Mer fra Rimi

Da jeg jobba, som aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi 3164 Lambertseter.

(Noe jeg jobba som fra sommeren/høsten 1994 til våren 1996).

Så var det en gang sånn, (antagelig høsten 1994, eller noe i den duren), at jeg ble sendt, på frukt/grønt-kurs, hos Gartnerhallen.

(For Rimi skulle begynne med, å legge opp frukta sjøl).

Og på det kurset, så satt jeg nesten ved siden av, min tidligere Rimi Munkelia-kollega Terje Sjølie, (som i våre dager vel er mer kjent som en nynazist som er dømt for drapsforsøk).

Og i mellom oss, så satt Sjølie sin kollega.

(Disse jobbet på Rimi Ljabru eller Rimi Oppsalstubben, eller noe i den duren.

Noe sånt).

Og kollegaen var ei dame, med rødt hår.

Og hu dama, (som var i begynnelsen av 20-årene vel).

Hu skjelte så mye, at jeg ikke klarte å si sikkert, om det var meg hu prata til, (eller ikke).

Og det var en ting.

Men nå kom jeg på noe mer, liksom.

Og det var at distriktsjef Anne Katrine Skodvin, noen uker/måneder etter dette, (var det vel muligens), sa til meg, (i et slags ekstra-karriere-møte).

At hu hadde hørt, at jeg ikke klarte, å se folk i øya.

(Noe sånt).

Og at hvis jeg fortsatte sånn, så var hu ikke interessert i, å fortsette med, å samarbeide med meg, om min karriere-plan, (i Rimi), osv.

Og nå tenker jeg, at.

Var det hu 'skjele-rødhetta', (eller Terje Sjølie), som sa dette, til Anne Katrine Skodvin?

Det ble jo i såfall latterlig.

Ei som skjeler så mye, kan man ikke se i øynene, (vil jeg si).

Da må man selv skjele like mye.

(Og på samme måte).

Så dette ble muligens, som noe idiotisk og som noe sabotasje, (mot min karriere osv.), vil jeg si.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

I timene etter 22. juli-terroren, så trodde noen, at Terje Sjølie, (som forresten aldri har hatt blondt hår, såvidt meg bekjent hvertfall), var involvert:



http://vgd.no/samfunn/terrorangrepet-22-juli/tema/1663299/tittel/stort-smell-i-oslo/innlegg/32306950/

Og enda mer om kurs

PS.

Her er mer om Ihne Vagmo:



http://www.dagbladet.no/kultur/2000/04/09/200606.html

PS 2.

Her er mer om Terje Sjølie:



http://www.vg.no/nyheter/innenriks/vil-bli-kvitt-nynazist-stempelet/a/101136/

Jon Bekkevoll, (som var min regionsjef, da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter, fra 1998 til 2000, og den første tida, da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobba, som butikksjef, fra 2000 til 2001)), har visst vært i politikken, for Arbeiderpartiet. Det visste jeg ikke

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Jeg ser også det, at Jon Bekkevoll, er fra Lørenskog.

Jeg lurer på, om det kan ha vært han.

Som nevnte det, at Matland/OBS Triaden, hadde fått sprekker, i marmor-flisene sine.

(På det frukt/grønt-kurset, (hos Gartnerhallen, på Økern), som jeg var på, i 1994, var det vel).

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Min Bok 4 - Kapittel 86: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XXV

En av de mest spesielle tingene, som hendte, den tida, som jeg jobba, som assistent, på Rimi Nylænde.

Det var en kveld, like før stengetid.

Så dukka det opp en eldre gubbe der, som hadde noe slags hjemmelaget saft, i handlevogna si, da.

Og korken var ikke skrudd på ordentlig, på den saftflaska, da.

(Eller noe sånt).

Så det dryppet saft, ned på gulvet, i alle midtgangene, på Rimi Nylænde der, da.

Og jeg var leder, på den vakta, som det her hendte, da.

Men jeg var mest opptatt av, å få ryddet alle hyllene, (noe som det var stort fokus på, i den butikken), da.

Så jeg tenkte det, at den safta, den kunne vaskemannen vaske bort.

Men det som skjedde, det var at den safta, den satt seg i gulvbelegget, da.

Så man kunne se det, lenge etterpå, at gulvet var misfarget da, etter han 'saft-gubben'.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hu ville at vi skulle bestille mange av Bakers Kneip, (den med rød pose), husker jeg.

Siden Rimi averterte med billig kneipbrød, i avisene osv., så ville Skodvin det, at vi skulle ha noen sånne 'røde' kneipbrød, igjen, hver kveld da, når butikken stengte.

Og da jeg ble butikksjef selv, på Rimi Nylænde, i 1998.

Så var det i dame, i 50-årene vel, med krøllete hår, (mener jeg å huske).

Innom butikken, da.

(I 1999, eller noe, vel).

Og hu ga seg ikke, før jeg hadde lovet, at vi skulle ha de gule loffene igjen hver kveld da, husker jeg.

Kunden har alltid rett, tenkte vel jeg, da.

Så jeg måtte gi meg, da.

Siden hu kunde-dama absolutt ville at vi skulle bestille mer 'gul' loff, da.

(Noe som kunne være litt risikabelt, siden det kanskje ble mer svinn, da.

For det var sånn, i Rimi.

At butikkene fikk retur, på kun en type brød.

Og det var Bakerns Ferske brød, (fire slag).

Så derfor pleide jeg å bestille brød sånn at vi omtrent kun hadde Bakerns Ferske brød igjen, hver kveld, da.

Men hu kunde-dama, hu var så bestemt, (og også rolig og alvorlig vel), så jeg måtte gi meg, da.

Siden kunden alltid har rett, som vi lærte, på handel og kontor, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ikke nok med at det var Rimi-butikker, tre steder på Lambertseter.

(Nemlig ved Munkelia T-banestasjon, ved Karlsrud T-banestasjon, og ned mot Abildsø da, (nemlig Rimi Nylænde)).

Det lå også en Fakta-butikk, på Lambertseter Sentrum der, (like ved Lambertseter T-banestasjon, da).

Og den butikken, den var også nesten som en Rimi-butikk, (på en måte), på begynnelsen av 90-tallet, da.

For Fakta-kjeden, den ble vel kjøpt opp av Rimi, (eller Hagen-gruppen som skiftet navn til Hakon-gruppen), mener jeg å huske, ihvertfall.

Så derfor, så kunne man som Rimi-medarbeider, også handle på Fakta, (mener jeg å huske), uten å liksom ha på seg forkledning, da.

Siden det var samme eier da, av både Rimi og Fakta-kjeden.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, så husker jeg det, at butikkleder Leif Jørgensen, på Rimi Munkelia.

Han begynte å prate om, en ung pakistaner, som satt i kassa, på den Fakta-butikken, på Lambertseter, da.

Leif Jørgensen sa at Fakta ikke var noe snille, mot han pakistanske gutten, da.

For de lot han jobbe så ubekvemme vakter, (når det gjaldt arbeidstid), var det vel, (nemlig at han måtte jobbe noen få timer en dag og så noen få timer en annen dag da, var det vel. Noe sånt).

(Og det var vel ei eldre dame, som var butikksjef, på den her Fakta-butikken, (mener jeg å huske).

Det kan kanskje ha vært den samme dame, (Kirsten noe?), som jobba som butikksjef, på Rimi Ryen, i 1998, (altså 4-5 år seinere), på den tida jeg selv ble butikksjef, på Rimi Nylænde.

Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg selv jobbet som assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.

(På den tida som jeg var på frukt/grønt-kurs, (hos hu dama som var så flink), på Gartnerhallen der, på Økern, husker jeg).

Så ble den Fakta-butikken, på Lambertseter Sentrum, bygget om, til å bli et ICA supermarked, (husker jeg).

Det var derfor at vi hadde den ombygningen, i 'vår' butikk, på Rimi Nylænde, (ihvertfall ifølge distriktsjef Anne Katrine Skodvin).

(Da vi heiv ut kasse 4 og satt inn noen fler hyller.

Da den seinere kjente håndballspilleren Morgan Lunde, (og jeg selv), fikk kjeft av distriktsjef Anne Katrine Skodvin, for å bare dytte noe vaskevann, ned i et hull, gulvet der.

Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).

For da 'skjedde det liksom noe', også på Rimi Nylænde, da, (ifølge Anne-Katrine Skodvin).

(Noe sånt).

For vi var litt urolige, (husker jeg), for vi fryktet at Rimi Nylænde kanskje ville gå ned mye i omsetning, grunnet at det ble ICA supermarked, på Lambertseter Sentrum da, (husker jeg).

Men nedgangen i omsetning, på Rimi Nylænde, den var nesten ikke merkbar, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Men vi var veldig spente da, på den tiden, som den ICA-butikken åpnet, da.

Men vår omsetning gikk nesten ikke ned.

Så vi kunne fortsette med den samme bemanningen som før, osv., da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og siden både Rimi og ICA var eiet av det samme konsernet, (nemlig Hakon-gruppen).

Så gikk jeg en dag, før jobb, innom ICA Lambertseter der, da.

(For på den tida her, så pleide jeg nesten alltid å være på jobb, cirka en time før jeg vanligvis begynte, da.

Siden jeg var ganske motivert, på den her tida.

Og også ambisiøs, må man vel si).

For å se hvordan det hadde det blitt der, etter den store ombygningen, da.

(Eller utbygningen, må man vel kalle det).

Og det første jeg så, da jeg kom inn i den butikken, det var fruktavdelingen, da.

Og jeg hadde jo nettopp vært på fruktkurs, hos Gartnerhallen, på Økern.

Så jeg fikk jo nesten sjokk, (husker jeg), da jeg gikk inn i den butikken.

For alle bananene, som de hadde, i disken der, var jo helt grønne, husker jeg.

Så da fikk jeg nesten sjokk, (må jeg si).

For sånne bananer, det kunne vi ikke ha solgt, på Rimi Nylænde.

For da hadde vi nok fått masse klager, fra kundene.

For der skulle bananene være gule da, (og ikke grønne).

(Jeg mener at jeg bestilte bananene til å være 'grad 4', når det gjaldt 'gulhetsgrad', like etter at jeg hadde vært på det fruktkurset, hos Gartnerhallen, da.

Men etter at jeg hadde jobba som leder, i Rimi, en stund.

Så ble jeg nok litt mer 'laid back' igjen da, (på akkurat dette området, ihvertfall), og slutta å skrive på modenhetsgrad, for bananene, på bestillingsarket, da.

(For det kunne bli litt komplisert da, syntes jeg.

For det kunne vel kanskje noen ganger være nok av andre ting å klage på.

(Når det gjaldt frukta).

Så å klage på om bananene var grad 3 eller grad 4, det ble kanskje litt dumt da, (tenkte jeg kanskje).

Noe sånt).

Og Rimi byttet etterhvert også fruktleverandør, til Norgesfrukt, husker jeg.

Og de var mye vanskeligere, enn for eksempel Gartnerhallen, når det gjaldt retur da, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Så de hadde nok kanskje ikke likt det, hvis man hadde skrevet på modenhetsgraden, som butikken ønsket, på bananene, på bestillingsarket, da.

Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del fler ting som hendte, på den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Jeg sendte en ny Facebook-melding til Terje Sjølie

Min Bok 4 - Kapittel 44: Fruktkurs

Ikke lenge etter at jeg ble forfremmet til assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.

Så ble det en ganske stor forandring, på hvordan vi lederne, måtte jobbe, i den butikken.

For måten Rimi ble drevet, den forandret seg hele tida, da.

(Det ble etterhvert nesten som et mantra, i Rimi, at man måtte forandre seg.

For den som ikke forandret seg, den tapte kampen mot de andre butikkjedene, da.

Noe sånt).

Og i 1995, så var det sånn, at Rimi ønsket å slutte, med eksterne fruktkonsulenter, (av en eller annen grunn, som sikkert hadde med økonomi å gjøre, da).

Så i 1995, (må det vel ha vært), så skulle vår fruktkonsulent, fra Gartnerhallen, (en vietnameser eller kineser, eller noe, vel), han skulle slutte, da.

Og jeg, jeg hadde jo aldri jobba i frukta, den tida jeg jobba, på OBS Triaden, for eksempel.

Så jeg skulle på fruktkurs, hos Gartnerhallen, på Økern, da.

Hadde vel distriktsjef Anne-Katrine Skodvin bestemt, vel.

(Muligens i samarbeid med butikksjef Elisabeth Falkenberg, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Kurset, det ble holdt av ei dyktig og engasjert dame, hos Gartnerhallen.

Og det var vel bare folk som jobba i Rimi, som var på det kurset, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og det var muligens mest for assistenter eller fruktansvarlige, da.

For det var et ganske bra kurs da, som gikk over to dager, (mener jeg å huske).

Så dette var ikke et kurs, for alle som jobba i butikken, liksom.

Nei, det var spesielt for de som skulle legge opp og bestille frukt, da.

Så dette var et kurs for fruktansvarlige da, vil jeg nok si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Av de andre Rimi-folka, som var på kurset, så kjente jeg bare Terje Sjølie.

(Han som seinere ble mer kjent som nynazist, vel).

Sjølie jobba vel på den her tiden, som assistent, på Rimi Ljabru.

Under butikksjef Leif Jørgensen der.

(Hvis jeg husker riktig).

Og imellom Terje Sjølie og meg, så satt det ei ung, rødhåra dame, som Sjølie kjente, og som muligens jobba i den samme butikken, (eller ihvertfall det samme distriktet), som han da, (eller noe).

Og hu rødhåra dama, hu virka hyggelig, men hu skjelte så fælt, så det frika meg ut litt da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På det her kurset, så lærte vi at det var viktig å spraye frukta med vann, flere ganger om dagen.

For at frukta skulle holde seg lenger, da.

Og det var noen fruktslag som ikke skulle vannes.

Og det var druer, sopp og sikkert noen fler slag, som jeg har glemt, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi lærte også det, å tenke fargemønstre, når vi la opp frukta.

Fargene rød, gul og oransje, det var selgende farger.

Og vi lærte det, at vi burde dele inn fruktdisken, i rekker, som hadde selgende farger, for hver annen eller tredje rekke, da.

For eksempel så var agurker litt kjedelige da, siden de var grønne.

Mens tomater, de hadde en selgende farge, nemlig rød.

Og da skulle ikke tomatene stå først.

(Eller ved siden av noe annet rødt).

Men de skulle stå som rekke to liksom, da.

Sånn at de delte opp de 'kjedelige' grønnsakene, da.

Og så kunne man ha en rekke med rød paprika for eksempel, litt lenger bort, da.

Sånn at de 'kjedelige' grønne grønnsakene, ble delt opp, av røde eller gule felt da.

(Og det samme gjaldt selvfølgelig for frukt, da).

For da ville fruktdisken selge mer, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi lærte også det, at vi burde ta bort all den frukta, av disken, som vi ikke ville ha kjøpt selv.

For da, så holdt disken en bra standard, da.

For mye av fruktsalget, det var på impuls, (var det vel).

Og hvis kundene fant dårlig frukt, i disken, så kjøpte de mye mindre, eller handla et annen sted, da.

Så vi lærte vel å gå gjennom hele disken, (mener jeg), for å ta bort dårlig frukt og grønt, (som vi ikke ville ha kjøpt selv), hver dag, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På slutten av den ene kursdagen, så ble vi vist noen 'rare' frukter, som jeg ikke hadde sett før, (husker jeg).

Vi fikk smake på litchi, blant annet, (mener jeg å huske).

Og den frukten, den hadde jeg ikke hørt om engang før.

Og det samme med kumquat, som var små, mini-appelsiner, som skulle spises med skallet på, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu rødhåra dama, (som satt ved siden av meg), hu sa plutselig det, at lichi var så godt da, mens hu kursdama dreiv og prata, om det her, da.

Men da jeg spurte henne seinere, (etter prøvesmakinga, må det vel ha vært), så mente hu det, at det var lichi-likør som var så godt, da.

For det hadde hu visst drukket i Syden da, eller noe.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På det her kurset, så var det en del tøffe Rimi-ledere, fra ute i Romerike der, (hvis jeg husker det riktig).

Og også han Jan Ole, (eller hva han heter igjen), som ble butikksjef, etter meg, på Rimi Langhus, i 2002, var på det her kurset, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Og da skjedde det en episode, som fikk han Jan Ole til å se litt dum ut vel.

Hu kursleder-dama, hu begynte å nevne det, at bananer de var ikke alltid dårlige, selv om det kom brune prikker, på de.

Men hu sa vel også det, at en del folk trodde det, at bananene var dårlige, da.

