Enda mer fra Facebook

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Enda mer om dette:

Mer fra Facebook

• Samtale startet 26. november 2012
• 

  26.11.2012 14:56

  Espen Sigmund Nornes

  kan du være så snill å fjerne alt du har skrevet om meg på google å sånt? det har du ikke rett til. å det som står der er jug. liker ikke det
• 2. desember 2012
• 

  02.12.2012 23:03

  Espen Sigmund Nornes

  får du fjernet det?
• 11. desember 2012
• 

  11.12.2012 00:31

  Espen Sigmund Nornes

  Hei Erik. så du hadde rapportert en eller annen Daespen n på twitter. du skal vite at det ikke er meg. hadde aldrig skriv sånn til en venn å gammel kolega:) Tenkte du ville vite det iallefall trist hvis noen driver å tar navnet mitt/ eller lignende å sender sånt. jeg tenker å gå til politiet med det i morgen så de får funnet dette ut. håper du har det bra
• 12. desember 2012
• 

  12.12.2012 06:43

  Erik Ribsskog

  Hei,
  det er en ting, men jeg likte ikke at du sa at det jeg skriver er jug.
  Jeg har noe som kalles ytringsfrihet, så derfor skriver jeg mine memoarer, om ting, sånn som jeg husker dem.
  Jeg har blitt tulla med cirka 50 ganger nå, på Twitter, (lignende av det du nevner), men jeg har heller ikke mulighet til å finne ut hvem det er som tuller.
  Så jeg bare hiver disse klagene på bloggen, sånn at folk ser at det er noe som foregår, ihvertfall.
  Hvordan går det ellers i Langhus.
  Jobber hele gjengen fortsatt på Brødrene Dal, (eller hva det het)?
  Du skylder meg noen penger fra sommeren 2003, forresten.
  Det var vel ikke så mye men.
  Det var vel mellom en femtilapp og en hundrelapp.
  (Hvis jeg ikke husker helt feil).
  Hvordan går det med Ica Langhus?
  Jobber noen av de 'gamle traverne' der?
  Hva driver svære Dennis med?
  Er det VIF-kamper som gjelder enda?
  Mvh.
  Erik Ribsskog
• lørdag
• 

  26.04.2014 23:13

  Erik Ribsskog

  Hei,
  lånte ikke du 70-80 kroner av meg, på jobben en gang, på Rimi Langhus, sommeren 2003?
  Kan du sende de på PayPal, (eribsskog@gmail.com)?
  Jeg er blakk skjønner du.
  Jeg bor i England, men the Jobcentre tuller med meg, så jeg får ikke penger til mat en gang.
  På forhånd takk for hjelp!
  Mvh.
  Erik Ribsskog
• I dag
• 

  11:35

  Espen Sigmund Nornes

  Kan jeg ikke huske desverre. Å betaler da alltid tilbake det jeg har lånt da. Får du ikke noe stønad penger da?
• 

  12:01

  Erik Ribsskog

  Nei,
  jeg gjør ikke det.
  Britene snyter meg for trygda mi, må jeg si.
  Sleipe jævler.
  Jeg mener å huske at dama di var innom, på Rimi Langhus der, da du spurte om å låne pengene, (det var i kassaområdet liksom, mellom kassene og vindfanget).
  Jeg pleier ikke å juge jeg, da.
  Det ser ut som at du har fått deg ny dame nå?
  Hu du hadde i 2003 hadde litt lysere hår, tror jeg.
  Noe sånt.
  Hvis du husker dette, og kan låne meg penger, så får du de tilbake, med en gang jeg får pengene, som the Jobcentre skylder meg, (har ikke fått arbeidsledighetstrygd siden begynnelsen av mars, og i februar, var det vel, så fikk jeg heller ikke noe).
  Anders Karlsson har visst blitt forsker ved Universitetet i Tromsø, forresten.
  Dattera til Jobcentre-rådgiver Sarah Bamber her i Liverpool, ville studere marine-biologi, sa Bamber.
  Og jeg kontakta Karlsson om det.
  Men jeg vet ikke om hu skal teame opp med Anders Karlsson i Tromsø og studere der.
  Litt rare folk hos arbeidsformidlingen her, som begynner å prate om døtrene sine osv., i møtene.
  Så det er vel sånn at de spiller, eller noe sånt, tror jeg.
  Hvis det gir noe mening.
  Mvh.
  Erik Ribsskog

Og enda mer fra Facebook

Pengene Espen Sigmund Nornes, (fra Rimi Langhus), skylder meg, er verdt cirka 84 kroner, i dagens verdi. (Noe sånt)

http://www.smartepenger.no/kalkulatorer/939-inflasjonskalkulator

Min Bok 5 - Kapittel 236: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen IX

Det var også sånn, en gang, sommeren 2004.

At assisterende butikksjef, (var han vel), Espen Sigmund Nornes og jeg, en gang gikk sammen, fra Rimi Langhus og i retning av Vevelstad togstasjon, (hvor jeg skulle ta toget mitt tilbake til Oslo), da.

(Jeg vet ikke hvorfor vi slutta på jobben, på rundt den samme tida, denne dagen.

For vanligvis den her sommeren, så hadde jo Espen Sigmund tidlig-ledervaktene.

Og jeg hadde sein-ledervaktene.

Men det er mulig at jeg hadde jobba med å lage vaktlister, (noe som var ganske komplisert, på Rimi Langhus, for alle de ansatte der, ønsket å ha en litt innviklet turnus da, husket jeg, fra den tida jeg begynte som 'vanlig' butikksjef der, drøye tre år tidligere).

Og jeg hadde kanskje fått Simen, (eller en annen låseansvarlig), til å ta min vakt, da.

(Noe sånt).

Ihvertfall, så var det sånn, at assistent Espen Sigmund Nornes sa til meg det.

(Husker jeg).

At det hendte noen ganger, at det kom utlendinger, til Langhus.

Med toget fra Oslo.

Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

(Siden at Espen Simund Nornes gjorde et poeng av dette, da).

For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av 'mafian'.

Og jeg lurte jo på om dette kunne være den albanske mafiaen, (eller noe sånt), da.

(Og dette var jo en av grunnene, til at jeg hadde slutta, i den andre Rimi-jobben min, på Rimi Bjørndal, cirka et halvår tidligere, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn.

At en del uker, før jeg skulle flytte, til Sunderland.

Så la jeg merke til at noen folk, på irc-kanalen #Oslo, på ef-net.

(En kanal som jeg pleide å hange på.

I tilfelle jeg ble lei av de andre kanalene, som jeg 'hang' på.

Som #blablabla og #quiz-show).

De begynte å chatte, med en norsk kar, i 20-årene, (var han vel antagelig).

Som studerte, ved University of Sunderland.

(Som jo nettopp var det universitetet, som jeg selv hadde planlagt, å studere ved).

Og jeg husker at han utenlandsstudenten.

Han skrev det, (på #Oslo), at han hadde sin egen leilighet, i Sunderland.

For han ønsket ikke å bo sammen med masse kinesere, (mener jeg å huske, at han sa).

(Noe sånt).

Så jeg fikk inntrykk av det, at det var ganske vanlig, at studentene ved University of Sunderland, hadde egne leiligheter, da.

(Sånn som jeg selv jo var vant til å ha, i Oslo.

For jeg hadde jo hatt min egen Rimi-leilighet, i drøye åtte år, på den her tiden.

Siden jeg flyttet fra Ungbo, i 1996).

Så jeg syntes at det virka greit, å studere i Sunderland, da.

Men jeg sendte ikke noe til universitetet, om dette, (at jeg ville ha egen leilighet), før jeg flytta, til Sunderland.

For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av 'mafian'.

Så jeg ville liksom lage minst mulig blest, rundt den her flyttinga mi, da.

Så derfor, så sendte jeg færrest mulig brev, til University of Sunderland, før jeg dro over, til England, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 224: Enda mer fra Rimi Langhus sommeren 2004

Da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Langhus, fra våren 2001 til sommeren 2002.

Så var de ansatte 'alltid' ivrige, med å hjelpe, hvis det var noen som stjal, i butikken.

De ville spole på overvåkingssystemet, sånn at vi fant video-opptak av stjælinga, osv.

Men sommeren 2004.

Så var det ikke noe 'futt' liksom, i medarbeiderne, (husker jeg).

Det var ingen som liksom gadd, å spole på overvåkingssystemet, en gang det skjedde et tyveri.

Og da jeg ringte politiet, (eller om det var hovedkontoret), om dette tyveriet.

Så var de ikke interesserte, (husker jeg).

Vi måtte printe ut et bilde, av forbryteren, (husker jeg).

Men dette med at Rimi-butikker skulle ha printere tilkoblet overvåkingssystemet.

Det var nytt for meg.

Det hørte jeg aldri noe om, den tiden jeg jobba heltid, i Rimi.

(Nemlig fra høsten 1993, (må man vel si), til høsten 2002).

Men jeg fikk bestilt en sånn printer, ihvertfall.

Men jeg fikk dem ikke montert på, da.

For det var mye annet å gjøre der og.

Men dette var ting som burde ha vært oppe å kjøre, før jeg som sommervikar tok over, mener jeg.

Dessuten så var det det samme overvåkingssystemet, som vi hadde hatt, da jeg var butikksjef der.

