Dette nettstedet, (som vel er drevet av Nord-Jarlsberg-museene og/eller deres underavdeling Berger Museum), har også med et klassebilde, som jeg mener, at ikke er fra Berger, (og det er også sånn, at de ikke har oppdatert, med navn osv., på år og dag, (selv om det står: 'Navn kommer'), og mitt klassebilde, har de heller ikke med):
Det er også sånn, at ordentlige nettsteder, vel bør ha, en 'Om'-side.
Men det mangler dette nettstedet.
(Noe jeg vel også har blogget om tidligere.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 4.
Grunnen til at jeg kikka på Bergerhistorie.no nå, var at jeg syntes, at vokalisten i Coldplay, ligna litt på Leif Arne Pedersen, (på det øverste bildet), som min lillesøster Pia, sa at hu var forelska i, på begynnelsen av 80-tallet, (noe jeg vel har blogga om tidligere):
PS 5.
Det er også sånn, (når det gjelder Bergerhistorie.no).
At de har oppkalt min stemor Haldis sin nabo-jente Line Gjelseth, etter Haldis.
For de kaller henne Line Brekke, (Brekke er Haldis sitt pikenavn).
Han med rød og hvit-stripete genser, på det øverste bildet.
Det er Kjetil Carlin, (vil jeg si).
Han var ofte med Stefan Berger, Daniel Berger, Jørn Winters og Richard Mikalsen og spille fotball, i hagen min, i Leirfaret 4B, på begynnelsen av 80-tallet.
(De sluttet å henge hos meg, den dagen min farfar ble begravet, (sommeren 1984), av en eller annen grunn.
Noe sånt).
Og Kjetil Carlin var i bryllupet, til min yngre fetter Tommy, (som er et par år yngre enn Kjetil Carlin igjen), i Fredrikstad, sommeren 2002.
(Tommy var også med å spille fotball i hagen min, forresten.
Jeg arvet liksom denne gjengen, etter min kamerat Christian Grønli, som sammen med sin storebror Petter, måtte flytte til sin far, (i Mexico og seinere Spania), da deres mor Tove døde, i 1981.
Jeg, (eller vårt slektsfirma Strømm Trevare), hadde forresten, en blå traktor, borte på Sand/Roksvollshøgda, som jeg kunne råne litt rundt i, som gutt.
(Dette var en traktor, som min far vel brukte, som jekk.
For å kjøre tre-materialer, (som ble lagret under grønne presenninger utendørs), inn på verkstedet.
For å si det sånn.
Og det er mulig, at min far, også brukte denne traktoren, til å måke snø, om vinteren.
Noe sånt).
Og jeg var også vant med, å få styre/kjøre, min fars cabin-cruiser, (som var en av de raskeste båtene på fjorden), på midten av 70-tallet.
(Sånn at noen tvillinger, som var et par år eldre enn meg, (og som var med i båten, sammen med sin far, som var vår nabo, i Hellinga), ble litt misunnelige, og begynte å dramatisere/varsle.
Må man vel si).
Og jeg kjørte også en del på fjorden, med min fars samboer sin Askeladden-båt, på midten av 80-tallet.
(Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Han Kenneth Nerby, (i gul jakke).
(Som også var vokalist i Berger-bandet Ingenting.
For å si det sånn).
Var visst forresten han, som tok møydommen, til min yngre søster Pia.
På en slalomtur, (i regi av en av de lokale idrettsforeningene), til Hemsedal, (eller noe lignende).
(På midten/slutten av 80-tallet.
Var det vel).
Så sånn var visst det, (ifølge Jens 'Jensemann' Christiansen, sommeren 1988 vel).
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Kenneth Nerby har levd i pillerus, siden 90-tallet:
Etter dette med store-tromma, så ble Petter et vrak.
(Må man vel nesten si).
Han ble melankolsk, og klagde over, (hjemme hos deres naboer, den kjente Scott Johansen og de), at jeg ikke brydde meg like mye om han, som jeg brydde meg, om hans yngre bror Christian.
(Noe sånt).
Egentlig så skilte jeg vel ikke så mye mellom de, (vil jeg si).
Men Christian var kanskje litt mer utadvendt.
(Noe sånt).
