Dette stemmer ikke, med det jeg har hørt. Min klassekamerat Karl Fredrik Fallan advarte meg, (på slutten av 70-tallet vel), mot Svein Erik, Christer Sandum og sin storebror Ole Christian vel. Jeg kunne nesten ikke gå forbi krysset Havnehagen/Ulvikveien, for da skulle Karl sin lillebror Hans Martin slåss, (av en eller annen grunn). Og de eneste jeg besøkte der, (i Ulvikveien), var Karl og Nina Monsen. Noe sånt

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10215165212946922&set=g.266282843489204&type=1&theater&ifg=1

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Enda mer om dette:

Jeg sendte en e-post til Politiet i Drammen

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>

---

Urent trav i forbindelse med Carl Fredrik Fallan sitt dødsfall?

---

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>




Thu, Nov 28, 2013 at 2:56 PM

To:
post.sondre.buskerud@politiet.no

Hei,

min tidligere klassekamerat Carl Fredrik Fallan døde visst for noen
uker siden, leste jeg på Facebook, for ikke så lenge siden.

Jeg mener å huske det, at noen opprettet en falsk Facebook-profil, for
Fallan, for cirka et år siden.

(Sånn at han plutselig hadde to Facebook-profiler).

Kan dette ha vært noe slags 'urent trav', tro?

Litt rart at dette skulle skje med en vanlig nordmann fra Bergeråsen.

Jeg prøvde å varsle, på min blogg.

Men dere hos politiet svarer jo aldri på mine e-poster, så jeg tror
ikke at jeg sendte om dette, til dere.

Men nå er jo Fallan død, kun 43 år gammel.

Noe som er litt tidlig, vel.

Hans tidligere nabo, (i Ulvikveien), Nina Monsen, døde rundt
årtusenskiftet, kun cirka 30 år gammel.

Og Tove Grønli, (som var en bekjent av min far Arne Mogan Olsen), døde
i Havnehagen, på begynnelsen av 80-tallet, kun cirka 30 år gammel,
vel.

(Kripos dukket opp på Bergeråsen, i forbindelse med det dødsfallet, husker jeg).

Mvh.

Erik Ribsskog







PS.

Her er mer om dette:



http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2013/03/carl-fredrik-fallan-fra-bergerasen-har.html

PS 2.

Enda mer om dette:



(Samme link som ovenfor).

Min Bok 5 - Kapittel 151: Mer fra tiden etter at jeg sluttet som butikksjef

Høsten 2002, (må det vel ha vært).

Så dro David Hjort meg med, på 'harrytur' til Sverige, (husker jeg).

(Eller rettere sagt, så var det hans samboer Melina, som kjørte).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde egentlig ikke så lyst til å dra på harrytur.

Jeg bodde jo midt i Oslo sentrum.

Og jeg hadde jo jobbet lenge i matbutikk.

Så jeg visste hvor man kunne få tak i de forskjellige tingene relativt billig, i Oslo, da.

Og jeg hadde jo, (mer eller mindre ihvertfall), kjørt rett forbi både Svinesund og Strømstad, da jeg var på ferietur, til Gøteborg, noen måneder tidligere.

(Etter bryllupet til fetteren min Tommy, i Fredrikstad, sommeren 2002.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Men David Hjort, han 'maste som et lokomotiv' da, (som de pleide å si, i Åpen Post).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ei venninne av Melina, (som jeg ikke husker navnet på), var også med på den her harryturen.

Og jeg har jo skrevet om det tidligere, at David Hjort en gang sa det, at dama hans Melina, hadde vært 'Bandidos-hore'.

Og det skulle ikke forrundre meg mye, om hu venninna til hu Melina også hadde vært noe lignende.

Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.

Men det var noe ved henne, som fikk meg til å tenke litt i de banene, da.

Uten at jeg klarer helt å sette fingeren på det nå.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Glenn Hesler og Alex, (altså ikke Alex fra Rimi Sinsen, men en annen Alex, som bodde på Torshov, og som kalte seg 'Dark Dog', på nettet).

De hadde jo dratt meg med på harrytur, til Sverige, i romjula, 1998.

Og da passa det bra, å dra på harrytur, (husker jeg at jeg syntes), for på den her tida, så hadde jeg jo nettopp kjøpt den Sierra-en min, så jeg tenkte at jeg kunne prøve å finne en billig bilstereo, til den, (i Sverige), da.

(Og jeg fant meg jo en ganske billig JVC bilstereo, med CD-spiller og avtagbart frontdeksel, osv, på den turen.

Som jeg har skrevet om tidligere, i denne her boken).

Men høsten 2002, så var det ikke egentlig noe spesielt, som jeg trengte, (i Sverige), da.

Men David Hjort, han 'babla' om en pornobutikk, på Svinesund, som het 'Hönan Agda', vel.

(En butikk som vel også Glenn Hesler og/eller Alex, hadde babla om, fire år tidligere.

Hvis jeg ikke husker helt feil).

Og da David Hjort, Melina og jeg, stod utafor en sånn pornobutikk, i Svinesund, da.

(Jeg husker ikke om dette var Hönan Agda, eller om det var en annen pornobutikk).

Så husker jeg det, at hu Melina, sa det, om de unge damene, som var med, i de pornofilmene, (som de hadde der), at: 'De er ikke atten, vet du'.

(Noe sånt).

Så hu Melina, hu mente vel det, at de damene, som var med, i de pornofilmene, som de hadde, i den pornobutikken, (på Svinesund), var yngre enn atten år, da.

(Noe sånt).

Men hvordan hu kunne vite det.

Og hvorfor hu gjorde et poeng av det her, (ovenfor meg).

Det veit jeg ikke.

(Men det veit hu vel kanskje selv).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det eneste jeg egentlig trengte, på den her tida, (husker jeg).

Det var nye boksershorts, da.

(Jeg vet ikke hvor mine gamle boksershorts hadde blitt av.

Men det var jo fellesvaskeri, i Rimi-bygget, og det hendte at noen av klærna mine forsvant derfra da, husker jeg).

Men David Hjort, han skulle også ha boksershorts da, (husker jeg).

Og han kjøpte vel to pakker med svarte boksershorts, (mener jeg å huske).

Og han ble sur, av en eller annen grunn, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), siden jeg også skulle kjøp boksershorts, da.

(Nemlig en pakke med svarte og en pakke med blå boksershorts, vel.

For jeg ville ikke kjøpe akkurat det samme, som David Hjort, da).

Og hu Melina, hu babla om at hu syntes at oransje boksershorts var så kult, da.

Men det ble litt for kult, for meg, (husker jeg).

Så det var ikke sånn at jeg kjøpte meg oransje boksershorts selv om hu dama til David Hjort syntes at det var så kult, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi var også innom Nordby Supermarked, (mener jeg å huske).

(Der som jeg hadde sett, på en plakat, (da jeg kjørte forbi), at de hadde tilbud på indrefilet, den helga, som bryllupet til fetteren min Tommy hadde vært, i Fredrikstad.

Og brudens far hadde sagt det, da han holdt en slags tale, (i det bryllupet), at det var indrefilet, som ble servert, på bryllupsfesten, selv om det stod 'ytrefilet', i menyen, da).

Og jeg mener å huske det, at hu Melina, ble imponert, over et brett med entrecote eller ytrefilet, som jeg klarte å finne meg, (til en ganske rimelig pris vel), i den butikken, da.

(For jeg trente jo en del, på Sats, på den her tida.

Og da trenger man å få i seg mye proteiner, (som det er mye av i biff), da.

(Ettersom jeg har skjønt, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også det, at Melina, venninna hennes, David Hjort og meg.

Vi satt og spiste en eller annen middag, ved et bord, på en ganske alminnelig kafeteria, (må man vel kalle det), på Svinesund, (eller om det var i Strømstad), da.

(Dette var vel kanskje en kafeteria, som lå like ved Nordby Supermarked der.

Noe sånt).

Så jeg tror ikke egentlig at vi sparte så utrolig mye penger, på å dra på en sånn harrytur, til Sverige, da.

(Hvis man trekker fra de pengene, som vi brukte, på middag og bensin og sånn da, mener jeg).

Og jeg, som jo er så vant meg, å dra på språkreise til England, osv.

Jeg synes jo ikke det, at det var så 'gildt', å dra på harrytur til Sverige akkurat, da.

Selv om jeg vel syntes at det var mer morsomt, å dra på sånne harryturer til Sverige, da jeg var guttunge.

(For da syntes jeg nemlig at kinaputter var litt morsomme, da.

For det var vel en i klassen min, som het Karl Fredrik Fallan, som hadde ganske bra peiling på kinaputter, vel.

Jeg mener ihvertfall å huske det. at en eller annen, på Bergeråsen, sa det, en gang, på begynnelsen av 80-tallet.

At de største kinaputtene, som man fikk kjøpt, i Sverige.

De var på 1,2 gram svartkrutt, da.

Og den gangen, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), som jeg kjøpte hundre kinaputter, for hundre kroner, på Nordstand-senteret, i Gøteborg.

(Den gangen som jeg dro med bestemor Ågot, opp i en sportsbutikk, for å få kjøpt disse kinaputtene, da.

Siden jeg ikke var gammel nok til å få kjøpt de selv).

Så husker jeg det, at de kinaputtene som jeg da kjøpte, (som var de største, som de hadde, i den butikken), de var på 0,8 gram svartkrutt, da.

Hvis jeg ikke husker helt feil).

Så jeg syntes vel egentlig det, at det var ganske kjedelig, å dra på harrytur, til Sverige, (for å være helt ærlig).

Jeg var jo med faren min, på den bilturen, til Jylland, en romjul, på begynnelsen av 80-tallet.

(Da Pia også var med).

Da jeg fikk en kassettspiller, til VIC 20-en min, osv.

Og kjøpte meg noe artig fyrverkeri, som heksehyl og snurrer, osv.

(I Aalborg, var det vel).

Og vi var jo på kroer og hoteller og vi besøkte også en familie, som hadde en møbelfabrikk, i Midt-Jylland, da.

Siden faren min hadde med en sofagruppe-stol, til det her firmaet, som de vel skulle kopiere, da.

(Noe sånt).

Og jeg hadde jo vært på ferie, i England, sommeren 1985, sommeren 1986, sommeren 1988, sommeren 1989 og sommeren 1990.

Og jeg også på ferie i Sveits, (hos tante Ellen), sommeren 1987.

Og på ferie til Jugoslavia, (da vi kjørte gjennom 'hele' Europa), sommeren 1980.

Og jeg hadde jo også vært på adskillige dansketurer.

Og også på et par sydenturer.

Så en harrytur, til Sverige, (for meg), høsten 2002.

Det ble mest som noe kjedelig, må jeg nok innrømme.

Selv om jeg vel ikke sa det her rett ut, til Melina og David Hjort, da.

Som kjøpte nesten alt de så, (må man vel nesten si), på Svinesund, da.

Mens jeg vel var mer sånn, at jeg pleide å handle det jeg trengte, hver dag, (i Oslo).

Men sånn var ikke Melina og David Hjort, da.

De handla kanskje bare en gang i uka, (eller noe sånt), sånn at de kunne finne på andre ting, i helgene, osv.

(Hva vet jeg).

Men jeg bodde jo alene.

Så jeg syntes vel nesten det, at det var litt artig, å komme meg ut døra, for å handle mat, (og snacks og is og sånn, som jeg kunne trøstespise nesten da), hver dag.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 124: Gøteborg

Jeg syntes at det virka litt kjedelig ved Svinesund osv., da.

Så jeg fortsatte å kjøre mot Gøteborg, da.

Etter å ha ringt Pia vel, og spurt om jeg skulle kjøpe med en kartong røyk til henne.

(For jeg festrøyka bare, på den her tida, vel).

Og jeg kjørte innom en svensk Statoil-stasjon da, (var det vel kanskje).

Og det eneste jeg hadde lyst på, det var en halvliter Imsdal da, (husker jeg).

(For jeg hadde bensin på bilen.

Og jeg hadde jo spist på McDonald's).

Og jeg betalte med hundre norske kroner da, (i kassa).

(For jeg hadde penger i lommeboka, da).

Og så fikk jeg tilbake hundre svenske kroner da, (husker jeg).

Så det var jo nesten komisk, må man vel si.

Svenskene måtte liksom gi ting til meg, for å bytte norske kroner mot svenske kroner, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg nærmet meg Gøteborg.

Så skjedde det en rar ting, (husker jeg).

Ei pen, svensk dame.

(I slutten av tenårene, vel).

Hu la hele overkroppen sin ut av vinduet på en bil, samtidig med at den bilen kjørte av motorveien, da.

Og så veiva hu med begge armene til meg, da.

Som for å hilse, (eller noe sånt), da.

Så det her var veldig spesielt da, husker jeg at jeg syntes.

Jeg syntes at dette virka så fremmed, at jeg lurte på om noe var alvorlig galt et eller annet sted, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg parkerte bilen i Gøteborg sentrum.

Og jeg gikk på Systembolaget, på Nordstan-senteret der da, (husker jeg).

Og spurte om de hadde Smirnoff Ice, da.

(Som jeg hadde syntes at var ganske godt, da.

Men ikke hadde klart å finne, på Systembolaget der, da).

Men de hadde ikke Smirnoff Ice da, (sa de).

Så jeg kjøpte en halvflaske Koskenkorva vodka da, (var det vel).

For den vodkaen husker jeg at jeg lærte om på Bergeråsen, som guttunge, at var bra, da.

Smirnoff, Koskenkorva og Finlandia, det var bra vodka-merker, husker jeg, at Carl Fredrik Fallan, (eller hvem det var igjen), sa.

Og Absolut Vodka, den var jo liksom så moderne, på den her tida, da.

Men Koskenkorva er cirka det samme, mener jeg.

Bare at Koskenkorva-flaskene ser litt mindre kule ut, og prisen er nærmere halvparten, da.

Så som den økonomen jeg er.

Så kjøpte jeg en halvflaske Koskenkorva-vodka da, på Systembolaget der.

Når jeg først var innom der, liksom.

Og Glenn Hesler, (eller hvem det var igjen).

Han pleide vel å prate om hvor billig røyk, som han kunne få tak i, i Sverige.

Så jeg spurte hvor mye en kartong røyk kosta da, i en aviskiosk, (eller noe sånt), inne på Nordstan-senteret der, da.

Men da ble ei gammel dame der sur, (husker jeg).

For hu mente at det var svenskene som hadde rykte på seg, for å være gjerrige, da.

(Overhørte jeg at hu prata om, til en svensk gubbe der, vel).

Men i Norge, så er det jo nesten som en sport, å få kjøpt ting billig, i Sverige.

Og det er forskjell på å være gjerrig og prøve å få mye ut av pengene, mener jeg.

Men jeg gadd vel ikke å bruke mer tid, på sure svensker.

Så jeg kjøpte vel bare en kartong røyk der, vel.

(Istedet for å spørre om prisen på røyk, i alle butikkene i Gøteborg).

Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, så begynte det å bli tid for meg, å finne et hotell.

For det var noe galt med lysene, på bilen min, (mener jeg å huske).

Og jeg var ikke sikker på om jeg kunne kjøre hele veien tilbake til Oslo, med de dårlige lyktene, som jeg hadde, på bilen.

(Noe sånt).

Men som den økonomen jeg er.

Så syntes jeg at det ble for dyrt, å betale cirka tusen kroner, for et hotellrom, da.

Så jeg fant et vandrerhjem, (heter det vel), noen få trikkeholdeplasser, utenfor sentrum, da.

Og der kosta et rom, (med do og dusj på gangen).

Det kosta tre-fire hundre kroner, da.

Så jeg parkerte bilen, på en parkeringsplass, like ved det vandrerhjemmet, da.

(Som jeg fant, like før de stengte kassa, for kvelden, vel.

Noe sånt).

Og jeg spurte om bilen stod trygt, på den parkeringsplassen, da.

(For jeg var så vant med at det var mye innbrudd osv., i bilen min, i Oslo, da).

Men den parkeringsplassen, den var trygg da, mente de som jobba der, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så tok jeg trikken, inn til sentrum igjen, husker jeg.

Og jeg gikk på en bar, på Nordstan-senteret.

Hvor jeg hadde vært, sommeren 1991.

Da Glenn Hesler, Øystein Andersen, Magne Winnem, Kjetil Holshagen og jeg, dro på campingferie, til Gøteborg, da.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

Og der hadde de fortsatt det samme Black Jack-bordet da, (var det vel).

Så jeg spilte vel Black Jack for hundre kroner, da.

Men det var kjedelig, husker jeg.

Det var nesten som at Gøteborg hadde stått stille, siden 1991, (husker jeg, at jeg syntes).

Jeg kjeda meg litt der, da.

Men det var kanskje fordi at dette var en søndag.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter det her, så fant jeg fram til hovedgata, i Gøteborg.

Som vel heter Avenyn, (eller noe sånt).

Og jeg ble nekta inngang, på et utested der, siden jeg hadde på meg en kort utejakke, (var det vel).

Og jeg gikk så inn på et annet utested, i den samme gata, da.

Og der var det en albansk garderobe-ansatt, (eller noe sånt).

Som tok av meg jakka mi, da.

På fransk maner, vel.

Og hang den på en kleshenger, (eller noe sånt), da.

Så det ble litt vel fransk for meg, husker jeg.

Noe sånt var jeg ikke vant med, fra utestedene i Oslo, (for å si det sånn).

Og ikke engang i London, (hvor jeg var sommeren etter).

Så har jeg klart å finne så snobbete, (eller om man skal si 'gay'-e), utesteder, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg havna etterhvert på et utested, som var åpent rimelig lenge, da.

Og der satt det masse unge Gøteborg-folk, (husker jeg).

Som liksom var på en slags tema-fest nesten, da.

Så dette var vel kanskje en klubb, da.

Og alle de unge folka, de satt bare pent, i noen slags trappetrinn, inne i et slags 'harem-rom', (eller hva man skal kalle det), da.

Og det var visst ikke lov å røyke der.

(For Sverige hadde vel kanskje fått en røykelov, (eller noe sånt), på den her tida.

Eller kanskje jeg var den eneste som røyka der).

Så da jeg begynte å røyke der.

Og tippet asken fra røyken, på gulvet.

(Sånn som man på den tiden kunne gjøre, på ethvert utested i Oslo, vil jeg si).

Så kom det en bartender bort til meg, med et askeberger da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etterhvert, så dro jeg tilbake til det vandrerhjemmet, da.

(Med trikken muligens, vel).

Uten å bli kjent med noen, da.

Og dagen etter, så gadd jeg ikke å gå på dassen, (ute på gangen der), husker jeg.

Så jeg bare pissa i vasken der, da.

(Sånn som bestemor Ågot si venninne, fra Sand, pleide å gjøre.

Som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok).

Og da, så kom hu unge, (og litt stygge vel), resepsjonsdama, (fra kvelden før).

Hu kom inn på rommet mitt, da.

(For å rydde, eller noe sånt, vel).

Så da håpa jeg at det ikke lukta piss der, (husker jeg).

Og så dro jeg innom noen matbutikker, i Gøteborg sentrum da, (husker jeg).

Og så at de hadde norsk laks der da, (blant annet).

(Og den norske laksen hadde bra eksponering der da, mener jeg å huske).

Men jeg syntes nesten at det virka som at jeg ble fulgt med litt på der.

I Gøteborg.

(Eller kanskje jeg bare hadde fyllenerver).

Og jeg gikk også i en klesbutikk der.

Og kjøpte en langermet, blå tennisskjorte da, (husker jeg).

Som jeg aldri brukte, vel.

Siden jeg syntes det ble litt uvant da, å gå med en langermet tennisskjorte.

Og så kjørte jeg tilbake til Oslo, uten å stopp, da.

Og da jeg hadde parkert, ved Rimi-bygget.

Så stod det en svensk-registrert Volvo, (var det vel), parkert, rett utafor inngangsdøra, til Rimi-leilighetene, da.

En bil som var full av rot, (virka det som for meg, ihvertfall).

Med noen unge innvandrergutter i, (mener jeg å huske).

Og da jeg gikk inn inngangsdøra, til Rimi-leilighetene der, da.

Så kom det noen bak meg, da.

(Virka det som for meg, ihvertfall).

Så jeg tok et hælspark, på den inngangsdøra, da.

Sånn at den gikk kjapt igjen, (bak meg), da.

(For jeg pleide å gå med sånne ganske solide, (og lave), Doc Martens-sko, på den her tida, da).

Og da hørte jeg et metall-aktig klong da, (husker jeg).

(Eller hva man skal kalle det).

Like etter at den døra gikk i lås, da.

Rett foran den personen, som det virka som for meg, at prøvde å snike seg inn bak meg, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Mer fra Facebook-gruppen 'Vi som vil at Nina Monsen sin grav skal bli flyttet til Berger'

http://www.facebook.com/groups/229021713848987/229394623811696/

Jeg utnevnte min klassekamerat, fra Berger skole, Carl Fredrik Fallan, til admin, for Facebook-gruppen, for at Nina Monsen skal gravlegges på Berger

http://www.facebook.com/groups/229021713848987/

Min Bok - Kapittel 83: Fler erindringer fra tiden før jeg flyttet til Oslo, (del 5)

En sankthansaften, før søstera mi flytta til Berger vel.

Så var Tom Ivar Myrberg og jeg oppe i S-Svingen, (om kvelden da), for å prøve å fange flaggermus.

Da skulle man ta en stein og binde fast i et hvitt lommetørkle.

Og så kaste steinen opp i lufta.

Og så ville flaggermusen bli fanget, inne i lommetørkleet da.

(Ifølge en eller annen kamerat av oss på Bergeråsen da sikkert).

Noe som ikke funka da selvfølgelig.

Men jeg tulla litt.

Også beit jeg to hull, i lommetørkleet.

Sånn at det så ut som at en flaggermus hadde biti i det.

Og plutselig så dukka Christell Humblen og Nina Monsen opp der.

(Kanskje de hadde vært hjemme hos Nina Monsen, som bodde like ved.

Hvem vet).

Og da viste jeg dem det lommetørkleet da.

Og sa at det var nære på, at vi hadde klart å fange en flaggermus.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, så var jeg også i S-Svingen der, (noen år seinere da), og skulle skyte flaggermus, med luftgevær da.

En lørdagskveld vel.

Og da, så hadde onkel Håkon grillfest, (eller noe), like oppi der da, (hvor han bodde da).

Og Fru Løff, (Håkon sin svigermor, fra Drammen), var der.

Og det skjønte jeg, siden jeg plutselig hørte et høyt skrik.

Og noe om noe 'gevær' da.

Etterfulgt av at Håkon sa at 'det er jo bare Erik, jo'.

(Eller noe).

Så dem trengte ikke briller, noen i den familien der, det er helt sikkert.

(Kanskje unntatt Fru Løff).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Ved siden av S-Svingen der, så bodde Rolf og Edel Stenberg, (mener jeg at dem het).

Og Gry Stenberg, hu forklarte en gang, at hu hadde vært barnevakt der.

Og tarmen til baby-gutten, som hu var barnevakt for, pleide visst å falle ut.

Og da hadde visst Edel sagt til Gry Stenberg da, at da var det bare å dytte inn tarmen igjen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Bestemor Ågot viste meg noen gamle brev en gang, borte på Sand.

Og de brevene, (eller om det kan ha vært noen postkort), hadde poststed 'Sandbu' da, husker jeg.

(Og ikke '3075 Berger', som det var, da jeg bodde der).

Postkontoret, (på den tida, som de her brevene var fra), var liksom butikken til Oddmund Larsen da, på Sand da.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Så der hadde det kanskje vært butikk også i gamle dager da, lurer jeg på nå.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Den ene katten jeg hadde, som ble født nede hos Christell og dem, av Christell sin katt Susi.

Og som het Tiger, (noe Jan Snoghøj fortalte meg, da jeg fikk den katten).

Det navnet 'Tiger', det uttalte Jan Snoghøj på engelsk da.

Så da fortsatte jeg også med det da.

Siden jeg fikk en katt, av Jan og Christell og dem.

Og de sa at den katten het 'Tiger' da, med engelsk uttale.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, på barneskolen, så skulle Berger Skole, på noe besøk, i Berger Kirke.

På lærerværelset, så hadde vel lærerne pratet sammen, og blitt enige om det, at vår klasse, (vi gikk vel i femte klasse da, tror jeg), var den stilleste, på skolen.

Så vi skulle sitte i andre etasje der da, i kirken, (i 'sakrestiet' da, eller hva det heter).

Men det hadde nok ikke vår klasse tenkt på før, at vi ble sett på som å være den stilleste klassen.

Så etter det, så begynte vi å bråke ganske fælt og bli en del villere vel.

(Sånn som jeg husker det ihvertfall).

Noe som varte ut ungdomsskolen, (ihvertfall), vel.

Jeg tror det var mange av gutta i klassen, som ikke ville ha på seg det, at vår klasse var den stilleste klassen på skolen da.

Noe sånt.

For vi fikk vel kjeft av klasseforstander Allum, fordi at vi hadde bråka, etter det her kirkebesøket da.

Så sånn var det.

(Ihvertfall sånn som jeg husker det).

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ditlev Castelan han ble en gang tatt for å ha rappa potetgull på Prima, husker jeg.

Det var vel Geir Arne Jørgensen, som sa det, eller noe, tror jeg.

Så han fikk ikke lov å handle på Prima, (i en periode ihvertfall), mener jeg å huske.

Noe som ikke kan ha vært så artig, tror jeg.

Siden Prima, (tidligere Oddmund Larsens kolonial), var den eneste butikken på Sand da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Carl Fredrik Fallan og Ulf Havmo eller Espen Melheim.

De kom en gang på døra mi, i Leirfaret 4B, for å selge meg en klokkeradio.

(Dette var mens vi gikk på ungdomsskolen vel).

Carl hadde rappa klokkeradioen, fra bestemora si.

Og han trengte penger da.

Så de tagg meg om jeg kunne kjøpe den klokkeradioen da.

Siden de mente at jeg trengte en klokkeradio da.

Siden jeg vel ofte forsov meg på skolen da.

Så det ble til at jeg kjøpte den klokkeradioen, for 30-40 kroner vel.

Noe sånt.

Og den klokkeradioen, den var litt spesiell.

Den var sånn, at alarmen kun virket, hvis det siste tallet, på vekke-tidspunktet, var et ni-tall.

Så det var rimelig spesielt, husker jeg.

Så jeg måtte bare huske at det siste tallet måtte være et nitall da.

Når jeg stilte alarmen.

Noe jeg skjønte etterhvert vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg var på besøk hos mora mi i Larvik.

Da hu bodde på Tagtvedt.

Så hadde jeg kjøpt luftpistol da.

(En luftpistol som lå på Berger da).

Men det var seksten års aldersgrense, på luftpistol-kuler da.

Så jeg fikk med mora mi, til å bli med meg, i en sportsbutikk, som lå like ved Thorfinns der.

Like nedenfor Jegersborggate der, (i Larvik da).

Sånn at jeg fikk kjøpt luftgeværkuler da.

Mens vi likevel var i Larvik Sentrum liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Andre ganger, (et år eller to før det her vel).

Så kunne mora mi dra meg med på lekebutikken, nedenfor Torget, i Larvik der.

For hu ville at jeg skulle kjøpe meg en smurf.

Mora mi mente det da, at jeg burde kjøpe mange smurfe-figurer da.

Dette hendte vel en 2-3-4 ganger, vil jeg vel si.

At mora mi dro meg med på den lekebutikken, for å kjøpe smurfefigurer da.

(Som vel kosta 6-7 kroner vel.

Eller noe).

Mora mi babla ihvertfall ofte om de her smurfene da.

Selv om jeg egentlig hadde vokst fra smurfer, og ikke syntes at de var så artige lenger vel.

Så det var vel ikke sånn at mora mi klarte å overtale meg, til å bruke så mange penger, på smurfer akkurat.

Men hu klarte ihvertfall å dra med Pia og meg, inn på den lekebutikken noen ganger da, for å se på de her smurfene da.

(Enda jeg vel egentlig gikk på ungdomsskolen, på den her tiden antagelig, og nok var litt for gammel for å leke med smurfer vel.

Men mora mi kunne være litt masete da, noen ganger).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det er mulig jeg har skrevet om det her før.

Men vi på Berger IL sitt guttelag, (eller noe).

Vi vant altså Vinn Sande Cup, mens vi gikk på ungdomsskolen.

Vi slo vel Vinn Sande i finalen etter å ha vunnet den første kampen mot Selvik, (eller noe), vel.

Og jeg redda på streken og redda også et frispark(!). (i sluttminuttene), husker jeg.

Odd Einar Pettersen scorte vinnermålet vårt mot Vinn Sande, mener jeg å huske.

(Kampen endte ved 1-0 til oss vel).

Selv om dette var mot alle odds, at vi fra Berger, (som var et ganske lite sted), skulle klare å slå Vinn Sande, (siden Sande var et større sted da).

(Og hendte også på hjemmebanen til Vinn Sande da.

I Sande).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Og da var også Ronald Lund, (som nettopp hadde flytta til Sande, sammen med sine et år eldre tvillingbrødre Arnt og Eirik.

Siden faren deres hadde gått konkurs vel.

Eller noe).

