeg, for eksempel var, for å kikke litt, i Claes Ohlson-butikken, i Torggata.

Så hendte det, at jeg kikka litt, i den Rema-butikken, (som lå i kjelleren, i det samme bygget vel), i 'samme slengen'.

Og den butikken, har blitt veldig uoversiktlig, iløpet av de ti årene, (fra 2004 til 2014), som jeg har bodd, i England, (vil jeg si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

I går, (tirsdag), så var jeg for eksempel, i denne butikken, (Rema i Torgata).

Og det var en helt forferdelig opplevelse, (må jeg si).

Da jeg kom ned trappa, så stod det ei pakistansk kone der.

(Ved flaskeautomaten).

Jeg hørte på walkman.

Og tok en handlekurv.

(Den 'vanlige' typen handlekurv, (uten hjul).

Var det vel).

Og disse handlekurvene, stod stablet, ved det jeg trodde, at var inngangen.

Men det viste seg, å være, der kassene var.

Så jeg gikk da forbi hu kona, (som stod ved flaskeautomaten).

Og hu sa noe til meg, (syntes jeg, at det virka som).

Så jeg tok ut øre-proppene, og spurte henne, hva hu sa.

Hu sa det, at neste gang, så måtte jeg legge Kiwi-posen, (med varer), i kassa.

Jeg svarte litt utydelig, at det blir ikke noe neste gang.

(Etter at jeg hadde gått et stykke, inn i butikken.

For det, (at jeg må legge andre poser i kassa), det er det første gangen, som jeg har fått høre, i en butikk, (må jeg si).

Noe sånt).

Og hu 'pakkis-kona', hu hadde et navnskilt, på sin Rema-blazer, (eller hva det var), hvor det stod, 'Mamma'.

Så hu het visst 'Mamma', da.

(Noe sånt).

Noe som firka meg ut litt, (må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Og grunnen til at jeg gikk, til denne Rema-butikken.

Det var fordi, at jeg ønsket å kjøpe, en 'vanlig' en-liter-kartong, med appelsin-juice.

(Noe de ikke lenger selger, på Kiwi, virker det som).

Der selger de bare større kartonger.

(Når det gjelder varer, som har 'vanlig' pris, (og ikke 'luksus-pris'), da.

For å si det sånn).

Og de to-liter-kartongene, (til Kiwi/Norgesgruppen), er vanskelige, å helle fra.

(Det blir en del søl, liksom.

For å si det sånn).

Og jeg liker ikke, å sette halv-tomme juice-kartonger, tilbake i kjøleskapet.

For en gang, som jeg gjorde det, (på Bergeråsen, på 80-tallet).

Og min stesøster Christell, kom på besøk, for å drikke, av en 'fontene-dispenser', (en kopi av 'Manneken Pis' vel), som jeg hadde kjøpt, på postordre, (som guttunge, må jeg vel si, at jeg fortsatt var).

Så var det sånn, at det lå noe grønt mugg, oppi en av de halv-tomme juice-kartongene, (i kjøleskapet 'mitt'), som jeg lot Christell få drikke appelsin-juice fra, (gjennom dispenseren).

(Noe sånt).

Så etter dette, så har jeg vært litt forsiktig, med å sette tilbake, halvtomme forpakninger igjen, i kjøleskapet.

(Noe sånt).

Dessuten, så koster disse en liter-kartongene, med appelsin-juice, (hos Rema), kun litt over seks kroner, per pakke.

Og den appelsin-juice-en, (i disse oransje en-liter-kartongene), smaker også godt, (synes jeg).

Min 'lokale' Rema, (her på Slependen), har kanskje 10-12 'faceing-er', av denne appelsin-juicen, (og er aldri utsolgt, for denne varen, vil jeg si).

Mens Rema i Torggata, kun har en 'facing', (eller noe i den duren), av denne billige juicen.

(Og det er også et lignende problem, i denne butikken.

Når det gjelder det billiger dopapiret, (til Rema), mener jeg å huske).

Så de var utsolgt i går, for denne appelsinjuice-en, da.

Men jeg plukket med meg noe annet, (mens jeg var der), liksom.

Og betalte i kassa.

Og de har fått en ny kassa-type der.

(Iløpet av den tida, som jeg har bodd, i England.

Nemlig fra 2004 til 2014).

Nå står de i kassa der.

Og de nye kassene, har ikke 'skille-vegger'.

(Der hvor kassererne dytter varene).

Så man får mindre tid, (som kunde), til å pakke, (vil jeg si).

(Noe jeg vel har klaget på, til Tesco, i England.

For i England, så bruker de også ofte, sånne kasser.

Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Jeg kan også ta med, noe om Nasjonalbiblioteket.

For det første, så står det 'Universitetsbiblioteket', (med store bokstaver), hugget inn, i fasaden, på bygget.

(Noe som er dumt, mener jeg.

