Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

CC Storkjøp, (hvor jeg jobba fra høsten 1988 til høsten 1989), hadde som konsept, at kundene kunne kjøpe store pakninger, (som de eventuelt kunne spleise på, sammen med bekjente). Fra DT/BB 22. november 1976

https://www.nb.no/items/20634da90e7eaf4a62c4e7d064d39ff4?page=0&searchText="cc%20storkjøp"&subSite=

PS.

Det var ikke storhusholdning-forpakninger, som CC Storkjøp solgte.

Men de solgte økonomi-pakninger, da.

(For å si det sånn).

Og på 70-tallet, så var kanskje dette mye mat, for folk.

Men på 80-tallet, (og seinere), så tror jeg, at folk bare la disse økonomipakningene i fryseren, (istedet for å spleise på de med naboen).

(Og folk fikk også større frysere hjemme.

Jeg husker at min farmor Ågot, hadde en stor fryser, (inne på kontoret til vårt slektsfabrikk Strømm Trevare), allerede på slutten av 70-tallet.

For å si det sånn).

Det var sånne varer som Pizza Grandiosa og to liter Hennig Olsen-is, som vi solgte, (husker jeg).

(Hennig Olsen-isen pleide vi vel å selge, til 14.90, per boks.

Noe som var mye billigere enn iskremen til Oddmund Larsen på Sand.

For å si det sånn).

Og hele hermetikk-bokser, (men ikke så ofte halve hermetikk-bokser), med varer som trøndersodd, (til 15-20 kroner boksen), og muligens også Spagetti Ala Capri.

(Noe sånt).

Og 250-300 grams pakninger med potetgull/potetløv.

(Muligens av merket Sundnes eller Polly, eller noe lignende).

Men ikke de små pakningene, på 100-150 gram.

(For å si det sånn).

Og av brød, så hadde vi vel bare Sunnhetsbrød.

(Siden at de veide litt mer, enn de andre brødene.

For å si det sånn).

Og vi hadde vel også store pakninger, med Smili vaskepulver, (eller om det var et annet billig-merke), som jeg pleide å få gratis, hvis det var brekkasje, (husker jeg), noe min lillesøster Pia, ble glad for, for hu hadde flytta opp til meg, (der hvor jeg pleide å bo aleine), dette skoleåret.

(Dette var kanskje et hint om, at jeg måtte vaske arbeidstøyet.

Noe sånt).

Og to-pakninger med tørkeruller, til 6-7 kroner.

(Hvis ikke det var på Rimi.

Og at CC Storkjøp hadde billige fire-pakninger.

Hm).

Og ti kilos-pakninger med sukker.

(Det hendte at hjemmebrennere kunne kjøpe opptil 100 kilo sukker av gangen.

Hvis jeg ikke husker helt feil).

Og store plater med Freia sjokolade.

(Blant annet).

Men det 'spleise-konseptet' funka kanskje best på 70-tallet.

(Før folk begynte å trene mye på treningsstudio osv., og derfor trengte mer mat.

Da ble ikke disse matvarene noe å spleise på, vil jeg si, (kanskje bortsett fra Nidar sin Spesial-sjokolade, som vi solgte, i cirka 300 grams forpakninger, et sjokolade-slag, som var ganske mektig, vil jeg si).

(En vare som min stemor Haldis, pleide å by på, nede i Havnehagen, på den tida hu jobba på CC Elektro)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

CC Storkjøp hadde også en storebror, (eller om man skal si lillebror, siden at de solgte mindre forpakninger), som het CC Matsenter.

Og som jeg har blogga om tidligere.

Så var CC Matsenter ofte sure, på CC Storkjøp.

For CC Matsenter fikk ikke lov, å ha tilbud, på store forpakninger.

(De/vi skulle konkurrere, mot AKA, Sparland, Go' Mat/Strømsø Supermarked og OBS!, osv.

Var det vel).

Da klagde vår butikksjef Karin Hansen, på senter/leder-møtene, (husker jeg).

For vår butikk, hadde liksom monopol, på store forpakninger, (siden at det var del av konseptet), på CC Brakerøya, da.

(For å si det sånn).

Men begge matbutikkene på CC Brakerøya, (CC Storkjøp og CC Matsenter), hadde samme eier, (nemlig Staff Gruppen).

Så dette var 'bare' noe intern krangling, i Staff Gruppen, da.

(For å si det sånn).