Han Ronald da, (i klassen vår), han spilte ikke på Berger IL.

Men han var tilskuer da.

Og gikk i lag med flere 3-4 unge Sande-frøkner, rundt banen vår da, før kampen, mener jeg å huske.

Så Ronald Lund hadde nok sjekketriksene i orden, vil jeg nok tippe på.

Men men.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

En gang, før vi skulle ha gym, på ungdomsskolen.

Så hadde Stig Melling i klassen, (en idrettsmann som drev mye med ski og orientering).

Han hadde på seg en treningsbukse, som var så trang, at en blodåre, i tissen hans, var synlig.

Og da kom Jeanette Auli bort til oss gutta.

Fra jentene sin kø da.

(For vi måtte vente utafor gym-garderobene da, til gym-læreren låste opp).

For å chatte med Stig Melling da.

Og det var vel litt spesielt, må man vel si.

Hvorfor ville Jeanette Auli chatte med Stig Melling, akkurat når man kunne se tissen hans, gjennom treningsbuksa?

Nei, det var spesielt vil jeg si.

Jeanette Auli var jo hu som hadde tatt med seg en svært dildo på ungdomsskolen og.

(Som hu hadde fått i gave, av en kar fra Svelvik, som hadde kjøpt en sånn dildo hver til Jeanette Auli og Line Nilsen da.

Fortalte Jeannete Auli meg en gang, ihvertfall, da jeg møtte hu i gangen, på Svelvik Ungdomsskole da, mens hu gikk og bar på den her dildoen da.

Så sånn var det).

Og Jeanette var jo hu som stod utafor Sande Videregående, da jeg var innom der, en gang, det året jeg gikk på Gjerdes Videregående, i Drammen.

(Russeåret).

Og hadde et russekort, som det stod 'Jeanette 'låvedøra' Auli' på.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Frode Holm, han sa en gang, i et friminutt, på Svelvik Ungdomsskole, at på loftet hjemme hos dem.

Så hadde de funnet en bok, hvor det stod 'jødelort', osv.

Fra før krigen da sikkert.

Men hvorfor Frode Holm fortalte meg det her, det veit jeg ikke.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg var også på besøk hos mora mi, på Tagtvedt, den helgen som Bobbysocks vant Melodi Grand Prix.

Jeg husker at jeg gikk bort til Nanset Marked der, og kjøpte avisa.

For å ha noe å gjøre der.

Dette var vel i 1985, så jeg var altså bare 14 år da.

Men pleide nok å lese avisa nesten hver dag, allerede.

(Enten VG eller Dagbladet da, som jeg kjøpte selv, for penger jeg fikk av faren min.

Eller Aftenposten, Drammens Tidende og/eller Svelvik Nytt, borte hos Ågot da.

Siden hu abonnerte på de avisene).

Så aånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mora mi hørte da på Axel, som jo var født i 1978.

Så han fylte syv år, seinere dette året da.

(Så Axel var seks og et halvt år da).

Likevel så ville Axel sitte i barnevogna da.

Når mora vår, Pia, Axel og jeg, skulle gå i butikken, for å handle mat, den helgen, (var det vel. Ihvertfall var dette på rundt den her tida, mener jeg).

Og jeg ble dritflau da, siden mora mi hørte på Axel.

Og gikk med på å kjøre Axel i barnevogna, enda Axel var 6-7 år.

Så det var jo som noe reinspikka galskap, mener jeg.

Jeg satt vel ikke i barnevogna, etter at jeg ble 2-3 år, mener jeg.

Så at en 6-7 åring skulle sitte i barnevogna.

Nei, det er det vel ingen som har hørt om før, (omtrent).

Ingen normale unger vil vel sitte i barnevogna, når de er 6-7 år?

Og ingen normale mødre vil vel adlyde en unge, på 6-7 år, som absolutt vil sitte i barnevogna?

Og ingen normale storesøstre vil vel synes at dette er normalt heller?

Men Pia klagde ikke da, på at Axel skulle sitte i barnevogna.

Og jeg ble flau husker jeg, over de her 'galningene' da, (må man vel kalle dem).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var med på et skoleball, på Svelvik Ungdomsskole, et år og.

Det var vel i syvende klasse, mener jeg å huske.

Jeg mener å huske at Carl Fredrik Fallan og jeg, vi prata litt om ei jente, (som også var på det her skoleballet da), fra Svelvik eller Nesbygda, (eller noe), med lyst hår vel.

Som ihvertfall Carl 'sikla' litt på vel.

Men jeg husker ikke om han turte å sjekke henne opp.

Og jeg sjekka vel heller ikke opp noen damer, på det her skoleballet, (som var i gymsalen, på Svelvik Ungdomsskole), tror jeg.

Men jeg var ihvertfall der da.

Et år ihvertfall.

Før jeg syntes at det ble for mye mobbing vel, på den skolen kanskje.

Noe sånt.

Så jeg tror ikke at jeg var med på noen skoleball der, i åttende og niende klasse.

(Hvis jeg husker det riktig).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

En gang, mens jeg bodde hos bestemor Ågot, den siste sommeren, før jeg flytta til Oslo.

(En lørdagskveld vel).

Så ringte Magne Winnem meg, og ville møte meg, i Drammen.

Så dro jeg inn til Drammen da, (med bussen), for å feste.

Vi dro på Rica, (eller hva det het. For Winnem ville vel dit da), ved den gamle brannstasjonen, på Bragernes da.

(Cirka der jeg hadde vært på den russekroa vel, hvor jeg møtte hu Hege Rønjom igjen da).

Så sånn var det.

Dette kan også ha vært på et helgebesøk, hos Ågot, som jeg var på en cirka 5-6-7-8 av kanskje, etter at jeg flytta inn til Oslo da.

Det er mulig.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

Nå har jeg skrevet om alt jeg husker, fra tida før jeg flytta til Oslo.

Så nå er Min Bok ferdig, mener jeg.

Jeg planlegger også å skrive en Min Bok 2, om det skjedde mens jeg bodde i Oslo, fra 1989 til 2004.

Og så også en Min Bok 3, om det som skjedde, etter at jeg flykta fra Oslo, (etter å ha overhørt at jeg var forfulgt av noe kalte 'mafian' der), i 2004 da.

Så jeg regner med at jeg blir ferdig med begge de bøkene, neste år.

(Altså i 2012 da).

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok - Kapittel 79: Fler erindringer fra tiden før jeg flyttet til Oslo

Like etter at jeg flyttet til Berger, fra Larvik, som ni-åring, i 1979.

Så pratet jeg en del med bestefar Øivind, (farfaren min), borte i huset til Ågot, hvor jeg gikk for å spise middag, hver dag, etter skolen.

Øivind hadde en sånn, (mer eller mindre), artig ting, som han gjorde.

Noen ganger så kunne han vise meg en knyttet neve.

Også sa han:

'Ser du han her?'.

Også sa han:

'Her er broren hans'.

Også viste han meg den andre neven og, (som også var knyttet da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg spilte jo fotball, for Berger IL, aldersbestemte lag.

(Fordi at mora mi ville det).

Geri, (dvs. Geir Arne Jørgensen, min uvenn fra Sand), han var jo keeper, på det samme laget.

Og en gang, som jeg spilte i forsvar, mot Selvik eller et Sande-lag, eller noe.

Så dempa jeg ballen og sentret samtidig, til Geri da.

Med et slags volleyspark.

Når jeg stod like ved siden av målet.

Og hadde en angriper i nærheten vel.

Og Geri han lagde da selvmål.

Han fanget ballen, men så snudde han seg rundt.

Sånn at rumpa hans vendte ut mot banen.

Og sånn at ballen havnet såvidt innenfor målstreken da.

Mens han holdt den da.

Geri tok en slags piruett da.

Så det ble dømt som mål til motstanderlaget da.

Så jeg kunne nesten ikke spille i forsvar da.

Kunne det virke som.

Siden Geri nok satt dette at vi var uvenner, over det at vi spilte på det samme laget da.

Så Geri prøvde å få det til sånn da, at jeg lagde sjælmål, osv da.

Geri lagde med vilje selvmål.

For at jeg skulle få skylden, virka det som for meg.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi spilte også en kamp på Hurumlandet.

Mot Filtvedt, eller noe sånt vel.

Da fikk Geri kjeft av trener Skjelsbekk, husker jeg.

Fordi at han hadde gjort noen ablegøyer, som keeper, og 'driti ut'/erta motstanderne da.

Etter den kampen, så sa vel Geri det, at de folka var så små, at de bare sklei over banen.

Som var litt våt da, etter noe regnvær, tror jeg.

Så det kan være at Geri ikke likte meg.

Siden at farfaren min var fra Hurum.

(Fra Holmsbu, rett over fjorden fra Bergeråsen da).

Det er mulig at Geri hadde noe hat mot Hurum-folk.

Han gjorde ihvertfall ekstra mye ablegøyer, i den kampen vi spilte, på Hurumlandet, mener jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da vi bodde på den hytta i Brunlanes.

Mora mi, søstra mi, Arne Thomassen, og jeg.

Rundt 1975 vel.

(For jeg husker at jeg fylte fem år, da vi bodde der).

Så hadde mora mi et sånn slankeapparat, på lekerommet til Pia og meg der, husker jeg.

Det var et sånt massasjeapparat, med et sånt bredt bånd på da.

Som man skulle ha rundt livet da.

Mens hele maskinen vibrerte da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det tegnebrettet, som jeg foreslo, for døvekurset til Lene, å bruke.

(Til hu lærerinna fra Døveskolen i Holmestrand da).

Det het 'Magna Doodle', har jeg funnet ut seinere.

(Mens jeg har bodd her på hostellet.

Det var om på et TV-program, som jeg tilfeldigvis så her).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Pia sa også det, mens Pia og Christell fortsatt gikk på barneskolen vel.

(Nede i Havnehagen der en gang vel).

At Christell var flau, siden hu hadde en pupp, som var større enn den andre.

Under puberteten da.

(Mener jeg å huske at Pia sa, ihvertfall.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens jeg gikk på videregående vel.

Så kom Christell opp til meg, i Leirfaret.

Også sa hu at den og den gutten, (som jeg ikke visste hvem var), ville ha henne med, på noe som het NGU.

(I Drammen, tror jeg).

Jeg forklarte det, at NGU, det var liksom noe sånn litt 'fanatiske' greier da.

Som stod for 'Norsk Godtemplar Ungdom'.

Og at det gikk ut på at man ikke skulle røre alkohol.

(For jeg hadde jo sett den Emil-episoden, hvor Emil ble full av å spise kirsebær, som det hadde blitt brygget vin på, og da måtte han ha møte med Godtemplar-ene vel.

Og jeg hadde også hørt på Radio Ung, en nærradio i Oslo, som var drevet av NGU, mener jeg.

Så derfor visste jeg hva NGU var da).

Men nei, sa Christell.

NGU betydde ikke noe med 'Godtemplar' da.

Så ble hu sur da, og stakk ned til Haldis igjen da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I Drammensfjorden, som Bergeråsen ligger vel.

Så pleier det forresten noen ganger å kjøre noen kjempestore båter forbi.

Dette er båter med biler, fra Japan, eller noe.

Som skal inn til Drammen Havn, hvor de fleste bilene, som importeres til Norge, blir levert til vel.

Da blir det ganske høye bølger, i Drammensfjorden, må man si.

Så det er ikke som i en innsjø akkurat.

Selv om det er som i indre Oslofjord, mer eller mindre, kanskje.

Men det kommer noen ganger noen ganske store bølger da, fra disse bilbåtene og andre skip da.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som Ulf Havmo og jeg, kjørte inn til Drammen, med bussen.

Så var fjorden full, av tyske krigsskip.

De skulle på noe vennskaps-greier, (eller noe), til Drammen.

Det var et spesielt syn, husker jeg.

Jeg kan ikke huske å ha sett krigskip før, i Drammensfjorden, hverken før eller etter dette.

Men her var det da kanskje 8-10-12 tyske krigskip.

Som seilte i samlet flokk, må man vel si, gjennom Drammensfjorden da.

Så det var jo som en hel armada nesten, må jeg nok si.

Og Ulf Havmo og jeg, vi trodde vel nesten ikke være egne øyne.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

En annen gang, som Ulf Havmo og jeg, dro inn med bussen, til Drammen.

Så hadde det vært en front mot front-kollisjon, mellom en lastebil og en trailer vel.

Han i lastebilen døde.

(Mener jeg å huske, ihvertfall).

Han hadde kjørt forbi bussen, mener jeg.

Og råkjørt litt da, i Svelvik vel.

Noe sånt.

En olje-bil, (som Ågot og faren min noen ganger pleide å få levert olje av, til huset på Sand vel), han hadde stått feil parkert, eller noe.

Og så hadde det vel blitt som et kjørefelt der da.

Eller noe.

Ei sladrekjærring, hos Ågot, var det vel som sa det, seinere, til meg.

At den oljebilen egentlig skulle ha stått parkert der og der da.

Noe sånt.

Odd Einar Pettersen, han satt vel på med en bil, inn til Drammen, tror jeg.

Han gikk jo i klassen til Ulf og meg.

Men Odd Einar var så storvokst, på denne tida, (da vi gikk på ungdomsskolen).

Så han hjalp til med redningsarbeidet.

De andre voksne, de trodde nok at Odd Einar var en voksen kar.

Og ikke en ungdomsskole-elev.

Så sånn var nok det.

Ulf og jeg vi ble ikke bedt om å hjelpe til.

Bussjåføren gikk fra myntapparatet sitt, mener jeg å huske.

Så jeg kunne ha rappa noen mynter der vel.

Men det gjorde jeg vel ikke, sånn som jeg husker det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

En lille julaften, eller noe.

Når jeg gikk på ungdomsskolen da.

Så ble jeg rastløs.

Også fikk jeg med Carl Fredrik Fallan og enten Ulf Havmo eller Espen Melheim.

På å bli med inn til Drammen.

Bare for å finne på noe da.

Og da så vi faktisk Tom-Ivar Myrberg, ved rutebilstasjonen i Drammen vel.

Han gikk ganske tett sammen med to kamerater.

Vi sa vel 'hallå Tommy', eller noe.

Men han svarte vel ikke, tror jeg.

Han var vel kanskje litt sjenert.

Hvem vet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

En gang, som jeg var på besøk hos Espen Melheim, mens jeg gikk det første året, på videregående, eller noe, vel.

(Eller dette kan også ha vært et av de siste årene, på ungdomsskolen).

Så var vi en tur ut i stua dems.

(Vi satt mest foran data-en, på rommet til Espen Melheim da.

Men tok en tur ut på kjøkkenet, for å finne noe å drikke, eller noe, vel).

Og der var mora til Espen Melheim, og den yngste søstera hans, (som jeg tror at heter Anette vel).

