Det huset vi bodde i, i Jegersborggate 16, i Larvik, på 70-tallet, det var visst fra 1817. Så jeg kontakta Larvik museum, for å høre om de visste mer

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Jegersborggate 16/Fwd: Bodd i Jegersborggate 16 før, Ribsskog. (aka. Baron Adeler :) )

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Sun, Jan 3, 2010 at 10:46 PM
To: heidi.meen.johansen@larvik.kommune.no
Hei, jeg så at du stod som kontakt for Larvik museum. Jeg bare lurte på om dere vet noe om det huset som stod i Jegersborggate 16, fra 1817 visstnok, og til på 1980-tallet, når det måtte rives pga. husbukk osv. Det var så fin hage der husker jeg, (jeg bodde der i et par år på 70-tallet, fra jeg var syv til jeg var ni år). Det var et veldig artig morelltre, som sikkert var fra 1800-tallet, hvor lynet hadde slått ned, men treet fortsatte å leve og var veldig stort, og ga veldig gode bær. Er det ganske byantikvaren jeg må kontakte da, hvis jeg lurer om dette huset og denne hagen? På forhånd takk hvis du har tid å svare! Mvh. Erik Ribsskog ---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2010/1/3 Subject: Re: Bodd i Jegersborggate 16 før, Ribsskog. (aka. Baron Adeler :) ) To: Helge Hoff <helge@hivako.no> Hei, det var leit å høre om alle problemene med huset i Jegersborggate 16 osv., jeg ante ikke at det var sånn. Men det var veldig snilt gjort av deg å svare så pent på e-posten min. Jeg husker ihvertfall at beliggenheten til Jegersborggate 16, var veldig fin, og det var jo også et morelltre til der, som jeg kan huske, og epletre og pæretre osv. Og jeg bodde der jo bare fast i et og et halvt år, og så i helger og ferier til 1982 da, da mora mi vel flytta til Tagtvedt, eller noe. Jeg lurer litt på han morfaren min. Hvem var det som foreslo å betalte 50.000 under bordet da. Det var kanskje vanlig på den tiden? Pia ble nok overrasket over at noen er kalt opp etter henne, hun bor i Oslo, på Helsfyr, men jeg har ikke noe mer med henne å gjøre, av forskjellige grunner, hun er litt som en risikosport å ha med å gjøre, for å si det sånn. Men men. Du får si beklager til han mannen din fra Sandefjord, for at jeg og broren min bråka så fælt, den dagen vi var og så der. Jeg visste ikke at dere hadde bygd nytt, jeg trodde det bare var bygd om og på. For det ser jo veldig fint ut det nye huset dere har bygget, synes jeg, det så nesten likt ut som det gamle, syntes jeg, selv om det var flere år siden 1982, da jeg og Axel var der. Vi var der vel i 2002, eller noe. Min mormor, i Nevlunghavn, hun døde i sommer, skjønner du. Og min tante Ellen Ribsskog Savoldelli og Martin Ribsskog i Stavern og Larvik vel, de tuller med arven min, så jeg har ikke fått noe penger enda, enda moren min jo døde i 1999. Men jeg så i min mormors testamente, at penger fra da den siste baron Adeler døde, ble satt inn i huset i Jegersborggate, (hvis jeg har forstått det riktig). Så da var det mulig at min mor ble baronesse Adeler, det prøver jeg å finne ut mer om nå. Så jeg kan jo si fra om det, hvis jeg finner ut mer om det, jeg har bestilt adelsbrev fra Rigsarkivet i København, for Gjedde og Adeler adelsfamiliene da, som min mor var i. Så får jeg se om de sender de. Så da hadde det ihvertfall bodd noen i slekta til en baron der, selv om huset var dårlig. Min mormor solgte jo huset i Nevlunghavn, da min morfar døde, og flytta til Stavern. Hun solgte det før markedet steg sa hun, og hun eide ikke noe hus nå, da hun døde, for hennes barn hadde fått mye i forskudd på arv osv., så hun solgte leiligheten sin i Stavern, og fikk så eldrebolig i Nevlunghavn. Så min morfar var ikke så rik egentlig, og min mormor var kanskje ikke så flink med økonomien da. Det var jo et av de fineste husene i Nevlunghavn, som hun hadde da Johannes døde, men når hun selv døde i sommer, så hadde hun bare eldrebolig. Så det store, hvite huset ovenfor bedehuset i Nevlunghavn, som dere nok var og besøkte Ingeborg og Johannes i da, det bare forsvant liksom, på tiden etter at Johannes døde og bestemor Ingeborg døde. Men men. Søstra mi, Pia, var mye hos dene ene naboen, som bodde i nabohuset ut mot Jegersborggate. Det bodde ei jente der som var en del eldre enn meg og Pia, og hu hadde ei yngre kusine vel, som var der mye, som søstra mi leika med, enda søstra mi var eldre enn kusina. Jeg var der bare en gang, og jeg var også en gang hos hu Larvik-jenta, som bodde i huset lengre ned der, sammen med søstra mi, ble vi bedt inn en gang. Men mora mi var mer sånn at hu skravla med naboene og hadde masse besøk osv. Det var også rotter i veggene, i det gamle huset. Og en gang hadde mora mi ei venninne på besøk, og på 70-tallet, så var det ofte lite å finne på, så jeg satt i stua, og hørte på at de prata, av en eller annen grunn. Så hørte vi krafselyder i veggene. Så sa mora mi, at de forrige som bodde der, hadde en hamster som ble borte. Men det var ikke helt sant, for vi hadde seinere blitt enige om at det nok var rotter, så da sa jeg det, at det var rotter. Så da lo bare mora mi, (og venninna vel), så hu var litt spesiell. Dere hadde ikke noe kontakt med mora mi, da dere kjøpte huset, hu hadde jo vært på institusjon, og jeg trodde det var henne som eide huset i Jegersborggate. Men da var det kanskje Johannes som eide huset, og disponerte pengene for mora mi. Mora mi forsvant jo til Danmark, i 1983, tror jeg det var. Jeg skal se om jeg klarer å finne det fra Aftenposten, hvor det står om det. Jeg flytta til faren min, i 1979, på Berger i Vestfold, for jeg tror at mora mi ble litt var, siden hu nok fikk Axel med barnevakten, (en som så litt ut som han i Oasis omtrent), så hu ble strengere da, etter at hu fikk Axel, og vi gikk dårligere sammen. Vi fikk ikke lov å si på skolen, at mora vår skulle ha unge, så hu tenkte muligens på å adoptere bort. Men så glemte jeg meg det, og sa det til svømmelærerinna, som vi hadde som vikar i norsk vel. Så det var mye rart som skjedde i det huset der, det er helt sikkert. Det må ha vært mange barn som har lekt i den hagen der, i Jegersborggate, siden 1800-tallet, eller noe, så det er jo litt morsomt, å huske tilbake på, at man hadde en fin sommer eller to der. For det var ihvertfall et favorittsted for meg og søstra mi, tror jeg også, å tenkte tilbake på, den tida vi bodde der. Igjen mange takk for svar! Mvh. Erik Ribsskog 2010/1/3 Helge Hoff <helge@hivako.no> Hei du! Morro å høre fra deg! Jeg heter Sol og sammen min daværende mann, kjøpte jeg ditt barndomshjem av morfar Johannes i 1982 på høsten. Vi var enda ute hos dem i Nevlundhavn. Vi fant annonsen i Aftenposten og vi bodde da i Oslo, som er min barndoms by. Som jentunge hadde jeg en drøm om at når jeg ble "stor" skulle jeg kjøpe meg hus i Larvik, som var en "sommerby" for meg hvor jeg alltid ferierte med mine foreldre. Vi flyttet inn i Jegersorg gt.16 1.november 1982, og hadde da med oss ei datter på 5 mnd. I 1985 ønsket vi å bygge på, og fikk byggetillatels tross at huset var fra 1817 og det eldste i gata.Men da vi skulle rive en vegg, hviste det seg at huset var fullt av husbukk. Samme høsten døde bestefaren din, derfor gikk vi ikke tilbake til tidligere eier, for å klage over kjøpet. Tenkte at bestemoren din Ingeborg hadde nok med sitt. Samtidig mistet vi en sønn på 16mnd. i hjernhinnebetennelse. Vi hadde brukt mye tid og penger på å pusse opp huset, blant annet hadde vi murt opp ny pipe. Men da det hviste seg at huset var fullt av husbukk fikk vi rivningstillatelse. Hele huset ble revet, forferdelig tragisk for oss både følelsesmessig og ikke minst økonomisk. Men huset ble bygd opp igjen av min daværende mann og hans svigerfar. Huset ditt sto lenge aventert til salgs i ØP til 150000 kr. I Aftenfosten sto det til salgs for 250000kr. og det vat det vi betalte. 