Så politiet, (eller om det var sånn at det var Rimi sin sikkerhetsavdeling, som ville det, at vi skulle printe ut et bilde), de hadde forandret rutinene sine, da.

Så man kunne ikke gjøre dette på 'gamlemåten' lenger da, (husker jeg).

Men jeg fikk ihvertfall bestilt en sånn printer, da.

(Fra Rimi, eller hvem det var igjen).

Sånn at den bare var å montere på.

Ikke verst av en 'sommer-butikksjef' det, mente jeg da.

Selv om det vel ble noe mumling der, fra Espen Sigmund Nornes, (eller hvem det kan ha vært igjen), da jeg sa det.

Men ingen virka interessert i å bidra, med å bevise tyveriet, denne sommeren, (mener jeg å huske).

Det var liksom jeg som måtte gjøre alt selv, da.

Men så ble det likevel klaging, hvis jeg ikke var verdens mest oppdaterte Rimi-butikksjef, (med verdens best oppdaterte Rimi-butikk), liksom.

Og ting som det var den forrige butikksjefens feil, at ikke hadde blitt gjort.

(At en printer ikke hadde blitt bestilt og montert, på video-overvåkingssystemet).

Det ble liksom til en klage på meg da, (fra mine 'undersotter', som trodde at de var som mine sjefer da).

Noe sånt.

Så det ble liksom som noe slags bakvendt-land da, (må man vel si).

(Men dette var ikke formelt, da.

Men jeg mener at jeg oppfattet noe surmuling og mumling liksom, blant medarbeiderne, da.

Som jeg tolket sånn som jeg har beskrevet det ovenfor, da.

Så man kan kanskje lure på hvordan innstilling disse 'guttehvalpene' hadde, siden de liksom satte seg over meg, på denne måten, (i sitt eget hode), da.

(Noe sånt).

Hvis jeg skjønte det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

For jeg tenkte vel sånn, at mitt hovedansvar, denne sommeren, det var å få butikken til å se bra ut, for kundene.

Og det med å koble en printer på overvåkingssystemet, det ble liksom som et prosjekt, (for meg), da.

Og det likte jeg ikke å gjøre, med han Espen Sigmund Nornes, liksom hengene over skulderen, da.

Men jeg kunne jo ha fått noen til å ta vakta mi, hvis jeg hadde vært butikksjef der.

Og så kunne jeg ha tatt en vakt, hvor jeg gjorde sånne ting, som å montere på en printer, på overvåkingssystemet, osv.

For det visste jeg ikke at var mulig engang, å gjøre.

Så da måtte jeg nok hatt en bruksanvisning, for eksempel.

Eller, hvis jeg hadde vært butikksjef der, (på heltid), så hadde jeg nok spurt distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, om dette, når hu kom tilbake, fra ferie.

Og så kunne jeg ha blitt oppdatert, om hvordan det var meninga, at dette skulle være.

For her var det noe jeg ikke hadde blitt informert om, da.

Og det var muligens sånn at noen utenfor Rimi tulla med meg, siden jeg ikke kunne gjøre dette, på gamlemåten, liksom.

Så her ville jeg ha ønsket å sjekket dette, med distriktsjefen, før jeg bestemte meg, for hva jeg skulle gjøre.

Men jeg var ikke butikksjef der.

Og jeg skulle jo flytte til England, noen uker seinere.

Så dette fikk bli som noe den nye butikksjefen måtte ordne med, (tenkte jeg).

Og denne stjelinga, den var bare et engangstilfelle, (denne sommeren).

(Ihvertfall såvidt jeg visste).

Så jeg tenkte nok det, at jeg hadde så mye ansvar fra før, (med alle bestillingene osv.), så jeg lot han vanlige butikksjefen, (som skulle begynne der, noen uker seinere), få ordne opp i problemene med det her overvåkingssystemet, da.

(For han nye butikksjefen, han ville jo da også ha distriktsjefen tilgjengelig.

Og det hadde jo ikke jeg, midt i fellesferien.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var mer sånn, (denne sommeren), at det var mangel på ledere, (enn omvendt).

Jeg måtte jo få han Simen til å jobbe noen ledervakter.

Enda han egentlig hadde slutta.

(Noe sånt).

Og jeg hadde ikke bare ansvaret for alle bestillingene.

Jeg hadde også ansvaret for frukta, og svinnet, og å telle safen, vel.

(Noe sånt).

Og jeg hadde ansvaret for å lage vaktlister.

Noe som var komplisert, for denne butikken.

For de som jobba der, de ble sure, hvis man ikke fulgte et intrikat system, når man lagde disse vaktlistene.

(For de som jobba der, de ønska ikke å jobbe de samme dagene, hele tida, da.

Hadde jeg fått vite, (av assistent Sølvi Berget vel), da jeg begynte som butikksjef der, våren 2001.

Må det vel ha vært).

Så å begynne å surre med å montere på en printer, på overvåkingssystemet.

Før jeg hadde fått noe informasjon, om hvordan det var meninga, at dette egentlig skulle være, (fra distriktsjefen).

Nei, det ble som noe som det var greiere nesten, at den nye butikksjefen dreiv med, syntes jeg.

Ihvertfall så lenge det ikke var noe stort problem, med stjæling, denne sommeren.

(For dette var et engangstilfelle da, sånn som jeg husker det).

Og før vi fikk den printeren, i posten.

Så hadde det jo gått mye tid.

Så da ble det nesten som noe dumt, å anmelde denne stjælinga da, (må man vel si).

Og jeg husker at jeg hadde så mye annet å gjøre der, så jeg hadde ikke tid til å se ordentlig på dette, med å montere på printer, på overvåkingssystemet, da.

Og det var kanskje meninga at jeg skulle ha ringt en tekniker om dette.

Hva vet jeg.

Men jeg ble kanskje litt irritert, over at dette ikke hadde vært i orden, før jeg begynte der, som 'sommer-butikksjef', da.

Hvis dette ikke hadde blitt gjort før ferien.

Så gjorde det vel ikke noe, om det ikke ble gjort, før etter ferien, tenkte vel kanskje jeg.

(Noe sånt).

For det var vel ikke sånn, at Rimi hadde endra på rutinene sine, når det gjaldt anmeldelse av stjeling.

Midt i fellesferien, liksom.

Nei, det ville isåfall vært som noe idiotisk, mente nok jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn denne sommeren, (sommeren 2004).

At David Ulriksen.

(Som jeg jo hadde ansatt, for å vaske noen hyller der, på den tida jeg jobba som butikksjef, i den butikken, (nemlig Rimi Langhus).

Noe jeg jo jobba som, fra våren 2001 til sommeren 2002).

Han hadde i mellomtiden blitt forfremmet til låseansvarlig, på Rimi Langhus, (husker jeg).

(Og jeg vet ikke hvem som gjorde David Ulriksen til låseansvarlig.

Men jeg husker det, at han ihvertfall fikk en fast vakt, i uka, (som lagerhjelp vel), på den tida, som jeg slutta, som butikksjef, på Rimi Langhus.

(Nemlig sommeren 2002).

For distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.

Hu ville ikke at Trond Berget skulle få den lagerhjelp-vakta, da.

Siden Trond Berget var sønnen til assistenten, i den butikken da, (nemlig Sølvi Berget).

Og de butikksjefene, som var etter meg, på Rimi Langhus.

Det var Jan Ove, (eller hva han heter igjen).

Og han var butikksjef der, fra sommeren 2002 til våren 2003, vel.

(Noe sånt).

Og så var det Thomas Brun.

Og han var butikksjef der, fra våren 2003 til høsten 2003, vel.

(Noe sånt).

Og så var det Stian Eriksen.

Og han var butikksjef der, fra høsten 2003 til sommeren 2004, da.

(Noe sånt).

Så Rimi Langhus hadde jo fire butikksjefer, fra sommeren 2002 til sommeren 2004, da.

Nemlig meg selv, Jan Ove, Thomas Brun og Stian Eriksen.

Så dette var kanskje en problembutikk, da.

Siden det var så stor gjennomtrekk, (av butikksjefer), der.

Men jeg vet ikke grunnen, til at noen av disse tre butikksjefene, som etterfulgte meg der, (nemlig Jan Ove, Thomas Brun og Stian Eriksen), slutta.

Så det tørr jeg ikke å uttale meg sikkert om.

For å si det sånn.

Eller forresten, Stian Eriksen, han slutta jo som butikksjef, på Rimi Langhus, for å begynne å jobbe, i et ingeniørfirma.

Men hvorfor Jan Ove og Thomas Brun slutta som butikksjefer der.

Det veit jeg ikke).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker også det, fra denne sommeren, (sommeren 2004).

At det skjedde en rar episode.

Som involverte en liten gjeng av disse 'guttehvalpene', som jeg jobba sammen med, (på Rimi Langhus), denne sommeren, da.

For disse guttehvalpene, de begynte å ringe Thomas Brun, (husker jeg).

(Av en eller annen grunn).

Fra telefonen, inne på kontoret, på Rimi Langhus, da.

(En dag etter stengetid.

Må vel dette antagelig ha vært).

Og jeg husker det, at disse guttehvalpene, de informerte Thomas Brun, om at jeg jobba, som en slags butikksjef der, denne sommeren.

