Her kan man se hu Elisabeth Falchenberg, som lærte meg å ta bestillinger osv., den første tida jeg jobba, som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004). Fra Østlands-Posten 3. oktober 2000

https://www.nb.no/items/61dda45c37081dbcd8e4e890d292f320?page=1&searchText="elisabeth%20falchenberg"~1

PS.

Jeg snakka mest om jobb, med hu Elisabeth Falchenberg.

Men en gang, så gikk hu bort til meg, i butikken, (på Rimi Nylænde), mens jeg la opp frysevarer.

Og så sa hu, at den nye Grandama-pizzaen, (til Rimi), var fra der hu var fra.

(Og at det ikke var noe gæernt/tull med den pizzaen.

Noe sånt).

Og den pizzaen, ble vel laget i Sandefjord/Sem, (eller noe), mener jeg å ha lest på nettet tidligere.

Men Østlands-Posten er jo en Larvik-avis.

Og det kan virke som at hu Elisabeth Falchenberg er fra Svarstad, (et stykke opp i Lågendalen).

(Selv om Østlands-Posten har surra litt med bildet.

For de har visst satt det _over_ sjølve artikkelen/brød-teksten.

Og ikke _under_.

For å si det sånn.).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det var typisk, 'Falken' (som hu ble kalt), døde visst for noen uker siden, (fra Østlands-Posten 7. august 2021):

https://eavis.op.no/titles/op_no/984/publications/5552/pages/24

PS 3.

Jeg husker at Falchenberg, hadde en bror, som noen ganger dukka opp, på Rimi Nylænde.

Og da tok han flaskebordet, (husker jeg).

Og det var visst straffen hans, for å alltid komme opp i stry, og trenge hjelp, fra storesøstera.

(Noe sånt).

Men om det var John eller Jon Einar.

Det husker jeg ikke.

(Må jeg innrømme).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Fra dødsannonsen så kan det se ut som, at Falchen hadde noe, som heter Huntingtons sykdom.

Og den sykdommen, (som fører til rykninger i armer og bein), begynner visst, i 30/40 års-alderen.

(Så jeg på Wikipedia nå).

Og Falchen fylte 30, mens vi jobba sammen, (som ledere), på Rimi Nylænde, husker jeg.

(Jeg, (som var låseansvarlig), spleisa sammen med assisterende butikksjef Hilde, (fra Rimi Hellerud), på en helflaske whiskey, i bursdaggave, til Falchen.

Jeg var ikke invitert, til bursdag-selskapet.

Men Hilde var det.

Og hu var kanskje litt umoden.

For hu mente at jeg måtte være med på å spleise, på bursdaggave, (til Falchenberg), selv om jeg ikke var invitert, i bursdagen.

Sånn som jeg husker det).

Men jeg kan ikke huske, at hu Falchenberg pleide å ha, noen ufrivillige rykninger.

(Må jeg si).

Selv om hu pleide å si, at: 'Nå er ikke jeg her liksom, i dag'.

Og så satt hu seg på kontoret, (i en slags lusekofte/'lusegenser'/Setesdalgenser), og gjorde kontorarbeid, (og forlangte å bli sett på som usynlig liksom, (sånn at hu ikke skulle bli avbrutt)), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Jan Einar er nok Falchen sin nevø.

(Kan det virke som).

Så da var det nok han John, som tok flaskebordet, (på Rimi Nylænde), en gang på midten av 90-tallet.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Her nevnes også en Per Yngvar Falchenberg, selv om det kanskje kan være en fetter, eller noe lignende, (fra Sarpsborg Arbeiderblad 22. mai 1998):

https://www.nb.no/items/b46c3eeceb68ef85cc8634ca72fd279f?page=15&searchText="elisabeth%20falchenberg"~1

PS 7.

Broren John forklarer her om sykdommen, som antagelig tok livet av Falchen:

https://www.op.no/bok/fikk-livet-odelagt/s/5-36-29500

PS 8.

Broren John minnes Falchen, (som var ei gutte-jente, må man vel si):



PS 9.

Her er mer om dette:



PS 10.

Da jeg begynte å jobbe, på Rimi Nylænde, (høsten 1993).

Så var det en gammel gubbe, (Kristian Kvehaugen), som var butikksjef der.

Og så var det sånn, at etter noen måneder.

Så var plutselig Falchenberg ny butikksjef.

Og hu hang opp en plakat, som nesten ingen fikk med seg, (dette var kanskje rett etter julestria, (i 1993), eller noe i den duren), angående personalmøte.

(Noe sånt).

Og på julebordet i 1994.

Så tok Falchen oss med, til et 'avviker-sted', (for homser og lesbiske), like ved Youngstorget, (husker jeg).

Etter at vi vel først hadde spist, et sted i Kirkegata, (eller noe lignende).

(Noe sånt).

Hvis ikke det var sånn, at Falchen var med, på julebordet, (i Kirkegata), i 1993.

(Et julebord som Kvehaugen arrangerte).

Og at hu så dro med de vanlige medarbeiderne, på et nytt utested, etter sjølve middags-etinga.

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Og så var julebordet, (det jeg var med på), i Bekkelagshuset, både i 1994 og 1995.

(Mener jeg å huske).

Og så var det på Ekebergrestauranten, i 1996, (med Rimi Bjørndal, hvor jeg jobba som assisterende butikksjef).

Og så var det på Sofies Mat og Vinhus, (jeg hadde sett en annonse i Dagbladet, på t-banen, på vei til jobb), i 1997, (med Rimi Bjørndal).

Og så var det, (jeg var da butikksjef, på Rimi Nylænde), på Bjerke travbane, (avtalt før jeg begynte som butikksjef), i 1998.

Og i 1999, så var det vel på utestedet Månefisken, (på Øvre Grunerløkka).

Og i 2000, (da var jeg butikksjef på Rimi Kalbakken), så var det hos Handelsbygningen, (heter det vel), ved Solli Plass.

Og i 2001, (da jeg var jeg butikksjef på Rimi Langhus), så var julebordet i LO sin festsal, (på Youngstorget).

(Hvor jeg forresten hadde hatt NHI-eksamener.

Studieåret 1991/92).

Og så var det vel ikke noe julebord i 2002, (da jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, (ved siden av HiO IU-studier), med Irene Ottesen som butikksjef).

Og i 2003, så var det på hotellet på Triaden, (som i 1990, da jeg jobba på Matland/OBS Triaden).

Og i 1988, (da jeg jobba på CC Storkjøp), så var det på Rica Fjord Hotel, i Tjøme.

1990 har jeg nevnt.

(I 1989 så var jeg ikke på noe julebord, men jeg var på juleball med NHI, (på Holmenkollen Park Hotel).

Og i 1988, så var jeg også på juleball, nemlig med Gjerdes videregående, i Drammen, (på Park Hotell).

For å si det sånn).

I 1991, så var det koldtbord, (butikksjef John Ellingsen glemte smør), på Rasta Grendehus, (jappetida var da over, for OBS Triaden, (og landet)).

Og i 1992, så avtjente jeg førstegangstjenesten på Terningmoen, og hørte ikke noe om noe julebord, (selv om jeg vel egentlig var ansatt på OBS Triaden, fram til slutten av desember).

(Men det var en slags høytidelig 'oksesteik og brus-seanse', (muligens med underholdning/taler), i messa, heter det vel.

På Terningmoen).

Og i 1993, så var det som sagt, i Kirkegata, (muligens på en nord-norsk restaurant der).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

De Rimi-julebordene.

De var på 'rare' steder, som Bjerke travbane og LO sin festsal.

Men det var sånn, at det var noen ildsjeler, på en eller annen butikk.

Som hvert år fant på et sånt stort 'felles-julebord'.

Og så ringte de rundt, og spurte, om den og den butikken skulle være med.

Og jeg sa som regel ja, (uansett hvem som spurte).

For da var det problemet i boks, liksom.

Og vi slapp å arrangere vårt eget julebord.

(Noe som tok litt tid, å planlegge, oppi julestria.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Vi var forresten på noe sosialt, med Rimi Bjørndal, høsten 2002.

Det var at vi først dro, på Peppes i Stortingsgata, og åt pizza.

Og så dro vi videre til SAS-hotellet, (var det vel), og så på showet: 'To rustne herrer', med Ole Paus.

Det er mulig at butikksjef Irene Ottesen tenkte, at siden at det jobba så mange utlendinger, på Rimi Bjørndal.

Så ville hu heller ha, et slags alternativt julebord.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Elisabeth Falchenberg var motor-entusiast, (må man vel si).

Hu bytta til ny Golf, annethvert år, (kunne det virke som).

Og hu hadde også MC, (av japansk merke vel).

Og hu var med i Rimi-Hagen sin MC-klubb Hakon Raiders, (sammen med sin venninne/butikksjef-kollega Betina).

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Falchenberg var kanskje ikke blant den harde kjernen i Hakon Raiders, men hu var med der, (sånn som jeg husker det), sammen med hu nevnte Betina, (butikksjef på Rimi Askergata, Rimi Trondheimsveien/Carl Berner og Rimi Nadderudkroken vel), og noen titalls andre Rimi-butikksjefer, (fra Dagens Næringsliv 10. juli 2021):

https://www.e-pages.dk/dn/5073/33/?query="stein+erik+hagen"

PS 16.

Han i midten, (som ser ned), på bildet overfor, kan muligens være Jon Bekkevoll, (på sine yngre dager).

Men de andre på bildet, (bortsett fra Rimi-Hagen), veit jeg ikke hvem er.

(Må jeg si).

Rimi/Hakon var et veldig stort firma, med mange tusen ansatte.

Og jeg har aldri vært bitt av MC-basillen, (jeg har vært fornøyd med å få meg vanlig førerkort), for å si det sånn.

Så det er ikke sånn, at jeg har sett disse Rimi-folka, (i Hakon Raiders), i MC-klær.

Selv om Falchenberg en gang tok med MC-en sin på jobb.

Hu satt den i kjelleren, på Rimi Nylænde.

For hu ville vise den fram, (for mulige kjøpere), i butikken, (av en eller annen grunn).

Og akkurat da, så hadde Rimi en kampanje, hvor man kunne vinne en motorsykkel.

Og i Rimi sin intern-avis, (den for lederne), så stod det, at denne kampanjen/eksponeringen/aktiviteten måtte vi prøve, å gjøre noe ekstra ut av.

Og på den tida, så hadde jeg nettopp blitt forfremmet, til Rimi-assistent, (Hilde fra Rimi Hellerud hadde slutta, og jeg hadde blitt nest-sjef).

Så jeg var veldig motivert.

Og så foreslo jeg, at vi kunne sette MC-en hennes, i butikken.

Siden at det var MC-tema-konkurranse, (en intern Rimi-konkurranse, butikkene i mellom).

Og Falchenberg ga seg.

Og aktiviteten ble kul.

Selv om den MC-en man kunne vinne, var av et annet merke.

(Noe som noen av kundene, (eller om det var Rimi-medarbeider Henning Sanne), reagerte negativt på.

Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

Jeg drev med mye sportslig, den tida, (fra 1992 til 2004), som jeg jobba, i Rimi.

Butikksjef Magne Winnem, dro meg med på både Oslo-løpet og Manpower-stafetten, (med Rimi Munkelia), i 1993.

Og jeg spilte også en kamp, for Rimi sitt bedriftsfotball-lag, (i Oslo), på midten av 90-tallet.

(Dette var mens jeg bodde på Ungbo Skansen Terrasse.

Hvor jeg bodde fra 1991 til 1996).

Og som butikksjef på Rimi Langhus, (noe jeg jobba som fra 2001 til 2002).

Så ringte jeg en gang Rimi sitt hovedkontor, og prata med noen, (Rimi-Hagen?), om å starte et bedriftsfotball-lag, for Rimi Langhus.

(Etter ønske fra de ansatte).

Og det var greit, mente Rimi-Hagen, (eller hvem det var).

Og det laget var jeg noen ganger med, å spille for, (med varierende resultat, for jeg hadde en kne-operasjon i 1996, og jeg var vel også litt utrent, etter å ha jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (og hørt på råd, (fra Kristian Kvehaugen), om at man bare burde drive med Rimi, og ikke med andre ting som trening osv.)).

Og da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2000).

Så ble jeg dratt med på rafting-tur til Dagali, (av Rimi-distriktsjef Per Øivind Fjellhøj aka. PØF).

Og som butikksjef, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2002), så var det også, hver høst, et butikksjef-seminar, på Storefjell.

Og da skulle Rimi-distriktene konkurrere mot hverandre, ved å samarbeide om forskjellige øvelser, (som noen ganger grenset til akrobatikk).

Så det ble drevet med mye idrett/sport osv., under Rimi/Hakon-parasollen, men MC-klubben Hakon Raiders fikk kanskje litt ekstra oppmerksomhet, i Rimi sin intern-avis, (den som medarbeiderne fikk i posten), siden at Rimi-Hagen var med, på denne aktiviteten.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Det var også sånn, at min tidligere klassekamerat, (fra russeåret i Drammen), Magne Winnem.

Han dro meg med på Rimi-bowling, (i Nadderudhallen), studieåret 1989/90, (da jeg gikk det første året på NHI).

Dette var to-tre år før jeg begynte i Rimi.

Og da het det ikke Hakon.

Men det het Hagen-Gruppen, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

Min Bok 4 - Kapittel 63: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo II

En gang, mens jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.

(Antagelig i 1995 en gang, da).

Så pleide jeg som oftest, å jobbe seinvaktene.

Og jeg hadde jo lært spesielt av hu Hilde fra Rimi Hellerud, (som seinere begynte i Rema), at man burde være streng mot leverandørene.

Og en gang, så kom det en fra Lilleborg, (var det vel, som det firmaet het), og skulle legge opp Libero bleier og bind, da.

Og da, så ba jeg han, om å face de bleiene, den og den veien, da.

For jeg jobba jo nesten bare seinvakter, og da rydda jeg hele butikken, hver dag, da.

Så jeg dreiv mye med rydding og faceing, og sånn, da.

Og da ble han Lilleborg-konsulenten sur, (husker jeg), og begynte å bable noe, om at det ikke var 'høyt under taket' der, (eller noe).

Så noen konsulenter, de likte tydeligvis ikke det, å få beskjed, om hvordan butikkene ville ha det, da.

Og seinere, så gikk Rimi mye bort fra det, at det dukka opp konsulenter, i butikkene.

Så butikkene fikk mer penger over lønnsbudsjettet, og vi butikklederne, vi brukte etterhvert mindre tid på å skravle med konsulenter, da.

Og vi slutta også etterhvert, (i 1998, var det kanskje), å sortere varene.

For da det var konsulenter i butikkene, så ville de ha varene stående på et bur, eller et hjul, da.

Så da måtte man sortere alle varene, på lageret, før man kjørte de opp i butikken, da.

For nesten halvparten av varene, (generelt sett, vil jeg si), de ble satt opp av konsulenter, da.

Og da var det gjerne sånn, at man bare burde bestille til den konsulenten, til onsdagene, for eksempel.

(Og ikke til mandagene, for eksempel.

For de konsulentene, de dukka ofte bare opp en gang i uka, eller en gang hver fjortende dag, eller noe).

Så det var veldig mye å huske på, når man bestilte Hakon-varene, da.

Det var som en kunst å ta den bestillingen, vil jeg si.

For butikksjefen, eller andre, de kunne bli sure, hvis de måtte legge for mye varer på topphylla.

(For de syntes kanskje at det ble unødvendig mye slit, da).

Og kundene, de kunne jo bli sure hvis noe ble utsolgt, da.

Men seinere, i Rimi, (rundt år 2001 vel), så ble det sånn, at varene ble bestilt automatisk, av et dataprogram.

Så etterhvert, så var det ingen konsulenter lenger, som stablet varer.

Så Hakon-bestillingen, den gikk fra å være som en kabal nesten, til å bli nesten som en bagatell da, for butikklederne, i Rimi, (kan man kanskje si).

Fra cirka 1998 til cirka 2001, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Rimi Nylænde, så var det forresten en transvestitt, (eller noe), som handla.

Og som Hilde fra Rimi Hellerud kommenterte om da, husker jeg.

For hu spurte meg en gang, om jeg skjønte hvem hu mente, med den transvestitten, da.

(Eller noe).

Og da svarte jeg bare 'å ja, han ... hun'.

Og da forklarte vel Hilde, fra Rimi Hellerud, til butikksjef Elisabeth Falkenberg, (som jo var lesbisk), at jeg hadde kalt transvestitten for 'han hun', da.

(Noe sånt).

Men det var jo bare noe jeg hadde svart, uten å tenke meg om.

Men det ble sånn, (etter det her), at vi lederne på Rimi Nylænde, på den her tida, vi begynte å bruke det navnet, 'han hun', om den transvestitten da, (oss imellom).

Og Hilde fra Rimi Hellerud, hu kommenterte også om det, en gang, (husker jeg), at hu ikke syntes at 'han hun', (som var en mann, som hadde blitt til en dame vel, tror jeg ihvertfall), gjorde seg så veldig bra, som dame, da.

For 'han hun' var for kraftig da, mente Hilde fra Rimi Hellerud, (som forresten var litt kraftig selv og, må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som jeg gikk ut av tellerommet, på Rimi Nylænde der, (oppå platået der).

(Enten mens jeg jobbet som assistent der, fra 1994 til 1996, eller mens jeg jobbet som butikksjef der, fra 1998 til 2000).

Så gikk jeg nesten rett i 'han hun', da jeg gikk ut av døra der, (for å gå ut i butikken), da.

Og da fikk 'han hun' sjokk, husker jeg.

Trynet så ihvertfall helt sjokka ut, (mener jeg å huske).

Så jeg lurer på det, om det var 'han hun', som var den som dreiv å stjal dametruser, (var det vel), i butikken der.

For jeg mener å huske det, at det var sånn, at vi pleide å finne emballasjen til dameundertøy, oppe på platået der da, innimellom.

Men det her tørr jeg ikke å si helt sikkert da, at det var 'han hun' som stjal.

Men 'han hun' ble ihvertfall skikkelig sjokka da, husker jeg, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall), bare fordi jeg gikk ut av døra, til tellerommet der, en gang.

Noe som vel ikke egentlig var så dramatisk, i og for seg.

(Det at jeg låste meg ut av det bakrommet der, mener jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så var det sånn, at jeg skulle dra innom Rimi Karlsrud med et eller annet, husker jeg.

Mens Magne Winnem fortsatt var butikksjef der, da.

Og da var det sånn, at Magne Winnem og hu unge brunetta, fra julebordet, (i Bekkelagshuset, i 1995), de stod og flørta, (virka det som for meg, ihvertfall), ved melkekjøla, helt innerst i butikken, på Rimi Karlsrud der, da.

Og da sa plutselig Magne Winnem til meg, at jeg kunne ikke gå inn i butikken, (jeg skulle bare inn der, for å levere noe internt overføringsskjema, eller noe sånn), i Rimi-antrekk.

For da kunne kundene tro at jeg jobba der, mente han.

