http://no.linkedin.com/in/colindobinson
Viser innlegg med etiketten Colin (Fetteren til Magne Winnem fra Swindon). Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Colin (Fetteren til Magne Winnem fra Swindon). Vis alle innlegg
søndag 29. september 2013
søndag 15. januar 2012
Min Bok 2 - Kapittel 19: Enda mer fra det første året jeg bodde i Oslo
Henning, i Abildsø-gjengen, han husker jeg et par ting til om.
Jeg husker at jeg møtte han, ved bussholdeplassen ned til Sentrum en gang.
Da hadde han klipt seg, hos frisøren, i Dumpa, på Abildsø der.
Og han hadde to slags barberte striper, på den ene sida, av hue.
Og en stripe på den andre sida vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han sa også det en gang, da noen i den gjengen diskuterte musikk, utafor Abildsø-kiosken der vel.
At Paula Abdul hadde så rar nese.
Og at da han så på Paula Abdul-musikkvideoer, på MTV, så tenkte han sånn at, 'så rar nese du har, Paula Abdul', eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem, han hadde en fetter, som het Colin.
Colin var fra Swindon, i England, og var et par år eldre enn Winnem vel.
Colin hadde en ganske ny bil, som han kjørte med, mellom England og Norge, når han skulle til eller fra hybelen sin på Kringsjå da.
Colin studerte data, på UIO.
Og han dreiv og lagde noen dataprogrammer, (som jeg ikke helt fikk med meg hva var), for han regna med at han kom til å tjene penger da, på de her programmene da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så møtte Magne Winnem og jeg Colin på Lorry, (en pub i Oslo).
Jeg bestilte Aass Fatøl, siden det var så lenge sida, at jeg hadde drikki det.
(Ikke siden russetida, noen måneder før det her da.
Eller det var vel fordi at jeg var fra Berger, at jeg kjøpte Aass Fatøl da.
Siden det liksom var favorittølet mitt da.
Siden Drammen er den nærmeste 'bryggeri-byen' liksom da, fra Berger da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens Magne Winnem og jeg var på Lorry, sammen med Colin.
Så dukka det opp ei dame der, som Colin kjente.
Ei norsk dame da.
Og Winnem og jeg, vi skulle liksom hilse på henne da.
Men hu dama var skikkelig overlegen, husker jeg.
'Er dere noen folk jeg kommer til å treffe ofte eller', spurte hun oss.
(Noe sånt).
'Ja', svarte vel jeg.
(Jeg visste ikke hva ellers jeg skulle si).
Men jeg traff vel ikke hu noe mer, tror jeg.
Så Colin hadde funnet seg en skikkelig overlegen norsk dame da, husker jeg.
Som såvidt ikke ville hilse på meg, (og vel heller ikke på Magne Winnem, tror jeg).
Kanskje hu syntes at jeg, (og muligens også Winnem), så for unge ut, eller noe?
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så satt jeg og Magne Winnem på med Colin, opp til blokka, hvor han bodde i bofelleskap, oppe på Kringsjå der.
Det var om kvelden og lyset stod på i et bofellesskap, som var like ved parkeringsplassen der da.
Så vi så jo plutselig rett inn i en leilighet der, hvor to unge studenter, (i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene), stod helt nakne, med lyset på, og uten at gardinene var trukket for da.
Vi var jo unge selv, så vi syntes jo at dette var litt morsomt da.
(Nesten som porno kanskje).
Så Colin kjørte en runde til, ved parkeringsplassen der da.
Sånn at vi skikkelig fikk med oss det her unge paret da.
(Eller hu dama var det vel som vi syntes var mest artig, må jeg vel si, for min egen del ihvertfall).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Magne Winnem lånte jo hybelen til Colin, mens han var hjemme i England, i juleferien, ved UIO.
Og da besøkte jeg Winnem, noen ganger, på Kringsjå.
(Siden han jo hadde besøkt meg rimelig mange ganger, i Uelands gate og på Abildsø der da).
Jeg fant forresten en pantelapp, i isen, ved butikken, på Kringsjå der, en gang, denne vinteren.
(Dette var en Prix-butikk vel).
Men jeg fikk ikke noen penger for den, (når jeg spurte, i den butikken).
Fordi at hele beløpet ikke syntes vel.
Det var en pantelapp, på 50-60-70 kroner vel.
(Noe sånt).
Og jeg begynte jo å bli litt blakk, før jula, i 1989 da.
Men jeg fortalte det til Winnem da, at Prix ikke ville gi meg noen penger, for den pantelappen jeg hadde funnet da.
Og da mente Winnem at det måtte de gjøre da.
Og jeg skjønte ikke hvordan Winnem mente at han skulle klare det, å få penger av Prix.
Men jaggu klarte han ikke det.
Han satt opp et morskt ansikt vel, (eller hva grunnen var, for at han fikk pengene).
Og så fikk jeg penger for den pantelappen jeg hadde funnet der da, (en gang jeg gikk, fra T-banen, (på Kringsjå der), og til den blokka der Winnem/Colin bodde da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Like før jul, så hadde Winnem fått meg til å dra opp til Kringsjå der, en lørdag vel.
Og da skulle det være afrikansk party der, (mener jeg at det var).
Og det dro Winnem meg med på da.
Det var litt flaut husker jeg, siden vi var norske og ikke afrikanske da.
Jeg gikk der vel med en Levis-genser, (var det vel), som var hvit med to amerikanske flagg på vel, over brystet.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi chatta vel nesten ikke med noen der vel, (mener jeg å huske).
Vi var vel litt nervøse tror jeg, siden dette var en afrikansk fest da.
Men Winnem mente vel at vi kanskje kunne møte damer der da.
(Noe sånt).
Noe vi ikke gjorde.
Men en afrikaner satt seg vel ned, ved bordet vårt, litt utpå kvelden, tror jeg.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var også oppe hos Winnem der, på Kringsjå, den dagen jeg skulle på Sugarcubes konsert, på Rockefeller, husker jeg.
Dette var vel på nyåret, i 1990, (tror jeg ihvertfall).
Winnem lagde pommes frites der, husker jeg, som jeg fikk en porsjon av da.
Det var flere folk som bodde i den samme leiligheten, som Colin/Winnem da.
De delte kjøkken og bad der da.
Ei dame, i begynnelsen av 20-åra, som bodde der.
Hu ga meg råd om hvordan jeg skulle lage kyllingsalat, (som jeg hadde lovet å lage, for hu Laila Johansen, som jeg hadde møtt på Radio 1 Club, på nyttårsaften, i 1989 da).
Og hu Kringsjå/UIO-dama, hu sa at jeg kunne for eksempel ha ananas oppi kyllingsalaten da.
At det passa å ha ananas i kyllingsalat da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En kar, som også bodde i det bofellesskapet.
Han begynte å se opp og ned på meg da.
Også lurte han på om genseren min var ny.
Om så om buksa mi var ny.
(Og så videre da).
Han skjønte at det var noe spesielt da.
(Jeg skulle jo på Sugarcubes-konsert).
Men han skjønte ikke hva det var da.
Men han kunne liksom se på meg at det liksom var noe spesielt da.
Og begynte å liksom å spørre meg ut om det her da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Colin kom tilbake fra England, ut på nyåret, i 1990.
Så fortalte han oss, (Winnem og meg), at han hadde møtt ei svensk hippie-dame, på ferja mellom Helsingør og Helsingborg, når han bilen sin tilbake til Norge igjen da.
Det var visst ei dame i 30-åra, eller noe.
Og han hadde visst kjørt henne hjem, (til Syd-Sverige et sted vel), og han hadde visst fått ligge med henne og, (fortalte han).
Jeg var ikke helt sikker på, om jeg skulle tro på det her han fortalte om.
Men da ble han sur, husker jeg.
Og mente at jeg var litt nedlatende mot han, (eller noe), siden jeg var litt skeptisk til de her sex-historiene hans da.
Jeg var vel kanskje spesielt litt skeptisk til det her med at han hadde hatt sex med ei hippie-dame muligens, og vel også kanskje til det at hu hadde vært en del år eldre enn han da.
Så lurte kanskje på hvordan dame det her kan ha vært.
Så det var kanskje derfor at jeg ble litt skeptisk.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
En gang, så spurte jeg Collin om hvorfor han ville bo i Norge.
(Av nysgjerrighet da).
Det var fordi, (sa han), at en gang, da han var tenåring vel, og var på sommerferie, hos slekt i Norge da.
Så hadde han vært innom en kiosk.
Og så hadde ei smellvakker tenåringsjente, plutselig gått inn i den kiosken, kun iført en gjennomsiktig helsetrøye, på overkroppen da.
(Sånn at det nesten så ut som at hu gikk toppløs da, må det vel ha vært).
Og det kunne aldri ha skjedd i England da, mente han.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så skulle Winnem, Colin og jeg, se på video, hjemme hos meg, på Abildsø da.
Vi kjørte innom en bensinstasjon, som lå ved Store Ringvei der vel.
Og jeg fikk dem med på til å leie en film som her 'Revenge of the Nerds', eller noe vel.
Og den filmen så vi hos meg, på Abildsø da.
(Siden jeg hadde video da.
Noe vel ikke Winnem eller Colin hadde vel.
Dette var jo i studieåret 1989/90, og på den her tida, så var det kanskje ikke så utrolig vanlig, å ha video kanskje.
Ihvertfall ikke for studenter, (og andre unge folk), vel).
Men men.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg hadde også en opptakskassett, i walkman-en min, en gang.
Som jeg spurte Colin, om jeg kunne sette på, i bilen hans vel.
(Mens han, Winnem og jeg, kjørte rundt et eller annet sted i Oslo da, husker jeg).
Og på den kassetten, så var det blant annet en sang, av Adam and the Ants, som het 'Stand and Deliver', eller noe.
Som jeg hadde tatt opp fra videoen, (fra et musikkprogram, fra TV-en da), tror jeg at det var.
Noe sånt.
Men den sangen likte ikke Colin da.
Så da begynte han å klage, husker jeg.
Jeg husker ikke om han slo av musikken.
Men han klagde ihvertfall da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter den juleferien, da Winnem bodde hos Colin.
Så dro jo Winnem i militæret.
Og etter det, så festa jeg fortsatt en del sammen med Winnem, i Oslo.
Men ikke på langt nær så ofte, som før han dro i militæret.
For han hadde ikke tid til å feste så mye.
(Var det vel).
Siden han jo var i militæret, på Eggemoen, (eller noe), ved Hønefoss vel.
Og Winnem hadde ikke så god råd, (tror jeg), når han var i militæret, som da han jobba som assistent, på Rimi Nadderud, den andre halvdelen av 1989 da.
Så var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så skulle Winnem, Andre Willassen og jeg.
Vi skulle på Danmarkstur, med Petter Wessel da.
På den tida, som Winnem og Willassen begge var i militæret da.
Og da husker jeg det, at jeg gikk på et tog, enten i Oslo eller i Drammen vel.
For jeg skulle møte Willassen og Winnem på toget da.
(Hadde vi avtalt).
For vi tok et eller annet tog ned til Larvik da.
(For å dra med Petter Wessel til Fredrikshavn da).
Og da jeg fant Willassen og Winnem, på det her toget da.
(Vi hadde vel kanskje avtalt hvilken vogn vi skulle sitte i.
Det er mulig).
Så syntes jeg at dem var litt døve, for å være ærlig.
(Når jeg fant dem da).
For jammen satt ikke både Willassen og Winnem der i perm-uniform, på det her toget til Larvik da, (som vi skulle ta for å feste sammen på danskebåten da).
(For da betalte dem visst bare ti prosent, av vanlig billettpris.
Hvis dem hadde på seg militæruniformer, på toget.
Fikk dem vel forklart til meg, etterhvert.
Etter at jeg hadde kommet meg litt, fra det her vel nesten sjokket vel, som jeg fikk, da jeg så Winnem og Willassen, sitte på toget der, i militæruniformer da).
Så det syntes jeg var litt kjipt, husker jeg.
For vi skulle vel liksom være nesten litt japper, (eller noe sånn).
(Etter å ha gått tre år på økonomilinja på Handel og Kontor da).
Også satt plutselig Winnem og Willassen der, på toget, (ned til Larvik), i sånne litt kjedelige, (må man vel kanskje si), militæruniformer da.
Nei, det var ikke mye jappeaktig over det liksom, tenkte jeg vel med meg selv da.
Noe sånt.
(Jeg var litt skuffet ihvertfall, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg ble overraska ihvertfall.
(Når jeg så Winnem og Willassen i militæruniformer på toget).
Kanskje fordi jeg følte meg litt dum.
For jeg utsatte jo militæret, til etter NHI.
For jeg var for eksempel mye tynnere, enn både Winnem og Willassen da.
(Husker jeg, fra da dem satt i uniformer på det toget vi tok sammen til Larvik, for eksempel da).
Jeg veide vel bare såvidt over 60 kilo, (på den her tida).
Enda jeg var 1.85 høy da.
(Siden jeg bodde alene fra jeg var ni år da.
Og ikke fikk i meg nok ordentlig mat vel.
Må man vel si
Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Høsten 1993, så hadde jeg endelig klart å bli ferdig med førstegangstjenesten, jeg også.
(Jeg var jo i infanteriet, på Terningmoen, i Elverum, fra juli 1992 til juni 1993).
Altså 2-3 år etter Winnem da.
Som dro i militæret, i januar 1990 vel.
Men jeg jo en svekling, (må jeg vel nesten si).
Etter å ha vært seint i puberteten, osv., da.
Så jeg orka ikke tanken på det, å måtte være i militæret, med en gang etter videregående, husker jeg.
For jeg tenkte da det, at da ville jeg sikkert drite meg skikkelig ut, (og kanskje også bli mobba), siden jeg var såpass fysisk svak da.
Så jeg utsatt militæret, i 2-3 år da.
(Til etter at jeg var ferdig på NHI).
For jeg ville prøve å legge på meg noen kilo først da.
Sånn at jeg veide nærmere 65 kilo enn 55 kilo liksom, (for å si det sånn), når jeg skulle inn i militæret, og avtjene førstegangstjenesten min der da.
(Jeg var vel nede i 59 kilo, mener jeg.
Etter det første året, som jeg bodde i Oslo, (på Abildsø der).
(Hvor jeg ikke fikk lov til å lage Grandiosa).
Mener jeg å huske, at jeg svarte til Willassen.
En gang han vel lurte på det, hvor mye jeg veide da.
Siden han vel syntes at jeg så sykelig tynn ut, eller noe, en gang, (etter det året jeg bodde på Abildsø), tror jeg.
(En gang Willassen og Winnem kjørte ut til bestemor Ågot, (på Sand), for å hente meg, en gang, mener jeg at dette var.
I 1990 en gang vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Høsten 1993, så var jeg bedt i bryllup.
Det var Magne Winnem, som skulle gifte seg, med sin Elin, fra Skarnes.
Som han hadde truffet i en matbutikk, hvor hun jobbet, på Nordstrand vel.
Etter at han hadde begynt som butikksjef, på Rimi Munkelia, i 1991 vel.
Jeg hadde fått jobb, av Winnem, på Rimi Munkelia.
Annenhver lørdag.
Mens jeg var i militæret.
For jeg gikk ikke så bra overens, med hu nye kassalederen, på OBS Triaden der.
(Hvor jeg hadde begynt å jobbe, høsten 1991, når jeg hadde et friår, fra NHI).
Winnem spurte meg, en gang, på jobben, på Rimi Munkelia der, om jeg kunne være forlover for han.
Jeg visste ikke helt hva man gjorde som forlover.
Men jeg sa at det var greit da.
Winnem sa at foreldrene hans, egentlig ville at Colin skulle være forlover.
Men Winnem ville heller at jeg skulle være forlover da.
(Uten at han forklarte noe grunn for dette da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sa at det var greit å være forlover for Winnem.
Og jeg skal også skrive mer om det bryllupet til Elin og han seinere, (i Min Bok 2).
Men grunnen til at jeg tar mer om dette her, det er at det bryllupet, til Elin og Magne Winnem, det er en av de få gangene, som jeg har sett han Colin igjen, etter det første året, som jeg bodde i Oslo da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem visste meg forresten, ut mot slutten av 90-tallet vel.
En video, fra bryllupet til Colin.
Colin hadde fått Berlevåg Mannskor, til å synge, i bryllupet sitt.
Og de var det koret var da kjent, fra en film, som het 'Heftig og begeistret', vel.
Og Colin fikk seg også etterhvert jobb på Skibladner, (fortalte Winnem).
Som en slags ekstrajobb vel.
(Mener jeg at Winnem fortalte, rundt slutten av 90-tallet en gang vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem, han fikk også på en eller annen måte ordna det sånn, at Colin sin søster, (og Winnem sin kusine da), Kristin(?) vel.
(Ei med rødt hår vel, på alder med Winnem og meg vel).
Hu fikk seg jobb, med å vaske, på Rimi Munkelia der da.
(Gjennom et vaskefirma som het ISS, mener jeg at det muligens kan ha vært).
Så noen ganger, når jeg jobba på Rimi Munkelia, (et sted som ligger mellom Lambertseter og Bergkrystallen, i Oslo).
Så gikk hun Kristin Dobinson, (som jeg såvidt kjente fra før da, gjennom Magne Winnem).
Hu ville da gå rundt og vaska, (og morgenene), i den butikken som jeg jobba i da.
(På Rimi Munkelia der da).
Så det var litt spesielt, husker jeg.
For sånn var hadde det ikke vært på OBS Triaden, (for å si det sånn).
At jeg kjente noen av de, som vaska der.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hva mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.
Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, en av de neste dagene.
Hvis jeg får til det da.
Jeg har i går og i dag bodd på den skandinaviske kirken, her i Liverpool.
Etter at jeg ble kastet ut, fra hostellet i Sunderland, på fredag.
Og natten mellom fredag og lørdag, så gikk jeg bare rundt, i Newcastle, mens jeg ventet på at bussen til Liverpool skulle gå da.
For jeg fikk meg ikke noe nytt bosted, i Sunderland, av Sunderland Council.
Etter at jeg plutselig ble kastet ut, fra Azalea Lodge, (i Ashbrook, i Sunderland), etter at jeg hadde blant annet hadde klaget på det, (til politiet, for både de som jobba og bodde der oppførte seg innimellom rimelig truende, syntes jeg), at noen elektrikere, hadde vært inne på rommet mitt, og dratt ut kontakta til PC-en min, blant annet, mens jeg var på Tesco Bridges og Aldi Millfield vel, og handla mat da, etter at jeg fikk arbeidsledighetstrygden min, fra the Jobcentre, på tirsdag da.
Og da huska jeg det, at ei svensk Team-Leader, som jobba på Arvato, i 2005.
(Jill).
Hu sa en gang det til meg, (utafor sammenhengen vel), at man kunne bo, på den skandinaviske kirken, her i Liverpool da.
Og jeg hadde en stor koffert, med PC-en min i osv., og to bag-er, og to bæreposer fra Tesco, med vifte og sandwich-maskin i, (som jeg hadde kjøpt med i Sunderland).
Så jeg hadde ikke lyst til å gå rundt i London, med alle de tingene, (for å si det sånn).
For jeg vurderte også det, å kanskje prøve å dra, til den norske sjømannskirken, i London da.
Men så tenkte jeg det, at det vel er litt fredeligere, (og kanskje ikke like mange folk), i Liverpool.
Sånn at man kan gå med mange ting, på gata, uten å bli angrepet av lommetjuver osv., 'hele tida'.
Og at det ikke er så stressende, å bo i Liverpool kanskje, som i London da.
Siden jeg syntes at det er litt som en maurtue vel, i London da, med alle de millionene av mennesker, på det relativt lille området da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så vi får se når jeg eventuelt får skrevet noe mer på den her boken.
Vi får se.
Jeg husker at jeg møtte han, ved bussholdeplassen ned til Sentrum en gang.
Da hadde han klipt seg, hos frisøren, i Dumpa, på Abildsø der.
Og han hadde to slags barberte striper, på den ene sida, av hue.
Og en stripe på den andre sida vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han sa også det en gang, da noen i den gjengen diskuterte musikk, utafor Abildsø-kiosken der vel.
At Paula Abdul hadde så rar nese.
Og at da han så på Paula Abdul-musikkvideoer, på MTV, så tenkte han sånn at, 'så rar nese du har, Paula Abdul', eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem, han hadde en fetter, som het Colin.
Colin var fra Swindon, i England, og var et par år eldre enn Winnem vel.
Colin hadde en ganske ny bil, som han kjørte med, mellom England og Norge, når han skulle til eller fra hybelen sin på Kringsjå da.
Colin studerte data, på UIO.
Og han dreiv og lagde noen dataprogrammer, (som jeg ikke helt fikk med meg hva var), for han regna med at han kom til å tjene penger da, på de her programmene da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så møtte Magne Winnem og jeg Colin på Lorry, (en pub i Oslo).
Jeg bestilte Aass Fatøl, siden det var så lenge sida, at jeg hadde drikki det.
(Ikke siden russetida, noen måneder før det her da.
Eller det var vel fordi at jeg var fra Berger, at jeg kjøpte Aass Fatøl da.
Siden det liksom var favorittølet mitt da.
Siden Drammen er den nærmeste 'bryggeri-byen' liksom da, fra Berger da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens Magne Winnem og jeg var på Lorry, sammen med Colin.
Så dukka det opp ei dame der, som Colin kjente.
Ei norsk dame da.
Og Winnem og jeg, vi skulle liksom hilse på henne da.
Men hu dama var skikkelig overlegen, husker jeg.
'Er dere noen folk jeg kommer til å treffe ofte eller', spurte hun oss.
(Noe sånt).
'Ja', svarte vel jeg.
(Jeg visste ikke hva ellers jeg skulle si).
Men jeg traff vel ikke hu noe mer, tror jeg.