(Av en eller annen grunn).

Og dette virka veldig rart for meg, at disse guttehvalpene skulle ringe Thomas Brun, (som jo ikke jobba på Rimi Langhus lenger), om noe med meg, da.

Og dette stusser jeg over enda, (hvis jeg skal være ærlig).

Hva var det egentlig som foregikk her, tro?

Hm.

Men den av guttehvalpen som ringte.

Det lurer jeg på om kan ha vært David Ulriksen.

Og jeg lurer på om det var Fredrik Karlsson, som var den, som liksom fikk David Ulriksen, til å ta denne telefonen, da.

(I samarbeid med noen av de andre guttehvalper der, vel).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, denne sommeren, (sommeren 2004), på Rimi Langhus.

At assistent Sølvi Berget.

(Som enten var sykmeldt eller hadde mye ferie denne sommeren, vel.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Hu fortalte meg det.

(Før hu ble sykmeldt.

Eller om det var sånn, at hu hadde en rimelig lang ferie.

Hm).

At inne på kontoret, (på Rimi Langhus), så lå det en 'haug' med mobiler, da.

(For det meste Nokia-mobiler, vel).

Og disse mobilene, de var priset ned, til halv pris, da.

For dette var mobiler som hadde vært på aktivitet.

Og som Rimi Langhus ikke hadde fått solgt alle av, da.

(Selv om de mobilene vel var ganske billige).

Og selv om disse mobil-tilbudene, vel ble annonsert om, i Rimi sine landsdekkende kundeaviser, da.

(Noe sånt).

Og Sølvi Berget, hu fortalte meg også det.

At de hadde ringt, til Rimi sitt hovedkontor.

Og fått godkjent det, at de satt ned prisen, på de her 'rest-mobilene', til halv pris, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etterhvert, som tiden nærmet seg, for at jeg skulle flytte, til Sunderland.

Så tenkte jeg det, at det hadde kanskje vært kjekt å ha, en sånn ekstra-mobil.

(I tillegg til den Sony Ericsson-mobilen, (med kamera), som jeg hadde kjøpt meg, cirka et halvt år tidligere, da.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av 'mafian', osv.

Og siden jeg jo hadde planlagt å ringe, til noe slags spesialister, (i politiet), innen mafia-kriminalitet, etter at jeg hadde klart å flykte, til utlandet, da.

Så jeg bestemte meg etterhvert, for å kjøpe en av disse Nokia-mobilene da, (var det vel), som lå inne på kontoret, på Rimi Langhus der.

Og det var David Ulriksen, som satt i kassa, (da jeg betalte for den mobilen), husker jeg.

Og jeg husker at jeg fikk nesten sjokk, da jeg skulle betale for den mobilen, til David Ulriksen.

For David Ulriksen, han begynte å åpne esken, som den mobilen lå i, da.

Og han begynte vel også å åpne selve mobilen, (tror jeg).

(Noe sånt).

Samtidig med at han hadde et ansiktsuttrykk, cirka som han Herr Flick, i 'Allo, Allo', da.

(Noe sånt).

Altså, David Ulriksen, han hadde et slags alvorlig steinansikt, da.

Samtidig med at han ikke sa noe.

Så han kunne jo sikkert ha jobba i Gestapo, (eller noe sånt), tror jeg.

Ihvertfall så fikk jeg nesten sjokk, av det å kjøpe mobil, i kassa til David Ulriksen da, (husker jeg).

For han var liksom som en purk, eller som en av Hitlers nazister, (eller noe sånt), da.

Må man vel si.

(For å prøve å forklare, liksom).

Og det syntes jeg at ble litt rart.

Siden jeg jo liksom var David Ulriksen sin overordnede, da.

Og siden jeg jo var den, som hadde ansatt David Ulriksen, (i Rimi-systemet), i sin tid.

Dette ble jo som at David Ulriksen mistrodde meg, syntes jeg nesten.

Når han var så nøye og alvorlig, da jeg kjøpte meg, den her mobilen.

Noe som ikke var en stor handel, for meg.

(Må jeg si).

For jeg hadde jo en mye bedre og dyrere mobil, fra før, (for å si det sånn).

(Som jeg jo hadde kjøpt meg, cirka et halvt år tidligere.

Og jeg hadde jo også kjøpt meg en Nokia 3210, ikke så lenge etter det, at mora mi døde, (høsten 1999).

Da jeg fikk noen slags livsforsikrings-penger, etter henne.

Og det var jo da en mobil, som kosta cirka 2000 kroner, på den her tida.

(Nemlig på begynnelsen av år 2000, var det vel).

Og det var jo fem-ti ganger mer, enn denne 'rest-Nokia-mobilen', fra Rimi Langhus kosta, i 2004, da.

Og funksjonene på den 'rest-mobilen', de var vel cirka de samme nesten, som på den Nokia 3210-mobilen, som jeg hadde kjøpt meg, 4-5 år tidligere, da.

Så dette var som et kjedelig innkjøp, for meg da, (må jeg nok si)).

Så dette å handle mobil, fra David Ulriksen, det rystet meg nesten da, (må man vel si).

Og jeg lurte vel kanskje på, hvordan David Ulriksen var, ovenfor de andre kundene, som handla, på Rimi Langhus.

Og det lurer jeg vel fortsatt litt på, (hvis jeg skal være ærlig).

Selv om det selvfølgelig var bra, at David Ulriksen gjorde jobben sin, på en nøye måte.

Men jeg hadde vel ikke fått med meg det, at det var meninga, at vi skulle sjekke de mobil-eskene så nøye, når vi satt i kassa.

Den instruksen hadde ikke jeg fått med meg, (for å være ærlig).

Og uansett, så syntes jeg det, at David Ulriksen var unødvendig morsk, da.

(Mens jeg kjøpte meg den her mobilen).

Han kunne vel ha prøvd å være litt hyggelig, (eller jovial), ihvertfall.

(Mens han gjorde dette 'Hitler-greiene' sine, da.

Eller hva man skal kalle det).

For å si det sånn.

Jeg var jo tross alt den fungerende 'sommer-butikksjefen', i denne butikken.

Og jeg hadde jo hadde fått mye tillit, av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, siden jeg ble bedt om å ta på meg denne jobben, (et par måneder tidligere).

Og jeg var jo også en tidligere Rimi-butikksjef, (fra blant annet denne butikken).

Så jeg hadde vel regna med det, at jeg skulle bli møtt med mer respekt der, kanskje.

Enn det en nazist ga en jøde, i en konsentrasjonleir liksom, (for å si det sånn).

(For å ta et stygt eksempel, kanskje.

Men likevel).

For rimelig spesiell, syntes jeg at denne episoden var, da.

Selv om det er vanskelig å sette fingeren på noe, som David Ulriksen gjorde feil, da.

Men jeg husker ihvertfall denne mobil-handlinga ganske godt enda.

Og det var nesten sånn at jeg jeg grøsset, over hvor kald David Ulriksen var, mens han inspiserte mobilen min, (husker jeg).

For å si det sånn.

Det var nesten som at David Ulriksen hadde fått en ordre, (fra en eller annen), om å sjekke mobilen nøye, hvis jeg kjøpte meg en da.

(Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og den siste dagen, som jeg jobba, på Rimi Langhus.

(Rundt månedsskiftet august/september, i 2004, vel).

Så jobba jeg vel tidligvakt, (eller mellomvakt), tror jeg.

Ihvertfall så husker jeg det, at jeg gikk av toget, på Nasjonalteateret stasjon.

Og at jeg lurte på om hu Selma, (fra Rimi Nylænde), så meg, mens jeg gikk forbi den Narvesen-kiosken, som hu jobba i, på den togstasjonen.

Og at mens jeg gikk, fra Nasjonalteateret stasjon.

Og i retning av der jeg bodde, i Rimi-bygget.

Så fikk jeg en telefon, (husker jeg).

(Mens jeg gikk opp Ullevålsveien.

Et steinkast fra der jeg bodde, cirka).

Og det var disse guttehvalpene, (fra Rimi Langhus), som ringte meg, da.

Det var Fredrik Karlsson, og to-tre til, av denne gjengen, med guttehvalper, da.

Og grunnen til at de ringte meg, (på mobilen).

Det visste seg å være det, at de ville si hadet til meg, på en barnslig måte da, (må man vel si).

(Av en eller annen grunn).

Selv om jeg vel måtte ha sagt hadet allerede, til de fleste, i butikken, (tror jeg).

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertall).

Så hvorfor de folka ringte meg, på en sånn rar, (eller skrullete), måte.

Det veit jeg ikke.

Men dette var like etter at den samme gjengen, (må det vel ha vært), hadde ringt om meg, til han Thomas Brun, da.

(En episode som jeg har skrevet om tidligere, i dette kapittelet).

Så det er mulig at dette, (at de 'guttehvalpene' ringte meg, på mobil, på veien hjem, den siste dagen, som jeg jobba, på Rimi Langhus), hadde noe med den samtalen, (da den samme gjengen ringte Thomas Brun om meg), å gjøre, da.

Hva vet jeg.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 223: Mer fra Rimi Langhus sommeren 2004

Det er mulig at den skøyinga mi, (sommeren 2004), tok litt vel mye av, på Rimi Langhus.

