Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL
Viser innlegg med etiketten Kirsten Ancona Holter. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kirsten Ancona Holter. Vis alle innlegg

tirsdag 19. juni 2012

Min Bok 4 - Kapittel 25: Enda mer fra 1994

Sommeren 1994, (må det vel ha vært), så dukka Axel opp på Ungbo, (som han ganske ofte gjorde, for han bodde på Vestre Haugen som var cirka 20-25 minutter å gå kanskje, fra Ellingsrudåsen, da).

Og Axel er jo født høsten 1978, (i Tønsberg, som jeg har skrevet om, i Min Bok), så han var da nesten seksten år, sommeren 1994.

Så han var vel antagelig nettopp ferdig med ungdomsskolen, da.

(Selv om han vel gikk på Majorstua spesialskole, også på ungdomsskole-trinnet.

Hvis jeg skjønte det riktig).

Axel sa det, at læreren på skolen hans, hadde sagt det, at de kunne få en CD hver, som de kunne velge selv.

Og da hadde Axel valg Beck sin CD, (den med 'Loser' på), fortalte han, og han mente det, at jeg skulle få den CD-en da, (av en eller annen grunn).

(Kanskje siden jeg hadde bursdag i juli, eller noe?

Hvem vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg var ferdig i militæret, sommeren 1993, forresten.

Så ville Mette Holter ha tilbake nattbordet, til senga til dattera hennes, Kirsten Ancona, igjen.

(Var det vel).

For Mette Holter hadde jo hivd meg ut, av Kirsten sitt gamle rom, det året, som jeg leide et rom av dem, på Furuset.

For Holter mente at jeg måtte ha Axel sitt gamle rom da, av en eller annen grunn.

Et rom som var mye mindre enn det som jeg egentlig leide.

Men da hadde jeg vel tatt med et av nattbordene da, fra rommet til Kirsten, og inn på rommet til Axel.

Siden stereoanlegget mitt stod på det da, (var det vel).

Og siden jeg hadde stereoanlegget mitt, oppå det nattbordet, så dro jeg nok med det nattbordet, til Ungbo, på Ellingsrudåsen og da, (da Glenn Hesler hjalp meg med å flytte dit, sommeren 1991).

Men sommeren 1993, så hadde jeg i mellomtiden satt stereoanlegget mitt ut i stua, på Ungbo der.

(Sammen med TV-en min og etterhvert også de to nye videospillerne jeg kjøpte meg, på den elbutikken på Bryn-senteret).

Jeg vet ikke om Mette Holter visste om det.

Men jeg fikk høre det da, av Axel, (eller hvem det var igjen), at de ville ha tilbake nattbordet sitt, da.

Og jeg hadde jo ikke bil, eller noe, etter militæret.

Så jeg bare bar det nattbordet, (i en bag, eller noe, vel), ned til Vestre Haugen, fra Ellingsrudåsen da, (husker jeg).

Så jeg hadde nok blitt en del sterkere, i militæret, vil jeg si.

For det nattbordet, det var i hvitlakkert, massivt tre, vel.

Så det veide vel noen kilo, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen ting som hendte, som vel må ha vært i 1994.

(Hvis det ikke var i 1995).

Det var det, at søppelbøtta, på badet, begynte å lukte så fælt.

Dette var nok i 1994, vil jeg tippe på.

Jeg husker det, at Rune, gliste litt av meg, mens jeg tømte søppelbøtta på badet, vel.

For jeg vaska jo gulvene, på Ungbo, to av fem uker.

Siden jeg hadde byttet oppvask-pliktene mine mot gulvvask-pliktene til Pia.

Så jeg vaska gulvene der dobbelt så ofte som de andre, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, (etter det her), som jeg også tømte søppelbøtta, på badet, så husker jeg det, at den lukta så vondt.

Den søppelposen lukta som noe av det vondeste jeg noen gang har lukta, (må jeg si).

Det var en skikkelig råtten lukt, som fikk meg til å brekke meg skikkelig, på veien opp til søppelsjakt-luka, i trappa opp til andre etasje der, i Skansen Terrasse 23, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det som lukta, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall), det var noe som var på størrelsen med en tampong, og som var pakka inn i dopapir og teip, vel.

Og etterhvert så lurte jeg på hva denne fæle lukta, kunne ha kommet fra, da.

Og jeg la merke til det, at det stadig dukket opp flere nye sånne 'tamponger', oppi søppelbøtta, på badet, da.

(Etter det her).

Og etter at jeg fikk de tre vaktene, i uka, på Rimi Nylænde.

Så fikk jeg vel også etterhvert en fjerde vakt, (mener jeg å huske).

Nemlig en ettermiddagsvakt, på torsdager, eller noe vel, (på Rimi Nylænde).

Pluss at jeg også hadde en vakt, annenhver lørdag, på Rimi Munkelia, da.

Så jeg jobba vel tilnærmet fulltid, etterhvert, i 1993 og 1994, på Rimi, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, mens jeg lå og halvsov i senga mi.

Siden jeg hadde seinvakt vel.

Så hørte jeg det, at Hildegunn dukka opp, på Ungbo der, sammen med en eller to venninner.

Dette var ikke daglig kost, at det dukka opp damer, på Ungbo der.

Siden det lå så langt ut i utkanten, av Oslo da, antagelig.

Så da ble jeg litt nysgjerrig, på de her venninnene til Hildegunn da, husker jeg.

Der jeg lå og halvsov, i senga mi, da.

Så jeg prøvde å høre hva de dreiv med og sånn, da.

For jeg ble litt nysgjerrig da, siden det var en sjeldenhet, at det dukka opp single damer der, liksom.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noe av det jeg hørte, at de damene prata om, i Ungbo-leilighet, den gangen.

Det var at Hildegunn spurte hu ene venninna, om 'har du det?'.

(Eller noe).

'Jeg har det i veska', svarte hu venninna.

(Noe sånt).

Og så gikk en eller flere av dem inn på badet, og la noe i søppelbøtta vel, (mistenkte jeg, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og så dro disse damene igjen, like fort som de hadde dukket opp, vel.

Uten å kle av seg yttertøyet, (eller noe vel), mens de var der, (hvis jeg skulle gjette, ihvertfall).

Og etter dette, så så jeg det, at det lå cirka fire sånne rare 'tamponger', i forskjellig lengde og tykkelse, oppi søppelbøtta, på badet, da.