Men det hadde jeg vel sett selv kanskje, på Rimi Nylænde, at folk som dro dit, fra andre Rimi-er, hadde arbeidsantrekk på seg.

Det er mulig.

Og jeg gikk jo så raskt som mulig, bort til butikksjefen og.

Og dette var vel om sommeren.

(Så det må vel ha vært våren/sommeren 1996, antagelig.

Mens jeg jobba som assistent på Rimi Bjørndal.

Og kjørte den røde HiAce-en).

Og hvis noen kunder hadde spurt meg om noe, så kunne jeg jo bare funnet butikksjefen.

Og jeg hadde jo jobba i den butikken før, (som ringehjelp), så jeg kjente jo den butikken og.

Og jeg skulle jo bare et raskt ærend.

Men det er mulig at dette 'anfallet', fra Magne Winnem, var noe med at hu unge tenåringsjenta, (som vel jobba som lagerhjelp der, antagelig), stod der da, kanskje.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

Like etter at Magne Winnem ble butikksjef, på Rimi Karlsrud, i 1993, (må det vel ha vært), forresten.

Så inviterte han meg på en fest, hjemme hos seg selv, i Avstikkeren, på Bergkrystallen.

(Elin Winnem var vel kanskje ikke hjemme, tror jeg.

Det husker jeg ikke helt nøyaktig).

Og på den festen, så var det også en gjeng tenåringer, som jobba sammen med Magne Winnem, på Rimi Karlsrud da, (husker jeg).

Og de hadde med seg en Fugees-CD dit, (husker jeg).

(Den med 'Killing me Softly' på, blant annet).

Og Magne Winnem luska på dem, når de var på do, husker jeg.

Og hu ene Rimi Karlsrud-jenta hadde visst sagt det, til en ung Rimi Karlsrud-gutt, (mens hu var på do, da).

At 'du kan komme inn på do du og', (eller noe).

(Hadde Winnem overhørt da, mens han luska, husker jeg at han glisende fortalte meg).

Så det er mulig at hu brunetta var ei av de jentene i den Rimi Karlsrud-gjengen, da.

Selv om hu virka rimelig ung da, husker jeg.

Så det er vel kanskje mer sannsynlig at hu var en relativt nyansatt tenåring, (eller noe), vel.

(Siden det her var to-tre år seinere).

Jeg var nettopp ferdig i militæret, husker jeg, da denne festen var.

Og jeg var nesten i sjokk, over å liksom begynne med mitt ordentlige liv da, midt i nedgangstidene, med bare rundt 5000 kroner vel, i dimmepenger og 90% arbeidsledig, og med en utslitt garderobe, etter studietiden og militæret, og med ansvaret for søstera mi Pia, som flytta inn på en madrass, på gulvet, på rommet mitt, osv.

Så jeg var nok rimelig stiv og formell, (sånn som jeg husker det selv, ihvertfall), på den her festen, da.

(Siden det var mest fremmede folk der vel).

Og jeg prata vel knapt med de unge Rimi Karlsrud-jentene.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens jeg jobba som assistent på Rimi Nylænde.

Så hadde jeg jo hørt om egne markevarer, eller EMV, som Rimi kaller dem.

For jeg hadde jo vært på et sånt assisterende butikksjef-kurs, våren/sommeren 1995.

Så det er mulig at det var der jeg hørte om EMV.

Og at Jon Bekkevoll forklarte om det der.

Jeg mener ihvertfall å huske det, at Jon Bekkevoll pleide å prate om det, at i utlandet, så selger matbutikkene mye mer av egne merkevarer, enn i Norge.

Og at de derfor ville jobbe mye med EMV da, i Rimi, for å få opp lønnsomheten.

(Egne merkevarer, i Rimi, det ville si merker som Diva og Hakon, osv.

Varer som Rimi ikke bruker mye penger for å lage emballasje til og reklame for.

Så derfor blir prisen lavere, for kundene, samtidig med at Rimi får høyere fortjeneste, på varen, siden varen ikke da har noen egen leverandør, som vanligvis ville ha fått sin del av prisen for varen, da).

Og det ble liksom fler og fler EMV-varer, i butikken, da.

Selv om det vel ikke ble i nærheten så mange, som det man finner, i en del butikker, her i England, for eksempel.

(Som Aldi, Lidl, Marks & Spencers, Tesco, osv).

Men en dag, så fikk vi plutselig en ny pizza da, i Rimi-butikkene.

Nemlig Pizza Grandama, som ble solgt under Rimis egne merkenavn Diva.

(I 1995, eller noe, må vel det her ha vært).

Og da, så gikk butikksjef Elisabeth Falkenberg bort til meg, husker jeg, mens jeg stod ved frysedisken, like ved der pizzaene lå, da.

(Av en eller annen grunn).

Også sa hu til meg det, at hu ikke trodde det, at det var noe galt med Pizza Grandama.

For det var et bakeri som het Sæter, (eller noe), som lagde de her pizzaene da, (fortalte Falkenberg).

Og det var et bakeri, som holdt til i Sandefjord, (eller om det var i Tønsberg), som også var der hu selv var fra da, (fortalte hu).

Og det var ikke noe tull, med det firmaet da, skjønte jeg.

(Noe sånt).

Og dette ble vel sagt 'utenom sammenhengen', (må jeg vel si), sånn som jeg husker det, ihvertfall.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Jeg sjekka det på internett nå, og så det, at Fugees album, 'The Score', ble gitt ut, i 1996.

Så den festen, i Avstikkeren der, den var nok i 1996 da.

Og ikke i 1993, som jeg skrev ovenfor.

Så jeg tok nok litt feil av tidspunktet, for den festen.

Men ellers, så mener jeg det, at det var omtrent sånn, som jeg skrev ovenfor, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg sendte en ny e-post til ICA

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Problemer med personalarkiv

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Fri, Jul 1, 2011 at 2:52 PM
To: ica@ica.se
Hei, jeg trodde at det kanskje var samme e-post adresse nå, siden ICA jo eier hele Hakon-gruppen. Hvilken e-post adresse er de bruker, er det info@ica.no? Mvh. Erik Ribsskog 2011/7/1 <ica@ica.se> Hej! Du har mailat ICA.se redaktionen i Sverige. Du får tyvärr vända dig till Norge för vi har inga uppgifter på dig, vi jobbar bara med www.ICA.se Med vänliga hälsningar Michelle ICA.se redaktionen Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 2011-06-30 23:27 To: ica@ica.se cc: post@arbeidstilsynet.no Subject: Problemer med personalarkiv Hei, jeg ser i Aftenposten.no at mange på ICA's hovedkontor, i Norge, på Sinsen, har fått sparken: http://www.aftenposten.no/okonomi/article4160852.ece Kanskje de som tuller med meg der, har fått sparken, tenker jeg nå. Så jeg prøver igjen. Kan dere være så snill å sende meg fra min mappe i personalarkivet: - Kopi av brev fra Stein Erik Hagen, som jeg fikk da jeg vant Rimi Gullårer, som butikksjef, Rimi Langhus, andre halvår 2001. - Kopi av kursbevis, (som f.eks. kurs i praktisk butikkledelse og arbeidsrett for butikksjefer holdt av Jon Bekkevoll i 2001 vel). - Attest for at jeg har jobbet fire år som butikksjef i Rimi, på Rimi Nylænde, (1998 til 2000), Rimi Kalbakken, (2000 til 2001) og Rimi Langhus (2001 og 2002). Og at jeg jobbet seks år som assistent og aspirant/låseansvarlig, og at jeg jobbet til sammen fra jula 1992 til høsten 2004, i Rimi, i en rekke forskjellige stillinger og butikker, i Oslo og Follo. Driver også å prøver å få LO til å ta arbeidssaken min mot ICA, for jeg ble tullet med av distriktsjef Fjellhøy, med flere, som butikksjef, så mye at jeg måtte slutte, syntes jeg. Så sender kopi til LO. Og til Arbeidstilsynet, som Jussbuss har anbefalt meg å kontakte, for å få dere til å sende disse papirene, (men som ikke svarer). Håper dette er i orden! Mvh. Erik Ribsskog ATTENTION: This e-mail may contain confidential information that is intended solely for the addressee. If you are not the intended recipient, you should delete this message and are hereby notified that any disclosure, copying, or distribution of this message, or the taking of any action based on it, is strictly prohibited.

---

Nå har jeg hørt på råd fra leserne av johncons-blogg, og har investert i domenet johncons-kiosken.net. Men det kan ta litt tid å få mye varer der

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

johncons-kiosken.net @ One.com

---

sales@uk.one.com <sales@uk.one.com>	Sat, Oct 23, 2010 at 11:51 PM
To: eribsskog@gmail.com
Kjære Erik Ribsskog Velkommen til One.com og takk for at du valgte One.com som din internettleverandør for domenet johncons-kiosken.net. Vi vil opprette ditt webområde innen 24 timer og vil da sende deg dine koder og informasjon om ditt nye webområde. Link til faktura: http://www.one.com/invoice.do?ocode=tOcKzrBtZRvUQjRe Ordredetaljer: Dato: 24.10.10 Ditt ordrenummer er: 1923483 Du har bestilt følgende: Pris Webhotell Small a 12 måneder 10,80 - Rabatt - Webhotell Small -10,80 Årlig domeneavgift (.net) 9,00 - Avslag - Årlig domeneavgift (.net) -9,00 Opprettelse 9,00 +17,5% mva. 1,58 Totalt i GBP: 10,58 Fakturaadresse: Navn: ERIK RIBSSKOG Evt. firma: Land: UNITED KINGDOM Adresse 1: FLAT 3 Adresse 2: 5 LEATHER LANE Postnr. + by: L2 2AE LIVERPOOL Telefon: 1512363298 Mobilnummer: (Sensurert av johncons-blogg) Support hele døgnet, alle ukens dager Hvis du har spørsmål kan du chatte med One.coms it-support hele døgnet, alle ukens dager. Klikk på "Live Help"-ikonet på www.one.com og få svar på dine spørsmål med én gang. Vi takker for din bestilling. Med vennlig hilsen One.com 1 Ropemaker Street London, EC2Y 9HT UK Faks nr. +44 (0) 208 895 4001

---

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Det tok litt tid for meg, å få til å kjøpe dette domenenavnet.

For jeg har hatt litt lite penger, i det siste.

For jeg har brukt litt mye penger på domenenavn og feilinnkjøp av varer, (som vodka og sigaretter osv., som jeg seinere fant ut om, at det ikke var lov å selge på nettet til Norge, og den aviskiosken jeg kjøpte sigarettene i, ville f.eks. ikke gi retur på de, for de gir ikke retur på sigaretter, ble jeg fortalt i dag, hos en avisbutikk som heter Supernews, eller noe. Noe sånt. Men men.), til nettbutikken.

Så sånn er det.

Så det kan også ta litt tid, å først få laget den nettbutikken, og så få bygget opp noe særlig varebeholdning der.

Men jeg tar en ting av gangen, ved siden av alt det andre.

Så det skal nok gå seg til, forhåpentligvis.

Det blir nesten litt som Samvirkelaget det her, synes jeg, siden alt skal hete noe med johncons.

Men jeg har jo jobbet på OBS Triaden, (som er i Forbrukersamvirket, som er det samme som Samvirkelagene/COOP), i et par år, på begynnelsen av 90-tallet.

Så jeg får vel tåle det.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Jeg har forresten tenkt ut en ny kalkyle, for nettbutikken.

Og det er hvis at en vare koster £1.00.

Så ganger jeg det med 10, (for enkelhets skyld, siden kronekursen ligger et sted rundt der).

Så blir det 10 kroner.

Så plusser jeg på 10 kroners avanse, (for handling, drift av webbutikk, pakking, sending, emballasje, skriving av tolldeklarasjonsskjema etc.).

Så plusser jeg på frakten.

Frakten har jeg nå på 13 kroner pr. vare.

(For varene veier vanligvis pluss/minus 200 gram).

Så hvis gjennomsnittsbestillingen er på 4 varer, så koster det ca. 52 kroner å sende, fant jeg ut.

Så nå ligger frakt, på 13 kroner, i kalkylen jeg bruker.

For jeg må jo starte med et tall.

Men frakten, den må jeg se an.

På hvor bestillingene kommer til å havne.

Hvis det blir mye små bestillinger, så må jeg legger på frakt pr. vare.

Og hvis det blir mye store bestillinger, så trenger jeg ihvertfall ikke å legge på.

Da kan jeg kanskje gå ned til 10-12 kroner pr. vare, i frakt.

Vi får se hva som skjer.

Jeg får fortsette å skrive om kalkyle og sånn og tror jeg, siden dette er et johncons-blogg-prosjekt nesten nå.