Og hu Anette var sur da, og ville ikke ha middagen, som mora prata om da.

For Anette ville bare ha 'pølse' da, som hu sa.

Og Espen Melheim bare rista på hue da.

Og gliste litt kanskje.

Men han sa ikke noe.

Også gikk vi tilbake til rommet hans.

For å drive mer med data da.

Mens mora og søstera hans sikkert fortsatte å krangle ute på kjøkkenet da.

(Eller noe).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens Pia bodde på Bergeråsen.

Så hadde hu en gang et brev, liggende borte hos Ågot.

Brevet lå der så lenge.

Og lå liksom på kjøkkenbenken da.

Som for å friste meg, eller noe, som ikke fikk noen brev selv, på den her tida vel.

Så til slutt så ble jeg så lei.

Så jeg bare åpna det her brevet da.

Men det var vel bare noe fra ei venninne av henne, eller noe, tror jeg.

Men hvorfor det brevet til Pia, skulle ligge borte på Sand, når Pia bodde hos Haldis.

Nei, det veit jeg ikke.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg har fortsatt en del fler notater her, som jeg ikke har fått skrevet om enda, i memoarene mine da.

Så det blir nok en del fler deler, av dette kapitellet.

Så jeg få se om jeg klarer å få skrevet mer om dette, innen ikke alt lenge.

Vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok - Kapittel 40: Sommeren 1988

Sommeren 1988, så husker jeg det, at Pia og jeg, var å besøkte mora vår, som da bodde på Borgheim, utenfor Tønsberg.

Pia og mora mi, de dro med meg inn, på en Hennes og Mauritz-butikk vel, i Tønsberg sentrum, (med bussen), og kjøpte en hvit jakke og en hvit bomullsbukse, til meg.

Enten for mine penger, eller om det var mora mi sine penger.

Det husker jeg ikke helt.

Men de sa det var fordi at jeg trengte nye klær, når jeg skulle til England.

Så sånn var det.

Men men.

Mora vår, hadde også besøkt meg, et par ganger, på Bergeråsen.

En gang, så hadde hu med noe treskjæring, som bestefar Johannes hadde laget, før han døde, en del år tidligere på 80-tallet da.

Treskjæringen var av en madonna med jesusbarnet, tror jeg.

Noe sånt.

Jeg tulla og sa at jeg skulle bruke den til å fyre i peisen.

Men det var bare tull da.

Og da sa ikke mora mi noe vel.

Men jeg hadde den oppå peisen, tror jeg, i Leirfaret 4B der.

Og jeg hadde også den treskjæringa med meg, inn til Oslo vel.

Ihvertfall så hadde jeg den, da jeg bodde på St. Hanshaugen, fra 1996 til 2004, husker jeg, oppå reolen, i stua der.

Og den treskjæringen, den ligger nå hos City Self Storage, i Oslo.

(Det var ihvertfall der jeg la den, i 2004).

Så sånn var det.

Men men.

Noen hadde også med en rund puff dit, som var rød og brun vel, med noe mønster på vel.

Det tror jeg at var moren min som hadde med.

Men det husker jeg ikke helt sikkert.

Men men.

Mora mi lå også over der en gang, sommeren 1988 vel.

Og da sa Pia at det fest på Berger.

Og jeg gikk dit.

Men da gikk jeg langs fjorden.

For jeg hadde lyst til å ha slappe av litt.

Så jeg satt litt, under en fjellhammer, (eller hva det heter), på Berger og så ut mot fjorden da.

Som er fin om kvelden, om sommeren.

I juni og juli så blir det ikke så kaldt om kvelden ofte, ved Drammensfjorden da.

Så sånn var det.

Men men.

Så gikk jeg hele veien, langs fjorden, bort til Berger da.

Og ei jente stod ved veien forbi båthavna der, og spurte meg om forskjellige ting vel.

Jeg fant vel ikke noe fest, men gikk vel hjem igjen, tror jeg.

Noe sånt.

Men men.

Ulf Havmo, han ville en gang, at jeg skulle spørre Erik Furuheim, om å få låne luftgeværet hans.

Jeg syntes vel ikke at det var så artig, men jeg gjorde det, siden Ulf maste da.

Vi hadde vel skutt mye fra før, tror jeg, med luftpistol og luftgevær da.

Men men.

Så sånn var det.

Men Erik Furuheim, han sa Carl Fredrik Fallan om, at var 'gæern'.

Erik Furuheim var storebroren til Per Furuheim, som var storebroren til Thor Furuheim, som døde i hagen til Petter og Christian Grønli og dem da, som jeg har skrevet om tidligere, rundt 1980 vel.

Erik Furuheim hadde kræsja med bil, ikke langt fra gangbrua ved Berger skole, sa Carl Fredrik Fallan, en gang.

Carl Fredrik sa at hans storebror, hadde vært der, da det skjedde, og han hadde kunnet se hjernen til Erik Furuheim, sa han, for han hadde fått skadet hue sitt da, etter ulykken.

Så sånn var det.

Men men.

Erik Furuheim, han måtte på sykehuset i Tønsberg.

Og han fortalte det, husker jeg, at sykepleierskene der, hadde vært så snille, (eller noe).

Og det var vel også en episode med to bikkjer som skulle parre seg.

At Erik Furuheim ville betale storebroren til Carl Fredrik Fallan penger, hvis han fikk se på, at to bikkjer parret seg.

(Hvorav den ene var Laura da, bikkja til Carl og dem).

Men det ble vel ikke noe av, tror jeg.

Erik Furuheim jobbet som Dag Furuheim, på min fars bedrift, Strømm Trevare.

(Selv om ikke Erik Furuheim jobbet der like lenge som Dag Furuheim vel.

Men men).

Ulf Havmo visste at Erik Furuheim hadde luftgevær.

Og fikk meg til å spørre Erik Furuheim, om vi kunne få låne det en gang.

Siden jeg ofte var borte på verkstedet da, siden bestemor Ågot bodde i nabohuset.

Det fikk Ulf og jeg lov til.

(Dette kan kanskje ha vært mens jeg gikk i niende klasse, eller noe.

For jeg var litt deppa vel, på den her tida, tror jeg.

Men men).

Vi gikk ned på jordet, til Gøril og dem, med luftgeværet til Erik Furuheim, husker jeg.

(Uten at jeg husker hvorfor vi gikk dit.

Det var muligens Ulf som ville det.

Noe sånt).

Noen hyttegjester, oppi 'lia der', ovenfor riksveien, begynte å hoie litt vel.

Og like etter det, så dukket det opp et helikopter, like over huet på oss.

Jeg fikk jo helt sjokk, og løp som bare det, inn i skogen.

(Som var like ved jordet der da).

Og så løp jeg opp til verkstedet, og så inn i huset til Ågot.

Ulf hadde luftgeværet, og satte det et sted da.

Han dro vel bort på Berger, tror jeg.

Erik Furuheim spurte meg seinere, om hvor luftgeværet hans var.

Og da måtte jeg spørre Ulf Havmo om det, på skolen.

Og da sa Ulf Havmo det, at det stod, 'på hjørnet av verkstedet', eller noe.

Jeg misforstod, og kikka i hjørnene, inne på verkstedet.

Så gikk det en tid til da.

Så spurte jeg Ulf Havmo igjen da, om hvor det luftgeværet var.

Og da skjønte jeg det, at det stod utafor verkstedet.

Men da hadde det jo gått en vinter, siden vi skulle prøve det luftgeværet, og fikk et helikopter etter oss.

Så jeg tror at vi kanskje lånte det luftgeværet, høsten 1985.

Også fant jeg det igjen, våren 1986.

Men da var det gjennomrustet, må man vel si.

Det hadde stått utenfor verkstedet, på hjørnet der, (like ved der bestefar Øivind pleide å pisse, da han levde), en hel vinter da.

Så det var jo blitt veldig rustfarget, må jeg vel si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så ga jeg vel luftgeværet tilbake til Erik Furuheim da.

Og sa sorry for at det var ødelagt, og at jeg hadde misforstått hva Ulf Havmo hadde sagt, angående hvor han hadde satt fra seg det luftgeværet da.

Også spurte jeg om hvor mye vi måtte betale, eller noe.

Men det var 'greit', sa Erik Furuheim.

Han ville ikke ha noen penger, sånn som jeg skjønte det.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Ulf Havmo hadde også en storebror som het Jens, husker jeg, som Ulf Havmo skrøyt av, en 17. mai en gang vel, da han Jens var russ, tror jeg det var.

Jens var visst veldig populær, oppe på Frøya, hvor de hadde slekt da.

Der var visst damene helt gærne etter Jens, skjønte jeg på Ulf, en gang.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Men men.

En gang, da jeg var i Svelvik, på 16. mai.

Så hadde ei tenåringsjente der, på seg en hvit t-skjorte vel, med sex-stillinger på da.

Hu spurte meg, (og noen andre da), hvilket stjernetegn vi var.

Også pekte hu på en sexstilling da, som var for det stjernetegnet da.

Men det var ikke sånn at hu spurte om vi ville prøve den stillingen, mener jeg å huske.

Så hvorfor hu gikk rundt med en sånn t-skjorte, det veit jeg ikke.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

En av de siste dagene, som jeg gikk på Sande Videregående.

Så hørte jeg det, at Elin fra Nesbyda og Lene Andersen.

At pratet om gutter.

'Jeg tror jeg vil ha Erik eller Carl', eller noe, sa Lene Andersen vel.

Til hu Elin da.

Noe sånt.

Men da jeg gikk bort til Berger den gangen, som Pia sa det var fest på Berger da.

Og mora mi var på besøk hos meg, i Leirfaret.

Så gikk jeg nesten på et par, som lå og klinte, på en bryggefest der, på Berger.

(Kom jeg på nå).

Og det var Carl Fredrik Fallan og Lene Andersen da.

Begge sa 'hei', når de så meg, også fortsatte de å kline da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, etter at mora mi hadde bodd hos det ekteparet i Svelvik.

Og så vært på sinnsykehus, eller hjem, eller noe da.

Så hadde mora mi besøkt meg, i Leirfaret 4B, sammen med en støttekontakt.

Men jeg likte ikke hun støttekontakten da.

Hu sa jeg måtte være 'litt snill mot mora mi'.

Men det hadde skjedd så mye.

Hu støttekontakten sa det, at mora mi og jeg 'ligna', og da ble mora mi glad, husker jeg.

Så mora mi hadde vel ikke så bra selvtillit da, det er mulig.

Men men.

Men jeg syntes ikke at mora mi trengte støttekontakt akkurat.

Det ble som noe flaut for meg.

Så derfor var jeg ikke så fornøyd, når mora mi dukka opp med en støttekontakt der en gang da, i Leirfaret 4B.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg skrev, i et av de tidligere kapitlene, at Eva Olsen, fra Svelvik, var kjent for å være 'felleshore'.

Men det er mulig at jeg blander.

Men jeg tror at det var hun, som ble kalt 'Svelvik Open', ihvertfall, (hvis jeg ikke husker helt feil).

Min søsters venninne, Cecilie Hyde, sa at Eva Olsen en gang hadde gått med kyskhetsbelte, på Sande Videregående, før hu skulle på en heavy-konsert, en gang, (i Drammenshallen vel antagelig).

Det syntes Hyde at var litt 'far out', husker jeg, at hu sa.

Så Eva Olsen ble kanskje ikke akkurat kalt 'felleshore', det er mulig, men hu hadde ihvertfall dårlig rykte da, sånn som jeg husker det.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg hadde problem med sveisen igjen.

(Jeg hadde kanskje litt komplekser, for utseendet mitt osv., da jeg var tenåring, ihvertfall).

Og jeg fikk ikke håret mitt bra, før jeg skulle til Brighton, sommeren 1988, husker jeg.

Men jeg gikk ned til en strand på Sand der, og badet og fikk litt saltvann og sånn, i håret.

Og da så håret bedre ut, husker jeg.

Hvis ikke det var jeg som fikk meg litt brunfarge, i trynet, eller noe, da.

Hvem vet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg husker ikke hvem jeg satt på med, til Fornebu.

Men jeg husker at faren til Øystein var der, og mora til Øystein og vel, og også Øystein da.

Også tok vi fly til London vel, og så buss til Brighton da.

Vi skulle bo hos en familie, som det lukta kattepiss hos, husker jeg, i King George Rd. vel, i Brighton da.

Kona i huset pratet sånn 'baby-engelsk' til oss cirka.

Og jeg ble litt irritert da, siden jeg jo hadde vært i England to somre før.

Så jeg likte å bli snakket til på vanlig engelsk liksom.

Men jeg syntes at hu kona hadde en litt nedlatende tone da, for å si det sånn.

Øystein og jeg, vi gikk ut, og fant en Fish and Chips-shop, (en såkalt 'Chippie'), oppe ved Old Shoreham Rd. vel.

Noe sånt.

Jeg likte ikke så godt fisk, men jeg kjøpte noe chips ihvertfall, husker jeg.

Ei dame fra Hamar, som het Hanne vel, (som det var noe med nesa med, husker jeg), bodde ikke så langt unna der.

For jeg husker at Øystein og jeg, traff henne, ved den chippien da, en gang seinere vel.

Noe sånt.

På kurset vårt var det også en nordlending, som het Per Håkon vel, som ble kalt Perky, av vertsfamilien sin vel.

Det bodde også en gutt fra Østlandet, på den andre sida av gata, for der Øystein og jeg bodde.

(Også i King George Rd. da).

Så sånn var det.

Skolen vår var i Southwick Community Centre.

En drabantby, (eller noe), som ligger mellom Shoreham og Brighton da.

Han mannen i huset, jobbet nattevakter, så han så vi sjelden noe til.

Det ekteparet, de hadde en kvinnelig pasient, som alltid var sengeliggende, liggende i en seng, i stua, ikke langt fra der TV-en stod.

Og de hadde også noen katter der.

Så det lukta 'kattepiss' der, sa kursleder Paul Wilkie, en gang.

(Uten at jeg veit om den lukta var fra kattene eller hu pasientdama i stua).

En gang, som jeg satt og så på Fotball-EM, i stua der, så våkna plutselig hu dama, i sykesenga, og grynta fram noen lyder til meg da.

Som at hu prøvde å prate, eller advare da.

Noe sånt.

Før hu kona i huset kom og ga hu noe mer bedøvelse, eller noe, da.

Etter dette, så ble jeg kasta ut av stua.

For jeg måtte gå ut og få meg noe frisk luft, eller noe, sa hu kona i huset da.

Jeg fikk ikke lov å sitte i stua, og se på TV, (sånn som jeg hadde gjort, da jeg var i Weymouth, to år tidligere).

Så sånn var det.

Men men.

Øystein og jeg, vi fikk ikke nøkler, til utgangsdøra da.