200000over bordet og 50000 under bordet. Jeg husker godt morell treet ditt! Jeg også elsket det! Det gjorde også alle kattene i nabolaget - de satt der og ula hele natta. Det var med tungt hjerte vi fjernet det, da vi bygde på.Det var et flott klatretre. Etter at huset var bygd opp igjen flyttet vi inn i 1986 på våren. Da var jeg gravid med min Pia. Jeg visste at det hadde bodd ei jente i huset som het Pia, så det var noe som gjorde at min datter nr. to fikk det samme navnet som din søster. To år etter fikk jeg enda ei datter. Ekteskapet med min første mann gikk over styr, og han flyttet ut i 1992. Jeg ble boende med mine tre jenter. Så møtte jeg den store kjærligheten igjen, og fødte enda to jenter. Så i ditt barndoms hjem har det vokst opp 5 flotte jenter. De yngste er i dag 13 og 14 år og går på Mesterfjellet skole. Det gjør meg vondt at livet har vært tøft med deg. Det kan ikke ha vært lett å være sønn av en mor som var syk. Men jeg er overbevisst om at mannen min ikke har noe med noen andre barnefødsler enn mine å gjøre. Han er fra Sandefjord, og har hatt ungdomstia si der. Men Fru Landhjem husker jeg godt, vi var veldig gode venner og hun passa alltid katta våres, Røveren Boldvik, hvis vi var borte. Hun døde for noen år siden, mett av dager og full av kreft. Naboen Eikedalen husker du også kanskje ? Og Gundersen? Eikedale er begge døde, vi var veldig glade i de som naboer. Dette var litt fra hva som har hendt i ditt barndomshjem. Håper det har godt bra med deg i livet, at du har evnet å ta de rette valgene!! Alt godt til deg fra den nåværende huseieren i JEGERSBORGGT:16 Med hilsen Sol ----- Original Message ----- From: Erik Ribsskog To: helge@hivako.no Sent: Wednesday, December 30, 2009 1:38 AM Subject: Bodd i Jegersborggate 16 før, Ribsskog. (aka. Baron Adeler :) ) Hei, jeg er han som var i Larvik, i 2002, eller noe, sammen med broren min Axel Thomassen. Axel ble født da vi bodde i Jegersborggate 16, dere du bor nå. Og jeg bodde jo der, i 1978 og 79, så jeg visste at den stien, ned til de tre husa, var fellesareal. Så jeg regna med at den oppkjørselen der, eller hva man skal kalle det, var offentlig vei. For jeg skulle vise Axel det første huset han hadde bodd i, som barn, på 70-tallet. Så kom du ut, (tror jeg det var, eller broren din Idar muligen?), og spurte hva vi gjorde der. Så forklarte jeg da, at vi bare skulle se på barndomshjemmet vårt. Så begynte Axel å nevne faren sin, som het Arne Thormod Thomassen, som var stefaren min, på 70-tallet, for han var sammen med mora mi, Karen Ribsskog. Så skjønte ikke du noe. Så nevnte jeg Ribsskog da. Men jeg syntes at broren min var aggresiv, og jeg skjønte ikke hvorfor, og litt du også, at du også var litt aggresiv, så jeg begynte ikke å legge ut i det vide og det breie, om mora mi osv. Da bare dro vi for å besøke mormora vår, Ingeborg Ribsskog, i Nevlunghavn, som var vårt egentlige ærend. Men vi gikk jo av toget i Larvik, for clutch-wiren på bilen min røyk i Sinsenkrysset, så vi måtte ta tog, for å besøke bestemor. Men men. Så da tenkte jeg det, at vi kunne jo kikke på huset vi hadde bodd i, i Jegersborggate, når vi først var ganske nærme. For jeg, som barn, jeg tog jo toget alene, fra Drammen, (for jeg flytta til faren min på Berger, som lot meg bo alene, fra jeg var ni år). Men jeg dro ofte å besøkte mora mi og Pia, og da tok jeg toget aleine, og gikk aleine opp til Jegersborggate. Så da tenkte jeg på den tida, da vet du, når vi var i Larvik med toget. Vi hadde et fint morelltre, som var slått ned av lynet, og som ga veldig fine bær. Men det er vel fjernet nå det treet, stemmer det? Dere har vel bygd på der? Vi fikk ikke sett skikkelig, for du kom ut og begynte å 'buldre', eller hva man skal si. Men men. Jeg tror han gutten, som var 16 år i 1978, altså født ca. i 1962, og som var barnvakt for mora mi, og passa på meg og søstra mi. Han gutten lurer jeg på om er den egentlige faren til Axel. Så lurte jeg på det, fordi du våkna opp da jeg sa Ribsskog. Så sa du 'Ribsskog, ja'. Men kjente du mora mi, (som døde i 1999 av kreft?). Det var ikke sånn at du er han barnevakten, og at du fikk huset billig for å holde kjeft om hemmelig farskap for Axel, eller noe, siden du kjente Ribsskog-navnet så bra. Bare lurte. Mora mi fikk visst penger fra baron Adeler, til å sette inn i huset der, i Jegersborggate 16, fra Cort Adeler, fra Grenland. Så det var sånn hu hadde råd til det huset, ettersom jeg har skjønt det, eller at hu fikk penger av morfaren min Johannes Ribsskog og, som var der og stelte i hagen, rådmann fra Hadsel og pensjonist fra Nevlunghavn. Men jeg var bare guttunge da jeg bodde der, og hadde ikke lært ordentlig å rydde i hagen, og det var sånn at mora mi i perioder ikke kjøpte kattemat til katta engang, men jeg måtte tigge penger av han barnevakten. Så det var konflikter og sånn da. Så en gang jeg rømte ut av huset, for å komme unna mora mi som kunne være gæern, og gikk for å hente sykkelen min, på baksida av huset, i hagen, så stod morfaren min, Johannes Ribsskog der, og ville at jeg skulle rydde hagen. Men da var jo jeg allerede på vei vekk fra huset, egentlig, jeg måtte bare ta en kjapp avstikker for å hente sykkelen. Så det var jo ikke i planene mine å rydde hagen da akkurat. Jeg var jo anspent pga. konflikt med mora mi og rømte ut av huset, så stod plutselig morfaren min der, og spurte om hagearbeid. Men jeg var jo anspent og ikke rolig, så jeg sa bare nei, og sykla avgårde på sykkelen. Eller jeg rulla vel sykkelen opp den veien der, og ut i Jegersborggate da. Jeg skøyt også på søstra mi, Pia Ribsskog, med en sånn lur vannpistol der, i den veien, hvor du spurte hva vi gjorde. En sånn vannpistol, som kunne skyte på skrå. Så da sikta jeg på porten, (lata jeg som), og traff søstra mi med vann i trynet da. Så jeg hadde masse artige minner fra der jeg og Axel stod vet du, så jeg skulle bare kikke litt jeg, på gamle stier. Men men. Bare for å forklare, i tilfelle det ble noe krøll noe sted. En gang var det også en fyllik, ved den porten og sikkert innafor, som lagde bråk, for han trodde at søstra hans bodde i nabohuset, men han glemte det i fylla at hu hadde flytta, sa mora mi eller noen. Så det pleier å være litt rabalder akkurat der jeg og Axel var, når vi prata med deg, sånn som jeg husker det. Så det var ikke sånn at vi lagde mer tull enn han fylliken der, på 70-tallet ihvertfall, vil jeg si. Så sånn var det. Men du må vel ha hørt at vi prata da, siden du kom ut, så beklager hvis vi prata høyt, (men Axel er litt sånn at han skal tøffe seg noen ganger, og gjøre mye skøy og mye ut av seg). Men men. Og han barnevakten i Josefinegata 20 kan det vel kanskje ha vært, eller noe, som hadde lys lugg vel, og er født rundt 1962, han prøver jeg å få tak i, pga. at jeg fikk låne noe penger til kattemat til katta vår Pusi, som også fikk mat av fru Landhjem. Og jeg tenkte jeg skulle høre om det stemte at han var faren til Axel, som jeg lurer på nå da. Men men. Så jeg beklager igjen hvis jeg og broren min bråka den gangen. Axel hadde aldri sett barndomshjemmet sitt, så jeg skulle bare vise og forklare da vet du, siden jeg jo er åtte år eldre, (selv om kanskje Axel er større og mer høyrøstet, men vi har ikke samme far). Men men. Så beklager igjen hvis det ble noe rabalder, og på forhånd takk for eventuelt svar! Mvh. Erik Ribsskog (aka. baron Adeler :), litt for moro skyld ihvertfall pleier jeg å skrive det) PS. Jeg får sende med et skriv fra min mormors testamente, sånn at du ser at jeg er fra Ribsskog. Men min mormor skriver Hestehavna, at baron Adeler gikk til min mors hus på Tagtvedt. Men det skriver hun et annet årstall for et annet sted, i testamentet, nemlig 1978/79 vel. Og det passer mye bedre, for baron Adeler, døde i Danmark i 1978/79. Bare noe jeg kom på. No virus found in this incoming message. Checked by AVG - www.avg.com Version: 8.5.431 / Virus Database: 270.14.123/2595 - Release Date: 12/31/09 08:52:00 3827859839_fce19959f1_o.jpg 122K

