Og enda enda mer fra Facebook

Jeg sendte en e-post til Klassekampen

Erik Ribsskog
Ny klage/Fwd: Purring/Fwd: Klage
Erik Ribsskog 10. juli 2020 kl. 15:46
Til: klassekampen@klassekampen.no
Kopi: juridisk , PFU Pressens faglige utvalg , elh@forbrukertilsynet.no, inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, Politikk Høyre , "Post (Medietilsynet)" , "post@inkassoklagenemnda.no"
Hei,

jeg viser til Deres brev/faktura, fra 28. juni, (se vedlegg).

Nå får dere helsikes kommunister, se og skjerpe dere.

Jeg har jo sagt til dere, (se mail-historie), at det er noen jævler/kødder, som bestiller masse dritt, på nettet, i mitt navn, fra firmaer med dårlige rutiner.

Likevel så får jeg nå Klassekampen i postkassa, (før så lå den på trammen), hele tida.

Jeg sender all 'troll-posten' i retur.

(Jeg vil ikke bruke disse stalinist-blekkene deres som dasspapir engang.

For å si det sånn).

Så dere skal ha fått en del av møkka-avisene deres tilbake allerede, (vil jeg si).

Jeg ønsker at dere informerer meg, om hvem som har bestilt denne dritten, i mitt navn.

Og jeg ønsker også at dere informerer meg, om hvilke bedre rutiner, som dere skal skaffe dere, for å hindre at noe lignende skjer, med andre borgere.

Skjerpings!

Erik Ribsskog

PS.

Jeg har en tilbakestående halvbror, (Axel), som pleide å si: 'Manifest', flere ganger etter hverandre, (på en åndsvak måte), mens han smilte/lo, (på begynnelsen av 90-tallet, da han fortsatt gikk på Bogstadveien spesialskole).

Så dette er kanskje noe med han.

Hva vet jeg.

Han har visst en tremenning som er kommunist, (en Nicolaisen muligens, fra Furuset/Groruddalen).

Og i sin 'dårskap', så har kanskje Axel forvekslet meg, med han kommunist-tremeningen sin.

Og så sa derfor Axel dette med 'manifest', da.

Hva vet jeg.

Det er kanskje vanskelig, å tolke, sånne 'mongo-greier/anfall' riktig.

Men det var det jeg tenkte på nå, når jeg scanna skrivet deres.

Bare noe jeg tenkte på.

Axel jobber som kokk/kjøkkensjef.

Så han har kanskje hatt lite, å gjøre, under corona-en.

Og så har han kanskje bestilt masse dritt i mitt navn.

Uten at jeg tørr å si dette sikkert.


---------- Forwarded message ---------
Fra: Erik Ribsskog
Date: ons. 8. apr. 2020 kl. 06:43
Subject: Purring/Fwd: Klage
To: ,


Hei,

i går, (tirsdag), så gikk jeg ut for å handle mat igjen.

Og da lå det en ny bunke, med dritt-aviser, (Dagen og Klassekampen),
foran døra mi.

Jeg har jobbet på callcenter, i England.

Og jeg vet at når det er noe med callcenter osv., så skal man svare,
på sekunder helst.

Så når det går mange dager, uten å få svar, fra deres callcentere.

Så lurer jeg på om dere kvemer til den store gullmedaljen.

Dette er oppvigleri, virker det som.

Dette må jeg klage på.

Hvis dere kristne og kommunister skal drive med revolusjon, dommedag
og krigføring, så burde det kanskje vært innført skuddpremie på dere.

(Med forbehold om at dere bare er noen inkompetente dårer).

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ---------
Fra: Erik Ribsskog
Date: lør. 4. apr. 2020 kl. 03:07
Subject: Fwd: Klage
To:
Cc: LbF Leieboerforeningen , Politikk Høyre
, Akademikerforbundet
, sande.vgs ,



Hei,

hvorfor får jeg den jævla avisa deres, (Dagen), på døra, lurer jeg.

Jeg har ikke bestilt noe sånn kristen dritt.

(Jeg har til og med meldt meg ut av statskirken.

For noen år tilbake).

Hvem er det som bestiller sånn dritt i mitt navn, lurer jeg.

Det ønsker jeg gjerne at dere svarer på, (hvis det ikke er for mye forlangt).

Og jeg ønsker at deres straks slutter å levere sånne Corona-infiserte
'russiske dassruller' på døra mi.

Skjerpings!

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ---------
Fra: Erik Ribsskog
Date: lør. 4. apr. 2020 kl. 02:44
Subject: Klage
To:
Cc: LbF Leieboerforeningen , Politikk Høyre
, Akademikerforbundet
, sande.vgs


Hei,

da jeg gikk ut døra, for å handle mat, på torsdag.

Så lå det noe sånt som tre aviser, på ymse steder, i hagen min.

Dette var Klassekampen-aviser.

(Som antagelig hadde blåst rundt omkring, og så festa seg, i noe slags rim).

Og i dag, (fredag), så var det noe lignende.

Det lå et Klassekampen og et Dagen, utafor døra mi.

Og jeg er hverken kommunist eller kristen.

Så sånne aviser, leser jeg aldri, (må jeg si).

Så dette er at noen har bestilt noe dritt, i mitt navn.

Og det lurer jeg på hvem er.

Jeg ville ikke hatt den kommunist-propagandaen deres, om jeg fikk den gratis.

Jeg har vært i Unge Høyre, og vil ikke ha rykte på meg, for å være
raddis, (noe som folk kanskje tror, når de ser den stalinist-blekka
deres, på trammen min/rundt om i hagen).

Dette må jeg klage på.

Jeg ønsker også å vite hvem det er som bestiller sånn dritt i mitt
navn, (hvis det ikke er for mye forlangt).

Erik Ribsskog

PS.

En tidligere kamerat av meg, Kenneth Sevland, (fra Svelvik), dro meg
med på språkreise, til Weymouth, sommeren 1986.

Og da gikk han rundt i Weymouth, med Lenin-pins og Sovjetflag-pins,
(dette var en jeg ikke kjente så bra, (vi hadde samme valgfag, nemlig
sjakk/bordtennis), men jeg hadde vært på språkreise året før, så jeg
ble med, (for min jappe/gründer-far tvang meg til å bo aleine, så det
var ikke så artig å være hjemme).

Så han vil kanskje ha kommunist-smørja deres.

Han gikk også rundt, og vifta med en lommekniv, i London, denne samme
sommeren, (før EF-bussen gikk til Weymouth, vi hadde brukt opp de
siste London-matkupongene på McDonalds, like før bussen gikk), sånn at
han elga på oss, halve London liksom, (negere osv.), som lurte på hva
han dreiv med, (dette var vel i Bayswater-området).

Så han vil kanskje ha dritten deres.

Men jeg vil ikke ha fler av de avisene.

De kan dere tørke dere bak med, må jeg si.

Skjerpings!

IMG_20200710_0001 paint.jpg
666K

PS.

Her er vedlegget:

Jeg sendte en e-post til Dagbladet

Erik Ribsskog
Klage/Fwd: Delivery Status Notification (Failure)
Erik Ribsskog 16. mai 2020 kl. 15:49
Til: Dagbladet Pluss og eAvis
Kopi: post@aller.no, juridisk , PFU Pressens faglige utvalg
Hei,

jeg fikk også en avis på døra i dag.

Og det er vel den tredje avisa jeg har fått.

Selv om jeg sa fra rett etter at jeg fikk den første.

Og det hadde kanskje vært en ting, hvis det hadde vært sånn, at jeg fikk avisa hver dag.

Men jeg får avisa en gang i uka.

Jeg ønsker ikke å ha noe søppel utafor døra.

Så dette må jeg klage på.

Jeg ønsker også å vite hva dere akter å foreta dere for å hindre at noe lignende skjer igjen med andre kunder.

Fint hvis dere kan sende dette til en leder, (det blir litt sånn 'pyjamas-aktig' med bare fornavn).

At dere flytter til Groruddalen og får ræva kundeservice er kanskje et hint om at dere ikke burde holde til der.

Erik Ribsskog


fre. 8. mai 2020 kl. 16:40 skrev Dagbladet Pluss og eAvis :
Hei,

Takk for mail.

Vi har stoppet abonnementet umiddelbart og strøket faktura. Det kan være du mottar én avis som du beholder kostnadsfritt. Vi har også sperret profilen som ble opprettet ved bestilling.

Ønsker deg en fin dag videre.
Med vennlig hilsen
Marius
Kundeservice
Dagbladet Pluss


Dette ar svaret vi oppgav sist, det er bestilt et abonnement på bladkongen på 4 utgaver. Vi beklager det inntrufne og som min kollega nevner så er det stoppet og kundekortet avsluttet. Hvis det bestillingen skal spores via en ip-adresse så må tilfellet politianmeldes.

Ha en fin kveld videre.






--------- Opprinnelig melding ---------

Til: post@aller.no

Dato: 07.05.2020

Fra: "Erik Ribsskog"

Emne: Klage/Fwd: Delivery Status Notification (Failure)





Hei,



den møkka-avisa deres, (Dagbladet), svarer visst ikke.



(De forsøpler hagen min, med masse aviser, (hver lørdag), som jeg ikke har

bestilt).



Det er ikke så sjarmerende, med en to hundre år gammel rakkerunge med

mensen, (noe man vel må kalle Dagbladet), liksom.



Hva er det som foregår, lurer jeg.



Skjerpings!



Erik Ribsskog





---------- Forwarded message ---------

Fra: Mail Delivery Subsystem

Date: tir. 5. mai 2020 kl. 01:05

Subject: Delivery Status Notification (Failure)

To:





[image: Feilikon]

E-posten er blokkert

Meldingen din til *db@db.no* ble blokkert. Se de tekniske opplysningene

nedenfor for mer informasjon.

Svaret fra den eksterne tjeneren var:



550 5.4.1 Recipient address rejected: Access denied. AS(201806281) [

DB5EUR01FT028.eop-EUR01.prod.protection.outlook.com]







---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog

To: dbpluss@dagbladet.no

Cc: db , abonnement@dagen.no, PFU Pressens faglige utvalg <

pfu@presse.no>, juridisk , "Politikk Høyre" <

politikk@hoyre.no>, Akademikerforbundet

,

"sande.vgs" , "Post (Medietilsynet)" <

post@medietilsynet.no>

Bcc:

Date: Tue, 5 May 2020 01:04:57 +0200

Subject: Purring/Fwd: Klage/Fwd: Purring/Fwd: Klage

Hei,



nå var jeg ute, for å ta inn posten, osv.



Og så lå det, noe søppel, utafor døra mi.