Så en gang, som vi på språkkurset, skulle spille fotball.

Så sleit vi.

For det var ingen hjemme der.

Jeg husker at Øystein fikk seg en kamerat, som også var adoptert vel, der.

Og han var med oss da vel.

Øystein var litt umoden kanskje.

Og snakka hele tiden om Freddy, fra 'A Nightmare on Elm Street'-filmene.

Og om Jason, fra 'Friday the 13th'-filmene.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Men men.

Vi klatra inn et vindu der da, for å hente fotballtøy.

Og da ble det rabalder seinere.

For noen naboer hadde vel sett dette da.

Men vi måtte jo ha fotballtøy, når vi skulle spille fotball, med EF Språkreiser da.

Så sånn var det.

Og etter dette, så fikk vi utdelt nøkler der, mener jeg å huske.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg hadde jo vært på språkreise, til England, to ganger tidligere.

Jeg syntes jeg levde i et helvete, på skolen og hjemme, på Bergeråsen.

Siden jeg ble mobbet på skolen og siden at jeg ble fryst ut av familien min, og måtte bo alene da.

Så sånn var det.

Og Øystein, som jeg hadde blitt kjent med, gjennom Kjetil Holshagen da.

Han var fan av skrekkfilmer og junkfood.

Jeg var også fan av junkfood, og likte film og musikk da.

Så derfor ville vi dra til England, for å kjøpe videofilmer, i London, (som Kenneth Sevland og jeg, hadde gjort, et par år tidligere), og spise masse junkfood, osv.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Men men.

Jeg var jo en av de eldste, på denne språkreisen.

Så da vi spilte fotball, mot et EF-lag, fra et annen land vel.

Så sa jeg 'bra', når ei jente, fra Hammerfest, med mørkt, krøllete hår vel, spilte bra da, på banen.

Og da hadde visst hu blitt forelska i meg, tror jeg.

Noe sånt.

Men jeg var svak for lyshårede jenter da, og hu hadde ei venninne, med lyst hår da, som også var pen.

Og Brighton var jo full av pene jenter, som var på språkreise, om sommeren.

Så sånn var det.

Men men.

Men på en strandfest da.

Så hadde vel jeg kjøpt noe drikkevarer, tror jeg.

Og jeg blei litt full.

Og satt meg på en benk.

Også dukka det opp ei brunette, fra Oslo, som var cirka 16 år, tror jeg.

Og hu skulle kline da.

Og da hadde ikke jeg klint, på 4-5 år vel.

Siden jeg pleide å kline, med Christell, Nina Monsen og Gry Stenberg da.

Før jeg begynte på ungdomsskolen da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Plutselig, mens jeg satt der å klinte med hu brunetta, fra Oslo, (som var ganske fin da, må man vel si).

Så dukka hu fra Hammerfest opp der.

Og hu dytta vekk hu fra Oslo.

Og begynte å kline med meg, enda værre da.

Det var tungekyss og det hele, med begge to da.

De satt vel oppå meg, tror jeg.

Noe sånt.

Jeg hadde drikki så mye, at jeg måtte spy.

Så jeg gikk bort en stund.

Men hu fra Hammerfest ville fortsatt kline da, når jeg kom tilbake.

Så hu var nok også rimelig drita, vil jeg vel tippe på.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så når hu fra Hammerfest, fylte 16 år.

Den kvelden, så fulgte hu og hu pene lyshåra venninna.

De fulgte etter Øystein, Perky og meg, og han med det krøllete lyse håret, (som bodde ovenfor oss der, i King George Rd., han fra Østlandet).

Og de satt seg på en gangbru, over Old Shoreham Rd. der da.

De gikk av bussen, på samme stoppested, som oss gutta da.

Enda de vel bodde i en annen del av Brighton, tror jeg.

Øystein sa det, til meg, at jeg burde nok gå bort til de jentene litt.

Men jeg var edru, og de var nesten drita, må jeg vel si.

Og jeg var litt sur på hu med krøllene, siden hu hadde dytta bort ei annen jente, fra Oslo, som var finere da, syntes jeg.

Og jeg hadde ikke hatt noe sex ennå heller, på den her tiden.

Så jeg bare sa at jeg var 'homo', for å bli kvitt hu litt plagsomme, fra Hammerfest, med krøllene da.

Men det skulle jeg nok ikke ha sagt.

For da skjønte jeg det, at folk prata om meg, på skolen, dagen etter vel.

Noe sånt.

Hu lyshåra var sammen med en kar, med lyst hår, (fra Østlandet vel), som hadde sagt til meg, etter at jeg klinte med hu med krøllene, (men før jeg sa at jeg var 'homo', til hu), at 'da har du jo fitte da', når vi snakka om hu med krøllene, fra Hammerfest.

Men jeg hadde aldri hatt noe dame før, (etter at jeg kom i puberteten, ihvertall), så jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle takle det her da.

Jeg var litt usikker, på den her tiden, må jeg vel si.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Det var også en svært guttegjeng, fra Gulskogen/Drammen vel, med på den her språkreisen.

En av de, ble kalt for 'Eggemøller'n'.

Og de her gutta, de hadde en sang, som gikk sånn her:

'Vil du væra skal du væra eggemøller. Ja for faen'.

Noe sånt.

Og den sangen sang de da, når vi spilte fotball og sånn, var det vel, tror jeg.

Det var nesten litt skremmende, og jeg må innrømme det, at jeg ikke skjønte helt den sangen de sang.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Dette var også den første ferien, som jeg var på i England, mens jeg røyka da.

(Siden jeg hadde begynt å røyke litt, et år tidligere, da Pia og jeg var i Sveits, hos tante Ellen).

Jeg røkte vanligvis Marlboro, for de ble solgt overalt.

Men jeg fant også etterhvert Prince-sigaretter, som ble solgt, i en aviskiosk, eller Newsagent, som het 'Supernews', eller noe sånt, tror jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Han med det krøllete håret, fra Østlandet, han begynte nesten å grine vel, på den strandfesten forresten.

Og jeg måtte trøste han vel omtrent.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Vi hadde en engelsk lærer, som het Mark, som kalte oss, 'you bastards'.

Siden han ikke syntes det, at vi var høflige nok, når vi skulle prate engelsk da.

Så sånn var det.

Men men.

Han sladra vel også til kursleder Paul Wilkie, (som hadde engelsk navn, men pratet norsk som om det var hans morsmål, vil jeg vel si).

Om at jeg, (og mange andre), hadde drukket da, på den strandfesten.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Vi var i London, på en dagstur, med EF språkreiser vel, Øystein, Perky, han østlendingen og jeg.

Vi dro til Soho, for vi syntes det var spennende, å se pornofilm, som de hadde, på en kino der.

Men det var ikke noe bra film, syntes jeg, så vi var der bare i noen få minutter.

For den filmen var sensurert, og det var også mange gubber der, som gikk på dass hele tida, og sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Etter Londonturen, så klagde Perky, (eller om det var Øystein), på han østlendingen.

Siden han hadde gått rundt i London, i en gul treningsdress.

'Som en påskekylling', sa de.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En dag, så hadde det vært en engelsk ungdomsgjeng, som startet slåsskamper, på Churchill Sqaure, hvor bussene gikk fra.

Jeg var aleine der, husker jeg.

Og ble slått til, av en britisk tenåringsgutt, som løp forbi meg, mens han slo.

Og så løp han videre, mens han ropte 'I got one', 'I got one'.

Noe sånt.

Jeg fikk litt sjokk.

Mest fordi jeg var litt sjenert, og ikke likte å bli pratet om.

For det torget var jo stappfullt av språkstudenter da.

Så sånn var det.

Ei dame på kurset, med mørkt hår vel, ga meg en serviett, eller noe, for å ta på leppa mi, som blødde, siden han briten hadde slått leppa inn i tanna mi da.

Så sånn var det.

En annen nordmann, slåss mot flere briter, husker jeg.

En ambulanse dukket opp.

Og jeg ble nesten kjørt til sykehuset.

(Siden jeg hadde fått sjokk, tror jeg).

Men to mannlige sykepleiere, de måtte fortelle meg det da, at jeg egentlig ikke behøvde å dra til sykehus.

Så jeg fikk gå ut av sykebilen igjen.

Men han andre nordmannen måtte dra til sykehuset da.

For han hadde vel blitt slått i huet, tror jeg.

Jeg fikk sagt til han det, at han slåss bra, for det gjorde han faktisk.

Han klarte å holde flere briter i sjakk, samtidig, mener jeg å huske.

Så han hadde nok vært i en del slåsskamper tidligere, vil jeg vel tippe på.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Da jeg kom tilbake til vertsfamilien.

Så hørte jeg at hu kona, i familien, sa til han mannen.

At hu skjønte det, at britiske studenter, slo til EF-studentene.

Siden EF-studentene hadde så mye penger, osv.

Så da syntes jeg ikke det, at jeg fikk så mye støtte av vertsfamilien, akkurat.

En av deres oppgaver er vel å støtte språkstudentene litt vel og.

Så jeg ble forbanna da, og banna vel en del, inne på rommet, som Øystein og jeg hadde da.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Vi dro også å spilte bordtennis en dag, i Brighton, jeg og han adopterte kameraten, til Øystein da.

Jeg hadde en penn der, for jeg hadde skrevet opp adressen osv., dit vi skulle.

Og da sa han adopterte gutten, var det vel, at en gang, så hadde en han kjente, fått en penn, gjennom kinnet.

Så han var redd for kulepenner da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg hadde jo gått tolv år på skole, så jeg klarte vel å holde en penn eller blyant, uten å trykke den gjennom kinnet, på noen, skulle jeg vel tro.

Men de, (Øystein og de andre gutta), var kanskje litt umodne da.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Der vi skulle spille bordtennis.

(Jeg hadde ringt og bestilt bord).

Så var det noen som hadde samurai-trening, husker jeg.

Så vi måtte vente til de ble ferdig, eller noe, før vi kunne spille, husker jeg.

Så sånn var det.

Vi dro vel og badet en gang og, men det var så kjedelig, så vi ble der bare noen få minutter, husker jeg.

Men men.

Og jeg prøvde å selge billetten billig, til noen briter, som stod i køen der.

Men de trodde jeg prøvde å selge dem min 'bus-ticket', så jeg bare ga opp.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg ville også ta meg en soltime, i Brighton.

For jeg syntes jeg så bedre ut, hvis jeg hadde litt farge i trynet da.

Hadde jeg fått for meg, ihvertfall.

Så jeg gikk til en sånn slags klubb, hvor de hadde massasje og badstu og solarium, osv.

En gentlemansklubb, eller noe, vel.

De måtte spørre noen, de damene i resepsjonen der, om jeg fikk ta soltime der, husker jeg.

Men det var greit da.

Øystein og de andre gutta, de venta på meg, utafor da.

Så sånn var det.

Mens jeg lå i solsenga der, så hørte jeg hva to britiske menn, som lå i to andre solsenger der sa.

Han ene sa 'those girls really sucked the .... out of us, last night, didn't they'.

Så de hadde vært veldig heldige med noen damer da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En dag. så tok kursleder Paul Wilkie, med Øystein og meg, til EF's kontor, i Brighton da.

Øystein og jeg skulle flytte, til en annen familie, fikk vi høre.

Vår vertsfamilie hadde visst også kranglet, med vertsfamilien, til han østlendingen, fikk vi høre.

King George Rd. var visst et sted, som var kjent for 'dårlige' familier, fikk vi høre.

Øystein var deprimert, tror jeg, og de ville sende oss, til en familie, hvor det var litt mer liv da.

Så sånn var det.

Taxisjåføren, han snøyt meg, når vi flytta.

Jeg ba om kvittering, og ga han fem pund vel.

Også fikk jeg kvittering på tre pund, og ikke noe veksel, husker jeg.

Så jeg ble litt forarget da.

Vi flyttet til en familie, i Gordon Rd., i Shoreham-by-Sea.

Jeg bannet litt over han taxisjåføren da.

Jeg hadde jo vært i england, to somre tidligere, så jeg ville liksom ikke bli lurt og sånn da.

Jeg syntes jeg hadde vært mye i England.

Men noen briter var kanskje vant til at språkstudenter var lette å lure.

Det er mulig.

Men men.

Noe sånt.

Vi hadde bare vært hos den nye familien, (som het Hudson-familien), i noen minutter.

Så da de det, at vi godt kunne sitte sammen med dem, i stua, og røyke, drikke og se på TV.

Og det syntes jo jeg var artig da.

For jeg hadde jo ikke fått lov å se på TV, etterhvert, hos den forrige vertsfamilien.

(Sånn som jeg hadde pleid å gjøre, den sommeren jeg var i Weymouth).

Paul Wilkie hadde også vært med oss, for å inspisere da, hos den første familien, i King George Rd.

Og da sa han det, når han kom inn døra der, at 'jeg skjønner ikke hvordan dere kan bo her, det lukter jo helt jævlig av kattepiss'.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Og jeg fortalte vel det, at det lå ei dame, i en sykeseng, i stua der, til Wilkie, mener jeg.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

En gang, så skulle Paul Wilkie og den gjengen, fra Drammen/Gulskogen.

De skulle hjem til der Wilkie bodde, i Hove, og se på en kul film da.

Jeg spurte om jeg kunne bli med, (for jeg var kanskje litt lei av Øystein og dem, som var litt umodne. Og jeg lurte vel litt på den gjengen her da, som var litt 'på' oss).

Og Wilkie var liksom kamerat med de i den her gjengen da, skjønte jeg.

Så sånn var det.

Men men.

Jeg spurte Wilkie om jeg kunne få låne telefonen hans.

For etter at Kjetil Holshagen og jeg, hadde ligget over hos Frode Kølner, i Larvik, to-tre år før det her vel.

Da vi skulle med Petter Wessel, til Danmark.

Så skrev jeg et brev til Frode Kølner, fra Leirfaret 4B, etter at vi kom hjem.

(Eller en del måneder etter, var det vel).

Jeg syntes at jeg måtte skrive noe morsomt.

Så jeg skrev noe tull, om at vi hadde vekket en baker, i Danmark, om natta, for å kjøpe mat, eller noe.

Men det var det egentlig ikke vi som hadde gjort.

Men det var det noen andre Berger-folk, som hadde gjort, etter bryllupet til Viggo, (og hun danske flyvertinnen Greta), i Køge, mener jeg å huske, et par år før det her igjen da, eller noe.

Jeg skrev vel til Frode Kølner, at han måtte si fra, hvis han ville ha tak i noen nye filmer.

For min tremenning, fra Lørenskog, Øystein Andersen, fikk alltid tak i de nyeste filmene, før de kom på kino da.

Noe sånt.