Selv om det er jeg som er eier osv. da.

Men jeg kan jo ta om det på bloggen, for det er kanskje noen som synes det er artig, med webbutikk.

Det er mulig.

Sencia, (hvor jeg går på møter, siden de skal hjelpe meg å få en jobb, siden jeg er arbeidsledig), er også involvert.

De, (David Ellis der), sa at de kanskje ville støtte webshopen med penger til markedsføring.

Og det følger også med Google Adwords-kontoer, med de domenenavnene, som jeg kjøper fra One.com.

Men nå venter jeg med markedsføring, til jeg er fornøyd med nettbutikken.

Jeg har også sendt e-post til Fox-fabrikken, (de som lager isbre-mint, i engelsk versjon, 'Glacier Mint').

For å høre om jeg kan kjøpe varer direkte fra de.

Men jeg har ikke fått noe svar fra de enda.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4

Nå blir det litt surr.

Med masse bytting på priser og sortiment og butikk-navn osv.

Men som jeg har skrevet om før, så har jeg jobbet i Rimi/Hakon-gruppen, som leder, i mange år.

Og der dreiv de også og surra sånn, med priser og sortiment og navn på butikkene, osv.

Så da synes jeg, at jeg må liksom markere det, at jeg har jobba mye i Rimi, og surre en del sånn jeg og.

Men men.

Neida, det var bare en fleip, det med Rimi, ovenfor der.

Men jeg er helt fersk, på det her med webbutikk osv.

Når jeg jobba i Rimi, så fikk jeg ordre om alt sånt ovenfra.

Som priser på varer, sortiment og navn på butikken, osv.

Så jeg bare drev butikken.

Men her må jeg liksom styre alt mulig.

Det er mer å styre med, enn da jeg jobba i Rimi.

Men den webbutikken er jo ikke så tungrodd, som en Rimi-matforretning, med masse kunder og ansatte, osv.

Men jeg får jo klage e-poster, og sånn, som om jeg var en av de største kjedene i Norge, virker det som, noen ganger.

Men dette er altså en helt ny virksomhet.

Så jeg synes jeg må få lov å prøve og feile litt også.

I begynnelsen.

Til jeg liksom får svingen på det.

(Forhåpentligvis).

Men det er jo ikke alle firmaer/virksomheter som blir vellykkede heller.

Så jeg må også passe på det, at jeg ikke gambler for mye.

Og kjøper varer jeg ikke har råd til, f.eks.

Jeg må passe på at jeg prioriterer å betale husleie, strøm-regning og alt sånt.

Før jeg bruker penger på varer til webbutikken.

Så derfor kan det kanskje ta litt tid, å få økt varebeholdningen.

Men jeg skal prøve å få skilt ut webbutikken.

Sånn at jeg bruker pengene jeg får inn, på den, til å kjøpe nye varer.

Vi får se om jeg klarer det.

Vi får se.

Nå har jeg laget ny logo til Spesialbestillinger.net

http://www.spesialbestillinger.net/

PS.

Hvis noen lurer på hvorfor jeg bytter navn på nettbutikkene hele tida.

Så er det fordi, at jeg har jobba ti år som butikkleder, og butikksjef, i Rimi.

Og i Rimi, (eller Hakon-gruppen/ICA), der gjorde dem det nemlig sånn.

At dem bytta navn på butikkene hele tida, og gjorde om på sortimentet hele tida, og alt sånt.

Så sånn er det.

Så da synes jeg at jeg må gjøre det litt sånn jeg og.

Så sånn er det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Jeg skrev litt mer på CV-en, om den første butikken jeg var butikksjef for, (Rimi Nylænde)

Her er resten av de selvangivelsene, som skatteetaten i Norge sendte. Igjen tusen takk til de!

PS.

På de selvangivelsene, som var fra 1998 til 2002, så står det at jeg fikk 15.000 i året, i kjøregodtgjørelse.

Og det er noe alle Rimi-butikksjefer får.

Men det er nok ingen som kjører så mye.

(Som del av jobben).

Men butikksjefene får bare beskjed, av distriktsjefene, om å bare skrive noe.

Sånn at man får 15.000 skattefritt, i året.

Så det er et frynsegode, for Rimi butikksjefer.

Og det er også en slags skjult lønn da.

For jeg husker at butikksjef Monika, tror jeg det var, (på Rimi Munkelia), sa at man trengte ikke å ha bil engang, for å få den kjøregodtgjørelsen.

Selv Rimi butikksjefer som ikke hadde bil, fylte ut skjema hver måned, om at de hadde kjørt hit og dit da.

Det var en praksis, som hadde vært i firmaet i alle år, og som jeg ble forklart at det var bare å skrive skjema.

Men det må jo ha vært skattesnyteri.

Men hvem ville gå mot 500 andre butikksjefer og hele Hakon-gruppen?

Nei, da førte selvfølgelig jeg også sånne kjøregodtgjørelse-skjema.

Selv om de ikke var reelle.

Så det var litt ukultur, i Hakon-gruppen, når det gjaldt frynsegoder og kjøregodtgjørelse.

Nå hadde jeg aldri jobba i noe toppjobb før, før jeg ble butikksjef i Rimi.

(Som ikke er høyt betalt, til å være en toppjobb.

Og en Rimi butikksjef, har mye ansvar, og det er nesten som å være i fengsel, å være butikksjef, som jeg overhørte at noen briter prata om, på treningsstudioet jeg går på, for noen uker siden.

En Kiwi-butikksjef tjener dobbelt så mye ca. som en Rimi butikksjef, har jeg sett, i bransje-tidsskrifter osv.

Og man fikk sjelden spise i ro, som butikkleder.

For det var alltid tipping, retur osv.

Og man hiver jo alt mulig inn i butikkene i Norge.

I England, så er det bare mat ofte i butikkene.

Mens i Norge så er det post, tipping, pant av tomflasker, (som man ikke har i England, man bare kaster flaskene i søpla).

Selv om det er post i butikk i England og, noen steder.

Men de slipper tipping og panting da.

Så i Norge, så må du nesten være en slags professor for å drive butikk.

For du må holde så mange baller i lufta.

Så det var egentlig ikke mye lønn, å få i underkant av 300.000 for å være butikksjef.

Du hadde nesten ikke noe liv, ved siden av.

Det var vanskelig å få folk til å drive butikken i sommerferien også.

Og da trengte du gjerne ferie, for du hadde jobba som faen, hele året gjerne.

Men men.