For jeg husker at en dag, i begynnelsen av sommerferien, i 2004.

Da jeg dukket opp på jobben der.

Og gikk ned i kjelleren, for å skifte, i garderoben.

Så satt assistent Espen Sigmund Nornes og medarbeider Dennis Libråten, inne på røykerommet, på Rimi Langhus der.

Når man kom ned i kjelleren der, så kom man inn i spiserommet.

(Et rom som også ble brukt som møterom, hvis det var personalmøter, for eksempel).

Og i tilknytning til spiserommet, så lå det tre rom.

Og det var herregarderoben, damegarderoben og røykerommet.

Så før jeg kunne gå inn i garderoben, for å skifte.

Så havna jeg i spiserommet, da.

Og da måtte jeg nesten kikke innom røykerommet.

(Siden jeg liksom var 'sommer-butikksjef', da).

Og si hei til de som satt der.

(Og vi brukte vanligvis røykerommet, som møterom, sommeren 2004.

For det var liksom på røykerommet, at det var kult å sitte, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som jeg dukka opp, nede i spiserommet der.

Før vakta mi begynte og jeg skulle skifte, vel.

Så stod det en hest og kjerre, utafor butikken, (husker jeg).

Og fra spiserommet, så var det vinduer, (altså noen slags kjellervinduer da), ut mot parkeringsplassen, til butikken.

Så jeg kunne se den hesten, fra spiserommet, da.

Og Espen Sigmund Nornes og Dennis Libråten, de hadde sagt noe greier til meg, vel.

Og stemningen var vel litt anspent, (mener jeg å huske), kanskje siden dette var i begynnelsen av sommerferien.

Og jeg var kanskje litt irritert, siden disse to 'slampene', for det meste bare satt nede på røykerommet liksom, da.

(Og fordi at disse to kara, liksom måtte våre to folk, for å gjøre arbeidet, for en Rimi-leder, da.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så jeg tulla, og lot som jeg liksom var fra Arendal igjen, da.

Og sa noe sånt, som at: 'En hestings'.

For jeg hadde jo begynt å tulle sånn, å si ord som møtings, tullings, irriterings osv., denne sommeren.

For jeg hadde jo lest det, at å bruke humor som ledelsesmetode, var den ledelsesmetoden, som ga best resultater, da.

Men dette med skøyinga tok kanskje litt av noen ganger

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noen, (som distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, i Rimi), tror at jeg forstår alle dataprogram, med en gang, siden jeg har studert IT og informasjonsbehandling.

Men der jeg studerte, så lærte vi å lage dataprogrammer, og ikke å bruke de, liksom.

Uansett, så har ihvertfall ikke jeg fått kursing, i bestillingsprogrammet, til Rimi.

(Et program som Rimi begynte å brukte, på rundt den tida, som jeg var sykmeldt, for å være overarbeidet, rundt første kvartal, i 2002).

Og jeg tror ikke at assistent Espen Sigmund Nornes, heller hadde fått opplæring, i å bruke det bestillingsprogrammet.

Han klarte ikke å bruke det ihvertfall, (sånn som jeg husker det).

Så det jeg gjorde, var at jeg ikke rørte det bestillingsprogrammet.

Men jeg bare brukte den gamle bestillings-scanneren, for å bestille de varene, som bestillingsprogrammet liksom glemte, da.

Og det funka greit.

Det var ikke ofte vi var utsolgt for varer, sommeren 2004, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og da skjønte jeg liksom hva jeg dreiv med.

I motsetning til hvis jeg skulle begynne å 'surre', med Ica sitt bestillingsprogram, da.

(Med han assistent Espen Sigmund Nornes liksom hengende over skulderen, da.

Noe jeg ikke syntes at virka noe særlig artig.

For å si det sånn).

Da var det bedre å bare gjøre det sånn som jeg gjorde det, synes jeg.

For det fantes jo en risiko, for at det bare hadde blitt surr, hvis jeg hadde begynt å skulle fikse noe, på det bestillingsprogrammet.

(Uten å ha fått opplæring i det, liksom).

Så derfor, så bare gjorde jeg det, sånn som jeg har forklart ovenfor, da.

For da var det ikke noe risiko, for at det skulle bli kaos, når det gjaldt bestillingene, (sånn som jeg så det).

Så jeg lot bare Ica sitt bestillingsprogram få lov til å surre og gå i fred, hele sommeren, uten at jeg stilte noe på det, da.

Og så justerte jeg de automatiske bestillingene, ved å sende tilleggs-bestillinger, fra bestillings-scanneren, da.

Og ved å eventuelt sende tilbake varer, som vi ikke ville ha fått solgt, før de gikk ut på dato, da.

(Ved å bruke Ica sitt returskjema.

Og sende varene tilbake, når det dukka opp en Ica-varebil, neste gang.

Men det var sjelden at vi sendte tilbake varer, sommeren 2004.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

For den butikkdataen var ganske bra tunet, vel.

Må man vel si.

Selv om det var en del varer, som jeg måtte huske å bestille manuelt, da.

Sånn som engangsgriller og bæreposer.

Kan det vel ha vært.

Noe sånt).

Og det var alltid jeg som måtte ta bestillingene, (både når det gjaldt Ica-varer, brød, melk og vel også veksel, osv.), sånn som jeg husker det.

For assistent Espen Sigmund Nornes, han hadde ikke fått noe opplæring, i å ta bestillinger da, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Så det var et problem i Rimi, at ledere ikke fikk relevant opplæring, må man vel si.

(Sånn som det virker som, for meg, i hvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var vel også litt rart, at det var jeg som liksom skulle være 'sommerbutikksjef', på Rimi Langhus, sommeren 2004.

Siden Espen Sigmund Nornes vel var over meg, i rang, (i butikken).

(Han var vel assisterende butikksjef, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Og jeg var låseansvarlig, da).

Og jeg lurer nå på om Dennis Libråten også lurte på det her.

For da Dennis Libråten plutselig ville lekeslåss med meg.

(Sommeren 2004).

Og jeg måtte klage på at jeg hadde et dårlig kne.

Så husker jeg at Dennis Libråten sa at han ikke kunne banke meg, (må det vel ha vært), til Espen Sigmund Nornes, (som stod og så på den her 'slåsskampen' da), for: 'Det er jo sjefen', (som Dennis Libråten sa).

(Noe sånt).

Og da svarte ikke Espen Sigmund Nornes noe, (husker jeg).

Men man kan kanskje stille spørsmål, ved Espen Sigmund Nornes sin rolle, (på Rimi Langhus), den sommeren.

Siden han jo ikke tok noen bestillinger.

Og siden han måtte ha hjelp av Dennis Libråten, for å gjøre det som var på stillingsinnstruksen liksom, for den lederen, som jobba tidligvaktene, da.

Men dette har jeg jo skrevet om, i et tidligere kapittel.

At jeg undrer meg over hvordan lederopplæring, som Espen Sigmund Nornes hadde fått.

Siden han liksom ikke klarte å gjøre noenting, (av lederoppgaver), da han og jeg skulle lede Rimi Langhus sammen, sommeren 2004, da.

Men dette kan vel muligens ha hatt med opplæring å gjøre.

Jeg vet ikke hvordan lederopplæring, som Espen Sigmund Nornes fikk.

Av de to butikksjefene, som han jobba under, på Rimi Langhus, før sommeren 2004.

(Nemlig Thomas Brun og Stian Eriksen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det satt også ei lita, mørkhuda jente, (i 11-12 års alderen kanskje), utafor Rimi Langhus, sommeren 2004, (husker jeg).

Og hu satt der og solgte jordbær.

(Fra en eller annen lokal gård i Follo, vel).

Og hu hadde visst fått lov, til å sitte der, å selge jordbær, da.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Men hvem som hadde gitt hu jenta lov til å sitte der, og selge jordbær.

Det veit jeg ikke.

For Rimi solgte jo også jordbær.

Så det ble vel litt rart vel, (må man vel si).

At Rimi lot en slags konkurrent, få holde til, på Rimi sin eiendom.

For å bedrive en virksomhet, som man vel må si, at konkurrerte med Rimi sin egen virksomhet, da.

(Selv om Hilde fra Rimi Hellerud, jo hadde sagt det, mens jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Nylænde, sommeren ti år før det her, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

At jordbær var noe Rimi kun hadde, som en slags service, ovenfor kundene.

(Noe sånt).

Hva nå det egentlig skulle bety).

Men jeg hadde skjønt det sånn, (fra handel og kontor vel).

At hvis for eksempel Stian Eriksen, hadde gitt hu 'jordbær-jenta' lov til å sitte der, før han slutta, som butikksjef.

Så var Rimi bundet av den avtalen, da.

Så det var ikke noe jeg kunne gjøre, for å forandre dette, etter at den avtalen hadde blitt inngått.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Selv om jeg undret meg over dette da, (må jeg innrømme), og lurte på hvordan dette egentlig hang sammen.

Men Stian Eriksen, han hadde jo slutta i Rimi.

Og distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, (og assistent Sølvi Berget, med flere), de var jo borte, på sommerferie, osv.

Så derfor, så lot jeg bare hu jordbærjenta få sitte der, (og selge jordbær), i fred, da.