Og det viste seg, at det var Dagbladet, fra lørdag.



(Se vedlegg).



Og jeg har kontaktet dere, om det, at noen jævelunger bestiller masse

dritt, i mitt navn, på nettet.



(For en drøy uke siden, så kontaktet jeg dere.



Som man kan se i den videresendte e-posten).



Men likevel så legger dere, igjen noe søppel, (som deres avis er for meg,

for jeg har holdt meg til nettaviser, de siste tiårene), utafor døra mi.



(Og gudene veit hva naboene sier.



Det er ikke alle som bor i Indre Oslo, hvor ingen bryr seg om naboene).



Så store, mektige og 200 år gamle Dagbladet, klarer ikke å svare på mailer.



Er dette noe slags oppvigleri, fra Dagbladet?



Hva skal dette bety.



Erik Ribsskog





---------- Forwarded message ---------

Fra: Erik Ribsskog

Date: man. 27. apr. 2020 kl. 03:08

Subject: Klage/Fwd: Purring/Fwd: Klage

To:

Cc: , PFU Pressens faglige utvalg

,

juridisk





Hei,



jeg har fått en tulle-faktura fra dere, (hvor dere skriver mitt fornavn som

Erika).



(Se vedlegg).



Det er sånn, at det er noen jævelunger, som bestiller masse dritt, i mitt

navn, (som jeg mer eller mindre drukner i).



Så dere får få dere bedre rutiner.



Jeg ønsker også at dere informerer meg, om hvem disse folka er, som har

utført denne køddinga.



Skjerpings!



Erik Ribsskog





---------- Forwarded message ---------

Fra: Erik Ribsskog

Date: ons. 8. apr. 2020 kl. 06:43

Subject: Purring/Fwd: Klage

To: ,





Hei,



i går, (tirsdag), så gikk jeg ut for å handle mat igjen.



Og da lå det en ny bunke, med dritt-aviser, (Dagen og Klassekampen),

foran døra mi.



Jeg har jobbet på callcenter, i England.



Og jeg vet at når det er noe med callcenter osv., så skal man svare,

på sekunder helst.



Så når det går mange dager, uten å få svar, fra deres callcentere.



Så lurer jeg på om dere kvemer til den store gullmedaljen.



Dette er oppvigleri, virker det som.



Dette må jeg klage på.



Hvis dere kristne og kommunister skal drive med revolusjon, dommedag

og krigføring, så burde det kanskje vært innført skuddpremie på dere.



(Med forbehold om at dere bare er noen inkompetente dårer).



Erik Ribsskog





---------- Forwarded message ---------

Fra: Erik Ribsskog

Date: lør. 4. apr. 2020 kl. 03:07

Subject: Fwd: Klage

To:

Cc: LbF Leieboerforeningen , Politikk Høyre



, Akademikerforbundet



, sande.vgs ,





Hei,



hvorfor får jeg den jævla avisa deres, (Dagen), på døra, lurer jeg.



Jeg har ikke bestilt noe sånn kristen dritt.



(Jeg har til og med meldt meg ut av statskirken.



For noen år tilbake).



Hvem er det som bestiller sånn dritt i mitt navn, lurer jeg.



Det ønsker jeg gjerne at dere svarer på, (hvis det ikke er for mye

forlangt).



Og jeg ønsker at deres straks slutter å levere sånne Corona-infiserte

'russiske dassruller' på døra mi.



Skjerpings!



Erik Ribsskog





---------- Forwarded message ---------

Fra: Erik Ribsskog

Date: lør. 4. apr. 2020 kl. 02:44

Subject: Klage

To:

Cc: LbF Leieboer

----- Message truncated -----

Mora til Nina Monsen het visst Rakel Denny. (Fra Oslo Adressebok 1983/84)

https://www.nb.no/items/05f9e678201bdd303529376b929981f1?page=685&searchText="monsen"

PS.

Faren het visst Leif Martin:

PS 2.

Jan Rune og Anne Karin skryter vel her på seg, å være ungene til Leif Martin, men de er vel egentlig søsknene, (fra Tønsbergs Blad 3. februar 2004):

https://www.nb.no/items/1a7c8ee295fdb5fb712a810b10101935?page=37&searchText="leif%20martin%20monsen"

PS 3.

Christell og Nina Monsen kalte ihvertfall Jan Rune Monsen for onkelen til Nina, (rundt 1980), sånn som jeg husker det.

Hm.

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 4.

Mora til Nina Monsen hadde muligens ei gammel dame, boende hos seg.

(Kan det se ut som, fra Oslo Adressebok 1983/84).

Og Leif Martin Monsen var _ikke_ faren til Nina Monsen.

For Leif Martin Monsen gifta seg, med Marit, på slutten av 60-tallet.

Men det kan være, at jeg har misforstått, og at Jan Rune Monsen var den eldre halvbroren, til Nina Monsen.

Christell og Nina Monsen sa til meg, (på doen til Christell sin mor Haldis, hvor vi lekte), at onkelen til Nina Monsen, hadde sagt, at enten begge eller kun Nina Monsen, kunne få noen hundrelapper, hvis de sugde tissen hans.

(Disse jentene var da 7-8 år gamle.

Og min far hadde lokket meg ned til sin nye samboer Haldis, ved å si, at det var noen jenter der, på min alder, som jeg kunne leke med).

Og jeg sa med en gang fra til min far og Haldis.

Og Haldis skreik.

Men min far sa vel ikke noe.

(Sånn som jeg husker det).

Så jeg vet ikke hva de gjorde med dette.

(Onkelen kan kanskje ha vært han Leif Martin Monsen.

Som var vel må ha vært faren til Jan Rune, men ikke til Nina.

For å si det sånn).

Men så har muligens hu gamle kona, (som Nina sin mor passet på), dødd, inne i Oslo, (på Romsås).

For Nina flytta til mora si, (inne i Oslo), noen år etter den episoden, på doen til Haldis, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette, (fra Oslo Adressebok 1983/84):

https://www.nb.no/items/05f9e678201bdd303529376b929981f1?page=73&searchText="rakel%20monsen"

PS 5.

Oslo Adressebok var nok litt på etterskudd, med sin informasjon.

Min yngre søster Pia, flytta inn hos Haldis og Christell og min far og de, våren 1982.

(Mener jeg at det var).

Og da hadde Nina Monsen allerede flytta, inn til sin mor, i Oslo, (på Romsås).

(Noen måneder tidligere).

Ellers så hadde det nok ikke, vært plass til Pia, nede hos Haldis.

(For å si det sånn).

For Nina Monsen var vel mer nede hos Haldis, (og sin venninne Christell), enn hu var oppe hos halvbroren, i Ulvikveien, like ved.

(Hvis jeg skulle tippe).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Hu Ingfrid Bakkejord, var muligens ei studine, som leide rommet til Nina, (eller noe lignende):

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/349XP/aapne-kraner

Han her jobba som ambulerende butikksjef, i Anne Neteland sitt distrikt, (Groruddalen/'linje 5'), på den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (fra høsten 2000 til våren 2001). Og nå jobber han visst for broren hennes, (eller noe lignende). Noe sånt

https://www.facebook.com/ingar.blandhoel

Mer fra Norge

Etter å ha vært på Ikea Furuset, på fredag 31. mai.

(Noe jeg blogget om her:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2019/06/mer-fra-norge_16.html).

Så var det sånn, at det vel var en stund, til Ikea-bussen gikk.

Men jeg hadde kjøpt, en sånn kjent, blå Ikea-bag, (som heter Frakta), til fem kroner.

Så jeg klarte såvidt, å ta TV-bordet, over skulderen.

(Uten at Lack falt ut av Frakta.

For å si det sånn).

Og så gikk jeg tilbake igjen, til Trosterud.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

På Kiwi Trosterud, så var de utsolgt, for søppelposer:

PS 2.

De var også utsolgt, for engangs-kniver:

PS 3.

Også på Kiwi, så var det, masse nysgjerrige kinesere, (muligens fra Radisson Blu-hotellet, som ligger mellom Kiwi og Ikea):

PS 4.

Kassamannen, (på Kiwi Trosterud), var også asiater, (som flesteparten av kundene).

Det er mulig at kassamannen kan ha vært fra Korea, (eller noe lignende).

(Noe sånt).

Og jeg gikk bak to norske damer, (som handlet hver for seg).

Og jeg hørte, at kassamannen spurte hu siste av disse:

'Hvor mange poser skal du ha? En, to, tre, fire, fem eller seks'.

(Noe sånt).

Og det syntes jeg, at var frekt, av kassamannen.

(Hvis jeg hadde sagt noe lignende, til en kunde, på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).

Så hadde jeg nok fått sparken.

Hvis jeg skulle tippe).

Dette var muligens noe sjikanerende, for å liksom si ordet 'seks', (les: 'Sex').

(Noe sånt).

Og om kunden trenger eller en eller seks poser.

Enten så trenger man 1-2 poser.

Ellers så trenger man 3-4 poser.

Ellers så trenger man 5-6 poser, liksom.

Dette må vel kassamedarbeideren, se/skjønne litt selv.

(Skulle man vel tro).

Og det holdt vel, å spørre, et åpent spørsmål.

Men kassamedarbeideren spilte kanskje menyen, på en selvbetjeningskasse.

(Hvor man skal trykke, for enten null, en, to, tre, fire, fem eller seks bæreposer.

For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det var også sånn, at kassamannen, hadde kjempemange kvitteringer, (det kunne nesten se ut som en lang remse), liggende mellom kassa-apparatet, og en gjennomsiktig kassadisk.

(Noe sånt).

Og det gjorde jeg et poeng av.

For det lærte vi vel, på Matland/OBS Triaden, (i sin tid).

At vi skulle spørre kunden, om kunden ville ha kvittering.

Og hvis ikke, så skulle vi kaste kvitteringa, i søppelbøtta.

(For å si det sånn).

Så her kan det tyde på, at Kiwi, har hatt dårlig opplæring.

(Noe sånt).

Og dette var vel ikke en ung student-type, heller.

Dette var vel en i 30-40-åra, som kanskje bare jobba på Kiwi.

(For å si det sånn).

Så det virka litt lugubert der, (med denne kassamannen), må jeg si.

(Noe sånt).

Og jeg ba vel om kvittering.

Og da spurte vel kassamannen meg, om jeg ville ha to kvitteringer.

(Sånn som jeg husker det).

Og da svarte jeg vel, at det holdt med en.

(Noe sånt).

Så det kan man kanskje lure på, hvorfor denne kassamannen var så merkelig, (og opptatt av å ramse opp siffer og liksom samle på kvitteringer).

Men det var kanskje sånn, at vedkommende spilte gateteater, (og lot som at han var en slags selvbetjenings-kasse).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Mens jeg var i kassaområdet.

Så var det sånn, at jeg kunne se, noe rart, som skjedde, utafor butikken, (ved inngangen til t-banestasjonen).

Det var Al Quaida sin ungdomsavdeling liksom, som tulla.

Disse var som apekatter.

Og de prøvde, å klatre opp, (ved å stå oppå hverandre), på taket, til t-banestasjonen, (kunne det virke som).

(Noe sånt).

Så dette var muligens noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Og på t-banen, så satt jeg aleine, i et sånt 'klappsete-område', (ved en inngangsdør).

Og plutselig, så måtte jeg flytte meg.

For fire negergutter, (var det vel), begynte å oppføre seg, som en apeflokk der.

(Noen desimeter/meter fra meg).

De begynte å turne, ved å hoppe opp, og holde seg, i noen greier i taket osv., (var det vel).

Så det var jo nesten, som å se på Nadia Comaneci, (som jeg vel så, på min mors 'soverom-TV', på midten/slutten av 70-tallet, (mens vi bodde, i Mellomhagen, på Østre Halsen)).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Da jeg skulle gå ned, til t-banen, på Trosterud.

Så skulle jeg 'stemple' reisekortet.

Så det var ikke sånn, at jeg gikk rett ned til plattformen.

Så det ble til, at jeg så, på skiltene, for å finne ut, hvilken av plattformene, som gikk, ned til sentrum.

Men det stod ikke forklart, hvilken plattform, som var, for t-banene ned til sentrum.

Men jeg hørte, at en t-bane stoppa.

Og så kom det, en 'bøling', opp fra t-banen.

Og da skjønte jeg, at de kom, fra byen.

(For de som drar i retning sentrum.

De skal som oftest ned til byen, da.

For å si det sånn.

Så den andre veien, (i retning sentrum), så pleier det ikke å gå av, så mange, på Trosterud.

Sånn som jeg husker det).

Og så gikk jeg, til den andre plattformen, (enn der 'Oslo City-folka' kom fra), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Det må muligens ha vært, et slags 'Harry Potter-tog', som kom.

For jeg kan ikke se, at den t-banen, står på lystavla der.

(For å si det sånn).

Der står det bare, om en t-bane, (i retning Ellingsrudåsen), som skulle dukke opp, om ti minutter.

Men det var ikke sånn, at jeg stod der oppe, (ved stemplingsautomaten), så lenge.

(Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Her er mer om dette:

PS 10.

Hvis man ser på informasjonstavlen i PS-et ovenfor.

Så står det: 'Spor Track 1'.

Og: 'Spor Track 2'.

Men hvor er disse tallene, (på veggen der).

Nei denne merkingen, har antagelig, noen lømler der, tatt ned.

Så dette er dårlig, av Ruter, (blir det vel), å ikke rydde opp i.

(Må man vel si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Mer om 'apekattene' på t-banen:

PS 12.

Her er mer om dette:

Mer fra Norge

På fredag 30. mai, så tok jeg t-banen fra Jernbanetorget til Trosterud, for å dra på Ikea.

(Etter at jeg var på Kiwi Byporten.

Noe jeg blogga om her:

https://johncons-mirror.blogspot.com/2019/06/og-enda-mer-fra-norge.html).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Det satt ei sigøyner-kone utafor Kiwi Trosterud, (men litt nærmere Ikea, så stod det en hel sigøyner-flokk/slekt, noe som kanskje kunne virke, litt truende):

PS 2.

Like før Ikea, så ble jeg nesten påkjørt, av to syklister.

Dette var et voksent/middelaldrende par.

Og kona sykla foran.

Og jeg hørte at hu plinga, med en ringeklokke/bjelle.

Og jeg gikk da ut til høyre kant, av fortauet.

Men syklist-dama ville ikke kjøre forbi meg, på venstre side.

Hu skulle også ut på høyre side.

(For å si det sånn).

Så det ble sånn, at hu nesten kjørte meg ned.

Og jeg måtte gå ut i grøfta, da ektemannen også skulle forbi.

(For å si det sånn).

Så det er kanskje en uting, å ha kombinerte gang/sykkel-veier.

Syklister kaller seg 'myke trafikanter', på TV, osv.

Men på gang/sykkelstier, så er det jo fotgjengerne, som er mykest, (må man vel si).

Så det hadde kanskje vært bedre, hvis syklistene, sykla ute i gata/veien, (sånn som de gjorde, på 80/90/00-tallet osv., i indre Oslo).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette:

PS 4.

På 80/90-tallet, så gikk japanerne rundt, inne på Oslo City osv., og tok ferie-bilder, av hver eneste kvadratmeter, og i 'våre dager', så har visst kineserne også begynt med dette, (og de reiser i enda større flokker, (og er enda vanskeligere å få til å flytte på seg), enn japaneserne):

PS 5.

Da jeg kom inn på Ikea, så stod det vel, at møbler var i andre etasje.

Og da jeg kom opp i andre etasje.

Så stod det at flatpakkede møbler var i første etasje.

(Noe sånt).

Så det ble jo som å gå over bekken etter vann.

Og det var også sånn, at en utlending breia seg, i trappa opp til andre etasje.

For han gikk tur, med sin unge datter.

Og disse brukte, hele trappa.

(Enda de vel bare har halve trappa, for å si det sånn).

Så å lære unger, å gå, inne på Ikea.

Det er kanskje ikke så smart.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Her er mer om dette:

PS 7.

Jeg hadde skrevet opp reol-nummeret, for TV-bord.

Og da jeg kom fram til den reolen/hylleplassen.

Så holdt jeg på, å ta feil Lack-bord.

(Et som kosta en drøy hundrelapp.

Det vil si cirka det samme som TV-bordet).

Jeg visste ikke at Lack også fantes, som andre typer bord.

Men jeg hadde skrevet opp varenummeret.

Og jeg fikk ikke varenummeret til å stemme.

Og derfor så jeg meg litt rundt.

Og da så jeg, at Lack TV-bord, lå på en annen hylleplass der.

(For å si det sånn).

Så det var nesten sånn, at jeg kom hjem, med feil type bord.

Så her kan man kanskje lure litt, på Ikea.

De bruker 'alle' skandinaviske stedsnavn, som varenavn.

Men likevel, så har de mange forskjellige typer Lack-bord.

(Som TV-bord.

Og som salongbord/hjørnebord.

Eller hva det kan være).

Så her kan man kanskje lure på, om Ikea finner opp vare-navnene, på morgenkvisten, etter et fuktig julebord, (for eksempel).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Her er mer om dette:

PS 9.

Da jeg skulle i kassa, så hadde Ikea, et 'surre-system', (må jeg si).

Man gikk gjennom en slags 'kø-labyrint', (som på postkontorer osv. i England).

Og da det var, de før meg i køen, sin tur.

Så ropte Ikea: 'Gå til selvbetjeningsjungel 4'.

(Noe sånt).

Men da jeg stod fremst.

Så ropte ikke Ikea-damen noe, (over callinga).

Men en 'ekkel'/klam Ikea-ansatt, (som minna litt om Glenn Hesler på sin beste dag kanskje), dro meg bort, til en 'selvbetjenings-jungel'.

(Man må vel nesten si, at han shanghai-et/kapret meg.

Noe sånt).

Så hva skulle dette bety, liksom.

Nei, dette var antagelig noe slags gateteater.

(Hvis jeg skulle tippe).

Så her må Ikea skjerpe seg, (vil jeg si).

De burde kanskje heller, hive ut disse 'russiske' selvbetjeningskassene, og heller hatt sånne 'normale'/'forståelige' køer, som på Ikea Slependen osv., på 70/80-tallet.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Her er mer om dette:

PS 11.

Det var også en episode, med kunden før meg, (i køen).

De gikk bort til en ledig selvbetjeningskasse, _før_ de ble ropt opp.

(Kunne det virke som).

Så da calling-dama så ropte.

Så var det ikke helt klart, om hu ropte, hvor jeg skulle gå, (eller om det var hvor de før meg skulle gå).

Men det var antagelig de før meg.

Og Ikea hadde en strek der.

(På gulvet).

Og jeg ble da stående, litt foran den streken.

Og det var da også en enda en episode.

For en 'Ikea-pakkis', med en handlevogn, (med gjenglemte varer kanskje), begynte da, å gå rett mot meg, (og gjennom den nokså trange 'kø-labyrinten', motsatt vei).

Så det var som at de prøvde å få meg til å få hjerte-attakk.

For handlevogna mi, (jeg er vant til å bruke handlevogn på Ikea), var vel da ikke så lett å styre, med det TV-bordet oppi.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Etter at jeg hadde betalt, så var det, enda en episode.

Jeg skulle gå ut av varehuset.

Men ved bistroen, så var det, veldig trangt.

(Folk skulle ha billige pølser, osv.

Eller om det var noe gateteater).

Så jeg stoppa litt opp.

For å kjøre litt forsiktig der.

Siden at det var så trangt.

Og da var det sånn, at ei kunde-dame, (med en ung datter), kjørte handlevogna si, rett inn i akilles-sena mi, bakfra.

For hu gikk rett bak meg, (det var bare en meter klaring, (og knapt nok det), forbi bistroen).

Og hu var ikke aktpågivende, da.

(For å si det sånn).

Eller om hu kjørte på meg med vilje/spilte gateteater.

(Noe sånt).

Og så var det cirka samtidig sånn, at en neger, (som stod bakerst, i bistro-køen), skumpa til meg, med albuen, (i siden).

(Var det vel).

Så det var jo som å gå spissrotgang der, (for å komme ut av butikken).

(For å si det sånn).

Så dette var antagelig noe slags gateteater.

(Hvis jeg skulle tippe).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Her er mer om dette:

PS 14.

Enda mer om dette:

Rimi, (hvor jeg blant annet jobbet som butikksjef, fra 1998 til 2002), hadde 590 butikker og en omsetning på seksten milliarder, i 2003

https://web.archive.org/web/20031012032305/http://www.dagligvarehandelen.com:80/hvemerhvem_index_mh.phtml?com=19

PS.

Så en Rimi-butikk hadde i gjennomsnitt, cirka 27 millioner, i årsomsetning, (i 2003), regnet jeg ut nå.

Og Rimi 3164 Lambertseter, (hvor jeg jobbet som butikksjef, fra høsten 1998 til høsten 2000), lå på cirka 18-20 millioner, i årsomsetning, (sånn som jeg husker det).

Så det var en liten Rimi-butikk.

Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobbet som butikksjef, fra høsten 2000 til våren 2001), lå på cirka 40 millioner, i årsomsetning, (sånn som jeg husker det).

Så det var en av de største Rimi-butikkene, i sitt distrikt, (som var Groruddalen vel).

(Den butikken ble vel kun slått av Rimi Stovner, (som lå på Stovner Senter), i sitt distrikt.

Noe sånt).

Og Rimi Langhus, (hvor jeg var butikksjef fra våren 2001 til sommeren 2002), lå vel på cirka 25-30 millioner, i årsomsetning.

(Noe sånt).

Så den butikken lå cirka midt på treet omsetningsmessig, (av Rimi-butikkene), da.

(For å si det sånn).

Selv om den butikken, var veldig trang/liten areal-messig.

(Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Min Bok 5 - Kapittel 256: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXIX

Jeg kan også ta med noe, som jeg ganske nylig kom på, fra 'Min Bok-tida'.

Og det var at min søster Pia.

Hu spilte trompet, (var det vel).

På den tida, som hu bodde hos mora vår.

Altså en gang etter at jeg flytta til faren vår.

Men før Pia selv flytta til faren vår, (eller egentlig Haldis), da.

(Altså mellom 1979 og 1982 en gang, må det vel bli.

Enten så var dette vel mens Pia bodde på Stenseth Terrasse, utafor Drammen.

Ellers så var det mens hu bodde på Tagtved, (som er en bydel, (må man vel si), i Larvik).

Men dette husker jeg veldig vagt.

Men jeg mener å huske at Pia hadde et slags blåseinstrument, i metall, med tre 'ventil-knapper' på.

Og at hu viste meg det her instrumentet, (som jeg syntes at virka litt kjedelig), på et av mine helgebesøk, hos mora mi, på begynnelsen av 80-tallet, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noe jeg har kommet på, fra Min Bok/Min Bok 2-tida.

Det er det.

At Magne Winnem, (fra Gjerdes videregående).

Han kalte seg 'Mags', (husker jeg).

Altså som han i Aha, vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (i 'Høyres Hus-senteret', i Groruddalen).

(Noe jeg jo gjorde, fra høsten år 2000 til våren 2001).

Så hendte det et par ganger, at kunder ble dårlige, i butikken, (husker jeg).

(For det var mye eldre kunder, som handla der, av en eller annen grunn).

En gang, så måtte jeg finne en stol og et glass vann, (eller noe sånt), til ei eldre kunde-dame, (mener jeg å huske).

(Hvis ikke dette var mens jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (en del år tidligere), da.

Eller, det er mulig at noe lignende hendte, mens jeg jobba, i begge disse butikkene.

Noe sånt).

Og en annen gang, på Rimi Kalbakken.

Så måtte jeg ringe etter ambulanse, (husker jeg).

For en eldre kar, som hadde mistet bevisstheten, (eller noe sånt), vel.

(Og dette måtte jeg jo også gjøre en gang, på den tida jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

(Noe jeg jo jobba som, i et par år, før jeg begynte, på Rimi Kalbakken).

Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, da jeg tok drosje, (hjem fra byen, eller noe sånt), i Oslo.

Så begynte plutselig den pakistanske drosjesjåføren, å 'bable' om.

At jenter/damer, i byen, de fant seg alltid en sex-partner, hvis de ville ha det.

(Noe sånt).

Men at de ikke alltid gjorde det på landet.

(Noe sånt).

Uten at jeg vet hvorfor han pakistanske drosjesjåføren plutselig begynte å bable, om det her.

(Og hvor han liksom ville hen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, i 1996 eller 1997, (må det vel ha vært).

Så dro Axel og jeg, på en slags pub til pub-runde, da.

(Noe vi noen ganger gjorde, på rundt den tida, som Axel fylte atten år.

For Axel syntes at det var litt kult, å ha en storebror, (nemlig meg), som bodde i indre by, (i Oslo), da.

(Siden han selv bodde på Vestre Haugen, som lå en mil eller to, utafor sentrum).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at vi dro på et utested, i Kirkegata.

(Green Apple, (eller noe sånt), kan det vel muligens ha vært).

Og i andre etasjen der, så var det et diskotek, (husker jeg).

Og der var det omtrent bare pakistanske gutter, i slutten av tenårene, (hvis jeg husker riktig).

Og en av de pakistanske guttene, sa til Axel, (husker jeg).

(Mens jeg stod ved siden av han).

At Axel kunne få lov til å feste der.

(Eller om han sa at Axel var kul, eller noe sånt).

Noe sånt.

(Og uten at jeg veit hvem disse pakistanske ungdommene var).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 158: Mer fra tiden da jeg studerte ved ingeniørhøyskolen

De DVD-spillerne, som Rimi solgte, for cirka tusen kroner, høsten 2002.

De var veldig populære, (husker jeg).

David Hjort ville, (av en eller annen grunn), at jeg skulle kjøpe med en sånn DVD-spiller, for han.

Fra Rimi-butikken, som lå i Rimi-bygget, (i Waldemar Thranes gate 5), på St. Hanshaugen.

Og så ville han at jeg skulle ta med den DVD-spilleren opp til han.

Med T-banen, til Ammerud.

Og det gjorde jeg da.

Og jeg fikk vel penger av David Hjort, for DVD-spilleren.

(Selv om jeg ikke har fått alle pengene han skyldte meg.

Han skylder meg vel et par-tre tusen enda vel.

På det tidspunktet, som jeg skriver dette, nemlig 24. januar 2013).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

David Hjort er halvt dansk, (mener jeg at jeg har forstått, ihvertfall).

Og faren hans, er fengselsprest, i Danmark, har David Hjort fortalt.

Og David Hjort fortalte det, (på et av mine besøk, hos han og Melina, på Ammerud).

At han hadde vært i Tyskland, og kjøpt mange forskjellige slags brennevin, shots og likører, da.

(Noe sånt).

David Hjort fortalte det, at han kunne bare gå rett gjennom tollen, med masse sprit, osv.

(Av en eller annen grunn).

Og David Hjort serverte meg kjempemange 'smaksprøver', på alle de forskjellige alkoholslagene, som han hadde kjøpt, (i Tyskland).

Mens han var blid, på sin karakteristiske, (og vel kanskje litt overfladiske), måte da, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Under oppveksten, så hadde David Hjort bodd dels på ungdomshjem, i Danmark.

Og dels i Oslo sentrum.

(Sånn som jeg har skjønt det, ihvertfall).

Og man kunne kanskje høre det noen ganger, på språket til David Hjort, at han hadde bodd i Danmark.

Men han snakket med norsk uttale.

Selv om han vel noen ganger brukte noen danske vendinger liksom, når han pratet norsk, da.

David Hjort brukte vel for eksempel ordet 'hvornår', (mener jeg å huske), når han snakka norsk, da.

Selv om det ordet vel ikke brukes i norsk egentlig.

(Jeg har ihvertfall ikke hørt det, hverken før eller senere, fra noen andre, som prater norsk.

Ikke som jeg kan huske, ihvertfall).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

David Hjort sin karriere, i Rimi, det gikk ganske raskt.

Han jobba vel mindre enn et år, (som butikkmedarbeider), på Rimi Bjørndal, før han ble assistent, på Rimi Ljabru.

Og etter det igjen, så ble han assistent, på Rimi Karlsrud, (mener jeg å huske).

Men etter det igjen, så slutta vel David Hjort, i Rimi.

Og han begynte så å jobbe som hjelpepleier, i Groruddalen.

Noe også hans samboer, Melina, jobba som.

(De var vel ansatt på det samme arbeidsstedet, tror jeg.

Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.

Og jeg lurer på om det var hu Melina, som skaffa David Hjort den jobben.

Noe sånt).

Og da jeg spurte David Hjort om hva den jobben hans gikk ut på, (eller noe sånt).

Så svarte David Hjort det, at han 'tørka gamlinger i rumpa'.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Melina hadde vel en ung sønn, fra et tidligere forhold, (tror jeg).

Men man må vel si det, at David Hjort og Melina, var flinkere enn Magne Winnem, til å organisere livene sine, (eller hva man skal kalle det).

For det var aldri sånn, (såvidt jeg kan huske ihvertfall), at sønnen til Melina, fløy rundt i stua hos dem, mens David Hjort, Melina og meg, satt og drakk der, på de tre-fire lørdagskveldene, som jeg var på besøk der, da.

Så Magne Winnem hadde kanskje hatt noe å lære, om å organisere livet sitt, av David Hjort og Melina, da.

Det er mulig.

(Bare noe jeg tenkte på nå).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En av de første gangene, som jeg var på besøk, hos David Hjort og Melina, (på Ammerud).

Så ble også Axel med, (husker jeg).

Og da skulle David Hjort absolutt ha boksekonkurranse, (husker jeg).

(For han hadde vel kjøpt seg et eller to par boksehansker, tror jeg).

Og det endte med at Axel, David Hjort og jeg.

(Og muligens Erik Dahl.

Men det husker jeg ikke helt sikkert).

Endte opp, på plenen, utafor den svære blokka, som David Hjort og Melina bodde i, (på Ammerud), da.

Og jeg hadde jo skada korsbåndet, i det venstre kneet mitt igjen, sommeren 2002, (var det vel).

(På en fotballtrening, med IT Akademiet, på Voldsløkka.

Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).

Så jeg måtte være forsiktig, når jeg boksa, i fylla, da.

(Men jeg tok ikke den her boksingen så alvorlig, da.

Men jeg måtte liksom bli med ut, når de andre absolutt skulle lekeslåss da, (må man vel kalle det)).

Men jeg må si at Axel imponerte, (under den her slåssinga).

For han var klart den kraftigste og mest veltrente, av oss, som var på den her festen da, (vil jeg si).

Så hverken David Hjort eller meg, hadde noen som helst sjanse, til å klare å slå Axel, når vi liksom skulle ha boksekamper, da.

(Utafor blokka til David Hjort og Melina der.

Høsten 2002, eller når det kan ha vært, igjen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 101: Enda mer fra Rimi Kalbakken

Det var også sånn, på den tida, som jeg jobba, på Rimi Kalbakken.

At de noen ganger hadde problemer, med å få tak i noen til å jobbe ledervakter, på Rimi Ammerud, som var en stasjon nærmere Stovner, langs Linje 5, enn Kalbakken, da.

Så distriktssjef Anne Neteland, hu spurte meg en gang, om jeg kunne jobbe en seinvakt, (var det vel), på Rimi Ammerud, da.

Og det sa jeg at var greit, da.

Så jeg jobba en vakt, som leder, også på Rimi Ammerud, da.

Mens jeg først dreiv og jobba, i Groruddalen der, liksom.

Selv om Rimi Ammerud var en veldig stille butikk, siden det lå en veldrevet Rema, rett over veien, for Rimi Ammerud, da.

Så Rimi Ammerud, den butikken hadde vel enda færre kunder, (hvis jeg husker det riktig), enn det Rimi Nylænde, (hvor jeg jobba som butikksjef, før jeg begynte på Kalbakken), hadde.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn forresten, at assistent Kjetil Prestegarden, (på Rimi Kalbakken), han sa en gang til meg det, (utenom sammenhengen, må man vel si).

At han som jobba som butikksjef, på Rema Ammerud, på den her tida.

Han hadde slitt ut tre assistenter, på så og så kort tid, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg jobba som butikksjef, i Rimi, så hendte det også et par ganger, at David Hjort, (fra Rimi Bjørndal), spurte meg, om jeg kunne jobbe ledervakter, for han, i de butikkene han jobbet som assistent i, da.

Så jeg jobba en ledervakt, for David Hjort, på Rimi Ljabru, (husker jeg).

I 1999, (må det vel ha vært).

(Mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde).

Og da husker jeg at jeg kjørte innom, og henta David Hjort sin samboer, Linn Korneliussen, på Rimi Nylænde, da.

For de stengte på omtrent den samme tida, da.

Og kjørte henne ut til Billingstad, hvor David Hjort og Linn Korneliussen bodde, på den her tida.

Og da reagerte Nordstrand-Hilde, (mener jeg å huske).

Til hu hørte at Linn Korneliussen var sammen med David Hjort, vel.

For Norstrand-Hilde, hu mente vel det, at Linn Korneliussen var ung for meg kanskje, da.

(Noe sånt).

Men jeg hadde jo som policy å ikke blande business og pleasure, for mye.

Så jeg prøvde å holde labbene unna de kassadamene, som jobba, i den samme butikken som meg da, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på den tida, som jeg slutta, på Rimi Kalbakken.

(Altså rundt mai 2001).

Så jobba jeg enda en ledervakt, for David Hjort, (husker jeg).

Og David Hjort, han hadde da begynt, som assistent, på Rimi Karlsrud, (husker jeg).

Og jeg hadde jo jobba et par ledervakter, på Rimi Karlsrud tidligere, (som jeg har skrevet om, i denne boken og Min Bok 4, vel).

Men likevel så fikk jeg mye kjeft da, husker jeg.

Fra David Hjort, da.

Etter å ha jobba den seinvakta for han, på Rimi Karlsrud, våren 2001, da.

For lageret hadde visst sett så fælt ut, da.

Hadde David Hjort sin svenske sjef sagt, vel.

Men jeg hadde jo jobba et par ledervakter, på Rimi Karlsrud, da hu Cille, var butikksjef der.

Og da hadde jeg ikke fått noen klager.

Og det lageret på Rimi Karlsrud, det var jo ikke så stort heller.

Så det var vel litt begrenset hvor jævlig det var mulig å få det lageret til å se ut, vel.

Så hva de Rimi Karlsrud-folka egentlig klagde på, det skjønte jeg vel egentlig ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg har skrevet en del, om distriktsjef Anne Neteland, i de siste kapitlene, av denne boken.

Så har jeg kommet på noe fra Mellomhagen, hvor jeg bodde, (sammen med mora mi og dem), fra 1976 til 1978, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Og der var det sånn, (husker jeg), at noen jenter, (på min alder vel), i Mellomhagen.

De pleide å synge en sånn klappelek-sang, (heter det vel).

Og den gikk sånn her da:

'Anne Liane.

Anne merci my darling.

Clap for you.

Clap for me.'.

Osv.

Så sånn kan det gå, når man skriver om jobbinga si, som butikksjef, osv.

Og har hatt en distriktsjef som heter noe med Anne.

Da kan det noen ganger hende at man får flashback osv., har jeg funnet ut.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 97: Mer fra Rimi Kalbakken

Assistent Kjetil Prestegarden, han var forresten ikke bare som en Hitler-type.

Han kunne også være litt vittig.

Selv om dette viddet kanskje var for å være sårende.

Eller om han mente dette bokstavelig.

Assistent Kjetil Prestegarden, han kunne si til meg ting som at: 'Det er greit å gjøre en feil, men ikke bare feil'.

For han mente at jeg bare gjorde feil, da.

Og dette var vel muligens etter at jeg hadde fortalte det som jeg hadde lært på det smilekurset, på OBS Triaden, i 1991, vel.

(Som jeg har skrevet om i Min Bok 2).

Nemlig at vi på OBS Triaden, vi måtte la hverandre gjøre en feil.

Og innse at det var menneskelig å feile, osv.

Og heller fokusere på andre ting enn feil.

Det er mulig at jeg nevnte, (som jeg hadde lært på det kurset, på OBS Triaden), for assistent Kjetil Prestegarden.

Men han ville bare fortsette å fokusere på feil, da.

Og han ville overdrive, (vil jeg si).

Og snu alt på hodet, liksom.

Og han sa da at jeg 'bare gjorde feil'.

Noe som vel er å snu alt på hodet, (vil jeg si).

Og man kan vel nesten ikke si til en person noe sånt, som at den personen bare gjør feil.

Da er man vel ikke normal, og mangler vel empati.

(Noe sånt).

Og det finnes vel ikke en person i verden som bare gjør feil.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Men sånne ting, det kunne assistent Kjetil Prestegarden prestere å lire ut av seg, da.

Samtidig med at han brukte en personlig tone, da.

Så man må kanskje si at det var som Hitler, når han snudde ting på hodet, og.

Det var vel kanskje ikke noe humor i det.

Så det er mulig at assistent Kjetil Prestegarden mente ting som dette alvorlig, og var en nazist, da.

Hva vet jeg.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Assistent Kjetil Prestegarden, han brukte også den samme tonen, ovenfor sikkerhetsansvarlig Boye, (husker jeg).

Når sikkerhetsansvarlig Boye spurte assistent Kjetil Prestegarden, om han førte opp alt svinnet, på svinn-lista.

Så satt assistent Kjetil Prestegarden dette på hodet, (husker jeg).

Og svarte: 'Nei, jeg fører aldri opp noe på svinnlista, jeg'.

(Noe sånt).

Mens han gliste, da.

Og liksom prøvde å bruke litt sjarm, vel.

Så assistent Kjetil Prestegarden, han kunne også være en artig skrue, (for å si det sånn).

Og det var imponerende å se hvor mye rart han hadde på lager, (selv om han kanskje ikke alltid hadde beina på jorda), til å bare være 21 år, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det er også mulig, at assistent Kjetil Prestegarden, var oppriktig, da han sa det, at han aldri førte opp noe, på svinnlistene.

For det som han pleide å gjøre.

Det var å legge den råtne frukta, (fra frukt og grønt-diskene), oppi noen handlevogner.

Og så ga han de handlevognene, til assistent Monika, da.

Og så måtte hu stå og kaste den råtne frukta i svinn-dunkene, og føre det opp på svinnlistene, da.

Og det samme med de tomme pappeskene, fra frukta, vel.

Assistent Monika måtte også presse de pappeskene, og sånn, da.

Som de to lederne, som hadde tidligvakt, hadde fått fra frukta, da.

For da var det vanligvis sånn, at en leder tok frukta, og en annen leder la opp grønnsakene, da.

For det en stor disk, til frukta der.

Og en stor disk til grønnsakene også, da.

(Rett etter inngangen der).

Siden denne butikken hadde pleid å være et ICA supermarked, da.

Og assistent Kjetil Prestegarden, han sa vel da, at assistent Monika syntes at det var greit, å drive med å rydde svinn og annet, inne på lageret der, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Monika lo også fælt, husker jeg, når han unge pakistaneren, (som pleide å jobbe i par med Gurvinder, med å sette opp tørrvarer), fortalte masse blondinne-vitser osv., en gang.

(Sånn som jeg husker det ihvertfall).

Så det var ikke så lett for meg, som nordmann, med mørkt blondt hår, å jobbe der.

For alle blondinene der, (ihvertfall Cecilie i kassa og assistent Monika), de var liksom noen sånne blonde bimboer da, (eller horer), eller hva man skal kalle det.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at ei muslimsk dame ringte meg, og ville ha jobb, på Rimi Kalbakken, da.

(Ei som sendte CV-en sin i posten, muligens.

Noe sånt).

Men hu ville ha på seg hijab, i kassa, da.

(Svarte hu, da jeg spurte henne om dette).

Men da sa jeg det, at det syntes jeg ikke, at passa seg, i kassa, da.

For jeg ansatte jo heller ikke kassadamer som hadde piercing, i nesa, (for eksempel).

Og jeg likte det heller ikke det, hvis de som satt i kassa, tygde tyggegummi, da.

Så jeg ansatte ikke hu muslimske dama, som ville sitte med hijab på seg, i kassa, da.

Men det jeg savner, i ettertid.

Det er en instruks fra Rimi, når det gjaldt ting som piercing i nesa og hijab, osv.

Ihvertfall dette med skaut i kassa, burde vel ha vært noe, som Rimi visste om.

Rimi ga jo også rødvin i gave, til alle ansatte, (inkludert muslimer), jula 1997, (var det vel).

Så det var som at Rimis hovedkontor trodde at vi levde på 60-tallet, kanskje.

Det var liksom ikke noen i Rimi, som hadde tatt høyde for, at halve Groruddalen, (mer eller mindre, ihvertfall), bestod av muslimer, da.

(Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).

For da kunne jo jeg bare ha sagt til hu hijab-dama, at det stod der og der, i personalboka, at hijab ikke var lov, i kassa, da.

Men dette stod det vel ikke noe om, i personalhåndboka.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så jeg måtte liksom bestemme dette helt selv, da.

Og Rimi hadde jo mange hundre butikker, på den her tida.

Så Rimi kunne kanskje hatt en slags policy, om sånne her ting, som gjaldt for alle butikkene, da.

Da ville det ha blitt enklere for butikksjefene, (synes nå jeg ihvertfall).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 16: Rimi Bjørndal

Da jeg fant fram til Rimi Bjørndal der.

(Som var en matbutikk, som lå rimelig anonymt til, i en murbygning, i en vei, som var skiltet som Slimeveien, vel).

Så gikk jeg inn der, og pratet med assisterende butikksjef Irene Ottesen, (som var ei litt kraftig blondinne, i 20-årene, med pasjeklipp, heter det vel), og butikksjef Kristian Kvehaugen, (som var han som hadde ansatt meg, på Rimi Nylænde, nesten tre år før det her), da.

Disse klagde over at de ansatte var så forferdelige, da.

Så de ville at jeg skulle begynne å jobbe i butikken, så raskt som mulig.

Siden de trengte hjelp da, (sa de).

Jeg forklarte det, at jeg fortsatt var sykmeldt, i en del uker.

Men at jeg kunne jo prøve å sitte litt i kassa og sånn, siden det var krise der, da.

(Siden jeg var sykmeldt på grunn av kneet mitt, da.

Men jeg kunne jo sitte i kassa, uten at jeg belastet kneet så mye, liksom).

Og på veien ut, så husker jeg at jeg la merke til det, ei annen blondinne, som satt i kasse 4 der, virka litt sur, da.

Og det var ei jeg ikke husker hva heter nå, men hu var med på julebordet, med Rimi Bjørndal, (det som jeg arrangerte), i 1997, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den neste gangen som jeg var innom der, så satt Irene Ottesen på med HiAcen min, bort til Holmlia, etter jobben da, (må det vel ha vært).

For hu bodde i Groruddalen, (eller noe), mener jeg å huske.

Men jeg kjørte henne til toget, da.

Irene Ottesen hadde jobbet som assisterende butikksjef, i Bunnpris-kjeden, i Trøndelag, (hvis jeg skjønte det riktig).

Og hu hadde også vokst opp i Tønsbergs-distriktet, mener jeg at hu fortalte.

Irene Ottesen fortalte at hu ikke hadde noe familie.

Men at hu hadde et par adoptiv-foreldre, eller støttekontakt-foreldre, (eller noe sånt), da.

Jeg fortalte at jeg heller ikke hadde noe særlig kontakt med foreldrene mine.

Og da sa Irene Ottesen det, (en gang seinere i 1996, må vel det her ha vært), at hu mente at også jeg burde hatt noen sånne støttekontakt-foreldre, da.

Men det var jeg ikke interessert i da, forklarte jeg.

For jeg syntes ikke at det var noe poeng i det, liksom.

Når jeg hadde bodd aleine fra jeg var ni år, så var det litt seint å få foreldre som 26-åring, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Irene Ottesen hu hadde jo ikke noe familie.

Så jeg husker det, at jeg måtte mate kattene hennes, (da hu bodde i Groruddalen der, var det vel, langs T-banelinje 5, et sted, mener jeg å huske).

Når hu var på noe venninnetreff, (eller noe), i Tønsberg, en helg, (eller hva det kan ha vært igjen).

Og da hu seinere flytta til Holmlia, (var det vel).

Så tagg hu seg til å få låne min Toyota HiAce, da.

Som støttekontakt-faren hennes kjørte med, mens jeg var på jobb da, (husker jeg).

Og han klagde på at styringa på bilen var dårlig, (husker jeg), når de var ferdige, med å flytte, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, så fant jeg ut det, at Irene Ottesen, hadde 170.000 i årslønn.

(Mens jeg selv bare hadde 160.000, da).

Så da klagde jeg, (husker jeg).

For jeg hadde jo jobba flere år i butikk, enn Irene Ottesen, (mener jeg å huske, ihvertfall), og jeg hadde jo også gått tre år på handel og kontor, og to år på NHI, osv.

Og jeg var jo vant til å være nestsjef, på Rimi Nylænde.

Og jeg hadde ikke skjønt det som at Anne-Katrine Skodvin ville at jeg skulle være noe slags 'tredje-fiolin', på Rimi Bjørndal.

Det var ikke sånn som jeg skjønte avtalen vår, liksom.

(Jeg mente at det var selvfølgelig at jeg måtte være liksom nestsjef der, siden jeg allerede hadde jobbet i to år, som assistent, på Rimi Nylænde, da).

Så da klagde jeg på det her, da.

Og da fikk jeg også 170.000 i årslønn da, (husker jeg).

Men det ble etterhvert sånn, at Irene Ottesen og meg, vi måtte jobben annenhver torsdag, fra 7 til 20, vel.

Siden det var for lite penger på lønnsbudsjettet, da.

Sånn at vi begge måtte jobbe to kveldsvakter i kassa, hver måned, uten lønn, i en del måneder, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I begynnelsen, da jeg jobba der, så satt jeg som sagt i kassa, da.

Jeg merka vel at jeg hadde gått for mye på beinet.

Ihvertfall så husker jeg det, at jeg hinka meg, på krykkene, ned til kassa, da.

Og hadde krykkene stående i kassa, den første tiden, som jeg jobba der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, så begynte jeg å jobbe på gølvet der, med å sette opp varer, da.

Og da var vel han tidligere butikksjefen innom der.

(En som het Magne Backe, (eller noe sånt), mener jeg å huske).

Det var også han som jeg hadde tatt over Rimi-leiligheten etter, forresten.

(Leilighet 303, i Waldemar Thranes gate 5).

For jeg husker at jeg fikk Rimi-lønnsslippen, til han Magne Backe, i postkassa mi en gang da, på St. Hanshaugen der.

Og da var jeg så vant til å åpne de lønnsslipp-brevene, med en gang, som jeg fikk dem.

Så jeg klarte å åpne det brevet, selv om det var til han Magne Backe da, (eller hva han het igjen).

Og han tjente vel 250.000 i året, som Rimi butikksjef, (mener jeg sånn halvveis å huske, ihvertfall).

Men han Magne Backe slutta i Rimi, for å begynne å jobbe i Shell, (eller om det var en annen bensinstasjon-kjede), da.

Så det var nesten som at jeg overtok både leiligheten hans og jobben hans, da.

Siden jeg ble assisterende butikksjef, (ihvertfall), på Rimi Bjørndal, ikke så lenge etter at jeg flytta inn i leilighet 303, i Rimi-bygget, på St. Hanshaugen der, da.

Og han Magne Backe, (som jeg ikke hadde prata med engang, på den her tida), han skrøyt av meg, (mener jeg å huske, at jeg overhørte), ovenfor butikksjef Kristian Kvehaugen, og kommenterte om meg, at jeg var rask til å fylle varer, (som lå spredd på gulvet), inn i hylla, (eller noe sånt), da.

Og en annen gang, som jeg jobba der, (en lørdag), så mener jeg at jeg overhørte det, at han Magne Backe, (mener jeg at det var, ihvertfall), sa det om meg, at det lukta vondt av meg, (husker jeg).

Men på Rimi Bjørndal, så brukte de noen andre Rimi-skjorter, enn de jeg var vant til å bruke, på Rimi Nylænde.

(Og det var noen sånne stripete 'klovne-skjorter', da).

Og jeg fikk vel ikke fler enn to-tre av disse skjortene, da jeg begynte å jobbe der.

(Av butikksjef Kristian Kvehaugen, da).

Og jeg måtte vaske tøy i vaskekjelleren, i Waldemar Thranes gate 5, da.

(For jeg hadde jo ikke den vaskemaskinen fra Thorn lenger, som jeg hadde hatt, da jeg bodde på Ungbo.

Og jeg hadde ikke råd til å ha min egen vaskemaskin, på den her tida.

For da måtte det gjøres noe rørleggerarbeid, som han Jan Terje Syvertsen fortalte meg, da jeg var på visning der.

(Som jeg har skrevet om i Min Bok 4).

Og jeg hadde jo nettopp tatt lappen og kjøpt meg bil, så jeg hadde ikke råd til å ordne med egen vaskemaskin, da.

Og det var også dårlig plass, i de Rimi-lelighetene, så det tror jeg ikke at var vanlig å ha der, heller).

Så jeg prøvde å bruke de klovne-skjortene, to dager i strekk, da.

Men det funka ikke fredag og lørdag, fant jeg ut, etterhvert.

(For Rimi Bjørndal er en rimelig travel butikk, å jobbe i da.

For det er så lav snitthandel der.

Og mye flaskepant.

Så da må folka som jobber der, jobbe mer, for å få inn like mye omsetning, som butikker med lavere flaskepant og høyere snitthandel, da).

For da han Magne Backe, (eller hva han het igjen), var innom Rimi Bjørndal, like før stengetid, en lørdag, (like etter at jeg hadde begynt å jobbe der), da.

Så lukta det faktisk vondt av meg, (husker jeg selv og).

(Sikkert på grunn av at den skjorta, som jeg hadde brukt på fredag, hadde hatt bakterievekst i seg, (eller noe), over natta da, og derfor produserte vond lukt, på lørdagen, da.

Noe sånt).

Så jeg måtte begynne å nesten stjele sånne klovne-skjorter da, når jeg fant de, rundt omkring på gulvet og sånn, i garderoben, på Rimi Bjørndal der.

Sånn at jeg fikk tilsammen seks sånne skjorter, da.

Sånn at jeg kunne ha en rein sånn skjorte, for hver dag, da.

(For jeg vaska klær på søndagene, da.

I vaskekjelleren, i Waldemar Thranes gate 5 der).

Sånn at det ikke lukta hest av meg, liksom da.

(Og det samme med vanlige Rimi-skjorter, (for de klovne-skjortene brukte vi bare om sommeren).

Jeg måtte også ha seks sånne lyseblå Rimi-skjorter, sånn at jeg hadde en for hver dag, når jeg hadde 'lang-uke', fra mandag til lørdag, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og grunnen til at jeg kun brukte den vaskekjelleren, i Waldemar Thranes gate 5, på søndagene.

Det var fordi at det ikke var noen faste vasketider, på søndagene, da.

For det er mulig at de vasketidene, på hverdagene, var opptatt da, på den vasketavla, som hang der.

(Ihvertfall om kveldene).

Jeg fant ihvertfall ut det, (mener jeg å huske), at det var best å vaske klær på søndagene da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 2 - Kapittel 92: Mer fra det andre og tredje året som jeg bodde i Oslo

En gang, sommeren eller høsten 1991, så husker jeg at jeg satt på en trikk, som kjørte over Jernbanetorget, i retning av Grev Wedels Plass.

Jeg hadde antagelig vært på besøk hos søstera mi, i Arups gate, i Gamlebyen.

På trikken, så satt søstera mi Pia og ei pen brunette, som jeg tror het Siri.

Siri kom med en kommentar, som jeg angrep da.

Og da svarte hu Siri, at 'ja, nå hørtes jeg vel ut som en FRP-er'.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så dette var ikke sosse-jenter, dette var frike/sosialist-jenter.

Og vi endte opp på Last Train, i Universitetsgata.

Sikkert fordi at søstera mi ville dit.

Siden hu kjente både hu Siri og meg da.

På Last Train, så traff vi faktisk han høye friken, fra det første året, som jeg gikk på NHI.

Han høye som jeg også hadde truffet på Sugarcubes-konserten.

Og som var sammen med hu pene blondinna, som han hadde med seg da.

Vi fire ble sittende ved et bort, midt inne på Last Train der da.

Det her var en torsdagskveld vel.

Han høye friken forklarte at han ikke var sammen med hu pene blondinna lenger da.

(Når jeg spurte da).

Men han forklarte ikke hva som var grunnen til bruddet.

Vi hadde det vel hyggelig, må man vel si.

Vi drakk øl, og hu pene, unge brunetta Siri, hu beinflørta med meg, hele kvelden, husker jeg.

Under bordet på Last Train der da.

Så jeg tok ikke den siste T-banen hjem, til Ellingsrudåsen.

Men jeg tog det siste lokaltoget hjem, (som gikk en time eller to seinere vel), til Haugenstua stasjon.

Også gikk jeg i 20-30 minutter kanskje, for å komme meg hjem, til Ellingsrudåsen der da.

Og da sa han friken 'nei', husker jeg.

(Noe sånt).

Når jeg skulle dra.

(For han ville vel ikke at jeg skulle dra, tror jeg).

Men jeg skulle jo på jobb, på OBS Triaden, dagen etter.

En fredag vel.

Og på fredager så jobba jeg fra 10-21 fast, (mener jeg at det kan ha vært).

(Noe sånt).

Siden jeg studerte så ville jeg jobbe lange vakter i helgene, for å tjene litt penger da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så det ble litt dumt kanskje da, å forlate hu pene brunetta, og han friken og søstera mi, på Last Train.

Men jeg kjente ikke alle de folka, som bodde, i det bofellesskapet, til søstera mi, i Arups gate der.

Så jeg hadde ikke så lyst til å sove over der akkurat.

Jeg husker hvordan det gikk, når jeg sov over hos Pia sin venninne, Cecilie Hyde, under Svelvikdagene, sommeren 1989.

(Som jeg har skrevet om i Min Bok).

Da sa Cecilie Hyde at bestemora hennes skulle vekke meg, (sånn at jeg rakk jobbben, på CC Storkjøp, dagen etter), men det skjedde ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg tok 'the last train' hjem fra Last Train da, kan man vel si.

For så å gå opp hele den ene dalsida, av Groruddalen, opp til Ellingsrudåsen da, fra Haugenstua.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjaldt det kryssordprogrammet mitt, som jeg lagde, på NHI.

Så var det rektor Ole Øren, som var ansvarlig, for det faget.

(Som het O39/49 vel).

Og jeg hadde derfor ihvertfall et møte, om det prosjektet, med Ole Øren.

Ole Øren var redd for at det prosjektet skulle bli 'bare tull', (mener jeg å huske at han sa).

Og jeg var ung og syntes at det var flaut, å ha møter, med Ole Øren.

For han dreit seg ut så mye, under den åpninga, av NHI sine nye lokaler, på Helsfyr, (i begynnelsen av dette skoleåret).

Og jeg syntes at han var rimelig nedlatende, i det møtet da, som vi hadde, i begynnelsen av dette skoleåret.

Jeg syntes at det var flaut, å ha Ole Øren, som rådgiver da, (for å si det sånn. For de fleste andre hadde eksterne oppdragsgivere, så jeg syntes det ble kjedelig, å bare ha møter med Ole Øren liksom).

For han var samtidig ansvarlig for faget da.

Så jeg droppa å ha noen møter med Øren, om dette kryssordprogrammet da.

Jeg tenkte ved tilbake, på tiden, som guttunge, da jeg bodde alene, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.

Og dreiv med programmering, (på fritiden).

Jeg hadde ikke hatt noen rådgiver da liksom.

Så jeg syntes kanskje ikke at jeg trengte å ha noen rådgiver nå heller da, når jeg skulle lage kryssordprogram.

Jeg var kanskje også litt redd for at Ole Øren ikke skulle skjønne noe, av min programmering.

For han kunne kanskje virke litt sånn brå, (eller hva man skal si), i det møtet, som jeg hadde med han, husker jeg.

Så jeg bare droppa de møtene, med Ole Øren, men jeg leverte et ferdig kryssordprogram da, i tre-fire eksemplarer vel.

(Sånn som NHI ønsket at man skulle levere den oppgaven da.

Til hun Kari vel, som jobba i resepsjonen der).

Og jeg hadde også skrevet noe dokumentasjon, på programmet.

(Som jeg leverte sammen med koden til programmet og en eller flere disketter da).

Hvor jeg forklarte hvor lang tid programmet cirka brukte, på å kompilere et kryssord, (av den og den størrelsen), da.

Og jeg hadde vel også eksempler, på ferdige kryssord, med i den dokumentasjonen, som jeg leverte inn.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at hu Anita, fra Vestlandet, flytta ut fra Ungbo.

Så flytta Ali, (het han vel), fra Somalia, inn, på det gamle rommet hennes.

(Som var vegg-i-vegg med mitt da).

En gang, så satt Ali og jeg, i stua der, på Ungbo, husker jeg.

Noen hadde lagt en pornofilm, i stua der.

Man kunne se at det var en pornofilm, siden en del av kassetten var i rød plast.

(Noe som jeg vel ikke har sett hverken før eller siden vel.

Men så hadde jeg ikke sett så mange pornofilmer heller, på den her tida.

For det var ikke så mange butikker, som solgte pornofilmer, på Bergeråsen, akkurat).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ali og jeg, vi ble enige om å kikke litt på den pornofilmen, på videospilleren min da, (som fortsatt stod i stua der, sammen med TV-en min).

Så kom Wenche inn i stua, mens jeg satt i sofaen, og Ali satt i en stol der, på den andre sida, av salongbordet der, da.

Og da skrudde jeg av pornofilmen.

Og Wenche lurte på hva vi så på da.

Men jeg svarte vel bare at vi så på TV, eller noe.

Så sånn var det.

Også lo vel Ali og jeg litt da, av Wenche, når hu gikk ut av stua igjen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Wenche hu gjorde en gang en rimelig rar ting, husker jeg.

En gang, (en lørdagskveld vel), som jeg kom hjem fra jobben, på OBS Triaden.

Så ga Wenche meg nøkla til bilen hennes, når jeg kom inn av døra, på Ungbo, der.

Og sa at jeg kunne få kjøre bilen hennes ned til parkeringsplassen.

(Fra der den stod, rett utafor inngangsdøra, til blokka, hvor Ungbo holdt til, i underetasjen der da).

Jeg hadde jo hatt kjøretimer, i Drammen.

Og jeg hadde jo kjørt både faren min og Magne Winnem rundt i fylla, ved to forskjellige anledninger.

(Som jeg har skrevet om i Min Bok 1 og 2).

Så jeg bare tenkte at jeg fikk vel ikke være feig.

Det var vel et år, eller noe, siden jeg har kjørt bil, sammen med Mette Holter, (i bilen til Arne Thomassen vel, som han en gang viste meg hvordan han skifta dekk på forresten, i kjelleren, under blokka de bodde i, på Furuset).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg begynte vel å rygge ned mot parkeringsplassen der da.

Og jeg var litt sliten, etter en lang dag, på OBS Triaden.

(Jeg hadde vel jobba i ferskvaren, (hvor jeg var ganske ny da), tror jeg).

Og jeg hadde jo ikke kjørt rundt på borettslaget der før.

Så jeg klarte å kjøre feil, husker jeg.

Og ned en gangvei der da.

(For jeg var vel ganske sliten da).

Og nesten under en gangbro og vel.

Og da skjønte jeg etterhvert at jeg hadde kjørt på en gangvei da.

Da våkna jeg vel litt.

Også måtte jeg rygge, i mørket, opp en bakke, som var en gangvei og da.

Så det var litt komplisert, husker jeg.

Men det gikk greit da.

Bilen til Wenche var ikke så veldig stor, det var en bybil av noe slag da.

Muligens en Golf, kanskje.

(Men det skal jeg ikke si helt sikkert).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, like etter at jeg hadde begynt å jobbe, i ferskvaren, på OBS Triaden.

Så var jeg så sliten, etter å ha stått hele dagen, i ferskvaren der.

Så jeg stappa beina mine oppi en bøtte, med varmt vann, for å ta et fotbad.

Mens jeg satt og så på TV, på Ungbo der, etter jobben.

Også kom Kjell Arild og Wenche og en eller to til inn i stua der vel.

Og da måtte jeg unnskylde meg, syntes jeg, siden jeg satt der og tok et fotbad da.

Kjell Arild sa at det var greit, for mora hans pleide også å gjøre det, som han vel sa.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter den episoden, med hu jenta, som skada seg, når jeg rydda handlevogner, på OBS Triaden der.

Og etter at de gamle sjefene mine der, (kassalederne Helene og Carmen, osv.), slutta der.

Så syntes jeg at det virka som, at jeg lå litt tynt an der etterhvert liksom.

Jeg tenkte sånn, at det ville vært for flaut, hvis jeg mista jobben der.

Så derfor tenkte jeg sånn, at jeg måtte liksom skjerpe meg litt da, og bli litt mer profesjonell da.

Så derfor begynte jeg å dusje hver dag, og sånn, husker jeg.

Sånn at folk skulle få mindre å angripe meg for da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg dusja ikke om morgenene, sånn som jeg begynte med, etter militæret.

Men jeg dusja om kvelden da, før jeg la meg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men før dette, så pleide jeg ikke å dusje så mange ganger i uka.

Kanskje en eller to ganger i uka bare.

Men jeg begynte ihvertfall å dusje hver dag da.

(Eller ihvertfall før hver dag jeg skulle jobbe).

For jeg var så trøtt, om morgenene.

Så jeg orka ikke å stå opp så tidlig, at jeg rakk å dusje, før jobben.

Så derfor ble det sånn, at jeg heller dusja hver kveld da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Wenche jobba også med å arrangere Tupperware-party-er, husker jeg.

Jeg hadde ikke noe interesse, av å være med, på et sånt møte.

Så jeg takket 'nei', og sa vel at jeg skulle jobbe, eller noe, vel.

Men Ali fra Somalia, han hadde visst misforstått da, ifølge Wenche.

For jeg husker det, at hu Wenche nevnte for meg, at Ali hadde trodd, at hu Wenche hadde invitert han med på party.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer, som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 2 - Kapittel 61: Mer som skjedde det andre året jeg bodde i Oslo

Som jeg har skrevet om tidligere, så prøvde jeg jo i begynnelsen, å takle min viltre/hyperaktive yngre halvbror Axel, (som var 11-12 år, da jeg flytta inn, og leide et rom, av Mette og Arne og dem, høsten 1990), ved å liksom prøve å være kul, (og kamerat liksom), da.

Jeg husker for eksempel at jeg hadde bestilt pizza en gang, den første tida, som jeg bodde der..

Og ei dame, (fra Pizzaexpressen, eller noe vel), ringte på døra.

Og at jeg da hadde på meg caps(!), (noe jeg aldri har hatt på meg hverken før eller siden vel), for å prøve å se kul ut da.

Mens Axel og jeg, kanskje leikeslåss, eller noe, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var kanskje denne episoden, da jeg følte meg litt flau, fordi at hu pizzabud-dama, hadde sett meg med caps.

Som fikk meg til å tenke på det, at jeg kanskje taklet min yngre halvbror Axel, (som jeg egentlig ikke kjente så bra), på en litt feil måte da.

For jeg hadde liksom alltid Axel nesten klengende på meg da.

Han hadde liksom ikke noe respekt for meg.

Alt var på hans premisser liksom.

Jeg skulle kjøpe og lage mat, for oss, men måtte samtidig være kul, og leike med han da, og ha på meg caps og sånn da.

Så etterhvert, så ble dette opplegget, nok litt for slitsomt for meg.

Axel kalte med 'leieboer', hele tida også.

(Ihvertfall seinere, mens jeg bodde der).

Og hadde liksom ikke noe respekt for meg da.

(Siden jeg var ny i Groruddalen, kanskje).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så en gang, når jeg ikke ble kvitt Axel, som skulle leike og tulle med meg da.

Så tok jeg et slag, når vi leikeslåss, borte ved inngangsdøra, i gangen der.

Som gikk liksom langs kroppen min, og oppover da.

Ganske hardt da.

For jeg ville kanskje markere min grense da.

Og at jeg syntes at Axel gikk litt for nærme meg, eller ihverfall hadde for lite respekt for meg da.

Sånn at alt gikk på hans premisser.

Og jeg ble liksom som en klovn, som bare var der, for å gjøre Axel fornøyd da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da ble Axel liksom helt forferdet da, når jeg liksom slo et sånt slag, som gikk langs min kropp, og oppover da.

Som han bare kunne ha blitt truffet av, hvis han hadde gått helt inntil meg da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men dette var et slit for meg, å liksom ha Axel innpå meg hele tida da.

Så jeg måtte liksom finne på noe, for å prøve å få respekt da.

For å bo der, i et år, med Axel som 'sjef' liksom.

Det ville blitt for slitsomt, tror jeg.

For jeg merka det, at jeg ikke fikk ro liksom.

For Axel var så innpåsliten og hyperaktiv da.

Og jeg er vel sånn, at jeg trenger litt ro og litt tid for meg selv, for å slappe av.

Og det var vel ikke meninga at jeg skulle være 'barnehageonkel' for Axel på heltid heller.

Det var Pia som skulle være det, hvis hu fikk bo der gratis.

Men avtalen min, med Mette og Arne, den var jo at jeg skulle betale 1000 kroner i leie, i måneden, og så kanskje hjelpe til med å passe Axel litt, en gang i blant.

Men ikke fulltid, som det var snakk om at Pia skulle jobbe der, (med Axel da).

Jeg hadde jo tross alt også en jobb å passe.

Først på Hageselskapet og så på Matland/OBS Triaden.

Så å passe på en slitsom Axel, i tillegg til den å ha en jobb.

Det ble nok kanskje litt mye da.

Det er mulig.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

For Axel gikk jo på spesialskole, så han trengte kanskje egentlig noen som var spesialutdanna, til å passe på han da.

Så det var kanskje en dårlig ide, at jeg flytta inn, hos Mette og Arne og dem.

Men jeg visste ikke det, før jeg flytta inn der, at Axel kunne være så slitsom.

For han pleide vel ikke å være det, de gangene jeg besøkte dem, før jeg flytta inn der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var vel ikke sånn, at jeg bestilte så mye pizza, (såvidt jeg kan huske, ihvertfall), da jeg bodde på Abildsø.

(Og ihvertfall ikke da jeg bodde på Bergeråsen, for det var nok for langt unna Drammen osv., til at budene leverte der da).

Men de femten år gamle venninnene, som jeg kjente på Abilsø, nemlig Anne Lene og Lene, de babla en gang, (som jeg var nede og besøkte den Abildsø-gjengen der da, på den 'fritidsklubben', til hu Anne Lene og dem da), om at dem hadde fått Pizza Baronen, (var det vel), like ved Abildsø, (på Ryen, eller noe vel).

Og at det var billig å bestille pizza derfra da.

(Var det vel).

Og den gangen som Magne Winnem og jeg, var på fest hos hu Lill fra Svelvik, (som var lam i halve trynet), og typen hennes, (en kar fra Oslo vel), så hadde vi gått forbi Peppes Pizza, (mener jeg å huske), ved Hauketo togstasjon der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg mener at det var Pizza-Expressen, som jeg bestilte pizza av, da jeg bodde på Furuset.

(Selv om jeg ikke skal si det her helt sikkert da).

Vi hadde kanskje fått en reklame-lapp fra et pizzabud-firma, på døra eller i postkassa da.

Det er mulig.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var nok antagelig det.

Etter at Axel fikk hundehvalpen Trixie.

Så var det ofte meg, som måtte gå tur, med den hunden.

Og vikariatet mitt, på OBS Triaden, det var jo ferdig, våren 1991.

Og etter at det skar seg litt, mellom Axel, (og Mette og Arne), og meg.

Så begynte jeg å henge mer og mer, sammen med min tremenning Øystein Andersen, og hans klassekamerat, (på Skedsmo Videregående vel, i Lillestrøm, mener jeg), Glenn Hesler, ute i Hanaborg, i Lørenskog da.

(En gåtur på cirka en halvtime kanskje, fra jobben min da).

Så en fridag, så husker jeg det, at jeg tok med Trixie, ned til Haugenstua togstasjon.

I bånd da.

For Trixie ble så veloppdragen, etter at jeg kasta den bikkja ut på terrassen den gangen, etter at han Orji fra Idol, (eller om det var broren hans), hadde ledd av meg den gangen da, siden jeg bikkja ikke hørte på meg da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

For Trixie var så veloppdragen, så den hunden, den bare lå eller stod på fanget mitt, (var det vel), på de tre-fire togstasjonene, (var det vel), fra Haugenstua og til Hanaborg da.

(En togtur jeg dro på, litt på impuls vel.

For jeg skulle vel bare ut og lufte bikkja egentlig, tror jeg)

Og konduktøren sa ikke noe da.

Og jeg slapp vel å kjøpe togbillett for Trixie også, tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Glenn og Øystein, de var nemlig så morsomme.

For de hadde nettopp begynt med spilleautomat-firma.

(Noe jeg ikke hadde råd til, å være med på.

Og jeg var heller ikke like interessert, i slåss-spill, som Street Fighter, osv. da).

Så jeg syntes kanskje at jeg måtte prøve å være litt morsom jeg og da.

Så det var kanskje derfor, at jeg tok med Trixie, på toget, for å vise fram den bikkja, til Øystein og Glenn da, en vår/sommerdag, i 1990 da.

Det er mulig.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Trixie, det var en snill og veloppdragen hund, (må jeg si).

Så den hunden, den fikk faktisk lov til å bli med inn, på rommet til Øystein der, (hvor han blant annet hadde den prosjektoren, fra konkursboet, til det tidligere hotell og konferansesenteret, på Triaden-senteret da).

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Og jeg slapp vel å ta toget tilbake, til Haugenstua/Furuset, med Trixie.

For Trixie og jeg, vi fikk vel sitte på, med enten Glenn eller Øystein, (som begge hadde lappen og bil da, på den her tida), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hvis jeg ikke husker helt feil.

Så mener jeg at hu Cathrine Løvdahl, (fra OBS Triaden), også muligens var på det samme toget, som jeg tok fra Haugenstua og til Hanaborg, med Trixie da.

Jeg mener ihverfall at jeg muligens så at hu gikk av toget på Lørenskog togstasjon, og vel prata med ei venninne, om Trixie og meg vel, (eller noe).

(Noe sånt).

Men det er mulig at jeg husker feil og.

Det var rimelig uvant for meg, å ha med en bikkje, på toget, for å si det sånn.

(Jeg var ikke sikker på om det var lov, engang).

Så jeg var kanskje litt nervøs da, på den her togturen.

Hva hvis Trixie hadde måttet gå på do, for eksempel?

Men Trixie syntes nok, at det var morsomt, å kjøre med tog, (tror jeg).

Det virka sånn på bikkja ihvertfall, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Den lå, sto eller satt helt rolig, under hele togturen, (som bare tok 5-10 minutter da, riktignok), sånn som jeg husker det, ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I begynnelsen av den tida, som jeg leide et rom, av Arne og Mette og dem, på Furuset/Høybråten der da.

Så husker jeg at det var en dag, som jeg følte meg litt sånn uggen og utilpass da.

Og da spurte vel Arne og Mette meg, om hva som feilet meg da, eller noe.

Og vi fant ikke ut av, hva det kunne være, som var problemet, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Men til slutt så spurte Mette meg, (husker jeg), om jeg hadde vært på do, den dagen da.

(Altså om jeg hadde bæsja da).

For Mette Holter forklarte meg det da, (mens Arne Thomassen også var i stua dems der vel), at det var viktig for kroppen da, å gå på do, minst en gang, hver dag.

Og dette hadde ikke jeg tenkt over før, (for å være ærlig).

Jeg hadde bare gått på do, når jeg absolutt måtte det, (husker jeg).

(Ihvertfall hvis det var for å bæsje da).

For jeg syntes at det var kjedelig å gå på do, og pleide vel kanskje å drøye det lengst mulig da, for å heller se på TV, eller noe sånt, (som jeg syntes at var mer morsomt), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men etter at Mette Holter hadde fortalte meg om det her da.

At det var viktig, å gå på do, for å liksom 'tømme tarmen', ihvertfall en gang hver dag.

Så har jeg pleid å hatt det litt i bakhue da.

At dette er ganske viktig for kroppen da.

For at man ikke skal føle seg 'uggen' og sånn da.

Så dette her, det har jeg huska på, også i årene etter at jeg bodde hos Arne og Mette og dem da.

At jeg liksom burde gå på do, for å få 'tømt tarmen'/bæsja, regelmessig, og ihvertfall en gang hver dag da.

(Hvis jeg skjønte hu Mette Holter riktig, ihvertfall).

Sånn at 'systemet' i kroppen liksom ikke stopper opp da.

(Noe sånt kanskje).

Det var ihvertfall noe sånt som stemora til Axel, nemlig Mette Holter, 'babla' om, det året, som jeg leide et rom av henne og Arne Thomassen da, fra høsten 1990.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer som hendte, det andre året, som jeg bodde i Oslo.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, iløpet av de neste dagene.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.