---

To drapsforsøk på Axel

Mora mi sa jo til meg og søstra mi, at vi ikke skulle si til noen, i Larvik, at hu skulle ha unge, (Axel).

Men jeg glemte meg, og sa det til ei lærerinne på skolen. (Torstrand skole).

Men søstra mi, Pia, var mer min mors barn, enn jeg var.

(Jeg var mer faren min på Berger sitt barn vel, og farmora mi der osv).

Men men.

Så jeg tror ikke at søstra mi sa det til noen, at mora mi skulle ha unge.

Søstra mi var nok mer lydig.

Sommeren 1979, da Axel var nesten et år gammel, så dro vi på ferie til Kristiansand.

Det var Arne Thomassen, meg og Pia og mora vår.

Vi leide ei hytte på en gård hvor de hadde jordbær og vi måtte hente vann fra en bekk.

På trappa til hytta lå det en død fugleunge, første dagen, da vi kom dit.

Der satt også Axel, på trappa, som mellom et halvt og et år gammel.

Så kasta søstra mi en tung fotball, som stefaren min hadde kjøpt i Kristiansand, i bursdaggave til meg, som fylte ni år.

Og da mener jeg en skikkelig tung fotball.

Som i den tyngste fotballen jeg har spilt med.

Det gikk nesten ikke ann å sparke den ballen, for den var så hard.

Søstra mi ville kaste ballen.

(Hu må kanskje ha øvd i hagen i Jegersborggate).

Hu kasta i bue over meg, og ballen gikk mot hue til Axel, som var litt over et halvt år da.

Han satt på trappa der den døde fugleungen hadde liggi, da vi kom dit.

Noe sånt.

Så gikk ballen over meg, så jeg rakk ikke å ta den.

Men jeg så at ballen gikk mot Axel.

Så jeg boksa ballen i lufta, sånn at den fløy bort mot der mora mi var, på en annen side av hytta.

Så sånn var det.

Så klagde mora mi, hu var anspent.

Hu kvakk til.

Så sånn var det.

Så mora mi og søstra mi, og kanskje Arne Thomassen vel, de må ha ønska seg å kvitte seg med Axel, tror jeg.

Som var en attpåklatt.

Og attpåtil nok en 'lausunge' med barnevakten.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg kom på.

Så vi får se hva som skjer.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Mora mi og stefaren min, Arne Thormod, de var så strenge, og hadde så streng disiplin, på meg og søstra mi.

Så det var en lettelse for meg, å flytte til faren min, på Berger.

Det husker jeg enda, at det var en stor lettelse.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

PS 2.

Det kan ha vært morfaren min Johannes, som lagde det her fotball-plottet.

For han ga meg en fotball, da jeg bodde på Østre Halsen, i Mellomhagen, da jeg var sånn 5-6 år vel.

Og jeg fikk en sykkel seinere, og en tinnsoldat fikk jeg også i Mellomhagen.

Men han Johannes, han kjente jeg ikke så bra, for jeg flytta til faren min, da jeg var ni år.

Men, mora mi, hun forgudet vel nesten Johannes, faren sin, tror jeg.

Han hadde kanskje flere sider, som jeg ikke så, som ni-åring.

Han hadde jo tatt 50.000 under bordet, i 1982, kunne vi lese, i e-posten jeg fikk idag, fra de som bor i Jegersborggate 16 nå.

(Enda morfaren min, Johannes, var jo jurist, og hadde vært politi-jurist da, og aktor vel, i landssvikeprosessene, under krigen.

Og var også rådmann i Hadsel, i Vesterålen.

Så han var vel ikke en person, som man hadde forventet av, at skulle ta imot penger under bordet kanskje.

50.000, det var vel ganske mye penger i 1982.

Kanskje som 200.000 idag?

Hvem vet.

Hm.)

Og Martin, onkelen min, han sa at Johannes, faren hans, var en 'jævel'.

Og faren min, sa det at Johannes hadde kontakter ved UIO, og fikk gitt en ukvalifisert franskmann, som var kavaleren til tante Ellen, en jobb ved UIO, som han ikke var kvalifisert for.

Så morfaren min, han virka veldig jovial og snill mot meg.

Men han hadde nok sider jeg ikke så, som ni-åring, og var nok egentlig ikke så fin da.

Noe sånt.

Hvis det ikke var bestemor Ingeborg som påvirka han da.

Vi får se.

Hm.

PS 3.

Det andre drapsforsøket på Axel, som jeg forstod, var sånn her.

Da ble jeg manipulert.

Jeg var ikke vant til å passe Axel, etter at han lærte å gå, osv.

For jeg flytta til faren min, før Axel ble ett år.

Likevel, så skjedde dette, når jeg besøkte de en helg, når Axel var ca. et eller to år, kanskje.

Da var Pia og mora mi hjemme.

Så hadde jeg blitt satt til, en gang før, å passe Axel, ute, når han lå i sånn spedbarn-vogn.

Og jeg var vant til å måtte vugge Axel, om kveldene, jeg og Pia, i 1978 og 1979, i Jegersborggate.