Det er nesten, som at det står et Rema-skilt, på en Rimi-butikk, (vil jeg si).

Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Jeg var på Nasjonalbiblioteket, for første gang, i september, (må det vel ha vært).

Og da var det ikke så kaldt enda, så jeg hadde ikke på meg jakke.

Men neste gang jeg gikk dit.

Så fikk jeg kjeft, av en 'Securitas-neger'.

Fordi at jeg ville gå opp trappa der, med jakke, på meg.

For det var ikke lov, sa han 'Securitas-negeren'.

(Enda det var andre lånekunder, som hadde jakke på seg, i andre etasje der, den samme dagen, la jeg merke til).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Og 'garderobe-greiene', på Nasjonalbiblioteket, er et kapittel, for seg.

'Securitas-negeren', ba meg om, å henge jakka mi, på en knagg der, (mener jeg å huske).

Men hvem i Oslo, vil henge fra seg jakka si, på noen knagger.

Og så gå langt fra jakka?

Dette gjorde meg stressa.

(For jeg tenkte på, at jakka mi, kunne bli stjålet.

Mens jeg satt og leste i noen bygdebøker, for Svelvik og/eller Strømm, (var det vel), i lese-salen, (i andre etasje), på Nasjonalbiblioteket der).

Så jeg var ikke lenge, på Nasjonalbiblioteket, denne dagen.

Og jeg klagde, i andre etasje der.

På at man måtte ha en tier, for å bruke, på garderobe-skapene.

(For jeg hadde vel bare sedler, (eller Visa-kort), denne dagen, vel.

Noe sånt).

Og da sa ei 'bibliotek-dame', at man kunne få låne en polett, i resepsjonen.

Og da klagde jeg igjen, over at dette ikke var skiltet.

(For 'Securitas-negeren', han pekte ikke, på garderoben, (for meg).

Han pekte bare på noen 'skrot-skap', (må jeg si), som de har stående der, ved knaggene, (istedet for å kaste disse 'skrot-skapene', eller hive de inn, på et lager).

(Noe sånt).

Og disse 'skrot-skapene', har ikke skilt, (på seg), om hvordan man får tak i polett).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

Så Nasjonalbiblioteket, de er veldig dårlige, på skilting, da.

De burde ha store skilt, som forklarer, at man må ta av seg jakka si, (for å gå opp, i andre etasje).

Og angående hvordan man får tak i poletter, da.

(Og det er latterlig, (vil jeg si), at det står 'Universitetsbiblioteket', på bygningen.

Men men).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Det er også sånn, (på Nasjonalbiblioteket).

At cirka ti minutter, før de stenger.

Så går det en Securitas-vakt rundt der.

Og sier til alle, som sitter og leser mikrofilm, (eller som sitter ved lånekunde-PC-ene).

At: 'Nå stenger vi'.

(Noe sånt).

Men det er dårlig kundeservice, (mener jeg).

Her burde de ha sagt dette, over høytaler-anlegget, (mener jeg).

Securitas-vakter, har sikkerhet, som arbeidsfelt, (og ikke kundeservice), mener jeg.

Så på Nasjonalbiblioteket.

Så blir man altså til, en 'sikkerhets-sak'.

Om man ikke tar av seg jakka si, (når man går opp en trapp).

(Noe som er normen, (å ha på seg jakka si), på Hoved-Deichman, for eksempel).

Eller hvis man er der, (på Nasjonalbiblioteket), til like før de stenger.

Så vanlig bruk, (må man vel kalle det), av Nasjonalbiblioteket.

Gjør, at en får oppmerksomhet, fra vektere, da.

Noe som er feil, mener jeg.

Vanlig kontakt, mellom Nasjonalbiblioteket og lånekundene.

Burde vært foretatt, av de bibliotek-utdannede, (og ikke av de sikkerhets-utdannede), mener jeg.

(For de bibliotek-utdannede, burde vel få opplæring, (på studiestedet sitt og/eller av sin arbeidsgiver), når det gjelder, hvordan de skal behandle kundene, vil jeg nok tippe på).

Så det er sånn, at man blir trakassert, (av Securitas-vakter), når man går på Nasjonalbiblioteket, (vil jeg si).

Er dette fordi at Securitas er et svensk firma, (som ikke er så glade i, at Norge, har sine egne nasjonale institusjoner, (for forskjellige ting), osv.).

Dette kan man lure på, (mener jeg).

Det er greit, at Nasjonalbiblioteket, har mange gamle, (og verdifulle), bøker.

(Som de ikke ønsker, at skal bli stjålet).

Men det er ikke riktig, at 'vanlige' nordmenn, skal bli trakassert, (av den grunn).

(Mener jeg).

Bare fordi, at man vil gå på, et 'vanlig' besøk, på Nasjonalbiblioteket.

Hva er poenget, med Nasjonalbiblioteket, da?