Så Colin hadde funnet seg en skikkelig overlegen norsk dame da, husker jeg.
Som såvidt ikke ville hilse på meg, (og vel heller ikke på Magne Winnem, tror jeg).
Kanskje hu syntes at jeg, (og muligens også Winnem), så for unge ut, eller noe?
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så satt jeg og Magne Winnem på med Colin, opp til blokka, hvor han bodde i bofelleskap, oppe på Kringsjå der.
Det var om kvelden og lyset stod på i et bofellesskap, som var like ved parkeringsplassen der da.
Så vi så jo plutselig rett inn i en leilighet der, hvor to unge studenter, (i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene), stod helt nakne, med lyset på, og uten at gardinene var trukket for da.
Vi var jo unge selv, så vi syntes jo at dette var litt morsomt da.
(Nesten som porno kanskje).
Så Colin kjørte en runde til, ved parkeringsplassen der da.
Sånn at vi skikkelig fikk med oss det her unge paret da.
(Eller hu dama var det vel som vi syntes var mest artig, må jeg vel si, for min egen del ihvertfall).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Magne Winnem lånte jo hybelen til Colin, mens han var hjemme i England, i juleferien, ved UIO.
Og da besøkte jeg Winnem, noen ganger, på Kringsjå.
(Siden han jo hadde besøkt meg rimelig mange ganger, i Uelands gate og på Abildsø der da).
Jeg fant forresten en pantelapp, i isen, ved butikken, på Kringsjå der, en gang, denne vinteren.
(Dette var en Prix-butikk vel).
Men jeg fikk ikke noen penger for den, (når jeg spurte, i den butikken).
Fordi at hele beløpet ikke syntes vel.
Det var en pantelapp, på 50-60-70 kroner vel.
(Noe sånt).
Og jeg begynte jo å bli litt blakk, før jula, i 1989 da.
Men jeg fortalte det til Winnem da, at Prix ikke ville gi meg noen penger, for den pantelappen jeg hadde funnet da.
Og da mente Winnem at det måtte de gjøre da.
Og jeg skjønte ikke hvordan Winnem mente at han skulle klare det, å få penger av Prix.
Men jaggu klarte han ikke det.
Han satt opp et morskt ansikt vel, (eller hva grunnen var, for at han fikk pengene).
Og så fikk jeg penger for den pantelappen jeg hadde funnet der da, (en gang jeg gikk, fra T-banen, (på Kringsjå der), og til den blokka der Winnem/Colin bodde da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Like før jul, så hadde Winnem fått meg til å dra opp til Kringsjå der, en lørdag vel.
Og da skulle det være afrikansk party der, (mener jeg at det var).
Og det dro Winnem meg med på da.
Det var litt flaut husker jeg, siden vi var norske og ikke afrikanske da.
Jeg gikk der vel med en Levis-genser, (var det vel), som var hvit med to amerikanske flagg på vel, over brystet.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi chatta vel nesten ikke med noen der vel, (mener jeg å huske).
Vi var vel litt nervøse tror jeg, siden dette var en afrikansk fest da.
Men Winnem mente vel at vi kanskje kunne møte damer der da.
(Noe sånt).
Noe vi ikke gjorde.
Men en afrikaner satt seg vel ned, ved bordet vårt, litt utpå kvelden, tror jeg.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var også oppe hos Winnem der, på Kringsjå, den dagen jeg skulle på Sugarcubes konsert, på Rockefeller, husker jeg.
Dette var vel på nyåret, i 1990, (tror jeg ihvertfall).
Winnem lagde pommes frites der, husker jeg, som jeg fikk en porsjon av da.
Det var flere folk som bodde i den samme leiligheten, som Colin/Winnem da.
De delte kjøkken og bad der da.
Ei dame, i begynnelsen av 20-åra, som bodde der.
Hu ga meg råd om hvordan jeg skulle lage kyllingsalat, (som jeg hadde lovet å lage, for hu Laila Johansen, som jeg hadde møtt på Radio 1 Club, på nyttårsaften, i 1989 da).
Og hu Kringsjå/UIO-dama, hu sa at jeg kunne for eksempel ha ananas oppi kyllingsalaten da.
At det passa å ha ananas i kyllingsalat da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En kar, som også bodde i det bofellesskapet.
Han begynte å se opp og ned på meg da.
Også lurte han på om genseren min var ny.
Om så om buksa mi var ny.
(Og så videre da).
Han skjønte at det var noe spesielt da.
(Jeg skulle jo på Sugarcubes-konsert).
Men han skjønte ikke hva det var da.
Men han kunne liksom se på meg at det liksom var noe spesielt da.
Og begynte å liksom å spørre meg ut om det her da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Colin kom tilbake fra England, ut på nyåret, i 1990.
Så fortalte han oss, (Winnem og meg), at han hadde møtt ei svensk hippie-dame, på ferja mellom Helsingør og Helsingborg, når han bilen sin tilbake til Norge igjen da.
Det var visst ei dame i 30-åra, eller noe.
Og han hadde visst kjørt henne hjem, (til Syd-Sverige et sted vel), og han hadde visst fått ligge med henne og, (fortalte han).
Jeg var ikke helt sikker på, om jeg skulle tro på det her han fortalte om.
Men da ble han sur, husker jeg.
Og mente at jeg var litt nedlatende mot han, (eller noe), siden jeg var litt skeptisk til de her sex-historiene hans da.
Jeg var vel kanskje spesielt litt skeptisk til det her med at han hadde hatt sex med ei hippie-dame muligens, og vel også kanskje til det at hu hadde vært en del år eldre enn han da.
Så lurte kanskje på hvordan dame det her kan ha vært.
Så det var kanskje derfor at jeg ble litt skeptisk.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
En gang, så spurte jeg Collin om hvorfor han ville bo i Norge.
(Av nysgjerrighet da).
Det var fordi, (sa han), at en gang, da han var tenåring vel, og var på sommerferie, hos slekt i Norge da.
Så hadde han vært innom en kiosk.
Og så hadde ei smellvakker tenåringsjente, plutselig gått inn i den kiosken, kun iført en gjennomsiktig helsetrøye, på overkroppen da.
(Sånn at det nesten så ut som at hu gikk toppløs da, må det vel ha vært).
Og det kunne aldri ha skjedd i England da, mente han.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så skulle Winnem, Colin og jeg, se på video, hjemme hos meg, på Abildsø da.
Vi kjørte innom en bensinstasjon, som lå ved Store Ringvei der vel.
Og jeg fikk dem med på til å leie en film som her 'Revenge of the Nerds', eller noe vel.
Og den filmen så vi hos meg, på Abildsø da.
(Siden jeg hadde video da.
Noe vel ikke Winnem eller Colin hadde vel.
Dette var jo i studieåret 1989/90, og på den her tida, så var det kanskje ikke så utrolig vanlig, å ha video kanskje.
Ihvertfall ikke for studenter, (og andre unge folk), vel).
Men men.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg hadde også en opptakskassett, i walkman-en min, en gang.
Som jeg spurte Colin, om jeg kunne sette på, i bilen hans vel.
(Mens han, Winnem og jeg, kjørte rundt et eller annet sted i Oslo da, husker jeg).
Og på den kassetten, så var det blant annet en sang, av Adam and the Ants, som het 'Stand and Deliver', eller noe.
Som jeg hadde tatt opp fra videoen, (fra et musikkprogram, fra TV-en da), tror jeg at det var.
Noe sånt.
Men den sangen likte ikke Colin da.
Så da begynte han å klage, husker jeg.
Jeg husker ikke om han slo av musikken.
Men han klagde ihvertfall da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter den juleferien, da Winnem bodde hos Colin.
Så dro jo Winnem i militæret.
Og etter det, så festa jeg fortsatt en del sammen med Winnem, i Oslo.
Men ikke på langt nær så ofte, som før han dro i militæret.
For han hadde ikke tid til å feste så mye.
(Var det vel).
Siden han jo var i militæret, på Eggemoen, (eller noe), ved Hønefoss vel.
Og Winnem hadde ikke så god råd, (tror jeg), når han var i militæret, som da han jobba som assistent, på Rimi Nadderud, den andre halvdelen av 1989 da.
Så var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så skulle Winnem, Andre Willassen og jeg.
Vi skulle på Danmarkstur, med Petter Wessel da.
På den tida, som Winnem og Willassen begge var i militæret da.
Og da husker jeg det, at jeg gikk på et tog, enten i Oslo eller i Drammen vel.
For jeg skulle møte Willassen og Winnem på toget da.
(Hadde vi avtalt).
For vi tok et eller annet tog ned til Larvik da.
(For å dra med Petter Wessel til Fredrikshavn da).
Og da jeg fant Willassen og Winnem, på det her toget da.
(Vi hadde vel kanskje avtalt hvilken vogn vi skulle sitte i.
Det er mulig).
Så syntes jeg at dem var litt døve, for å være ærlig.
(Når jeg fant dem da).
For jammen satt ikke både Willassen og Winnem der i perm-uniform, på det her toget til Larvik da, (som vi skulle ta for å feste sammen på danskebåten da).
(For da betalte dem visst bare ti prosent, av vanlig billettpris.
Hvis dem hadde på seg militæruniformer, på toget.
Fikk dem vel forklart til meg, etterhvert.
Etter at jeg hadde kommet meg litt, fra det her vel nesten sjokket vel, som jeg fikk, da jeg så Winnem og Willassen, sitte på toget der, i militæruniformer da).
Så det syntes jeg var litt kjipt, husker jeg.
For vi skulle vel liksom være nesten litt japper, (eller noe sånn).
(Etter å ha gått tre år på økonomilinja på Handel og Kontor da).
Også satt plutselig Winnem og Willassen der, på toget, (ned til Larvik), i sånne litt kjedelige, (må man vel kanskje si), militæruniformer da.
Nei, det var ikke mye jappeaktig over det liksom, tenkte jeg vel med meg selv da.
Noe sånt.
(Jeg var litt skuffet ihvertfall, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg ble overraska ihvertfall.
(Når jeg så Winnem og Willassen i militæruniformer på toget).
Kanskje fordi jeg følte meg litt dum.
For jeg utsatte jo militæret, til etter NHI.
For jeg var for eksempel mye tynnere, enn både Winnem og Willassen da.
(Husker jeg, fra da dem satt i uniformer på det toget vi tok sammen til Larvik, for eksempel da).
Jeg veide vel bare såvidt over 60 kilo, (på den her tida).
Enda jeg var 1.85 høy da.
(Siden jeg bodde alene fra jeg var ni år da.
Og ikke fikk i meg nok ordentlig mat vel.
Må man vel si
Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Høsten 1993, så hadde jeg endelig klart å bli ferdig med førstegangstjenesten, jeg også.
(Jeg var jo i infanteriet, på Terningmoen, i Elverum, fra juli 1992 til juni 1993).
Altså 2-3 år etter Winnem da.
Som dro i militæret, i januar 1990 vel.
Men jeg jo en svekling, (må jeg vel nesten si).
Etter å ha vært seint i puberteten, osv., da.
Så jeg orka ikke tanken på det, å måtte være i militæret, med en gang etter videregående, husker jeg.
For jeg tenkte da det, at da ville jeg sikkert drite meg skikkelig ut, (og kanskje også bli mobba), siden jeg var såpass fysisk svak da.
Så jeg utsatt militæret, i 2-3 år da.
(Til etter at jeg var ferdig på NHI).
For jeg ville prøve å legge på meg noen kilo først da.
Sånn at jeg veide nærmere 65 kilo enn 55 kilo liksom, (for å si det sånn), når jeg skulle inn i militæret, og avtjene førstegangstjenesten min der da.
(Jeg var vel nede i 59 kilo, mener jeg.
Etter det første året, som jeg bodde i Oslo, (på Abildsø der).
(Hvor jeg ikke fikk lov til å lage Grandiosa).
Mener jeg å huske, at jeg svarte til Willassen.
En gang han vel lurte på det, hvor mye jeg veide da.
Siden han vel syntes at jeg så sykelig tynn ut, eller noe, en gang, (etter det året jeg bodde på Abildsø), tror jeg.
(En gang Willassen og Winnem kjørte ut til bestemor Ågot, (på Sand), for å hente meg, en gang, mener jeg at dette var.
I 1990 en gang vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Høsten 1993, så var jeg bedt i bryllup.
Det var Magne Winnem, som skulle gifte seg, med sin Elin, fra Skarnes.
Som han hadde truffet i en matbutikk, hvor hun jobbet, på Nordstrand vel.
Etter at han hadde begynt som butikksjef, på Rimi Munkelia, i 1991 vel.
Jeg hadde fått jobb, av Winnem, på Rimi Munkelia.
Annenhver lørdag.
Mens jeg var i militæret.
For jeg gikk ikke så bra overens, med hu nye kassalederen, på OBS Triaden der.
(Hvor jeg hadde begynt å jobbe, høsten 1991, når jeg hadde et friår, fra NHI).
Winnem spurte meg, en gang, på jobben, på Rimi Munkelia der, om jeg kunne være forlover for han.
Jeg visste ikke helt hva man gjorde som forlover.
Men jeg sa at det var greit da.
Winnem sa at foreldrene hans, egentlig ville at Colin skulle være forlover.
Men Winnem ville heller at jeg skulle være forlover da.
(Uten at han forklarte noe grunn for dette da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sa at det var greit å være forlover for Winnem.
Og jeg skal også skrive mer om det bryllupet til Elin og han seinere, (i Min Bok 2).
Men grunnen til at jeg tar mer om dette her, det er at det bryllupet, til Elin og Magne Winnem, det er en av de få gangene, som jeg har sett han Colin igjen, etter det første året, som jeg bodde i Oslo da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem visste meg forresten, ut mot slutten av 90-tallet vel.
En video, fra bryllupet til Colin.
Colin hadde fått Berlevåg Mannskor, til å synge, i bryllupet sitt.
Og de var det koret var da kjent, fra en film, som het 'Heftig og begeistret', vel.
Og Colin fikk seg også etterhvert jobb på Skibladner, (fortalte Winnem).
Som en slags ekstrajobb vel.
(Mener jeg at Winnem fortalte, rundt slutten av 90-tallet en gang vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem, han fikk også på en eller annen måte ordna det sånn, at Colin sin søster, (og Winnem sin kusine da), Kristin(?) vel.
(Ei med rødt hår vel, på alder med Winnem og meg vel).
Hu fikk seg jobb, med å vaske, på Rimi Munkelia der da.
(Gjennom et vaskefirma som het ISS, mener jeg at det muligens kan ha vært).
Så noen ganger, når jeg jobba på Rimi Munkelia, (et sted som ligger mellom Lambertseter og Bergkrystallen, i Oslo).
Så gikk hun Kristin Dobinson, (som jeg såvidt kjente fra før da, gjennom Magne Winnem).
Hu ville da gå rundt og vaska, (og morgenene), i den butikken som jeg jobba i da.
(På Rimi Munkelia der da).
Så det var litt spesielt, husker jeg.
For sånn var hadde det ikke vært på OBS Triaden, (for å si det sånn).
At jeg kjente noen av de, som vaska der.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hva mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.
Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, en av de neste dagene.
Hvis jeg får til det da.
Jeg har i går og i dag bodd på den skandinaviske kirken, her i Liverpool.
Etter at jeg ble kastet ut, fra hostellet i Sunderland, på fredag.
Og natten mellom fredag og lørdag, så gikk jeg bare rundt, i Newcastle, mens jeg ventet på at bussen til Liverpool skulle gå da.
For jeg fikk meg ikke noe nytt bosted, i Sunderland, av Sunderland Council.
Etter at jeg plutselig ble kastet ut, fra Azalea Lodge, (i Ashbrook, i Sunderland), etter at jeg hadde blant annet hadde klaget på det, (til politiet, for både de som jobba og bodde der oppførte seg innimellom rimelig truende, syntes jeg), at noen elektrikere, hadde vært inne på rommet mitt, og dratt ut kontakta til PC-en min, blant annet, mens jeg var på Tesco Bridges og Aldi Millfield vel, og handla mat da, etter at jeg fikk arbeidsledighetstrygden min, fra the Jobcentre, på tirsdag da.
Og da huska jeg det, at ei svensk Team-Leader, som jobba på Arvato, i 2005.
(Jill).
Hu sa en gang det til meg, (utafor sammenhengen vel), at man kunne bo, på den skandinaviske kirken, her i Liverpool da.
Og jeg hadde en stor koffert, med PC-en min i osv., og to bag-er, og to bæreposer fra Tesco, med vifte og sandwich-maskin i, (som jeg hadde kjøpt med i Sunderland).
Så jeg hadde ikke lyst til å gå rundt i London, med alle de tingene, (for å si det sånn).
For jeg vurderte også det, å kanskje prøve å dra, til den norske sjømannskirken, i London da.
Men så tenkte jeg det, at det vel er litt fredeligere, (og kanskje ikke like mange folk), i Liverpool.
Sånn at man kan gå med mange ting, på gata, uten å bli angrepet av lommetjuver osv., 'hele tida'.
Og at det ikke er så stressende, å bo i Liverpool kanskje, som i London da.
Siden jeg syntes at det er litt som en maurtue vel, i London da, med alle de millionene av mennesker, på det relativt lille området da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så vi får se når jeg eventuelt får skrevet noe mer på den her boken.
Vi får se.
lørdag 7. januar 2012
Min Bok 2 - Kapittel 13: Enda mer fra juleferien 1989/90, (del 2)
Like etter nyttår, 1990, så tog jeg toget, fra Oslo, til Tønsberg, for å besøke mora mi, Karen Ribsskog, som leide en leilighet, i Borgheim, på Nøtterøy.
Hu hadde noen år før, bodd på en institusjon, for psykisk syke vel, også i Borgheim da.
Så jeg lurte noen ganger på, husker jeg, om den leiligheten hu leide, hadde noe med den institusjonen å gjøre.
Men jeg tenker nå, at det kan jo bare ha vært, at kommunen der, hjalp henne, å finne en leilighet, etter at hu ble frisk nok, til å ha det da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde vel hatt noen dager, uten TV og video, (siden jeg hadde lånt bort de, til Magne Winnem, i denne juleferien da).
Men jeg hadde vel forsatt hatt stereoanlegget mitt, på Abildsø der da.
Så jeg lagde vel noen opptakskassetter, og sånn, på stereoannlegget mitt da, mener jeg, i disse dagene, før jeg dro ned for å besøke mora mi da.
Vanligvis, så ville min lillesøster Pia, også være med, når jeg dro på besøk, til mora mi.
Men Pia gikk jo det andre året på videregående, (på Drammen Gym), dette skoleåret.
Så hu hadde ikke like lang juleferie, som jeg hadde da, (som gikk på NHI).
(Men men).
Så det var ikke sånn at Pia var med, på dette besøket, hos mora mi.
Det var kun jeg som dro ned til Tønsberg der da, denne gangen.
(På et slags pliktbesøk, må man vel nesten kalle det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mora mi hadde en kaneseng, i gammel stil, eller noe, som hu babla om, tror jeg, i Tønsberg der da.
Men jeg sov vel på sofaen der, tror jeg.
Noe sånt.
Uansett, så skjedde det, den første natta der vel.
At mora mi vekte meg midt på natta.
For hu ville ha hjelp av meg, til å ommøblere leiligheten.
Hu ville at jeg skulle flytte en taklampe, dit og dit da.
(Istedet for der den hang da).
Og hu ville vel også det, at jeg skulle flytte noen møbler, (og sånn), hit og dit da.
Midt på natta da(!)
Så jeg skjønte jo da egentlig litt, grunnen til at mora mi pleide å være på institusjon og sånn da.
Hu var jo rimelig gæern da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg følte meg litt ovenpå.
Kanskje fordi jeg gikk på en fin, privat høgskole, som NHI.
Og kanskje fordi jeg nettopp hadde fått meg dame, (Laila Johansen), inne i Oslo da.
Så jeg spurte mora mi da, om 'når ble du sånn?'.
(Jeg mente når hu ble sinnsyk da).
Mora mi svarte det, at en fetter av henne, i Danmark, hadde misbrukt henne seksuelt, (mener jeg at det var), da hu var tre år gammel, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var ikke så artig, å bare sitte hjemme hos mora mi der, i leiligheten hennes, på Borgheim.
Så jeg tok noen ganger bussen, inn til Tønsberg Sentrum der da.
Bussens endestasjon, det var buss-stasjonen, som var ved et kjøpesenter der, som het Farmandstredet, (eller noe sånt vel).
Der traff jeg Kenneth Ek, fra Drammen, (som jeg også såvidt har skrevet om, i Min Bok).
Faren hans hadde jo blitt direktør, på fylkessykehuset, (for Vestfold), i Tønsberg der da.
Og han hang med noen Tønsberg-ungdommer, på en slags kafe eller ungdomshus, eller noe sånt, som var i et bygg, like ved det senteret der vel.
Så jeg satt på den kafeen der, i et par timer kanskje, sammen med dem da.
(Etter å ha blitt invitert dit, av han Kenneth Ek da).
Og prata om forskjellig da.
Ei jente der spurte om hvor jeg gikk på skole.
'På Kjelsås', svarte jeg, (hvor NHI lå like ved da).
Også trodde hu jenta, at Kjelsås var ved Tønsberg, tror jeg.
Så jeg måtte forklare at det var i Oslo da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ellers så kjente jeg jo ikke Kenneth Ek så godt.
Han var jo en kamerat av Thor-Espen, fra Åssiden, i Drammen, som var sammen med søstera mi, skoleåret før det her da.
Så jeg hadde vel bare møtt han Kenneth Ek, et par-tre ganger, i Drammen, skoleåret før det her da.
Jeg hadde vel heller ikke venta, å møte noen jeg kjente, nede i Tønsberg der.
Så jeg hadde vel på meg en boblejakke, (eller noe), som kanskje ikke var så veldig kul, akkurat.
Og noen støvletter, eller noe, vel.
Så jeg hadde ikke på meg de kuleste klærna mine akkurat.
Selv om jeg klarte å havna på en sånn her rimelig kul ungdomsklubb-kafe da.
(Eller hva man skal kalle det).
Men jeg hadde jo fått meg dame i Oslo, (må man vel si), like før det her da, så jeg var litt avslappa, på den her ferien, nede i Tønsberg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen dag, som jeg dro inn til Tønsberg Sentrum der, (var det vel).
Så ville Kenneth Ek, at jeg skulle kjøpe vin for dem, (var det vel), på Vinmonopolet, på Farmandstredet-senteret der da.
Og det var vel greit, tenkte jeg.
Jeg trodde at Kenneth Ek var atten år gammel da.
Men han var kanskje bare søtten da.
Det er mulig.
Hva vet jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sov jo ikke så godt om nettene, hos mora mi der.
(Siden hu vekte meg opp, midt på natta, og sånn).
Så jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan dette var.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg dro tilbake til Oslo igjen, etter et par-tre dager, i Tønsberg vel.
Jeg husker at noen damer, på togstasjonen, i Tønsberg prata om meg.
Om at de ikke likte klærna mine, eller noe.
Men jeg hadde jo ikke på meg de kuleste klærna mine akkurat, husker jeg.
Så det syntes jeg ble litt dumt, dette her som jeg overhørte, på togstasjonen der, (husker jeg).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så husker jeg det, at hu Laila Johansen og jeg.
Vi dro på kino, på Saga Kino, i Oslo da.
Hu ville se en tegnefilm, eller noe sånt, (tror jeg det var).
(Noe sånt).
Og så dro hu med meg, på Cafe Sjakk Matt der, var det vel.
Etter kinoen da.
Hvor vi spiste noe spagetti bolognese, eller noe sånt, mener jeg det var.
(Som ikke var så utrolig dyrt faktisk, mener jeg å huske).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi gikk også gjennom gatene, i Oslo Sentrum, husker jeg.
Og da gikk jeg med den svarte jakka mi vel, som jeg hadde kjøpt, på KappAhl, på Oslo City der.
Men da oppførte hu Laila Johansen seg litt spesielt.
Hu ville byttelåne jakke med meg, husker jeg.
Så jeg hadde plutselig på meg hennes jakke, mener jeg, (mens vi gikk oppover Karl Johan der da).
(Jeg hadde vel muligens også lånt en jakke av henne, når vi gikk tur i Frognerparken, noen dager før det her og.
Siden jeg vel bare hadde på meg dress, når jeg gikk ut, på nyttårsaften muligens.
Det husker jeg ikke helt.
Men jeg lurer på om det kan ha vært sånn.
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Laila Johansen og jeg, vi gikk oppover Karl Johan der da, husker jeg.
(Fra ved Oslo S. der og opp mot Stortinget da).
Da vi kom ved den Narvesen-kiosken, like ved Stortorvet der.
Så syntes jeg at ei jente stod der, og så på oss.
Og vel også kom med et slags utbrudd, eller kommentar, vel.
Og det har jeg lurt på seinere, om det kan ha vært Nina Monsen, (husker jeg).
Men jeg var litt flau sikkert, siden jeg gikk med jakka til hu Laila Johansen da.
(Av en eller annen grunn så ville hu gå med min jakke).
Så jeg fikk ikke sett det ordentlig, om dette var Nina Monsen, (eller ikke).
Og det var kanskje litt mørkt også, siden det vel ble tidlig mørkt, på den her årstiden, i Oslo da.
Jeg husker også det, at jeg var litt sånn 'romlemantisk', kanskje.
Jeg husker ihvertfall det, at jeg sang på en Depeche Mode-sange, som het 'A Question of Lust', for hu her Laila Johansen da.
Mens vi av en eller annen grunn gikk bort mot Peppes Pizza der cirka, i Stortingsgata da.
(Det er mulig at hu Laila Johansen ville på utestedet Børsen, eller noe, i Stortingsgata.
Men at dette utestedet var stengt.
Noe sånt.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var fortsatt en del på besøk, hos hu Lill Beate Gustavsen, på Grønland, innimellom, (på den her tida da).
Og hu bodde aleine, etter nyttår vel.
Siden Pia fra Korea flytta opp til Sinsen da.
Lill Beate Gustavsen mente at jeg burde prøve å få med meg hu Laila Johansen, hjem til hybelen min, på Abildsø.
(For å få a i senga, da liksom.
Siden jeg vel hadde klagd på at mora hennes hadde vært i huset, mens jeg lå over hos hu Laila Johansen da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det kinobesøket, så ble jeg invitert, på middagsselskap, hjemme hos hu Laila Johansen og dem da.
Mora hennes, hu hadde en kjæreste, som jobbet som butikksjef, i Gullfunn.
Og han lagde middag, (mener jeg at det var).
Det var skinke i fløtesaus, eller noe.
Han Gullfunn-butikksjefen spurte meg, om hva jeg mente, om plasseringen, av stereo-anlegget, i stua der.
(For han og de to damene, de var visst uenige, om noe med stereoanlegget der da).
Jeg husker ikke nøyaktig hva jeg svarte.
Men han Gullfunn-butikksjefen mente at jeg var 'diplomatisk' da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Laila Johansen, hu ble så litt sur på meg, (under middagen der), tror jeg.
Hu begynte å klage på at jeg ikke hadde peiling på biler og sånn.
(Eller hu begynte ihvertfall å prate om biler da.
Som jeg ikke var så opptatt av da.
Siden jeg var student og sånn, og ikke hadde fått meg lappen enda da.
Jeg syntes jo at det var et ganske bra kollektiv-tilbud, i Oslo.
Jeg var jo vant til å bo på Bergeråsen, hvor bussen til Drammen gikk annenhver time, osv.
Mens i Oslo, så gikk mange av bussene og trikkene hvert kvarter da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så spurte hu Laila Johansen da.
Om hu fikk lov av meg, til å fortelle om hva jeg hadde sagt, da vi hadde gått tur, i Frognerparken der, første nyttårsdag da.
(Om Holmenkollbakken da).
'Har dere hoppbakke her?', hadde jo jeg sagt da.
Så det fikk jeg høre igjen da.
Midt under middagen med mora og stefaren hennes, (eller om han bare var mora sin kjæreste, eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så sa jeg det, til hu Laila Johansen da.
At jeg også skulle be henne, på middag.
Siden jeg endelig hadde fått det studielånet mitt, osv., da.
(I et forsøk på å lure henne med hjem, til hybelen min på Abildsø der da).
Jeg hadde også vært på besøk, hos Magne Winnem, (på den her tida).
(Han inviterte meg vel).
Oppe på Kringså.
Hvor hans fetter Colin Dobinson, hadde lånt han sin hybel, i juleferien, til UIO.
Og ei dame, som bodde i det samme bofelleskap, som Colin Dobinson der.
(Og som studerte på UIO da).
Hu hadde gitt meg noen råd nemlig, om hvordan jeg skulle lage sånn her kyllingsalat da.
(Som jeg syntes at hørtes ganske enkelt ut å lage.
Og som også var en ganske populær rett, (mener jeg ihvertfall), på 80-tallet da).
'Du kan også ha ananas oppi', sa hu leilighet-venninna, til Colin Dobinson, (og Magne Winnem), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men hu Laila Johansen, hu ville ikke spise middag, hjemme hos meg, på Abildsø.
(Sånn som hu Lill Beate Gustavsen, hadde sagt, at jeg burde prøve, å få til noe lignende av da.
Og hvor jeg også hadde vannseng og greier da).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg måtte love det, å heller dra hjem til hu Laila Johansen igjen da.
Og lage middag der, istedet.
Noe jeg gikk med på da.
(Selv om jeg ikke skjønte noe av, hvorfor hu Laila Johansen ikke ville besøke meg.
Men men).
Jeg kjøpte også med noen blomster til henne, i blomsterbutikken, utafor hovedinngangen, til Oslo City der.
(Som ikke var så dyre, men likevel).
Men det var så stor kø, utafor Vinmonopolet, i kjelleren, på Oslo City der.
Så jeg orka ikke å stå i kø der, i en time, (eller mer), for å kjøpe hvitvin da, (som vel hu Laila Johansen ville ha da).
Men siden jeg hadde gått markedsføringslinja, et par år før det her da.
Så pleide jeg å få med meg, i nyhetene og sånt vel, når det dukka opp nye produkter, i butikkene.
Så jeg kjøpte bare maten, (det vil si en hel, grilla kylling, og en loff vel, og noe thousand island-dressing vel, og en ananasboks da), på Oluf Lorentsen, på Oslo City der da.
Også tok jeg toget, ut til Skøyen vel.
(Mener jeg at det må ha vært).
Også fant jeg en ikke så stor matbutikk der da.
Hvor de solgte noe som het 'Wine-cooler' da.
(Som jeg lurte på om de kanskje kunne ha der da.
Siden jeg ikke rakk polet).
Og som var vin uten så mye alkohol i da.
For da slapp jeg å stå så lenge i kø, ved Vinmonopolet, på Oslo City der da.
Hvor det stod kjempemange folk og venta, husker jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg ringte på, hos hu Laila Johansen da.
Og gikk litt feil muligens.
For jeg var ikke så kjent der.
Hu lo da, av, (eller med), meg.
Noe sånt.
Og så ga jeg henne de blomstene da.
Og da ble hu vel litt fornøyd tror jeg.
Hu sa ihvertfall det, at hu aldri hadde fått blomster noen gang før.
Hu fortalte det, (da eller en annen gang), at hu 'karate-dama', fra Radio 1 Club, (som dukka opp der), var ganske tøff.
Noe sånt.
Og hu karate-dama, hu dukka også opp der, husker jeg.
Og Laila Johansen og mora krangla litt, husker jeg.
Noe hu karate-dama ikke likte, at jeg kommenterte om, til henne, husker jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var vel også den gangen, som hu Laila Johansen, satt på gulvet i stua deres der, med en sånn svart minikjole, rulla opp rundt livet.
Og kun iført en gjennomsiktig strømpebukse, (og uten å ha noen truse på seg vel), på underkroppen da.
Mens hu satt i spagaten da, (i 'gutte/herre-spagaten', tror jeg at det heter), på stuegølvet deres, på Skøyen der da.
Laila Johansen sa også det, (hvis ikke dette var på et av mine to tidligere besøk der da), at hu hadde sett en 'UFO', en gang som hu 'hadde vært ute med hesten sin'.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Laila Johansen var litt sur da, siden jeg ikke hadde fått kjøpt med noe vin da.
Men hu mente vel at den Wine-cooler-en, smakte ok etterhvert vel.
(Hvis jeg husker det riktig).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu ville også ut på byen da.
Noe jeg ikke hadde forberedt meg på.
Så jeg gikk bare i en genser vel.
Mens jeg vanligvis ihvertfall pleide å ha på meg en dressjakke, over en t-skjorte og olabukse, (minst), hvis jeg skulle ut på diskotek, i Oslo, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg begynte å skjære opp kyllingen da, på kjøkkenbenken deres da.
Men det var visst helt feil da, fikk jeg høre, av hu Laila Johansen da.
For det var en fjæl der da, (som jeg skulle ha brukt da).
(Som liksom så litt ut som en kjøkkenskuff da).
Så jeg var veldig slem da, for jeg hadde drivi og lagd merker i kjøkkenbenken deres da.
Når jeg dreiv og skjærte i den kyllingen da.
Noe som ikke var meninga.
Men jeg var ikke så vant til å lage så mye annen mat enn Pizza Grandiosa da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg lurte på om jeg skulle ta på meg en sånn skinn-vest, som hu Laila Johansen hadde, når vi tre skulle ut på byen, husker jeg.
Men jeg droppa det.
Jeg var kanskje for vant, til å bo sammen med søstera mi og Cecilie Hyde, (i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, og hos Hyde og dem, i Svelvik, og også hos bestemor Ågot, på Sand), skoleåret før det her da.
Så de Oslo-damene syntes kanskje ikke at jeg oppførte meg så utrolig barskt da.
Siden jeg nok vel oppførte meg mot dem, cirka på samme måte, som jeg hadde pleid å oppføre meg, ovenfor søstera mi og Cecilie Hyde da.
Noe sånt.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
De jentene ville på byen da.
Som sagt.
Og de dro meg med, i Akersgata, tror jeg, bort mot Cafe de Paris der.
Altså i retningen av Akershus Festning da, fra Karl Johan.
Hvis det ikke var i gata nedenfor Akersgata da.
(Noe sånt).
En gjeng tenåringer, fra Pakistan vel, satt liksom i noen vinduskarmer, (eller på noen slags forhøyning), eller noe.
Og de Skøyen-damene, de ville gå forbi de pakistanerne da.
'Du har to', sa han ene av de pakistanske tenåringsguttene til meg da.
(Siden jeg gikk sammen med to damer der da).
Uten at jeg hadde sagt noe til de her pakistanerne da.
Så han yppa jo til bråk nesten da, (han pakistaneren), må man vel nesten si.
Og han satt der sammen med 3-4 kamerater da.
Så dem oppførte seg vel nesten litt truende da, må jeg vel nesten si).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg var vel litt nedfor, tror jeg.
For hu Laila Johansen, hu hadde vel sagt det, før hu karate-dama dukka opp, på Skøyen der.
At hu, 'bare ville være venner'.
Noe sånt.
Men det var egentlig greit for meg.
For jeg var egentlig litt skeptisk til henne, siden hu hadde sett UFO.
Og siden hu hadde jugd på alderen, på Radio 1 Club der.
Og siden hu hadde kalt pirat-drosje, for 'privat-drosje', liksom.
(Sånne ting).
Så det var helt greit liksom.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi skulle liksom gå ut, på byen, (også sammen med hu karate-dama), likevel da.
Så det var det vi holdt på med, da de her pakistanske ungdommene, slang dritt etter meg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Laila Johansen, hu lånte vel en hundrelapp, (eller noe), av meg, tror jeg at det var.
Noe sånt.
Og så dro vi på Manhattan da.
(Hvor sted hvor jeg hadde pleid å gå ut mye, sammen med Magne Winnem, tidligere dette studieåret da).
Og vi tre, vi satt i en sånn 'bås', (eller hva man skal kalle det), der da.
Og vi dansa litt, på dansegulvet der da, husker jeg.
Laila Johansen, hu førte hånda mi, under kjolen sin, (etter at vi hadde satt oss ned igjen, etter at vi hadde dansa da).
For hu ville la meg kjenne, hvor svett hu var, på puppene.
Og hu hadde vel ikke BH på seg, (sånn som jeg husker det).
Så jeg kjente jo to sånne ganske faste og svette pupper da.
(Som hånda mi liksom sklei over da).
Under den her kjolen hennes da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men så skulle jeg liksom tåle, å sitte der da, mens de to damene, begynte å sjekke opp andre gutter/menn da.
To andre karer, ble også sittende der, i den båsen vår, etterhvert da.
Og de damene begynte å prate om Dokka igjen da.
Og om at det var et lite sted, hvor alle kjente alle da.
(Det samme som de hadde prata om, da Magne Winnem og meg, hadde møtt dem, den første gangen, på Radio 1 Club der.
På nyttårsaften 1989 da).
Og hvor de ofte pleide å dra, (til noe slekt, eller noe, vel), i ferier og i helger da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det ble litt vel mye for meg, dette her.
Det her ble litt ydmykende, syntes jeg.
Så jeg gikk ut på dansegulvet, når det kom en sang, som jeg digga litt, fra nærradioene, (var det vel).
Nemlig 'Love Shack', med B52's.
Og da dansa jeg med ei dame, (om en ikke cheek-to-cheek men).
Men jeg jeg liksom rocka litt da, sammen med ei dame der da.
(Ei som jeg ikke visste hvem var da).
Ute på dansegulvet der, på Manhattan da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men etterhvert, så ble det her opplegget, litt for spesielt, for meg, (husker jeg).
Så jeg bare stakk derfra etterhvert, og gikk på nattbussen, til Abildsø, (borte bak Stortinget der), husker jeg.
Men da kom hu Laila Johansen, og venninna, etter meg da.
Og hu Laila Johansen, hu var vel nesten på gråten vel.
(Noe sånt).
Også fulgte hu etter meg, inn på nattbussen der da.
Og så ga hu meg en femtilapp og noen mynter da.
(Som hu hadde igjen, av den hundrelappen, som hu hadde fått låne av meg da).
Så jeg skjønte ikke helt opplegget.
Men hu sa ihverfall noe sånt som at 'du var snill mot meg du'.
(På nattbussen, var det vel).
Det var ihvertfall etter at vi gikk ut på byen, denne siste dagen, som jeg møtte henne.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så dro jeg innom hu Lill Beate Gustavsen der da.
På Grønland der.
Noen dager etterpå vel.
Og fortalte til henne, at det var slutt da, mellom hu Laila Johansen og meg da.
Hu Lill Beate Gustavsen, hu spurte om jeg tok det her tungt vel.
Men jeg svarte det, at jeg ikke tok det så seriøst da.
(Noe sånt).
Så dette forholdet, mellom hu Laila Johansen og meg.
Det må vel sies, å ha vært enda mindre seriøst kanskje.
Enn da jeg var sammen med hu Sari Arokivi, (fra Finland), i Brighton, sommeren før det her.
(Selv om det ikke var sånn, at jeg så hu Sari Arokivi naken, på underkroppen og tok på puppa hennes, og fingra fitta henne, og sånn).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Selv om det forholdet til Laila Johansen og meg, hadde hatt en nesten litt dramatisk slutt vel.
Så tok jeg mot til meg, noen måneder etter det her.
I mai/juni-måned, (eller noe sånt), kanskje.
(Altså nesten et halvt år seinere da).
Og ringte hjem til hu Laila Johansen og dem, fra telefonkiosken, på Abildsø der.
(For jeg var ikke sikker på om jeg skjønte helt, hva hu Laila Johansen egentlig ville.
For jeg syntes det ble litt vel komplisert, når også hu karate-dama, skulle være med på middagen og på byen også.
(Noe sånt).
Men men).
Men da var det mora hennes som svarte, (husker jeg).
Og hu fortalte da, at hu Laila Johansen, hadde flytta til England.
(Uten at jeg vet noe om dette var tull, eller ikke).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mange år seinere, så gikk jeg opp Karl Johan der, fra Slottet, og i retning av Oslo S. der da.
Og da jeg kom opp til Egertorget der, så så jeg to damer, som gikk side ved side.
Og jeg kunne også såvidt høre, hva de prata om.
Det var, 'der er han fra Radio 1 Club, (eller noe), lat som at du ikke ser han'.
(Noe sånt).
Og det tror jeg nesten at må ha vært hu Laila Johansen og hu karate-dama da.
Noe sånt.
(Dette kan vel ha vært rundt 1998 kanskje.
Etter at jeg hadde blitt butikksjef, i Rimi da.
(For jeg tok ikke det her så tungt, husker jeg, at de to her damene unngikk meg da).
Hvem vet).
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Men etter det igjen, så har jeg aldri hørt noe mer, fra hu Laila Johansen da.
Så sånn var det.
Bare noe tenkte på.
Men men.
Men jeg møtte en del fler damer da, det siste halvåret, av dette studieåret da.
(Selv om de fleste av disse kanskje var litt mer 'dundre-aktige'.
Det er mulig).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Hva mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.
Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.
Så vi får se når jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Hu hadde noen år før, bodd på en institusjon, for psykisk syke vel, også i Borgheim da.
Så jeg lurte noen ganger på, husker jeg, om den leiligheten hu leide, hadde noe med den institusjonen å gjøre.
Men jeg tenker nå, at det kan jo bare ha vært, at kommunen der, hjalp henne, å finne en leilighet, etter at hu ble frisk nok, til å ha det da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde vel hatt noen dager, uten TV og video, (siden jeg hadde lånt bort de, til Magne Winnem, i denne juleferien da).
Men jeg hadde vel forsatt hatt stereoanlegget mitt, på Abildsø der da.
Så jeg lagde vel noen opptakskassetter, og sånn, på stereoannlegget mitt da, mener jeg, i disse dagene, før jeg dro ned for å besøke mora mi da.
Vanligvis, så ville min lillesøster Pia, også være med, når jeg dro på besøk, til mora mi.
Men Pia gikk jo det andre året på videregående, (på Drammen Gym), dette skoleåret.
Så hu hadde ikke like lang juleferie, som jeg hadde da, (som gikk på NHI).
(Men men).
Så det var ikke sånn at Pia var med, på dette besøket, hos mora mi.
Det var kun jeg som dro ned til Tønsberg der da, denne gangen.
(På et slags pliktbesøk, må man vel nesten kalle det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mora mi hadde en kaneseng, i gammel stil, eller noe, som hu babla om, tror jeg, i Tønsberg der da.
Men jeg sov vel på sofaen der, tror jeg.
Noe sånt.
Uansett, så skjedde det, den første natta der vel.
At mora mi vekte meg midt på natta.
For hu ville ha hjelp av meg, til å ommøblere leiligheten.
Hu ville at jeg skulle flytte en taklampe, dit og dit da.
(Istedet for der den hang da).
Og hu ville vel også det, at jeg skulle flytte noen møbler, (og sånn), hit og dit da.
Midt på natta da(!)
Så jeg skjønte jo da egentlig litt, grunnen til at mora mi pleide å være på institusjon og sånn da.
Hu var jo rimelig gæern da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg følte meg litt ovenpå.
Kanskje fordi jeg gikk på en fin, privat høgskole, som NHI.
Og kanskje fordi jeg nettopp hadde fått meg dame, (Laila Johansen), inne i Oslo da.
Så jeg spurte mora mi da, om 'når ble du sånn?'.
(Jeg mente når hu ble sinnsyk da).
Mora mi svarte det, at en fetter av henne, i Danmark, hadde misbrukt henne seksuelt, (mener jeg at det var), da hu var tre år gammel, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var ikke så artig, å bare sitte hjemme hos mora mi der, i leiligheten hennes, på Borgheim.
Så jeg tok noen ganger bussen, inn til Tønsberg Sentrum der da.
Bussens endestasjon, det var buss-stasjonen, som var ved et kjøpesenter der, som het Farmandstredet, (eller noe sånt vel).
Der traff jeg Kenneth Ek, fra Drammen, (som jeg også såvidt har skrevet om, i Min Bok).
Faren hans hadde jo blitt direktør, på fylkessykehuset, (for Vestfold), i Tønsberg der da.
Og han hang med noen Tønsberg-ungdommer, på en slags kafe eller ungdomshus, eller noe sånt, som var i et bygg, like ved det senteret der vel.
Så jeg satt på den kafeen der, i et par timer kanskje, sammen med dem da.
(Etter å ha blitt invitert dit, av han Kenneth Ek da).
Og prata om forskjellig da.
Ei jente der spurte om hvor jeg gikk på skole.
'På Kjelsås', svarte jeg, (hvor NHI lå like ved da).
Også trodde hu jenta, at Kjelsås var ved Tønsberg, tror jeg.
Så jeg måtte forklare at det var i Oslo da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ellers så kjente jeg jo ikke Kenneth Ek så godt.
Han var jo en kamerat av Thor-Espen, fra Åssiden, i Drammen, som var sammen med søstera mi, skoleåret før det her da.
Så jeg hadde vel bare møtt han Kenneth Ek, et par-tre ganger, i Drammen, skoleåret før det her da.
Jeg hadde vel heller ikke venta, å møte noen jeg kjente, nede i Tønsberg der.
Så jeg hadde vel på meg en boblejakke, (eller noe), som kanskje ikke var så veldig kul, akkurat.
Og noen støvletter, eller noe, vel.
Så jeg hadde ikke på meg de kuleste klærna mine akkurat.
Selv om jeg klarte å havna på en sånn her rimelig kul ungdomsklubb-kafe da.
(Eller hva man skal kalle det).
Men jeg hadde jo fått meg dame i Oslo, (må man vel si), like før det her da, så jeg var litt avslappa, på den her ferien, nede i Tønsberg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen dag, som jeg dro inn til Tønsberg Sentrum der, (var det vel).
Så ville Kenneth Ek, at jeg skulle kjøpe vin for dem, (var det vel), på Vinmonopolet, på Farmandstredet-senteret der da.
Og det var vel greit, tenkte jeg.
Jeg trodde at Kenneth Ek var atten år gammel da.
Men han var kanskje bare søtten da.
Det er mulig.
Hva vet jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sov jo ikke så godt om nettene, hos mora mi der.
(Siden hu vekte meg opp, midt på natta, og sånn).
Så jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan dette var.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg dro tilbake til Oslo igjen, etter et par-tre dager, i Tønsberg vel.
Jeg husker at noen damer, på togstasjonen, i Tønsberg prata om meg.
Om at de ikke likte klærna mine, eller noe.
Men jeg hadde jo ikke på meg de kuleste klærna mine akkurat, husker jeg.
Så det syntes jeg ble litt dumt, dette her som jeg overhørte, på togstasjonen der, (husker jeg).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så husker jeg det, at hu Laila Johansen og jeg.
Vi dro på kino, på Saga Kino, i Oslo da.
Hu ville se en tegnefilm, eller noe sånt, (tror jeg det var).
(Noe sånt).
Og så dro hu med meg, på Cafe Sjakk Matt der, var det vel.
Etter kinoen da.
Hvor vi spiste noe spagetti bolognese, eller noe sånt, mener jeg det var.
(Som ikke var så utrolig dyrt faktisk, mener jeg å huske).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi gikk også gjennom gatene, i Oslo Sentrum, husker jeg.
Og da gikk jeg med den svarte jakka mi vel, som jeg hadde kjøpt, på KappAhl, på Oslo City der.
Men da oppførte hu Laila Johansen seg litt spesielt.
Hu ville byttelåne jakke med meg, husker jeg.
Så jeg hadde plutselig på meg hennes jakke, mener jeg, (mens vi gikk oppover Karl Johan der da).
(Jeg hadde vel muligens også lånt en jakke av henne, når vi gikk tur i Frognerparken, noen dager før det her og.
Siden jeg vel bare hadde på meg dress, når jeg gikk ut, på nyttårsaften muligens.
Det husker jeg ikke helt.
Men jeg lurer på om det kan ha vært sånn.
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Laila Johansen og jeg, vi gikk oppover Karl Johan der da, husker jeg.
(Fra ved Oslo S. der og opp mot Stortinget da).
Da vi kom ved den Narvesen-kiosken, like ved Stortorvet der.
Så syntes jeg at ei jente stod der, og så på oss.
Og vel også kom med et slags utbrudd, eller kommentar, vel.
Og det har jeg lurt på seinere, om det kan ha vært Nina Monsen, (husker jeg).
Men jeg var litt flau sikkert, siden jeg gikk med jakka til hu Laila Johansen da.
(Av en eller annen grunn så ville hu gå med min jakke).
Så jeg fikk ikke sett det ordentlig, om dette var Nina Monsen, (eller ikke).
Og det var kanskje litt mørkt også, siden det vel ble tidlig mørkt, på den her årstiden, i Oslo da.
Jeg husker også det, at jeg var litt sånn 'romlemantisk', kanskje.
Jeg husker ihvertfall det, at jeg sang på en Depeche Mode-sange, som het 'A Question of Lust', for hu her Laila Johansen da.
Mens vi av en eller annen grunn gikk bort mot Peppes Pizza der cirka, i Stortingsgata da.
(Det er mulig at hu Laila Johansen ville på utestedet Børsen, eller noe, i Stortingsgata.
Men at dette utestedet var stengt.
Noe sånt.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var fortsatt en del på besøk, hos hu Lill Beate Gustavsen, på Grønland, innimellom, (på den her tida da).
Og hu bodde aleine, etter nyttår vel.
Siden Pia fra Korea flytta opp til Sinsen da.
Lill Beate Gustavsen mente at jeg burde prøve å få med meg hu Laila Johansen, hjem til hybelen min, på Abildsø.
(For å få a i senga, da liksom.
Siden jeg vel hadde klagd på at mora hennes hadde vært i huset, mens jeg lå over hos hu Laila Johansen da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det kinobesøket, så ble jeg invitert, på middagsselskap, hjemme hos hu Laila Johansen og dem da.
Mora hennes, hu hadde en kjæreste, som jobbet som butikksjef, i Gullfunn.
Og han lagde middag, (mener jeg at det var).
Det var skinke i fløtesaus, eller noe.
Han Gullfunn-butikksjefen spurte meg, om hva jeg mente, om plasseringen, av stereo-anlegget, i stua der.
(For han og de to damene, de var visst uenige, om noe med stereoanlegget der da).
Jeg husker ikke nøyaktig hva jeg svarte.
Men han Gullfunn-butikksjefen mente at jeg var 'diplomatisk' da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Laila Johansen, hu ble så litt sur på meg, (under middagen der), tror jeg.
Hu begynte å klage på at jeg ikke hadde peiling på biler og sånn.
(Eller hu begynte ihvertfall å prate om biler da.
Som jeg ikke var så opptatt av da.
Siden jeg var student og sånn, og ikke hadde fått meg lappen enda da.
Jeg syntes jo at det var et ganske bra kollektiv-tilbud, i Oslo.
Jeg var jo vant til å bo på Bergeråsen, hvor bussen til Drammen gikk annenhver time, osv.
Mens i Oslo, så gikk mange av bussene og trikkene hvert kvarter da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så spurte hu Laila Johansen da.
Om hu fikk lov av meg, til å fortelle om hva jeg hadde sagt, da vi hadde gått tur, i Frognerparken der, første nyttårsdag da.
(Om Holmenkollbakken da).
'Har dere hoppbakke her?', hadde jo jeg sagt da.
Så det fikk jeg høre igjen da.
Midt under middagen med mora og stefaren hennes, (eller om han bare var mora sin kjæreste, eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så sa jeg det, til hu Laila Johansen da.
At jeg også skulle be henne, på middag.
Siden jeg endelig hadde fått det studielånet mitt, osv., da.
(I et forsøk på å lure henne med hjem, til hybelen min på Abildsø der da).
Jeg hadde også vært på besøk, hos Magne Winnem, (på den her tida).
(Han inviterte meg vel).
Oppe på Kringså.
Hvor hans fetter Colin Dobinson, hadde lånt han sin hybel, i juleferien, til UIO.
Og ei dame, som bodde i det samme bofelleskap, som Colin Dobinson der.
(Og som studerte på UIO da).
Hu hadde gitt meg noen råd nemlig, om hvordan jeg skulle lage sånn her kyllingsalat da.
(Som jeg syntes at hørtes ganske enkelt ut å lage.
Og som også var en ganske populær rett, (mener jeg ihvertfall), på 80-tallet da).
'Du kan også ha ananas oppi', sa hu leilighet-venninna, til Colin Dobinson, (og Magne Winnem), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men hu Laila Johansen, hu ville ikke spise middag, hjemme hos meg, på Abildsø.
(Sånn som hu Lill Beate Gustavsen, hadde sagt, at jeg burde prøve, å få til noe lignende av da.
Og hvor jeg også hadde vannseng og greier da).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg måtte love det, å heller dra hjem til hu Laila Johansen igjen da.
Og lage middag der, istedet.
Noe jeg gikk med på da.
(Selv om jeg ikke skjønte noe av, hvorfor hu Laila Johansen ikke ville besøke meg.
Men men).
Jeg kjøpte også med noen blomster til henne, i blomsterbutikken, utafor hovedinngangen, til Oslo City der.
(Som ikke var så dyre, men likevel).
Men det var så stor kø, utafor Vinmonopolet, i kjelleren, på Oslo City der.
Så jeg orka ikke å stå i kø der, i en time, (eller mer), for å kjøpe hvitvin da, (som vel hu Laila Johansen ville ha da).
Men siden jeg hadde gått markedsføringslinja, et par år før det her da.
Så pleide jeg å få med meg, i nyhetene og sånt vel, når det dukka opp nye produkter, i butikkene.
Så jeg kjøpte bare maten, (det vil si en hel, grilla kylling, og en loff vel, og noe thousand island-dressing vel, og en ananasboks da), på Oluf Lorentsen, på Oslo City der da.
Også tok jeg toget, ut til Skøyen vel.
(Mener jeg at det må ha vært).
Også fant jeg en ikke så stor matbutikk der da.
Hvor de solgte noe som het 'Wine-cooler' da.
(Som jeg lurte på om de kanskje kunne ha der da.
Siden jeg ikke rakk polet).
Og som var vin uten så mye alkohol i da.
For da slapp jeg å stå så lenge i kø, ved Vinmonopolet, på Oslo City der da.
Hvor det stod kjempemange folk og venta, husker jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg ringte på, hos hu Laila Johansen da.
Og gikk litt feil muligens.
For jeg var ikke så kjent der.
Hu lo da, av, (eller med), meg.
Noe sånt.
Og så ga jeg henne de blomstene da.
Og da ble hu vel litt fornøyd tror jeg.
Hu sa ihvertfall det, at hu aldri hadde fått blomster noen gang før.
Hu fortalte det, (da eller en annen gang), at hu 'karate-dama', fra Radio 1 Club, (som dukka opp der), var ganske tøff.
Noe sånt.
Og hu karate-dama, hu dukka også opp der, husker jeg.
Og Laila Johansen og mora krangla litt, husker jeg.
Noe hu karate-dama ikke likte, at jeg kommenterte om, til henne, husker jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var vel også den gangen, som hu Laila Johansen, satt på gulvet i stua deres der, med en sånn svart minikjole, rulla opp rundt livet.
Og kun iført en gjennomsiktig strømpebukse, (og uten å ha noen truse på seg vel), på underkroppen da.
Mens hu satt i spagaten da, (i 'gutte/herre-spagaten', tror jeg at det heter), på stuegølvet deres, på Skøyen der da.
Laila Johansen sa også det, (hvis ikke dette var på et av mine to tidligere besøk der da), at hu hadde sett en 'UFO', en gang som hu 'hadde vært ute med hesten sin'.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Laila Johansen var litt sur da, siden jeg ikke hadde fått kjøpt med noe vin da.
Men hu mente vel at den Wine-cooler-en, smakte ok etterhvert vel.
(Hvis jeg husker det riktig).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu ville også ut på byen da.
Noe jeg ikke hadde forberedt meg på.
Så jeg gikk bare i en genser vel.
Mens jeg vanligvis ihvertfall pleide å ha på meg en dressjakke, over en t-skjorte og olabukse, (minst), hvis jeg skulle ut på diskotek, i Oslo, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg begynte å skjære opp kyllingen da, på kjøkkenbenken deres da.
Men det var visst helt feil da, fikk jeg høre, av hu Laila Johansen da.
For det var en fjæl der da, (som jeg skulle ha brukt da).
(Som liksom så litt ut som en kjøkkenskuff da).
Så jeg var veldig slem da, for jeg hadde drivi og lagd merker i kjøkkenbenken deres da.
Når jeg dreiv og skjærte i den kyllingen da.
Noe som ikke var meninga.
Men jeg var ikke så vant til å lage så mye annen mat enn Pizza Grandiosa da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg lurte på om jeg skulle ta på meg en sånn skinn-vest, som hu Laila Johansen hadde, når vi tre skulle ut på byen, husker jeg.
Men jeg droppa det.
Jeg var kanskje for vant, til å bo sammen med søstera mi og Cecilie Hyde, (i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, og hos Hyde og dem, i Svelvik, og også hos bestemor Ågot, på Sand), skoleåret før det her da.
Så de Oslo-damene syntes kanskje ikke at jeg oppførte meg så utrolig barskt da.
Siden jeg nok vel oppførte meg mot dem, cirka på samme måte, som jeg hadde pleid å oppføre meg, ovenfor søstera mi og Cecilie Hyde da.
Noe sånt.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
De jentene ville på byen da.
Som sagt.
Og de dro meg med, i Akersgata, tror jeg, bort mot Cafe de Paris der.
Altså i retningen av Akershus Festning da, fra Karl Johan.
Hvis det ikke var i gata nedenfor Akersgata da.
(Noe sånt).
En gjeng tenåringer, fra Pakistan vel, satt liksom i noen vinduskarmer, (eller på noen slags forhøyning), eller noe.
Og de Skøyen-damene, de ville gå forbi de pakistanerne da.
'Du har to', sa han ene av de pakistanske tenåringsguttene til meg da.
(Siden jeg gikk sammen med to damer der da).
Uten at jeg hadde sagt noe til de her pakistanerne da.
Så han yppa jo til bråk nesten da, (han pakistaneren), må man vel nesten si.
Og han satt der sammen med 3-4 kamerater da.
Så dem oppførte seg vel nesten litt truende da, må jeg vel nesten si).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg var vel litt nedfor, tror jeg.
For hu Laila Johansen, hu hadde vel sagt det, før hu karate-dama dukka opp, på Skøyen der.
At hu, 'bare ville være venner'.
Noe sånt.
Men det var egentlig greit for meg.
For jeg var egentlig litt skeptisk til henne, siden hu hadde sett UFO.
Og siden hu hadde jugd på alderen, på Radio 1 Club der.
Og siden hu hadde kalt pirat-drosje, for 'privat-drosje', liksom.
(Sånne ting).
Så det var helt greit liksom.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi skulle liksom gå ut, på byen, (også sammen med hu karate-dama), likevel da.
Så det var det vi holdt på med, da de her pakistanske ungdommene, slang dritt etter meg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Laila Johansen, hu lånte vel en hundrelapp, (eller noe), av meg, tror jeg at det var.
Noe sånt.
Og så dro vi på Manhattan da.
(Hvor sted hvor jeg hadde pleid å gå ut mye, sammen med Magne Winnem, tidligere dette studieåret da).
Og vi tre, vi satt i en sånn 'bås', (eller hva man skal kalle det), der da.
Og vi dansa litt, på dansegulvet der da, husker jeg.
Laila Johansen, hu førte hånda mi, under kjolen sin, (etter at vi hadde satt oss ned igjen, etter at vi hadde dansa da).
For hu ville la meg kjenne, hvor svett hu var, på puppene.
Og hu hadde vel ikke BH på seg, (sånn som jeg husker det).
Så jeg kjente jo to sånne ganske faste og svette pupper da.
(Som hånda mi liksom sklei over da).
Under den her kjolen hennes da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men så skulle jeg liksom tåle, å sitte der da, mens de to damene, begynte å sjekke opp andre gutter/menn da.
To andre karer, ble også sittende der, i den båsen vår, etterhvert da.
Og de damene begynte å prate om Dokka igjen da.
Og om at det var et lite sted, hvor alle kjente alle da.
(Det samme som de hadde prata om, da Magne Winnem og meg, hadde møtt dem, den første gangen, på Radio 1 Club der.
På nyttårsaften 1989 da).
Og hvor de ofte pleide å dra, (til noe slekt, eller noe, vel), i ferier og i helger da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det ble litt vel mye for meg, dette her.
Det her ble litt ydmykende, syntes jeg.
Så jeg gikk ut på dansegulvet, når det kom en sang, som jeg digga litt, fra nærradioene, (var det vel).
Nemlig 'Love Shack', med B52's.
Og da dansa jeg med ei dame, (om en ikke cheek-to-cheek men).
Men jeg jeg liksom rocka litt da, sammen med ei dame der da.
(Ei som jeg ikke visste hvem var da).
Ute på dansegulvet der, på Manhattan da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men etterhvert, så ble det her opplegget, litt for spesielt, for meg, (husker jeg).
Så jeg bare stakk derfra etterhvert, og gikk på nattbussen, til Abildsø, (borte bak Stortinget der), husker jeg.
Men da kom hu Laila Johansen, og venninna, etter meg da.
Og hu Laila Johansen, hu var vel nesten på gråten vel.
(Noe sånt).
Også fulgte hu etter meg, inn på nattbussen der da.
Og så ga hu meg en femtilapp og noen mynter da.
(Som hu hadde igjen, av den hundrelappen, som hu hadde fått låne av meg da).
Så jeg skjønte ikke helt opplegget.
Men hu sa ihverfall noe sånt som at 'du var snill mot meg du'.
(På nattbussen, var det vel).
Det var ihvertfall etter at vi gikk ut på byen, denne siste dagen, som jeg møtte henne.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så dro jeg innom hu Lill Beate Gustavsen der da.
På Grønland der.
Noen dager etterpå vel.
Og fortalte til henne, at det var slutt da, mellom hu Laila Johansen og meg da.
Hu Lill Beate Gustavsen, hu spurte om jeg tok det her tungt vel.
Men jeg svarte det, at jeg ikke tok det så seriøst da.
(Noe sånt).
Så dette forholdet, mellom hu Laila Johansen og meg.
Det må vel sies, å ha vært enda mindre seriøst kanskje.
Enn da jeg var sammen med hu Sari Arokivi, (fra Finland), i Brighton, sommeren før det her.
(Selv om det ikke var sånn, at jeg så hu Sari Arokivi naken, på underkroppen og tok på puppa hennes, og fingra fitta henne, og sånn).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Selv om det forholdet til Laila Johansen og meg, hadde hatt en nesten litt dramatisk slutt vel.
Så tok jeg mot til meg, noen måneder etter det her.
I mai/juni-måned, (eller noe sånt), kanskje.
(Altså nesten et halvt år seinere da).
Og ringte hjem til hu Laila Johansen og dem, fra telefonkiosken, på Abildsø der.
(For jeg var ikke sikker på om jeg skjønte helt, hva hu Laila Johansen egentlig ville.
For jeg syntes det ble litt vel komplisert, når også hu karate-dama, skulle være med på middagen og på byen også.
(Noe sånt).
Men men).
Men da var det mora hennes som svarte, (husker jeg).
Og hu fortalte da, at hu Laila Johansen, hadde flytta til England.
(Uten at jeg vet noe om dette var tull, eller ikke).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mange år seinere, så gikk jeg opp Karl Johan der, fra Slottet, og i retning av Oslo S. der da.
Og da jeg kom opp til Egertorget der, så så jeg to damer, som gikk side ved side.
Og jeg kunne også såvidt høre, hva de prata om.
Det var, 'der er han fra Radio 1 Club, (eller noe), lat som at du ikke ser han'.
(Noe sånt).
Og det tror jeg nesten at må ha vært hu Laila Johansen og hu karate-dama da.
Noe sånt.
(Dette kan vel ha vært rundt 1998 kanskje.
Etter at jeg hadde blitt butikksjef, i Rimi da.
(For jeg tok ikke det her så tungt, husker jeg, at de to her damene unngikk meg da).
Hvem vet).
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Men etter det igjen, så har jeg aldri hørt noe mer, fra hu Laila Johansen da.
Så sånn var det.
Bare noe tenkte på.
Men men.
Men jeg møtte en del fler damer da, det siste halvåret, av dette studieåret da.
(Selv om de fleste av disse kanskje var litt mer 'dundre-aktige'.
Det er mulig).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Hva mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.
Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.
Så vi får se når jeg klarer å få til det.
Vi får se.
fredag 6. januar 2012
Min Bok 2 - Kapittel 11: Mer fra juleferien 1989/90
Etter at vi kom tilbake til Østlandet, fra Geilo.
Så dro søstera mi og jeg, på besøk, hos Axel og dem, på Furuset.
Mette Holter, (Axel sin stemor), var hyggelig, og sa at vi kunne få hver vår røykpakke, av henne.
Hun hadde en kartong liggende, fra en tax-free-butikk, et eller annet sted vel.
Så det var jo artig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mette Holter, Arne Thomassen og Axel.
De skulle bort, i jule/nyttårs-ferien.
Så Holter sa det, at Pia og jeg, vi kunne låne leiligheten deres, fram til nyttårsaften.
Siden vi da kunne få se på Filmnet og sånn, (som jeg ikke hadde, på Abildsø da).
Jeg sov vel på sofaen der, tror jeg.
I de 2-3 dagene da, som var fram til nyttårsaften da.
Og Pia var liksom i nærheten, hele tida, disse dagene da.
Så jeg fikk ikke runka noe, husker jeg, (som jeg vanligvis pleide å gjøre da, en gang hver kveld, ihvertfall, må man vel si).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
På nyttårsaften, så skulle Pia tilbake til Drammen eller Sand da.
Mens jeg hadde andre planer.
Magne Winnem hadde klart å overtale meg, til å bli med, på nyttårsparty, på Radio 1 club.
På nyttårsaften 1989 da.
På tross av at jeg hadde lite penger.
For Winnem sa at jeg kunne få låne av han da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens Pia og jeg, gikk ned den rulletrappen, på Oslo S. der.
Så husker jeg at Pia holdt en science-fiction-bok.
Som jeg hadde lånt på Hoved-Deichmanske, i hånda.
'Hvilken bok er det', (eller noe), spurte en kar, som rulla den andre veien.
Det er den og den science fiction-forfatteren da, (svarte enten Pia eller meg da).
(Muligens Dick?.
Jeg leste jo nesten hele science-ficton-hylla, på Hoved-Deichmanske, dette skoleåret.
Jeg leste blant annet George Orwells '1984', Aldeous Huxleys 'Vidunderlig nye verden', og en amerikansk science-fiction-klassiker som het noe med 'Fahrenheit', og også norske klassikere av Bing & Bringsværd og også Axel Jensen, var det vel.
Jeg hadde blant annet, lånt en bok, av Bing og/eller Bringsværd, som het 'Minotaurus'.
Og denne boken hadde forresten Pia lurt fælt på, i stua til Ågot, når jeg var der, på et helgebesøk, høsten 1989 da.
Hvorfor hadde jeg lånt den boken, osv.
Men jeg hadde vel ikke noen spesiell grunn.
Men studiene mine ved NHI, de gikk altså veldig lett, det første halvåret, siden jeg hadde gått på datalinja, på Gjerdes Videregående, året før.
Så jeg hadde ganske mye fritid da.
Og på den her tida, så hadde omtrent ingen hørt om internett.
Så da lånte jeg masse bøker, (og også noen plater), på Hoved-Deichmanske der da.
For å få tiden til å gå da liksom.
Og også fordi jeg syntes at det kanskje var litt artigere, å lese science fiction, (og andre) bøker, enn å lese det kanskje litt tørre datapensumet til NHI da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem og jeg, vi dro på Radio 1 Club da, om kvelden, på nyttårsaften da.
Winnem hadde antagelig kjørt opp til meg, på Abildsø, og parkert sin pastell-blå Volvo bybil, i oppkjørselen, til Jorås-familien da, i Enebakkveien 239 B, (som han ganske ofte pleide å gjøre, de helgene, når han lå over hos meg, i Oslo).
Winnem var veldig klar, for å feste mye.
Så dette at Winnem skulle besøke meg, så mye.
Det var Winnem sin ide, og ikke min ide da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men Winnem og jeg, vi hadde jo festa mye sammen, i russetida, på danskebåten, og på La Vita, osv., skoleåret før det her da.
Så det ble vel bare sånn, egentlig, at Winnem skulle feste hele tida da.
Og han kjente jo også noen Rimi-damer, på Blommenholm, osv.
Og jeg hadde ikke så mange andre kamerater.
Min tremenning, Øystein Andersen, han fylte jo atten år, et par år etter meg.
Så jeg syntes kanskje at det var litt kjedelig å henge sammen med han, etter at jeg hadde fylt atten år, siden han ikke var atten år enda da, og kanskje heller ikke likte så bra, å gå ut på byen, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Inne på Radio 1 Club, så var jeg kanskje litt misfornøyd, siden jeg nesten var blakk.
Winnem og jeg, vi satt i dressene våre, i første etasjen der.
Ikke langt fra dansegulvet.
Vi var der ganske tidlig.
Og det var ikke så mange folk der ennå da, enda det var nyttårsaften.
Man fikk med noen sånne morsomme party-hatter, osv., når man betalte, i døra.
(Som ikke Winnem og jeg ville ha på oss da.
For vi syntes vel at de hattene så litt dumme ut, mener jeg å huske).
Og prisen for inngang der, den lå vel på cirka 80-100 kroner, mener jeg.
(Noe sånt).
Siden det var nyttårsaften.
Vanligvis så var cover-charge-en der, på 50 kroner, (mener jeg å huske).
Men det var en del dyrere, siden det var nyttårsaften da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg begynte kanskje å bli litt full.
Og Winnem og jeg, vi var jo liksom litt japper.
Og vi var unge da, vi var fortsatt tenåringer, og vi var nettopp ferdige med videregående.
Og vi tenkte vel litt sånn, at verden liksom lå for våre føtter da.
(Ihvertfall så tenkte vel jeg litt noe sånt).
Dette var jo den siste dagen, av 80-tallet.
Et tiår som hadde vært rimelig vondt, for meg, med mye sitting alene, i Leirfaret 4B, osv.
Så jeg så liksom for meg det, at 90-tallet, det skulle bli mye mere 'mitt' tiår, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så mens Winnem og jeg satt der, og chattet og drakk hver vår halvliter vel.
Så la jeg beinet mitt, (husker jeg), oppå en sånn slags puff, eller noe, som lå like ved der jeg satt da.
Men det var visst ikke lov da, sa vakta der, husker jeg.
Men jeg glemte meg et par ganger da.
Og vakta kjefta på meg, to-tre ganger vel, på grunn av det her da.
Og da slutta jeg da, å ha beinet mitt oppå en sånn slags puff der da, (eller hva det var).
To Oslo-damer, satt like ved oss.
De var på vår alder, fortalte de oss.
(Altså nitten år da).
De ville gjerne danse og sånn da.
Hu ene, som jeg dansa med, var rimelig rå, husker jeg.
Og hu skulle liksom ha meg med på å danse sånn, at vi liksom vrikka på oss, ned mot gulvet da, mens vi stod rett ovenfor hverandre, på dansegulvet da.
Mens hu smilte da.
Hu var også full, og fortalte det, seinere, at hu syntes at jeg var morsom, fordi jeg hadde lagt foten oppå den puffen, hele tiden da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hu Laila Johansen, (som var fra Skøyen da), hu hadde også ei venninne, som Magne Winnem begynte å kline med vel.
Ihvertfall så satt både Winnem og jeg, og omfavnet hver vår dame, (av de to venninnene), inne på Radio 1 Club der da, denne nyttårsaftenen.
Hu Laila Johansen og jeg, vi klinte fælt, (mener jeg å huske).
Og jeg husker at jeg nok også var litt klåfingra, og klådde på puppene hennes, (og sånn), en del da.
Mens vi satt i en sofa der vel, (eller noe), inne på Radio 1 Club der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Laila Johansen, hu måtte ut og spy, husker jeg.
Og jeg ble med ut da, siden jeg hadde klint med henne da, osv.
Etter at hu hadde kommet seg til hektene igjen, så dro hu meg med seg, inn på damedoen der, husker jeg.
Og inn i et avlukke der, husker jeg.
Jeg trodde jo at hu ville knulle, og dro fram kuken, som var ganske stiv, etter at jeg hadde bodd i samme leilighet, som søstera mi, (på Furuset), og ikke runka, på en del dager da.
Men hu Laila Johansen, hu bare stod der, med underbuksa nede på knærna.
Og jeg kunne se 'buskaset', på musa hennes, husker jeg.
Hu var forøvrig veldig sexy, og hadde en veldig deilig kropp, vil jeg si.
Hu hadde liksom former, (det vil si at hu hadde litt timeglass-form da).
Så hu var ung og slank men samtidig også kvinnelig, vil jeg si.
Så hu var jo den hotte dama, må man vel si.
Og hu hadde også pupper, ihvertfall i størrelse 'B'.
Eller muligens i størrelse 'C', vil jeg si.
'Jeg vil, men ikke her', sa Laila Johansen da, etter at jeg hadde dratt fram ståkuken min da.
Så jeg var litt driti ut da.
Men hvorfor hadde hu dratt meg inn på damedassen, på Radio 1 Club der?
Omtrent rundt tolvslaget vel.
På nyttårsaften 1989 da.
90-tallet skulle liksom bli mitt tiår da, tenkte jeg.
Så å starte det, med å knulle ei sexy dame, på damedoen, på Radio 1 Club.
Det hadde jo vært helt greit for meg liksom, (for å si det sånn).
Men så ikke.
Vi gikk ut fra doen der, etterhvert.
En stund før, at hu Laila Johansen dro meg inn på det avlukket, hvor hu var.
Så hadde jeg også prata med ei lyshåra dame, inne på damedoen der.
Jeg hadde fortsatt litt problemer med frisyren min.
(Som jeg også hadde, på Highland Hotel, noen dager før det her da.
Som jeg skrev om i det forrige kapittelet).
'Har du prøvd hårgele', sa hu lyshåra dama da.
Og da ble jeg litt irritert.
For hvis det var noe jeg hadde prøvd, så var det forskjellige typer av hårgele, gelespray, hårvoks og hårpomade, osv., for å prøve å få kontroll på piggsveisen min da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, inne på Radio 1 Club der.
Så skjønte jeg det.
At Magne Winnem, han hadde bare stikki av.
Enda han visste det, at jeg var blakk.
Vi hadde jo avtalt det, inne på Radio 1 Club der.
At jeg skulle få låne penger av han, sånn at jeg kom meg hjem, til Abildsø, igjen.
Men så ikke.
Så en liten advarsel, mot at Magne Winnem kanskje ikke alltid er like pålitelig.
(Ihvertfall ikke når han drikker).
Det er kanskje på plass.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg fortalte om problemet, med Magne Winnem sin forsvinning, til hu Laila Johansen da.
Og da sa hu til meg, at jeg kunne få ligge over, hjemme hos henne, på Skøyen der da.
Noe som jeg nesten måtte takke 'ja takk' til da.
For jeg hadde ikke lyst til å gå helt hjem til Abildsø, for å si det sånn.
Selv om jeg kanskje hadde fiksa det nå, etter å ha vært i infanteriet, osv.
Men på den tiden, så var dette som noe som nesten utenkelig.
Å gå helt fra Sentrum, og til Abildsø.
Jeg visste vel ikke veien i huet heller, forresten.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Laila Johansen og jeg, vi dansa, drakk og klinte og sånn da, hele kvelden, helt fram til diskoteket der stengte, i 3-4-tida da.
Laila Johansen og venninna, de fortalte vel også det, at de ofte pleide å dra til Dokka, i helger og ferier, osv.
Dokka var et lite sted, hvor alle kjente alle da.
Og som dem skrøyt fælt av da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ute på dansegulvet der.
På Radio 1 Club.
Så var det plutselig ei lyshåra dame, som hilste på meg.
Mens jeg dansa med hu Laila Johansen da.
Jeg kjente først ikke hu lyshåra dama igjen.
Hu Laila Johansen, hu var så ung og deilig og dansa på en sånn spesiell, het og sexy måte da.
(Må man vel nesten si).
Så jeg havna nesten i en slags rus, den kvelden der, husker jeg.
Av hu heite dama, nemlig Laila Johansen da.
Hu hadde nok noe god parfyme på seg og, (hvis jeg skulle tippe), ihvertfall.
Hu lyshåra dama, som hilste på meg, ute på dansegulvet, på Radio 1 Club der.
Det var faktisk hu som hadde hatt ansvaret, for regnskapet, for den dame-russebussen, som en del ganger, hadde pleid å hente meg, da jeg bodde hos Cecilie Hyde og dem, i Svelvik, i russetida, skoleåret før det her da.
Det var mulig at det var hu som eide den russebilen og.
Det er mulig.
Etter russetida, så møtte jeg henne en gang, i Drammen Sentrum, mens jeg gikk der, sammen med Tim Jonassen og Magne Winnem vel.
Og hu hadde da regna ut, nøyaktig hvor mye jeg skyldte dem, i kroner og øre da.
(For bensin og sånn da).
Siden de hadde henta meg i Svelvik og sånn da, et par ganger da.
Og jeg hadde også fått hvert med dem inn til Oslo, et par ganger, i russetida.
Blant annet den gangen jeg prøvde å 'ta kassa', og endte opp med å kline med ei ikke så utrolig fjong dame vel, (som jeg har skrevet om i Min Bok), inne på Rockefeller der da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og da vi skulle gå hjem, så gikk jeg litt i forveien.
Og da, så traff jeg også Harald, fra CC Storkjøp.
Og en kamerat av han vel.
Vi begynte å prate om musikk.
Og jeg sa at jeg hørte på blant annet the Cure, Depeche Mode, the Clash, og Sugarcubes vel.
'Ikke Sugarcubes vel', svarte Harald da.
Noe jeg ikke skjønte noe av.
Pia og Cecilie Hyde hadde jo hypet Sugarcubes skikkelig, en dag jeg kom hjem fra jobben, på nettopp CC Storkjøp, skoleåret før det her da.
Og jeg hadde jo vært på en konsert, med Sugarcubes.
(Hvis ikke den konserten var etter nyttår da.
Det er mulig.
Den Sugarcubes-konserten var ihvertfall mens Magne Winnem bodde på sin fetter, fra Swindon, Colin Dobinson, sin UIO-hybel, på Kringsjå, husker jeg.
For Winnems engelske fetter studerte på en del av sine datastudier, ved UIO da.
Og hadde med seg bil og greier, til Oslo, fra England da).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det var forresten denne hybelen, på Kringsjå, som Winnem skulle til, etter party-et, på Radio 1 Club, denne nyttårsaftenen, husker jeg.
For Winnems fetter, Colin Dobinson, han var hjemme i England, i juleferien fra UIO da.
(En ferie som var ganske lang.
Akkurat som min juleferie, ved NHI).
Så Winnem hadde fått låne min TV og video, denne juleferien, husker jeg, forresten.
Siden jeg skulle til Geilo og sånn da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Etterhvert så dukka vel de to Oslo-damene opp og da.
Laila Johansen var fra Skøyen.
Og de kom også med en innrømmelse, like før vi dro fra Radio 1 Club der vel.
Og det var det, at de egentlig var søtten år gamle.
Og ikke nitten, som de først hadde sagt.
Da ble jeg rimelig skuffet, husker jeg.
For var det en ting jeg helst ikke ville ha.
Så var det ei dame som ikke hadde fylt atten år ennå.
Og som jeg ikke kunne ta med, når jeg var ute på byen, i helgene da.
(Noe jeg var stort sett hver helg da).
Men men.
Jeg beit det i meg.
Jeg hadde jo egentlig ikke noe valg.
Siden jeg ikke hadde penger til taxi hjem da.
(For det gikk vel ikke noen nattbuss, denne dagen heller, mener jeg å huske.
Siden nyttårsaften ikke var på en fredag eller lørdag da).
De to Skøyen-damene, de prata også om at de hadde møtt to karer, på trikken, på vei til Radio 1 Club da.
Og de hadde hatt på seg dress, og liksom latt som at de var så voksne da.
Men de var ikke så voksne likevel da, sa de.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den her dagen, (eller om det var dagen etter).
Så sa også hu Laila Johansen, at Magne Winnem, han hadde visst klådd fælt da, på hu venninna hennes da.
Og da ble jeg litt paff, må jeg innrømme.
For jeg hadde jo klådd min del, jeg og, på hu Laila Johansen da.
På puppa hennes osv., (var det vel).
Så jeg var ikke sikker, på om hu var sur på meg også, siden jeg også hadde klådd da.
(Siden hu klagde på at Winnem hadde klådd på venninna hennes da).
Men det var visst ikke noe særlig, den klåinga som Magne Winnem hadde gjort da, skjønte jeg.
På hu venninna da.
Uten at jeg vet hvordan klåing dette var snakk om.
Og jeg er ikke sikker på, om jeg fikk tatt opp det her, med Winnem.
Det husker jeg ikke helt.
(Jeg var kanskje sur, fordi at han hadde dratt hjem tidlig.
For jeg skulle vel få ligge over hos han, på Kringsjå, eller noe.
Siden jeg var rimelig blakk da.
(Ihvertfall så skulle jeg få låne penger, sånn at jeg kom meg hjem fra byen da.
Var avtalen mellom Winnem og meg.
Siden Winnem fikk vilja si, i og med at vi dro på det dyre party-et da, på Radio 1 Club, som jeg egentlig ikke hadde råd til å dra på).
Før jeg fikk studielånet, som jeg dro tidlig opp til NHI, for å hente, en av de neste dagene da).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Hu venninna, til Laila Johansen.
(Som Winnem hadde klådd så fælt på, ifølge de her damene da).
Hu hadde visst drivi med karate og sånn, skjønte jeg.
(Det var det vel enten Winnem, eller Laila Johansen, som sa dette vel).
Så jeg syntes nok antagelig det, at jeg nok var mest heldig, når det gjaldt å finne dame da.
Siden hu venninna, til Laila Johansen, nok var litt mer sånn kraftig og litt mer gutteaktig kanskje da.
Mens hu Laila Johansen var veldig flott og ikke gutteaktig i det hele tatt da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så om det kan ha vært sånn, at hu karate-dama, begynte å true Winnem, (eller noe), siden han hadde vært for rå, og klådd henne i fitta da, eller noe sånt.
Og at Winnem derfor bare stakk av, fra Radio 1 Club da.
Selv om han visste det, at jeg ikke hadde penger nok, til å komme meg hjem fra byen.
Kan det ha vært sånn her, som dette hang sammen?
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Laila Johansen, venninna og jeg.
Vi gikk ut fra Radio 1 Club der.
(Som lå i Storgata forresten.
Det var det samme lokalet, hvor det senere het Hit House.
(Et sted som vel noen kalte for 'Shit House'.))
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi gikk vel så helt til taxiholdeplassen, i Universitetsgata der, mener jeg.
(Mellom Stortinget og Slottet der).
Jeg husker at vi stod i køen der.
Og hu Laila Johansen og jeg, vi stod og varmet oss på hverandre, i køen der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Et nesten middelaldrene par, stod foran oss, i køen.
Laila Johansen prata med hu eldre dama da.
Om at det var kaldt, osv.
Men Laila Johansen, hu sa at det var fint å ha noen å varme seg på.
(Noe sånt).
Og holdt rundt meg da.
Så Laila Johansen, hu var nesten som en sånn romantisk dame da.
Noe sånt.
Så sånn var vel det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Hu dama, foran oss i køen.
Hu pekte bort på noen andre biler, som stod på den andre sida av gata, fra der vi stod i køen da.
(For køen gikk rimelig tregt, denne nyttårsaftenen, husker jeg.
Og det var også litt kjølig).
Hu dama sa til Laila Johansen at vi kunne få kjøre med en av de bilene.
Sånn at vi slapp å stå i den lange køen.
Så vi endte opp med å ta en pirat-drosje da.
Til Skøyen.
Jeg husker at vi tre gikk inn døra der, hos Laila Johansen.
(Som var aleine hjemme vel).
Og jeg sa det, at vi hadde kjørt 'pirat-drosje'.
'Privat-drosje, mener du vel', sa Laila Johansen da.
Så hu var kanskje litt dum.
Jeg hang fra meg dressjakka mi, med lommeboka i, husker jeg, i gangen deres.
Og Laila Johansen begynte å spørre meg, om hvor jeg ville sove.
Ville jeg sove på hennes rom alene.
Eller ville jeg sove på mora hennes sitt rom, sammen med henne.
(Hu hadde vel fortalt meg det, tror jeg, at hu alltid sov naken.
Hvis ikke det var dagen etter da, at hu fortalte meg det).
Jeg følte meg litt dum.
Siden jeg hadde gått tom for penger, osv.
Og jeg syntes at jeg nesten tvang meg på.
Sånn at de her damene hadde måttet hjelpe meg da.
Og siden Winnem stakk fra meg, uten å låne meg penger, som han hadde lovet.
Så jeg sa det, at jeg kunne ligge aleine, på det rommet hennes da.
(Hvor det hang hesteplakater og sånn, forresten).
Så da lå Laila Johansen og venninna, på rommet til mora til Laila Johansen da.
Og jeg sovna ganske raskt, i senga til Laila Johansen der, husker jeg.
Dagen etter, så ble jeg vekt, av Laila Johansen, mener jeg.
Mora hadde laget pølser i lompe, og jeg ble bedt ned, for å spise det da.
Og jeg spiste vel sikkert 5-6-7 pølser, tror jeg.
Jeg var sulten etter den her fyllekula dagen før da.
Etter middagen så gikk Laila Johansen og jeg, opp på rommet hennes igjen.
Laila Johansen satte på et Michael Bolton album, og spurte meg hvorfor jeg ikke hadde villet ligge sammen med henne, i senga til mora hennes, natta før.
'Jeg ville ikke utnytte deg', eller noe.
Svarte jeg da.
Altså at jeg ikke ville trenge meg på, mente jeg da.
(Mer enn nødvendig liksom da).
Siden jeg liksom måtte bli med de her to Skøyen-damene hjem.
Siden jeg ikke kom meg hjem selv da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det endte med det, at vi begynte å kline igjen.
Og hånda mi endte nedi Laila Johansen sine trange jeans.
Og jeg fikk såvidt lirka hånda mi ned i Laila Johansen sine trange bukser da, og videre ned i trusa, og i inn fitta hennes da.
Sånn at jeg fingra henne da.
Noe som jeg vel gjorde i en time, eller to, (eller noe), vel, (vil jeg tippe på).
Mens vi lå der og hørte på Michael Bolton da.
Jeg hadde vel nesten da forventa.
At hu Laila Johansen, kanskje skulle gjøre noe tilbake og.
(Som å runke meg, eller noe).
Men så ikke.
Hu bare lå på ryggen, i senga si.
Med meg oppå henne da.
Begge med klær på da.
Mens jeg hadde hånda mi nede i trusa hennes da, og fingra henne da.
*Vet du hvor deilig kropp du har', sa jeg til henne, mens jeg lå oppå henne, i senga hennes da.
Men hu svarte ikke noe.
Nå er jeg litt trøtt og sliten i dag, merker jeg.
Så jeg tror at jeg får dele opp det her første møtet mitt, med Laila Johansen, i to kapitler.
Så vi får se når jeg klarer å få skrevet det neste kapittelet, om hva som skjedde, i denne juleferien, i studieåret 1989/90.
Vi får se når jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Så dro søstera mi og jeg, på besøk, hos Axel og dem, på Furuset.
Mette Holter, (Axel sin stemor), var hyggelig, og sa at vi kunne få hver vår røykpakke, av henne.
Hun hadde en kartong liggende, fra en tax-free-butikk, et eller annet sted vel.
Så det var jo artig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mette Holter, Arne Thomassen og Axel.
De skulle bort, i jule/nyttårs-ferien.
Så Holter sa det, at Pia og jeg, vi kunne låne leiligheten deres, fram til nyttårsaften.
Siden vi da kunne få se på Filmnet og sånn, (som jeg ikke hadde, på Abildsø da).
Jeg sov vel på sofaen der, tror jeg.
I de 2-3 dagene da, som var fram til nyttårsaften da.
Og Pia var liksom i nærheten, hele tida, disse dagene da.
Så jeg fikk ikke runka noe, husker jeg, (som jeg vanligvis pleide å gjøre da, en gang hver kveld, ihvertfall, må man vel si).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
På nyttårsaften, så skulle Pia tilbake til Drammen eller Sand da.
Mens jeg hadde andre planer.
Magne Winnem hadde klart å overtale meg, til å bli med, på nyttårsparty, på Radio 1 club.
På nyttårsaften 1989 da.
På tross av at jeg hadde lite penger.
For Winnem sa at jeg kunne få låne av han da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens Pia og jeg, gikk ned den rulletrappen, på Oslo S. der.
Så husker jeg at Pia holdt en science-fiction-bok.
Som jeg hadde lånt på Hoved-Deichmanske, i hånda.
'Hvilken bok er det', (eller noe), spurte en kar, som rulla den andre veien.
Det er den og den science fiction-forfatteren da, (svarte enten Pia eller meg da).
(Muligens Dick?.
Jeg leste jo nesten hele science-ficton-hylla, på Hoved-Deichmanske, dette skoleåret.
Jeg leste blant annet George Orwells '1984', Aldeous Huxleys 'Vidunderlig nye verden', og en amerikansk science-fiction-klassiker som het noe med 'Fahrenheit', og også norske klassikere av Bing & Bringsværd og også Axel Jensen, var det vel.
Jeg hadde blant annet, lånt en bok, av Bing og/eller Bringsværd, som het 'Minotaurus'.
Og denne boken hadde forresten Pia lurt fælt på, i stua til Ågot, når jeg var der, på et helgebesøk, høsten 1989 da.
Hvorfor hadde jeg lånt den boken, osv.
Men jeg hadde vel ikke noen spesiell grunn.
Men studiene mine ved NHI, de gikk altså veldig lett, det første halvåret, siden jeg hadde gått på datalinja, på Gjerdes Videregående, året før.
Så jeg hadde ganske mye fritid da.
Og på den her tida, så hadde omtrent ingen hørt om internett.
Så da lånte jeg masse bøker, (og også noen plater), på Hoved-Deichmanske der da.
For å få tiden til å gå da liksom.
Og også fordi jeg syntes at det kanskje var litt artigere, å lese science fiction, (og andre) bøker, enn å lese det kanskje litt tørre datapensumet til NHI da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem og jeg, vi dro på Radio 1 Club da, om kvelden, på nyttårsaften da.
Winnem hadde antagelig kjørt opp til meg, på Abildsø, og parkert sin pastell-blå Volvo bybil, i oppkjørselen, til Jorås-familien da, i Enebakkveien 239 B, (som han ganske ofte pleide å gjøre, de helgene, når han lå over hos meg, i Oslo).
Winnem var veldig klar, for å feste mye.
Så dette at Winnem skulle besøke meg, så mye.
Det var Winnem sin ide, og ikke min ide da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men Winnem og jeg, vi hadde jo festa mye sammen, i russetida, på danskebåten, og på La Vita, osv., skoleåret før det her da.
Så det ble vel bare sånn, egentlig, at Winnem skulle feste hele tida da.
Og han kjente jo også noen Rimi-damer, på Blommenholm, osv.
Og jeg hadde ikke så mange andre kamerater.
Min tremenning, Øystein Andersen, han fylte jo atten år, et par år etter meg.
Så jeg syntes kanskje at det var litt kjedelig å henge sammen med han, etter at jeg hadde fylt atten år, siden han ikke var atten år enda da, og kanskje heller ikke likte så bra, å gå ut på byen, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Inne på Radio 1 Club, så var jeg kanskje litt misfornøyd, siden jeg nesten var blakk.
Winnem og jeg, vi satt i dressene våre, i første etasjen der.
Ikke langt fra dansegulvet.
Vi var der ganske tidlig.
Og det var ikke så mange folk der ennå da, enda det var nyttårsaften.
Man fikk med noen sånne morsomme party-hatter, osv., når man betalte, i døra.
(Som ikke Winnem og jeg ville ha på oss da.
For vi syntes vel at de hattene så litt dumme ut, mener jeg å huske).
Og prisen for inngang der, den lå vel på cirka 80-100 kroner, mener jeg.
(Noe sånt).
Siden det var nyttårsaften.
Vanligvis så var cover-charge-en der, på 50 kroner, (mener jeg å huske).
Men det var en del dyrere, siden det var nyttårsaften da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg begynte kanskje å bli litt full.
Og Winnem og jeg, vi var jo liksom litt japper.
Og vi var unge da, vi var fortsatt tenåringer, og vi var nettopp ferdige med videregående.
Og vi tenkte vel litt sånn, at verden liksom lå for våre føtter da.
(Ihvertfall så tenkte vel jeg litt noe sånt).
Dette var jo den siste dagen, av 80-tallet.
Et tiår som hadde vært rimelig vondt, for meg, med mye sitting alene, i Leirfaret 4B, osv.
Så jeg så liksom for meg det, at 90-tallet, det skulle bli mye mere 'mitt' tiår, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så mens Winnem og jeg satt der, og chattet og drakk hver vår halvliter vel.
Så la jeg beinet mitt, (husker jeg), oppå en sånn slags puff, eller noe, som lå like ved der jeg satt da.
Men det var visst ikke lov da, sa vakta der, husker jeg.
Men jeg glemte meg et par ganger da.
Og vakta kjefta på meg, to-tre ganger vel, på grunn av det her da.
Og da slutta jeg da, å ha beinet mitt oppå en sånn slags puff der da, (eller hva det var).
To Oslo-damer, satt like ved oss.
De var på vår alder, fortalte de oss.
(Altså nitten år da).
De ville gjerne danse og sånn da.
Hu ene, som jeg dansa med, var rimelig rå, husker jeg.
Og hu skulle liksom ha meg med på å danse sånn, at vi liksom vrikka på oss, ned mot gulvet da, mens vi stod rett ovenfor hverandre, på dansegulvet da.
Mens hu smilte da.
Hu var også full, og fortalte det, seinere, at hu syntes at jeg var morsom, fordi jeg hadde lagt foten oppå den puffen, hele tiden da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hu Laila Johansen, (som var fra Skøyen da), hu hadde også ei venninne, som Magne Winnem begynte å kline med vel.
Ihvertfall så satt både Winnem og jeg, og omfavnet hver vår dame, (av de to venninnene), inne på Radio 1 Club der da, denne nyttårsaftenen.
Hu Laila Johansen og jeg, vi klinte fælt, (mener jeg å huske).
Og jeg husker at jeg nok også var litt klåfingra, og klådde på puppene hennes, (og sånn), en del da.
Mens vi satt i en sofa der vel, (eller noe), inne på Radio 1 Club der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Laila Johansen, hu måtte ut og spy, husker jeg.
Og jeg ble med ut da, siden jeg hadde klint med henne da, osv.
Etter at hu hadde kommet seg til hektene igjen, så dro hu meg med seg, inn på damedoen der, husker jeg.
Og inn i et avlukke der, husker jeg.
Jeg trodde jo at hu ville knulle, og dro fram kuken, som var ganske stiv, etter at jeg hadde bodd i samme leilighet, som søstera mi, (på Furuset), og ikke runka, på en del dager da.
Men hu Laila Johansen, hu bare stod der, med underbuksa nede på knærna.
Og jeg kunne se 'buskaset', på musa hennes, husker jeg.
Hu var forøvrig veldig sexy, og hadde en veldig deilig kropp, vil jeg si.
Hu hadde liksom former, (det vil si at hu hadde litt timeglass-form da).
Så hu var ung og slank men samtidig også kvinnelig, vil jeg si.
Så hu var jo den hotte dama, må man vel si.
Og hu hadde også pupper, ihvertfall i størrelse 'B'.
Eller muligens i størrelse 'C', vil jeg si.
'Jeg vil, men ikke her', sa Laila Johansen da, etter at jeg hadde dratt fram ståkuken min da.
Så jeg var litt driti ut da.
Men hvorfor hadde hu dratt meg inn på damedassen, på Radio 1 Club der?
Omtrent rundt tolvslaget vel.
På nyttårsaften 1989 da.
90-tallet skulle liksom bli mitt tiår da, tenkte jeg.
Så å starte det, med å knulle ei sexy dame, på damedoen, på Radio 1 Club.
Det hadde jo vært helt greit for meg liksom, (for å si det sånn).
Men så ikke.
Vi gikk ut fra doen der, etterhvert.
En stund før, at hu Laila Johansen dro meg inn på det avlukket, hvor hu var.
Så hadde jeg også prata med ei lyshåra dame, inne på damedoen der.
Jeg hadde fortsatt litt problemer med frisyren min.
(Som jeg også hadde, på Highland Hotel, noen dager før det her da.
Som jeg skrev om i det forrige kapittelet).
'Har du prøvd hårgele', sa hu lyshåra dama da.
Og da ble jeg litt irritert.
For hvis det var noe jeg hadde prøvd, så var det forskjellige typer av hårgele, gelespray, hårvoks og hårpomade, osv., for å prøve å få kontroll på piggsveisen min da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, inne på Radio 1 Club der.
Så skjønte jeg det.
At Magne Winnem, han hadde bare stikki av.
Enda han visste det, at jeg var blakk.
Vi hadde jo avtalt det, inne på Radio 1 Club der.
At jeg skulle få låne penger av han, sånn at jeg kom meg hjem, til Abildsø, igjen.
Men så ikke.
Så en liten advarsel, mot at Magne Winnem kanskje ikke alltid er like pålitelig.
(Ihvertfall ikke når han drikker).
Det er kanskje på plass.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg fortalte om problemet, med Magne Winnem sin forsvinning, til hu Laila Johansen da.
Og da sa hu til meg, at jeg kunne få ligge over, hjemme hos henne, på Skøyen der da.
Noe som jeg nesten måtte takke 'ja takk' til da.
For jeg hadde ikke lyst til å gå helt hjem til Abildsø, for å si det sånn.
Selv om jeg kanskje hadde fiksa det nå, etter å ha vært i infanteriet, osv.
Men på den tiden, så var dette som noe som nesten utenkelig.
Å gå helt fra Sentrum, og til Abildsø.
Jeg visste vel ikke veien i huet heller, forresten.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Laila Johansen og jeg, vi dansa, drakk og klinte og sånn da, hele kvelden, helt fram til diskoteket der stengte, i 3-4-tida da.
Laila Johansen og venninna, de fortalte vel også det, at de ofte pleide å dra til Dokka, i helger og ferier, osv.
Dokka var et lite sted, hvor alle kjente alle da.
Og som dem skrøyt fælt av da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ute på dansegulvet der.
På Radio 1 Club.
Så var det plutselig ei lyshåra dame, som hilste på meg.
Mens jeg dansa med hu Laila Johansen da.
Jeg kjente først ikke hu lyshåra dama igjen.
Hu Laila Johansen, hu var så ung og deilig og dansa på en sånn spesiell, het og sexy måte da.
(Må man vel nesten si).
Så jeg havna nesten i en slags rus, den kvelden der, husker jeg.
Av hu heite dama, nemlig Laila Johansen da.
Hu hadde nok noe god parfyme på seg og, (hvis jeg skulle tippe), ihvertfall.
Hu lyshåra dama, som hilste på meg, ute på dansegulvet, på Radio 1 Club der.
Det var faktisk hu som hadde hatt ansvaret, for regnskapet, for den dame-russebussen, som en del ganger, hadde pleid å hente meg, da jeg bodde hos Cecilie Hyde og dem, i Svelvik, i russetida, skoleåret før det her da.
Det var mulig at det var hu som eide den russebilen og.
Det er mulig.
Etter russetida, så møtte jeg henne en gang, i Drammen Sentrum, mens jeg gikk der, sammen med Tim Jonassen og Magne Winnem vel.
Og hu hadde da regna ut, nøyaktig hvor mye jeg skyldte dem, i kroner og øre da.
(For bensin og sånn da).
Siden de hadde henta meg i Svelvik og sånn da, et par ganger da.
Og jeg hadde også fått hvert med dem inn til Oslo, et par ganger, i russetida.
Blant annet den gangen jeg prøvde å 'ta kassa', og endte opp med å kline med ei ikke så utrolig fjong dame vel, (som jeg har skrevet om i Min Bok), inne på Rockefeller der da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og da vi skulle gå hjem, så gikk jeg litt i forveien.
Og da, så traff jeg også Harald, fra CC Storkjøp.
Og en kamerat av han vel.
Vi begynte å prate om musikk.
Og jeg sa at jeg hørte på blant annet the Cure, Depeche Mode, the Clash, og Sugarcubes vel.
'Ikke Sugarcubes vel', svarte Harald da.
Noe jeg ikke skjønte noe av.
Pia og Cecilie Hyde hadde jo hypet Sugarcubes skikkelig, en dag jeg kom hjem fra jobben, på nettopp CC Storkjøp, skoleåret før det her da.
Og jeg hadde jo vært på en konsert, med Sugarcubes.
(Hvis ikke den konserten var etter nyttår da.
Det er mulig.
Den Sugarcubes-konserten var ihvertfall mens Magne Winnem bodde på sin fetter, fra Swindon, Colin Dobinson, sin UIO-hybel, på Kringsjå, husker jeg.
For Winnems engelske fetter studerte på en del av sine datastudier, ved UIO da.
Og hadde med seg bil og greier, til Oslo, fra England da).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det var forresten denne hybelen, på Kringsjå, som Winnem skulle til, etter party-et, på Radio 1 Club, denne nyttårsaftenen, husker jeg.
For Winnems fetter, Colin Dobinson, han var hjemme i England, i juleferien fra UIO da.
(En ferie som var ganske lang.
Akkurat som min juleferie, ved NHI).
Så Winnem hadde fått låne min TV og video, denne juleferien, husker jeg, forresten.
Siden jeg skulle til Geilo og sånn da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Etterhvert så dukka vel de to Oslo-damene opp og da.
Laila Johansen var fra Skøyen.
Og de kom også med en innrømmelse, like før vi dro fra Radio 1 Club der vel.
Og det var det, at de egentlig var søtten år gamle.
Og ikke nitten, som de først hadde sagt.
Da ble jeg rimelig skuffet, husker jeg.
For var det en ting jeg helst ikke ville ha.
Så var det ei dame som ikke hadde fylt atten år ennå.
Og som jeg ikke kunne ta med, når jeg var ute på byen, i helgene da.
(Noe jeg var stort sett hver helg da).
Men men.
Jeg beit det i meg.
Jeg hadde jo egentlig ikke noe valg.
Siden jeg ikke hadde penger til taxi hjem da.
(For det gikk vel ikke noen nattbuss, denne dagen heller, mener jeg å huske.
Siden nyttårsaften ikke var på en fredag eller lørdag da).
De to Skøyen-damene, de prata også om at de hadde møtt to karer, på trikken, på vei til Radio 1 Club da.
Og de hadde hatt på seg dress, og liksom latt som at de var så voksne da.
Men de var ikke så voksne likevel da, sa de.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den her dagen, (eller om det var dagen etter).
Så sa også hu Laila Johansen, at Magne Winnem, han hadde visst klådd fælt da, på hu venninna hennes da.
Og da ble jeg litt paff, må jeg innrømme.
For jeg hadde jo klådd min del, jeg og, på hu Laila Johansen da.
På puppa hennes osv., (var det vel).
Så jeg var ikke sikker, på om hu var sur på meg også, siden jeg også hadde klådd da.
(Siden hu klagde på at Winnem hadde klådd på venninna hennes da).
Men det var visst ikke noe særlig, den klåinga som Magne Winnem hadde gjort da, skjønte jeg.
På hu venninna da.
Uten at jeg vet hvordan klåing dette var snakk om.
Og jeg er ikke sikker på, om jeg fikk tatt opp det her, med Winnem.
Det husker jeg ikke helt.
(Jeg var kanskje sur, fordi at han hadde dratt hjem tidlig.
For jeg skulle vel få ligge over hos han, på Kringsjå, eller noe.
Siden jeg var rimelig blakk da.
(Ihvertfall så skulle jeg få låne penger, sånn at jeg kom meg hjem fra byen da.
Var avtalen mellom Winnem og meg.
Siden Winnem fikk vilja si, i og med at vi dro på det dyre party-et da, på Radio 1 Club, som jeg egentlig ikke hadde råd til å dra på).
Før jeg fikk studielånet, som jeg dro tidlig opp til NHI, for å hente, en av de neste dagene da).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Hu venninna, til Laila Johansen.
(Som Winnem hadde klådd så fælt på, ifølge de her damene da).
Hu hadde visst drivi med karate og sånn, skjønte jeg.
(Det var det vel enten Winnem, eller Laila Johansen, som sa dette vel).
Så jeg syntes nok antagelig det, at jeg nok var mest heldig, når det gjaldt å finne dame da.
Siden hu venninna, til Laila Johansen, nok var litt mer sånn kraftig og litt mer gutteaktig kanskje da.
Mens hu Laila Johansen var veldig flott og ikke gutteaktig i det hele tatt da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så om det kan ha vært sånn, at hu karate-dama, begynte å true Winnem, (eller noe), siden han hadde vært for rå, og klådd henne i fitta da, eller noe sånt.
Og at Winnem derfor bare stakk av, fra Radio 1 Club da.
Selv om han visste det, at jeg ikke hadde penger nok, til å komme meg hjem fra byen.
Kan det ha vært sånn her, som dette hang sammen?
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Laila Johansen, venninna og jeg.
Vi gikk ut fra Radio 1 Club der.
(Som lå i Storgata forresten.
Det var det samme lokalet, hvor det senere het Hit House.
(Et sted som vel noen kalte for 'Shit House'.))
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi gikk vel så helt til taxiholdeplassen, i Universitetsgata der, mener jeg.
(Mellom Stortinget og Slottet der).
Jeg husker at vi stod i køen der.
Og hu Laila Johansen og jeg, vi stod og varmet oss på hverandre, i køen der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Et nesten middelaldrene par, stod foran oss, i køen.
Laila Johansen prata med hu eldre dama da.
Om at det var kaldt, osv.
Men Laila Johansen, hu sa at det var fint å ha noen å varme seg på.
(Noe sånt).
Og holdt rundt meg da.
Så Laila Johansen, hu var nesten som en sånn romantisk dame da.
Noe sånt.
Så sånn var vel det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Hu dama, foran oss i køen.
Hu pekte bort på noen andre biler, som stod på den andre sida av gata, fra der vi stod i køen da.
(For køen gikk rimelig tregt, denne nyttårsaftenen, husker jeg.
Og det var også litt kjølig).
Hu dama sa til Laila Johansen at vi kunne få kjøre med en av de bilene.
Sånn at vi slapp å stå i den lange køen.
Så vi endte opp med å ta en pirat-drosje da.
Til Skøyen.
Jeg husker at vi tre gikk inn døra der, hos Laila Johansen.
(Som var aleine hjemme vel).
Og jeg sa det, at vi hadde kjørt 'pirat-drosje'.
'Privat-drosje, mener du vel', sa Laila Johansen da.
Så hu var kanskje litt dum.
Jeg hang fra meg dressjakka mi, med lommeboka i, husker jeg, i gangen deres.
Og Laila Johansen begynte å spørre meg, om hvor jeg ville sove.
Ville jeg sove på hennes rom alene.
Eller ville jeg sove på mora hennes sitt rom, sammen med henne.
(Hu hadde vel fortalt meg det, tror jeg, at hu alltid sov naken.
Hvis ikke det var dagen etter da, at hu fortalte meg det).
Jeg følte meg litt dum.
Siden jeg hadde gått tom for penger, osv.
Og jeg syntes at jeg nesten tvang meg på.
Sånn at de her damene hadde måttet hjelpe meg da.
Og siden Winnem stakk fra meg, uten å låne meg penger, som han hadde lovet.
Så jeg sa det, at jeg kunne ligge aleine, på det rommet hennes da.
(Hvor det hang hesteplakater og sånn, forresten).
Så da lå Laila Johansen og venninna, på rommet til mora til Laila Johansen da.
Og jeg sovna ganske raskt, i senga til Laila Johansen der, husker jeg.
Dagen etter, så ble jeg vekt, av Laila Johansen, mener jeg.
Mora hadde laget pølser i lompe, og jeg ble bedt ned, for å spise det da.
Og jeg spiste vel sikkert 5-6-7 pølser, tror jeg.
Jeg var sulten etter den her fyllekula dagen før da.
Etter middagen så gikk Laila Johansen og jeg, opp på rommet hennes igjen.
Laila Johansen satte på et Michael Bolton album, og spurte meg hvorfor jeg ikke hadde villet ligge sammen med henne, i senga til mora hennes, natta før.
'Jeg ville ikke utnytte deg', eller noe.
Svarte jeg da.
Altså at jeg ikke ville trenge meg på, mente jeg da.
(Mer enn nødvendig liksom da).
Siden jeg liksom måtte bli med de her to Skøyen-damene hjem.
Siden jeg ikke kom meg hjem selv da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det endte med det, at vi begynte å kline igjen.
Og hånda mi endte nedi Laila Johansen sine trange jeans.
Og jeg fikk såvidt lirka hånda mi ned i Laila Johansen sine trange bukser da, og videre ned i trusa, og i inn fitta hennes da.
Sånn at jeg fingra henne da.
Noe som jeg vel gjorde i en time, eller to, (eller noe), vel, (vil jeg tippe på).
Mens vi lå der og hørte på Michael Bolton da.
Jeg hadde vel nesten da forventa.
At hu Laila Johansen, kanskje skulle gjøre noe tilbake og.
(Som å runke meg, eller noe).
Men så ikke.
Hu bare lå på ryggen, i senga si.
Med meg oppå henne da.
Begge med klær på da.
Mens jeg hadde hånda mi nede i trusa hennes da, og fingra henne da.
*Vet du hvor deilig kropp du har', sa jeg til henne, mens jeg lå oppå henne, i senga hennes da.
Men hu svarte ikke noe.
Nå er jeg litt trøtt og sliten i dag, merker jeg.
Så jeg tror at jeg får dele opp det her første møtet mitt, med Laila Johansen, i to kapitler.
Så vi får se når jeg klarer å få skrevet det neste kapittelet, om hva som skjedde, i denne juleferien, i studieåret 1989/90.
Vi får se når jeg klarer å få til det.
Vi får se.
søndag 14. august 2011
Sånn her kjører Magne Winnem og. Jeg holdt på å få ødelagt det andre kneet mitt og, en gang jeg var med en havseiler han sameier, og han nesten kræsja
http://www.dagbladet.no/2011/08/14/nyheter/innenriks/skibladner/17673087/
PS.
Magne Winnem sin fetter, fra Swindon, Colin Dobinson, jobber forresten en del på Skibladner, som hobby, med å pusse opp osv., var det vel, (mener jeg at Winnem sa en gang, rundt år 2000 kanskje vel).
Men men.
Og Berlevåg Mannskor, (de som er kjent fra en film, som heter 'Heftig og begeistret', vel), kom visst og sang, i bryllupet til Dobinson, (ifølge Winnem).
Av en eller annen grunn.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
fredag 12. august 2011
Jeg sendte en ny e-post til kirken i Skarnes, angående da jeg var forlover, for Magne Winnem
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Spørsmål om bryllup i Strøm Kirke
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Aug 12, 2011 at 5:12 PM | |
|
To: sokneprest@sor-odal.kommune.no | ||
| ||
PS.
Her var det, som Elin og Magne, hadde bryllupsmiddag.
Ingen drakk noe.
Det var nesten ikke lov å drikke cola engang.
Magne sin mor, (som nå er død), stoppa meg i døra, med et beger cola, som Magne Winnem ville at jeg skulle kjøpe for han, på bensinstasjonen der.
Så sånn var det.
Så ihvertfall Magne sin slekt, er _veldig_ kristne.
Magne advarte meg om det, at de var _veldig_ spesielle, (uten å gå i detalj), så jeg var litt sånn nervøs, under det bryllupet der, må jeg innrømme.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
søndag 20. februar 2011
Her kan man se det, at storebroren til Magne Winnem heter John. Jeg lurer på om de er en 'Johanitterorden-familie'? Hm
PS.
Her er mer om han.
Magne sa i bryllupet sitt, i 1993 vel, (hvor jeg var forlover), at han var 'litt dum'.
Jeg lurer på om Johanitterordenen angriper den eldste?
Man kan også se Magne's engelske fetter Colin, fra Swindon, (som nå bor i Norge, og som har studert ved UIO), samt Magne's datter vel Hanne Kristine, som jeg passet, da Magne tok med Elin, på Ullevål sykehus, (og ikke Drammen sykehus, av en eller annen grunn, fra Røyken), for å føde Hanne Kristines lillebror, er på Facebook.
Jeg satt bare i stua og så på TV, og Magne sa at det var pornofilm(!), på TV1000.
Så det var ikke sånn at jeg engang gikk opp på rommet til hu dattera.
Så sånn var det.
Men men.
Kanskje litt rart at Magne sa det var pornofilm på TV?
Var det en felle?
Hvem vet.
Her er mer om dette:
http://www.facebook.com/profile.php?id=100000124300830
PS 2.
Jeg sendte en Facebook-melding til Magne's fetter Colin:
PS 3.
Det her er kusina til Magne:
PS 4.
Jeg sendte også en melding til storebroren til Magne:
PS 5.
Jeg visste ikke at Winnem-familien, var jøder, eller israeliske, eller hva man skal kalle det.
Men men.
Her er mer om dette:
PS 6.
Man se at det er sterke linker, mellom Winnem og Ravn-slektene.
Har Magne Winnem 'tullet' med meg, på vegne av Palle Ravn?
Siden jeg er den egentlige baron Adeler, (siden Meme aka. Magna Adeler f. Nyholm, ville at jeg skulle være det?).
Men at de har lurt meg for tingene etter Cort Adeler og 'baron Adeler'-tittelen, osv.
Er det dette som foregår?
Hvem vet.
PS 7.
Her er mer om dette:
http://www.google.no/#hl=no&source=hp&biw=1280&bih=709&q=winnem+ravn&aq=f&aqi=&aql=&oq=&fp=8e3b5418596362f5
fredag 12. november 2010
Aass Fatøl på flaske
http://www.klikk.no/mat/drikke/article626620.ece
PS.
Jeg husker rundt den tida, som jeg var russ i Drammen, på slutten av 80-tallet.
(Jeg kom på dette, da jeg leste artikkelen ovenfor).
Så hadde de i Drammen, et flaskeøl som var veldig populært, (og vel også godt, vil jeg vel si, sånn som jeg husker det), som het Aass Fatøl.
Men når jeg tenker på det ølet nå.
Så synes jeg det høres litt dumt ut.
For fatøl, det betyr jo at ølet tappes fra fat, eller tønner da.
Noen sånne slags dunker.
'Cask' heter det vel på engelsk?
Jeg bor like ved en restaurant, som har en utendørs øl-hage osv., her i England.
Og må kaste søpla mi der.
Så jeg vet det, at det ølet de selger der, det tappes fra noen slags tønne-formede jernbeholdere.
Men så ikke i Drammen.
Der selges fatøl på flaske.
Og vel nå også sikkert på boks.
Jeg skal se om jeg kan finne mer om dette på nettet.
Altså, 'Fat'-øl, det peker jo på emballasjen fat/tønne.
Så å selge det fra emballasjen flaske.
Det blir jo nesten helt 'tulleruskt', vil jeg si.
Hva sier dette om Drammen?
Jeg vet ikke, men det burde vel kanskje være på sin plass, med en advarsel, mot Drammen.
Ikke bare har de fatøl på flaske, de har jo også et ordtak, som heter 'bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen'.
Så en liten advarsel mot at noe nok ikke er som det burde, i Drammen, er nok kanskje på sin plass.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://www.kbsinstitute.org/images/pullo/IMGP7433.jpg
PS 3.
Så det året, som jeg gikk på skole, året som russ, og jobba i Drammen.
Og søstera mi, Pia Ribsskog, bodde hos meg, i leiligheten min.
Og blant annet dro med Lyche/Depeche-gjengen, fra Drammen, på fest, i leiligheten der jeg bodde.
Det året, så var det ikke sånn, at jeg kjøpte Aass Pilsner.
Nei, det ølet ble liksom litt for mye Drammen.
Men Aass Fatøl, det var noe som var nesten helt nytt da, i 1988/89, så det syntes jeg at jeg kunne kjøpe.
Så jeg var ikke en sånn 'hard-core' Drammens-kar.
Jeg kan ikke si at jeg var drammenser, det var jeg ikke.
Men det var nesten som at jeg var fra Drammen.
Jeg var fra Berger, som var i Drammensregionen, og gikk på skole og jobba i Drammen.
Så Aass Fatøl, det syntes jeg at det var greit for meg å drikke.
Det var ikke sånn at jeg drakk Ringnes eller Frydenlund, i russetida.
Når søstera mi hadde fest hjemme hos meg, på Bergeråsen, eller når jeg skulle prøve å 'ta kassa', og få ølkork, i russelua, da var det Aass Fatøl, som det gikk i.
Så sånn var det.
Men det ølet, det solgte de nesten ingen steder, i Oslo.
(Selv om jeg syntes at det ølet var godt.
Det første året i Oslo, da jeg var med Magne Winnem og hans fetter Colin, fra Swindon, som studerte på universitetet, i Oslo, på Lorrys, i Oslo.
Da hendte det faktisk, ihvertfall en gang, at jeg bestilte Aass Fatøl.
(Men Magne Winnem og Colin, de kjøpte Ringnes, eller et eller annet, mener jeg å huske).
For Lorry var et av de få stedene, i Oslo, hvor de solgte det ølet.
Kanskje rart nok, med tanke på at Aass vel er Norges eldste bryggeri?
Men men).
Så i Oslo, så kjøpte jeg mest Ringnes-øl, siden det var et billig og standard øl, liksom.
Det var sjelden at jeg jålet meg til, og kjøpte Lysholmer øl, for eksempel.
Men hvis de hadde solgt Aass Fatøl, på Rimi og i andre butikker, i Oslo.
Så hadde jeg nok kjøpt det ølet.
Hvis det hadde kostet et par kroner mer enn Ringnes, for eksempel.
For Aass Fatøl, er liksom ølet mitt da, for det husker jeg at jeg syntes var veldig godt.
Selv om det har et rart og vel kanskje selvmotsigende navn da.
Men jeg mener jeg har hørt, at man kunne gå på Oluf Lorentzen, eller Jens Evensen, eller noe, å kjøpe Aass Fatøl.
Men de butikkene, de var liksom veldig Oslo-butikker, for meg.
Så det ble litt selvmotsigende, det også, syntes jeg.
Å gå på en Oslo-butikk, for å leite fram noen Drammens-øl, fra en av de nederste hyllene.
Med støv på kanskje.
Og til blodpris.
(Som var slik jeg forestilte meg det, at det ville vært som, å kjøpe Aass Fatøl, fra en av de butikkene).
Nei, det virka ikke noe fristende det heller.
Men hvis de hadde solgt det ølet, på Rimi og/eller Kiwi, eller noe sånn.
Da hadde jeg nok kjøpt det ølet, hvis jeg skulle kose meg med noen øl og en pizza, for eksempel, en gang i mellom.
Selv om David Hjort og de, fra Rimi og Oslo, kanskje ikke hadde syntes det var så populært, hvis jeg hadde dratt med meg Drammen-øl, på 'Oslo-fest'.
(Men jeg vet ikke om de visste at jeg var fra Berger og Larvik, osv?
Hvem vet.
Jeg hadde ikke han David Hjort så nærme, selv om han kanskje trodde det selv.
Hvem vet.
Det var mest noe Rimi-greier for meg, den festinga med han.
Siden jeg husker at han sa, at han kjente masse kriminelle osv., en gang, rett etter at han begynte på Rimi Bjørndal.
Så jeg prøvde å være litt forsiktig, når jeg hadde med han å gjøre da.
Selv om han var en kollega i Rimi, som liksom eglet seg inn på meg.
Så det var ikke så lett for meg heller.
Men men).
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
mandag 16. august 2010
I det bryllupet her, så var jeg forlover, for Magne, fra Gjerdes VGS. Familien hans ville at hans fetter Colin, fra England, skulle være forlover
PS.
Det skjedde selvfølgelig mye.
Dette var en vanskelig tid for meg.
Jeg var ferdig med førstegangstjenesten, i infanteriet, i juli, var det vel, ca. tre måneder tidligere.
Min søster, Pia Ribsskog, hadde flyttet inn på rommet mitt, på Ungbo, (for hun var bostedsløs).
Jeg prøvde å få meg kontorjobber, sånn at jeg kunne drive med programutvikling, på fritiden, men jeg fikk ingen jobber.
Men den samme Magne Winnem, hadde jo ansatt meg, som butikkmedarbeider, på Rimi Munkelia, et snaut år tidligere.
Etter at ei kassaleder, på OBS Triaden, begynte å tulle med avtaler, som jeg hadde med dem, om å få jobbe i ferier fra militæret.
Så jeg jobba mye ekstra, også på to andre Rimi-butikker, på Lambertseter.
Rimi Nylænde og Rimi Karlsrud.
Og jeg jobba også på Rimi Skullerud, en uke, da noen var syke der, osv.
Og på Rimi Manglerud, var det ihvertfall snakk om at jeg skulle jobbe husker jeg.
For jeg prata med en Warzika, eller noe sånt, om han skulle være med på utdrikningslaget, til Magne Winnem.
Men det ville han ikke.
Det var vel bare jeg og Andre Willassen, og Tim Jonassen eller Leiv Jørgensen, (en av de, vi var bare tre personer til sammen, med brudgommen), som dro på utdrikningslaget.
Jeg hadde sett filmen Ungkarsfesten, med Tom Hanks, mange ganger, på video, på Bergeråsen, på 80-tallet.
Så jeg begynte nok å planlegge utdrikningslaget litt feil.
Det ble ikke som i den filmen, i det hele tatt.
Men men.
Men vi dro på en bytur i Oslo sentrum da.
Men men.
Og jeg jobba også en dag, på Rimi Askergata, for Elin, kona til Magne, skulle noe greier, da vel, en dag.
Noe sånt.
Så jeg fikk jobba på en god del Rimi-butikker, rundt om i Oslo Øst.
Men jeg hadde gått til lege, for å få sovetabletter faktisk, på den tida her.
For å være arbeidsledig og samtidig få ansvaret for søstra mi.
Det ble litt mye.
Og Magne advarte meg for familien hans, at de var spesielle.
Og jeg hadde aldri vært forlover før, så jeg var litt anspent.
Og familien til Magne, de var veldig kristne.
Så det ble ikke servert noe alkohol, i middagsselskapet, som ble holdt på et sted i Kongsvinger-traktene, som het Sanngrunn, mener jeg.
Noe sånt.
Jeg surra litt i kirken, for jeg skulle bære en slags salmebok, med vielsesattest inni.
Men det skjønte ikke jeg, så jeg satt fra meg den boka, sammen med de andre salmebøkene.
Og da ble det styr, når vi kjørte til fotograferinga.
Bruden begynte å klage, for det var noe viktige papirer da.
Så jeg måtte løpe ut av bilen, og hente kirketjeneren.
(Alt dette ble filma med videokamera, som jeg fikk se seinere.
Magne sa at det så ut som en 'mafiafilm'.
Men men).
Mer da.
Kirketjeneren, han hadde t-skjorte, med satanist-band trykk.
Han låste opp kirken, (eller våpenhuset, heter det vel), og jeg prøvde å finne den salmeboka, men fant den ikke.
Men men.
Så var det til fotografering.
Og så til middagsselskap da.
Andre Willassen, fra Gjerdes VGS., og Morten Jenker, fra Rimi, (som da var butikksjef vel, men senere har fått en slags byråkrat/revisor-jobb, på hovedkontoret til Rimi.
Jenker var naboen til Magne og Elin, i Avstikkeren, på Bergkrystallen, i Oslo.
Og han var også min uvenn.
For han ødela for meg, en gang jeg var litt på sjekkeren, ovenfor ei som het Sophie, som jobba på Rimi Karlsrud, hvor Magne var butikksjef.
(Jeg sa hadet til festen, som var i Rimi-leilighetene på St. Hanshaugen, hos assistent på Rimi Karlsrud, Geir.
Geir fikk senere sparken, for å ha tulla med safen, og fikk seinere jobb i Rema vel.
Noe sånt.
Hu Sophie sa noe til meg.
Og da hørte ikke jeg hva som ble sagt.
(Jeg var litt full da).
Så spurte jeg hva som ble sagt.
Og så sa Jenker, 'hu sa hu skulle suge pikken din'.
Eller noe sånt.
Men det tror jeg vel ikke akkurat at hu sa, foran hele selskapet.
Så han ødela litt da.
Han var litt uhøflig da.
Men hva hu sa, det veit jeg ikke.
Men hu var visst fra Frankrike, eller noe, hu Sophie, (hu hadde vel ihvertfall et fransk etternavn, mener jeg), så hu prata kanskje ikke så tydelig norsk alltid, i fylla osv.
Det er mulig.
Hvem vet.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
Men det er mulig at det var seinere.
Hvem vet.
Jeg slo Jenker en gang i ryggen, på fotballtrening, med Magne Winnem, på Lambertseter.
Som hevn for det, og for at han prøvde å skade meg, virka det som, han subba baklengs, med føttene i retning mot ankelen mine da.
Og en gang, så brukte Jenker meg som slave, på vei til en fest.
Jeg måtte bære hans pose med øl.
Så det var litt spesielt.
Men men.
Magnes storebror var der, (som bodde ut mot Krokstadelva vel).
En med lyst hår.
Og Magne sa at han storebroren var litt dum/spesiell, (eller 'litt rar', var det vel kanskje at Magne sa, at han eldste broren han var).
Men men.
Mens hans yngre bror var normal da, skjønte jeg.
Da vi kom fram til Sanngrunn, så ba Magne meg om å gå på bensinstasjonen, for å kjøpe et beger cola til han.
Det gjorde jeg.
Og da nekta mora hans meg, å ta med det begeret, inn i selskapslokalet.
Hu trodde nok ikke på det, at det var Magne som hadde bedt meg om å kjøpe det.
Colin, fra England, var også der.
Søstera hans, var også i Norge, på 90-tallet, og studerte på Blindern, og jobba med å vaske Rimi Munkelia.
(Det var vel en litt uvanlig løsning, som Magne Winnem brukte da.
Men hu jobba kanskje der, i et vaskefirma.
Hva vet jeg).
Colin, han studerte på Blindern, det samme skoleåret, som jeg flytta til Oslo, for å studere på NHI, dvs. 1989/90.
Og Colin dro tilbake til England, i en ganske lang juleferie.
Og da fikk Magne låne Colins rom, i bofelleskap, på Kringsjå.
Og der var jeg også en del da, for jeg og Magne festa mye i Oslo.
Magne fikk låne TV-en og videoen min, mens jeg var hos Ågot, var det vel, og på Gol, på juleferie, som faren min og Haldis arrangerte.
Magne fikk også låne videoen min, mens jeg var i militæret.
Og Magne og Elin, de leide nok mye video, der de bodde i Oberst Rodes gate, på Nordstrand vel.
Så den videoen ble aldri den samme igjen.
Den ble ganske slitt ut, av å være hos Magne og Elin, i et helt år, vil jeg si.
Så dem var nok ikke mye ute på byen.
Men men.
Winnem var i politikken for Høyre, og kona hans, Elin, i politikken for KRF.
I bydelspartier, for Lambertseter da, før EU-valget og sånn vel.
Men men.
En gang, det første året, som jeg bodde i Oslo.
Så hadde Colin bil, var det vel.
Hvis ikke det var Magne som kjørte.
Og da kjørte vi til Kringsjå.
Så var det et par, som var nakne, og begynte å ha sex, foran åpne gardiner.
Og da kjørte Colin fram og tilbake mange ganger.
Men men.
Samme det.
Colin kjørte fra England til Norge.
Og da han kom med ferja til Helsingborg, så hadde han funnet seg en svensk hippiedame, i 30-åra vel, på ferja.
Og kjørte henne litt sydover i Sverige, og hadde et slag sex-eventyr, med henne da, skjønte jeg, fra det han fortalte.
Det var vel da, når han kom hjem fra England, på nyåret 1994 da.
Noe sånt.
Så det er mye rart.
Ellers så skjedde det kanskje ikke så mye i det bryllupet.
Det var helt annerledes, enn bryllup, som jeg hadde vært i, med slekta til Haldis f.eks., hvor det ble drukket mye.
Selskapet begynte tidlig, og sluttet tidlig.
Så det var vel sånn at vi nok var tilbake i Oslo, lenge før midnatt.
Jeg satt vel på med Morten Jenker og Andre Willassen, tror jeg.
Elin hadde ei venninne, som var hennes forlover.
Og hu måtte kjøre brudeparet, for jeg fikk meg ikke lappen, før to år seinere.
Hu var visst singel, sa Magne.
Så Magne hadde lovt meg, at jeg skulle få sitte i nærheten av henne, under middagen.
Men så hadde noe skjedd, en dag eller to før bryllupet.
Hu hadde visst hatt seg et eventyr, og var ikke singel lenger.
Så da måtte de gjøre om på bordene, var det vel.
Men men.
Så det var mye rart.
Det var kanskje mer som skjedde og, som jeg har glemt.
Jo, hu som var forloveren til hu Elin, holdt tale vel.
Og hu sa det, at Elin hadde fortalt det, at Magne ikke kunne kline, da han møtte henne, i en butikk, på Nordstrand vel.
Dette var da Magne bodde i en Rimi-leilighet, som lå ovenfor Rimi Nylænde.
Så Magne hadde nok ikke hatt så mange damer, før han traff Elin.
Og på et julebord i Rimi, jula 1994 kanskje, så syntes jeg at jeg kunne merke det på han.
For da satt han aleine sammen med ei ung lagerhjelp, og flørta, nede ved utgangen, til Bekkelagshuset.
I etasjen under der festen var.
Jeg fikk litt sjokk, så jeg gikk tilbake til festen.
Også venta jeg en time, og gikk hjem igjen.
Så jeg sa 'hadet' to ganger, til Rimi Nylænde-folka, som jeg var aspirant-leder for.
Så jeg dumma meg litt ut da.
Men jeg var jo litt full da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Magne Winnem viste meg seinere en video, fra Colin sitt bryllup.
Som jeg ikke ble invitert i.
Og da hadde Berlevåg Mannskor, (som var ganske kjente da), underholdt i bryllupet hans.
Og Colin, han driver mye med å jobbe på Skibladner, på Mjøsa, enten som yrke, eller fritidsinteresse.
Så han har grodd fast i Norge, kan man si.
Men men.
PS 3.
Jeg spurte Winnem, under eller like etter bryllupet, om han var sur, fordi jeg hadde tulla med salmeboka osv., i bryllupet hans.
Og da svarte Winnem, på en måte som vel var truende.
At 'ikke be meg om å være forlover i ditt bryllup'.
Det var alt han svarte.
Så det var vel kanskje litt truende og spesielt?
PS 4.
Winnem, han skulle ha billig seng, den tida han og Elin bodde på Bergkrystallen.
Så han dro med meg til Drammen, og til vannsengbutikken, (som da var en vanlig sengebutikk, egentlig), til faren min og Haldis, i Drammen.
(Hvor jeg aldri pleide å være, untatt en sjelden julaften, hvis jeg ikke hadde noen andre steder å dra).
Haldis sa at Magne skulle få 20% rabatt, (var det vel), siden han kjente meg.
Også sa Haldis, at jeg også selvfølgelig, skulle få 20% rabatt, hvis jeg ville kjøpe seng av henne.
Jeg som var hennes stesønn, ihvertfall offisielt.
Men men.
Så det var jo uhølig av Haldis da.
Jeg burde vel fått mer enn 20% rabatt på et eventuelt sengekjøp, siden jeg var hennes stesønn.
Så hu Haldis, hu var slem mot meg, må jeg si.
Selv om jeg ikke kjente henne så bra.
Men men.
Og Magne, han var sånn at han overkjørte meg litt.
For å dra kamerater til den butikken, det var ikke noe jeg vanligvis ville ha gjort.
Siden forholdet mitt til min stemor var litt dårlig.
Men Magne var sjefen min, på Rimi Munkelia, så han utnytta kanskje det litt, at han var sjefen min på Rimi.
Jeg hadde nok ikke gått med på det, hvis jeg fortsatt hadde jobba på OBS Triaden.
Men men.
Faren min advarte meg mot Winnem, den dagen, som Winnem og jeg var i butikken til Haldis og faren min, på Strømsø, i Drammen.
Faren min likte ikke Winnem, men sa ikke hvorfor.
Det tok lang tid, for faren min, å få kjørt inn alle delene til senga til Winnem.
For noen deler var utsolgt fra produsent, visstnok.
Så Magne og Elin, de måtte sove på gulvet, i mange måneder.
For faren min tulla med dem da.
Eller hva det var.
PS 5.
Jeg hadde jo dårlig råd.
Men Magne Winnem, han visste et sted, i Storgata, i Oslo, hos Dressmann.
Hvor han kunne ta med meg, på et slags resteutsalg.
(Kanskje Stein, fra Gjerdes VGS., hadde fortalt dette.
Han jobba nemlig i Dressmann, ihvertfall tidligere).
Og da fant en veldig dyktig eldre herre der, som jobba med å selge klær.
Han fant en smoking til meg, som kosta meg kanskje 150 kroner, eller noe.
Ikke mer enn 200 ihverfall, mener jeg.
Noe sånt.
Og som jeg brukte i bryllupet til Magne da.
(For Magne ville at jeg skulle se litt stilig ut da, og matche hans antrekk).
For jeg hadde dårlig råd etter militæret.
Og jula etter.
Så var jeg invitert, til Haldis og faren min og Christell og Jan Snoghøj og dem, på Bergeråsen, i 'Haldis-huset'.
(Søstera mi, hu var vel hos mora mi eller mormora mi vel.
Men jeg var ikke på god fot med mormora mi, for hu ville ikke låne meg penger, mens jeg studerte.
Enda jeg hadde, mer eller mindre, kutta ut faren min.
Men mora mi var enig, i at min morfar, eller ihvertfall min farfar, ville ha hjulpet meg.
Når jeg spurte mora mi, et par år seinere vel.
Men begge mine bestefedre, døde allerede på 80-tallet, så det var bare bestemødrene mine, som var i livet, på 90-tallet, og de var ikke så rasjonelle alltid da, eller hva man skal kalle det.
Men men).
Og da, så ble faren min full da, ved julebordet.
Og så ble han misunnelig.
Og sa, at han hadde ikke så fin smoking, da han var ung.
For jeg brukte smoking-buksa, for dressbuksa mi var slitt ut.
Enten det, eller så fant jeg den ikke.
(Enda jeg hadde dårlig råd, og hadde kjøpt smokingen på resteutsalget til Dressmann.
Som ikke var en snobbebutikk, i det hele tatt).
Men men.
Så faren min, han kunne noen ganger bli som en liten unge, og være barnslig og misunnelig, på meg, som var hans sønn, som han hadde latt bo aleine, fra jeg var ni år.
For så å selge huset mitt, må jeg vel kalle det, på Bergeråsen.
Hvor det var plen både foran og bak huset.
Men men.
Så jeg stod på bar bakke, da jeg flyttet inn til Oslo, for å studere, i 1989.
Jeg hadde ingen fet bankkonto, med barnetrygd på, eller lignende.
Og har ikke fått mye hjelp, av faren min, i årene etter at jeg ble myndig.
Det er bare en sjelden gang, som jeg har vært nødt til å be han om hjelp.
Og det var bare de første årene, etter at jeg flyttet hjemmefra.
For eksempel da jeg fikk studielån-regning, mens jeg var i militæret.
Da dro jeg til Bergeråsen, og fikk låne penger, av faren min og Haldis.
Men men.
Det var kanskje litt dumt, sånn som dem er.
Men i militæret, ihvertfall der jeg var, så er soldatlivet så tøft, så jeg glemte litt detaljene fra hvordan mitt vanlige liv var.
Så jeg ble litt midlertidig dum, og bomma litt da.
På ting i mitt vanlige liv, noen ganger, kanskje.
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Faren min ble forresten også misunnelig på meg, hvis naboene mine, i Leirfaret, så at Ulf Havmo hadde vært på besøk, og/eller søstera mi.
På 80-tallet.
For Ulf Havmo hadde langt hår, og da hørte jeg naboene spionerte og fikk sjokk, da han dro.
For de trodde jeg hadde fått meg en jente.
Og da klagde faren min, og var misunnelig, eller noe.
Jeg fikk visst ikke lov til å ha jenter på besøk.
Enda vel søstra mi og stesøstra mi, de fikk lov til å ha gutter på besøk, ettersom jeg skjønte det.
Så faren min bare kødda med meg, må jeg si.
Men han gjorde det ikke så åpent og direkte.
Så det er vanskelig for meg, å arrestere han for det.
Men han er nok i noe slags 'mafia', eller noe.
Faren min er ihvertfall veldig rå, vil jeg si.
Så han er det nok ikke best for meg, å ha så mye med, for å si det sånn.
Han er nok troendes til litt av hvert, vil jeg tippe på.
Han er ikke så veldig i balanse, vil jeg si, når han blir sånn misunnelig på sønnen sin i fylla osv.
(På grunn av en smokingbukse fra Dressmann.
Som jeg måtte ha, siden jeg skulle være forlover i bryllupet til Magne Winnem).
Han er nok ganske umoden da.
Og samtidig rå og litt kynisk da kanskje.
Så han er det nok smartest av meg, å holde meg unna, vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Her er mer fra Magne Winnem:
PS 7.
Man kan se at Magne Winnem skriver 'real nedgang'.
Men jeg tror det skal være 'realnedgang'.
I et ord.
Noe sånt.
Men så har vel ikke språkfagene vært Winnems sterkeste side kanskje.
Sommeren 1989, så jobba jeg på CC Storkjøp.
Og da var klasseforstander Arne Karlsen, fra Gjerdes VGS. innom, og fortalte at en i klassen hadde strøket, på engelsk-eksamen.
Og noen måneder seinere, (var det vel), så fortalte Winnem meg, at det var han, som hadde strøket.
Men han tok vel den eksamenen igjen, en par år seinere tror jeg.
Noe sånt.
Så jeg tror han fikk artium, (eller det som nå kalles generell studiekompetanse da).
Men jeg er ikke helt sikker.
Men han har studert på BI, osv., så jeg regner med at han må ha tatt opp den eksamenen igjen, før han begynte på BI.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 8.
Man kan se det, at det var vanskelige tider, i Norge, i 1993:
PS 9.
De vanskelige tidene, på begynnelsen av 90-tallet, skyldtes en konkursbølge og børsnedgang, som var i Norge, på slutten av 80-tallet, på slutten av jappetida.
Og jeg husker det, at vi på NHI, vi ble advart, om de vanskelige tidene, allerede i skoleåret 1989/90.
En som var leder for elevrådet, eller noe, og ville kapre representanter dit, før det neste skoleåret, var det vel.
Han sa det, at man var ikke garantert jobb, etter to år på NHI, sånn som tidene var.
Så han sa, at det var lettere å få jobb, med verv som tillitsvalgt, for eksempel.
Men da hadde jeg allerede bestemt meg for å ta et friår, for NHI-studiene var dyre.
Så jeg trengte å spare opp litt penger.
(Som gikk dårlig for jeg avtalte med min halvbror Axels foreldre, at jeg skulle leie et rom av dem, for 1000 kroner måneden, i det skoleåret.
Men, da forrandra min halvbrors far, Arne Thormod Thomassen, og stemor, Mette Holter, det, sånn at jeg også måtte betalte en del av strømregninga.
Og de klagde også til en som het Svein Martinsen, (som hadde fortalt meg at dem hadde jobb på OBS Triaden).
For det var så mange kunder, på Matland, da det ble OBS Triaden der, rundt juletider, 1990.
Så jeg tjente mye penger.
Og da ble Arne Thomassen og Mette Holter misunnelige da.
Siden de var arbeidsledige.
Og de syntes ikke da at 1000 kroner i måneden var nok.
Men avtalen var jo 1000 kroner i måneden.
Så de dreiv og forrandra litt på avtalen, vil jeg si.
Jeg ble også plassert i et mye mindre rom, (Axel sitt gamle rom).
Så Arne Thomassen og Mette Holter, de tulla, når jeg leide rom hos dem.
For jeg mener det var avtalt, at jeg skulle bo der, i det friåret jeg hadde.
Og jeg forklarte at det var sånn, at jeg prøvde å spare opp penger, til videre studier.
Men det glemte dem visst.
Dem gikk kanskje for mye på bingo og travbanen, sånn at dem glemte ting.
Hva vet jeg.
For dem begynte å tulle med den leieavtalen da, mener jeg ihvertfall.
For å si det sånn da.
Så frista det ikke akkurat til gjentagelse, ihvertfall, å leie rom av dem.
Men men.
Det var jo vanskelige tider.
Men jeg passa også Axel, som var spesialskoleelev, og som vel egentlig skulle hatt pass fra folk som var opplært til å takle hans ville oppførsel, må jeg vel kalle det.
Men Mette Holter og Arne Thomassen, de ville nok bare utnytte meg da.
Og de var litt umodne, mener jeg, siden de skulle begynne å forrandre på en avtale.
Og ville hive meg ut før, og ville at jeg skulle betale for strøm også, noe som ikke ble nevnt før jeg flytta inn der.
Og de klagde også, til venner, sånn at jeg hørte det, på at jeg fikk så mye penger, og ikke ga penger til de.
Men de var jo ikke mine foreldre heller.
Vi hadde jo en avtale liksom.
De visste jo det, at jeg ville bo billig, for å spare penger, til 2. året, på NHI.
Men de forrandra på det, og lot som at de glemte det, tror jeg.
For de ble også sure, siden jeg ikke ville jobbe på en bingo, som de hadde planer om å starte.
Så det ble ikke sånn som jeg tenkte meg det, at jeg skulle leie et rom av dem, og det var det.
Neida, de ville ha meg inn i familien.
For Mette Holter sa at alle i familien, måtte jobbe på den bingoen.
Men da nekta jeg, og sa at jeg heller ville fortsette å jobbe på OBS Triaden.
For jeg syntes at Arne og Mette var litt vanskelige å inngå avtaler med.
Så jeg orka ikke å ha mer med dem å gjøre, enn jeg måtte.
Dem var litt sleipe, syntes jeg.
Så sånn var det.
Selv om det kunne være morsomt å bo der og, men vi kræsja på noen punkter da.
Selv om hu Mette Holter, sa at det blei stille, eller kjedelig, i huset, etter at jeg flytta ut.
Så da klagde hu ikke, i ettertid.
Men men.
Men dem glemte jo det da, at jeg jo skulle fortsette utdannelsen min, og bare ha et friår for å spare penger.
Det klarte de ikke å huske, fra et skoleår og til det neste.
Så da lurer jeg på om det var fordi de ikke ville huske det, eller hva det kan ha vært.
Hvem vet.
For når jeg fikk høye lønninger, så huska de ikke det jeg sa, før jeg flytta inn der, at jeg ville spare penger, til 2. året på NHI, (som var en privat høyskole).
Og når de hadde planer om å starte bingo, så huska de heller ikke det, at jeg jo bare hadde et friår, og skulle begynne å studere høsten etter igjen, og at det ikke ville passet for meg å jobbe på noe bingo.
Så det ble litt kræsj, når jeg bodde hos Axel sine foreldre.
For dem vrei og vrengte litt på avtaler og sånn, og var litt sånn sleipe da, syntes jeg.
Dem klarte liksom ikke bare å inngå en avtale.
Dem måtte forrandre og tulle med den avtalen først også, før dem var fornøyd.
Sånn var det, at det virka for meg.
Så sånn var det.
Men dem hadde nok et image, som det kosta penger for dem, å holde oppe.
Hu Mette hadde et image, som hu som alltid vant på bingo, (fortalte hu, at folk sa om henne).
Og dem hadde hatt fabrikk og forskjellige virksomheter, under jappetida da.
Og de var vant med å gå mye på travbanen og bingo da.
Og dette kosta jo penger, så da ble det ikke så mye penger igjen til mat og sånn da.
Og Arne Thormod Thomassen, hadde gått konkurs da, så han betalte nok mye penger til kreditorer også.
Så jeg skjønner jo det, at dem nesten ble desperate etter mer penger.
For det var vanskelige tider, etter jappetida, som man kan se i PS-et ovenfor, fra Aftenposten.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 10.
Og det var også derfor, at jeg gjerne ville hatt meg datajobb, i militæret.
For han i elevrådet, (eller hva det var), på NHI, et par år tidligere, hadde jo fortalt oss det, at bare to år på NHI, det var litt tynt, når det gjaldt å få bra jobb, siden det var vanskelige tider.
Så derfor søkte jeg på datajobber, under førstegangstjenesten.
Så fikk jeg ikke den jobben jeg søkte på, men ble tilbudt, en tre måneders jobb, som hjelpelærer, på et datakurs, for høyere offiserer.
Og det tenkte jeg, at hadde sett bra ut på CV-en.
Og jeg syntes også at infanteriet var tøft for meg, som var ganske pinglete, så jeg ble ikke lei meg, da jeg fikk den jobben.
Men så, så mista jeg plutselig den jobben, som datakurs-hjelpelærer, etter en dag, uten å ha gjort noe galt.
Så da ble jeg veldig skuffa.
For da tenkte jeg sånn, at med den jobben, så kunne jeg fått en bra karriære.
Så da gikk karriæren min i vasken, tenkte jeg, da jeg mista den jobben.
Så da ble jeg demotivert.
Og jeg pussa ikke AG-3 en min så bra, en dag etter stridsløypa, når vi bodde i en telt-leir, for HV-folk.
(Da sersjant Dybvig skreik, 'Dette er bedre enn EDB, Ribsskog', til meg.
Mens jeg krøyp gjennom noen trange grøfter fulle av gjørme, og de sprang noen slags kinaputter, rett ved stridsløypa, for å simulere krig da.
For han visste at jeg hadde mista den datajobben da).
(Innbilte jeg meg at grunnen var).
Så da mista jeg plassen på lag 2 og, som sanitetsmann, for Paulsen, også på lag 2, hadde søkt min stilling.
Så han var litt sleip da, syntes jeg.
Så da ble jeg reserve, i 2-3 måneder.
Før en fra Sarpsborg, Grønning vel, skulle overføres til HV.
Og da havna jeg på lag 2 igjen.
(Hvor Marvin Bricen fortsatt var lagfører).
Men denne gangen som geværmann 1, (og ikke geværmann 2).
Så sånn var det.
Så derfor, så tenkte jeg det, at det var kanskje enklere å få en vanlig kontorjobb.
(Siden han sjefen for elevrådet, på NHI, sa at det var vanskelig å få seg jobb, i nedgangstidene, med kun to år fra NHI).
(Men jeg søkte også noen datajobber, som en jeg søkte hos Direktoratet for Sivil Beredskap).
Så kunne jeg jobbe med systemutvikling, på fritiden.
For jeg var vant til å lage programmer, som spill og kryssordprogram, på NHI og Gjerdes VGS.
Men det jo vanskelige tider, så jeg fikk ikke engang en kontorjobb, som var plan B da.
Så da plan B gikk i vasken, så måtte jeg finne en plan C, som ble å få meg en karriære i Rimi.
Så Rimi var bare en plan C for meg.
Men det visste kanskje ikke mine kolleger og andre i Rimi, at Rimi bare var en plan C for meg.
For jeg var motivert etter å få suksess i livet.
Og jeg var vant til å stå på, fra infanteriet da, som var en stå-på tjeneste, må man vel nesten kalle det.
Og jeg hadde også forventningspresset, som jeg hadde vokst opp med, fra faren min, på 80-tallet, i bakhode, om at jeg måtte få meg jobb med begynnerlønn på 300.000 osv.
Så jeg var ikke noen lykkelig person, på begynnelsen av 90-tallet.
Jeg hadde liksom press på meg, for å lykkes, fra faren min, (som på en måte liksom programmerte meg kanskje, på 80-tallet, fra før jeg var i tenårene).
Og så var det samtidig vanskelige tider, dvs. nedgangstider, når det var vanskelig å få seg jobb.
Og søstra mi, hu flytta også til meg, så jeg hadde nesten en adoptivdatter å ta vare på, (som var et og et halvt år yngre enn meg).
Så det var litt mye, og det var ikke noen glad tid dette, på begynnelsen av 90-tallet.
Men sånn var det vel kanskje for andre og.
Vinter OL på Lillehammer, i 1994, hjalp kanskje litt på folks humør, på 90-tallet.
Det er nok mulig.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 11.
Her er mer om det bryllupet, til Elin og Magne Winnem:
PS 12.
Jeg kan vel ta med det også.
At foreldrene til Magne Winnem, vel sa i bryllupstalene, at Magne var den yngste, som noen gang hadde blitt Rimi-butikksjef, da han ble butikksjef, på Rimi Munkelia, på begynnelsen av 90-tallet.
Som 20-åring, eller 21-åring, eller noe sånt noe.
Winnem hadde da han jobbet på Rimi Asker, ved siden av videregående, sendt en skriftlig klage, på noen 'slappinger', som jobbet i den butikken.
Og den klagen, den hadde visst noen tatt med på et møte for Rimi-direktører.
Så Winnem var kjent blant direktørene i Rimi, fra før han var ferdig med videregående.
Så Winnem var fast bestemt, allerede det året vi var russ i Drammen, husker jeg, på å satse på en karriære som leder i Rimi.
Mens vi andre datarussene, vi syntes kanskje ikke at det hørtes så fristende ut med butikkjobb da.
Men det ble karriære i Rimi på meg likevel til slutt gitt.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 13.
Det her mener jeg er faren til Magne Winnem.
Jeg mener at faren døde ganske tidlig, seinere på 90-tallet vel.
Jeg visste at foreldra hans var kristne.
Men jeg visste ikke at faren hans var fra Sandefjord.
Men men.
Mora døde også ganske tidlig, mener jeg å huske.
Men men.
Her er mer om dette:
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Populære innlegg
-
Google Mail - Spørsmål om Mette-Marit videoen. Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> ...
-
Ingeborg Ribsskog, nærmeste slektning etter både Ove Gjedde og Cort Adeler, og baronesse (Adeler), i Nevlunghavn. Min mo...
-
PS. Her er mer om dette, (fra Wikipedia): Johanitterordenen var en kristen ridderorden med militære funksjoner som ble opprettet under korst...
-
Jeg har fulgt den mord/drap-saken, på Martine Vik Magnussen, ganske nøye, fordi jeg har jo bodd i England i en tre års tid nå, i Sunderland ... -
17 maj – då firar Norge med fryspizza Äter 4,7 kilo per person och år OSLO Torsk och räkor på syttende mai? Nej, nej. Fryspizza är norrmän... -
Gmail - Mette-Marit Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Mette-Marit Erik Ribsskog ...
-
http://www.facebook.com/profile.php?id=100000249633996 PS. Jeg sendte en Facebook-melding til Terje Sjølie: ...
-
https://www.linkedin.com/in/erik-ribsskog-45586a6/ PS. Her er mer om dette, (fra Romerikes Blad 15. januar 1992): https://www.nb...
-
Mette-Marits gruppesex-pornofilm. For noen dager siden, så skrev jeg et langt innlegg, her på forumet, om problemene, i den norske Kong...
Om meg
- Erik Ribsskog
- Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).
Innlegg
Alle kommentarer