Og alle de tampongene var sirlig pakka inn i dopapir og teip, da.

Og etter denne episoden, med den illeluktende tampongen.

(Som lukta så råttent, at jeg nesten må si det, at det var den verste lukta, som jeg noengang har lukta, hele mitt liv vel).

Så sa jeg faktisk fra, til Ungbo-dama, i et Ungbo-møte, at damene der måtte begynne å tømme søppelbøtta på bader der selv.

Siden de tampongene deres lukta så ille, da.

(For jeg mente også at jeg skjønte der, at Rune nok også mente det samme, siden han hadde glist sånn da, da jeg tømte den søppelbøtta, på badet der, den gangen, da).

Og Ungbo-dama var enig, i det her, da.

Og jeg sa også fra om det her med søppelbøtta på badet, da Hildegunn plutselig kom hjem fra jobb, (eller hvor det var fra), midt i Ungbo-møtet, husker jeg.

(Siden jeg tolka det som at jeg fikk støtte av hu Ungbo-dama, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

lørdag 18. februar 2012

Min Bok 2 - Kapittel 53: Enda mer fra det andre året jeg bodde i Oslo

Vicky/Victoria fra Trondheim, kom på flere besøk, til Mette.

En gang, så var hennes datter med.

Dattera var et år eller to yngre enn meg vel.

Og dattera var på langt nær så feit som mora.

Mora var på kanskje 150-200 kilo, men dattera var slank da, (vil jeg si).

Jeg hadde også møtt typen til hu her dattera da, (som var ei ganske fin brunette), mener jeg å huske.

Det som skjedde, og som skapte litt 'rabalder'.

Det var at Vicky, hu prata med meg, på kjøkkenet til Mette en gang, om at jeg måtte ta med dattera hennes, ut på byen.

På sitt litt dårlige norsk da, siden hu var amerikansk opprinnelig.

Jeg er jo vant, til å diskutere date-er, osv., med de damene jeg skulle ut på kino med, osv.

Og jeg er jo vant til å ha en litt tøysete far, som aldri snakker rett ut om noenting, (for å prøve å forklare det).

Jeg er vant til å ha en far, som lot meg bo alene, fra jeg var ni år, og som jeg ikke stolte på da.

(Og som jeg mener å huske at for eksempel også Christell pleide å klage på vel.

Og vel også Pia).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg er også vant med, (som faren min sa, da jeg var liten), at mora mi var sinnsyk.

Så min tillit, til foreldregenerasjonen, (de såkalte 68-erne), den har aldri vært helt på topp.

Ihvertfall ikke etter at faren min lot meg bo alene, som barn.

Så jeg tok ikke det her som Vicky sa, som noe annet enn rør nærmest da.

Men da jeg kom hjem, fra et sted, som het Biljardhallen, (som lå på Skårer, ved siden av Rema på Skårer, like ovenfor Triaden der), hvor jeg pleide å dra for å spille på spilleautomater, og spise burgere og noen ganger spille biljard, med Glenn og Øystein, (siden de var biljard-friker da nærmest, og hadde dyre biljard-kø-er, osv).

(Eller om det var dagen etter).

Så fikk jeg kjeft av halvbroren min Axel.

Som var tolv år, på den her tida vel.

For da hadde visst hu dattera til Vicky trodd at jeg skulle ta henne med ut på byen, en fredag eller lørdagskveld da.

Men dette var bare noe løst, som Vicky, (altså mora hennes), hadde nevnt for meg.

Jeg var vant til å avtale sånt med den dama jeg skulle ut med.

Så jeg så ikke på det sånn, som at jeg hadde en avtale med hu dattera til Vicky da.

For da måtte hu ha spurt selv, mener jeg.

For hu hadde jo også en type, oppe i Trondheim.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så jeg trodde jo at dette bare var noe useriøst preik, fra Vicky da.

Men på Axel, så skjønte jeg det seinere, at han syntes at jeg hadde brutt en avtale, med ei dame da.

Men sånn som jeg syntes at landet lå an, så hadde jeg ikke noe ordentlig avtale, med hu dattera til Vicky.

Jeg trodde bare at det var noe rør da, siden hu dattera hadde en kjæreste, fra før.

Da var jeg vant til å tenke sånn, at hu var 'opptatt' liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg må innrømme at jeg ringte, fra Biljardhallen, og til Axel og dem da, den fredag eller lørdagskvelden.

For å sjekke noe greier som stod i avtaleboka mi, (eller noe sånt vel).

Og da prata jeg med hu dattera til Vicky, på telefonen, husker jeg.

Siden hu svarte telefonen hjemme hos Arne og Mette og dem.

Og da hjalp hu meg med å sjekke noe i den avtaleboka mi, (som jeg hadde glemt hjemme da kanskje), tror jeg det var.

(Selv om jeg ikke husker helt nøyaktig hvordan dette var).

Men jeg husker at jeg ringte hjem til Arne og Mette og snakka med hu dattera til Vicky, på telefonen der ihvertfall, den kvelden da.

Og da nevnte ikke hu noe til meg, om at hu ville ut på byen.

Så dette var nok bare noe surr og noe misforståelse da, som Axel vel blåste litt opp, vil jeg vel si.

Men Axel var jo bare tolv år, da dette skjedde, så jeg husker at jeg lurte på det, om han kanskje herma etter Vicky og/eller Mette, og at de også kanskje hadde blåst opp det her da, når jeg var på jobb, eller på Biljardhallen, eller noe sånt da.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var vel antagelig det.

Men men.

Da jeg flytta inn til Arne og Mette, så var avtalen den, at jeg skulle betale dem 1000 kroner, i måneden, for å leie det gamle soverommet til Kirsten der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg bodde på Abildsø, og leide av Berit og Gunnar Jorås der, så hadde strøm vært inkludert i husleia.

Men hos Arne og Mette og dem, så hadde jeg ikke noen leiekontrakt, eller noe.

Så når Mette plutselig begynte å bable om en strømregning.

Som hu ville at jeg skulle betale 300-400 kroner på da.

Så fikk jeg litt bakoversveis da, for å si det sånn.

For den strømregninga, (som var for tre måneder vel), den var jo da på bortimot tusen kroner vel.

Også ville Mette og Arne visst da, at jeg skulle betale en tredel av den regninga.

Og dette var jo ikke noe vi hadde avtalt, da vi avtalte hvor mye jeg skulle betale i leie, for å bo der.