Da er dette, (med at de har så fine bøker der), bare en unnskyldning, (vil jeg si), som brukes, for å trakassere folk, (fra det samme landet, som har samlet disse fine bøkene).

(Da blir det nesten, som i ordtaket, om å hive ut babyen, med badevannet, (vil jeg si).

Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Den dagen, (i oktober, var det vel antagelig).

Som jeg klagde, på manglende polett-skilting, (på Nasjonalbiblioteket).

(Jeg klagde, til en bibliotek-dame, i andre etasje der).

Så klagde jeg også på, at det var rimelig kaldt, å sitte, i lesesalen der, (husker jeg).

(Det er som at de ønsker, at de som sitter i lesesalen der.

Skal bli sjuke, (eller noe i den duren), vil jeg nesten si.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 20.

Og på mandag, (må det vel ha vært).

Så hadde jeg ikke noen tier, (til garderobe-skapet).

Og da spurte jeg, hu dama, i resepsjonen.

Om å få låne, en polett.

Men da hadde de ikke noen poletter, (svarte hu).

(Og akkurat da, når hu sa det, så dukka det opp, ei ung dame der, med et nøkkelknippe, med en polett i).

Og da tok bibliotek-dama ut poletten, av nøkkel-knippet, og lånte meg den.

Samtidig, mens at hu forklarte, at de hadde en veksle-automat der, (for sedler), 'rett rundt hjørnet', (som det vel heller ikke, er skiltet om).

Så jeg gikk bort, for å se, om veksleautomaten virket.

(Jeg prøvde, med en tohundre-lapp, som jeg hadde, i lommeboka).

Og da den virket, så ga jeg hu resepsjons-dama, poletten sin, tilbake.

Men at de kan skilte, (og svare), at de har poletter, i resepsjonen.

Og så først ikke ha det!

Det er jo bare at de tuller med meg.

At det er Securitas, som tuller med meg, (eller noe i den duren), vil jeg si.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

Når jeg tenker på poletter, så er det forresten, noe man får.

Hvis man vinner, på enarmede banditter, i Danmark.

(For både min mor og min far, (som var skilte), pleide cirka en gang i året kanskje, å dra meg med, på forskjellige typer ferie-reiser, til Danmark, (de årene, som jeg bodde hos dem), under oppveksten.

Noe sånt).

Så at de skal 'mase', om disse polettene, på Nasjonalbiblioteket, i Norge.

Er det Nasjonalbiblioteket, på Grønland, eller?

(Det virker nesten sånn.

Med disse polettene, de fargede sikkerhetsvaktene, den idiotiske skiltingen, 'skrot-skapene' og den kalde lesesalen, osv.

Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 22.

På den tida, som jeg flytta tilbake igjen, til Liverpool, (fra Sunderland), i 2012.

Så var jeg en del, i World Museum-bygningen, (eller hva det bygget heter), i Liverpool sentrum.

Og det var fordi, at City Library, (hoved-biblioteket), for Liverpool, holdt til, i World Museum-bygningen, mens de bygde om.

(Noe sånt).

Og der, (hos museumet), så var det sånn.

At man måtte legge bag-er, i en 'locker'.

Men da trengte man hverken poletter eller mynter.

(Sånn som jeg husker det).

For å bruke dette skapet.

Så kanskje disse 'tomsingene', hos Nasjonalbiblioteket.

Burde ta seg en tur, til for eksempel Liverpool, og se hvordan de løser dette problemet, (med bag-er osv.), der.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 23.

Og selv i Liverpool, så var det vel lov, å ha på seg jakke, på museumer osv., (mener jeg å huske).

Så dette.

(At det ikke er lov, å ha på seg jakke, på Nasjonalbiblioteket).

Det må vel kalles 'hysteri', (mistenker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var nesten som å være en slave, å jobbe, i Rimi også. Jeg husker at da jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (noe jeg jobba som, fra 1996 til 1998), så overhørte jeg det, at butikksjef Kristian Kvehaugen, sa om meg, (til distriktsjef Anne-Katrine Skodvin vel), at jeg dreiv med andre ting, enn Rimi, også. Så man ble liksom uglesett, som Rimi-leder, hvis man for eksempel hadde hobbier. Man skulle liksom bare være opptatt av Rimi, (og ikke ha noe liv, liksom). Og det vil vel kanskje si det samme, som å være en slave. Selv om jeg prøvde å liksom holde fritiden min hellig. Når jeg seinere jobba som butikksjef, så ville distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, at vi butikksjefene, skulle begynne å regne lønninger, på fritida, hjemme, og sende e-post til han, (de av oss butikksjefene, som hadde internett). Men da meldte jeg meg ikke frivillig, må jeg innrømme. For jeg prøvde liksom å skille jobb og fritid, da. For jeg ville ikke være en slave, liksom. Jeg ville ha et liv liksom, (og ikke bare drive med Rimi), for å si det sånn

http://www.dagbladet.no/2014/06/12/nyheter/innenriks/ica/slavearbeid/menneskehandel/33794934/

Cirka sånn her så hu 'loff-dama' ut, som ville at vi skulle ta inn så mye mer 'gul' loff, på Rimi Lambertseter, rundt årtusenskiftet, (mens hu var grav alvorlig da, av en eller annen grunn). Dette var litt vanskelig, siden Rimi mente at vi bare burde ha igjen 'Bakerns Ferske' brød, om kvelden, for de fikk vi retur på. (Men det fantes også andre teorier om brød-bestillinger, i Rimi, fra tida før 'Bakerns Ferske' kom på markedet, blant annet). Jeg syntes at jeg måtte jenke meg, (siden kunden alltid har rett, som vi lærte, på handel og kontor), og begynte å bestille mer billig loff i gul pose, da. Så sånn var det

http://www.dagbladet.no/2013/10/31/nyheter/innenriks/arveoppgjor/arv/lege/30054920/

PS.

Jeg har skrevet mer detaljert om denne 'loff-kundedame-episoden', på Rimi Lambertseter, (rundt årtusenskiftet), i Min Bok 5, forresten.

Så sånn er det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Hu 'loff-dama' hu oppførte seg litt som en distriktsjef, kanskje.

Når man sier at: 'Kunden har alltid rett'.

Så må vel det være for personer, som spiller rollen som kunde, liksom.

Og en kunde representerer vel bare seg selv, liksom.

Mens denne 'loff-dama' hu representerte liksom hele bydelen da, (hadde jeg inntrykk av).

For hu ville vel ikke svare på når hu handla loff.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og hu ville heller ikke at vi skulle begynne å holde av en loff til henne, på en spesiell ukedag, (for eksempel).

(Eller for eksempel ha en ordning, hvor hu dama sa fra noen dager i forveien, for eksempel.

Angående når hu ville at vi skulle holde av den loffen, da).

Hu sa bare at det, at det skulle være 'gul' loff hele tida, da.

Så hu hørtes egentlig mer ut som en distriktsjef, enn som en kunde, (må jeg vel kanskje si).

(For distriktsjef Anne-Katrine Skodvin hørtes akkurat sånn ut, når det gjaldt 'rød' kneip, da.

På den tida, som jeg var assistent, på Rimi Lambertseter, cirka fem år før hu 'loff-dama' dukka opp der, vel).

Og vi lærte jo ikke på handel og kontor, at: 'Wannabe-distriktsjefen har alltid rett', liksom.

(Det var: 'Kunden har alltid rett', som vi lærte).

Så denne episoden, den husker jeg enda, da.

For jeg syntes at den var litt rar, da.

Og hva som var det riktig å gjøre her, det kan vel muligens fortsatt diskuteres, i det lange og det breie.

Det er mulig.

(Så dette temaet, det er kanskje fortsatt litt interessant/aktuelt, da.

Det er mulig).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Her er Magne Winnem sin korte CV, (som han også sendte meg, i 2005), forresten

  CV, Magne Winnem by Erik Ribsskog


PS.

Noe mer som jeg kom på, etter å ha lest denne kortere CV-en, til Magne Winnem.

Det er at han ikke har fasttelefon.

Jeg lurer da på om Winnem kopierte meg.

For jeg kutta jo ut fasttelefonen, etter at jeg fikk meg bredbånd, like etter årtusenskiftet.

Men jeg var jo en ungkar, som bodde, i Oslo.

Og Winnem var i 2005 gift og hadde to barn, (som han skriver, på CV-en sin).

Men Winnem er sparsommelig, (vil jeg si).

Han bruker nok Skype, tror jeg, for å spare penger.

(De hadde også en vannrenser, husker jeg, i Spikkestad.

Og de drakk vann, til middagen, (som kunne være rester da), husker jeg.

Så dette vitner kanskje om en ganske protestantisk livsførsel.

Hm.

Selv om Winnem sa at han ikke var religiøs.

Men kona hans Elin, hu er i KRF da, husker jeg.

Og hu kom vel fortere fram der, enn det Winnem gjorde i Høyre, mener jeg å huske at de sa til meg, (i Spikkestad), en gang, på slutten av 90-tallet, var det vel).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dessuten, har Winnem vikelig en Bachelor-grad, i Business Administration?

Eller har han bare fulgt det studiet?

(Og strøket på en eksamen igjen, som han jo gjorde, på Gjerdes VGS., russeåret).

For det står vel ikke noe om, når Winnem mottok sin Bachelor-grad, og om han fikk 'laud', (altså et bra snitt), for eksempel.

(Men jeg er ikke noe ekspert, på hvordan man skal presentere evenutelle grader selv, må jeg innrømme).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og, er Winnem med i Nito, for eksempel.

Er det Winnem som har tulla med meg der?

Winnem er veldig vag, (på CV-en), angående hva han har vært med i, av politikk/organisasjoner.

Han skriver bare 'politikk', om Høyre.

Har han egentlig, (eller har han hatt), noe slags verv, (eller medlemskap), i Nito, Akademierforbundet og/eller Akademikerne?

Winnem har ganske lik bakgrunn, som meg.

(Fra Gjerde, Rimi, IT og Høyre.

Og han er også fra samme region, som meg.

Nemlig Drammensregionen).

Så Winnem kan nok ødelegge/tulle, en del, for meg, (hvis han vil), vil jeg vel tippe på, ihvertfall.

(Uten at jeg tørr å gjette på, hva Winnem egentlig sier om meg, bak ryggen min).

Men men.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenker på.

Men men.

Og Rimi tenkte vel litt på Winnem og meg, som 'samme person' nesten, tror jeg.

(Jeg mener å huske, (at jeg overhørte), at Leif Jørgensen og Anne-Katrine Skodvin, 'babla' sammen, som om det var sånn, ihvertfall.

En gang på Rimi Munkelia, på 90-tallet, (da Leif Jørgensen jobba som butikksjef der), må det vel ha vært).

Noe sånt.

Så det er kanskje greit, hvis jeg publiserer, alt det som Winnem og jeg, eventuelt skriver om.

Eller skal dette være nødvendig, (i samfunnet), tro.

Hm.

Men Winnem og jeg, vi kunne vel lett komme på bølgelendge, (med hverandre), tror jeg.

Jeg syntes vel kanskje at det var enklere, (noen ganger), å komme på bølgelengde med Winnem, enn med mine søsken/søskenbarn, for eksempel.

Det er mulig.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>

---

FW: søknad SERVICETEKNIKER / SUPPORT

---

Magne Winnem

<magnew@c2i.net>




Sat, Jul 23, 2005 at 1:53 PM

To:
Erik Ribsskog <eribsskog@hotmail.com>, Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Hei

Glemte at du ikke hadde word, så jeg fant et pdf

konverteringsprogram.

Mvh

Magne

---

From: Magne Winnem [mailto:magnew@c2i.net]

Sent: 17. juli 2005 14:42
To: Erik
Ribsskog (eribsskog@hotmail.com); Erik
Ribsskog
Subject: FW: søknad
SERVICETEKNIKER / SUPPORT

Hei

Det finnes ingen fasit, men etter å ha

jobbet litt med CVen bruker jeg denne til IT jobber, og en kortere til andre.

Lykke til med jobbsøking.

Magne

---

From: Magne Winnem [mailto:magnew@c2i.net]

Sent: 17. juli 2005 14:35
To: 'ama@temp-team.no'
Subject: søknad SERVICETEKNIKER /
SUPPORT

Hei

Vedlagt følger søknad og cv til stilling ledig som

servicetekniker/support.

Jeg er tilbake fra fereie fom 26.7, men er tilgjengelig på

mobil 92212334, og delvis tilgjengelig på e-post.

Mvh

Magne Winnem

2 attachments

CV lang  Magne Winnem.pdf 119K

CV,  Magne Winnem.pdf 84K

Enda mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

Hvis noen lurer på, hvordan Rimi-distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, (fra Min Bok 5), ser ut, så synes jeg forresten det, at hu ligner litt, på hu, som er på det bildet her, (i VG.no). Men men

Min Bok 5 - Kapittel 261: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXIV

En gang, den første tiden, som jeg jobbet som butikksjef.

(Jeg begynte jo som butikksjef, høsten 1998, på Rimi Lambertseter).

Så sa distriktsjef Anne-Katrine Skodvin til meg, (husker jeg).

At de folka, som jeg ansatte, (på Rimi Lamberseter), ikke måtte være under femten år, for da ble det 'barnearbeid' da, (som hu sa).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det var ikke sånn, at det var jeg, som liksom hadde funnet på det, å ansette ungdomsskole-elever, i Rimi.

Jeg jobbet jo som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, i to-tre år, før jeg begynte, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

Og den siste tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

Så ansatte butikksjef Kristian Kvehaugen, ei ungdomsskole-jente der, (må hu vel ha vært), som pleide å rydde flaskebordet og ta tippinga, en eller to vakter i uka, (husker jeg).

(Dette var vel dattera til en bekjent av Kristian Kvehaugen, (mener jeg at han sa).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg begynte å jobbe, (som butikksjef), på Rimi Lambertseter.

Så jobba det en ungdomsskole-gutt der, som het Lars, (husker jeg).

Og som den tidligere butikksjefen 'Audi-Monika', hadde ansatt, da.

Og han hadde vel jobba gratis, (mer eller mindre, ihvertfall), i den butikken, flere dager i uka, i et år, (eller noe sånt), da jeg begynte der, som butikksjef, (høsten 1998).

Siden han var på praksisplass der, (fra ungdomsskolen), mens han gikk i niende klasse, (eller noe sånt), da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så da jeg begynte, på Rimi Lambertseter.

Så gikk vel assisterende butikksjef Wenche Berntsen, (tror jeg at det må ha vært), god for Lars.

Og de tryglet nesten, om at Lars, måtte få en vakt eller to, i uka, som han fikk lønn for, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og siden jeg ga Lars litt bedre lønn, enn min forgjenger 'Audi-Monika', hadde gitt han, da.

Så hadde jeg vel litt 'goodwill', hos Lars, (tror jeg).

Men jeg syntes at samarbeidet gikk dårlig, med de andre, som jobba der.

Så jeg spurte han Lars da, om han visste om noen andre, som også trengte jobb.

(For jeg ble ganske fort lei, av de andre, som jobba, på Rimi Lambertseter, da.

For jeg syntes at de var mye mer vanskelig, å jobbe sammen med, enn de jeg nettopp hadde jobbet sammen med, på Rimi Bjørndal, da.

Så jeg ønsket å ansette noen nye ansatte der, (på Rimi Lambertseter), som jeg liksom kunne forme litt, da.

Noe sånt).

Og så kom han Lars tilbake, med ei ung dame da, som het Kristin.

Og som han sa, at var den peneste jenta, i klassen hans da, (eller noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og grunnen til at jeg syntes at det var greit, å ansette noen ungdomsskole-elever, til å vaske flaskebordet og dørene til melkekjøla, (og sånn).

Det var fordi at på den tida, som jeg jobba sammen med hu Hilde fra Rimi Hellerud der, (på Rimi Lambertseter).

(Noe som vel var, fra høsten 1993.

Til høsten 1994).

Så sa hu, en gang det, at på Rimi Hellerud, (var det vel), så satt de noen til å vaske dørene til melkekjøla, (og sånn), en gang i uka.

Og da satt de lønnsutgiftene, for den 'vaske-vakta', på budsjettet for vasking da, (husker jeg, at hu sa).

Så da fikk de liksom en ekstra person, i butikken, da.

Og da ble de mindre stress, for de andre som jobba der, med å stable varer osv., da,.

For da var det greit, hvis den som hadde 'vaske-vakta', også tok flaskebordet osv., sa hu Hilde fra Rimi Hellerud, da.

Så når jeg ansatte noen, til å ta en sånn 'vaske-vakt', en gang i uka.

Så var det for at de andre ansatte, i butikken, liksom skulle få litt mer ro, på jobben, da.

For da ble det liksom litt mindre stress, for de andre ansatte, da.

(Siden de da måtte løpe litt sjeldnere, til flaskebordet, osv.

Siden den som hadde 'vaske-vakta', også kunne rydde flasker).

Og det var jo også for å få butikken til å se ren og fin ut, selvfølgelig.

(At jeg begynte, med den 'vaske-vakta').

Men dette med den 'vaske-vakta', det var altså et slags triks, (må jeg vel si).

(Sånn gjorde, at man slapp å strebe så mye, (som butikk-ansatt), i butikken, da.

Uten at man fikk kjeft, fra distriktsjefen, for å ligge for høyt, på lønnsbudsjettet, da).

Som jeg hadde lært, at hu Hilde fra Rimi Hellerud, da.

(Fire-fem år, før jeg selv, ble butikksjef).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg jobbet, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

(Fra våren 1996.

Til høsten 1998).

Så jobbet jeg jo mest med å ta tippeoppgjøret, ta bestillinger, legge opp kjølevarer, spre tørrvarer og med å lede seinvaktene.

Men å regne lønninger, det var noe som var butikksjef Kristian Kvehaugen sitt bord, da.

Og han lærte meg nesten aldri opp i noe, direkte.

Men han lærte vel opp assisterende butikksjef Merethe, (fra Follo), til å regne lønningene, (tror jeg).

(Hvis det ikke var hennes forgjenger, Irene Ottesen, som Kristian Kvehaugen lærte opp, til å ta lønningene, da.

Noe sånt).

Og så lærte vel hu meg, å regne lønninger, (ganske overfladisk), da.

(Noe sånt).

Og så måtte vel jeg, regne lønningene, (på Rimi Bjørndal), en av de siste ukene, som jeg jobba der, (mener jeg å huske, ihvertfall).

(Noe sånt).

Og da lærte jeg vel kanskje det, at ungdom, som var mellom 15 og 18 år gamle.

Kun fikk litt mer enn halvparten, i timelønn, enn det, som folk får, når de er over 18 år, da.

(Siden det jobba ei, på Rimi Bjørndal, på den tida, som kun var 15-16 år gammel, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg begynte, som butikksjef, høsten 1998.

Så sa distriktsjef Anne-Katrine Skodvin det, (husker jeg).

At jeg kunne spørre henne om hjelp, når det gjaldt det meste, innen butikkdrift.

Men ikke når det gjaldt å få tak i medarbeidere.