For Axel, han skreik så mye om kveldene.

Så, da ble jeg eller søstra mi, sendt inn på soverommet til mora mi og Arne Thormod Thomassen, for å vugge vugga til Axel.

Dem gjorde det sjelden selv.

Dem satt begge to, og dampa røyk, så jeg og søstra mi, vi fikk ofte vondt i øya, ihvertfall jeg, av all røyken som pleide å være i stua.

Så sånn var det.

Så jeg trodde at jeg skulle gjøre sånn med barnevogna og, som med vugga.

Så jeg rulla på vogna da.

For ingen forklarte meg, hva jeg egentlig skulle gjøre.

De sa bare 'passe Axel', men det skjønte ikke jeg egentlig hva de mente med.

For da jeg bodde i Jegersborggate, så hadde ikke jeg og Pia fått den jobben, å passe på vogna til Axel.

Det var noe som begynte seinere, i det andre året Axel levde, tror jeg.

Så sånn var det.

Når jeg kom til Larvik, på fredagene, så hadde jeg aldri vært så god venn med mora mi og Arne Thormod.

Så jeg pleide å stikke for å besøke kamerater osv.

Frode Kølner osv. vel.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, men en gang, så nekta mora mi meg, å besøke kamerater, en fredag jeg kom med toget fra Drammen.

Vanligvis, så hadde jeg ikke brydd meg om det, for vi var ikke så gode venner, jeg var mye mer min fars barn, enn mora mi sitt barn.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, så stakk søstra mi av, for å besøke venninner, var det vel.

Så jeg ble satt til å passe Axel, i oppkjørselen/stien, utafor huset i Jegersborggate.

Der stod vogna til Axel fra før, uten at noen passa på.

Så da tenkte ikke jeg så mye, da bare rulla jeg vogna, ned den stien, sånn som jeg trodde at dem mente at jeg skulle gjøre.

Bare at denne gangen, så var jeg sinna.

Siden jeg var 9-10 år, og ikke fikk lov til å besøke kamerater, og Pia stakk av og mora mi beordra meg da.

Så da dytta jeg for hardt, så vogna til Axel velta.

Så jeg løp og ringte på døra, for da måtte mora mi komme.

(For jeg var ikke sikker på hva hu dreiv med i huset, så jeg løp til den utgangsdøra, som var lengst fra der jeg var.)

For jeg visste ikke hvor mora mi var.

Så kom mora mi og åpna da.

Så forklarte jeg at vogna til Axel hadde velta, og at hu måtte forte seg.

Så løp hu ned til Axel da.

Og da hadde også nabokona, tror jeg det var, Gundersen kanskje hu het da, i det nederste huset, tror jeg det var.

Hu hadde sett det hele.

Så hu kom ut også.

Så både hu Gundersen(?) og mora mi, tok seg av Axel.

Så da dro jeg bare, for jeg var så flau siden jeg hadde driti meg ut, og det var ikke noe jeg kunne gjøre heller da.

Jeg hørte vel at Axel grein, så jeg skjønte vel at det gikk greit vel.

Vogna tippa sånn i 'slow-motion'.

Men men.

Og hu nabokona, var sykepleierske, mener jeg.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Så det her tror jeg må ha vært noe planlagte greier, fra mora mi og søstra mi.

For jeg var jo bare der hver fjerde helg.

Så jeg hadde ikke noen faste plikter.

Så at de plutselig skulle gi meg en plikt å passe på Axel, uten å forklare hva det egentlig betydde.

(For jeg var bare en 9-10 år gammel gutt, som ikke forstod meg på barnepass, for det hadde ingen lært meg noe om).

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Så det er mye rart, det er helt sikkert.

Men men.

Jeg sendte en e-post til de som bor i Jegersborggate 16 nå, som vel må sies å være barndomshjemmet til søsknene mine og meg

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Bodd i Jegersborggate 16 før, Ribsskog. (aka. Baron Adeler :) )

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Sun, Jan 3, 2010 at 8:37 PM
To: Helge Hoff <helge@hivako.no>
Hei, det var leit å høre om alle problemene med huset i Jegersborggate 16 osv., jeg ante ikke at det var sånn. Men det var veldig snilt gjort av deg å svare så pent på e-posten min. Jeg husker ihvertfall at beliggenheten til Jegersborggate 16, var veldig fin, og det var jo også et morelltre til der, som jeg kan huske, og epletre og pæretre osv. Og jeg bodde der jo bare fast i et og et halvt år, og så i helger og ferier til 1982 da, da mora mi vel flytta til Tagtvedt, eller noe. Jeg lurer litt på han morfaren min. Hvem var det som foreslo å betalte 50.000 under bordet da. Det var kanskje vanlig på den tiden? Pia ble nok overrasket over at noen er kalt opp etter henne, hun bor i Oslo, på Helsfyr, men jeg har ikke noe mer med henne å gjøre, av forskjellige grunner, hun er litt som en risikosport å ha med å gjøre, for å si det sånn. Men men. Du får si beklager til han mannen din fra Sandefjord, for at jeg og broren min bråka så fælt, den dagen vi var og så der. Jeg visste ikke at dere hadde bygd nytt, jeg trodde det bare var bygd om og på. For det ser jo veldig fint ut det nye huset dere har bygget, synes jeg, det så nesten likt ut som det gamle, syntes jeg, selv om det var flere år siden 1982, da jeg og Axel var der. Vi var der vel i 2002, eller noe. Min mormor, i Nevlunghavn, hun døde i sommer, skjønner du. Og min tante Ellen Ribsskog Savoldelli og Martin Ribsskog i Stavern og Larvik vel, de tuller med arven min, så jeg har ikke fått noe penger enda, enda moren min jo døde i 1999. Men jeg så i min mormors testamente, at penger fra da den siste baron Adeler døde, ble satt inn i huset i Jegersborggate, (hvis jeg har forstått det riktig). Så da var det mulig at min mor ble baronesse Adeler, det prøver jeg å finne ut mer om nå. Så jeg kan jo si fra om det, hvis jeg finner ut mer om det, jeg har bestilt adelsbrev fra Rigsarkivet i København, for Gjedde og Adeler adelsfamiliene da, som min mor var i. Så får jeg se om de sender de. Så da hadde det ihvertfall bodd noen i slekta til en baron der, selv om huset var dårlig. Min mormor solgte jo huset i Nevlunghavn, da min morfar døde, og flytta til Stavern. Hun solgte det før markedet steg sa hun, og hun eide ikke noe hus nå, da hun døde, for hennes barn hadde fått mye i forskudd på arv osv., så hun solgte leiligheten sin i Stavern, og fikk så eldrebolig i Nevlunghavn. Så min morfar var ikke så rik egentlig, og min mormor var kanskje ikke så flink med økonomien da. Det var jo et av de fineste husene i Nevlunghavn, som hun hadde da Johannes døde, men når hun selv døde i sommer, så hadde hun bare eldrebolig. Så det store, hvite huset ovenfor bedehuset i Nevlunghavn, som dere nok var og besøkte Ingeborg og Johannes i da, det bare forsvant liksom, på tiden etter at Johannes døde og bestemor Ingeborg døde. Men men. Søstra mi, Pia, var mye hos dene ene naboen, som bodde i nabohuset ut mot Jegersborggate. Det bodde ei jente der som var en del eldre enn meg og Pia, og hu hadde ei yngre kusine vel, som var der mye, som søstra mi leika med, enda søstra mi var eldre enn kusina. Jeg var der bare en gang, og jeg var også en gang hos hu Larvik-jenta, som bodde i huset lengre ned der, sammen med søstra mi, ble vi bedt inn en gang. Men mora mi var mer sånn at hu skravla med naboene og hadde masse besøk osv. Det var også rotter i veggene, i det gamle huset. Og en gang hadde mora mi ei venninne på besøk, og på 70-tallet, så var det ofte lite å finne på, så jeg satt i stua, og hørte på at de prata, av en eller annen grunn. Så hørte vi krafselyder i veggene. Så sa mora mi, at de forrige som bodde der, hadde en hamster som ble borte. Men det var ikke helt sant, for vi hadde seinere blitt enige om at det nok var rotter, så da sa jeg det, at det var rotter. Så da lo bare mora mi, (og venninna vel), så hu var litt spesiell. Dere hadde ikke noe kontakt med mora mi, da dere kjøpte huset, hu hadde jo vært på institusjon, og jeg trodde det var henne som eide huset i Jegersborggate. Men da var det kanskje Johannes som eide huset, og disponerte pengene for mora mi. Mora mi forsvant jo til Danmark, i 1983, tror jeg det var. Jeg skal se om jeg klarer å finne det fra Aftenposten, hvor det står om det. Jeg flytta til faren min, i 1979, på Berger i Vestfold, for jeg tror at mora mi ble litt var, siden hu nok fikk Axel med barnevakten, (en som så litt ut som han i Oasis omtrent), så hu ble strengere da, etter at hu fikk Axel, og vi gikk dårligere sammen. Vi fikk ikke lov å si på skolen, at mora vår skulle ha unge, så hu tenkte muligens på å adoptere bort. Men så glemte jeg meg det, og sa det til svømmelærerinna, som vi hadde som vikar i norsk vel. Så det var mye rart som skjedde i det huset der, det er helt sikkert. Det må ha vært mange barn som har lekt i den hagen der, i Jegersborggate, siden 1800-tallet, eller noe, så det er jo litt morsomt, å huske tilbake på, at man hadde en fin sommer eller to der. For det var ihvertfall et favorittsted for meg og søstra mi, tror jeg også, å tenkte tilbake på, den tida vi bodde der. Igjen mange takk for svar! Mvh. Erik Ribsskog 2010/1/3 Helge Hoff <helge@hivako.no> Hei du! Morro å høre fra deg! Jeg heter Sol og sammen min daværende mann, kjøpte jeg ditt barndomshjem av morfar Johannes i 1982 på høsten. Vi var enda ute hos dem i Nevlundhavn. Vi fant annonsen i Aftenposten og vi bodde da i Oslo, som er min barndoms by. Som jentunge hadde jeg en drøm om at når jeg ble "stor" skulle jeg kjøpe meg hus i Larvik, som var en "sommerby" for meg hvor jeg alltid ferierte med mine foreldre. Vi flyttet inn i Jegersorg gt.16 1.november 1982, og hadde da med oss ei datter på 5 mnd. I 1985 ønsket vi å bygge på, og fikk byggetillatels tross at huset var fra 1817 og det eldste i gata.Men da vi skulle rive en vegg, hviste det seg at huset var fullt av husbukk. Samme høsten døde bestefaren din, derfor gikk vi ikke tilbake til tidligere eier, for å klage over kjøpet. Tenkte at bestemoren din Ingeborg hadde nok med sitt. Samtidig mistet vi en sønn på 16mnd. i hjernhinnebetennelse. Vi hadde brukt mye tid og penger på å pusse opp huset, blant annet hadde vi murt opp ny pipe. Men da det hviste seg at huset var fullt av husbukk fikk vi rivningstillatelse. Hele huset ble revet, forferdelig tragisk for oss både følelsesmessig og ikke minst økonomisk. Men huset ble bygd opp igjen av min daværende mann og hans svigerfar. Huset ditt sto lenge aventert til salgs i ØP til 150000 kr. I Aftenfosten sto det til salgs for 250000kr. og det vat det vi betalte. 200000over bordet og 50000 under bordet. Jeg husker godt morell treet ditt! Jeg også elsket det! Det gjorde også alle kattene i nabolaget - de satt der og ula hele natta. Det var med tungt hjerte vi fjernet det, da vi bygde på.Det var et flott klatretre. Etter at huset var bygd opp igjen flyttet vi inn i 1986 på våren. Da var jeg gravid med min Pia. Jeg visste at det hadde bodd ei jente i huset som het Pia, så det var noe som gjorde at min datter nr. to fikk det samme navnet som din søster. To år etter fikk jeg enda ei datter. Ekteskapet med min første mann gikk over styr, og han flyttet ut i 1992. Jeg ble boende med mine tre jenter. Så møtte jeg den store kjærligheten igjen, og fødte enda to jenter. Så i ditt barndoms hjem har det vokst opp 5 flotte jenter. De yngste er i dag 13 og 14 år og går på Mesterfjellet skole. Det gjør meg vondt at livet har vært tøft med deg. Det kan ikke ha vært lett å være sønn av en mor som var syk. Men jeg er overbevisst om at mannen min ikke har noe med noen andre barnefødsler enn mine å gjøre. Han er fra Sandefjord, og har hatt ungdomstia si der. Men Fru Landhjem husker jeg godt, vi var veldig gode venner og hun passa alltid katta våres, Røveren Boldvik, hvis vi var borte. Hun døde for noen år siden, mett av dager og full av kreft. Naboen Eikedalen husker du også kanskje ? Og Gundersen? Eikedale er begge døde, vi var veldig glade i de som naboer. Dette var litt fra hva som har hendt i ditt barndomshjem. Håper det har godt bra med deg i livet, at du har evnet å ta de rette valgene!! Alt godt til deg fra den nåværende huseieren i JEGERSBORGGT:16 Med hilsen Sol ----- Original Message ----- From: Erik Ribsskog To: helge@hivako.no Sent: Wednesday, December 30, 2009 1:38 AM Subject: Bodd i Jegersborggate 16 før, Ribsskog. (aka. Baron Adeler :) ) Hei, jeg er han som var i Larvik, i 2002, eller noe, sammen med broren min Axel Thomassen. Axel ble født da vi bodde i Jegersborggate 16, dere du bor nå. Og jeg bodde jo der, i 1978 og 79, så jeg visste at den stien, ned til de tre husa, var fellesareal. Så jeg regna med at den oppkjørselen der, eller hva man skal kalle det, var offentlig vei. For jeg skulle vise Axel det første huset han hadde bodd i, som barn, på 70-tallet. Så kom du ut, (tror jeg det var, eller broren din Idar muligen?), og spurte hva vi gjorde der. Så forklarte jeg da, at vi bare skulle se på barndomshjemmet vårt. Så begynte Axel å nevne faren sin, som het Arne Thormod Thomassen, som var stefaren min, på 70-tallet, for han var sammen med mora mi, Karen Ribsskog. Så skjønte ikke du noe. Så nevnte jeg Ribsskog da. Men jeg syntes at broren min var aggresiv, og jeg skjønte ikke hvorfor, og litt du også, at du også var litt aggresiv, så jeg begynte ikke å legge ut i det vide og det breie, om mora mi osv. Da bare dro vi for å besøke mormora vår, Ingeborg Ribsskog, i Nevlunghavn, som var vårt egentlige ærend. Men vi gikk jo av toget i Larvik, for clutch-wiren på bilen min røyk i Sinsenkrysset, så vi måtte ta tog, for å besøke bestemor. Men men. Så da tenkte jeg det, at vi kunne jo kikke på huset vi hadde bodd i, i Jegersborggate, når vi først var ganske nærme. For jeg, som barn, jeg tog jo toget alene, fra Drammen, (for jeg flytta til faren min på Berger, som lot meg bo alene, fra jeg var ni år). Men jeg dro ofte å besøkte mora mi og Pia, og da tok jeg toget aleine, og gikk aleine opp til Jegersborggate. Så da tenkte jeg på den tida, da vet du, når vi var i Larvik med toget. Vi hadde et fint morelltre, som var slått ned av lynet, og som ga veldig fine bær. Men det er vel fjernet nå det treet, stemmer det? Dere har vel bygd på der? Vi fikk ikke sett skikkelig, for du kom ut og begynte å 'buldre', eller hva man skal si. Men men. Jeg tror han gutten, som var 16 år i 1978, altså født ca. i 1962, og som var barnvakt for mora mi, og passa på meg og søstra mi. Han gutten lurer jeg på om er den egentlige faren til Axel. Så lurte jeg på det, fordi du våkna opp da jeg sa Ribsskog. Så sa du 'Ribsskog, ja'. Men kjente du mora mi, (som døde i 1999 av kreft?). Det var ikke sånn at du er han barnevakten, og at du fikk huset billig for å holde kjeft om hemmelig farskap for Axel, eller noe, siden du kjente Ribsskog-navnet så bra. Bare lurte. Mora mi fikk visst penger fra baron Adeler, til å sette inn i huset der, i Jegersborggate 16, fra Cort Adeler, fra Grenland. Så det var sånn hu hadde råd til det huset, ettersom jeg har skjønt det, eller at hu fikk penger av morfaren min Johannes Ribsskog og, som var der og stelte i hagen, rådmann fra Hadsel og pensjonist fra Nevlunghavn. Men jeg var bare guttunge da jeg bodde der, og hadde ikke lært ordentlig å rydde i hagen, og det var sånn at mora mi i perioder ikke kjøpte kattemat til katta engang, men jeg måtte tigge penger av han barnevakten. Så det var konflikter og sånn da. Så en gang jeg rømte ut av huset, for å komme unna mora mi som kunne være gæern, og gikk for å hente sykkelen min, på baksida av huset, i hagen, så stod morfaren min, Johannes Ribsskog der, og ville at jeg skulle rydde hagen. Men da var jo jeg allerede på vei vekk fra huset, egentlig, jeg måtte bare ta en kjapp avstikker for å hente sykkelen. Så det var jo ikke i planene mine å rydde hagen da akkurat. Jeg var jo anspent pga. konflikt med mora mi og rømte ut av huset, så stod plutselig morfaren min der, og spurte om hagearbeid. Men jeg var jo anspent og ikke rolig, så jeg sa bare nei, og sykla avgårde på sykkelen. Eller jeg rulla vel sykkelen opp den veien der, og ut i Jegersborggate da. Jeg skøyt også på søstra mi, Pia Ribsskog, med en sånn lur vannpistol der, i den veien, hvor du spurte hva vi gjorde. En sånn vannpistol, som kunne skyte på skrå. Så da sikta jeg på porten, (lata jeg som), og traff søstra mi med vann i trynet da. Så jeg hadde masse artige minner fra der jeg og Axel stod vet du, så jeg skulle bare kikke litt jeg, på gamle stier. Men men. Bare for å forklare, i tilfelle det ble noe krøll noe sted. En gang var det også en fyllik, ved den porten og sikkert innafor, som lagde bråk, for han trodde at søstra hans bodde i nabohuset, men han glemte det i fylla at hu hadde flytta, sa mora mi eller noen. Så det pleier å være litt rabalder akkurat der jeg og Axel var, når vi prata med deg, sånn som jeg husker det. Så det var ikke sånn at vi lagde mer tull enn han fylliken der, på 70-tallet ihvertfall, vil jeg si. Så sånn var det. Men du må vel ha hørt at vi prata da, siden du kom ut, så beklager hvis vi prata høyt, (men Axel er litt sånn at han skal tøffe seg noen ganger, og gjøre mye skøy og mye ut av seg). Men men. Og han barnevakten i Josefinegata 20 kan det vel kanskje ha vært, eller noe, som hadde lys lugg vel, og er født rundt 1962, han prøver jeg å få tak i, pga. at jeg fikk låne noe penger til kattemat til katta vår Pusi, som også fikk mat av fru Landhjem. Og jeg tenkte jeg skulle høre om det stemte at han var faren til Axel, som jeg lurer på nå da. Men men. Så jeg beklager igjen hvis jeg og broren min bråka den gangen. Axel hadde aldri sett barndomshjemmet sitt, så jeg skulle bare vise og forklare da vet du, siden jeg jo er åtte år eldre, (selv om kanskje Axel er større og mer høyrøstet, men vi har ikke samme far). Men men. Så beklager igjen hvis det ble noe rabalder, og på forhånd takk for eventuelt svar! Mvh. Erik Ribsskog (aka. baron Adeler :), litt for moro skyld ihvertfall pleier jeg å skrive det) PS. Jeg får sende med et skriv fra min mormors testamente, sånn at du ser at jeg er fra Ribsskog. Men min mormor skriver Hestehavna, at baron Adeler gikk til min mors hus på Tagtvedt. Men det skriver hun et annet årstall for et annet sted, i testamentet, nemlig 1978/79 vel. Og det passer mye bedre, for baron Adeler, døde i Danmark i 1978/79. Bare noe jeg kom på. No virus found in this incoming message. Checked by AVG - www.avg.com Version: 8.5.431 / Virus Database: 270.14.123/2595 - Release Date: 12/31/09 08:52:00 3827859839_fce19959f1_o.jpg 122K