Og da skreiv Frode Kølner det tilbake, (var det vel), at hans kamerat, (som jeg såvidt huska, fra da jeg bodde i Larvik. Det var en som gikk på Torstrand skole, (i klassen til Kølner vel), selv om han bodde opp mot Bøkeskogen der, og vel egentlig burde ha gått på Nanset skole, kanskje).

Men men.

Så sånn var det.

Han kameraten, han het Ole Morten Halvorsen vel, og han fikk også tak i mange nye filmer, skjønte jeg, på Frode Kølner.

Og da sendte vel han Ole Morten og jeg, vi sendte vel noen filmer, fram og tilbake, mellom Berger og Larvik da.

Noe sånt.

Og jeg fortalte at jeg skulle til England da.

Og da hadde han Ole Morten sendt med meg en liste, over filmer han var interessert i å kjøpe da.

Så sånn var det.

Men men.

Men Wilkie hadde fasttelefon, i Hove, husker jeg.

Så jeg spurte om jeg kunne få låne telefonen.

Og det fikk jeg lov til da.

Da ringte jeg, og fikk prata med faren, til Ole Morten, som ikke ville ta imot noteringsoverføring.

For det var ganske dyrt da.

Så sånn var det.

Men men.

Så det her kosta ikke han Paul Wilkie noen penger da, at jeg lånte telefonen hans.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Hu Hammerfest-jenta, hu hadde vel satt ut rykte da, om at jeg var homo, (etter den fadesen min, da jeg skulle liksom prate med hu og venninna, (etter at Øystein sa jeg burde det), mens dem var på 'fjortisfylla' da).

Så de folka fra Drammen.

De spurte om Ole Morten var typen min da.

Så jeg hadde jo driti meg helt ut, på den her språkreisen, skjønte jeg.

Så det var ikke sånn, at jeg dro noe mer til Paul Wilike, eller var noe mer sammen med den gjengen fra Drammen, etter det her.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg kunne jo prøvd å 'slå meg opp', som mellommann, mellom Ole Morten Halvorsen og Øystein Andersen, den resterende tiden, som jeg bodde på Berger.

Og liksom fått alle de nye filmene.

For disse to gutta, de fikk begge to, tak i masse nye filmer da.

Men jeg orka ikke det stresset, som dette ville medføre da.

Jeg ville vel ikke fått så mye tilbake for det heller.

Jeg var ikke så interessert i filmer heller liksom.

Jeg var sånn vanlig interessert i filmer, vil jeg si.

Selv om jeg husker det, at det var sånn, at jeg gledet meg til å se filmer, som jeg hadde sett reklame for da, eller som hadde blitt presentert, på TV da, av Pål Bang Hansen, og andre.

Så jeg var litt 'filmgal', men ikke så mye, at jeg gadd å bruke all min tid på å drive å kopiere og sende filmer, liksom.

Så jeg lot bare min tremenning Øystein Andersen, få adressen, til Ole Morten Halvorsen da.

Og så lot jeg de sende filmer seg i mellom liksom.

Uten at jeg blandet meg i det.

Jeg gjorde vel Øystein Andersen en tjeneste da, kan man vel kanskje si, siden han fikk en bra filmkontakt, som jeg hadde hatt.

For etter det, så hadde ikke jeg så mye med han Ole Morten Halvorsen å gjøre, for å si det sånn.

Da tok liksom Øystein over den kontakten med han selv da.

Siden jeg liksom 'pensjonerte' meg, fra den 'stressingen' der, med å kopiere masse videofilmer, nesten før jeg begynte da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nå er klokka over 19, på hostellet her.

Og jeg må få vaska noe klær her, osv., (siden det er søndag, som er min faste dag for å vaske klær da.

Siden biblioteket, hvor jeg pleier å sitte, for å oppdatere bloggen min, osv., er stengt, på søndager da).

Så vi får se om jeg klarer å få skrevet noe mer, om sommeren 1988, i morgen.

Vi får se om jeg klarer det.

Vi får se.

Min Bok - Kapittel 38: Enda mer fra Sande Videregående. (del 2)

Irene Lippert hu satt også på skolebussen en gang, husker jeg.

I høyvannsbukser da, og sa, (om sine egne bein, som hu holdt fram det ene av, i midtgangen, eller noe da), at 'sjekk de mannebeina da'.

Til noen venninner da.

Mens hu skrålte da.

Uten at jeg vet hvorfor hu gjorde det.

Irene Lippert hadde visst også spionert, på gutta i klassen, i dusjen, da vi gikk i åttende klasse, eller noe.

(For det fantes en dør, mellom herregarderoben og damegarderoben, som hadde stått ulåst da).

Og da hadde hu visst også sett meg naken, fikk vi høre.

Og da dreit Carl Fredrik Fallan meg ut, for klassen, husker jeg.

Og begynte å lage rabalder ut at hu hadde sett meg naken, (blant mange andre som hu også så nakne, av gutta i klassen).

For jeg hadde jo ikke kommet skikkelig i puberteten ennå da, og hadde ikke hår på tissen og sånn enda da.

Så sånn var det.

Det ble kommentert en del om penisstørrelse, og sånn, i garderoben vår, på ungdomsskolen.

Geir Arne Jørgensen kommenterte penisen til Ulf Havmo, husker jeg, og sa at han hadde jo fått seg 'tømmerstokk'.

Ulf Havmo pleide noen ganger å bli med meg, bort på Sand, for å besøke bestemor Ågot, på den her tida.

Og da spurte han meg en gang, om han kunne få lov å si det, til Geir Arne Jørgensen, at 'nå begynner du jo å få litt tømmerstokk selv og. Du burde kanskje gå bort på snekkerverkstedet til faren til Erik, og kappe av litt på'n'.

Noe sånt.

Men det ba jeg Ulf Havmo, om ikke å si, i garderoben.

For jeg hadde litt liten penis selv, siden jeg var seint i puberteten osv. da.

Så da hadde sikkert Geir Arne Jørgensen kødda med meg, (tenkte jeg), og så sagt det, at 'det har jo Erik gjort, kan vi se', eller noe.

Og da hadde jeg blitt så driti ut, at det hadde vært veldig flaut, vil jeg si.

Sånn tenkte jeg at det kunne ende da.

Så da måtte jeg be han Ulf Havmo da, om å ikke si det.

Men men.

Ulf pleide forresten å rappe marsipan, på Prima, (som lå ved brødavdelingen der cirka).

Mens jeg handla mat da, for penger jeg fikk av faren min.

Og så pleide han å dele opp den marsipanpølsa, i to deler, med brødkniven, som jeg hadde i Leirfaret 4B.

Også spiste vi marsipan en del ganger i uka da, i noen uker ihvertfall, mens vi gikk på ungdomsskolen da.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Erik Ree, han dreit seg også ut litt, i sjuende klasse, husker jeg.

For han pekte på et rundt viskelær, (eller noe), som var formet som en Lypsyl-lebepomade cirka.

Og sa til Carl Fredrik Fallan, mens jeg stod der, at 'den ligner på en pikk'.

Så sa Carl Fredrik Fallan, (som ikke hadde gym sammen med Erik Ree og meg, for klassen var delt i gym, og vi hadde gym sammen med en klasse fra Nesbygda, som også var delt da, i gymtimene, i sjuende klasse), at 'har du så liten pikk eller?'.

Og da gikk Erik Ree litt unna.

Men jeg hadde jo gym sammen med Erik Ree, og jeg var litt flau, siden jeg var så seint i puberteten, så jeg pleide å sammenligne meg, med de andre gutta da.

Og da hadde jeg sett det, at Erik Ree heller ikke hadde fått hår på tissen, (eller stor tiss), i sjuende klasse.

Så derfor sa jeg bare, til Carl Fredrik Fallan, da Erik Ree gikk litt bort, at 'han har det'.

For jeg syntes det blei litt dumt, at han skulle ha det til, at det viskelæret ligna på en pikk da.

Men men.

Så sånn var det.

Erik Ree sa også en gang, at lillebroren hans hadde tatt av seg underbuksa, før han kom inn på do.

Og så hadde han driti på veggen, for han rakk ikke fram til doen.

Noe sånt.

Men men.

Erik Ree bodde like ved veien som går ned fra Riksveien, til Berger Kirke.

En gang, når jeg gikk på fotballen, så ble jeg med noen folk, og kasta snøball, eller noe, på et annet hus der.

For en som gikk i klassen over oss vel, sa at der bodde det noen lesbedamer fra Sverige, som jobba på Glassbrenneriet, på Fossekleiva Bruksenter, (som ble startet et år eller to før det her da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Faren til Erik Ree hadde visst hengt opp en wire, over den veien ned til huset deres der, en dag.

Og da hadde Erik Ree og Ulf Havmo, (var det kanskje), merker på halsen, etter den wire-en, som de hadde sykla rett inn i da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men i andre klasse på videregående, så hadde endelig jeg også fått hår på tissen, (som den siste i den ungdomsskoleklassen, som jeg gikk i vel).

Og da turte jeg å dusje etter gymmen igjen.

(Noe jeg ikke hadde gjort, året før.

Men jeg hadde gjort det på undomsskolen da.

Så det var bare et år, som jeg var så flau over å ikke ha hår på tissen, at jeg ikke dusja etter gymmen.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på).

Og en gang, så stod Trond Gurrik, og liksom viste fram ballesteinene sine, virka det som for meg.

Han hadde ihvertfall skikkelig store ballesteiner, husker jeg.

Mens jeg skriver om penisstørrelser og sånn.

Men men.

Hu litt store, med kort lyst hår, fra Nesbygda.

Hu stod også på den trappa, utafor klasserommet vår en gang, husker jeg.

Og sa noe sånt, som at 'hvorfor tror du gutta kaller henne for vakum da', om ei annen jente, på skolen vår, som gikk forbi, et stykke unna der vi stod da.

(Men som jeg ikke fikk med meg hvem var helt, dessverre.

Men men.

Så sånn var det).

Det var også det skoleåret her, at vi fikk Super Channel, på Bergeråsen.

En parabolantenne, ble kjøpt inn, av Bergeråsen Vel.

I forkant av dette, så hadde det vært et møte, i musikkrommet, (det gamle klasserommet vårt), på Berger skole.

I regi av Bergeråsen Vel da.

Og det ble holdt avstemning, om vi skulle få Sky og Super Channel, eller ikke.

(Det ble sagt at vi skulle få begge, men vi endte opp med bare Super Channel, av en eller annen grunn).

Det var veldig engasjerte taler, både for og imot satelitt-TV, på fellesanlegget.

Espen Melheim sin lillesøster, Trine Melheim, (som gikk i klassen under oss vel), hun holdt en engasjert tale, for satelitt-TV, (enda hun bare gikk i åttende klasse da vel).

Og faren til Anne Uglum, i klassen til Christell og Pia, (en kar som var i Arbeiderpartiet, mener jeg å huske), han holdt også tale, for satelitt-TV da.

De som var for Super Channel, vant avstemningen.

Og jeg stemte også for.

Sten Rune Nilsen i klassen, spurte Odd Einar Pettersen, om han skulle stemme.

Han sa det, at han fikk meg til å stemme for han.

(Jeg sa ikke noe).

Men faren min betalte ikke Vel-avgifta.

Så jeg hadde vel egentlig ikke rett til å stemme, tror jeg.

Og av de som var mot Super Channel, så ble det vel skrevet, i en utgave, av medlemsbladet, til Bergeråsen Vel, at folk som ikke hadde betalt Vel-avgifta, stemte ved den avsteminga.

Men det ble ikke nevnt navn da.

Men jeg kjeda meg så mye, siden jeg bodde aleine hjemme.

Og Haldis og faren min, de hadde kjøpt en leilighet, i Uelandsgate, i Oslo, billig.

Husker jeg, for Haldis prata med faren min om det her, en gang som Viggo Snoghøj, hadde kåseri om bodybuilding, på treningsstudioet, på Stovner Senter.

At han og han skulle selge leiligheten.

Og da kjøpte vel Haldis, (og muligens også faren min), den leiligheten da.

Som var i et boligkompleks, fra før krigen vel, ovenfor Statoil-stasjonen, ved Kiellandsplass.

Det leilighetskomplekset er i gultmalt mur vel, og har to ulver som vokter hver sin side av en trapp, som leder opp til to bygninger, som hver består av kanksje cirka hundre leiligheter da.

Det ser nesten ut som noe som kunne ha blitt bygget i Hitler-Tyskland kanskje.

(Har jeg tenkt nå i det siste).

Noe sånt.

Der eide Haldis en leilighet da, som hennes sønn Jan Snoghøj og en amerikaner ved navn Carry, (med mørkt skjegg), bodde i, på den tiden, som jeg gikk på ungdomsskolen da.

Jan Snoghøj importerte bipollen-piller, fra Arizona, som skulle hjelpe mot alt mulig da.

Under firmanavnet 'Snakehill Trading' vel.

Noe sånt.

Det var vel også Jan Snoghøj som ga meg den deo-en, til jul, tror jeg, som jeg brukte, da hu Monica Andersen, sa at det 'lukta mann, men hu så ingen'.

Det var Paco Rebane, tror jeg, som det merket het.

Som Jan syntes var så bra da.

Noe sånt.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Snakehill, (som i Snakehill Trading), det var vel forresten fra etternavnet til Jan, som har dansk far, Snoghøj, på dansk, det blir vel cirka til Snakehill, på engelsk da.

Selv om hans bror Viggo, bruker etternavnet Snowhill, i USA og ikke Snakehill.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn er det.

Men men.

Når vi skulle få Super Channel, på Bergeråsen, etter jula 1987 vel.

Så snakka jeg om det i klasserommet og sånn da.

Et byggefelt i Sande, (Skafjellåsen?), hadde visst fått parabolantenne de og, noen måneder før Bergeråsen da.

Og Jan Ivar Lindseth, han ble kanskje litt misunnelig, på meg, som skulle få Super Channel, (og som gleda meg til det da).

Hva veit jeg.

For han sa ihvertfall det, at jeg kom til å få kjempebra karakter i engelsk, og kjempedårlig karakter i matte, husker jeg.

Siden han trodde at jeg kom til å bruke mye tid, på å se på TV, som før hadde gått til lekser.

Men jeg var jo fra Berger, og fra barneskolen, så huska jeg det, at nesten ingen i klassen gjorde lekser.

Så jeg gjorde ikke så ofte lekser.

Jeg pleide å sitte å trøstespise foran TV-en og også lese aviser og sånn, før vi fikk Super Channel da.

Så det ble ikke så kjempestor forskjell.

Da jeg gikk på barne og ungdomsskolen, så så jeg på barne og ungdomsprogram da.

Men de programmene hadde jeg jo vokst fra, en god del.

Så når det dukka opp musikkvideoer, på Super Channel, så var jo det rimelig artig, syntes jeg, i 1988 da.

Så sånn var det.

Men men.

Lindseth sammenligna også en engelskprøve som jeg fikk '5' på vel, med en som han fikk '3' på vel.

Og han sa at jeg hadde nesten like mange feil, som han.

Han spurte om han fikk lov å klage, (og vise min prøve og da).

Og jeg sa vel 'ja' vel.

Noe sånt.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Noe sånt.

Vi var også på teater, i Holmestrand, det året.

Vi så teaterforestillingen 'Pakkis', var det vel.

Om noen som stod utafor Arbeidsformidlinga i Oslo.

'Jeg er muslim', sa han ene.

'Hæ, hva da, er du musling?', svarte han andre.

Noe sånt.

Men men.

Så sånn var det.

Jeg satt ved siden av engelsklæreren, på teateret der, husker jeg.

Og i pausen, så fortalte jeg det, til de andre gutta i klassen, at 'jeg sitter ved siden av han jævla engelsklæreren'.

Men jeg sa det vel litt høyt, tror jeg.

Så det er mulig at engelsklæreren hørte det.

Men men.

Siden han vel ikke stod så langt unna da.

Så det var rimelig flaut, husker jeg.

Men men.

Så sånn var det.

Det teateret var cirka like ovenfor Holmestrand Jernbanestasjon, tror jeg forresten.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Line Nilsen ble forresten kalt 'Nils', av noen andre jenter vel, på ungdomsskolen, mener jeg å huske.

Men men.

Så sånn var det.

Da jeg gikk i samme klasse som henne, dette året.

Så husker jeg det, at hu sa det, at det var så mange som brukte navnet hennes overalt.

Hu var visst fra Larvik.

For det var et danskebåtrederi, som het Larvik _Line_ da.

Men men.

Så sånn var det.

En gang sosialøkonomilæreren spurte om det var noen som visste hvem den største skogeieren, nede i Larvik var.

Så svarte jeg 'Trescow Fritzøe' da.

Og da sa Line Nilsen, 'hva sa du'.

Men men.

Det med Trescow Fritzøe, det firmaet hadde vel Arne Thomassen snakka om en gang, når han, mora vår, Pia og jeg, kjørte rundt i en bil, rundt Farriselva der, på midten/slutten av 70-tallet vel.

Når vi skulle på noe kunstutstilling, på toppen av raet der vel, (heter det vel), den morenen, som Bøkeskogen ligger oppå.

Da sa Thommassen at Trescow Fritzøe eide mye rundt Farriselva der da, (mens han prøvde å finne veien opp til det kunstgalleriet der da, eller hva det var, oppå toppen av bakken der da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Line Nilsen fortalte meg også det, at hu hadde fått råd, (av en rådgiver på Sande Videregående vel), om at hu burde utdanne seg videre, på en høgskole i Kristiansand, (var det vel), etter at hu var ferdig med tredjeklasse.

Så sånn var det.

Faren min ville jo at jeg skulle utdanne meg i Oslo, så jeg hadde allerede en god del år før det her innstillt meg på det.

Så jeg orka ikke å flytte helt til Kristiansand for å studere liksom.

Men men.

Det virka mer fristende med Oslo, for i leiligheten til Haldis, i Uelandsgate, så hadde jeg vært og sett på Sky Channel, osv.

Så jeg syntes det virka kult, å bo i Oslo da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Et par år før dette skoleåret, (har jeg skrevet opp her).

Så vant også Berger IL, (det laget jeg spilte på, da vi ble kalt Smågutter eller Gutter vel).

Vi vant en liten cup, som het Vinn Sande Cup.

Etter å ha slått Vinn Sande 1-0 vel, i den avgjørende kampen.

Odd Einar Pettersen scorte seiersmålet vel.

Og jeg redda på streken, og redda også frispark(!), husker jeg, i sluttminuttene.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg hørte det, at vi hadde sjangsen til å vinne, av trener Skjellsbekk da.

Hvis vi vant den siste kampen.

Og da prøvde jeg å spille så bra jeg kunne da.

For det hadde vært artig, å vinne noe da, en sjelden gang, mens vi spilte på det laget da, syntes jeg.

Så vi vant ihvertfall en liten lokal cup, som het Vinn Sande Cup da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

På en trening så scorte jeg også et bra mål, husker jeg, på Anders Røkås.

Jeg fikk ballen på en corner.

Og stod vel lengst unna keeperen av alle omtrent.

Og skøyt hardt og lavt da, forbi mange spillere og keeper Anders Røkås da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Og da havna jeg på blokka da, til trener Skjellsbekk, (virka det som for meg ihvertfall), over de som fikk spille, fra start, i den neste kampen da.

Jeg dro også på kino, i Drammen, og så en film, som het 'Farlig Begjær', dette skoleåret.

Ei jente, på Saga Kino vel, i Drammen, så på meg, med begjær vel i blikket, husker jeg, inne på kinoen vel.

Noe som var litt rart vel, siden jeg dro på akkurat den filmen.

Jeg var ikke så vant til å få blikk fra jenter.

En gang, som jeg var i Drammen, sammen med Kjetil Holshagen og Arve aka. Bergen, fra Bergeråsen.

Så hadde vi søkt jobb, på Aass bryggeri, med å stable tomflasker, i kasser da.

Noe sånt.

Kjetil Holshagen fikk sommerjobb denne sommeren og.

Men Arve og jeg, fikk ikke jobb, av han basen der, på Aass Bryggeri.

Vi møtte faren til Arve, ved der Bragernes Torg møter Gågata i Drammen, cirka, etter det her jobbintervjuet da.

Og da sa faren til Arve husker jeg, at han måtte se an hvordan folk, som han søkte jobb, sammen med.

Og det var mynta på meg, skjønte jeg.

Han faren til Bergen, han syntes kanskje at jeg så tufs eller ustelt ut da.

Det er mulig.

Men men.

Så sånn var det.

Og på det samme stedet, så var det ei jente en gang, som sa kalte meg 'babyface', husker jeg, til ei annen jente fra Drammen vel.

Så sånn var det.

Så jeg var kanskje litt babyface da, under oppveksten, siden jeg var så sein med å komme i puberteten.

Og led vel litt under dette, siden mange av mine skolekamerater osv., ikke gikk av veien, for å mobbe eller erte da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

En gang, dette skoleåret vel, så dukka Ulf Havmo opp på døra mi, og sa at nå starta de opp Fremskrittspartiet-lokallag, i Svelvik.

Og han lurte på om jeg ville være med da.

(Dette kan også ha vært det neste skoleåret).

Men jeg orka ikke mer av Ulf Havmo, og jeg var vel ikke helt sikker på om min sympati lå nærmest Fremskrittspartiet eller Høyre, heller.

Ulf Havmo hadde nemlig banka meg opp, i den gangen der, hvor utgangsdøra, som han banka på, var.

Det var et par år tidligere vel, og han hadde klint beina sine hardt inn i magen min, mens han hadde ryggen mot veggen.

Så det var jævlig vondt, for å si det sånn.

Jeg slåss imot da, så det tok vel litt tid, før Ulf Havmo fikk overtaket.

Men han var sterkere enn meg, for han var før i puberteten og sånn da.

(Antagelig derfor).

Og han vant til slutt da.

Selv om jeg ikke skjønner hvorfor han starta slåsskampen.

Som kom overraskende på meg.

Men men.

Så sånn var det.

Ulf var vel også rimelig senesterk, tror jeg.

Selv om han var cirka like tynn som meg vel.

Men men.

Ulf kom forresten seinere enn de andre, tilbake fra ferie, i sjette klasse, husker jeg.

Han hadde vært med foreldra og søsknene sine, til Italia, i ferien, og de hadde vel utvidet ferien, i et par uker, tror jeg.

Ulf dreit seg også ut, i sjette klasse, husker jeg.

For han trodde at den sangen, som het 'Our House', med Madness vel, egentlig het 'o a', eller noe.

Så han gikk rundt og sang 'o a', eller noe da, i klasserommet.

Mens Linda Moen og jeg hørte det vel.

Hvis jeg husker det riktig.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg var også en av tre-fire musikkansvarlige, i sjette klasse, husker jeg.

Vi som ble valgt, ved loddtrekning, (Linda Moen trakk mitt navn vel), skulle spille musikk, ut av vinduet, til klasserommet vårt, mot skolegården da.

Jeg pleide å spille noe musikk da.

(Det var vel the Kids og sånt).

Og Linda Moen, Lene Andersen og Trine Lise Sørensen, pleide å stå rett utafor vinduet, og høre på musikken da.

De tre jentene tulla også med meg en gang, på barneskolen.

De prøvde å dytte meg ut en skråning, en vinter, som gikk ned mot grusbanen der.

Den skråningen, den var som en akebakke, på 5-6 meter vel.

Noe sånt.

Og jeg slåss mot, men tre sånne jenter, i klassen min, det ble litt for mye.

'Dere klarer ikke å dytte meg ut', eller noe, sa jeg.

'Tror du det er det vi prøver på eller', sa Linda Moen, (var det vel).

Uten at jeg skjønte helt hva hu mente.

De tre jentene klarte å dytte meg ut den skråningen, til slutt.

Men jeg hadde leika en del sånn, som barn i Larvik, og sånn.

Så jeg gikk rett opp igjen, og da turte de ikke å angripe meg igjen, husker jeg.

Men men, så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Ole Christian Skjellsbekk hadde også tatt de tre jentene i skrittet, en gang, (mener jeg å huske ihvertfall).

(Utenfor inngangen til skolen, mellom bomberommet og musikkrommet der).

Noe sånt.

Og de tre jentene hadde kalt Skjellsbekk for 'horebukk', mener jeg å huske, at ble sagt.

(Da Skjellsbekk forklarte seg for lærer Allum vel).

Og de tre jentene ble kalt for 'horer' vel, av Skjellsbekk vel.

Noe sånt.

Så sånn var det.

En gang, som vi var i bomberommet, så la jeg en tegnestift, på stolen til Skjellsbekk.

Mens han prata med lærer Allum vel.

Og da ble det stort spetakkel, for å prøve å finne ut, hvem som hadde gjort det.

Jeg innrømte det ikke nemlig.

Det var en veldig kjedelig dag da, må jeg si, til mitt forsvar.

Og Skjellsbekk så også tegnestiften, før han satt seg da.

Så han fikk ikke vondt, eller noe da.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Ulf Havmo skyldte meg også 3-400 kroner, så det er mulig at det var derfor, at jeg ikke syntes det var noe aktuelt å bli med, på det Fremskrittsparitet-greiene og.

For de pengene hadde han lånt lenge, og jeg skjønte vel det, at han ikke planer om å gi de tilbake vel.

Men men.

Så sånn var det.

Øystein Andersen ville en gang at jeg skulle bli med han, opp til Ulf Havmo, for å kreve tilbake de pengene.

Men da var det gått et par år, siden jeg hadde hatt noe særlig med Ulf Havmo å gjøre.

Så det gadd jeg ikke.

Det var liksom ikke så mye penger, tenkte jeg, så det var ikke verdt å gjøre så mye rabalder ut av det, tenkte jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ut på vårparten, i 1988, da det begynte å nærme seg sommer.

Så ringte jeg Øystein Andersen igjen, etter å ha 'boikottet' han, i cirka et halvt år da, (etter at han hadde stumpet den sigaretten, i hånda mi).

(Jeg tenkte at han kanskje hadde fått en lærepenge da, siden jeg ikke ville prate med han, på et halvt år, eller noe, etter den episoden da.

Så sånn var det.

Men men).

Siden vi hadde avtalt, å dra til Brighton egentlig, den sommeren.

Jeg spurte om han fortsatt var klar for det.

Og det var han, viste det seg.

Så vi bestilte en fire ukers språkreise, til Brighton da, i juli 1988 vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nyttårsaftenen, på den her tiden, de pleide jeg å tilbringe sammen med Espen Melheim.

Ihvertfall et par av dem.

Jeg rappa noen drikkevarer, av faren min vel.

Og Espen Melheim og Pia kom på besøk, en nyttårsaften, husker jeg.

Pia for det meste bare satt der vel.

Espen Melheim var kanskje litt sånn 'dorky', eller treig, eller hva man skal si.

Han hadde på seg en rød genser, husker jeg.

Og han fortalte oss det, at han hadde lest det, et sted, at hvis man hadde på seg noe rødt, så ville man se mer attraktiv ut, for det motsatte kjønn, eller noe.

Så derfor hadde han valgt å gå i rød genser da, fortalte han.

Jeg syntes han virka litt sånn 'døv', noen ganger, men det er mulig han hadde funnet et bra triks da.

Selv om jeg syntes at han var litt komisk også kanskje.

Når han prata om det her da.

Men men.

Hvem vet.

Jeg var så opptatt av håret mitt, i årene før det her ihvertfall.

Og jeg pleide aldri å få sveisen min, sånn som jeg ville ha den.

Så jeg brukte en vifteovn, for å prøve å få sveisen bra.

Og noen ganger, når jeg nesten hadde gitt opp, så gnei jeg liksom hue, mot veggen, i gangen, for å få håret bra da.

(Uten at jeg vet om det hjalp, men jeg klipte ikke så ofte håret da.

Og jeg skjønte ikke helt hvordan jeg skulle bruke hårgele og hårføner da.

Så jeg var ikke så smart, kanskje).

Og da, en gang, mens jeg stod og gnei huet og håret, mot veggen, i gangen, så dukka Espen Melheim opp, og så det her vel.

Så det var litt flaut, husker jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

En annen nyttårsaften, så ble jeg bedt opp til Espen Melheim, som var alene hjemme vel.

Anne Uglum, var også der, husker jeg.

Espen var litt full vel, og klenga på henne da.

I veien ned fra huset til Espen og dem, og ned til Havnehagen.

Og hver gang som hu Anne Uglum klagde da, så måtte jeg liksom si til Espen da, at han måtte la henne være ifred.

Og til slutt så gadd jeg ikke det mer.

Men da klagde hu Anne Uglum på det da, at jeg ikke fikk bort Espen mer.

Så sånn var det.

Men men.

Så det var en rimelig spesiell episode.

Hvorfor hang hu Anne Uglum sammen med oss, hvis hu ikke likte at Espen klenga på henne liksom.

Hm.

Men men.

Men hu stakk ikke, hu bare klagde da, flere ganger.

Og jeg var vel også litt full vel.

Og plutselig, så hadde jeg fått bli med inn i huset til Anne Uglum og dem, skjønte jeg.

For vi gikk bort dit da.

Men jeg stod bare litt for meg selv, litt unna foreldrene hennes, osv.

Så sånn var det.

Men men.

Og Espen Melheim, han var vel i hagen dems eller også inne i stua vel.

Noe sånt.

Men men.

Det var verandadøra vi gikk inn da.

Men hvorfor det var meninga at jeg skulle gå inn der, det skjønte jeg ikke helt.

Anne Uglum gikk i klassen til Pia og Christell og Annika Horten da.

Og et par ganger vel, så ville Christell spørre meg, om hvem jeg syntes var penest, at jentene, på Bergeråsen da.

Og da pleide jeg å si Anne Uglum da, for hu hadde et klassisk pent ansikt vel.

Selv om jeg ikke kjente henne.

Men da ble det kanskje lettere å si navnet hennes, enn å si Annika eller Christell da, siden jeg kjente de to siste litt bedre.

Hvem vet.

Og uten at jeg vet hvorfor Christell spurte meg om det her.

Det var vel kanskje litt spesielt.

Men men.

(Og Christell svarte da, at Anne Uglum ikke var noe flink til å sminke seg.

Jeg vet ikke om hu mente at det var positivt eller negativt, eller hva hu mente med det.

Hvem vet).

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Ei nabodame i Leirfaret, hadde fått kreft, og hadde skallet hår, mener jeg å huske.

Jeg ble bedt inn til dem, for å drikke vel, en gang, som jeg var sånn 17-18 år da.

Og jeg ble også bedt inn til Lene Lillevik og dem vel, som bodde litt ovenfor meg der, i Leirfaret da.

Og da spøy jeg som en gris, (hvis jeg husker det riktig), på stuebordet dems vel, mens jeg satt der da.

Mora prøvde seg på meg nesten, før det, og sa at 'hvis jeg hadde vært yngre', eller noe.

Så jeg var kanskje litt vel fornøyd med meg selv da.

For jeg var ikke så vant med å få oppmerksomhet fra damer vel.

Så det var kanskje derfor jeg slappa litt vel mye av, og spydde der.

Hvem vet.

Så sånn var det.

Men men.

Det hendte også et par ganger, rundt den her tida, at jeg dro bort til butikken på Sand.

Og en gang, så ville han mannen, til hu dama med kreft, bli med meg bort dit.

Men det gadd jeg ikke, husker jeg.

Jeg ville gå dit aleine.

For jeg kjente ikke han så bra da.

Men men.

Så sånn var det.

Ulf Havmo var der en gang, med ei pen brunette, fra Grunnane vel.

Og hu sa noe til han, om 'hva med han der', eller noe.

Men da sa bare Ulf 'nei', eller rista på huet, eller noe.

Uten at jeg skjønte hva det var om.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Ulf fikk seg jo moped etterhvert, og en gang, sommeren 1987 vel, så var vi borte hos farmora mi, på Sand.

Pia og Christell, de plukka jordbær, nede hos Anette Eknes og dem, på Høyen.

Og da fikk jeg Ulf til å kjøre forbi den gården, og ned til Krok der, ved vannet, mens jeg satt bakpå mopeden da.

Så sånn var det.

For jeg syntes det var litt rart, at Pia og Christell dreiv og plukka jordbær der.

HVorfor plukka dem ikke hos familien Sand, på Sand, som Ove og meg og Øystein Andersen, Kjetil Holshagen, Carl Fredrik Fallan og Ulf Havmo selv vel, hadde gjort, for eksempel?

Hvem vet.

Vi så en kar, som hadde fått en kjempesvær torsk, på godt over en meter vel, i Drammensfjorden.

Noe sånt.

Og Christell sa det, seinere at vi hadde kjørt så fort forbi, på mopeden, at det ikke gikk an å se oss, eller noe.

Men det var jo ikke privat veg der, mener jeg.

Så det var lov å kjøre der, mener jeg.

Vi kjeda oss ganske mye, borte hos Ågot da.

Og hadde vel ikke noe spesielt å gjøre da.

Og vi kunne jo se den gården, fra der vi stod, borte hos Ågot.

For vi så jo ned på hele Høyen derfra da.

Og faren min hadde vel fortalt meg det da, at Pia og Christell plukka jordbær der vel.

Noe sånt.

Og det var litt spesielt, syntes jeg, for Pia og Christell pleide sjelden å være borte på Sand/Høyen.

De var mest i huset til Haldis, i Havnehagen da, for å si det sånn.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så det var vel derfor jeg foreslo det her, mener jeg.

Anette Eknes dukka så også opp, borte hos Ågot en gang, sammen med Pia vel.

Og jeg syntes jeg overhørte at hu sa, en gang, at hu var interessert i meg, eller noe.

Men jeg hørte ikke noe om det her, fra Pia og Christell da.

Og en gang, så var de utafor leiligheten min, på Bergeråsen, de tre jentene.

Og da gikk jeg bort til vinduet.

Og da hørte jeg at Pia og/eller Christell prata dritt om meg, til Anette Eknes vel, fordi jeg hadde gått bort til vinduet da, for å prøve å se hva som foregikk utafor der da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Det var mye mer som foregikk, i årene før jeg gikk i den Markedsføringsklassen og.

Men jeg får ta det seinere, har jeg tenkt.

Jeg tenkte at Min Bok, får bli om tiden, før jeg flytta til Oslo.

Også får Min Bok 2, bli om tiden, mens jeg bodde i Oslo.

Og Min Bok 3, får bli om tiden etter at jeg flytta til Oslo.

Noe sånt.

Men det er en del ting, som jeg har glemt å skrive om, men som jeg har notater om, som skjedde, før jeg begynte på videregående, osv.

Men da får jeg heller skrive noen ekstra kapitteler, på slutten av Min Bok, hvor jeg prøver å få tatt med om det jeg ikke har fått med om, i de forrige kapitlene da.

Vi får se om jeg får til det.

Vi får se.

Jeg begynte også å ta kjøretimer, dette skoleåret.

En kjøreskole i Drammen, som holdt til på Strømsø, i Tordenskioldsgate der, (ikke langt unna Vannsengbutikken).

De arrangerte teorikurs, etter skoletid, i et 'almenn-klasserom', på Sande Videregående da.

Og jeg ble med på det, selv om jeg ikke var så hypp på å få meg bil egentlig.

Jeg var mer en kar som likte å være foran data-en eller på et kontor da kanskje.

Og som ikke hadde drevet noe med mekking av bil, som faren min pleide å drive med da.

Men han lærte ikke meg noe, om det.

Men men.

Og Snorre Skaug, var det vel, skulle også løse kryssord sammen med meg, i en teoritime.

Hvis det ikke var Espen Melheim, eller noe.

Så jeg lærte ikke meg så mye teori.

Jeg syntes det var litt kjedelig vel.

Men men.

Men jeg tok også kjøretimer, inne i Drammen.

Og jeg hadde en kjørelærer, som het Skjalg.

Men en gang, så sa Line Nilsen det til meg, at han Skjalg, han burde jeg bytte fra, for han var ikke noe flink da, (eller noe).

Noe sånt.

Så jeg bytta til en som hu sa var flink, med mørkt hår vel.

Han sa det, under den første kjøretimen min vel, at når de unge jentene kom til kjøretime, i singlet og sånn, så visste ikke han hvor han skulle se, sa han.

Men men.

Så jeg ble kanskje litt misunnelig da.

Siden han hadde så mange jenter i singlet i bilen, osv.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

En fleip, under teoritimen, var at noen damer, hadde sett i butikkvinduene, mens dem kjørte.

Jeg tulla litt jeg og, og sa at her måtte vi kjøre sakte, for ellers så kan den ungen i vogna, hoppe ut av barnevogna, og løpe over veien.

Jeg bare tulla sånn da.

Og jeg hadde jo ikke råd til bil, så det var litt dumt det her, med at jeg tok kjøretimer.

Men alle andre gjorde det da.

Så sånn var det.

Siden jeg kjeda meg, så ble det litt amper stemning kanskje, i bilen.

Og jeg kjørte en gang i motsatt kjørefelt, i Tollbugata vel, mot Jernbanestasjonen der.

For jeg trodde det var to kjørefelt der, men jeg huska feil, for det var lengre fram.

Så sånn var det.

Men men.

Og en gang, som jeg stoppa for en kar, som gikk over veien, i en fotgjengerovergang, ved Globusgården der.

Så kjørte en annen bil, inn i bilen jeg kjørte da.

Og den ble rimelig bulka da.

Så kjørelæreren og jeg, vi fikk oss en trøkk da.

For han i den varebilen bak oss, han hadde ikke sett det da, at jeg stoppa for han fotgjengeren.

Så sånn var det.

Men men.

En gang, som jeg skulle til Drammen, med bussen.

Så satt tilfeldigvis Lene Andersen, på den samme bussen.

Hu fikk overtalt meg, til å ta en teoritest, sammen med henne.

Jeg hadde jo ikke lest, i det hele tatt.

Og måtte innom Svelvikbanken sin filial, på Strømsø, (var det vel).

(Hvis det ikke var Fokus Bank, som jeg var innom.

Noe sånt).

For å ta ut penger.

Da hadde jeg begynt å røyke nesten fast vel.

Og fikk hu Lene Andersen, til å holde røyken min, mens jeg var inne i banken da.

Så gikk vi og tok en teoritest da, siden hu ville det.

Men jeg fikk skikkelig dårlig resultat da, siden dette ble en uforberedt test, for meg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

En gang, som jeg skulle ha kjøretime, dette skoleåret.

Så skulle jeg også kjøpe stereoanlegg, inne i Oslo, som jeg hadde lest annonse for, i en avis da.

Og det var hos Elnor, på Rådhusplassen.

Bjørn Arild Holshagen, han skulle inn til Oslo, og jeg fikk sitte på da.

Og jeg kjøpte det stereoanlegget, som var fra Kenwood med Sanyo-høytalere mener jeg, for litt under 4000 kroner vel.

Det var med dobbelt kassettspiller og platespiller.

Men det var vel egentlig ikke rack, for alle delene hadde felles strømforsyning vel.

Unntatt platespilleren vel.

Men kassettspilleren, radioen og forsterkeren hadde vel samme strømforsyning, mener jeg å huske.

Men men.

Men det var et greit steroanlegg vel, likevel.

Og det fulgte også med et skap, som det kunne stå i, med hjul da.

Faren min hadde jo stereoanlegg også.

Men stiften var vel brukket, og høytalerne var jo sparket i stykker, av hu Sylvia, (venninna til Haldis), og han hadde kun enkelt kassettspiller da, og ikke dobbel.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Og da Bjørn Arild Holshagen og jeg, kjørte tilbake til Bergeråsen.

Så hadde jeg kjøretime, den dagen.

Så jeg måtte gå av bilen, i Drammen.

Og Bjørn Arild sa det var greit, å hive stereoanlegget, inn hos meg da.

Og da jeg kom hjem, med en buss da, om kvelden, fra Drammen.

Så hadde Øystein Andersen og Kjetil Holshagen, (tror jeg det var).

De hadde allerede montert opp det stereoanlegget da, for meg.

Så det var litt bra, husker jeg.

De hadde satt sammen det møbelet også, som stereoanlegget skulle stå i da.

Så det var ikke dårlig.

Dette må vel ha vært like før Øystein Andersen sneipa den sigaretten, i hånda mi, tror jeg.

Og rundt den tiden, som Kjetil Holshagen flytta til Sande vel.

Noe sånt.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Det var et tivoli, som var i Drammen, lenge, våren 1988 da, mens jeg dreiv og tok kjøretimer.

De hadde OutRun bilspill der, husker jeg.

Og jeg spilte det spillet mye da, for jeg tenkte at det var kanskje nesten som å ta kjøretime, å spille det spillet.

Noe sånt.

Og det var også skytebane der.

Jeg var jo glad i å skyte med luftgevær, så jeg syntes at sånn skytebane på tivoli, også var artig da.

Jeg pleide nesten alltid å vinne noe, hvis jeg prøvde det da.

For jeg var litt vant til å skyte med luftgevær, ihvertall.

Og ganske røslig og tøff kar, (på min alder vel), fra Drammen, (som hadde pigg vel, han sa ihverfall seinere at han brukte 'High Hair'-hårgele), som hang der, begynte å prate med meg.

Mens jeg hang ved skytebanen der da.

Og skøyt ned sånne premier da.

Han het Roger, (og var maler vel), og bodde på Fjell, (en bydel med masse blokker og som også var kjent for å ha en høy andel innvandrere), i Drammen da.

Vi preika litt, om alt og ingenting da vel.

Og vi vant en premie hver vel, på luftgeværskyting da, som vi ga til hver vår fjortiss-jente da, som vi fant, ved spillehallen der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg så vel også Pia der, i Drammen, (mener jeg), og hu hang sammen med hu lave Svelvik-jenta, som hadde vært så skrålete, når jeg hadde eksamen, i Sandehallen der, året før, nemlig Cecilie Hyde da, (datter av min mors venninne, forresten).

Hvordan Pia kjente Hyde, det vet jeg ikke.

Men Pia dro vel også med meg, på ungdomsdiskotek, på Skyline, i Drammen, dette skoleåret.

Pia var venninne, med Eva Olsen, (som var kjent for å være såkalt 'fellshore' vel, eller noe), fra Svelvik.

Enten var det hu, eller så var det 'Tina Turbo', som Pia vanka med, på Skyline da.

Pia og hu andre jenta, de dreiv med 'headbanging', på dansegulvet, på Skyline der, husker jeg.

Så Pia, hun var altså 'hårdrockare', som svenskene sier.

Selv om hun seinere vanka mest med Cecilie Hyde vel, som var 'syntare', (ihvertfall likte hun Depeche Mode veldig mye), som svenskene sier.

Så om Pia var 'hårdrockare' eller 'syntare', eller begge deler.

Det veit jeg ikke helt.

Men hu hadde vel ingen plater selv, tror jeg.

Så det er kanskje litt av et mysterium, det er mulig.

Men men.

Jeg holdt også på å kjøre på en bikkje, husker jeg.

Da jeg tok kjøretimer i Drammen.

Opp mot et villaområdet, på Strømsø der vel.

'Men brems da', sa kjørelæreren.

Da den bikkja løpte ut i veien.

Men jeg hadde vel sett om noen, på TV, eller noe, som hadde kjørt unna et dyr, som løp ut i veien.

Og som så hadde kjørt ut av veien, og omkommet.

Så det stokka seg litt for meg, når den bikkja plutselig løp ut i veien da.

Hvis man bremser, uten å orientere seg, så kan man jo bli kjørt på bakfra og, av en annen bil.

Som jeg jo seinere blei, like før den store rundkjøringa, på Strømsø der da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg har fortsatt en del notater, for dette kapitellet, om hva som skjedde, da jeg gikk i andre klasse, på Handel og Kontor, på Sande Videregående.

Men jeg får se om jeg klarer å få skrevet mer om det, i morgen.

Vi får se om jeg klarer det.

Vi får se.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.