Som vi ansatte kanskje hørte bruddstykker av, (når våre ledere ikke klarte å holde kjeften sin, for å si det sånn).

Ellers så var det sånn, at vi, (etter at jeg hadde jobba der noen måneder), skulle ha spisepausene våre, inne på CC Matsenter sitt spiserom.

Og vi hadde også samme julebord, (på Rica Tjøme, het det vel), som CC Matsenter.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Så da jeg flytta, til Uelands gate, (for å studere på NHI), høsten 1989.

Så ble jeg litt sur, over de høye prisene, på Ila/Kiellands Plass.

Det var ikke en eneste budsjett-butikk, i en mils omkrets, (på den tida), såvidt meg bekjent.

(For å kanskje overdrive litt.

Men likevel).

Jeg begynte etterhvert, (etter at jeg flytta til Abildsø, i begynnelsen av september 1989), å handle, på Oluf Lorentzen, på Oslo City.

Der hadde fast lavpris på Pepsi blant annet, (husker jeg).

Men ingen butikker i Oslo, hadde like lave priser, som CC Storkjøp.

(Vil jeg si).

Selv om Rimi og Rema også var billige butikker, på den tida.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det står øverst i bloggposten, at CC Storkjøp, hadde 300 varelinjer, i 1976.

Men det kan ha vært sånn, at det var litt, som med Rimi og Rema.

Nemlig at det kom inn fler og fler varer, hvert år.

Så da jeg jobba der, (på slutten av 80-tallet), så hadde vi kanskje noe sånt som 500-600 varelinjer, da.

(Hvis jeg skulle tippe).

Det var ihvertfall sånn, at det ikke var nok PLU-koder, på kassene, (husker jeg).

Sånn at vi kassafolka måtte huske mange priser, i huet, (når det gjaldt varer som stod på pall/halvpaller).

(Og det var vel muligens også sånn, at vi skulle skrive huskelapper.

Noe sånt).

Og når prisene gikk opp, (for de gikk vel som regel opp, på den tida), så var det ikke så lett alltid, for oss som jobba deltid, å få med seg det, (husker jeg).

Så det var mye vanskeligere, å slå riktig, på den tida, enn i våre dager, (vil jeg si).

Og hvis man slo en krone for mye, på en vare.

Så skulle man slå en krone mindre, på en av de neste varene.

(Var det vel).

Og hvis det skjedde, så kan det jo ha vært sånn, at kundene ikke skjønte så mye, av handlelappen.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Her kan man se Nancy fra CC Storkjøp, (datter av butikksjef Karin Hansen), som fjortiss. (Fra DT/BB 28. juni 1982)

https://www.nb.no/items/06d7a54aaea66a33134c203f81ced557?page=13&searchText="nancy%20cras"

PS.

Det var også sånn forresten.

At min yngre søster Pia og min yngres stesøster Christell, også dreiv med RS.

Og en gang, (muligens før jeg begynte på ungdomsskolen), så måtte jeg filme RS-troppen deres, på en oppvisning, i Strømmhallen, (med min fars videokamera).

For min far ville/turte ikke å filme, disse småjentene, (eller hva man skal kalle dem).

Jeg sa det var greit, hvis min yngre fetter Tommy ble med, (sånn at vi var to ihvertfall).

Men jeg var ikke så vant til å filme, (og jeg skjønte ikke hvorfor jeg måtte gjøre dette), så jeg glemte å sette på auto-fokus, (var det vel).

(Noe sånt).

Så videofilmen, av Pia og Christell og dem, ble ganske uklar, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Man må vel si, at Nancy, er et bra navn, for ei norsk mulatt-dame, med afrikansk far.

For da skjønner man, at hu ikke er så norsk, liksom.

(Nancy sa en gang på jobb, (på CC Storkjøp), at de pleide å bo, i en bambushytte, i Afrika.

Selv om jeg nå lurer på, om det kan ha vært noe slags kødd.

Hm).

Mens min tremenning Øystein 'Adoptert fra Korea' Andersen, jo har et veldig norsk navn.

Så hvis man ser navnet i avisa, (for eksempel i forbindelse med at han arver masse 'kelter/neanderthal/goter-kjøleskap-svaberg'/strandsone, på Sand/Bergeråsen), så skjønner man ikke, at det egentlig er en koreaner.

(For å si det sånn).