Det måtte butikksjefene klare selv, (sa hu).

Og etter at jeg da ansatte Lars og Kristin, (som begge var seksten år gamle, vel).

Så sa Anne-Katrine Skodvin det, at jeg ikke måtte ansette noen, som var under femten år gamle.

For da ble det barnearbeid.

Og jeg skal ikke påstå, at jeg kunne alle reglene, om sånt, på rams.

Men faren min, han fikk jo meg til å jobbe, for Strømm Trevare, fra jeg var ni år gammel, da.

Og han hadde også ei jente, fra Svelvik ungdomsskole, jobbende på Strømm Trevare.

(Ei som jobba der, som utplassert, fra ungdomsskolen).

Og hu 15-16 år gamle Svelvikjenta.

Hu dro han jo med på Danmarkstur osv., (med Strømm Trevare), husker jeg.

(Som jeg jo har skrevet om, i Min Bok).

Men jeg visste altså det, at det gikk an, å ansette 15-16 år gamle folk, i Rimi.

Siden butikksjef Kristian Kvehaugen, hadde ansatt ei på den alderen, (på Rimi Bjørndal), like før jeg begynte å jobbe, som butikksjef, selv.

Og han Lars var jo ansatt, av min forgjenger, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

(Nemlig 'Audi-Monika').

Så jeg gjorde egentlig bare, som mine butikksjef-kolleger, på Rimi, og ansatte noen folk, som gikk det siste året, på ungdomsskolen, da.

Så jeg syntes ikke at jeg gjorde noe galt liksom, da.

Det var vel aldri snakk om, (fra min side), å ansette noen, som var under femten år, liksom.

Så hvorfor distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, sa det, at det ikke var lov, å ansette folk, som var under femten år gamle.

Når jeg ikke hadde tenkt til å gjøre det.

Det veit jeg ikke.

Men det veit hu vel kanskje selv.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg bodde, på Abildsø.

(Studieåret 1989/90.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

Så var det jo en kar, (fra Abildsø), som var i 16-17-års alderen, vel.

Som fikk jeg seg jobb, på Rimi Ryen.

(Mener jeg å huske.

Hos hu Kirsti Sørhagen, (heter hu vel), som jo jobba som butikksjef der, (på Rimi Ryen), i mange år, (som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).

Må det vel ha vært).

Så det var ikke sånn, at det å ansette folk, som var mellom 15 og 18 år, i Rimi.

Var en trend, som jeg begynte med, liksom.

Det var andre butikker, som begynte med dette, lenge før meg.

Så jeg bare tok etter dem liksom, da.

(Når jeg endelig ble butikksjef selv, etter 6-7 år, i Rimi).

For når man er butikksjef, så må man overholde et lønnsbudsjett.

Og da blir det fristende, å ansette folk, som er 16-17 år gamle, da.

For de får jo bare litt over halvparten i lønn, iforhold til folk, som er over 18 år gamle.

Så man kan ansette tre 17-åringer.

For samme 'prisen'.

Som man betaler, for å ansette to 18-åringer, da.

(Noe sånt).

Men hvem stabler mest varer av en 17-åring og en 18-åring, liksom?

Nei, det er vel ofte ganske hipp som happ.

(Vil jeg tippe på, ihvertfall).

Så derfor kunne det lønne seg, å heller ansette en 17-åring, enn en 18-åring, da.

Og det var også en del mangel, på 18-åringer liksom, på den her tida, da.

For det var oppgangstider da, og vanskelig å få ta tak i nok folk, i butikkene, da.

For 17-åringer, de har jo ikke lov til å selge øl, i kassa.

(Så derfor, så venta jeg alltid, til folk hadde fylt atten år.

Før jeg ga de opplæring, i kassa.

For jeg syntes at det hadde blitt for useriøst, å hatt 17-åringer, i kassa, da.

Når de ikke hadde lov, til å selge øl, mener jeg).

Så det er litt upraktisk, å ansette 17-åringer og.

Men de har lov til å jobbe i tippekassa da, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Så det funka ganske greit, å ansette en del 16-17-åringer, på Rimi Lambertseter, (vil jeg si).

Den tida jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

Dette var jo på den samme tida, som industrien, ble hevet ut, av Rimi-butikkene.

Så da ble det ikke så komplisert, å stable varer, i Rimi.

For man behøvde da ikke lenger, å sortere ut varene, (til industrien).

Så man behøvde ikke lenger å vite så mye, om hvilket firma, som hadde agentur, på de og de varene, da.

Så derfor, så funka det ganske greit, å få 16-17-åringer, til å fylle opp tørrvarer, på Rimi Lambertseter, (vil jeg si).

For tørrvarer, det er varer, som har lang holdbarhet.

Så de er ikke så sårbare, for svinn.

(Som for eksempel kjølevarene er, da).

Og på den tida, (etter at industrien, liksom ble hevet ut, fra Rimi).

Så skulle jo alle tørrvarene, bare stables rett inn, i hylla, liksom.

Så da behøvde man ikke lenger å ha gått, i to år, på Varehandelsen høyskole, liksom.

For å stable varer, inn i hyllene, på Rimi.

Så da sparte vel Rimi Lambertseter en del penger, (vil jeg si), på å bruke disse 16-17-åringene, til å stable, (for det meste), tørrvarer, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og ikke nok med at jeg hadde en dømmende distriktsjef.

(Nemlig Anne-Katrine Skodvin).

Som mer eller mindre beskyldte meg for å ha organisert barnearbeid.

(Eller hva hu nå mente, med den 'barnearbeid-bablinga' si).

Bare fordi jeg tok etter mine butikksjef-kolleger i Rimi, og ansatte noen 16-17-åringer, (noe som jo var fullt lovlig), da.

Nei, da.

Jeg fikk også etterhvert, en assisterende butikksjef, på Rimi Lambertseter.

(Nemlig Stian Eriksen).

Som var litt sånn 'wanna-distriktsjef', (ovenfor meg da), må man vel si.

For han sa en gang til meg det, (husker jeg).

(På sin liksom milde, lune og godslige, (eller om man skal si bestefaraktige), måte).

At en butikksjef, som holdt til, oppe i 'hutta-heita', (et eller annet sted).

Han vant alltid Rimi Gullårer da, (var det vel).

Siden at han hadde så voksne ansatte, (som var ansvarlige og sånn), da.

Så Stian Eriksen, han ville at jeg, (som var hans sjef), skulle ansette eldre ansatte da, (mener jeg å huske).

Men da svarte jeg vel ikke noe, (mener jeg å huske).

For sånn hadde jeg ikke tenkt på det før, (hvis jeg skal være ærlig).

Og er det noe automatikk i det liksom, at man vinner Rimi Gullårer, hvis man ansetter mange 'bestemødre'?

Nei, det er vel rimelig tvilsomt, (at det liksom skal finnes en sånn automatikk), vil jeg si.

Dessuten.

Hvor mange bestemødre, (eller koner), var det som dukka opp, på Rimi Lambertseter, for å søke om jobb?

Nei, det var vel så og si ingen, (vil jeg si).

Så denne nevnte 'wannabe-distriktsjef'-pratinga, til han Stian Eriksen.

Den gir vel kanskje ikke så mye mening, da.

(Vil jeg si, ihvertfall).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Stian Eriksen, han var jo rimelig fersk, i Rimi, sammenlignet med meg.

Og han hadde ikke jobba, i tre år, i andre kjeder, (før han begynte i Rimi), sånn som jeg hadde gjort.

(Såvidt jeg vet, ihvertfall).

Han kom rett fra militæret, og ble ansatt som assisterende butikksjef, da.

Uten å behøve å være fast heltidsansatt varestabler/kasserer og aspirant liksom, (som jeg selv var, i min tid), da.

(Selv om han hadde jobbet litt deltid i Rimi.

Ved siden av skole og sånn, vel.

Sånn som jeg har skjønt det, ihvertfall.

Fra cirka 1996, (da jeg først hørte om Stian Eriksen, siden Henning Sanne da sa at han kunne jobbe en vakt, på Rimi Bjørndal, da vi trengte folk der, etter at jeg hadde bytta assisterende butikksjef-arbeidssted, fra Rimi Lambertseter til Rimi Bjørndal da, (som var en cirka dobbelt så stor butikk, som Rimi Lambertseter, når det gjaldt omsetning), siden jeg hadde en slags karriere, i Rimi da), og utover.

Siden jeg mangla assisterende butikksjef, i butikken, (på den tida, som Stian Eriksen, var ferdig, med militæret), da.

Så jeg måtte bare finne en jeg kunne bruke, (som assisterende butikksjef), da.

Siden distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, jo hadde sagt til meg det.

At medarbeidere, det måtte jeg få tak i selv, da.

(De kunne jeg ikke be om hjelp, til å få tak i, (fra distriktsjefen), liksom).

Men Stian Eriksen, han hadde jo ikke drevet, med å regne lønninger, liksom.

(Det ville vel jeg isåfall ha visst om).

Og han hadde jo ikke vært på møter, hvor ting som lønnsbudsjettet, ble tatt, av distriktsjefen, (i Rimi), osv.

Så det, at han begynte å 'bable om', hvem jeg burde ansette, osv.

Det ble vel som noe rart, på flere måter, (vil jeg vel kanskje si).

Så det kan man vel kanskje undre seg over, hvorfor han Stian Eriksen, begynte å 'bable', om min ansettelses-poltikk, (eller hva man skal kalle det), på Rimi Lambertseter, da.

(Siden jeg var butikksjef.

Og Stian Eriksen var assisterende butikksjef, (altså min underordnede da), mener jeg).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.