Og det var også sånn, at min klassekamerat Carl, hadde advart meg litt, mot de eldre gutta, (på Bergeråsen).
Og Petter var et år eldre enn meg.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var heller ikke sånn, at jeg kjente noen, av lederne, i korpset, (på Berger).
Så det var ikke sånn, at jeg kunne få gjort noe, med denne uretten, som ble begått, mot Petter.
Jeg rista vel bare, litt på hue, av dette.
(Sånn som jeg husker det).
For jeg var litt skolelei, (etter å ha hatt en nedlatende lærerinne, de siste månedene, i Larvik), og jeg forherliget kanskje litt, det rundt mitt 'gromgutt-sted' Roksvollshøgda, (med min farmors hus og min farfars trevarefabrikk), osv.
Han gutten, med lyst hår, som står til venstre, (sett fra fotografen liksom), for Anders Røkaas, på bildet.
Det er Magnar Horten, som også bodde, i Toppen.
Og jeg har trodd, at det var Magnar Horten, som liksom satt, en støkk i meg.
Og som liksom fikk meg til å stå, helt stille, veldig lenge, og bare se på Drammensfjorden.
(En litt kjølig dag, som mora mi, hadde hivd meg ut, for å leike, utafor Toppen 4).
Men etter at Berger Museum, (heter de vel), har begynt, med sitt klassebilde-prosjekt.
Så har jeg skjønt, at Magnar Horten, også har, et par eldre brødre, (i tillegg til sin lillesøster Annika).
Så det kan ha vært, en av Magnar Horten sine eldre brødre, som skremte meg, (tenker jeg nå).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Disse på klassebildet ovenfor, er forresten født, i 1969.
(Det husker jeg, for jeg hadde valgfaget ballspill, i tredje klasse.
(Et valgfag, som rektor Borgen, bare 'heiv' meg inn på.
Siden at jeg flytta, (til Berger/Bergeråsen), fra Larvik, midt i skoleåret liksom, høsten 1979).
Og da var folk som Anders Røkaas og Per Furuheim, i samme valgfag-klasse, som meg, (husker jeg).
Og det valgfaget var, for både tredje og fjerde klasse, da.
Noe sånt).
Så de er et år eldre, enn meg, (som er født, i 1970), da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Grete Godtlibsen, gikk også, i samme ballspill-valgfag-klasse, som meg, (skoleåret 1979/80), husker jeg.
Og det var sånn, at ei Connie, (var det vel), som antagelig begynte, i den klassen, litt seinere.
Hu dro ned shortsen, til hu Grete Godtlibsen, rett foran trynet, på meg.
Sånn at jeg så rumpa, til hu Grete Godlibsen da, (husker jeg).
(For hu hadde ikke truse på seg.
Så det ut som.
Hvis ikke hu Connie, også dro ned trusa hennes, da).
Og da vi kom inn, i garderoben.
(Etter gym-timene).
Så satt Ander Røkaas der, med en ereksjon, som han prøvde å gjemme, ved å presse overkroppen ned, (mens han satt, på en benk), og liksom dytta rumpa ut, da.
(Noe sånt).
Og etter dette, (må det vel ha vært), så brukte Berger-folk uttrykket: 'En stille Anders'.
Som betydde, å runke, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Per Furuheim, hadde også, det samme valgfaget.
Og en gang, i garderoben, så sa Per Furuheim til meg.
At hvis en gutt ønsket, å dusje, sammen med jentene.
Så kunne ikke jentene nekte, å dusje sammen, med denne gutten.
Men det trodde jeg ikke helt på.
Og det hadde kanskje vært morsomt, å dusje, sammen med jentene.
(Det var liksom, litt spenning ved det, at jentene hadde innovertiss og guttene hadde utovertiss, liksom.
For å si det sånn).
Men litt flaut, måtte det vel også ha vært, å dusje naken, sammen med alle jentene, (hvorav mange, var fra klassetrinnet over mitt).
Så jeg ble ihvertfall ikke fristet, av denne 'dusj-planen', til Per Furuheim.
Og jeg tror heller ikke, at noen av de andre gutta dusja, sammen med jentene.
Og ikke vet jeg, om Per Furuheim tulla heller, når han sa, at jentene ikke kunne nekte, hvis en gutt ønsket, å dusje, sammen med dem, (etter gymmen).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Grete Godtlibsen er visst gynekolog, (noe som jeg mener å ha lest, (i en avis en gang), at er en drittjobb), i 'våre dager'.
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Grete Godtlibsen, (som hadde rumpa bar, i gymsalen, i en ballspill valgfag-time, på Berger skole, skoleåret 1979/80), er visst gift nå:
Godtlibsen-slekten, har visst flytta fra Berger, etter den flaue 'rumpe-episoden', til Grete Godtlibsen, (skoleåret 1979/80), men det er visst en som holder ut, i Sande:
[01:12] ->> Topic is: quiz-show konsern-styre. (Kun høyere ledelse, dvs. kanalsjefer, konsernsjef og designsjef). This channel is in Norwegian. http://quiz-show-konsern.blogspot.com/
[02:15] <@_cons_awa> [05:24] <@_cons> ja, kanskje midlertidig eller noe
[02:15] <@_cons_awa> [05:24] <@_cons> men nå blanda jeg meg
[02:15] <@_cons_awa> [05:24] <@_cons> det er jo ditt ansvarsområde det
[02:15] <@_cons_awa> [05:24] <@_cons> sorry!
[02:15] <@_cons_awa> [05:24] <@_cons> *lever litt i gamle dager, som igår osv*
[02:15] <@_cons_awa> [05:24] <@skorpion> men problemet er at da må jeg inn i scriptet, som er på nesten 5000 linjer med ikke spesielt pen kode og disable alt som ikke har med !userquest å gjøre
[02:15] <@_cons_awa> [05:25] <@_cons> ja det er kanskje en like stor jobb minst
[02:15] <@_cons_awa> [05:25] <@skorpion> mhm
[02:15] <@_cons_awa> [05:25] <@_cons> som å lage et quiz-show classic script
[02:15] <@_cons_awa> [05:25] <@_cons> ja det kan jeg tenkte meg
[02:15] <@_cons_awa> [05:25] <@skorpion> jepp
[02:16] <@_cons_awa> vi kunne jo ha kjørt mox-quiz i seriell da
[02:16] <@_cons_awa> med userquest spørsmål
[02:16] <@_cons_awa> (til vi er ferdige med classic-script)
[02:17] <@_cons_awa> også kunne bare kanalsjef OldGnom ha passa på at ingen kjørte botpara
[02:17] <@_cons_awa> og henvist dem til #quiz-show/temp
[02:17] <@_cons_awa> bare et forslag
[02:17] <@_cons_awa> *fortsetter med johncons-blogg*
En liten oppklaring til de som ikke følger bloggen: Lokalet kalles Tyskland fordi det sto tyske tekstilmaskiner der fra etableringen i Fossekleiva i 1889. Det har derfor ingen ting å gjøre med verken 1. eller 2. verdenskrig.
Familien Jebsen kom opprinnelig fra Danmark til Arna utenfor Bergen i 1845 for å etablere tekstilindustri der. Det var barnebarnet av denne Jebsen som etablerte tekstilindustri på Berger.'.
Så en som var fra Sønderjylland, det er ikke en vanlig danske, mener jeg.
I den sammenhengen, som det snakkes om på Facebook-siden ovenfor, så er Danmark eller Tyskland, med i konteksten.
Så da blir det historieforfalskning, mener jeg, å si at Jebsen-familien var fra Danmark.
Da må man også ta med at de var fra Nord-Slesvig/Sønderjylland, mener jeg.
Hvis ikke blir det misvisende.
For i den delen av Norden, så slet/sliter de fælt med noe de kalte 'hjemmetyskere', som var folk som snakket dansk og hadde danskklingende navn, men som følte seg som tyske:
Betegnelsen opstod blandt danskere i midten af det 19. århundrede for en person, der talte dansk, og som ofte havde et danskklingende navn, men som følte sig som tysk. Oprindelig var det i kampen mellem dansk og tysk tænkt som en nedsættende betegnelse i betydningen hjemmelavet tysker. Fra dansk side stod man uforstående over for, at en befolkningsgruppe, som skulle være af dansk afstamning, kunne føle sig som tyskere. Der gjaldt en ofte negativ vurdering af hjemmetyskerne, som blev betragtet som nationale forrædere eller i hvert fald ansås at følge en forkert vej. I den tyske lejr tog man efterhånden betegnelsen til sig uden at gøre den til genstand for nærmere analyse.
Så Berger Museum, de glemmer hjemmetyskerne, mener jeg.
Og det er enten historieløst eller historieforfalskning, vil jeg si.
Jeg har en danskfødt mormor, og jeg skjønner det, at navnet Jürg, som i Jürg Jebsen, som grunnla Fossekleiva fabrikker på Berger, ikke er et dansk navn, ihvertfall.
Så det er noe hjemmetysk, over dette som Berger Museum driver med nå, synes jeg.
Jeg skjønner det, at hjemmetyskerne har flytta seg fra Sønderjylland, til Nordre Vestfold, på denne tiden, siden dette utrykket 'hjemmetysker' oppstod, i Sønderjylland, for et eller to hundre år siden.
Min farmor, Ågot Mogan Olsen, hun jobbet som tjenestepike, for en Jebsen-direktør, på Berger, under krigen.
Og da hadde han bestilt dram, på rasjoneringskortet, til farmora mi.
Men postmann' hadde sagt fra, og da tok Ågot med seg flaska ned til 'n Ola, som var broren hennes, har min grandonkel Idar Sandersen, fra Bergstø ved Holmsbu, fortalt meg på telefonen, i forrige uke.
Men Ågot sa også, på 80-tallet, at 'de var ikke noe snille med tyskerjentene'.
Og da, så lurer jeg på, om bestemor Ågot, gikk for å være tyskertøs etter krigen.
Direktør Jebsen fikk nok et grep på bestemor Ågot, under krigen, på grunn av dram-flaska, fra Drammen.
Og da har nok bestemor Ågot gått for å være tyskerjente, etter krigen, kan det tyde på.
Så å gjøre som Berger Museum, å si at disse Jebsen, var fra Danmark.
Hvis de hadde vært fra Nord-Jylland, eller Fyn eller Sjælland, ja så kanskje.
Men ikke når de er hjemmetyskere fra Sønderjylland/Nord-Slesvig.
Hjembyen til Peter Jebsen, Kroager, ble hærtatt av tyskerne/preuserne, etter at han hadde flytta til Norge.
Og i 1889, da Jürg Jebsen kalte produksjonslokalet, i Fossekleiva fabrikker, for 'Tyskland', så var Sønderjylland/Nord-Slesvig og hans farfar, Peter Jebsen, sin hjemby, Broager, en del av Tyskland, som man kan si det Wikipedia-sitatet ovenfor, som jeg gjentar her:
Så, siden jeg er kvart dansk, (men ikke har bodd i Danmark, men har slekt fra Danmark, og har lest mye om Danmark, på internett).
Dette er nok et traume for Danmark, dette med Sønderjylland, og Slesvig.
Danmark har mistet landområder til Sverige og Tyskland, og hadde jo også Norge og Island.
Så de er nok litt flaue nå, siden de bare har noen få øyer og Jylland.
Men men.
Så å kalle disse dansker, jeg tror at dansker nok ville kalt de quislinger, siden de dyrket Tyskland så høyt, og kalte fabrikklokalet sitt for 'Tyskland', under den tyske okkupasjonen av Sønderjylland.
Så så som nordmann, og også som kvart dansk, så protesterer jeg mot Berger Museum og de hjemmetyske tendesene som de driver med nå.
Med anti-hjemmetysk hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Altså, i tilfelle dere har glemt det, så var jo Tyskland, den eneste nasjon, som har okkupert Norge, siden grunnlovens dager, i 1814 og selvstendigheten fra Sverige, i 1905.
Så å hylle Tyskland, på den måten de gjør nå, ved å flytte Berger Museum til et lokale ved navn Tyskland, og ved å fordanske hjemmetyskerne, nei det synes jeg er en skandale.
Men jeg får stemme i med dere i Vestfold og si Heil Hitler da(?)
Deutsland Über Alles!
Arbeit Macht Frai!
Gestapo!
Sieg Heil!
Rinnan Banden.
Vidkun Quisling.
Jeg vet ikke om dette er noe kjent for dere, i Vestfold.
Ringer dette noen bjeller, eller er hele fylket så forhjemmetysket, at ingen bryr seg?
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog<eribsskog@gmail.com> Date: 2010/12/10 Subject: Re: Lokalhistorisk konsulent To: Morten Andersen <moa@laa.sa.dk>
Hei,
jeg lurer nå på denne Peter Jebsen, som dere sendte fra Broager, til Norge, i 1843.
Han hadde sønnen Jürg Jebsen, som bygget hjørnestensbedriften, Fossekleiva fabrikker, på mitt hjemsted, Berger i Vestfold, og kalte et av rommene for Tyskland, mens Slesvig lå i Tyskland, før 1920.
Var disse hjemmetyske, vil du si?
Berger museum sier nå at de var fra Danmark, og ikke Tyskland.
Men det blir vel nærmest som historieforfalskning?
Man kan da ikke si av slesvigere er vanlige dansker?
Det bør vel sies at området lå i Tyskland, og har flere hjemmetyskere?
Man kan da ikke bare kalle en fra Broager, som en vanlig danske?
Når man er inne på temaet Danmark/Tyskland?
(Altså det var i forbindelse med at Berger Museum har flyttet inn i et rom kalt Tyskland, ved Fossekleiva fabrikker).
Så sier jeg det, at det er følsomt, pga. 2. verdenskrig.
Så skriver Berger Museum, at Peter Jebsen var fra Danmark.
Men han var da fra helt sør i Danmark, stemmer ikke dette?
Bør det ikke da tas med at Jürg vel ikke er et dansk navn, og at Broager var i Tyskland da dette rommet Tyskland ble bygget?
På forhånd takk for svar om dette med de hjemmetyske!
Angående din forespørgsel om lokalhistorisk konsulent Viggo Petersen. Viggo Petersen var for mange år siden arkivar ved Landsarkivet for Sønderjylland og blev siden tilknyttet lokalhistorisk museum i Aalborg.
Dine øvrige spørgsmål har vi ikke mulighed for at svare på herfra.
jeg lurer nå på denne Peter Jebsen, som dere sendte fra Broager, til Norge, i 1843.
Han hadde sønnen Jürg Jebsen, som bygget hjørnestensbedriften, Fossekleiva fabrikker, på mitt hjemsted, Berger i Vestfold, og kalte et av rommene for Tyskland, mens Slesvig lå i Tyskland, før 1920.
Var disse hjemmetyske, vil du si?
Berger museum sier nå at de var fra Danmark, og ikke Tyskland.
Men det blir vel nærmest som historieforfalskning?
Man kan da ikke si av slesvigere er vanlige dansker?
Det bør vel sies at området lå i Tyskland, og har flere hjemmetyskere?
Man kan da ikke bare kalle en fra Broager, som en vanlig danske?
Når man er inne på temaet Danmark/Tyskland?
(Altså det var i forbindelse med at Berger Museum har flyttet inn i et rom kalt Tyskland, ved Fossekleiva fabrikker).
Så sier jeg det, at det er følsomt, pga. 2. verdenskrig.
Så skriver Berger Museum, at Peter Jebsen var fra Danmark.
Men han var da fra helt sør i Danmark, stemmer ikke dette?
Bør det ikke da tas med at Jürg vel ikke er et dansk navn, og at Broager var i Tyskland da dette rommet Tyskland ble bygget?
På forhånd takk for svar om dette med de hjemmetyske!
Angående din forespørgsel om lokalhistorisk konsulent Viggo Petersen. Viggo Petersen var for mange år siden arkivar ved Landsarkivet for Sønderjylland og blev siden tilknyttet lokalhistorisk museum i Aalborg.
Dine øvrige spørgsmål har vi ikke mulighed for at svare på herfra.
jeg vil klage til Vestfoldmuseene på Berger Museum.
For det første, så synes jeg ikke det passer seg, å flytte Berger Museum til et lokale i Fossekleiva fabrikker, kalt 'Tyskland'.
Det er historieløst.
Man ignorerer det, at etter at dette lokalet ble bygget, så har Norge vært okkupert av Nazi-Tyskland, under 2. verdenskrig.
Dette var min første klage.
Min andre klage, (som jeg også har anmeldt).
Det er pga. at da jeg skrev om dette på Facebook-gruppen, til Berger Museum, at jeg syntes at å flytte museet til rommet 'Tyskland', var en dårlig ide.
Så ble det jeg skrev bare arrogant slettet.
Det mener jeg er trakassering av mine meninger, siden andre får skrive sine meninger der, uten at de blir slettet.
Så dette var mine to klager til dere.
Hilsen en som er oppvokst på Bergeråsen, som vel må regnes som del av Berger, jeg spilte ihvertfall fotball på Berger IL, ble konfirmert i Berger kirke og gikk på Berger skole
Jeg har jo skrevet om på bloggen, om at min farmor, bestemor Ågot Mogan Olsen, var nesten som en mor for meg, på 80-tallet, da jeg bodde hos faren min, Arne Mogan Olsen, på Berger.
Og at hu var kristen og aldri drakk osv.
Så hu gikk vel for å være veldig snill, osv.
Men, jeg synes kanskje, når jeg tenker litt etter.
At hu kanskje var sånn, at det noen ganger gikk en liten djevel i henne(?)
Jeg mener, det med at hu stjal spritflaska til fabrikkeier Jebsen, under krigen, f.eks., og tok med den ned til 'n Ola, som jeg har skrevet om på Facebook-sidene til Berger Museum blant annet.
Og hva med den gangen, på 80-tallet, (mens jeg fortsatt gikk på barneskolen vel), som hu begynte å lage et poeng av, at det fantes noe som het svarteboka?
Som jeg har skrevet om til prinsesse Märtha Lousie, (som jeg fant ut at jeg kanskje var i slekt med, jeg var ihvertfall i slekt med de danske kongene, siden jeg var etter kong Valdemar Seier, av Danmark, fant jeg ut), som det sies at kan prate med døde.
Så en ting hadde kanskje vært greit.
Men både stjeling av spritflaske og nevning av svarteboka.
Hm.
Det blir kanskje litt mye?
Tja, jeg er ikke sikker jeg, om andre er enig med meg.
Men litt rar må man vel kanskje si, at Ågot var.
Hu kunne plutselig si ting som, at 'det er dama mi det', om fontene-dama, som så ut som den lille havfrue vel.
Noe sånt ihvertfall.
Ellers så kunne hu si 'dem var ikke noe snille mot tyskerjentene'.
Sånn helt ut av løse lufta.
Så om hun ikke var så fin, det vet jeg ikke.
Eller snill da.
Det vet jeg ikke helt.
Men litt rar og spesiell var hu ihvertfall.
Det må jeg vel få lov til å syntes, synes jeg.
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da passer det kanskje bra, å ta med den sangen her.
Siden de synger om en liten djevel i den.
Den sangen her, spilte kusina mi, Heidi Sundby f. Olsen, i 'Ågot-huset', (litt sermonielt vel), på begynnelsen av 90-tallet en gang.
Her er mer om dette:
PS 2.
Mer enn ti år tidligere.
Helt på slutten av 70-tallet, var det vel.
Så spilte broren til Heidi, Ove.
Han spilte en sang, (også litt sermonielt vel, på en kassettspiller vel, på rommet sitt), hvor det også synges om en djevel, for meg.
Nemlig denne, en gang jeg var med faren min, og besøkte 'Jehovas-vitner-familien', (min onkel Runar og filletante Ingers familie), som da bodde på et byggefelt, utafor Vestby.
Her er mer om dette:
PS 3.
Så kanskje 'Jehovas-vitner-familien', har blanda litt på hvem, som er mest djevel osv.
Og skal ha det til at jeg er en djevel?
Hvem vet.
Et råd ihvertfall.
Har dere noen i familien, eller blant venner, (eller lignende), som er i Jehovas Vitner.
Så bare kutt de ut, og ha aldri noe mer med de å gjøre.
De er litt skrudde, frykter jeg ihverfall.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Noe mer jeg husker fra kusina mi Heidi, som har skjedd i 'Ågot-huset'.
Jeg tror det må ha vært en av sommerne, som jeg plukka jordbær.
Da satt hu bare og spilte kort, med bestemor Ågot, med ei Spenol-flaske, foran seg på bordet, (som var spisebordet), halve sommeren omtrent, (virker det som nå, når jeg tenker tilbake på det ihvertfall).
Ove, han plukka jordbær en sommer, på Sand, (det er flere jordbæråkre man kan plukke i, både på Sand, (som 'Ågot-huset' ligger helt nord i), og også på Høyen, hos Anette Eknes og dem vel, hvor søstera mi Pia og stesøstera hennes Christell, plukka ihvertfall en sommer), Høyen ligger nord for Sand, og Ågot-huset ligger nesten på grensa mellom Sand og Høyen da, men akkurat innafor grensa til Sand vel). men ikke Heidi, (ikke såvidt jeg veit ihvertfall).
Men det jeg egentlig kom på nå.
Det var noe annet av Heidi's rare oppførsel.
En gang var både Heidi og halvbroren min Axel, i 'Ågot-huset'.
Det må vel ha vært like før eller etter at jeg flytta til Oslo.
For Axel var med til Ågot-huset, sommeren 1991, husker jeg.
Så det kan ha vært da.
Men Axel var også og besøkte meg og søstera mi, da jeg bodde i Leirfaret.
Og sov på det gamle rommet mitt der, tror jeg.
Og det var vel kanskje i 1988, eller noe.
Jeg tror han var der to ganger, før jeg flytta til Oslo.
Kanskje i 1986 eller 87, og i 1988.
Om sommeren da.
Noe sånt.
Og jeg og søstera mi, Pia, vi var også to ganger inne i Oslo, (to helger vel), og besøkte Axel og faren og stemora hans og Kirsten og Erik Ancona osv., (selv om vi ikke visste at dem het Ancona da), i Oslo.
I Parkveien, (hvor de først bodde), og senere på Vestre Haugen, i Groruddalen, når vi gikk og shoppa på Furuset Senteret, en lørdag, hele gjengen av oss.
Jeg og Pia og Axel da, og Mette Holter og Arne Thormod Thomassen.
Og vi spiste vel burger da, eller noe, på burger-baren der.
Som vel var litt kulere da, midt på 80-tallet.
Enn på begynnelsen av 90-tallet, da jeg leide et rom av dem, i Høybråtenveien, (som lå enda nærmere Furuset-senteret).
Men men.
Så sånn var det.
Men det Heidi gjorde da.
Det var at hu var like ved spisestuebordet igjen da.
Like ved der hu spilte den sangen, seinere vel.
Også kalte hu broren min for 'Axa', av en eller annen grunn.
Dem kjente vel ikke hverandre så bra.
For broren min var jo der bare noen få ganger.
Tre sommere kanskje, og da bare i en snau uke kanskje, av gangen.
Så jeg vet ikke om broren min hadde truffet Heidi Sundby, (som da het Olsen), før.
Før hu plutselig kalte han Axa da.
Av en eller annen merkelig grunn, som vel bare guder og djevler og Jehovas Vitner forstår kanskje.
Det er mulig.
Så hu er nok også litt spesiell, vil jeg nok kanskje advare for.
Hu Heidi Sundby f. Olsen.
Og da har jeg ikke tatt med om, hvordan hu oppførte seg, en gang jeg var invitert til henne og Ove, da de bodde i Schweigårdsgate.
I en leilighet som eies av faren deres, Runar Mogan Olsen.
Det her var vel på midten av 90-tallet, vil jeg tippe på.
Jeg hadde blitt invitert dit, på en slags fest kanskje.
Og det var en nesten uvirkelig opplevelse.
Heidi prata om at hu var 'bimbo'.
Hu spurte meg om jeg hadde hatt noen kvinnelige venner.
Og jeg sa vel 'ja'.
Og da var jeg homo, skjønte jeg.
Så den oppførselen der.
Også dansa hu og broren, Ove, heftig, (nesten 'dirty dancing'), til Gypsy Kings.
Og så skulle vi gå ut og ta en øl.
Vi havnet på Grønland vel.
Men så ble ikke det noe av.
Muligens fordi det var i romjula tror jeg.
Det var mulig at typen hennes Steinar også var med.
Men det skal jeg ikke si sikkert.
Men men.
Så hu Heidi, hu skeia fælt ut, og ble veldig rar, synes jeg.
Så hu er jeg skeptisk til nå, må jeg si, når jeg tenker tilbake.
Hu jobba også på DNB, på St. Hanshaugen, like ved der jeg bodde.
På slutten av 90-tallet.
Uten at hu stakk innom for å besøke meg eller noe.
Jeg bodde like rundt kvartalet fra der hu jobba i en del måneder ihvertfall vel.
Men det er mulig at Ove ikke hadde fortalt henne hvor jeg bodde.
Det er mulig.
En av dem kunne jo ha fortalt meg at hu jobba der.
Så kunne jeg ha stikki innom og besøkt henne, på DNB der.
(Hvor de vel en gang brukte lang tid på å slippe meg inn en rans-sluse-dør vel.
Kanskje det var Heidi som gjemte seg?).
Så jeg har heller ikke hatt noe særlig god kontakt med 'Jehovas-vitner-familien'.
Det var vel i begravelsen til Ågot vel, at jeg hørte det, at hu jobba på DNB, like rundt hjørnet, fra Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate, hvor jeg bodde, i åtte år vel, fra 1996 til 2004.
To:
Hanne Butvillo <hanne.butvillo@vestfoldmuseene.no>
Hei,
det var kjempebra.
Jeg tror jeg klarer meg bedre uten de andre i familien, egentlig.
Jeg har jo bodd aleine siden jeg var ni år osv.
Jeg burde heller se fremover, og prøve å heller få meg en egen familie, tror jeg.
Istedet for å bare bli utnyttet av mine foreldre og søsken osv.
Men men.
Men hvis du prater med han Jebsen, så kunne du jo kanskje hørt om han huska noe fra den episoden, med farmora mi, Ågot Mogan, fra Rollag, og spritflaska i posten fra Drammen, osv.
Han var vel kanskje ikke så gammel under krigen.
Uansett, veldig bra jobbing fra Berger Museum.
Det er bra at dere får det til, og synd at det ikke gikk an å bevare Samhold.
Men folka synes kanskje det er artigere på Kroa der, selv om at det vel kanskje ikke er lov å ta med spriten selv dit, som det var på Samhold.
Men men, sånn er det.
Takk for svar ihvertfall, og takk til Berger Museum og Vestfoldmuseene, (jeg har også bodd i Larvik, noen år under oppveksten, hos mora mi nemlig, for hu flytta dit, fra faren min, så jeg bodde der noen år, før jeg flytta til Berger igjen, og ble boende alene da, men da hadde jeg jo hatt litt oppvekst i Larvik og, selv om mora vår var ganske streng osv. Men men).
Det jeg leser ut i fra din fortelling er en ganske trist oppvekst hvor du var mye overlatt til deg selv, og ble forlatt av de som skulle ta seg av deg.
Det var mye i din fortelling som måtte ha gjort veldig vondt og som du sikkert må slite med fortsatt. Håper derfor livet ikke bare er mørke, men at du har det bra i England og at du finner svarene du søker!
Det virker som om det er mange familiehemmeligheter som det er umulig for meg å finne ut av, og kanskje umulig for deg også. Av det du forteller virker det som om det ikke bare var deg som hadde det vanskelig, av familiemedlemmene dine. Håper
det går bedre med alle og at dere får den hjelpen dere trenger og at dere kan nærme dere hverandre igjen, om det er det du ønsker da.
Med vennlig hilsen
Hanne
PS.
Her er den fortellinga mi, om oppveksten min på Berger, osv., (samt min farmor Ågot's fortelling, om spritflaska fra polet i Drammen osv., under krigen), som Berger Museum/Vestfoldmuseene, kanskje skal ha i arkivet sitt.
Berger museum synes det er trist at Samhold rives, men en kan ikke bevare et bygg som er råttent. Det er godt at historien, arkivet og mange gjenstander fra samhold er bevart i Berger museum.
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm.
Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker.
Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm.
Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter').
Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009).
Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid.
Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland).
Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data).
Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen).
Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm.
johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).