---

PS.

Her er vedlegget jeg sendte:

Dem driver visst mye med sletting, på Larvik-sidene, på Origo

Tegneserie fra Sand og Oslo, 1994

PS.

Jeg tror Ove trodde at han gatebølla, var en sånn vanlig, fattig rose-selger.

Men han hadde bare en eller to roser.

Som han nok skulle selge for å få penger nok til nattbussen.

Han var ikke som en sånn =Oslo-selger.

Altså han var ikke en fattig, hjemløs fyr.

Han hadde nok en fast leilighet, i en drabantby, og skulle ta nattbussen dit, sammen med dama si.

(Som Ove måtte si unnskyld til, for Ove hadde kalt gatebølla for 'homo').

Men jeg tror at Ove trodde at han her var en stakkarslig, fattig boms/uteligger/narkoman/taper, av en roseselger, som han kunne behandle som dritt.

Ove var fra Son, og ikke så vant til Oslo, så han så ikke forskjell på en gatebølle/drabantbybølle, som lata som at han var roseselger, og en vanlig 'stakkarslig' roseselger.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Hvis Pia hadde hjulpet Ove, så hadde nok ikke han slåsskjempen kunnet gjort noe.

For jeg tror han var en sånn 'ære'-fyr, som nok ikke hadde slått jenter.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg kom på.

Men Pia bare stod litt unna og gjorde ikke noe, som vanlig.

Men men.

Tommy unnskyldte seg seinere, ovenfor Ove, hørte jeg, at han ble litt sånn at han ikke klarte å gjøre noe.

Enda Tommy har jo vært i Telemark-bataljonen.

Men det var kanskje etter 1994(?)

Men Tommy hadde jo søstra si Lene å passe på og da.

Og jeg hadde jo søstra mi Pia å passe på egentlig, og også Tommy og Lene, selv om kanskje ikke søstra mi er enig i at hu trengte å bli passa på.

Så Ove var der som en enslig ung mann, og 'filur', han hadde ikke med søstra si Heidi, eller noe dame, eller lignende.

Og han hadde jo vært til og med i USA, og spilt amerikansk fotball, mens han studerte der.

Og spilt amerikansk fotball, i Norge.

Og hadde trent mye mer styrke, enn meg.

Jeg var jo en gutt som bodde alene fra jeg var ni år, og ikke spiste så mye sunn mat, under oppveksten, men mest trøste-spiste, pga. mye mobbing osv., på Berger.

Så jeg var ikke så sterk.

Så det var ikke så mye jeg kunne ha gjort egentlig.

Han gatebølla var tre ganger så stor som meg, eller ihvertfall dobbelt så stor, vil jeg si.

Og jeg måtte jo tenke på søstra mi og Tommy og Lene og.

Og han gatebølla, han slo bare et slag av gangen.

Så det var ikke noe jeg kunne gjøre egentlig, annet enn å stå der og se på.

Da ville han jo ha slått meg istedet for Ove da.

Ove bare stod der, uten å forsvare seg, og tok imot slaga.

Så han viste ikke noe tegn på kampvilje.

Og det var Ove som hadde starta den krangelen, sånn som jeg husker det.

For Ove kommanderte han slåsskjempen, til å gå andre veien enn der dama hans stod.

Og det syntes jo også jeg hørtes dumt ut.

Så jeg skjønte egentlig han slåsskjempen litt, at han ble irritert på Ove.

For det er vel ikke så artig, å bli kommandert, når man er ute på byen.

Selv om det kanskje er litt på kanten, å spørre folk om de vil kjøpe roser.

Så kan vel ikke folk, som Ove, begynne å kommandere, 'gå bort ditover, osv.'.

Ove trodde kanskje at han var militærpoliti enda, og at han 'bajasen' var en militær, som var litt full, eller noe.

Ikke vet jeg, men Ove oppførte seg litt veldig dumt, vil jeg nok si.

Selv om Ove er fetteren min.

Men men.

Ove skulle nok bare mobbe en stakkars, fattig roseselger, som han trodde var en uteligger.

Men så viste det seg at roseselgeren var en tøff kar, som egentlig skulle ta nattbussen med dama.

Og jeg kjente ikke Ove så bra, på den tida her, så jeg visste ikke hvordan Ove kom til å tenke og reagere.

For jeg hadde nesten ikke hatt noe med Ove å gjøre siden 80-tallet.

Og dette var en krangel og en slåsskamp, mann mot mann, sånn som jeg så det.

Men Ove feiga ut.

Han turte ikke å slåss, sånn som jeg skjønte det.

(Og jeg stod like ved siden av).

Ove prøvde ikke å forsvare seg mot slagene som han 'bølla' slo, med et minutts mellomrom, omtrent, og tok fart da.

Ove bare stod og så på, at han slo.

Så jeg kunne ikke gjøre noe egentlig.

For de gikk ikke i nærkamp.

Han bølla var nok en veldig erfaren 'street-fighter', så han stod noen meter unna.

Så tok han fart og slo mot Ove.

Som bare tok imot slaget, uten å prøve å forsvare seg.

Og gatebølla fortsatte helt til Ove sa unnskyld til dama hans, siden Ove hadde kalt gatebølla for 'homo'.

Noen Oslofolk greip inn på slutten, etter at Ove hadde sagt unnskyld, og holdt han gatebølla unna.

Og da gikk han gatebølla bort, og nattbussen vår dukka opp like etter.

Men jeg hadde hatt en lang dag, min første dag som leder, på Rimi Nylænde, klokka 7, om morgenen.

Og dette her var vel klokka 4, natt til søndag.

Så jeg hadde vært oppe i 21 timer, og var litt sliten og trøtt, sikkert.

Og en som het Mohammed, fra Rimi Munkelia, som skulle jobbe på Rimi Nylænde den dagen.

Han fikk plutselig nok av jobbinga, og ville gå hjem.

Så vi var veldig lavt bemannet, så jeg fikk kjeft på mandagen, (eller seinere var det vel kanskje).

Fra hun assistent Hilde som begynte i Rema og tok med seg vareboka, fra Rimi, som skulle være hemmelig.

Men men.

Men jeg vet ikke om hu skjønte det, jeg lot bare han Muhammed gå hjem.

For han oppførte seg som en voksen mann, vil jeg si, at han var alvorlig osv.

Altså, han oppførte seg vanligvis voksent, sånn som jeg kjente han, fra Rimi Munkelia.

Så da han Muhammed plutselig ville gå hjem, av en eller annen grunn.

Så bare lot jeg han gå hjem, for da regna jeg med at det var en eller annen alvorlig/seriøs grunn til det her.

(Men jeg spurte han aldri om han ville jobbe på Rimi Nylænde igjen da).

Det var jeg som hadde spurt han Muhammed om han kunne jobbe den dagen, for vi manglet folk til å jobbe.

Så han jobbet overtid.

Så da syntes jeg ikke at jeg kunne nekte han å gå hjem.

For vi hadde jo ei jente i kassa og, Elin.

Så vi var tre på jobb, den dagen.

Og da hu var ferdig med pause, så lot jeg vel han Muhammed gå hjem da.

Så da måtte jeg sitte en del i kassa, den dagen.

Så jeg fikk ikke rydda hyller, som vi vanligvis fikk gjort på lørdager også, i den butikken.

Så den butikken så litt bomba ut, på mandagen.

Men det var i sommerferien, og jeg hadde ikke tid til å rydde hyller, rett og slett, for hu Elin jobba ikke full vakt heller vel.

For det var sommerbemanning.

Så jeg fikk bare tid til å gjøre det viktigste, i butikken, (dvs. stelle melk, frukt, brød og ferskvare-avdelingene), den dagen.

Pluss å avløse pauser og være andremann i kassa og rydde flaskebordet osv.

Samtidig var det vel ganske mye kunder, mener jeg å huske.

Så jeg måtte sitte en del i kassa, og ta flasker da, og rydde melkerommet, og holde frukta bra.

Flaskerommet var jo i kjelleren, så det tok mye av tida.

Så da var det ikke så mye tid til å rydde hyller den dagen.

Så da fikk jeg litt tyn, fra hu Hilde, fra Haugerud, eller hvor det var, en uke eller to etter, eller noe.

Men jeg var jo bare et menneske jeg og.

Jeg kunne jo ikke trylle liksom, og dele meg i to deler, og gjøre dobbelt så mye arbeid.

Nei, det gikk ikke.

Men hun var litt av den gammeldagse skolen i Rimi hun der Hilde.

Hun hadde jobba som leder, i en Rimi-butikk, (Rimi Hellerud, eller noe), hvor sjefen, satte stoltheten sin i å sparke flest mulig selgere, fortalte hun.

(Og hun fortalte også til meg, at jeg fikk ikke lov å være hyggelig som leder, mot medarbeiderne.

For da ble hun og butikksjef Elisabeth upopulære, sa hun.

Og jeg var ny som leder, så jeg turte ikke å stelle meg opp mot begge mine sjefer, sånn som jeg så det, for hu Hilde var ansvarlig for mye av opplæringa, som jeg fikk, som låseansvarlig/aspirant, i Rimi.

Så jeg ville bli litt mer varm i trøya, før jeg starta noen konflikter, eller hva man skal si, jeg var forsatt i starten av prøvetida som leder da).

Hun hadde også, (som mora til Ove, fra tegnserien over, Inger Olsen), vært i Jehovas Vitner, som hu fortalte meg en gang, at var veldig vanskelige, når man ville melde seg ut.

Så om det var noe link mellom Ove og hu der Hilde, som var sjef på Rimi Nylænde, sommeren 1994.

Siden mora til Ove, (min onkel Runars kone Inger, fra Galleberg vel, i Sande), er i Jehovas Vitner, og siden hu Hilde, som var assistent på Rimi Nylænde, sommeren 1994, og en del måneder før og etter, også hadde vært i Jehovas Vitner.

Det var litt snodig kanskje, tenkte jeg på nå.