Dette har jeg vel skrevet nok om tidligere.

Men det med kjøregodtgjørelsen, det var så innarbeidet i Rimi-systemet, at man tulla med de skjemaene.

Så det har jeg ikke tenkt så mye på.

Så det har jeg ikke skrevet så mye om tidligere.

Men det må nok sies å ha vært organisert skattesnyting.

Må jeg si nå, som jeg har Rimi-systemet på avstand.

Så dette er nok noe Stein Erik Hagen nok har ansvaret for, vil jeg si.

(Hvis jeg skulle gjette).

Organisert skattesnyting.

Så han Stein Erik Hagen, han burde man nok ta med en klype salt.

Et varsko mot han Stein Erik Hagen, vil jeg si nå, når jeg tenker mer på det her igjen.

(For som jeg kan skjønne det, så må det ha vært han, som var ansvarlig for dette.

For dette med svindelen på de kjøregodtgjørelse-skjemaene.

Det var noe som var så innarbeidet og velkjent i Rimi-systemet.

Og som hadde foregått i så mange år.

(Jeg kjente jo tidligere butikksjef Magne Winnem, som var butikksjef fra begynnelsen av 90-tallet i Rimi.

Og han sa også det, at alle bare tulla med de kjøregodtgjørelse-skjemaene).

Så det var en skjult lønn.

(For Rimi lå alltid lavest på statistikkene over lederlønninger i lavpriskjedene, husker jeg).

Som Rimi slapp å betale skatt og arbeidsgiveravgift på.

Så hvor kommer milliardene til Rimi-Hagen fra?

Jo, fra statskassen bl.a., ved hjelp av organisert skattesnyting, når det gjelder frynsegoder, mange av millionene hans, ihvertfall, vil jeg si.

Men ingen i Norge tørr vel å skrive noe stygt om Rimi-Hagen, så det blir vel bare på johncons-blogg.

Men jeg lurer på om jeg burde fjerne Stein Erik Hagen, fra CV-en min, og ikke skryte av at han kalte meg en god leder osv., som jeg skryter av nå.

Kanskje det er derfor jeg ikke får meg noe ny jobb, siden han Stein Erik Hagen, ikke er så pålitelig, og kanskje har et litt dårlig rykte?

Og at noen tror at jeg også er upålitelig da, siden jeg refererer til han, på CV-en min?

Hvem vet.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Her kan man se at jeg ikke tuller angående at jeg har jobbet som butikksjef. Men Rimi nekter å sende meg ting som attest og kursbevis, osv.

PS.

I 2003, så studerte jeg heltid, på Ingeniørhøgskolen.

Likevel tjente jeg mer enn 150.000, fra de to låseansvarlig-jobbene jeg hadde, på Rimi Bjørndal og Rimi Langhus.

Det var fordi at Rimi Langhus, de lurte på om jeg kunne styre butikken, mens butikksjefen der hadde ferie.

Så jeg jobba mer enn jeg egentlig hadde planer om, sommeren 2003.

Og derfor fikk jeg egentlig mer lønn enn jeg trengte og.

Så da kjøpte jeg meg ting som laptop og ipod mp3-spiller osv., for ca. 10.000 til sammen kanskje.

For jeg jobba ganske mye, og hadde ganske lang vei til jobben, det var vel over en halvtime, til begge butikkene vel, og jeg måtte bytte buss og.

Så jeg tenkte jeg kunne unne meg en ipod f.eks. da, siden jeg også hadde hatt mp3-samling, i mange år.

Så sånn var det.

Så jeg var faktisk sliten, må jeg si, når skoleåret 2003 begynte.

Og ei jente på gruppa vår, hu dro tilbake til Vestlandet.

Og jeg fikk problem med laptopen, som slutta å virke.

Selv om jeg fikk installert Linux på den og jeg fikk satt opp trådløst nettverk osv.

Som kanskje var litt mer komplisert i 2003 enn i 2010.

Men men.

Så jeg fikk nok jobbing, selv om jeg egentlig var heltidsstudent, det er helt sikkert.

Så høstsemesteret, 2003, så fikk jeg ikke tatt noen eksamener.

Men da hadde jeg jobba for mye, tidligere i 2003.

For da jobba jeg tre dager i uka.

Og det var pga. problemer med han nye sjefen på Rimi Bjørndal.

Så jeg tok på meg en låseansvarlig-jobb til, på Rimi Langhus.

Så jeg jobba på Rimi Bjørndal, på torsdager og lørdager.

Og på Rimi Langhus på fredager.

Og begge steder måtte jeg jobbe som en galeislave, omtrent, så jeg ble egentlig litt utslitt av de her ekstrajobbene og.

Og det var jo egentlig meninga at jeg skulle ta det rolig, de årene jeg studerte, siden jeg møtte veggen, et par år før.

Men, jeg måtte jo ha en jobb, i Rimi, for å betale for min Rimi-leilighet.

(Jeg var litt mer sånn da, at jeg ikke ville miste leiligheten eller jobben, for jeg ville blitt flau, ovenfor familie og slekt osv., som nok ikke forstod hvordan det var å jobbe i Rimi, men bare ville hørt noe sånn halvkvedede viser, og kanskje oppført seg nedlatende pga. det.

Jeg hadde liksom mye forventningspress, fra faren min f.eks., som jeg kanskje led litt under.

Selv om jeg ikke hadde så mye med faren min å gjøre.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men jeg hadde jo mange fag fra før, fra NHI, fra informasjonsbehandlingsstudiet jeg gikk på der, (som var mye likt, av IT-studiene, som jeg gikk på, på HiO IU).

Og jeg møtte jo veggen litt, og ville slutte i Rimi, i 2002, pga. problemer med direktører osv., i Rimi.

Og problemer på Rimi Kalbakken.

Så sånn var det).

Her er mer om dette:



PS 2.

Og i 2004, så tjente jeg over 100.000.

Og det var på tross av at jeg fikk ødelagt trynet, i desember 2003.

Og på tross av at jeg slutta i låseansvarlig-jobben, på Rimi Bjørndal, også i desember 2003.

Men da, så jobba jeg en dag i uka, på Rimi Langhus, nemlig fredager.

Så det halvåret, så fikk jeg tatt en ekstra eksamen, og kom meg innenfor grensen for hvor forsinket man kunne være, og fremdeles beholde studielånet.

(For jeg jobbet også mye, da jeg gikk på NHI, så jeg var litt forsinket allerede før jeg begynte på HiO IU, og hadde det forferdelige høstsemesteret, i 2003, hvor alt gikk helt skeis, og jeg ikke fikk tatt en eneste eksamen.

