Jeg sendte en påklagelse til Riksadvokaten, på at Spesialenheten henla anmeldelsen min, av Lensmannen i Svelvik

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Påklagelse til Riksadvokaten, av Spesialenhetens henleggelse av min anmeldelse av Lensmannen i Svelvik

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Tue, Oct 6, 2009 at 3:44 PM
To: post@spesialenheten.no
Hei, jeg viser til Deres brev fra 2. oktober, som jeg mottok i dag, angående at dere har henlagt min anmeldelse av Lensmannen i Svelvik, som jeg anmeldte til dere, siden han ikke ville ta imot en anmeldelse fra meg, av min far, for omsorgssvikt, siden min far lot meg bo alene, i en leilighet, på Bergeråsen, i Svelvik, fra jeg var ni år, mens han selv bodde med sin nye samboer, Haldis Humblen, i en annen leilighet på Bergeråsen. Det er en del ting, som jeg ikke forstår, vedrørende deres henleggelse, så jeg vil klage til Riksadvokaten på henleggelsen. Punkt 1: Det jeg ikke forstår, er at dere sier at Lennsmannen i Svelvik, har rett når han ber meg dra til Svelvik, eller Drammen, for å anmelde dette. Det som er, er at jeg har overhørt i Oslo, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, som låseansvarlig, ved siden av en annen slik jobb på Rimi Langhus, og studier på ingeniørhøyskolen, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian', i 2003, og jeg ble også forsøkt drept på min onkels gård, i Larvik, i 2005, av noe slags 'jaktlag'. Så jeg lever i asyl i Storbritannia, og jeg kan ikke dra tilbake til Norge, før jeg får vite av politiet i Norge, hva som foregår, noe både politiet og Kripos, nekter å forklare meg, for jeg vet ikke hvem denne 'mafian' er, det står ikke om sånt i avisene, som jeg har lest daglig, fra jeg var ungdom. Så jeg skjønner ikke at jeg ikke kan da levere en anmeldelse fra utlandet, det synes jeg virker urimelig. Tenk bare på at jeg jeg jo kunne levere en anmeldelse til Spesialenheten fra utlandet, (denne som dere nå henla, på Lensmannen i Svelvik), hvorfor kan jeg ikke da levere en anmeldelse av faren min for omsorgssvikt, fra utlandet. Dette gir ingen mening, at man kan levere alt av anmeldelser og slikt, pr. telefon, e-post og brev, med unntak av anmeldelser, da må man reise med fly til Norge. Hvorfor er dette så tungvint? Dette er politiet som gjør seg vanskelige, og politiet i Drammen, de har fortalt meg det, at det er greit å anmelde pr. e-post, (fra utlandet), men da må jeg skrive en påtalebegjering i e-posten. Hvordan kan da Lensmannen i Svelvik, si noe annet, enn sine kolleger i Drammen? De er i samme politidistrikt, Søndre Buskerud. Dette om man kan anmelde fra utlandet, eller ikke, pr. e-post, dette temaet er et slag 'tullball'-tema, som politiet vrir og vrenger på, for å åle seg ut av situasjoner de ikke liker. I det ene øyeblikket så godtar de slike anmeldelser, og i den andre øyeblikket, så er de sleipe og åler seg ut, ved å nekte å motta de. Her burde Riksadvokaten satt ned foten, og bedt politiet å slutte å være urimelige, og la folk anmelde pr. e-post og fra utlandet, for på dette området, så bruker ikke politiet fornuften sin. Men nordmenn som bor i utlandet, de burde få lov å anmelde ting de og, til norsk politi. Jeg har ikke nåla i veggen, jeg er arbeidsledig i England, jeg har heller ikke råd å dra til Norge, hele tiden, eller i det hele tatt, bare for å levere en anmeldelse. Dette er borti natta, mener jeg. Så dette gjør meg sint, når Spesialenheten sier at slikt tull fra politiet er greit. Politiet vet nok dette, at jeg er forfulgt i Norge, (for det har jeg sagt fra til de om), og utnytter dette, ved å si at jeg må dra til Norge, for å anmelde, for de vet at jeg ikke har råd til å dra til Norge, og de vet at jeg er forfulgt i Norge, så jeg kommer ikke til å dra til Norge, før de i politiet gjør jobben sin. Så her sitter politiet med bukten og begge endene. Jeg kan ikke dra til Norge, siden politiet ikke gjør jobben sin, og gir meg mine rettigheter, i forbindelse med at jeg er forfulgt. Og så, utnytter politiet seg av dette, og sier at jeg ikke kan anmelde fra utlandet. Dette er toppen av kransekaka, av sleiphet, fra politiet. Dette må kalles paragrafrytteri, istedet for å bruke hue, og det er en uting i samfunnet, så dette vil jeg at Riksadvokaten skal slå hardt ned på. Punkt 2: Spesialenheten sier at det mangler dokumentasjon, men jeg har jo sendt en e-post til Spesialenheten, fra en klassekamerat, fra Sande Videregående, Jan-Ivar Lindseth, fra nabobygda Sande, som driver med boligprosjekter for eldre, i Svelvik, og han skriver der, at han husker det, at jeg sa at jeg bodde alene, da jeg var 17 år, og vi gikk på markedsføringslinja, andre året på Handel og Kontor, på Sande Videregående. Så det er jo dokumentasjon her. Dessuten, så har jeg oppgitt navn, på Kristin Sola og Monika Johansen, (som jobber på Rema 1000, i Sande, som butikksjef vel). Disse to gikk i klassen min, i to år på Sande Videregående, og i 1, klasse, så tok de meg til side, i et friminutt, og fortalte det, at de hadde hørt, at jeg bodde aleine, på Bergeråsen, og hadde gjort det lenge. Dette var det året vi var 16 år. Og en annen ting, en gang fotballtreneren min, Skjellsbekk, kjørte meg hjem, etter en bortekamp, så sa sønnen hans Ole, som gikk i klassen min, til meg, da jeg gikk ut av bilen deres, som stod utafor huset mitt, eller leiligheten min, at 'er det ikke fælt å bo alene da', mens faren hans hørte det. Og dette må ha vært da jeg var sånn 13-14 år, for fotballaget vårt, det slutta vel da vi var sånn 15 år, for da ble det ikke nok spillere, til å ha et lag, for Berger var ikke et så stort sted. Så treneren på fotballaget, Skjellsbekk, han visste om dette, og sønnen Ole. Og Karl Frederik Fallan i klassen, Ulf Havmo i klassen, Espen Melheim i klassen. Ole-Tonny Bergum må ha visst dette, Geir Arne Jørgensen. Alle naboene, i Leirfaret, må ha visst dette. Gry Johansen, i en av sidegatene. Altså, til og med folk i Sande, altså i nabokommunen, de visste om dette, at jeg måtte bo aleine fra jeg var ni år. Hva er det politiet venter på liksom? Hvordan dokumentasjon er det de vil ha, i tillegg til denne nevnte e-posten fra Lindseth, og disse navnene? Punkt 3: Lennsmannen sier at denne saken kan være foreldet. Men i slike omsorgssvikt-saken, så må man jo ta hensyn til det, at det tar litt tid, for de som blir utsatt for slik omsorgssvikt, å komme seg opp på beina. Nå var det sånn, at da jeg var 19 år, og flyttet til Oslo for å studere, så solgte faren min denne leiligheten i Leirfaret. Og da hadde jeg jo ikke noe hjem. Og jeg fikk ikke noe mer støtte, annet enn helt i begynnelsen, da jeg flyttet til Oslo. Og jeg har ikke hatt noen foreldre å dra til, (for moren min har vært på institusjon osv., så jeg mer som faren til moren min, enn moren min var som min foreldre). Så jeg har liksom måttet kjempe for å ha råd til mat, hver måned, helt siden jeg flyttet fra Berger. Så jeg har jo ikke hatt mulighet til å bruke tid på rettsaker og slikt, jeg har hatt nok med å komme meg over personlige problemer og økonomiske problemer, som jeg har hatt, etter denne omsorgssvikten. F.eks. så fikk jeg jo mye lommepenger da, for at jeg ikke skulle klage, siden jeg måtte bo alene. Men kunne trøstespise godteri og potetgull og cola da. Og jeg kjøpte tegneserier og aviser, nesten hver dag. Så jeg hadde et høyt personlig forbruk, allerede som 12-13 åring. For at jeg ikke skulle begynne å klage på skolen da kanskje, for å holde meg fornøyd, eller 'tam'. For jeg ble også skremt med, hvor fæle Barnevernet var, så jeg ville jo ikke dit. Så jeg hadde jo problem, når jeg skulle studere, å klare meg på studielånet, for jeg var også gjort veldig bortskjemt, som guttunge. Og jeg var vant til å kjøpe omtrent alt jeg så, for jeg fikk alltid masse penger, da jeg vokste opp alene. Så her har det tatt år og dag, for meg, å få kontroll på meg selv, etter denne tiden, hvor jeg vokste opp alene. Så her må man ta høyde for det, at ofre for omsorgssvikt, de trenger tid, for å få livet sitt på rett kjøl, så man kan ikke bare si at foreldelsestiden er ditt og datt, for da kutter man i rettighetene til disse som har hatt en slik forsømt oppvekst, for disse vil trenge tid, for å komme seg over komplekser og problemer, som skyldes denne omsorgssvikten da. Så i omsorgssviktsaker som dette, hvor barn har måttet bo alene, fra de er ni år osv., så må man ha en lang foreldelsesfrist, så dette Lennsmannen kommer med, det synes jeg høres tullete ut og det gjør meg irritert og sint, å få det tullet der i trynet, det virker ugjennomtenkt fra Lennsmannen, det virker som at de ikke her en 'hjerne i hue sitt', for å si det litt rett ut. Ja, det er dette jeg kommer på nå, når jeg leser brevet fra Spesialenheten. Så dette vil jeg gjerne klage på, for jeg synes at disse tre punktene er helt urimelige, så jeg synes Riksadvokaten burde be Lensmannen i Svelvik/Spesialenheten, om å iverksette etterforskning, av faren min, for omsorgssvikt. Det er ikke noe å vente på dette. Det er bare unnskyldinger dette, sånn som jeg ser det. Faren min kidnappa forresten meg og søstra mi, fra mora vår, sommeren 1976, mener jeg det var. Dette har sikkert politiet i sine arkiver, for jeg husker at jeg og faren min, møtte da en politimann, da vi gikk til butikken på Sand, etter at faren min og onkelen min, dro oss med, inn i bilen til onkelen min, og kjørte oss til foreldra til faren min. Så at det er ting som har foregått her, det burde være velkjent, og Lennsmannen i Svelvik, burde ikke ha noe grunn til å ikke stole på meg, jeg burde ha navnet og ryktet mitt i orden, hvis han spurte noen av mine jevnaldrenede i Svelvik, Berger eller Sande, så ville vel de sagt at jeg var en oppegående og skoleflink fyr som også spilte fotball, men som nok var litt tynn og underernært, og som ofte forsov seg til skolen, og noen ganger var litt vel deppa og ble hjemme, men som alikevel fikk gode karakterer, men som kanskje ikke hadde så fine klær, og som noen ganger slurva med å pusse tenna, så de var gule fra all colaen, så folk skjønte vel det, at det var et eller annet, som ikke var riktig. Så jeg skjønner ikke det, at ikke Lennsmannen i Svelvik, ikke vil motta anmeldelse fra meg, på faren min. Jeg skjønner ikke at han skal ha noe grunn, til ikke å stole på meg, dette burde hvem som helst klare å finne ut, i Svelvik, Berger eller Sande, at det stemmer det jeg sier. Så man behøver strengt tatt ikke være Lensmann for å finne ut av dette, så dette synes jeg er merkelig fra Lensmannen, så jeg vil at Riksadvokaten, skal be Spesialenheten, om å be Lennsmannen i Svelvik, om å registrere anmeldelsen min, av faren min, for omsorgssvikt. Håper dere kan ordne opp i dette! Mvh. Erik Ribsskog

---

Brev fra Spesialenheten, om at de har henlagt anmeldelsen min, mot Lensmannen i Svelvik, siden han ikke vil la meg anmelde faren min for omsorgssvikt

Jeg oppdaterte CV-en min igjen, og forklarte mer om studiene mine, i Norge og England

Personal Profile:

I'm a hardworking and committed person who has very good management and communication skills.

I've studied computing and business, for four and a half years, at university-level. I have a degree called 'Høgskolekandidat' in Information Technology, from Oslo University College, which is a two-year degree. I'm also waiting for a two-year degree, in computing and business, from NHI, (now NITH), which also is a University College, in Oslo, where I studied in the early 90's. But this is a private university-college, so I had to work a lot, besides the studies to finance the studies, so I have lacked 7 of 40 study-points, to get that degree, but now I also have modules from Oslo University College, so I'm in the process of trying to get this degree, as well, from NITH. The last half-year, of these four and a half years, I studied Computing, on the Study Abroad and Bachelor Computing-programmes, at University of Sunderland, but I had to stop studying here, after only one term, due to problems with the Norwegian Government Study-finance bank, who delayed my study-loan, for four months, due to some problems with Oslo University College, aproving of my modules in Sunderland, (strangly enough, since these institutions co-operated, on Study Abroad programmes, etc), so I went back to Norway, and helped my uncle, with working with forest-work, on his farn, in 2005, due to that the problems with the Study-loan, and my home-university, took away my focus from my studies in Sunderland, so these didn't go so well, even if I got the best grade, on the inital English-test for study abroad students there, etc.

Nå fikk jeg tjenestebeviset mitt fra Forsvaret

PS.

Jeg var ganske vant til å skyte med luftgevær, fra tiden da jeg bodde på Bergeråsen, på 80-tallet, så det var ikke så vanskelig for meg, å være geværmann, i militæret.

Ihvertfall ikke selve skytingen.

Men det var mye mas og tull, som slutta orden og sånn, som jeg ikke var så god på da.

Men jeg prøvde stort sett bare å gjøre jobben min, og bli ferdig med det her militæret, sånn at jeg kunne komme meg videre i livet mitt, for jeg hadde ikke noe ordentlig hjem engang, på den tiden her, for jeg bodde bare på Ungbo, i Oslo, hvor jeg hadde bodd det siste året jeg studerte.

Så for meg så var bare Forsvaret en plikt, som jeg måtte bli ferdig med.

Men jeg syntes at konkurransene var artige da, for jeg ville prøve å få flere merker enn faren min, som jeg husker hadde en del merker, for de merkene hans lå i leiligheten, som jeg bodde i, da jeg bodde på Bergeråsen.

Men det var ikke sånn, at jeg var en sånn army eller våpen-frik, jeg bare var der liksom.

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

Jeg kommenterte Nato og det norske forsvaret litt, på Dagbladets kommentarsystem

http://www.dagbladet.no/2009/10/06/nyheter/innenriks/forsvaret/kongo/joshua_french/8443454/?commentId=3449789#comment_3449789