Og hu sa også det, at det skjemmet disken, når det lå brun-prikkede bananer, blant de gule bananene, da.

Og da mente han Jan Ole, at da kunne man legge de brune bananene i kassaområdet, da.

Og selge de der.

Men da var det en av de 'røffe' butikkfolka, fra ute i Romerike der vel, som kom med en melding til han Jan Ole da, og sa det, at 'jeg tror ikke at du skal gjøre det'.

For ryktet til butikken ville nok blitt litt ødelagt, hvis det hadde liggi masse tilsynelatende råtne bananer, foran kassene, da.

Da hadde nok ikke kundene skjønt mye, tror jeg.

(Som han fra Romerike, (var det vel), skjønte, med en gang, da.

Så de fra ute i Romerike der, de var nok noen sånne 'butikk-dyr' nesten, tror jeg at man kanskje kan si.

Nesten som den gjengen, som jobba på gølvet, på OBS Triaden der, kanskje.

Hvor jeg jo jobba, noen år før det her, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På vei hjem fra fruktkurset.

Så møtte jeg lagfører Warming, fra lag 3, i Geværkompaniet, på Jernbanetorget der.

Jeg bar vel på noen papirer, fra det fruktkurset, og forklarte vel det, at jeg hadde vært på fruktkurs, da.

Og da ble Warming imponert, virka det som, for meg.

Og han sa vel noe sånt, som at jeg nok kom til å gjøre det bra, som butikkleder, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På den andre dagen, av fruktkurset.

Så fikk jeg vel ikke med meg like mye, som på den første dagen, tror jeg.

For dette var uka etter, (eller noe).

Og det var et ombygningsprosjekt, som foregikk samtidig, på Rimi Nylænde, da.

Det var nemlig bestemt, (av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin vel), at kasse 4, (som ikke ble brukt lenger, ikke engang på lille julaften, når det var mest omsetning), skulle ut av butikken, da.

Og istedet, så skulle vi få noen ekstra varehyller, til å ha potetgull, (og sånn), på, da.

Så jeg var nok litt mer stressa, den andre dagen, på det her kurset, enn jeg var på den første dagen.

Siden den andre kursdagen kom mitt oppi det ombygningsprosjektet, som vi dreiv på med, (under ledelse av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, må man vel si), på Rimi Nylænde der, da.

(Jeg husker blant annet at Morgan Lunde og jeg, fikk kjeft av Anne-Katrine Skodvin, fordi at Lunde hadde dytta noe vann, som hadde blitt brukt til å vaske, der hvor kasse 4 hadde stått cirka, ned i et hull, i gulvet, (et hull hvor de kanskje hadde hatt rørpost, eller noe, i gamle dager. Hvem vet).

For det ble 'dobbeltarbeid' da, mente Skodvin.

(For Skodvin tok med Morgan Lunde, butikksjef Elisabeth Falkenberg og meg, ned i kjelleren, på Rimi Nylænde der da, for å se hvor alt vannet ble av da.

Og det er mulig at vi hadde satt en bøtte, under der, (eller noe).

(Noe sånt).

Det husker jeg ikke helt.

Men nede i kjelleren der, så var det jo for det meste bare noen lagerganger av betong, liksom, og også masse 'rare' rom, som ikke alle av ble brukt, da).

Men dette var jo vasking, og ikke butikkarbeid, som Lunde og jeg, dreiv med, til vanlig, da.

Så vi var kanskje litt leie, da.

(Og ble kanskje litt stressa, da).

Eller Morgan Lunde var vel litt lei kanskje, da.

Så jeg sa vel at det var greit da kanskje, å dytte det vannet ned i det hullet, i gulvet, da.

(For Morgan Lunde han hadde jo blitt rana og, (i kasse 2, da jeg var på den rep-øvelsen), ikke så lenge før det her.

Så det var kanskje derfor at jeg var litt snill, da.

Hvem vet).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Jeg sendte en e-post til Gartnerhallen

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Kursbevis, for kurs på 90-tallet

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Tue, Jul 5, 2011 at 4:14 PM
To: gartnerhallen@gartner.no
Hei, som assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde, (også kalt Rimi 3164 Lambertseter), så var jeg på Fruktkurs, hos dere på Gartnerhallen, på Økern, i 1994 eller 1995. (Han kjente nazisten Terje Sjølie, som også jobba som leder i Rimi da, var også på det samme kurset, husker jeg). Jeg ble forsøkt myrdet, på en gård noen slektninger har i Kvelde, (Løvås gård), i 2005, og har måttet flykte til England. Jeg overhørte også i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'. Jeg måtte rømme i full fart, uten at jeg rakk å få med meg mine attester og vitnemål, osv. Jeg har kontaktet ICA nå, men de fant visst ikke noe særlig med kursbevis for meg, (enda jeg var på en god del kurs, fruktkurs og også andre kurs, for jeg jobba bl.a. som butikksjef der, i fire år, på Rimi Nylænde, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus). Jeg lurte på om dere har kopi av kursbeviset mitt? En flink dame hos dere, lærte oss om Lichi og Komquat, og alt hva de rare fruktene het, pluss mye om vanlig frukt, osv. Som at man skulle ta bort alt man ikke ville kjøpt selv, osv., av disken. Har dere mulighet til å sende meg kopi av kursbevis? På forhånd takk for eventuell hjelp! Mvh. Erik Ribsskog

---

Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian)

PS.

Jeg var på møte på the Jobcenter idag.

Og etter møte så var det så fint vær da.

Så gikk jeg i parken, ved St. George's Hall der.

Og så hørte jeg noen jenter som prata tysk.

Det var ei i begynnelsen, eller midten, av 20-åra, og søstra hennes kanskje.

Så prøvde jeg 'ferie-tysken' min da.

Så viste det seg, at dem var fra Østerrike.

De holdt til i Leicester.

Så var de på togtur, til Blackpool, Manchester og Liverpool.

Så spurte de om jeg hadde vært i Østerrike, og da fortalte jeg om Jugoslavia-ferien, sommeren 1980, da vi kjørte gjennom Østerrike.

At dem hadde så fine tunneler, med fin utsikt til fjellene fra.

Det var sprengt ut utkikksrom, i tunnelene, så man kunne se ut i en dal og sånn da, når man kjørte gjennom en tunnel.

Så sånn var det.

Jeg ga de addressen til bloggen her, og fortalte at jeg hadde bilder fra Liverpool osv., på bloggen.

De bodde like ved grensa til Ungarn, var det vel.

Noe sånt.

De syntes jeg prata bra tysk, men det var bare de første setningene.

Uttalen i tysk og norsk er vel ganske lik, antagelig.

Men etterhvert så måtte jeg jo begynne å prate engelsk da.

Men det var hyggelig å høre tysk, egentlig, å få litt avveksling fra all engelsken.

Uttalen er jo enklere på tysk, synes jeg nesten, enn på engelsk.

Det er vel bare sånn det er med uttalen og sånn, på de språkene, selv om ordene nok er en del enklere på engelsk, ja.

Og ihvertfall grammatikken.

Det er mulig.

Så sånn er det.

Bare noe jeg kom på.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg trodde jo at møtet på the Jobcenter, var kl. 11.15, igår.

Men det var klokken 14.20.

Det er bare jeg som har vært på litt mange ekstra møter på the Jobcenter, de siste ukene, siden jeg nå har vært arbeidsledig i et halvt år, (noe jeg har aldri har vært i nærheten av å klare tidligere), og derfor må i en del ekstra møter da.

Men da dro jeg på Tesco, som er like ved St. John's-senteret her i byen.

Altså ikke den nyeste Tescoen i Liverpool One.

Og da har jeg begynt å spise noe bananer, for det har lest på nettet, at det skal hjelpe mot sur mage, som jeg har hatt problemer med, de siste par årene.

Og det er ikke så artig, å få sure oppstøt og sånn, så da spiser jeg heller bananer, selv om det kanskje ser litt dumt ut, å kjøpe.

Men men.

Men da var det ei litt eldre dame, som var så opptatt med å inspisere alle bananene, for å finne en med riktig form(?!) virka det som.

Ei med rødt hår.

Og hu brukte litt tid, foran der bananene stod.

Så da begynte jeg å kikke på den andre frukta ved siden av, i mellomtida.

Og da så jeg at de hadde litchi-er.

Og da kom jeg til å tenke på et frukt-grønt kurs, jeg var på, hos Gartnerhallen, da jeg jobba som assistent på Rimi Nylænde.

I 1994 eller 1995 var vel det her.

Da jeg begynte som assistent der, så mista vi nemlig frukt-konsulenten.

Vi hadde hatt en vietnameser, eller noe der, som la opp all frukta for oss, om morgenen.

Men, da jeg begynte heltid som leder der, så mista vi han konsulenten.

Så da måtte vi begynne å legge opp frukta selv.

Og det kan være mye arbeid.

For det er nesten umulig å få frukta så bra, at alle er fornøyd.

Det er alltid noe å pirke på i frukta.

Er det ikke det ene så er det det andre.

'Jeg fant en dårlig pære, potet, drue, sitron'.

Osv. osv.

Har dere ikke ditt og har dere ikke pimpernell poteter.

Osv, osv.

Så sånn er det.

Men da måtte jeg på kurs da, for å lære om det her.

Og da lærte vi om litchi-frukt, som jeg aldri hadde hørt om før.

Og da var det ei rødhåra rimi-kollega der, som satt ved siden av meg, som jeg aldri hadde sett før, tror jeg.

Og hu skjelte.

Så hu virka som hu var litt interessert, så hu kunne jeg kanskje blitt kjent med.

Men så prøvde jeg å prate med henne, og da kunne jeg ikke se, om hu så tilbake på meg, eller ikke.

Så det var dumt.

Men hun sa at litchi var så bra, for hun hadde smakt litchi-likør.

Og de var ganske gode.

Hu Gartnerhallen-dama sa at de også ble kalt kjærlighetsfrukt.

Antagelig så er det noe afrodisium, eller noe, i dem da.

Og det kan kanskje stemme, for igår så begynte jeg nesten med en gang å sjekke opp noen østerrikske damer i parken, husker jeg.

Så det er ikke umulig at det stemmer.

Men det er altså fra det fruktkurset at jeg smakte de fruktene.

Og det var det jeg huska igår, på Tesco.

Så derfor kjøpte jeg de, mens hu dama med det røde håret dreiv og klådde på alle bananene dem hadde da.

Så sånn var det.

PS 3.

Den puben, som er i bygningene jeg bor i, og hvor jeg leverer søpla, den er i svart/hvitt.

Som mange puber i England er, har jeg lagt merke til

Og også noen fotball-lag har disse fargene, blant annet Newcastle, som normannerne bygde.

Er svart/hvitt normannernes farge, lurer jeg.

Hvem vet.

Man kan ikke vite alt.

Men svart er vel også kabalistenes/illuministenes farge.

Så det er mye rart å prøve å skjønne, så det er bra man har noe å lure på.

Det er sikkert.

Så sånn er det.

PS 4.

De øl-voucherne, for gratis halvliter, på en pub borti gata her.

De var det noen som hadde dytta under utgangsdøra, til oppgangen her, og nesten helt ut i Leather Lane.

Så de tok jeg like godt med opp i leiligheten her, siden de lå ute i gata, mener jeg, så tok jeg de bare med opp, for jeg tenkte det kunne være artig å poste om de på bloggen da.

Men men, vi får se hva som skjer, om jeg gidder å gå på den puben.

Vi får se.

Det var rart forresten, for jeg tok vel inn posten, (inkludert de Carling-brosjyrene), og la de ordentlig, oppå et sånt alarm-skap, der posten skal ligge.

Så at de skulle havne under døra, det var rart.

Men f.eks. da jeg var ute med søpla, på onsdag var det kanskje, så var det noen som gikk ned, og bare tråkka på posten, virka det som, så det ble fotavtrykk på posten.

Jeg lurer på om det kan være hu jenta i flat 5, som tuller med posten.

For da jeg gikk ut på byen på lørdag, for å ta en øl på bumper, så kom hu og en kar hjem, og gikk opp trappa da, når jeg gikk ut, rimelig seint på lørdag.

Og da så ikke hu engang på meg, hu jenta i flat 5.

Hun møtte ikke blikket mitt, og sa ikke hei, eller noe sånt.

Det var som om jeg ikke var der.

Enda hun passerte på under to meters avstand, da hun kom opp trappa.

Så hun lurer jeg på om det er noe med.

Det er nok ikke umulig.

Så sånn er nok muligens det.