Dette var jo noe som kom helt bardus på meg da, (for å si det sånn).

Så da ble jeg litt irritert, husker jeg.

Og jeg prøvde å få til et kompromiss.

Nemlig at jeg bare skulle betale en fjerdedel, av strømregninga, siden Axel også bodde der da.

Men det var det ikke snakk om da.

Jeg måtte ut med 300-400 kroner, uventet, mens jeg jobbet på Hageselskapet der vel.

Og mens jeg vel hadde ganske dårlig råd da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter det her, så kunne det dukke opp strømregninger, (eller 'strømregninger'), med mer eller mindre regelmessige intervaller vel.

Så dette var som noe irriterende, sånn som jeg husker det.

Siden jeg aldri visste når Arne og/eller Mette kom til å begynne å bable om en ny strømregning da.

Og jeg fikk vel heller aldri se de her strømregningene, tror jeg.

Så dette var noe som jeg ble litt irritert over da.

Ikke først og fremst fordi det var så mye penger, vil jeg si.

Men fordi dette var noe som ikke var med i avtalen vår da, (mellom Mette & Arne og meg da), når jeg flytta inn der.

Og fordi at jeg bare plutselig fikk høre om disse regningene, når jeg minst venta det da.

(Sånn at jeg ikke fikk planlagt og holdt av penger, til de her strømregningene, før den og den datoen da).

Og fordi jeg aldri fikk en kopi av de regningene, på forhånd liksom da.

Det var bare noe som ble sagt, plutselig, noen ganger, når jeg kom hjem fra jobben, eller noe sånt.

Så dette var som noe irriterende da, husker jeg.

Så jeg kan ikke si at jeg ville anbefalt andre, å leie rom av Arne og Mette, etter det her tullet, med strømregningene, osv. da.

(Selv om Arne Thomassen er død nå da).

Men dem var kanskje ikke vant til å ha leieboere, fra før da.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Axel sitt mest brukte navn på meg, det her året, (som jeg leide av Arne og Mette, og dem), det var vel nettopp 'leieboer'.

Så han var skikkelig uhøflig da, ihvertfall etter at jeg hadde bodd der, i mer enn de første ukene da.

Men Axel var jo bare 11-12 år, på den tida, da jeg bodde der.

Og han gikk jo også på spesialskole.

Så jeg syntes at det var vanskelig, for meg, å vite hvordan jeg skulle takle Axel, når han begynte å oppføre seg dårlig da.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Det jeg mente med, at jeg trua Axel, med å 'varme øra hans', når han var spesielt umulig.

Det var bare noe jeg fant på.

Fordi at det var såpass ille, å være sammen med han viltre Axel, i den forholdsvis lille leiligheten, til Arne og Mette da.

For de var ofte på bingo eller travbanen.

Så det var ofte sånn, at Axel og jeg, var aleine hjemme, ihvertfall på den tida som jeg jobba på Hageselskapet, husker jeg.

Og da, den ene gangen vel, som jeg liksom 'varma øra' til Axel da.

Så sått jeg oppå han, på gulvet, i stua, i leiligheten til Arne og Mette, også tok jeg liksom hånda mi, og liksom gnidde det ene øret til Axel, fram og tilbake, til det ble helt rødt da.

For å liksom drite ut Axel da.

Siden jeg liksom måtte prøve å få kontrollen der da.

På Axel da.

For det var som et helvete, må jeg si, å være i den leiligheten, sammen med Axel, som var rimelig vilter og hyperaktiv da.

Og som kasta appelsiner, og det som var, rundt omkring da.

Og som også kunne være veldig uhøflig.

Selv om dette gikk i perioder.

Andre ganger så kunne Axel være rolig, og sitte og gjøre noe lekser, eller noe.

Så det var ikke sånn at Axel alltid var hyperaktiv og bråkete og vilter.

Men noen ganger så var det så ille, at jeg nesten ble desperat da, må jeg si.

Så jeg måtte liksom tøffe meg opp, og rett og slett true Axel, for å få litt fred selv, i den leiligheten, til Arne og Mette da.

For å sitte inne i den dobbeltsenga, på rommet mitt.

(Den dobbeltsenga tok omtrent hele det rommet da).

Det var ikke noe fristende akkurat.

Og ikke hadde jeg lys i taket, og ikke hadde jeg nøkkel til det rommet heller, så jeg fikk ikke låst der.

Så jeg måtte liksom sitte ute i stua der da, syntes jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min tremenning Øystein Andersen sine foreldre.

Nemlig, ja hva heter de igjen da.

Hu mora het vel.

Ja, nå står det stille her.

Kai, het ihvertfall faren, (eller adoptivfaren, som han var).

Og mora, (eller adoptivmora da), het Reidun vel.

(Og Reidun var vel min fars kusine, mener jeg.

Men jeg er ikke sikker på om det var på mors eller farssida.

Det var mange mennesker, i et slektsstevne, hos Kai og Reidun, en gang, på Sand, i 1989, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Så Reidun er kanskje i mors-slekta, (etter bestemor Ågot), til min far.

Hvis jeg skulle gjette.

Siden den slekta vel er en god del mer tallrik, enn min fars slekt.

Hvis jeg har skjønt det riktig.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Kai og Reidun, de bodde jo på Hanaborg, bare et par-tre kilometer unna Triaden-senteret, på Skårer/Rasta, hvor jeg jobba da.

(Og jeg hadde vel til og med vært med Øystein og dem, og venta i bilen deres vel, utafor Triaden, (eller om det var et annet senter/supermarked, på Lørenskog), sammen med Øystein vel, en gang, mens jeg bodde på Bergeråsen, og var på besøk hos Øystein og dem, ute i Lørenskog der da).

Så det burde vel ikke ha vært helt uventet for meg, at Kai og Reidun Andersen, en gang i blant, plutselig dukka opp i kassa mi der, (ihvertfall i begynnelsen når jeg jobba der), på OBS Triaden.

Men da var jeg litt tilbakeholden, må jeg innrømme.

Og jeg skvatt kanskje også litt, (til og med).

Når jeg så trynet til Kai Andersen da, i kassa mi, på Matland/OBS Triaden der da.

For det var jo nettopp Kai Andersen, som jeg hadde 'tatt på fersken', når han skulle ha sex vel, (virka det som for meg, ihvertfall), med en ganske ung negergutt, en gang han hadde dratt ut aleine, til feriehuset, til Øystein og dem, på Sand/Bergeråsen da.