Men jeg kom meg på rett kjøl igjen da, våren 2004, på tross av ødelagt tryne, så jeg kunne dra for å studere i Sunderland.

Og det året i Sunderland, fikk jeg sosionom i Sandefjord/Larvik, til å forklare om, at jeg hadde problemer med.

(Mest pga. Lånekassa og HiO, men også pga. trynet som var ødelagt).

Så jeg burde fått godkjent at året i Sunderland ikke skulle telle.

Så jeg er egentlig kvalifisert for norsk studielån igjen nå.

Men nå setter Lånekassa seg på bakbeina, og de beina dems har visst gått i noe slags vranglås, sikkert på en lignende måte av huene til de som jobber der.

Virker det som for meg.

Noe sånt).

Grunnen til at jeg tjente mer enn 100.000 i 2004, selv om jeg tok en eksamen ekstra, våren 2004, og bare jobba fredager, da jeg hadde ødelagt tryne.

Det var fordi at jeg jobba veldig mye, sommeren 2004, i ukene før jeg dro til Sunderland.

Så da jeg kom meg til Sunderland, så hadde jeg kanskje 20.000 på kontoen, hvis man tar med et kredittkort osv., som jeg hadde.

Og HiO fortalte meg, våren 2004, at de skulle søke om studielån for meg, (for hu dama på internasjonalt kontor der, hu ville absolutt det).

Så jeg begynte jo å kjøpe klær osv., i Sunderland, og PC-greier osv.

For jeg regna med at studielånet var like rundt hjørnet.

Men det kom aldri.

Eller det kom ca. fire måneder forsinket, var det vel.

Og da hadde jeg brukt så mye tid på økonomien min, og regninger i Norge osv., på å kontakte kreditorer i Norge, og forklare om problemene med Lånekassa, for de.

(Noe som ga meg litt hetta, for sånt var jeg ikke vant med.

Og det som skjedde, var jo at studielånet drøyde og drøyde.

Så jeg måtte ringe alle kreditorene hver måned.

Men jeg trodde jo i september, at jeg kom til å få lånet i oktober.

Og jeg trodde jo i oktober at jeg kom til å få lånet i november.

Og jeg trodde jo i november, at jeg kom til å få lånet i desember.

Så jeg lovte jo alle kreditorene, at pengene kom i oktober, og så i november, osv.

Så dette knakk med litt sammen egentlig, for jeg måtte jo da gi masse brutte løfter.

Og da var det jo ikke noe artig, å måtte ringe disse igjen, måned etter måned.

Så til slutt så ble jeg litt knekt og flau over det, så jeg droppa de regningene, etterhvert, må jeg innrømme.

Det var kronglete å ringe dem fra England og, for det var ikke sånn i bofelleskapet jeg bodde i, i Sunderland, at jeg hadde egen fasttelefon og PC ved siden av liksom.

Det var mye mer kronglete.

Så sånn var det.

Mer da.

Men det var hu dama på HiO, internasjonalt kontor, (hun som pleide å dra til Latin-Amerika, var det vel), som sa hun skulle søke.

Det var hennes feil, vil jeg si, for hun søkte visst ikke.

Og det var også Lånekassa sin feil, for de brukte for lang tid.

Jeg har søkt de sent før, da jeg studerte på NHI, andre året vel, og da var de raske om høsten.

Det er i sommerferien, at de har mye å gjøre, mener jeg.

Ikke i oktober og november.

Så Lånekassa har også tulla med meg, mener jeg.

Så det at jeg er i økonomiske problemer, det er mye pga. Lånekassa og HiO, vil jeg si, som har rota og/eller tulla med meg.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Her er mer om dette:

Mer om problemene i Hakon-gruppen mm. (In Norwegian)

Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:
RE: Hvem skal kjøpe hester til de kongelige nå?
Hei,

men når Hakon-gruppen var sånn, at når jeg ringte om parkeringsplasser i kjelleren, så sa hu dama, at Stein Erik hadde lovet to parkeringsplasser, til to gutter.

Da var Hakon-gruppen mer som en familiebedrift, enn som et konsern.

Rimi var nok bygget opp på streng kontroll, av mange medarbeidere.

Så at Stein Erik Hagen er noe mafia, det tørr jeg nesten å si.

Og jeg er ikke i tvil om at det har blitt brukt mafia-metoder, for å kvitte seg med uønskede personer, i Rimi.

Se på meg, som sitter i Storbritannia og ikke kan dra tilbake til Norge, for der blir jeg forfulgt.

Johannes Hagen, mener jeg det var, sa, da han mistet jobben i Rimi, at han ikke turte å si hva han mente, for han var redd for Rimi-Hagen, siden han hadde noen form for ris bak speilet da, kunne man forstå, som han kunne bruke mot Johannes Hagen, også etter at Johannes Hagen sluttet i Rimi, kunne man forstå av avisartikkelen.

Skal jeg se om jeg finner den på Google:

- Hagen har råd til å sette en advokat på meg i 70 år. Jeg tør ikke si noe. Jeg har ingenting å stille opp med dersom han bestemmer seg for å ta meg, sier en tidligere sentral medarbeider.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=9291184

Ja, det var snakk om advokat ja.

Jeg synes vel at det var litt rart, at de skulle være så redd for en advokat.

Det er jo noe som heter å 'whistle-blowe', ihvertfall i utlandet, hvis noe er galt noe sted.

Men det var kanskje ikke dette, som det var snakk om der.

Jeg er klar over det, at Rimi-Hagen har solgt Rimi.

Han solgte Rimi til ICA, men også til Ahold i Nederland vel.

Det er vel dette som Hagen for det meste har gjort, at han har kjøpt opp norske bedrifter, og solgt de til utlandet.

Han solgte Rimi til Sverige og Nederland.

Han solgte avisene i Orkla, til en engelskmann.

Og han solgte kjøpesenterne i Steen og Strøm-gruppen, til Frankrike.

Så nå havner jo alt overskudd, i utlandet nå.

Så at Rimi-Hagen skal ha vært så bra for Norge, det er ikke jeg helt sikker på men.

Men du kan kanskje hjelpe med å forklare dette bedre?

Mvh.

Erik Ribsskog

http://www.dagbladet.no/2009/07/23/nyheter/fremskrittspartiet/innenriks/politikk/stein_erik_hagen/7331193/#comments_container