Og jeg tenkte vel at Rimi fikk heller ha bedre lykke med seg, når det gjaldt å ha informerte butikkledere, osv.

Den neste sommeren.

Dette var liksom Rimi Langhus sin 'harry-sommer'.

Siden butikksjef Stian Eriksen hadde slutta, like før sommerferien.

Og siden at det ikke skulle begynne noen ny butikksjef der, før etter at skoleferien var ferdig, (var det vel).

(Eller om det var i begynnelsen av september.

At det skulle begynne en ny butikksjef der).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg jobba som butikksjef, i Rimi, (fra 1998 til 2002).

Så lærte jeg jo, (på diverse kurs og møter), at Rimi ville at butikkene skulle prioritere frukta.

(Siden det var høyere fortjeneste på frukta, enn på de andre varene, fikk vi høre).

Og jeg hadde jo vært på masse fruktkurs, og jobba mye med å legge opp frukt, (i Rimi), i årene før det her.

Mens de andre som jobba, i den her butikken, denne sommeren.

De var noen ufaglærte guttehvalper da, (må man vel si).

(For å prøve å forklare, liksom).

Så jeg jobba mye i fruktavdelingen, denne sommeren, (husker jeg).

For å prøve å få den avdelingen til å bli bra og selgende, og for å sørge for at det ikke lå mye frukt, av dårlig kvalitet der, osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg stod i fruktavdelingen og jobba.

Så dukka det opp to pene jenter, i 17-års alderen der, (husker jeg).

Og de jentene, de stirra, vekselvis på meg, og på de 'guttehvalpene', som la opp frysevarer, like ved, i den ganske lille butikken, da.

(Og da var Dennis Libråten plutselig med, og la opp frysevarer, mener jeg å huske.

Noe han vanligvis ikke ville gjøre, vel.

For det var vel ikke jobben til assistent Espen Sigmund Nornes, på tidligvaktene liksom, mener jeg.

For å si det sånn).

Så disse jentene, de oppførte seg rart da, (må jeg si).

Siden de glante så mye, på oss som jobba der, da.

Og plutselig så så jeg det, at det lå en stor pose moreller, i morell-kassa.

(Som noen bare hadde lagt fra seg).

Så disse to jentene, de hadde bare tulla, i butikken, da.

(Det sjekka jeg på overvåkingssystemet, til butikken.

Inne på kontoret.

For jeg liksom 'spolte tilbake', på video-opptaket, da).

For jeg syntes at disse to jentene oppførte seg så rart, da.

Så jeg lurte på hva som foregikk liksom.

For jeg hadde jo jobba i Rimi, i tolv år.

Og med frukta i bortimot ti år, vel.

Og jeg hadde aldri sett at noen oppførte seg så rart, når de skulle handle frukt, liksom.

(Men jeg må innrømme det, at jeg fortsatt ikke skjønner, hva de tenåringsjentene dreiv med.

For de morellene var rimelig dyre.

Så den posen med moreller, den ville vel ha kostet mellom 50 og 100 kroner, vel.

Og som erfaren butikkleder, (jeg hadde jo vært 'øverstkommanderende', i mange butikker, i mange sommerferier og i fire år som butikksjef), så var jeg vant til å følge med på, hvor mye de forskjellige fruktslagene solgte osv., da.

Så dette syntes jeg at var som noe slags underlig oppførsel, (husker jeg).

Kanskje dette var noe slags 'gate-teater' undrer jeg meg litt over nå.

Var dette kanskje noe som var iscenesatt av noen av de nevnte guttehvalpene?

Hvem vet)).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det var sommerruter, på toget, mye av den tida, som jeg jobba som 'sommer-butikksjef', på Rimi Langhus, sommeren 2004, (husker jeg).

Så hvis jeg akkurat ikke rakk det toget, som gikk cirka klokka 19, på lørdagskvelden.

Så var det en time, til det neste toget gikk, da.

Og da, så var det sånn, at jeg ihvertfall en gang, begynte å gå på en slags 'sight-seeing', rundt på Langhus der, (husker jeg).

(For det ble så kjedelig, å stå i en time og vente på toget.

For å si det sånn).

Og da, så gikk jeg bort til Langhus senter der, da.

(Som er like ved Langhus togstasjon, vel.

Jeg tok toget fra Vevelstad togstasjon.

For det var den togstasjonen som lå nærmest den butikken jeg jobbet i, (nemlig Rimi Langhus), da).

Og en gang.

Mens jeg gikk forbi en pub, eller noe sånt, (som var drevet av noen utlendinger vel), på Langhus senter.

Så mener jeg at jeg overhørte det, at Fredrik Karlsson, (som jobba på Rimi Langhus).

Sa det, (til noen kamerater av seg vel), at han ikke likte det, at jeg også var på senteret der, (i tillegg til at jeg jobbet på Rimi-butikken, på Vevelstad), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 220: Mer fra sommeren 2004

På Rimi Langhus, så var det sånn, sommeren 2004, (husker jeg).

At medarbeider Dennis Libråten en gang ville leikeslåss med meg, (husker jeg).

(Mens Espen Sigmund Nornes så på).

Og Dennis Libråten, han er en svær kar, da.

Og jeg har en kneskade.

Så det gikk ikke så bra, (husker jeg).

Jeg måtte skylde på kneskaden min og gi meg, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at når jeg skulle hjem, fra jobben, (denne sommeren).

Så pleide jeg å gå noen litt 'rare' veier, (husker jeg).

(Siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av 'mafian').

Jeg tok for eksempel toget til Nasjonalteateret, (istedet for til Oslo S.).

Og på den togstasjonen, så fant jeg ut det, at det fantes en 'rar' utgang, som endte oppe ved den amerikanske ambassaden cirka.

Og så pleide jeg å gå den veien hjem, da.

Og det ble jo da cirka den samme veien, som jeg noen ganger hadde pleid å gå hjem, fra ingeniørhøyskolen.

(Hvor jeg jo studerte, fram til våren 2004).

Og jeg pleide noen ganger, (denne sommeren), å kjøpe med meg mat, på den McDonalds-restauranten, som lå i Frognerveien, (blir det vel).

Men det slutta jeg med, etter at en av de burgerne, som jeg kjøpte med meg derfra, var helt uspiselig, (når jeg kom hjem), må jeg si.

Og etter det, så pleide jeg å kjøpe noen slags kylling-nuggets, på forskjellige 7-Eleven kiosker, i Oslo Vest, (etter jobben), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg mener også å huske at hu unge Kine, som jeg ansatte, som lagerhjelp, da jeg jobbet som butikksjef der, to-tre år tidligere, var innom, for å si hei, (eller noe sånt), denne sommeren.

Og Ingvill Storø var også innom, (mener jeg å huske), og fortalte det, at hu hadde vært på Quart-festivalen, og sett på the Cumshots, (med Christoffer Schaug), og Fuck For Forest.

Og hu Ingvill Storø sa at det hadde vært litt 'far out' da, (eller noe sånt).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, (denne sommeren), så begynte jeg å dra en enda rarere vei, hjem fra jobben, (husker jeg).

For jeg begynte istedet, å gå av toget, på Skøyen stasjon, (husker jeg).

Og så gikk jeg gjennom Frognerparken.

Og så gjennom Bogstadveien.

Og så bort Josefinegate, (blir det vel).

Og så var jeg ved Bislett stadion, (som lå bare cirka et steinkast, fra der jeg bodde), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg begynte også å handle mat, (noen ganger ihvertfall), i en Bunnpris-butikk, (var det vel muligens), som lå like ved Skøyen togstasjon, da.

Og jeg husker at jeg denne sommeren, en gang så en Saab cabroilet, (med to unge, norske karer i vel), som stod utafor denne butikken, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, da jeg gikk av toget, (etter jobben), på Skøyen togstasjon.

Så var det to albanere, (tror jeg at det må ha vært), i 20-åra, som prata om meg, (husker jeg).

De 'babla' om, (seg imellom), om jeg hadde noe våpen, (mener jeg å huske at det var).

(Noe sånt).

Og de smalt også med døra, til trappa, som gikk ned til bakkenivå, (husker jeg).

Og da ble jeg veldig sint, (husker jeg).

For jeg var veldig anspent, på den her tida.

Så da de to albanerne gikk en annen vei.

Så fulgte jeg etter dem, etter et minutt eller to, da.

For jeg var så forferdelig sinna, på den her tida, (husker jeg).

For jeg syntes ikke at det var riktig, at jeg som nordmann, i Norge, skulle bli forfulgt av noe 'mafian', da.

(Bare fordi at jeg var norsk, liksom.

Eller hva grunnen kan ha vært).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en annen gang, da jeg gikk fra Skøyen togstasjon og hjem, etter jobben.

Så så jeg det, at det stod fire karer, (var det vel), nede på parkeringsplassen, der Waldemar Thranes gate 3 hadde vært, (før den bygningen ble revet, på slutten av 90-tallet, var det vel)

(Dette var et stykke ut på kvelden.

Så det begynte å bli litt mørkt, da).

Og disse karene, de speida opp mot Waldemar Thranes gate 5, (nemlig bygget som jeg bodde i), da.

(Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).

Jeg ble ihvertfall nysgjerrig, og lurte på hva de her folka dreiv med, (husker jeg).

Og det viste seg det, at disse karene, de var noen svære albanere da, (hvis jeg skjønte det riktig).

Og de begynte å gå ganske sakte etter meg, da.

Og da ble det jo fire mot en, (må man vel si).

Og han ene av disse karene sa 'vent', (eller noe sånt vel), til de andre karene, da.

(Noe sånt).

Men jeg vet ikke om de andre venta.

Jeg bare låste meg inn, (i Rimi-bygget), og snudde meg ikke for å se, liksom.

For jeg var litt i sjokk, da.

For hele situasjonen ble liksom så uvirkelig.

Hele situasjonen ble som noe rart da, (må man vel si).

(Eller hvordan man skal forklare det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 214: Sommeren 2004

Fra eksamenene, i fjerde semester.

Så husker jeg det, at i faget Statistikk, så tok jeg med meg de obligatoriske oppgavene, som jeg hadde jobba med, i flere dager i strekk, i påskeferien, (i 2004), osv.

(For det var vel lov å ta med alt av bøker og sånn, på eksamen, mener jeg å huske).

Og så kikket jeg vel mest på de obligatoriske oppgavene mine, når jeg prøvde, å løse oppgavene, på eksamen, da.

For jeg hadde brukt mye tid, på de obligatoriske oppgavene.

Og skrevet de med tydelig skrift, osv.

Så jeg fant ut at det var greit, å bruke disse obligatoriske oppgavene, som hjelpemiddel, på eksamen, da.

(Hvis jeg husker det riktig).

Og jeg husker også det, at jeg var veldig trøtt, på en eksamen.

Så jeg satt vel kanskje oppe og leste, hele natta, før akkurat den eksamenen, da.

(Det er mulig).

Men jeg varierte det vel litt, (når det gjaldt hvilken studieteknikk jeg brukte), fra eksamen til eksamen, tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Like før eksamenene, (må det vel ha vært).

Så fikk jeg mitt tredje avslag, (må det vel ha vært), på Erasmus-stipend.

Noe jeg syntes at var urettferdig, da.

Siden de forandra grunnen for avslaget, for hver gang.

Så det var som at de som bestemte, (nemlig Frode Eika Sandnes), hadde noe personlig mot meg, da.

Og på toppen av det hele.

Så var det sånn.

At når jeg sa til Frode Eika Sandnes, (må det vel ha vært).

(Når jeg fikk vite om det siste avslaget, på Erasmus-stipend).

At da drar jeg bare til University of Sunderland, og studerer der, på vanlig studiefinansiering, (utenom Erasmus-programmet), da.

(For hu 'frike-dama', på HiO's internasjonale kontor, på Bislett, hu hadde jo sagt til meg det, at levekostnadene, i Sunderland, var så lave).

Men da ble jeg fortalt det, (av Frode Eika Sandnes, må det vel ha vært), at de hadde mistet min vanlige søknad, til University of Sunderland, da.

(En søknad som jeg hadde levert dem, en av de første månedene, i 2004.

I resepsjonen, til HiO IU, (i Cort Adelers gate der).

Til en kar i 40-50-åra, var det vel).

Så det var jo bare tull og tøys, fra HiO IU, (må jeg si).

Sabotasje, er vel kanskje et passende uttrykk, (i dette tilfellet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter eksamenene, (eller om det var før eksamenene), så søkte jeg på Google, (må det vel ha vært), om studier, i utlandet.

(Noe sånt).

Og da fant jeg navnet på en organisasjon, som het IEC, (International Education Centre).

Og dette firmaet, (eller om det er en stiftelse), holdt til, i Nedre Slottsgate, (en sidegate til Karl Johan), og var der nabo, med en McDonalds-restaurant, (husker jeg).

(Dette var den McDonalds-restauranten, som vel var den første i Norge, (mener jeg å huske).

Og som ble startet, på midten av 80-tallet en gang, var det vel).

Og jeg leste på IEC's nettsider, at de samarbeidet, med mange universiteter, i England, da.

Så jeg bare dro innom dette firmaet, (som nå heter Kilroy Education vel), et par ganger, før jeg skulle på jobb, (som en slags 'sommer-butikksjef', på Rimi Langhus).

(For jeg ble enig med assistent Espen Sigmund Nornes der, at jeg tok alle seinvaktene, denne sommeren.

Også tok han alle tidligvaktene, da.

Noe sånt).

Og IEC, de så på, (og kopierte vel), papirene mine, (fra NHI og HiO IU),og fortalte meg det, at det ikke var noe problem for meg, å få en studieplass, på det tredje året, av en bachelor-grad, (i Computing), ved University of Sunderland, da.

(Noe sånt).

Så på en uke, (eller noe lignende), så var dette ordnet, da.

Og jeg hadde fått meg en studieplass, ved University of Sunderland.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Mer fra Facebook

Samtale startet 26. november

14:56

Espen Sigmund Nornes

kan du være så snill å fjerne alt du har skrevet om meg på google å sånt? det har du ikke rett til. å det som står der er jug. liker ikke det

2. desember

23:03

Espen Sigmund Nornes

får du fjernet det?

I dag

00:31

Espen Sigmund Nornes

Hei Erik. så du hadde rapportert en eller annen Daespen n på twitter. du skal vite at det ikke er meg. hadde aldrig skriv sånn til en venn å gammel kolega Tenkte du ville vite det iallefall trist hvis noen driver å tar navnet mitt/ eller lignende å sender sånt. jeg tenker å gå til politiet med det i morgen så de får funnet dette ut. håper du har det bra

I dag

06:43

Erik Ribsskog

Hei,

det er en ting, men jeg likte ikke at du sa at det jeg skriver er jug.

Jeg har noe som kalles ytringsfrihet, så derfor skriver jeg mine memoarer, om ting, sånn som jeg husker dem.

Jeg har blitt tulla med cirka 50 ganger nå, på Twitter, (lignende av det du nevner), men jeg har heller ikke mulighet til å finne ut hvem det er som tuller.

Så jeg bare hiver disse klagene på bloggen, sånn at folk ser at det er noe som foregår, ihvertfall.

Hvordan går det ellers i Langhus.

Jobber hele gjengen fortsatt på Brødrene Dal, (eller hva det het)?

Du skylder meg noen penger fra sommeren 2003, forresten.

Det var vel ikke så mye men.

Det var vel mellom en femtilapp og en hundrelapp.

(Hvis jeg ikke husker helt feil).

Hvordan går det med Ica Langhus?

Jobber noen av de 'gamle traverne' der?

Hva driver svære Dennis med?

Er det VIF-kamper som gjelder enda?

Mvh.

Erik Ribsskog

Mer fra Twitter

Jeg rapporterte Espen Sigmund Nornes til Facebook, for trakassering

PS.

Og det er fordi at han sier at jeg juger, (og det mener jeg er æreskrenkelse):

Min Bok 5 - Kapittel 136: Mer fra Rimi Langhus

Jeg fikk en litt spesiell rolle, (ihvertfall i begynnelsen), som låseansvarlig, på Rimi Langhus, da.

Og det var også sånn, at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hu hadde dratt meg ut, til Rimi Langhus, på en varetelling.

Som hennes assistent der liksom, da.

(Av en eller annen grunn).

Før Thomas Brun ble ny butikksjef der, vel.

(Så den varetellinga må vel ha vært, mens han Jan Ole, var butikksjef der, (på Rimi Langhus).

Han Jan Ole, (som forresten var en ganske svær kar med en lys lugg, som gikk rett ned).

(Og som overtok som butikksjef, på Rimi Langhus, etter meg, sommeren 2002).

Han jobba forresten ikke så lenge, som butikksjef, på Rimi Langhus.

Bare cirka et halvt år, (eller noe sånt), vil jeg si.

Og jeg er ikke sikker på hva grunnen var, til at han Jan Ole, slutta som butikksjef, på Rimi Langhus, etter så kort tid.

Men våren 2003, så var altså Thomas Brun ny butikksjef der da, (på Rimi Langhus).

Og han kunne jeg ikke huske å ha sett før engang.

Selv om jeg har lurt litt på nå, (de siste dagene), om det kan ha vært han, som var butikksjef, på Rimi Bjerke, på den samme tida, som jeg butikksjef, på Rimi Kalbakken.

(Nemlig fra høsten år 2000 til våren 2001).

Han som ringte meg en gang, på Rimi Kalbakken, og spurte om vi hadde noen ekstra kasserere å låne bort, noen vakter.

(Og som hadde syntes at Luly var et så 'gledespike-aktig' navn, da.

Eller hvilket uttrykk han brukte igjen).

Men det tørr jeg ikke å si sikkert, at det var samme person.

Men jeg har lurt litt på det ihvertfall, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg begynte å jobbe igjen, (som låseansvarlig), på Rimi Langhus, våren 2003.

Så var hadde det ikke engang gått et år, siden jeg hadde slutta å jobbe der, som butikksjef.

(Noe jeg jo gjorde sommeren 2002).

Og iløpet av dette snaue året, så hadde min fetter Øystein Olsen, (fra Son), slutta å jobbe, på Rimi Langhus, da.

(Husker jeg).

Men hva som var grunnen, til at Øystein Olsen, hadde slutta å jobbe, på Rimi Langhus.

Det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg trivdes forresten ikke så bra, med å være assistent, for distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, på den varetellinga, på Rimi Langhus, høsten 2002 da, (var det vel).

For hva som var min rolle der, det var litt uklart, da.

Så jeg ble for det meste gående rundt der, og se på, at de andre jobba liksom, da.

Og det trivdes jeg ikke så bra med, da.

For jeg pleide alltid å ha en eller annen arbeidsoppgave, å drive med, den tida som jeg jobba, i Rimi, da.

Så å bare gå rundt der, (på Rimi Langhus), og liksom 'svirre', det trivdes jeg ikke med, da.

Så hva grunnen var, til at jeg skulle være med på den Rimi Langhus-varetellinga, det veit jeg ikke.

For jeg ble liksom bare gående rundt der, (med noen papirer), klar til å ta imot ordrer, fra distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, da.

Og det syntes jeg at ble litt rart da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg begynte å jobbe som låseansvarlig, på Rimi Langhus, våren 2003.

Så var min rolle litt spesiell, (som jeg nevnte i begynnelsen på dette kapittelet).

Og det var jo fordi at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hu hadde spurt meg, (en gang som hu var innom Rimi Bjørndal, mens jeg jobba, en av min to ukentlige ledervakter der, må det vel ha vært), om jeg også kunne jobbe, noen ledervakter, på Rimi Langhus, da.

Siden det liksom hadde brutt ut 'krig' der, mellom butikksjef Thomas Brun, og resten av de ansatte, (med assistent Sølvi Berget i spissen), da.

Så jeg skulle liksom bare være litt greit mot de ansatte der osv. da, (sa distriktsjef Anne-Katrine Skodvin).

Og det ble jo sånn, at butikksjef Thomas Brun, spurte meg, om jeg kunne jobbe som låseansvarlig der fast, på seinvaktene, på fredagene.

(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Og jeg hadde jo problemer med samarbeidet, med butikksjef Johan, (fra Telemark vel), på Rimi Bjørndal.

(Som jeg også har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så jeg slo til, da jeg ble tilbudt den vakta, (av butikksjef Thomas Brun), på Rimi Langhus, da.

Og like etter at jeg begynte å jobbe på Rimi Langhus igjen.

Så skulle det være et personalmøte der, da.

Og siden at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hadde sendt meg dit, for å liksom roe ned 'ståa' der, da.

(Siden det liksom var en alvorlig konflikt der, (ifølge Anne-Katrine Skodvin ihvertfall), mellom butikksjefen og resten av de ansatte, da).

Så foreslo jeg det, ovenfor butikksjef Thomas Brun.

(I forkant av det personalmøtet).

At jeg kunne skrive et referat, fra det som ble tatt opp, på det personalmøtet, da.

(Som var på Rimi Langhus, våren 2003.

Nede på spiserommet der).

Så jeg skrev notater, til et referat, under det her personalmøtet, da.

Og enten samme dag, eller en av de neste dagene.

Så spurte jeg butikksjef Thomas Brun om det var greit, at jeg førte inn det referatet, på et slags tekstbehandlingsprogram, (eller noe sånt), som var på den kontor PC-en der, da.

Og det sa butikksjef Thomas Brun, at var greit, da.

Så jeg renskrev da det referatet, fra det personalmøtet, på den PC-en som stod inne på kontoret, på Rimi Langhus der, da.

(Noe som jeg brukte en halvtime, eller noe sånt, på å få ordna, vel).

Og så skrev jeg ut det referatet, i mange eksemplarer, da.

Og la disse arkene nede på spiserommet, da.

Sånn at de som ville ha et referat, som viste hva som hadde blitt sagt, på det personalmøtet, kunne få det, da.

For jeg håpet da, at det ville være enklere, å løse de konfliktene, som var der, da.

Siden de som jobba der, da vel fikk kontroll, på situasjonen, siden de da hadde et skriv, som viste hva som hadde blitt tatt opp, på det nevnte personalmøtet, da.

En ide jeg kom på. siden distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hadde bedt meg om å prøve, å liksom roe ned den krigen, som foregikk, på Rimi Langhus der, da.

(Mellom butikksjef Thomas Brun, på den ene siden.

Og assistent Sølvi Berget, og resten av de ansatte, på den andre siden, da.

Sånn som jeg skjønte det, på distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ikke så lenge etter at jeg begynte å jobbe, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, (våren 2003), så husker jeg at jeg jobba en tidligvakt, sammen med butikksjef Thomas Brun der, da.

(Dette kan vel muligens ha vært sommeren 2003, siden jeg jobba en tidligvakt, da.

For jeg jobba jo vanligvis seinvakter, mens jeg studerte).

Jeg husker at jeg dreiv og la opp frukta, mens butikksjef Thomas Brun dreiv og la opp noen kjølevarer, (eller noe sånt), ikke så langt unna, (i den trange Rimi-butikken), da.

Og Thomas Brun, han hadde en kjempesvær 'ghetto-blaster', med seg på jobben, på Rimi Langhus der, husker jeg.

Som han hørte på en eller annen radiostasjon på, på bortimot full guffe, da.

Og da en ny sang, med bandet Evanescence, som het 'Bring Me To Life', (husker jeg, for den sangen, den hadde jeg allerede sett, en par ganger vel, på TV, hjemme i Rimi-leiligheten min), dukket opp, på radioen der.

Så satt Thomas Brun på radioen, på 'full guffe' da, husker jeg.

Mens han sa at det var en 'bra sang', da.

(Noe sånt).

Før butikken åpnet, klokka ni, en morgen, våren eller sommeren 2003, da.

Men bygget som Rimi Langhus lå i.

Det stod jo for det meste tomt, da.

Bak frukta igjen, så lå jo det 'skrot-lageret', som jeg hadde kasta en del skrot fra, sommeren 2001.

Så det er mulig at denne ghetto-blaster-spillinga, (til butikksjef Thomas Brun), på full guffe, ikke sjenerte noen naboer, (eller noe sånt), da.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og like etter at butikksjef Thomas Brun, (fra Rimi Langhus), ansatte meg, som låseansvarlig, i den butikken.

(Våren 2003).

Så ansatte han også en ganske kraftig og middels høy kar, med ganske langt, lyst hår, ved navn Espen Sigmund Nornes, som assistent der, (husker jeg).

Men hvor butikksjef Thomas Brun, liksom 'fant' han.

Det veit jeg ikke.

Men jeg hadde ikke sett han Espen Sigmund Nornes, som ansatt, i noen Rimi-butikk før, ihvertfall.

Så han hadde kanskje ikke jobba i butikk før, da.

(Hvem vet).

For sommeren etter.

Nemlig sommeren 2004.

Så hadde nemlig både butikksjef Thomas Brun.

Og den neste butikksjefen, (på Rimi Langhus), nemlig Stian Eriksen.

De hadde begge slutta, som butikksjefer, på Rimi Langhus, da.

Så jeg måtte jobbe som en slags 'sommer-butikksjef' igjen, på Rimi Langhus, sommeren 2004, da.

Og da måtte assistent Espen Sigmund Nornes, ha med seg en ansatt, ved navn Dennis, (husker jeg).

For å klare å ha tidlig-ledervaktene, den sommeren, da.

Så assistent Espen Sigmund Nornes.

Han funka ikke så bra, i sin rolle, som Rimi-assistent, da.

(Vil jeg nesten si).

Siden han liksom bare klarte å gjøre halve jobben sin, da.

For han måtte jo ha med seg en annen svær kar, ved navn Dennis.

For å klare å gjøre en leders arbeid, sommeren 2004, da.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Butikksjef Thomas Brun, han ansatte også ei ung dame, med mørkt hår, fra Kolbotn, (var det vel), som assistent, på Rimi Langhus, da.

(Ei som ligna litt på hu Hildegunn, fra Min Bok 4, vel.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Like etter at han hadde ansatt, assistent Espen Sigmund Nornes, da.

Men hu 'Hildegunn nummer to', hu begynte ikke å jobbe der likevel, da.

(Av en eller annen grunn).

Og hvorfor butikksjef Thomas Brun ønsket å plutselig ansette så mange assistenter, på Rimi Langhus, der.

Det veit jeg ikke.

For assistent Sølvi Berget, hu jobba vel der også, på den her tida, vel.

(Mener jeg å huske, ihvertfall.

Selv om hu vel muligens var en del sjukmeldt, på den her tida).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og han butikksjef Thomas Brun, (fra Rimi Langhus).

Han var forresten veldig glad i noe som het 'The 5 Percent Community', (husker jeg).

Så han prøvde å dra med meg.

(Og vel også hu Hildegunn nummer to, mener jeg å huske).

På møter, på Fornebu, i The 5 Percent Community, da.

Men jeg var ikke interessert i å bli dratt med på noe sånt her opplegg.

Som jeg syntes at virka useriøst, da.

Så da svarte jeg det, (husker jeg), at jeg ikke likte pyramidespill, da.

(For jeg huska det, at faren min, hadde tapt en del tusen, på noe slags pyramidespill, som var populært, på begynnelsen av 80-tallet da, var det vel).

Men da sa butikksjef Thomas Brun det, at The 5 Percent Community, ikke var pyramidespill, da.

(Noe jeg hadde fått inntrykk av, etter å ha lest om det her firmaet, i avisene, eller noe sånt, vel).

Men jeg var fortsatt ikke interessert i å bli med, på det her, da.

Selv om Thomas Brun maste på meg, om å bli med, flere måneder seinere også, husker jeg.

(Noe som jeg opplevde som utidig masing, husker jeg.

For jeg var ikke interessert i det her greiene, i det hele tatt, da).

Så jeg ble aldri med på noe 'The 5 Percent Community-greier', da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

På Rimi Langhus, så var det ikke mange ansatte, som fulgte med i butikken. Hele gjengen gikk vanligvis ned på spiserommet, så fort de fikk sjansen

http://www.facebook.com/photo.php?fbid=11835175223&set=o.5368852887&type=1&theater

PS.

Han i kassa, det mener jeg er Espen Sigmund Nornes, som Thomas Brun, ansatte som assistent der.

Man kan se at han ikke følger noe særlig med, på hva som skjer i butikken.

(Han skulle ha sagt at det ikke var lov å ta bilder der).

Espen Sigmund Nornes burde ikke ha jobba som leder der, mener jeg.

Den siste sommeren jeg jobba i Rimi, sommeren 2004, så var jeg leder, i den butikken, sammen med Espen Sigmund Nornes.

Og selv om jeg bare da var Låseansvarlig, (for jeg studerte også på HiO IU).

Så sa distriktsjef Anne Katrine Skodvin, til meg, at 'kan du sørge for butikken her i sommer', eller noe.

Altså, så ville hun at jeg som Låseansvarlig, skulle ta ansvaret, selv om Espen Sigmund Nornes, var høyere i rang.

Så det ble jo bare surr.

Jeg skulle jo studere i England, og trengte penger, så jeg sa det var greit.

(Jeg hadde jo overhørt at jeg var forfulgt av 'mafian' og fått ødelagt trynet, osv).

Men det ble jo selvfølgelig bare tull.

Og Anne Katrine Skodvin var jo på ferie, så det var ingen å ta problemene med.

Det største problemet, var at Espen Sigmund Nornes, han sa, at han ikke klarte vaktene sine, men måtte ha en som het Dennis, til å jobbe sammen med han.

(Så de måtte være to personer, for å gjøre en persons arbeid).

Så det må ha gått fælt ut over lønnsbudsjettet, tror jeg, den sommeren.

Så sånn var det.

Men det måtte nesten bli tull, (må man vel si), når Espen Sigmund Nornes var den med høyest rang der.

Beklager hvis jeg er slem når jeg skriver det.

Men jeg må vel nesten få si meninga mi, for å forklare.

Uten at jeg vet hvordan opplæring, som Espen Sigmund Nornes fikk.

For jeg jobba jo bare en vakt i uka, i den butikken her, (fredag seinvakt), vanligvis.

For jeg jobba også på Rimi Bjørndal.

(Som Låseansvarlig der og).

Og jeg studerte heltid, på HiO IU.

Så for å være helt ærlig, så hadde jeg nesten ikke jobba noe sammen med Espen Sigmund Nornes.

(Jeg husker vel omtrent bare at han lånte noen penger av meg, kanskje mellom 50 og 100 kroner, noen måneder i forkant av den sommeren, som jeg vel aldri fikk tilbake).

Så det er mulig jeg tar feil av Espen Sigmund Nornes.

Jeg må understreke det, at jeg for det meste studerte og jobba også på Rimi Bjørndal.

Så jeg må innrømme det, at det er mulig jeg tar feil av han.

Jeg tørr ikke å si noe sikkert om hvor egnet Espen Sigmund Nornes er for å jobbe som leder, på Rimi.

Det kan jeg nesten ikke si noe helt sikkert om.

Men det rare var at jeg som Låseansvarlig, liksom skulle ha ansvaret for butikken, mens Nornes hadde høyere rang.

Men det må vel distriktsjef Anne Katrine Skodvin, ta på sin kappe, siden det var hun som ordnet med det, og ga meg den beskjeden.

Siden butikksjef Stian Eriksen, han slutta på Rimi Langhus, i forkant av den sommeren, for å begynne å jobbe som ingeniør, eller noe, var det vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.



http://www.facebook.com/photo.php?fbid=11835165223&set=o.5368852887&type=1&theater

PS 3.

Det kan virke som at dem aldri låste røykskapet, (siden det var en bamse der).

Så der har det nok forsvunnet mange tusen kroner, på grunn av tyveri av sigaretter, osv., vil jeg nok tippe på.

Det var nok ikke rart hvis den butikken gikk underskudd på slutten.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:



http://www.facebook.com/photo.php?fbid=11835090223&set=o.5368852887&type=1&theater

PS 5.

Panteautomatene var 'kompliserte' der, som f.eks. også på Rimi Nylænde.

Man måtte pante plastflasker og bokser, i den automaten som man ser på bildet.

Men glassflasker, de skulle i den gamle automaten, til venstre, bak hjørnet på den automaten på bildet.

Mange kunder skjønte ikke dette.

Så de panta plastflaskene i den gammeldagse automaten, (for glassflasker).

Og da sa ikke personalet noe, hvis de så det.

Neida, de bare panta de flaskene selv.

Og brukte beløpet til øl på personalfester, osv.

Men men.

Så sånn var det.

(Mens jeg er i gang og fortelle hvordan det egentlig var på Rimi Langhus).

Men men.

PS 6.

Her er mer om dette:



http://www.facebook.com/photo.php?fbid=11835095223&set=o.5368852887&type=1&theater

PS 7.

Forresten, jeg huska feil om pantinga.

Noen plastflasker, skulle i den gammeldagse automaten.

Og noen plastflasker skulle i den nye automaten, (den på bildet).

Det som avgjorde det, var om det var bilde av et såkalt 'pantemerke' på flaska.

Alle flasker, (og bokser), med pantemerke på, skulle i den nye maskinen.

Mens de plastflaskene, _uten_ pantemerke, (dvs. flerbruks-plastflasker), de skulle i den gamle maskinen.

Noen ganger er jeg glad at jeg bor i England, hvor det ikke er pant for flasker, men både flasker og bokser blir bare kasta i søpla vanligvis vel.

(Selv om det vel også er mulig å resirkulere.

Men men).

PS 8.

Mens jeg er inne på resirkulering.

Så kan jeg ta med det.

At inne på lageret, så tok to 'grise-dunker' stor plass.

Alt av svinn, skulle kildesorteres.

Så råttent kjøtt og grønnsaker, skulle i noen plastdunker da, som bare stod ved papp-pressa, og tok plass nærmest.

De var ikke kjølt ned, så det lukta jo forferdelig, hver gang man tok av plastlokket, for å kaste noe mer råttent organisk avfall da.

Det må ha vært masse 'basilusker', i lufta, fra de dunkene, tror jeg.

Og den råtne maten, skulle vel griser spise, tror jeg.

Antagelig etter at det avfallet hadde blitt kokt, eller noe.

Hva vet jeg.

Helt jævlig lukta det ihvertfall.

Og det var en skikkelig pirkejobb, å kildesortere alt avfallet.

Men men.

Man ble vel vant til det og.

Selv om de dunkene lukta ille.

Jeg lurer på om det var fluer i de dunkene og.

Det husker jeg ikke helt sikkert.

Og pantebordet var jo også uhygenisk, man måtte jo ta på flasker som folk hadde hatt inntil truten da.

Men den nye maskinen var verst.

For i den så ble flasker og bokser klemt flate, og det var en sørpe, i plastsekkene, når de skulle byttes.

De sekkene var forferdelig klinete.

Og i begynnelsen så fantes det ikke sekker, som passet nøyaktig.

Så det ble mye søl og griseri, fra brus og øl-slumper da.

Som sikkert var fulle av basiller.

I noen butikker, så gadd de ikke alltid å tømme de sekkene, når automaten sa at de burde tømmes.

Så de venta til de fløyt over.

Og så ble det ekstra mye søl da.

Og det ville flyte av flatklemte bokser, inne i den maskinen.

De boksene ville sette seg i døra ofte, og døra ble ødelagt, og maskinen kunne slutte å virke.

Men noen unge ledere osv., de syntes det var smart å gjøre det sånn.

Men det ble et j*vla kaos, syntes jeg.

Jeg ringte Tomra, og de var enige med meg.

De likte ikke at man gjorde det 'tjuv-trikset', mener jeg å huske.

Det var jo et mareritt, når maskinene slutta å virke.

For man skulle liksom drive en butikk, også måtte man heller stå å ta imot tomflasker.

Men men.

Så sånn var det.

Men jeg er glad jeg ikke jobber i Rimi lenger, når jeg ser de bildene.

For det var mye grisejobber der, og mye krøll med vanskelige kolleger, vil jeg si.

(Selv om de kanskje syntes at det var meg som var vanskelig).

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 9.

Det var også Tipping, på Rimi Langhus.

Så den var ikke akkurat helt A4, å drive, må jeg si.

Selv om jeg også var vant til Tipping, fra Rimi Bjørndal og Rimi Nylænde.

(Men på Rimi Kalbakken var det vel ikke Tipping, mener jeg å huske vel).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

PS 10.

Her er mer om dette:



http://www.facebook.com/photo.php?fbid=11835180223&set=o.5368852887&type=1&theater&pid=1364466&id=644795223