Og det samme med Lise Mikkelsen, (Sara Skorgan Teigen sin venninne), som jeg jobba sammen med, på Arvato, i Liverpool, (hvor jeg jobba fra 2005 til 2006).

For hu var også adoptert fra Korea, (eller noe lignende), for å si det sånn.

Og Norsk Tipping har også, en neger, som heter Erik, i sin nye TV-reklame.

(Som er del av et 'jødisk idealpar', (som fru Næss lærte oss om på ungdomsskolen), bestående av ei norsk dame og en neger).

Så det er litt dårlig navnskikk, (må man vel si), når 'svartingene' får veldig norske navn, som Erik, Øystein og Lise.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette:



PS 4.

PS 5.

Nå har jo jeg jobba, i tre butikker, med tipping.

(Det var Rimi Bjørndal, (hvor jeg jobba som assisterende butikksjef fra 1996 til 1998, og som låseansvarlig, (ved siden av studier), fra 2002 til 2003).

Rimi Nylænde, (hvor jeg som butikksjef starta med tipping, (etter press fra hovedkontoret), rundt 1999).

Rimi Langhus, (hvor jeg jobba som butikksjef fra 2001 til 2002, og som låseansvarlig, (ved siden av studier), fra 2003 til 2004).

Og på Rimi Nylænde, så var det sånn, (like etter at vi begynte med tipping).

(Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

At en Norsk Tipping-konsulent, som var veldig korpulent, (og som vel visste hvem jeg var, fra Rimi Bjørndal), var innom.

Og han chatta der med distriktsjef, (det vil si en 'hovedkontor-fyr'), Jan Graarud, bak min rygg, (må man vel si), mens jeg var noen meter unna, i kassa, (for å avløse pause, eller noe lignende).

(Noe sånt).

Og da klagde Norsk Tipping-tjukkingen på meg, (til hovedkontor-fyren), husker jeg.

Han sa til Jan Graarud, at jeg begynte å se eldre ut.

(Var det vel).

Jeg hadde fått noen rynker under øynene, i Syden, (jeg fikk tildelt restplass-tur til Kypros, av Ving, da jeg ringte et telefonnummer som Magne Winnem hadde anbefalt meg å ringe), sommeren 1998.

(For å si det sånn).

Så Norsk Tipping driver kanskje og hetser meg, (for å si det sånn).

Tilbakebetalings-prosent, til spillerne, som Norsk Tipping har, er veldig lav.

Og derfor må kanskje de som står i tippekassa, se ut som fotomodeller, liksom.

Sånn at disse 'taperne', som tipper, (og som drømmer om et bedre liv, langt borte fra Norge), liksom blir litt jekket ned, da.

(Noe sånt).

Sånn at de ikke begynner å klage, på at premiene deres, går til kultur og idrett istedet.

(Som del av et 'kjempe-samrøre-prosjekt', må man vel kanskje kalle det.

Noe sånt).

Statens rolle er egentlig ikke å drive lotteri osv., (vil jeg si).

De burde heller regulere spillebransjen.

Hvis staten skal driver banker, forsikringsselskap, togselskap, TV-selskap, tipping/lotteri-selskap, osv., osv.

Så får vi en veldig stor statlig sektor.

Og staten skal også regulere, alle bransjer, (for å si det sånn).

Og da får staten en dobbelt-rolle, (hvis de også driver virksomheter).

(Må man vel si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noe lignende hendte, da jeg jobba, på CC Storkjøp, (i Drammen), ved siden av det siste året, på handel og kontor, (skoleåret 1988/89), husker jeg. Men øltyvene var da ikke utlendinger, de var derimot bekjente, av butikksjef Karin Hansen sin afrikanske stedatter Nancy Iren Cras, (som satt i kassa ved siden av min, under denne episoden), fikk jeg inntrykk av

PS.

Det var også sånn, da jeg var butikksjef, på Rimi Langhus, (en butikk, som lå, cirka en kilometer, (eller noe i den duren), fra Langhussenteret), fra våren 2001 til sommeren 2002.

At butikksjefen, på en Meny-butikk, (var det vel muligens), på Langhussenteret, 'plutselig' dukka opp, i 'min' butikk.

Og så fikk han låne kremfløte, av min assistent Sølvi Berget.

For det var visst vanlig der, (ute på landet), at butikkene lånte varer, av hverandre, (selv om de egentlig, var konkurrenter), sa Sølvi Berget.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog