Jeg oppdaterte CV-en min om at jeg er paa the Ladders

Fler bilder fra Sunderland

Min Bok - Kapittel 2: Vestmarka

På skjemaet jeg fikk sendt fra Folkeregisteret i Norge, hit til England, rundt 2009 vel, så stod det at mora mi og Pia og jeg, flytta til Rømminga, da mora mi separerte seg fra min far.

Men det stedsnavnet 'Rømminga', det hadde ikke jeg hørt om, før jeg så det stod på Folkeregister-skjemaet mitt.

Så sånn er det.

Vi kalte det stedet for Vestmarka, og sånn som jeg husker det, så lå det en nokså lang gåtur fra Larvik sentrum.

Noe sånt.

Jeg har senere sett at det er en avkjøring, fra Nansetgata vel, like ved det tidligere Nanset Marked i Larvik, hvor det nå heter Norbyen Kjøpesenter.

Der er det en avkjøring, på andre siden av Nansetgata, enn Tagtvedt, hvor det står skiltet til Vestmarka da.

Så det var vel kanskje en kilometer eller to langs den veien som vi flyttet til da, etter mine foreldres seperasjon, moren min, søsteren min og meg.

Vi hadde et ganske lite to-etasjes hus, som lå på eller like ved eiendommen til et litt større hus vel.

Noe sånt.

Pia og jeg hadde ikke hvert vårt soverom der, som i Toppen 4, men vi måtte dele et soverom, som lå i første etasje.

Mens mora vår hadde soverom i andre etasje.

Så sånn var det.

Jeg husker jeg reagerte litt, da jeg så det soverommet til Pia og meg, for sengene som stod der, (vi leide vel antagelig et ferdig møblert hus da), hadde så høye vegger.

De sengene var nesten som fengsler, for små barn.

Jeg var vel akkurat fylt tre år, tror jeg, og søsteren min Pia var noen måneder fra å fylle to år da.

Jeg husker at jeg forklarte for Pia, hvordan man kunne komme seg ut av de sengene.

Rekkverkene var så høye, så det var bare såvidt at jeg klarte å klatre over.

Og den klatringen kunne også gjøre vondt i ens edlere deler, hvis man var uheldig.

Men men.

Pia var jo yngre, så hu klarte vel ikke å klatre over kanten av sengene, tror jeg, så hu var nesten som i et fengsel, om morgenene.

For Pia og jeg pleide å våkne opp, før mora vår da, og da var det ikke så lett for Pia, som var ganske fanget i sengen sin da.

Men men.

Jeg lærte Pia et triks, for å komme ut av sengen.

Og det man kunne gjøre, det var å vippe opp enden av madrassen, som var av skumgummi vel.

Så kunne man ta bort sengebunn-plankene, som ikke var stiftet sammen.

Man kunne ta bort tre-fire av de sengebunn-plankene, og så krype under sengen og ut i det fri.

Jeg behøvde bare å forklare det for Pia, hva hun kunne gjøre, så klarte hun og det, (sånn som jeg husker det).

Det var ikke sånn at jeg gikk bort til senga til Pia, og viste henne det.

Jeg pleide å holde litt avstand til Pia, antagelig fordi hun kunne begynne å gråte, og jeg kunne få kjeft av mora mi.

Hvem vet.

Så det var ikke sånn at jeg dreiv å tulla med senga hennes, eller noe.

Det hadde jeg liksom ikke noe interesse av, og da hadde hu sikkert bare sladra til mora vår.

For å nevne et par grunner.

Men men.

Jeg husker at jeg en gang gikk ut av døra, en morgen, før min søster og min mor hadde stått opp vel.

Det var ikke snø, så dette var kanskje høsten 1973.

Noe sånt.

Dette var en av de første dagene, som vi bodde i Vestmarka, husker jeg.

Jeg gikk over gårdsplassen og så en bondegård, noen hundre meter unna.

Jeg gikk bort til den gården, og døra til en låve, eller et fjøs var det vel egentlig, stod åpen.

Jeg gikk og så inn døra, og der var det ei bonekone, eller budeie, som dreiv og stelte med kuene.

Hu melka vel kuene, tror jeg.

Det husker jeg ikke nøyaktig om hu gjorde nå.

Men etterhvert begynte hu ihvertfall å fjerne en lem, i gulvet, og fant fram en svaber, eller noe, og begynte deretter å skyve avføringen til kuene, ned i den lemmen i gulvet da.

'Er det bæsj', sa jeg, som var rimelig sjokkert over denne veldig merkelige måten å omgås avføring på da.

Dette hadde jeg ikke sett noe lignende av på Bergeråsen, (for å si det sånn).

Men men.

Bondekona innrømte at det var bæsj, og sa ikke noe mer, men bare fortsatte å jobbe da, som om jeg ikke var der nesten.

Jeg gikk etterhvert ut og tilbake til huset vårt igjen, uten å fortelle noe til min mor eller søster om dette merkelige som jeg hadde sett, når de våknet.

Men men.

Det var også noen barnepiker, eller noe, i Vestmarka, som bodde litt nærmere Nanset vel, langs hovedveien inn til Larvik fra Vestmarka vel.

Mora vår ansatte dem vel som barnepiker, når hu var på byen, i Larvik.

Pia og jeg var ihvertfall en gang hos disse jentene, som en eller flere av bodde i et hus langs veien inn til Larvik sentrum da, sånn som jeg husker det.

Et trehus, på venstre side av veien, når man kjørte fra vårt hus og i retning Larvik.

Hvis jeg husker det riktig.

Plutselig en morgen, når søstera mi og jeg våknet, i Vestmarka, så hadde mora vår pyntet med masse artige nisser osv., i stua.

Det var nissefigurer som var laget av kongler og nøtter og rød filt vel, og som var små og så morsomme ut.

Det var veldig artig husker jeg, det var ikke bare en eller to figurer heller, men det var julepynt rundt om på forskjellige steder i to stuer, var det vel, i første etasje.

Disse to stuene var vel det første vi så, når vi gikk ut av soverommet vårt, så det var veldig morsomt, å oppdage de morsomme nisse-figurene, plutselig en morgen, det er helt sikkert.

Dette må vel ha vært julen 1973.

Vi satt også ut grøt til nissen, den julen, mener jeg å huske.

Mora mi sendte meg ut med en skål risgrøt vel, til nissen da, borte ved et vedskjul, eller noe, som vel tilhørte de i det større huset, som var mer eller mindre på samme eiendommen, som der huset vårt var vel.

Men men.

Så sånn var det.

Noe annet som skjedde, de første månedene, i Vestmarka, var det, at søstera mi og meg stod opp, og fant en halvdød mus, i en av de to stuene.

Mora vår hadde lagt ut rottegift, tror jeg det var, og jeg syntes jo da at dette var noe som var verdt å si fra til moren vår om, at det var en mus i stua.

Så jeg plukka opp mus, og holdt den i halen, og så gikk Pia og jeg opp til soverommet til mora vår, i andre etasje.

(Pia var ihvertfall i stua og så på det som skjedde, men det er mulig at hu ikke ble med opp til mora vår. Det husker jeg ikke helt).

Jeg snakka vel høyt til mora mi da, utafor soveromsdøra hennes.

Og hu kom ut, i nattkjolen, eller noe sånn vel, og skreik da jeg rakte henne den ennå levende musa, i halen, og kastet den ut av vinduet, i andre etasje.

Pia og jeg heiv da på oss noen sko, eller noe, og gikk ut for å se om vi kunne finne musa igjen ute.

Vi syntes vel begge at mamma var slem mot musa, siden hu kasta den ut av vinduet.

Jeg husker ikke om vi klarte å finne musa, (nedenfor vinduet til soverommet til mora vår), men den overlevde vel neppe både fallet og rottegiften, hvis jeg skulle gjette.

Men men.

Mora vår ville også noen ganger si til søstera mi og meg, at vi kunne sove i sengen hennes, om natta.

Da ville hun si sånn 'henda over dyna', hvis jeg hadde henda under dyna, for da trodde hun vel at jeg skulle ta meg på tissen, eller noe da, hvis jeg tilfeldigvis hadde henda under dyna.

Men men.

Mora vår pleide å gå på et utested i Larvik, som het Hansemann, (etter en kjent tysk filosof, eller noe, har jeg senere lest, på internett).

Hansemann, lå opp mot Bøkeskogen i Larvik, husker jeg, ettersom det har vært et av de mest kjente utestedene, i Larvik, de siste tiårene, og mora mi pleide også og gå dit på begynnelsen av 80-tallet, husker jeg.

En gang, som mora vår dro til Hansemann, så kom hadde hun truffet en kavaler, husker jeg.

Det var Arne Thormod Thomassen, en mann fra Nord-Norge vel, (selv om han snakket østlandsdialekt), og han var vel i 40-årene, da mora vår traff han, mens hun selv var født rundt 1947 eller 48 vel, så hu var vel da rundt 25 år.

Så Arne Thomassen var vel cirka 15 år eldre enn mora vår, hvis jeg skulle tippe.

Plutselig en dag, så stod han bare der, sammen med mora vår, i det lille huset vårt, i Vestmarka da, med to papir-kremmerhus, med sjokolademus, til søstera mi og meg.

Det var en anspent stemning.

For Arne Thomassen så nesten litt skremmende ut, for oss barna.

Han var høy og kraftig og hadde et strengt blikk og han hadde vel også helskjegg.

Mora vår lokket oss, at vi skulle si hei, og komme bort og få kremmerhusene med sjokolademus da.

Jeg var veldig glad i godteri, så jeg gikk tilslutt bort og fikk et kremmerhus da.

Selv om jeg ikke skal påstå det, at jeg likte dette, at det plutselig dukka opp en voksen mann, i huset til mora mi, søstera mi og meg, så utrolig bra.

Men men.

Det nytta nok ikke å protestere.

Det ble nok omtrent som den gangen, som mora vår tok med søstera mi og meg, og flytta fra Toppen 4 og faren vår, (som jeg skrev om i det forrige kapitellet).

Det var nok mora vår som bestemte, siden hun var voksen da.

Men men.

Arne Thomassen flyttet ganske kort tid etter dette, inn i huset vårt, i Vestmarka da.

Jeg husker også at søsteren min og meg, var på besøk, hos faren vår, som hadde flyttet tilbake til foreldrene sine, Ågot og Øivind, mens vi bodde i Vestmarka.

Jeg husker av vi var hos Ågot og Øivind, i en påskeferie.

Vi fikk påskeegg, og inni påskeggene, så var det noen sjokalebiter da, innpakket i noe mønstret sølvpapir vel, husker jeg.

Men det som var enda gjevere, det var at skallet på påskeggene, faktisk også var laget av sjokolade.

Utrolig nok.

Så det gikk faktisk ann å ta av noe gull eller sølvpapir, fra de to halvdelene, av skallet, til påskeegget, og så dukket det faktisk opp mye mer sjokolade.

Så det var nesten som en sensasjon, husker jeg.

Jeg satt vel ganske stille, mener jeg å huske, i en av de behagelige brune, to-seter skinnsofaene, til Ågot og Øivind, ikke lang fra reolen deres, i huset på Sand, (som alltid var holdt like rent og ryddig, av bestemor Ågot), mens jeg på påskeaften, påsken jeg var tre år, tror jeg det var, koste meg med det påskeegget da.

Så sånn var det.

Jeg husker også det, at en gang, som faren vår kjørte oss tilbake til Vestmarka.

Så var det ikke brøyta, fra veien, og opp til huset der vi bodde.

Og det hadde snødd veldig, og det snødde vel fortsatt mens vi kjørte ned til Vestmarka igjen.

Faren min parkerte i veikanten.

Han ba meg stå utenfor bilen og vente.

På baksiden av bilen vel.

Så bar han Pia opp den gjennsnødde veien, og opp til huset til mora mi.

Mens jeg stod og venta, så kom brøytebilen.

Faren min hadde sagt at jeg skulle stå og vente, til han kom tilbake.

Jeg så at brøytebilen kom nærmere og nærmere.

Jeg husker at jeg så det, at snøen ble brøyta vekk fra veien, og opp i luften, mens den dalte i en bue, ned i grøfta, på siden av veien.

Jeg husker at jeg lurte fælt på det, hva jeg skulle gjøre.

Så dukka faren min opp da, mens brøytebilen kanskje bare var noen sekunder unna.

Så jeg fikk jo litt sjokk da, for jeg lurte jo på det, om jeg var trygg der jeg stod, og hva som ville skje, når brøytebilen kom fram dit, hvor jeg stod.

Og om jeg skulle prøve å hoppe over autovernet, eller ut i grøfta, eller hvordan det var igjen.

Så da fikk jeg jo litt sjokk da, av den her opplevelsen, og husker dette ganske tydelig enda, må jeg si.

Men men.

Jeg var jo bare tre år, så jeg skjønte ikke helt hva jeg skulle gjøre akkurat.

Men men.

Nå dukka jo faren min opp der da, og jeg syntes jeg husker det, at han stod og observerte meg, fra den andre siden av veien.

Noe sånt.

Men men, det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

Faren min bar meg også opp til mora vår da, og sa noe greier om 'brøytebilen', til mora vår da.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

En annen gang, som jeg og Pia, var hos faren vår, som bodde hos Ågot og Øivind, på Sand, så hadde jeg ikke noe lyst, til å dra tilbake, til mora vår igjen.

Jeg husker at bestemor Ågot var veldig hyggelig.

Dette var kanskje våren eller sommeren 1974.

Hvem vet.

Pia og jeg, fikk hver vår gjennomsiktige brødpose, med mynter.

5-øringer og sånn.

Også gikk vi i kiosken til Liv, som var like ved huset til Ågot og Øivind.

(Dette var der hvor Sandbu Tepper ble bygget, på begynnelsen av 80-tallet.

Det var en lys blå/cyan trekiosk, tror jeg, med veranda, og trapp opp vel.

Noe sånt.

Det satt noen ungdommer, i trappa eller verandaen.

Også var vel hu liv bak et vindu i den kiosken, tror jeg. Jeg tror ikke at man kunne gå inn der.

Også kjøpte vi kremmerhus med smågodt da, og sånne ting, for de myntene vi hadde, i to plastposer.

Men men.

Ihvertfall så var det sånn, at da mora mi og Arne Thomassen, dukka opp, hos Ågot og Øivind, (og faren min, som da vel ikke var hjemme), så låste jeg meg inn på do, og kom ikke ut igjen, før mora mi hadde mast mye, og sa at vi hadde fått hund.

Den hunden, tror jeg var en schäfer, som het Cora.

Den var en hvalp, vil jeg si.

Likevel, så var gulvet, ihvertfall i den første stua vår, som man kom inn i, når man åpnet utgangsdøra, dekket av svære 'kukaker' nesten, med avføring.

Jeg vet ikke om de hadde latt hunden vært alene der, i en ukes tid, mens Pia og jeg var på Sand, eller hva som hadde skjedd.

Det var veldig store hauger med avføring, så at de kan ha kommet fra den lille hunden, det var litt vanskelig å tro.

Men men.

Så den hunden hadde isåfall vært alene i Vestmarka, i en uke eller to da.

Og dette var også første gangen jeg så den hunden.

Så det var litt merkelig.

Men men.

Jeg husker såvidt en kar som vi vel leide av der, tror jeg, som ganske hyggelig.

Uten at jeg kan huske det, at jeg pratet så mye med de i nabohuset.

Søstera mi og meg, vi hadde liksom mer samhold, i Vestmarka, enn vi hadde hatt, på Bergeråsen.

Jeg tvilte litt på den her flyttinga til mora vår, og jeg var litt irritert på henne, på grunn av det.

Det var liksom en litt trist stemning, som lå over den tiden, i Vestmarka, før mora vår traff Arne Thomassen.

Det var litt skjørt liksom, men det kunne også være litt morsomt innimellom.

Det var liksom et helt nytt liv da, fra Toppen 4.

Men Arne Thomassen, han var en streng og alvorlig mann, vil jeg si, så det ble vel ikke akkurat noe artigere, å bo hos mora vår, vil jeg si, etter at han flytta inn hos oss.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Vi bodde ikke i Vestmarka så lenge som et år engang, tror jeg.

Og jeg husker ikke så utrolig mye derfra.

Men det med alle de artige nissene, som plutselig var i stua, en dag, som jeg våknet opp, og begynte å se meg litt rundt i huset, som vanlig, de syntes jeg var morsomme.

Så det var noen artige stunder også, i Vestmarka.

Det mest skremmende var vel det med brøytebilen, og det at Arne Thomassen en dag plutselig dukka opp der, for han var liksom en barsk type da, vil jeg si, og ikke en såkalt 'myk mann', som kanskje var normen, på 70-tallet.

Så han var ikke som pappaen til Albert Åberg, og de andre pappaene, som man kunne se, som barn, på 70-tallet, på norsk og svensk Barne-TV.

Så jeg følte meg litt skuffet noen ganger, siden jeg ikke syntes det, at foreldrene mine var sånn som de på Barne-TV.

Jeg husker at jeg noen år seinere lå i senga til mora mi, og så på Barne-TV, og skulle ønske at jeg hadde en far som Albert Åberg, var det vel.

Men det hadde jeg ikke.

Arne Thomassen var nok mye tøffere og barskere, enn faren til Albert Åberg.

Og faren min, (som moren vår fikk oss til å kalle 'Pappa Arne', siden både faren og stefaren vår het Arne. Så vi kalte faren vår for 'Pappa Arne' da, og Arne Thomassen for 'Arne Thormod', siden han også hadde et annet fornavn), han var kanskje mer umoden, eller ihvertfall mer vag og gåtefull, en faren til Albert Åberg.

Så jeg var litt misunnelig, når jeg så på Barne-TV, og så hvordan foreldrene til disse som det handlet om på Barne-TV var, husker jeg.

Men men.

Det er mulig at det var fler enn meg som var det, når de så på Barne-TV på 70-tallet.

Hva vet jeg.

I det neste kapittelet skal jeg skrive mer om hvordan det gikk videre da moren vår, søsteren min, Arne Thomassen og meg selv, flyttet til en stor vertikalt-delt bolig, som Arne Thomassen kjøpte, i Storgata, på Østre Halsen, våren eller sommeren 1974 vel.

Vi får se om jeg klarer å få skrevet mer om det.

Vi får se.

Mer fra 90-tallet

Jeg kom ogsaa paa en ting, paa hostellet, her om dagen.

Rundt 1996 eller 97, maa det vel ha vaert, saa angrep Magne Winnem, fra Gjerdes VGS. meg, for dobbeltmoral, siden jeg hadde hatt en ekstrajobb som telefonselger, selv om jeg ikke likte aa bli oppringt av telefonselgere selv.

Det blir som aa si at man ikke kan jobbe i butikker som selger fisk, hvis man ikke liker fisk selv, mener jeg.

Altsaa at det blir bare som noe dumt, i min bok, det Winnem sa, paa en opproert maate, da.

Men jeg kom paa en ting om Winnem, her om dagen.

Da jeg flyttet inn paa Ungbo, i 1991, etter at min halvbror Axel Thomassen, sin stemor, Mette Holter, hadde mast paa meg, om at jeg maatte flytte ut, fra det rommet jeg leide hos dem, paa Furuset.

Hva kjoepte Hoeyre-mannen Winnem, (han har vel staatt paa lista til Lambertseter Hoeyre, i kommunevalget i 1995, mener jeg. Hvis jeg ikke tar helt feil), i innflyttingsgave til meg da?

Jo, et tre eller seks-maanederes gave-abonnement paa Dagsavisen, var det vel.

Dagsavisen het jo tidligere Arbeiderbladet, og har/hadde vel fortsatt naere baand til Arbeiderpartiet og venstre-siden i norsk politikk.

Saa snakk om dobbeltmoral.

Snakk om aa se tornen i andres oeyne, men ikke toemmerstokken i sitt eget.

For aa sitere bibelen, siden Magne Winnem er fra en veldig religioes familie, (som han selv pleier aa si).

Men men.

Bare noe jeg tenkte paa her om dagen.

Men vi faar se hva som skjer.

Vi faar se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Mer fra Facebook-siden til Godtebutikken.net

fromFacebook notification+ay44a_96@facebookmail.com
reply-tonoreply

toErik Ribsskog

dateTue, Sep 6, 2011 at 5:19 PM
subjectUkentlig oppdatering fra Facebook-siden din
mailed-byfacebookmail.com
signed-byfacebookmail.com
Important mainly because of the words in the message.

hide details 5:19 PM (19 hours ago)


Images are not displayed.
Display images below - Always display images from notification+ay44a_96@facebookmail.com
facebook
Hei Erik,
Her er ukens oppsummering for dine Facebook-sider:

Godtebutikken.net
86 månedlige aktive brukere7 siden forrige uke
45 personer liker dette6 siden forrige uke
1 veggposter eller kommentarer denne uken1 siden forrige uke
61 besøk denne uken32 siden forrige uke


Send en oppdatering til personer som liker dette
Gå til innsiktssiden din
Markedsfør med annonser på Facebook


johncons-blogg
68 månedlige aktive brukere7 siden forrige uke
31 personer liker dette0 siden forrige uke
0 veggmeldinger eller kommentarer denne uken0 siden forrige uke
15 besøk denne uken4 siden forrige uke


Send en oppdatering til personer som liker dette
Gå til innsiktssiden din
Markedsfør med annonser på Facebook



Lær mer om hvordan du oppdaterer via mobiltelefon


Hilsen
Facebook-teamet

Jeg sendte en ny e-post til Jussbuss

fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
toJuss Buss - Daglig leder

dateWed, Sep 7, 2011 at 12:22 PM
subjectRe:
mailed-bygmail.com

hide details 12:22 PM (0 minutes ago)


Hei,

nei det er kanskje bedre aa kontakte Jussformidlingen i Bergen enn Jussbuss i Osli.

Med heilsing,

Erik Ribsskog


- Hide quoted text -
2011/9/6 Juss Buss - Daglig leder

Hei Erik,

Juss-Buss ønskjer å unngå å motta klientsensitiv informasjon på epost. Eg ber difor om at du ikkje kontaktar oss eller vidaresender epost til oss i framtida. Eventuell epost vil ikkje bli besvart eller vidareformidla.

Dersom det er noko du treng hjelp til frå oss, kan du ringe vårt sentralbord (tel: 22 84 29 00) måndagar mellom kl. 10 og 15 eller torsdagar mellom kl. 17 og 20. Du kan også sende ein faks på faksnr: 22 84 29 01.

Lukke til vidare!

Beste helsing frå

Kirsten Vikesland Mæhle
Dagleg leiar Juss-Buss
Arbinsgate 7, 0253 Oslo
Tlf: 22 84 29 30
Mob: 906 34 225
www.jussbuss.no

Jeg sendte en klage paa Stiftelsen Rettferd for Taperne

fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
topost@taperne.no

ccJuss Buss - Daglig leder

bccpostmottak@fmoa.no,
post.sondre.buskerud@politiet.no

dateWed, Sep 7, 2011 at 12:14 PM
subjectKlage til Ola Oedegaard/Fwd: Stiftelsen Rettferd for taperne
mailed-bygmail.com

hide details 12:14 PM (0 minutes ago)


Hei,

hva er det de 'taper-damene' dine driver med?

De bytter saksbehandler plutselig, uten noe 'forklarings'.

Dette tenkte jeg paa i gaar, etter aa ha klaget paa dette.

Hva er det dem driver med oppe i Dokka, tenkte jeg da.

Dette maa jeg sende om til sjoelveste sjefs-taperen, tenkte jeg da.

Hva er det her for noe djevelskap?

Erik Ribsskog

PS.

Er du i slekt med Monica Oedegaard, som jeg gikk i klasse med paa videregaaende?

Mora var laererinne, fra Nord-Norge, paa Svelvik Ungdomsskole, og mer utadvendt enn dattera, maa man vel si.

Men men.

Oedegaard er jeg litt skeptisk til forresten.

Er ikke det mye 'tatere', og det som er, som flytta inn paa de oede gaardene i Norge etter svartedauen?

Jeg er litt skeptisk til den her stiftelsen din naa, med disse rare byttene fra Jorun til Anne og det som er.

Hva er det dere driver med?

Dere kan ikke behandle folk paa den her maaten.

Hvis Stiftelsen Rettferd for Taperne er korrupte saa er det baann i boetta mener jeg.


---------- Forwarded message ----------
From: Anne Rønningen
Date: 2011/9/6
Subject: SV: Stiftelsen Rettferd for taperne
To: Erik Ribsskog



Det hjelper ikke med privatpersoner, det må stå i noen offentlige dokumenter. Da hjelper det ikke hvis det ikke finnes dokumenter fra Svelvik. Det hjelper dessverre heller ikke om du har hatt stort fravær fra videregående. Beklager.

Mvh
Anne B. Rønningen




Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 6. september 2011 13:50

Til: Anne Rønningen
Kopi: Juss Buss - Daglig leder
Emne: Re: Stiftelsen Rettferd for taperne

Hei,

det var en paa i klassen min, andre aaret paa videregaende, (Jan Ivar Lindseth, fra Sande), som huska at jeg bodde alene.

To jente fra Sande, (Monica Andersen og Kristin Sola), tok ogsaa opp dette med meg, det foerste aaret paa Handel og Kontor, paa Sande VGS.

Hvorfor har dere byttet saksbehandler forresten, var det ikke hun kollegaen din som holdt paa med denne saken?

Jeg ble ogsaa sendt til skolepsykolog, i 8. klasse, var det vel, av klasseforstander Aakvaag, paa Svelvik ungdomsskole, og ble mobbet mye paa ungdomsskolen.

Mobbingen ble tatt opp i et moete med sosiallaerer Marit Enger.

Men jeg har kontaktet Svelvik Ungdomsskole, men de har ikke dokumenter fra hverken moete hos skolepsykolog eller sosial-laerer.

Saa de har surra bort dokumenter da, kan det virke som.

Jeg hadde mye fravaer, fra ungdomsskole og videregaende, og kan eventuelt sende vitnemaal fra videregaaende, som viser dette.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Kan ogsaa sende kopi av e-post fra Jan Ivar Lindseth, hvor han bekrefter det, at jeg bodde alene, det skoleaaret jeg fylte 17, ihvertfall.

(Har ikke klart aa faa noen fra Berger til aa bekrefte at jeg bodde alene foer det.

Ikke foreloebig, ihvertfall.

Men det gikk rykter om dette, i nabobygda Sande, at jeg hadde bodd alene fra jeg var ni aar, siden Kristin Sola og Monica Andersen bekreftet dette.

I bryllupet til min fetter Tommy Olsen, i Fredrikstad, sommeren 2002, saa var det noen karer fra Bergeraasen der.

Og en som het Kjetil Calin, (tror jeg han heter), (nabo til Espen Melheim, i Havnehagen, paa Bergeraasen), spurte meg om det var saann, at jeg hadde bodd alene fra jeg var 11 aar.

Og da forklarte jeg at det var fra jeg var ni aar, for jeg bodde foerst alene i Hellinga 7B, fra jeg var ni til jeg var nesten elleve, og saa alene i Leirfaret 4B til jeg ble myndig).

Saa dette er nesten alment kjent i Nordre Vestfold, dette med omsorgssvikten fra min far.


2011/9/6 Anne Rønningen
Har kun mottatt noen få dokumenter fra Larvik kommune, sentraladministrasjonen, der står det ingen ting vedrørende omsorgssvikt, det finnes ingen dokumenter fra Svelvik. Hvis ikke barnevernet har vært inne i bildet i ditt tilfelle så vet jeg ikke hvor jeg skal lete etter dokumenter. Hvis det ikke finnes dokumenter noen steder på at du har vært utsatt for omsorgssvikt, kan man heller ikke søke om erstatning.

Mvh
Anne B. Rønningen





Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 6. september 2011 13:30
Til: Anne Rønningen
Kopi: Juss Buss - Daglig leder
Emne: Re: Stiftelsen Rettferd for taperne

Hei,

din kollega Jorunn Saaler skrev dette til meg, 13. juli:

'Det er kun når det gjelder omsorgssvikt at det kanskje er mulig å søke om rettferdsvederlag fra staten, men da må det innhentes dokumenter fra forskjellige instanser. '.

Saa det maa vel bli rettferdsvederlag da, som det er snakk om.

Jeg ble utsatt for omsorgssvikt av min far, siden han lot meg bo alene, fra jeg var ni aar.

(Og jeg maatte ogsaa gjoere barnearbeid, paa fabrikken hans, fra samme alder).

Skolen unlot aa reagere paa at jeg hadde mye fravaer, men unskyldte det med at min far var mye paa forretningsreiser.

Jeg mener jeg har krav paa erstatning for omsorgssvikt.

Jeg har to ganger blitt anbefalt aa kontakte dere om dette.

Den foerste gangen av en annonym leser av bloggen min.

Den andre gangen av Jussbuss.

Jeg har proevd aa faa advokat, men Fylkesmannen i Oslo og Akershus nekter meg Fri Rettshjelp, paa tross av at Politiet i Drammen, (Johansen der), har fortalt meg det, at det er vanlig praksis, i slike saker, at man faar Fri Rettshjelp.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Sender kopi e-post til Jussbuss, siden de henviste meg til dere.

Sender ogsaa kopi til Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Politiet i Drammen.
2011/9/6 Anne Rønningen
Hei,

Har ikke helt forstått hva du skal søke om erstatning for, det vi søker om fra vårt kontor er hvis du har vært sendt på barnehjem/fosterhjem, ting som har skjedd i eget hjem får man ikke erstatning for. Man får heller ikke erstatning for mobbing. Alt annet som du har opplevd i voksenlivet kan dessverre ikke vi hjelpe deg med.

Hvis du skal gå til rettssak mot kommunen / faren din, må du ha advokat, dette er noe ikke vi gjør.

Mvh
Anne B. Rønningen
Saksbehandler

No virus found in this incoming message.
Checked by AVG - www.avg.com
Version: 8.5.449 / Virus Database: 271.1.1/3877 - Release Date: 09/05/11 18:35:00

No virus found in this incoming message.
Checked by AVG - www.avg.com
Version: 8.5.449 / Virus Database: 271.1.1/3877 - Release Date: 09/05/11 18:35:00

Jeg sendte en ny e-post til Swalec

fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
tocustomerservice@swalec.co.uk

dateWed, Sep 7, 2011 at 12:05 PM
subjectRe: Domestic Housemove [#3109573]
mailed-bygmail.com

hide details 12:05 PM (0 minutes ago)


Hi,

ok, I'll do that.

Have you got my new address which is:

Erik Ribsskog, Azalea Lodge, Azalea Terrace North, Sunderland, SR2 7ES.

(My old university threw me out in a 'Gestapo-like' process, which I've reported about to the Police, etc).

Yours sincerely,

Erik Ribsskog


- Hide quoted text -
On Tue, Sep 6, 2011 at 1:26 PM, Swalec wrote:




Dear Mr Ribbskog
Thank you for your email.
If after you receive your final statement you are unable to pay this off if you contact our finalled accounts department on 08709 009686 they will be able to look at a payment plan for you.


Kind Regards

Yvonne Hendry
Customer Service


--Original Message--
From: eribsskog@gmail.com

Date: 02/09/2011 14:02:27
To: customerservice@swalec.co.uk
Subject: Re: Domestic Housemove [#3109573]


Hi,

yes that's alright I guess.

But if I get arrears from this estimate, then for your information I'm on a budget in co-operataion with the CCCS, since I'm unemployed.

And I usually offer my debitors token-payments of around £5 a month, untill I get a new job.

Hope this is alright!

Yours sincerely,

Erik Ribsskog


On Fri, Sep 2, 2011 at 10:32 AM, Swalec wrote:




Dear Mr Ribsskog
Thank you for your email.
As previously advised I am in the process of closing down your account which will be on estimated meter readings as you have no access to the property.
Could you please confirm you are happy for us to close down your query.
Please do not hesitate to contact us if you have any further concerns.


Kind Regards

Yvonne Hendry
Customer Service


--Original Message--
From: eribsskog@gmail.com

Date: 30/08/2011 11:44:53
To: customerservice@swalec.co.uk

Subject: Re: Domestic Housemove [#3109573]


Hi,

yes, that's ok I guess.

It's the Bailiff from Liverpool County Court who has access to the flat.

I'm sending a copy of this e-mail to the Parliamentary Ombudsman, since I have complained about the eviction from the mentioned address, to them.

Best regards,

Erik Ribsskog


On Mon, Aug 29, 2011 at 1:48 PM, Swalec wrote:




Dear Mr Ribsskog
Thank you for your email.
If you do not have your closing meter readings then these will be estimated based on your usage at the property.


Kind Regards

Yvonne Hendry
Customer Service


--Original Message--
From: eribsskog@gmail.com

Date: 25/08/2011 11:06:51
To: customerservice@swalec.co.uk

Cc: phso.enquiries@ombudsman.org.uk
Subject: Re: Domestic Housemove [#3109573]

Hi,


unfortunately I haven't got access to the address, since I was thrown out by the Landlord, Liverpool County Court and the Bailiff, after a dispute and even if I've complained to the Parliamentary Ombudsman. I'm therefore sending this e-mail as a copy to them, and hope they can give me some advice regarding this.

Sorry about the problems with this!


Hope this is alright!

Yours sincerely,

Erik Ribsskog



On Wed, Aug 24, 2011 at 1:21 PM, Swalec wrote:




Dear Mr Ribsskog
Thank you for your email.
Your account has now been closed as of 17 August 2011. If you can provide your closing meter reading I will ensure this is updated.


Kind Regards

Yvonne Hendry
Customer Service


--Original Message--
From: eribsskog@gmail.com
Date: 18/08/2011 11:37:35
To: customerservice@swalec.co.uk
Subject: Domestic Housemove

HOUSEMOVES INTERNET FORM
------------------------


PERSONAL DETAILS
----------------
Customer Type : Domestic
Title : Mr
Firstname : Erik
Surname : Ribsskog
Telephone :
Email : eribsskog@gmail.com
Pre payment meter : No


MOVE OUT ADDRESS
----------------
Customer moving out : Mr Erik Ribsskog
Date of move : 17/08/2011
House Name/No. : 5
Address line 1 : Leather Lane
Address line 2 :
Address line 3 :
Town/City : Liverpool
County : Merseyside
Postcode : L2 2AE
Customer Account No. :

Organisation receiving the keys:
Type : Other
Contact name : Bailiff, Liverpool County Court
Contact phone :

Services already provided to this site:
Electricity : Yes
Gas : No


FORWARDING ADDRESS
------------------
House Name/No. : Clanny House
Address line 1 : Block 13 Flat 115
Address line 2 : Peacock Street
Address line 3 :
Town/City : Sunderland
County : Tyne and Wear
Postcode : SR4 6UH


SECURITY INFORMATION
--------------------
User Id : 3bde9b50-7738-4e10-8b2f-cd9853357084
IP Address 161.12.12.3
Website submitted from : SWALEC
Date/Time submitted : 18/08/2011 11:32:21


The information in this e-mail is confidential and may be legally privileged. It may not represent the views of Scottish and Southern Energy Group. It is intended solely for the addressees. Access to this e-mail by anyone else is unauthorised. If you are not the intended recipient, any disclosure, copying, distribution or any action taken or omitted to be taken in reliance on it, is prohibited and may be unlawful. Any unauthorised recipient should advise the sender immediately of the error in transmission. Unless specifically stated otherwise, this email (or any attachments to it) is not an offer capable of acceptance or acceptance of an offer and it does not form part of a binding contractual agreement. Scottish Hydro Electric, Southern Electric, SWALEC, Atlantic Electric and Gas, S+S and SSE Power Distribution are trading names of the Scottish and Southern Energy Group.
Scottish and Southern Energy plc, Inveralmond House, 200 Dunkeld Road, Perth, Perthshire, PH1 3AQ. Registered in Scotland Number. 117119
www.scottish-southern.co.uk

**********************************************************************


The information in this e-mail is confidential and may be legally privileged. It may not represent the views of Scottish and Southern Energy Group. It is intended solely for the addressees.
Access to this e-mail by anyone else is unauthorised.If you are not the intended recipient, any disclosure, copying, distribution or any action taken or omitted to be taken in reliance on it, is prohibited and may be unlawful. Any unauthorised recipient should advise the sender immediately of the error in transmission. Unless specifically stated otherwise, this email (or any attachments to it) is not an offer capable of acceptance or acceptance of an offer and it does not form part of a binding contractual agreement.
Scottish Hydro, Southern Electric, SWALEC, Atlantic Electric and Gas, S+S and Scottish and Southern Energy Power Distribution are trading names of the Scottish and Southern Energy Group. Scottish and Southern Energy plc, Registered Office: Inveralmond House, 200 Dunkeld Road, Perth, PH1 3AQ. Registered in Scotland Number SC117119
**********************************************************************





The information in this e-mail is confidential and may be legally privileged. It may not represent the views of Scottish and Southern Energy Group. It is intended solely for the addressees. Access to this e-mail by anyone else is unauthorised. If you are not the intended recipient, any disclosure, copying, distribution or any action taken or omitted to be taken in reliance on it, is prohibited and may be unlawful. Any unauthorised recipient should advise the sender immediately of the error in transmission. Unless specifically stated otherwise, this email (or any attachments to it) is not an offer capable of acceptance or acceptance of an offer and it does not form part of a binding contractual agreement. Scottish Hydro Electric, Southern Electric, SWALEC, Atlantic Electric and Gas, S+S and SSE Power Distribution are trading names of the Scottish and Southern Energy Group.
Scottish and Southern Energy plc, Inveralmond House, 200 Dunkeld Road, Perth, Perthshire, PH1 3AQ. Registered in Scotland Number. 117119
www.scottish-southern.co.uk




The information in this e-mail is confidential and may be legally privileged. It may not represent the views of Scottish and Southern Energy Group. It is intended solely for the addressees. Access to this e-mail by anyone else is unauthorised. If you are not the intended recipient, any disclosure, copying, distribution or any action taken or omitted to be taken in reliance on it, is prohibited and may be unlawful. Any unauthorised recipient should advise the sender immediately of the error in transmission. Unless specifically stated otherwise, this email (or any attachments to it) is not an offer capable of acceptance or acceptance of an offer and it does not form part of a binding contractual agreement. Scottish Hydro Electric, Southern Electric, SWALEC, Atlantic Electric and Gas, S+S and SSE Power Distribution are trading names of the Scottish and Southern Energy Group.
Scottish and Southern Energy plc, Inveralmond House, 200 Dunkeld Road, Perth, Perthshire, PH1 3AQ. Registered in Scotland Number. 117119
www.scottish-southern.co.uk




The information in this e-mail is confidential and may be legally privileged. It may not represent the views of Scottish and Southern Energy Group. It is intended solely for the addressees. Access to this e-mail by anyone else is unauthorised. If you are not the intended recipient, any disclosure, copying, distribution or any action taken or omitted to be taken in reliance on it, is prohibited and may be unlawful. Any unauthorised recipient should advise the sender immediately of the error in transmission. Unless specifically stated otherwise, this email (or any attachments to it) is not an offer capable of acceptance or acceptance of an offer and it does not form part of a binding contractual agreement. Scottish Hydro Electric, Southern Electric, SWALEC, Atlantic Electric and Gas, S+S and SSE Power Distribution are trading names of the Scottish and Southern Energy Group.
Scottish and Southern Energy plc, Inveralmond House, 200 Dunkeld Road, Perth, Perthshire, PH1 3AQ. Registered in Scotland Number. 117119
www.scottish-southern.co.uk

Mer fra hostellet

Jeg fikk Jobseeker Allowance i gaar, saa i dag saa spurte jeg the Landlady, paa hostellet, (Mrs. Wilson), om det var billigere aa bo der, naar man ikke spiste maaltidene der, (som jeg ikke gjoer, jeg spiser broedskiver paa rommet, av forskjellige grunner).

Det var det visst ikke, jeg maatte fortsatt betale det samme.

Det var derfor hun spurte meg om jeg skulle ha 'dinner', sa hun.

Jeg spurte naar maaltidene var, og dinner var visst klokken 12.30.

Saa saann var det.

Jeg synes det er litt tidlig for middag, for aa si det saann.

Men men.

Jeg fikk kvittering for 73 pund da, av en kar oppi aara, med kors rundt halsen, paa kontoret.

Saa saann var det.

Men vi faar se hva som skjer.

Vi faar se.

Mvh.

Erik Ribsskog