At her har jeg vel faktisk funnet en dobbel Jehovas Vitne-link, rundt den lørdagen, når jeg hadde en sånn fetter og kusine i Olsen-familien samling/fest, i Oslo, sommeren 1994.

Det var vel kanskje litt mystisk, at det skulle dukke opp en dobbelt Jehovas Vitne-link rundt den lørdagen.

Det her må jeg vel kanskje prøve å tenke litt mer på.

Vi får se.

Hm.

Er det Jehovas Vitner, eller noe, som tuller med meg da kanskje?

Vi får se hva som er mulig å finne ut.

Vi får se.

PS 3.

Her er en av de sangene vi hørte på, husker jeg, på festen/slektstreffet, på den franske musikkkanalen, var det vel, som var på Janco, på begynnelsen av 90-tallet, (som jeg ikke husker helt hva heter):



PS 4.

Ove og Tommy, visste vel at den sangen i PS-et ovenfor var Crash Test Dummies.

Men jeg hadde såvidt hørt den sangen før, så jeg sa feil navn, mens jeg stressa med å rydde opp der osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Jeg forrandret tilbake de endringene på 'Baroniet Rosendal'-siden på Wiki, som virket å ha blitt foretatt kun for å vinne en diskusjon her på bloggen

http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Baroniet_Rosendal&action=history

PS.

Her er mer om den nevnte diskusjonen, her på bloggen, som noen så gjerne ville vinne, at de foretok endringer på Wikipedia-siden til Baroniet Rosendal, midt på natten:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2010/01/det-er-tydelig-at-folk-er-opptatt-av.html

PS 2.

Her ser vi at den Wikipedia-brukeren, ('Nulvein'), som forrandret på Baroni Rosendal-siden der, for å vinne den nevnte diskusjonen her på bloggen, er en såkalt 'kjepphest'-bruker, på Wikipedia, som bare er interessert i baron-ting:



http://no.wikipedia.org/wiki/Spesial:Bidrag/Nulvein

PS 3.

Så jeg forrandret tilbake det bruker 'Nulvein' skrev på 'Baron'-siden på Wikipedia også, for det er bare noe sånn 'kjepphest'-greier, sånn som jeg forstår det, som har vært og skrevet litt på Wikipedia tidligere, og har blitt beskyldt for det samme, når jeg skrev om Pizza Grandiosa der, osv.

Men her mener jeg at det må være snakk om en reell 'kjepphest':



http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Baron&action=history

Jeg sendte en ny e-post til Rigsarkivet i Danmark, angående adelsbrev for Gjedde-familien og baron adelsbrev for Adeler-familien

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Adelsbrev/Fwd: barontitel

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Sun, Jan 3, 2010 at 5:26 AM
To: ngb@ra.sa.dk
Hei, jeg lurte på om det var mulig å få kikke på eventuelle adelsbrev, for Gjedde-familien, og eventuelle baron adelsbrev, for Adeler-familien, siden jeg har disse to familiene i slekta, og lurer på om jeg er baron Adeler, osv. (For det er vel ingen som tuller med sånne brev?). På forhånd takk isåfall, og beklager hvis det blir mye korrespondanse! Mvh. Erik Ribsskog ---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2009/11/26 Subject: Re: barontitel To: "Nils G. Bartholdy" <ngb@ra.sa.dk> Hei, takk for svar! Jeg leste dette på Wikipedia, (om baroniet Rosendal): Selv om slottet og godset var for små for et baroni fikk Rosenkrantz sitt tittel i 1678 med en betingelse: bare sønner skulle arve tittelen http://no.wikipedia.org/wiki/Baroniet_Rosendal Så det er tydelig, at det ikke alltid er sånn, som du sier, at bare sønner arver barontittelen. Så jeg stoler ikke helt på deg, når dette gjelder dette med baron Adeler-tittelen og Gjedde-familien dessverre, jeg stoler nok mer på Wikipedia da, for å si det sånn. Mvh. Erik Ribsskog 2009/11/26 Nils G. Bartholdy <ngb@ra.sa.dk>

---

Det er tydelig at folk er opptatt av dette, om jeg er baron Adeler. Folk forrandrer til og med Wiki-sider, for å vinne diskusjoner om dette på bloggen

"- Nei, baroniet Rosendal, fikk restriksjoner, som sa at bare sønner kunne arve baron-tittelen, siden baroniet egentlig ikke var stort nok, og ikke egentlig hadde stort nok gods, til å være et 'vanlig' baroni."

Jeg viser til den oppdaterte Wikipedia-siden hvor den misvisende teksten er fjernet. Jeg tror nok du misforstår ordet "baroni" her, dette viser til et gods (Rosendal), ikke til en tittel. Wikipedia-siden er en beskrivelse av historien til dette godset, ikke hvem som hadde tittelen baron. Se artikkelen baron for en beskrivelse av arveprinsipper for tittelen.

"Kanskje jeg kan bestille adelsbrevet, hvis det ikke hjelper noe med testamentet, det var en god ide."

Ja, du kan sikkert få tak i adelsbrevet gjennom Riksarkivet. Da vil du se at det står noe slikt som etterkommere på sverdsiden skal ha denne tittelen. Du er jo hverken etterkommer eller på sverdsiden. Det står neppe noe om at alle som arver penger fra medlemmer av slekten Adeler også blir baroner.

"
Altså, du sier at Norge ville blitt en republikk, hvis Mette Marit sin niese arvet tronen."

Nei, jeg sier at Mette-Marits familie ikke har noen arverett til tronen og aldri ville arvet tronen. Jeg skrev hva som var sannsynlig dersom man tok utgangspunkt i det scenarioet du beskrev (at kongeslekten (huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg) var utdød).

"F.eks. i England, tror jeg det var, så har man vel måttet lete med lys og lykt, etter den nærmeste tronearving."

Det ville ikke vært noe problem å finne en tronarving i den meget store slekten Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg. Det er bare relevant hvem som er i familie med kongeslekten (Glücksburg), ikke med Mette-Marit som bare er inngiftet.

"Du kan ikke bevise at kongehuset ville blitt avskaffet, hvis Mette Marits niese var den eneste gjenlevende i kongeslekten, (pga. noe ulykke eller noe), kan du vel?"

Mette-Marits familie tilhører ikke kongeslekten. Nei, jeg kan ikke bevise noe, jeg forteller deg bare hva som er sannsynlig.
Ellers er det vel lite sannsynlig at et par hundre personer som bor spredt i Norge, Danmark, Sverige, Tyskland og evt. andre land og som har lite kontakt med hverandre til daglig skulle død på en gang i en ulykke.

http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/12/johncons-nyttarstale-myndighetene-ma.html?showComment=1262491421168#comment-c3316883801271502122

PS.

Så jeg er tydeligvis litt sånn som en kjendis jeg nå, siden folk er så opptatt av det her baron Adeler-greiene.

Dessuten, så har England også hatt Tudor-slekt osv., på kongekronen.

Dessuten, så var dette med at Mette-Marits niese arvet tronen, et hypotetisk eksempel.

Det betyr noe sånt som, la oss si at alle i kongefamilien var døde, og ta det derfra, i et tenkt eksempel.

Men da blir det meningsløst å diskutere alle Oldenburg-familiens 200 medlemmer rundt omkring i Europa.

Så den diskusjonen ble litt søkt for meg, med endringer av Wikipedia-sider og feiltolkninger med vilje, virka det som for meg.

Så den diskusjonen er avsluttet nå, for min del, ihvertfall.

Så får vi se om jeg skal kontakte Rigsarkivet i Danmark igjen, og spørre om det er mulig å få kikke på det adelsbrevet.

Det hadde jo kanskje vært en mulighet.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Nå fant jeg endelig noe om å arve fra baron, på internett, så får vi se om det er mulig å skjønne noe av det