(Et par år før det her da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så etterhvert, så husker jeg det, at det ble rimelig sjeldent, mellom hver gang, som jeg så Kai og Reidun Andersen, i kassa mi, på Matland/OBS Triaden der da.

Og det skjønner jeg vel gentlig.

For jeg ble vel litt sur vel, når han Kai dukka opp i kassa mi da, etter den episoden hans, men han negergutten, ute på Sand der da.

Og etter at han hadde tatt meg så hardt, rundt skuldrene, i det familieselskapet, som jeg nevnte ovenfor.

(Som jeg også har skrevet om i Min Bok da, den episoden, hvor han Kai Andersen liksom skremte meg da, ved å ta meg hardt rundt skuldrene, mens jeg satt og drakk øl vel, ved siden av faren min der, i en campingstol vel, ute i hagen til Øystein og dem da, i det nevnte familieselskapet).

Så foreldra til Øystein de begynte kanskje heller å handle mer på Maxi Skårer, eller matbutikken på Metro-senteret der, (eller noe), hvis jeg skulle gjette da.

Etter at jeg begynte å jobbe på Matland/OBS Triaden da.

På grunn av den episoden med han Kai Andersen og den negergutten på Sand da, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein, han var jo et par år eldre enn meg.

Og jeg hadde jo ganske nylig, fylt 20 år, da jeg begynte å jobbe, på OBS Triaden da.

(I dette friåret mitt, fra NHI).

Så Øystein, han hadde jo nettopp fylt 18 år, på den her tida, som jeg nettopp hadde begynt å jobbe, på OBS Triaden.

Så plutselig, en dag, høsten/vinteren 1990 vel, så dukka Øystein opp i kassa mi, på Matland/OBS Triaden, og fortalte meg at han hadde fått seg lappen.

Da ble jeg litt sur, husker jeg.

For jeg selv, jeg hadde jo ikke rukket å få tatt ferdig lappen, i Drammen, det året, som jeg jobba på CC Storkjøp og var russ på Gjerdes Videregående, der.

Og da jeg studerte på NHI, så hadde jeg jo hatt dårlig råd.

Så det var jo ikke snakk om å ta kjøretimer da, (for å si det sånn).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Øystein spurte vel når jeg slutta, eller når jeg hadde pause, eller noe sånt da.

Også viste han meg vel det, at han hadde fått låne bilen til faren sin vel.

(Som pleide å kjøre et japansk bilmerke, mener jeg å huske.

Nissan, eller noe sånn, muligens.

Noe sånt).

Og Øystein dro meg med ut, i parkeringshuset der da, til Triaden der, og viste meg det, at han hadde kjørt dit selv da.

Og han var stolt over at han hadde fått seg førerkort da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det er mulig at bilen til faren til Øystein, fikk seg en bulk, (eller noe), da den stod i parkeringshuset, til Triaden der.

Det var vel noe sånt som skjedde ihvertfall, mener jeg å huske.

Det var vel sånn, at Øystein bulka litt nå og da, tror jeg, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Og en gang, som jeg var med Øystein, ned til Oslo Sentrum, for å kjøpe pizza eller noe sånt kanskje, på Pizzabussen, (eller hva det kan ha vært igjen), så fikk Øystein tre parkeringsbøter, (eller noe), på en dag, husker jeg.

Dette var en veldig varm sommerdag, (sånn som jeg husker det).

Og hu ene parkeringsvakt-dama, hadde fått 'solstikk' nesten, eller noe.

Og skreiv for mange parkeringsbøter da, i ørska nærmest vel, hvis jeg skjønte det riktig.

Mens Øystein og jeg da, vi ble mer og mer fortvilet, dess fler parkeringsbøter, som 'vi' fikk.

Og vi prøvde å spore opp de her parkeringsvaktene da, for å forklare dem at vi hadde parkert riktig da.

(Sånn at Øystein ikke skulle få kjeft av foreldra sine da).

Og vi klarte å få sletta ihvertfall en av de tre parkingsbøtene da, da vi fant hu parkeringsvakt-dama, som hadde fått seg 'solstikk' liksom, siden hu ikke hadde sett, at vi hadde hatt gyldig parkeringsbillett da, i frontruta på bilen, (var det vel).

(Noe sånt).

Så det her må nok ha vært våren eller sommeren 1991 da, hvis jeg skulle tippe.

At Øystein fikk så mange parkeringsbøter, i Oslo.

Siden han vel ikke hadde lappen, så tidlig, som sommeren 1990, tror jeg.

(Hvis jeg husker det riktig).

Så det var vel nesten som at jeg hadde to yngre brødre, ute i Høybråten/Lørenskog der.

Nemlig den yngre halvbroren min Axel, og den yngre adoptiv-tremenningen min Øystein da.

(Selv om dem, (eller spesielt Øystein), kanskje ikke er enig i at det var sånn.

Det er mulig).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Det var fortsatt mye mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.

Og det tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

tirsdag 7. februar 2012

Min Bok 2 - Kapittel 44: Enda mer fra høsten 1990

Ikke så lenge før jeg slutta å jobbe i Hageselskapet, (husker jeg).

Så måtte jeg også sitte litt i sentralbordet der, husker jeg.

Mens de hadde personalmøte der.

(Siden jeg var praktikant, og ikke jobba der fast da).

Og da ringte det noen folk, som ikke ville abonnere lenger, på Norsk Hagetidend, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var vel mens jeg satt og jobbet på sentralbordet, (som vel muligens også var resepsjonen), at jeg først hørte ordtaket, (som Gro Harlem Brundtland fremførte, på radio, mener jeg at det var), at 'det er typisk norsk å være god'.

Dette var som noe nytt for meg, husker jeg.

Jeg var så vant til å høre, (om musikk osv.), at 'det er bra til å være norsk'.

Men dette om, at 'det er typisk norsk å være god', noe sånt hadde jeg ikke hørt før.

Så selv om jeg var Høyremann, så syntes jeg at dette ordtaket, som vel var del av en slags kampanje, for å få folk i Norge til å bli blidere osv., før vinter-OL, på Lillehammer, i 1994.

Så syntes jeg at dette var en litt oppmuntrende ting, å høre da, (husker jeg), på radioen der da.

(Hvis jeg ikke husker helt feil, så var det mens jeg var på jobb hos Hageselskapet, at jeg først hørte dette ordtaket).

Og de hadde vel også noen 'Folk i form til OL'-plakater, (eller noe sånt), der og, mener jeg.

Så det var nesten litt som å bo i Nord-Korea, (kan man vel kanskje si), å bo i Norge, på begynnelsen av 90-tallet.

Flere statlige kampanjer for å fikse opp nordmenn, for at landet liksom skulle bli sånn noenlunde presentabelt, ovenfor utenlandske TV-tittere og turister, (i forbindelse med OL på Lillehammer), var i full gang, (virket det som for meg, ihvertfall, husker jeg).

Så jeg syntes at dette også var litt pussig/merkverdig da, husker jeg.

Men jeg husker også at jeg ble litt muntret opp da, av at det var typisk norsk å være god.

For det hadde jeg ikke hørt noe om før.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var ikke alltid like positiv, til Gro Harlem Bruntland.

Hennes TV-opptredener, fra 80-tallet, hvor hun hisset seg veldig opp, i debatt-dueller, med Høyre-formann Kåre Willoch, hadde jeg ganske friskt i minne.

Og en gang, i leiligheten til Mette og Arne, når det var snakk om Gro Harlem Bruntland, på TV-nyhetene, (eller om Arne Thomassen hadde nevnt henne).

Så kom jeg med en negativ kommentar da, (siden jeg var Høyremann), om Gro Harlem Bruntland da.

Og da eksploderte nesten Mette Holter, (husker jeg).

Og sa noe sånt som at, Gro Harlem Brundtland, hun ville ikke Mette Holter høre noe stygt om da.

For Gro var flink og sånn da.

Og det visste seg at Mette Holter kjente Gro Harlem Brundtland personlig, siden de hadde vokst opp sammen og gått på skole sammen, (eller noe lignende ihvertfall), i området rundt Parkveien, i Oslo Sentrum da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det å kjenne noen som kjente Gro Harlem Brundtland, det kom litt som et sjokk for meg, (må jeg innrømme).

(Kanskje spesielt siden at denne personen var akkurat Mette Holter).

For Mette Holter var liksom den arbeiderklasse-bingo-dama da.

(Sånn som det virka som for meg, ihvertfall).

Og jeg syntes at det kunne være litt vanskelig å ta hu Mette Holter helt på alvor, siden hu liksom var så 'kitschy' og sånn da.

Hu så på seg selv, som 'hu dama som alltid vant på bingo', og gikk med sånne spesielle amerikansk-aktige røde plast-briller vel, og samla på elefant-figurer og sånn da.

Så hu var liksom ikke som en akademiker akkurat, (eller hvordan man skal forklare det), hu Mette Holter da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så at Mette Holter hadde vokst opp sammen med, (og kjente), Gro Harlem Brundtland.

Det var noe som nesten skremte meg litt, må jeg innrømme.

Siden jeg ikke stolte helt på dømmekraften, til Mette Holter da.

For Mette Holter virka ikke så smart for meg, (må jeg innrømme).

Og hu virka også ganske så følelses-styrt, for meg, noen ganger.

Samtidig med at hu var inne i en personlig krise, på den her tiden, (virka det som for meg, ihvertfall).

Hu kom med utbrudd om at hu ikke klarte å få seg selv til å se noe fiks/fin ut lenger, til dattera si Kirsten, osv., (sånn at man kunne høre det i hele leiligheten da, husker jeg).

Og hu hadde jo allerede kommet med et utbrudd, ovenfor meg, studieåret før, (en gang jeg var på besøk hos Arne og Metter der, på Furuset), om at hu ble lei seg, på grunn av Pia og meg, siden det å se oss, minte henne på det, at hun ikke var ordentlige mammaen til Axel da.

(Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel, av Min Bok 2).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS.

Jeg fikk ikke avsluttet dette kapittelet igår, (6. februar 2012), da jeg skreiv det.

For det ble litt seint her, og jeg sovna.

Men det var fortsatt en god del, som skjedde, denne høsten, i 1990.

Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

onsdag 25. januar 2012

Min Bok 2 - Kapittel 27: Enda mer som skjedde det første året jeg bodde i Oslo

Jeg var på besøk hos Axel og dem, i Høybråtenveien, på Furuset.

(De bodde i en terrasseblokk der, i klassisk 'Groruddalen-stil').

Cirka en gang i måneden kanskje, dette første året, som jeg bodde i Oslo.

Jeg husker at den andre gangen jeg dro opp dit.

(Var det vel).

Så sa Mette Holter, (Axel sin stemor), til meg.

At, 'det kjører en politibil forbi her i 'gangveien' nå'.

'Du har vel ikke noe 'utestående' med politiet?'.

Nei, da måtte jeg bare glise.

For jeg hadde jo ingenting på rullebladet, og var jo bare en av de dyktigste studentene på NHI, og ikke noen slags kriminell på flykt fra politiet, eller noe sånt, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som Pia og jeg, var på besøk, hos Axel og dem.

Så fortalte Axel sin stesøster, Kirsten, (som jeg seinere fikk vite om, at het Ancona, til etternavn, og at faren var fra en mafiafamilie, i USA, hvor Mette Holter hadde gått i 'hotpants', på sine yngre dager, sammen med ei storvokst amerikansk brunette, ved navn Vicky/Victoria, som seinere flytta til Trondheim).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Kirsten fortalte til Pia og meg, at hu hadde pleid å ta med Axel på McDonald's og sånn da.

Så Pia og jeg, vi skjønte det, at det liksom var forventa av oss og da.

Å ta med Axel, (som var en attpåklatt), med på McDonald's og sånn da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg dro med Axel på McDonald's, i Nedre Slottsgate der da.

(Det var den som ligger i en sidegate til Karl Johan der.

Den McDonalds-en, som var den første i Norge, mener jeg.

Hvis det ikke var den McDonald's-en, i Torggata, som vi var på da, det er mulig).

Og hva klarte Axel?

Jo, når vi kom tilbake til Furuset igjen, med T-banen.

Så fortalte Axel det, at han hadde glemt igjen ranselen sin, nede på den McDonalds-restauranten, nede i Sentrum da.

Så da måtte jeg ta T-banen ned til Sentrum enda en gang, for å finne ranselen til Axel, på McDonald's da.

Sånn at jeg ikke skulle få kjeft av Axels far, (min tidligere stefar), Arne Thomassen og hans nye dame Mette Holter da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia inviterte meg også med på kino, de gangene, som hu skulle ta med Axel på kino.

Så jeg så 'Døden på Oslo S', og vel også 'Hjemme Alene', (tror jeg), sammen med Pia og Axel, dette skoleåret.

På Saga Kino, var vi vel, for å se den Hjemme Alene.

Og Døden på Oslo S, den så vi vel muligens på Klingenberg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og fra da vi gikk og så på den Døden på Oslo S-filmen.

Så husker jeg det, at min søster Pia, hu liksom studerte meg da.

Mens hu pene Lena, var på lerretet.

Mens hu Lena var naken, i filmen da.

Hu fikk jeg visst ikke lov til å se på, av Pia, skjønte jeg.

Hva skulle jeg gjøre da?

Skulle jeg lukke igjen øynene?

Var jeg for gammel til å se den filmen?

Skulle ikke jeg som fremdeles var tenåring selv, få lov til å se på en naken tenåringsjente, som var med i en vanlig film, på kino?

Her synes jeg at Pia gikk for nærme meg.

Pia syntes at det var mer spennende å se på meg enn å se på filmen, husker jeg.

Så da er nok noe gæernt, vil jeg si.

Da er nok ikke min søster Pia så veldig normal, tror jeg.

Men men.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

En gang, så viste Axel meg, skolen sin, på Majorstua.

Da satt vi oss ned, på trappa, utafor Majorstua T-banestasjon der, for å slappe av litt vel.

(For jeg skulle vel ta meg en røyk, tror jeg).

Og da var det en sprøytenarkoman der, som begynte å tigge om penger, (eller noe).

Eller, han ville ha et sigarettfilter av meg.

(Eller noe).

Som han ville bruke, mens han dreiv og stelte et rundt sår, som han hadde i armen, som han brukte for å sprøyte heroin i, tror jeg.

Mens han satt like ved siden av Axel og meg der da.

Så jeg fikk jo omtrent sjokk, (husker jeg), da jeg så det såret, som han narkomane hadde, i armen.

Og jeg begynte vel å bable om at han burde gå til lege, eller noe, med det såret da.

Så Oslo er nok egentlig ikke noen særlig egnet by, å ta med sine 8-9 år yngre småsøsken ut i.

Mens de fortsatt går på barneskolen, osv.

(Eller på spesialskole da, som Axel gikk på, på Majorstua).

Nei, Oslo er en veldig tøff by.

Og jeg har jo vært litt i byer som Brighton, London, Weymouth, Basel, Frankfurt, Amsterdam, Paris, Frankfurt, Berlin, Sunderland, Liverpool, osv.

Men jeg kan ikke huske å ha sett en like tøff by, som Oslo, noen andre steder, i Verden.

(Kanskje med unntak av Nurnberg.

Hvor jeg bare var på hotell en natt, men likevel).

Dette at en sprøytenarkoman viste fram et hull han har i armen, til en tenåring som tar med lillebroren sin ut på McDonalds, (og sånn).

Det tror jeg nok at bare kunne ha skjedd i Oslo.

Så Oslo er nok en hard by.

Og Axel, som gikk på spesialskole, i mange år, midt oppi all den her 'dritten', i Oslo Sentrum.

Han må nok ha blitt rimelig 'herda' av det, vil jeg nok tippe på.

(Hvis jeg skulle gjette ihvertfall da).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det som skjedde, da jeg avtalte det, at jeg skulle leie et rom, av Arne Thomassen og Mette Holter, i Høybråtenveien, i skoleåret 1990/91, (da jeg hadde et friår, fra NHI).

Det var sånn, at jeg var på et besøk, hos Holter og Thomassen og dem da, våren 1990, (må det vel ha vært).

Da nevnte Holter og Thomassen noe som var ukjent for meg.

Nemlig at de hadde diskutert med Pia, om hu skulle bo hos dem, og hjelpe dem, og passe på Axel, (som gikk på spesialskole, og var litt vanskelig å ha med å gjøre da vel).

Men så hadde vel ikke Pia ønsket dette likevel.

Noe som vel var logisk, for Pia var jo ikke ferdig med videregående enda.

Hu gikk jo fortsatt i andre klasse, på Drammen Gym, våren 1990.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg forklarte vel da, at jeg var på utkikk, etter et billig sted å bo.

Og så spurte jeg vel om det, om jeg kunne få leie dette rommet da.

For jeg visste at Arne Thomassen og Mette Holter, hadde dårlig råd, siden Arne Thomassen nettopp hadde gått konkurs, med en kakefabrikk, ute på Rasta, i Lørenskog.

(Eller, Mette Holter og Arne Thomassen, de fortalte meg det, at noen 'sleipe folk', hadde fralurt Arne Thomassen den kakefabrikken, ute i Skårer/Rasta, ved å få han til å skrive under på noen papirer, som seinere viste seg å være noe slags svindel, (eller noe), vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg sa vel noe sånt, som at jeg kunne prøve å passe litt på Axel og, etter jobben, og sånn da.

(For planen min var å få meg en jobb da, for å spare opp penger, til det andre året, på NHI da).

Men dette var liksom ikke hovedavtalen vår da.

Hovedavtalen var at jeg skulle leie et rom av dem, (Kirsten sitt gamle soverom, som stod tomt der), for 1000 kroner i måneden da.

Fra høsten 1990.

(Og ut det studieåret, som jeg hadde friår, mener jeg at det må ha vært, at vi avtalte).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og i slutten av juni, i 1990.

Så hadde jeg fått faren min, til å dukke opp, fra Drammen.

For jeg skulle jo flytte fra Abildsø, på den her tida.

Og da hjalp faren min meg, og kjørte med alle tinga mine, til Thomassen og Holter, på Furuset da.

Faren min kjørte feil, og fant ikke veien.

(Enda han vel må ha vært der før, for han leverte køyesenger der engang, når jeg var med, mener jeg å huske).

Men jeg hadde sitti på litt med Axel og dem.

En gang så satt jeg på med dem, hjem til Abildsø, osv.

Etter at de hadde vært ute på et senter, i Akershus, hvor Mette Holter insisterte på at jeg skulle være med.

Hvor deres bekjente 'Veske-Bjørn' hadde butikk, tror jeg.

(Ihvertfall så var vi i en veskebutikk, eller noe, der, husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Axel nevnte hele tida Alfaset.

(Av en eller annen grunn).

Og det var der som faren min kjørte feil da.

Men jeg fikk faren min til å kjøre opp til Gamle Strømmsvei der, (heter det vel).

Og så til Høybråtenveien den veien da.

For det var sperra for trafikk, hvis man kjørte om Haugenstua, (eller noe), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg nevnte også det, for Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea.

At jeg skulle flytte til Furuset da.

Og da sa Pia fra Korea, til Lill da, at 'hvordan er det på Furuset, du som har vært der?'.

'Masse deilige gutter og jenter', svarte Lill da.

(Til hu Pia fra Korea da).

Så Lill og Pia fra Korea.

De var tydeligvis ikke på linje med Lene fra Abildsø-gjengen.

Som hadde sagt det, (på rundt den samme tida), husker jeg, (som jeg skrev om, i et av de forrige kapitlene), at Furuset var et ganske tøft sted da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det skjedde fortsatt noen ting, det første studieåret, som jeg bodde i Oslo.

Disse tingene tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 2 - Kapittel 26: Mer som skjedde det første året jeg bodde i Oslo

Hu Anette, som mer eller mindre var, i den Abildsø-gjengen.

Hu møtte jeg en gang, på Jernbanetorget der, når jeg skulle besøke Axel og dem, (på Furuset).

Hu Anette, (hu som hadde et slags kniv-arr, eller noe, i trynet).

Hu stoppa meg, på Jernbanetorget der, ved noen boder, eller noe.

Hu var der i lag med en tenåringsgutt, på hennes alder da.

Hu bare spurte meg om jeg kunne vente der.

Så jeg stod der og venta da, (i 10-15 minutter kanskje).

Og så lot han gutten henne gå da, (til slutt).

Hu Anette forklarte at dette var kameraten til typen hennes, (eller noe).

Og at han bare hadde dratt henne med rundt i byen, (eller noe).

Og at han karen hadde vært 'klengete' da, (eller noe), sånn at hu ikke hadde fått fred fra han da.

Og at det var derfor, at hu hadde bedt meg om å vente på henne der, på Jernbanetorget da.

Vi gikk bort i retning av Oslo City.

Men jeg skulle jo dra opp til Axel og dem, på Furuset.

Så jeg forsvant ned til T-banen da, bare cirka 40-50 meter lenger bort, (eller noe).

Enn fra der hu Anette ba meg om å stå å vente på henne da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter dette, så møtte jeg også hu Anette enda en gang, på bussen, fra Abildsø og ned mot Sentrum.

Hu Anette var tydelig opprørt, (sånn som jeg husker det ihvertfall).

Og hu spurte meg om å få en røyk, for hu skulle av bussen, på Ryen, (var det vel).

Og jeg sa at det var greit.

Jeg måtte også tenne på røyken hennes, inne på bussen, før hu gikk av da.

For hu hadde ikke lighter da.

Og da var det en kar på bussen.

Som snudde seg, etter noen minutter.

(En kar i 40-åra kanskje).

Og spurte meg om jeg hadde røyka på bussen.

Jeg svarte 'nei'.

For det hadde jeg jo ikke.

Det var jo hu Anette som hadde røyka der, for å si det sånn.

Men kan karen hadde ikke fått med seg hva som hadde skjedd da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, da jeg var og festa hos hu Anne Lise der.

Så var det noen folk fra Jessheim der, husker jeg.

Jeg begynte å bable om han møbelhandleren, (Engen het han vel), fra Jessheim, som det stod så mye om, i avisene, på den her tiden.

Han som ble kalt 'Edderkoppen', vel.

Noe sånt.

Men da svarte ikke de folka fra Jessheim så mye vel.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg gjetta også på at Jessheim lå i Akershus, (husker jeg).

Og det var visst riktig da, skjønte jeg.

Men jeg veit ikke om de her to Jessheim-kara, ble så utrolig imponert, av at jeg klarte å gjette riktig på det men.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg hadde jo gått på Markedføringslinja, et par år, før det her.

Og jeg gikk på den klesbutikken, på Oslo City igjen.

(Som jeg ikke husker hva heter nå.

Men jeg kan se om jeg finner det på nettet).

Nei, jeg fant det ikke nå.

Men det var den klesforretningen med ungdomsklær.

Som lå ved en av rulletrappene, opp til andre etasje der, i Oslo City.

Ikke langt fra Sock Shop der vel.

Og Marlboro-klesbutikken.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og der så så jeg det, at de hadde fått et nytt jeans-merke, som het Soviet.

Og det fulgte med en egen skrutrekker, sånn at man kunne bytte en sånn merke-plate, bak på buksa, osv.

Og det her syntes jo jeg var både litt tragisk og litt morsomt da.

Så jeg begynte jo å preike om det her, utefor Abildsø-kiosken der en gang, (husker jeg).

Og da skulle han Kjetil, (som pleide å gå på 'Haleluja-møter').

Han 'måtte' da liksom ha den buksa da.

Enda det her bare var noe jeg hadde fortalt om, på kødd.

Jeg var ikke så mote-frik sjæl, at jeg liksom måtte ha den buksa da.

Jeg syntes bare at det her var litt dumt egentlig, siden den buksa het Soviet, og kom med egen skrutrekker, osv.

Men det her skjønte vel ikke han Kjetil da, tror jeg.

Han skjønte ikke at jeg kødda da.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg begynte jo å jobbe på Rimi, mens jeg var i militæret, jule-permen, i 1992.

Og etter militæret, så var det nedgangstider.

Så jeg begynte etterhvert å jobbe heltid i Rimi.

Og før jeg ble leder i Rimi, så husker jeg det, at jeg en gang, som jeg satt i kassa, på Rimi Nylænde, (hvor jeg seinere ble butikksjef), et stykke opp i Lambertseterveien der da.

(Lambertseterveien, den gikk fra Abildsø og opp til Lambertseter Senter da, (eller Lambertseter Sentrum som det vel het, siden det var et rimelig gammelt senter da)).

Så denne Rimi-butikken, (som jeg jobba i), den lå bare en cirka 5-10 minutters gåtur, unna Abildsø-kiosken der da.

Så en gang, i 1994, (kan det vel ha vært).

(For jeg husker at hu Hilde, som hadde vært i Jehovas Vitner, var på jobb, (som Assisterende Butikksjef), da dette skjedde, og hu slutta vel der, like før 1995, mener jeg).

Og det som skjedde, det var at han Kjetil fra Abildsø plutselig dukka opp der.

Han gikk bort til kassa mi, flere ganger, med godteri da.

Han hadde visst besøkt ei jente, oppe på Lambertseter der da.

Og han kjøpte først noe godteri.

Og så gikk han tilbake og kjøpte enda mer godteri da.

Så det var nesten som at han prøvde å få meg med, på å slå inn godteriet gratis, (syntes jeg nesten).

Så dette var en litt ubehagelig episode, syntes jeg.

For hu Assisterende Butikksjef Hilde, (som hadde vært i Jehovas Vitner), hu stod jo like ved kassa der og.

(Og rydda i noen hyller, eller noe).

Og jeg tror at hu skjønte det, at jeg kjente han Kjetil fra før da.

Så dette ble jo litt som noe dumt, husker jeg, at jeg syntes.

Jeg burde vel kanskje ha spurt hu Hilde om hu kunne sitte i kassa, siden jeg kjente han Kjetil.

Men det hadde vel blitt litt dumt det og kanskje.

Det var jo ikke sånn at jeg kjente han Kjetil så utrolig godt heller.

Jeg hadde jo ikke sett han, siden den gangen, som jeg var ute med hu Raghhild, fra Stovner, i 1990 vel.

Så jeg hadde jo ikke sett han på fire år så.

Så da ble jeg nok litt overraska, tror jeg, over at noen jeg kjente fra 'Abildsø-tida', plutselig dukka opp der, i den butikken, i Nylænde, på Lambertseter da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg spurte Gunnar Jorås, (hybelverten), om det var i orden, at jeg ikke betalte den siste månedens husleie.

Også fikk de bare beholde depositumet.

Det var greit, sa Jorås, etterhvert.

Jeg hadde vært stressa, en gang, som jeg hadde sitti oppe hele natta, og lest, før en eksamen.

Så jeg hadde klart å svi et hull i en sofapute der, siden en sigarett, hadde falt ut av et askebeger da.

(Det askebegeret som jeg hadde rappa, i Fredrikshavn, som jeg skreiv om, tidligere i Min Bok 2).

Noe jeg ikke hadde fått med meg, (før jeg kom hjem igjen vel), siden jeg var så trøtt, etter å ha lest hele natta da, før en eksamen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jorås spurte meg om ikke faren min kunne skaffe dem en ny sånn pute, siden han jobba med møbler.

Men det trodde jeg ikke at var særlig sannsynlig, så det gadd jeg ikke å spørre faren min om, engang.

Men jeg sydde på en slags tøylapp der da.

Som jeg hadde fått av bestemor Ågot vel, (en gang som jeg var på besøk på Sand), etter å ha forklart henne om situasjonen da.

Så da sa vel Berit og Gunnar Jorås at det var greit.

Jeg gjorde den syinga nøye, for jeg hadde ikke så mye penger, så jeg håpet at jeg slapp å bruke av depositumet, for å betale for den sofaputa da.

Og det slapp jeg da.

Og hu Berit Jorås, hu gjorde et poeng av det, (husker jeg), at jeg hadde brukt så fine sting, da jeg dreiv og reparerte den her sofaputa da.

Mens hu lo litt vel.

Men jeg var jo ikke vant til å sy.

(Selv om vi vel lærte det, i håndarbeidstimene, på ungdomsskolen, osv).

Så jeg satt av en hel kveld, til den her sy-jobben, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fikk også beskjed, om at jeg måtte vaske ordentlig, i den hybelen min, på Abildsø der, når jeg skulle flytte ut.

Så jeg satt av en hel dag til det, husker jeg.

Jeg flytta ut i slutten av juni da.

Og jeg hadde avtalt med faren og stemora til Axel.

At jeg skulle leie et rom hos dem, på Furuset, for 1000 kroner i måneden, det neste studieåret.

For jeg måtte spare opp penger da, for å ha råd til å gå det siste året, på NHI.

For sosialkontoret på Ryen, de gjorde det klart for meg, at det ikke ville bli snakk om noe mer sosialstøtte, for meg, mens jeg gikk på NHI.

(Siden NHI var en privat høgskole da).

Så jeg måtte ta meg sammen, og forbedre min økonomi, før jeg begynte på det andre året, på NHI da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lene, fra Abildsø-gjengen, hu sa det til meg, før jeg flytta, at det var ganske tøft på Furuset der.

Så jeg burde vel være litt forsiktig der da, mente hu vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min tremenning Øystein Andersen og jeg.

Vi hadde avtalt å dra til Brighton igjen, sommeren 1990.

(For å besøke den tidligere vertsfamilien vår der igjen).

Men jeg hadde ikke så mye penger.

Men jeg fikk overtalt Øystein, til å kjøpe vannsenga mi.

(Som jeg hadde fått ny av faren min, noen måneder før det her da).

For 1000 kroner da.

(Noe som var billig, men jeg regna vel med det, at jeg kunne få ny vannseng, hvis jeg ville, siden faren min solgte vannsenger da.

Så jeg var kanskje litt sleip da.

Men på det rommet, som jeg skulle leie, (som Kirsten Ancona, (Axel sin stesøster), relativt nylig hadde flytta ut fra, så stod det allerede en hvitlakkert dobbeltseng, husker jeg, som liksom fulgte med, når jeg skulle leie det rommet da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det skjedde også en del fler ting, mens jeg bodde på Abildsø, som jeg ikke har fått skrevet om enda.

(Ser jeg på notatene mine her).

Men det får jeg prøve å få med mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Når jeg skreiv om den sofaputa, til Berit og Gunnar Jorås, som jeg klarte å ødelegge, i kapittelet ovenfor.

Så var ikke det en sånn pyntepute, til å ha i en sofa, som jeg mente.

Men jeg mente en sånn pute, som fulgte med, til å sitte på, i en sånn slags ganske liten kurv-møbel-sofa da.

Og som hadde et spesielt mønster, som var likt, som en annen pute, som man vel lente ryggen mot da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg trodde at det var lite sannsynlig, at faren min kunne klare å få tak i en akkurat lik pute, som den som jeg hadde klart å svi hull i da.

For jeg regna med at de putene var noe som var lagd i Kina, eller noe sånt da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så er det kanskje litt enklere å skjønne ha jeg mente, når jeg den skreiv om den sofaputa, som det ble svidd hull i, i kapittelet ovenfor.

Og den puta, den kunne man også forresten la ligge opp/ned, sånn at den lappinga i puta ikke syntes.

For dette var en pute, som hadde likt mønster, på begge sider, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter