Ulven og gribben. (In Norwegian).

Nå kom jeg på, hvordan det var å besøke fattern, etter at fattern og mutter skilte seg, i 1973, da muttern flytta til Larvik.

Da flytta fattern til foreldrene sine, Ågot og Øivind, i huset dems på Sand, der dem hadde bodd, siden slutten av 50-tallet vel.

Så da vi besøkte fattern, så bodde vi det huset, siden fattern solgte huset på Toppen, etter at muttern flytta.

Etter et år, eller to, kanskje, så kjøpte fattern nytt hus, i Hellinga, på Bergeråsen.

Like ved der onkel Håkon og tante Tone bodde.

Men de første en eller to gangene, som jeg og Pia besøkte fattern, etter at vi flytta til Larvik, så bodde vi i huset til Ågot da.

I det rommet, som er rett fram, når man går inn inngangsdøra.

Og muttern, og også stefaren vår da, Arne Thormod.

De var sånne sterke personer, og litt strenge, og muttern var underfundig, og ironisk, og de var ganske sterke da, og brydde seg ikke alltid så mye, om hva jeg og Pia mente eller syntes.

Vi ble ganske overkjørt da, omtrent hele tida.

Det var ganske strengt, hva vi fikk lov til osv.

Så man lærte seg, at man burde prøve å spille kortene sine fornuftig, hvis man ville ha litt frihet osv.

For det var ikke så mange kort man hadde å spille.

Men om morgenene, før muttern og Arne Thormod stod opp.

I helgene osv.

Da gikk det ann å gjøre hva man ville.

For vi våkna vel tidlig om morgenen, på søndagene, for vi måtte legge oss tidlig.

Så da kunne vi gjøre hva vi ville stort sett.

Raide skapene og se om det var noe som kunne spises osv.

Sånne ting.

Det var ikke så ofte det var godteri der men.

Men det var en sjelden gang noe som gikk ann å spise.

Så sånn var det.

Og da gikk det ann, f.eks. da vi bodde i Brunlandnes, å gå ut i skogen og kikke.

En gang hadde bikkja vår, en engelsk setter, Rex, lyst til å gå tur, en søndags morgen, da jeg var fem år, eller noe.

Og vi bodde like ved skogen.

Så bikkja fløy ut i skogen, og jeg etter da, for jeg ville ikke at bikkja skulle stikke av.

Jeg hadde ikke lært det med bånd.

Og bikkja var ikke dressert.

Så jeg løp i ti minutter kanskje, innover i skogen, etter bikkja.

Men jeg klarte ikke å ta igjen bikkja, som synes det her var veldig gøy da.

Så dro jeg tilbake, og da hadde vel Pia vekt opp muttern og Arne Thormod, så jeg så en bil som kjørte forbi, på veien, det var vel Arne Thormod.

Jeg gikk tilbake til hytta, og bikkja kom tilbake av seg selv, seinere.

Men da oppførte jeg meg veldig 'out of line' da, at jeg gjorde noe som ikke var lov.

Det var ikke ofte, at jeg turte å gjøre ting som ikke var lov, for de var ganske strenge osv., Arne Thormod og muttern.

Men det var ganske kjedelig å bo ute i skogen der, så kanskje de syntes det var morsomt, det er mulig.

Men men.

Men bestemor Ågot da, hun var veldig mild da.

Da jeg og søstra mi, var på besøk, mens jeg fortsatt var tre år, tror jeg.

Eller kanskje fire.

Det var en påskeferie.

Jeg lurer på om det kan ha vært påsken 1973, eller 74.

Da fikk vi svære påskeegg, når vi kom fram til Sand.

Og dem hadde kjøpt Reodor Felgen bil.

Hvis det ikke var neste gang, eller noe, da, det er mulig.

Men en sommer vi var der.

Kanskje sommeren 1973 da, eller 74.

Da gikk vi på jordet bort mot der Jensen Møbler, bygde seinere, og der var det masse bilvrak.

Cortinaer, osv.

Som fattern ville vi skulle se på.

Jeg skjønte ikke helt poenget.

Og det var skog der, før Jensen Møbler, og Sandbu Tepper bygde, så det gikk ann å traske rundt der.

Jeg tror fattern viste meg den skogen.

Og det er hyttefelt, like ved huset til Ågot og Øivind.

Og det var også en kiosk.

Kiosken, var bygget i tre, og var med inngang, så man kunne gå inn.

Og en dame som het Liv, jobba der.

Med mørkt hår, jeg tror hun bodde på Berger.

Den kiosken, lå der, hvor Sandbu Tepper, ble bygd.

Det her var på begynnelsen av 70-tallet, som sagt.

Og da var det masse ungdommer og sånn, som dro på hyttetur til Krok.

Isteden for å dra til Syden, så dro de til Krok da.

Så sånn var det.

Og i stedet for å dra på diskotek og barer, i syden, om kvelden, så dro til kiosken til Liv da.

Og jeg og Pia, vi fikk hver vår pose, med ti-øringer, og femti-øringer, og noen kronestykker.

Så tok bestemor Ågot oss med, i kiosken, og forklarte oss, hvordan vi kjøpte godteri da, smågodt, i kiosken.

Vi måtte peke, vi ville ha noen sånne og noen sånne.

Og det var sol husker jeg, og da var vi veldig glade, i hvertfall jeg, for noe så morsomt, tror jeg ikke vi hadde gjort før.

Jeg tror det her må ha vært sommeren 1973.

Så jeg var vel tre år da.

Eller muligens sommeren 1974.

Noe sånt.

Og da satt det masse ungdommer og sånn, utenfor kiosken til Liv.

Så jeg var litt skeptisk, til å gå inn der, husker jeg.

Så det var bra at bestemor var der.

Men det var nok sommeren 1973, for i 74, så pleide jeg å gå i butikkene på Østre Halsen.

Men men.

Men det som skjedde, når jeg Pia var på besøk, en gang vi var sånn tre-fire år da.

Så løp fattern etter vårs, i huset til Ågot.

Det var første dagen, i ferien, som vi var der, så det her tror jeg de må ha øvd på.

Først sa jagde fattern meg og Pia, rundt i huset, og sa, 'Nå kommer ulven', og skremte vårs da.

Og vi var bare tre-fire år osv., så vi løp og lo, og synes det her var morsomt, for fattern smilte også.

Og så sa bestemor Ågot, når fattern var ferdig, at 'her kommer gribben'.

Og så løp hun etter oss, liksom med henda som klør da, og smilte, mens jeg og Pia lo da.

Og da vi skulle sove, i det rommet, ytterst mot inngangen, i huset til Ågot.

Et rom som hadde racerbil-klistremerker, på veggen osv., så det var kanskje fatterns rom før, hvem vet.

Og da leste fattern om masse Troll, Norske Folkeeventyr, om troll, så det var veldig morsomt.

Så fattern måtte lese halve boka, om trolla før vi var fornøyd.

Men men, sånn var det i hvertfall.

Men det her med ulven og gribben, var litt rart synes jeg.

Jeg lurer på om fattern og bestemuttern, kan ha vært noe mafia, eller noe.

Fordi de holdt rede på bestefar Øivind, da han gikk bort på jordet til Lersbryggen.

Og stod i vinduet på kjøkkenet, og sa, er han bortpå der nå.

Hva skal han der osv.

At de holdt oversikten over han.

Han satt nesten alltid i stolen sin, så det var vel ikke så vanskelig.

Men han var ikke noe snill, sa Ågot, etter at han døde.

Men men.

Jeg prøvde å si det til onkel Håkon, det Ågot sa, at Øivind ikke hadde vært noe snill mot hu.

For å få han til å trøste mora si.

Men da fikk han bare et hardt blikk i øya, og ble sint, men behersket seg, og sa ikke noe, og trøsta ikke mora si.

Så hva som foregikk, det er vanskelig å si.

Men jeg synes det var litt rart, at en av de første gangene, som jeg og Pia, var på besøk, hos fattern og bestemor Ågot osv., etter at foreldra våre hadde skillt seg.

Så skulle fattern og bestemuttern løpe etter vårs, i huset der på Sand, da tre-fire år, og skremme vårs, og fortelle oss, at dem var ulven og gribben.

Så det synes jeg var litt rart.

Men bestemor Ågot, var jo ofte snill da, og veldig mild, som person.

Det var liksom ikke noe vondt i henne.

Hun var ikke så streng, som f.eks. de i familien på morsiden.

Hun var ikke så slitsom, som de.

Og fattern er også veldig sånn rund, oftest.

Man kan ikke si at han er slitsom heller.

Så det var veldig fint, på Bergeråsen og Sand osv., at man slapp unna alt det maset og slitsomme greiene, fra familien på morssida.

Så det husker jeg, at jeg satt veldig pris på, fra bestemor Ågot osv.

Så noen ganger vi var der på ferie, så fikk jeg mareritt, og ville ikke dra tilbake til muttern osv.

Og låste meg inn på dassen der, og nekta å gå ut, i en halvtime, da muttern og Arne Thormod dukka opp.

Det var nesten hver gang jeg var der, så skjedde det noe sånt.

Untatt hvis fattern kjørte vårs tilbake da, da var det vel litt roligere.

Så sånn var det.

Men det ulven og gribben-greiene, var litt rart.

Men alt kan vel ikke være forståelig.

Det er vel ikke å forvente antagelig.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Klage til Newsdesk.se. (In Norwegian).

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Slettet release.

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Tue, Aug 12, 2008 at 7:33 PM
To: kundtjanst@newsdesk.se
Hei, jeg sendte en åpen e-post, til den svenske ambassaden i London, om problemer som svenske statsborgere er i, i Liverpool. Så ble dette slettet. Kan man kalle en åpen e-post til den svenske ambassaden, for privat da? Med vennlig hilsen Erik Ribsskog

---

Jeg prøvde å publisere e-posten jeg sendte til den svenske ambassaden, på et sted som het Newsdesk.se, men det ble bare sletta. (In Norwegian).

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Newsdesk

---

Kundtjänst Newsdesk <kundtjanst@newsdesk.se>	Tue, Aug 12, 2008 at 4:01 PM
To: eribsskog@gmail.com
Hej, vi har idag tagit bort er release från newsdesk.se, då vi ansåg att den inte uppfyllde våra krav på pressinformation. Enligt vår publiceringspolicy (se nedan) som ni fick godkänna innan första publiceringen, ska Newsdesk användas till att publicera material med nyhetsvärde, och inte material av privat karaktär. Newsdesk är alltså inte ett debattforum utan en söktjänst för pressinformation. Ni får gärna fortsätta publicera material via oss, men vi ber er skicka det till kundtjanst@newsdesk.se först, tänka på innehållet och inte publicera material som kan vara känsligt för andra personer eller liknande. Om ni har frågor eller funderingar, eller behöver hjälp med något som gäller Newsdesk, tveka inte att höra av er. Vänliga hälsningar, redaktionen på Newsdesk Newsdesks publiceringspolicy Första gången du publicerar på Newsdesk vill vi att du läser igenom och godkänner våra villkor. Newsdesks medlemmar anser att ett pressmeddelande eller annan pressinformation ska innehålla information av nyhetsvärde, och kunna utgöra underlag för ett redaktionellt alster. Alltså anser vi och våra medlemmar att exempelvis annonser, prislistor och/eller kommersiella erbjudanden inte uppfyller kriterierna ovan. Ett pressmeddelande bör heller inte utgöras av privata åsikter (utom i form av debattartiklar), personangrepp eller liknande information. Newsdesk förbehåller sig rätten att ta bort material som inte stämmer överens med våra riktlinjer eller bryter mot gällande lag. Välkommen att publicera på Newsdesk! __________________________________________ Kundtjänst Tel 08 - 644 89 50 kundtjanst@newsdesk.se

---

PS.

Her er e-posten:

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Svensk dame i problemer i Liverpool?

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Fri, Aug 8, 2008 at 5:02 PM
To: ambassaden.london@foreign.ministry.se
Hei,   jeg pleide å jobbe på Arvato Services Ltd's skandinaviske Microsoft-produktaktivering i Liverpool.   Det var det mye problemer, jeg kan legge ved en link.   Jeg hadde mistanke om at det var noe 'mob' i firma, og har kontaktet norsk og engelsk politi, og også den norske ambassaden, i London. Men ingen har gjort noe.   Jeg er litt bekymret for hva som foregikk der, og hva som foregår med de nordiske kollegaene mine derfra. Det var mange svenske og finske medarbeidere der, og norske og også danske da.   Nå i det siste, så møtte jeg en britisk dame på byen, for noen måneder siden, og da fikk jeg noen nye opplysninger, som gjorde at jeg skjønte, at en svensk dame, som heter Emelie Wallin, og en norsk jente, som heter Kristine Hansen, som jobbet på Arvato Services Ltd./Microsoft Scandinavian Product Activation, var under kontroll, av en Ire, (som også snakker svensk), og som heter Michael O'Shaughnessy, som fortalte disse nevnte jentene, hvor de skulle sitte, altså han befalte de dette, enda han ikke jobbet som leder på kampanjen, men var en vanlig medarbeider.   Hun britiske jenta jeg traff på byen, fortalte meg, at hun Kristine, ikke var med familien sin, da hun studerte i Liverpool, som jeg trodde, og da tenkte jeg mer på dette, og da husket jeg, at han O'Shaughnessy, hadde fortalt hun svenske Emelie Wallin, hvor hun skulle sitte osv., og vært nesten som faren hennes da, og det samme med hun norske Kristine Hansen. Enda jeg ikke tror at hun Emelie, kjente han O'Shaughnessy, da hun begynte i jobben.   Men men.   Hun Emelie Wallin, ble forresten plutselig borte fra jobben, 'home sick', de siste en og en halv månedene, som jeg jobbet der. Så jeg var litt bekymret for henne, for hun er en veldig pen jente, og hun var en god kollaga, må jeg vel si, for hun hjalp meg med alle de danske samtalene, som jeg fikk overført fra lederne, enda svensk-språkelige egentlig ikke skulle svare danske samtaler. Så da hun plutselig ble borte fra jobben, så mistenkte jeg at noe kunne være galt. Jeg mistenkte at det var noe 'mob', i firma, og rapporte om dette til pressen og Arvato i Tyskland osv., etter at en team-leader, på en annen avdeling der, hadde fulgt etter meg hjem fra jobben. Men ingen har gjort noe med dette, jeg har ikke klart å få noe hjelp med den saken jeg har, angående problemene i firma, hverken av norske eller britiske myndigheter. Da jeg meldte meg på Facebook, tidligere i år, så søkte jeg på noen av kollegaene mine i firma, og da fant jeg hun Emelie Wallin der, og da fikk jeg telefonnummerne hennes.   Så jeg har prøvd å ringe henne, for å få prate med henne, om problemene i firma, og hva som egentlig foregikk, det var også en leder, som het Ian Womald, som også drev og kontrollerte henne, virker det som. Så jeg har prøvd å ringe henne, for å møte henne, og prate om problemene i firma, men det ville hun ikke. Hun sier at hun ikke hadde det noe bra da, at hun hadde en del personlige problemer osv., men at hun hadde det bedre nå. Men jeg mistenker at noe kan være galt fremdeles, fordi et par ganger jeg har ringt henne, så har hun begynt å gråte. Nå sist når jeg ringte henne for ca. en måned siden.   Jeg har prøvd å ringe henne, for å møte henne, for å prate om dette, vanlig, og ikke over telefon da, for å se om hun har det bra osv., siden jeg har mistenkt at noe er galt, men jeg har ikke klart å få til det.   Og sist jeg ringte, så svarte hun ikke, og hun svarte heller ikke på tekstmelding, når jeg spurte henne hvorfor hun gråt. Så jeg lurer på om hun kan være under kontroll, av noe 'mob', eller noe, fremdeles.   Hun sa hun jobbet for Lufthansa nå, med å svare på e-poster osv., i the Cotton House, i sentrum av Liverpool, for noen måneder siden i hvertfall, men hun har også jobbet i mange andre firma, også i andre byer, i nærheten av Liverpool, så jeg lurer på om det er noe 'mob', som driver å sender henne rundt.   Noe sånt.   Og for Lufthansa, så jobbet også mange av de samme nordiske damene, som jobbet for Microsoft-aktiveringen, drevet av Arvato, i the Cunard Building.   Så jeg tror dette må være noe med noe 'mob', eller noe slikt, at de kontrollere disse damene da, synes jeg det virker som. Og jeg tror ikke alt er bra, med hun Emelie Wallin, hverken da hun jobbet på Arvato, da dukket hun pluteslig opp gråtende i heisen, og når gråter hun på telefonen når jeg ringer, og siden jeg har tatt dette med norske og britiske myndigheter, uten at de gjør noe, så tenkte jeg at jeg kunne kontakte den svenske ambassaden i London, siden jeg bor i Storbritannia selv, så regnet jeg med at det var et sted jeg kunne kontakte da. Så håper jeg det var i orden, og jeg skal legge ved den nevnte linken. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog   PS.   Her er den nevnte linken, med noen møtereferater osv., fra hva som foregikk hos Aravato/Microsoft, her i Liverpool:   http://johncons-mirror.blogspot.com/search/label/Arvato-case

---

Hvorfor driver noen i California å søker på meg da, jeg kom meg jo ikke engang videre fra Detroit. (In Norwegian).

Magnify User (blogger)

12th August 2008 15:00:26

VISITOR ANALYSIS
Referring Link	http://www.google.com/search?hl=en&q=Erik Ribsskog &btnG=Google Search
Host Name
IP Address	65.49.14.10 [Label IP Address]
Country	United States
Region	California
City	Palo Alto
ISP	Sound Of Hope Radio Network
Returning Visits	0
Visit Length	0 seconds
VISITOR SYSTEM SPECS
Browser	MSIE 6.0
Operating System	Windows XP
Resolution	1024x768
Javascript	Enabled

Navigation Path

Date	Time	WebPage
12th August 2008	13:56:12	www.google.com/search?hl=en&q=Erik Ribsskog &btnG=Google Search johncons-mirror.blogspot.com/2008/08/complaint-on-facebook-representative.html

Top of Form

Display Page URL not Title

Bottom of Form

PS.

Mer om Sound of Hope:

Sound of Hope (traditional Chinese: 希望之聲,; simplified Chinese: 希望之声,; pinyin: Xīwàng Zhīshēng,; Wade-Giles: Hsi-wang Chi-sheng) is an independent non-profit news and entertainment broadcast service linked with Falun Gong. It originated in Mandarin, and currently offers programs in Chinese, English, French, Spanish, Vietnamese, and Korean. It is part of the Epoch Media Group along with New Tang Dynasty Television Station (NTDTV) and The Epoch Times.

It was the last of the three media to be established, beginning operations in June, 2003, supported by a network of volunteers that continue to maintain the station's programming. All three Epoch Group members were founded by Falun Gong members. Some have recognized the important role this continues to play in determining editorial stance. Sound of Hope, along with NTDTV and Epoch Times, are listed as Falun Gong affiliated media in a US Congressional report on Falun Gong and China[1].

http://en.wikipedia.org/wiki/Sound_of_Hope

Mer om Falun Gong. Hm.:



http://en.wikipedia.org/wiki/Falun_Gong

Damer osv. (In Norwegian).

Jeg har begynt å skrive om, at da jeg flytta til St. Hanshaugen, i 1996, så begynte jeg å sjekke noen damer på So What osv.

Men jeg hadde også en ganske aktiv periode, med å sjekke damer fra 1988 osv.

Men jeg var sent i puberteten osv., så jeg drøyde lenge før jeg begynte å seriøst sjekke opp damer.

Til 1988 ca.

Men jeg dreiv og klinte med noen jenter på Bergeråsen, da jeg var sånn 9-10 år osv.

Gry og Nina og Christell, var det vel.

Men det var vel ikke bare fordi jeg kjente dem fordi fattern var sammen med Haldis, selv om det hjalp.

For jeg husker jeg hadde litt sjangs på jentene i Larvik og før fattern traff Haldis og.

I Larvik, da jeg var sånn åtte år, så var jeg og Frode og Pia vel, og møtte noen folk, som var sønnen og datteren til presten.

Sønnen var på min og Frodes alder.

Og dattra var et år yngre kanskje.

Og da skulle hun sitte på, bakpå Apache-sykkelen min da, mens vi sykla gjennom Larvik, til noen falleferdige bygårder, like ved der vi spillte fotball, like ved sykehuset.

For da skulle vi vise dem hvordan det var inni de falleferdige bygårdene da.

Og hun datra til presten, var ganske pen husker jeg at jeg syntes da.

Så jeg skulle kanskje ikke flytta fra Larvik, selv om det ikke skjedde noe da.

Det kan hende det bare var jeg som var inbilsk, det er mulig.

Men også da jeg bodde på Østre Halsen, faktisk, da var jeg fire år, og da var det to venninner av søstra mi, som introduserte meg, for en jente på min alder, og da ba jeg ut henne, noen dager seinere, og da fant hun en tyggis-klysa, på gata, som hun vaska i fontena på skolen der.

Man må vel nesten si at det vi på en slags date da, på Østre Halsen, selv om vi var bare fire år.

Men men.

Så det var ikke sånn, at Christell, og Nina Monsen og Gry Stenberg og dem, var de første jentene jeg kjente.

Men det var de første jentene jeg klinte med, det skal de ha.

Men så begynte vi på ungdomsskolen og videregående, og da var jeg så treig med å komme i puberteten, osv., så jeg fikk veldig dårlig selvtilit og ble mobba og sånn.

Så det var ikke før i 1988, tror jeg, at jeg begynte å sjekke damer igjen.

Og det var da jeg og tremenningen min, Øystein, var på språkreise, i Brighton, sommeren 1988 da.

Da fant jeg en søt jente der, når vi var på fest på stranda.

En jente fra Oslo tror jeg, som jeg og Øystein traff, året etter, på Klingenberg kino, vi skulle se en eller annen film, en krigsfilm vel, med Michael J. Fox, tror jeg.

Jeg husker ikke hva den filmen het, det var ikke så bra heller vel.

Og så dukka det opp en dame fra Nord-Norge, som dytta vekk hun dama jeg hadde funnet.

Så skulle hun kline og.

Hun var drita full.

Jeg husker ikke hva hun het.

Men jeg likte vel bedre hun første, men jeg var ikke så frampå, så jeg ble bare klinende med hun andre.

Men jeg var ganske full, så jeg måtte spy, som var ganske vanlig i tenårene, når jeg drakk.

At jeg drakk så mye at jeg spydde.

Men det merka ikke hu fra Nord-Norge, så hu bare fortsatte å kline.

Hun var vel enda fullere.

Så sånn var det.

Men men.

Så begynte jeg på skole i Drammen, Gjerde VGS.

Så dro jeg og Magne og noen venner av Magne, Stein og kanskje Raymond, og en jente vel.

Vi dro til Danmark, med Petter Wessel.

Det var vel høsten 88 da.

Og da traff jeg en jente fra Stavern der da, som nok var litt vel ung, men vi bare kyssa osv., så det var vel ikke så alvolig.

Jeg tror hun var på båten med mora si, som var lærerinne for klassen dems eller noe.

Og hun traff jeg igjen, sommeren etter, i Stavern, men det skjedde ikke noe, hun var med en venninnne.

Og farmora mi, prata med henne, på telefon.

Og farmora mi, sa hun var en jentunge, så da fikk jeg litt kjeft av bestemuttern.

Men jeg hadde ikke sjekka opp damer, på mange år, før det, så jeg bare synes hun var pen, da jeg møtte henne på båten, og jeg tenkte ikke på det, at hun var tre-fire år yngre enn meg da.

Men men.

Hun var vel ganske voksen for alderen, vil jeg si, men hun var kanskje nervøs da hun prata med farmora mi, men det skjedde ikke noe seriøst med henne.

Det var bare, at jeg hadde ikke så bra selvtilit med damer, så jeg tenkte ikke på at hun var for ung, for jeg var ikke vant til å tenke på sånt i det hele tatt, for jeg var vant til at ingen damer likte meg, fra jeg ble mobba alle årene, på ungdomsskolen osv., så jeg var vel ikke så vant til å sjekke opp damer, og hva man burde huske på da.

Så sånn var det.

Så var hun Nina Monsen på besøk, på Bergeråsen, i november, eller desember, 1988.

Og da dro stesøstra mi, Christell, med meg opp til henne, hun var på besøk hos onkelen sin.

Så dro jeg med henne hjem, etter at Pia og Christell hadde dratt hjem.

Så holdt vi på hele natta da, i stua på Leirfaret der.

Men hun ville ikke prøve i vannsenga, så vi endte på det første rommet mitt, i en vanlig seng der, etter å ha vært i en sofa-stol i stua og på gulvet i stua, og litt forskjellig.

Så det var ganske artig, for jeg var ikke vant til å komme i trusa på damene, det var første gang jeg klarte det.

Nå døde jo hun Nina Monsen for noen år siden, hun hadde visst flytta tilbake til Berger, og tok selvmord, sa søstra mi, rundt år 2000, eller noe.

Så det var vel ikke så artig.

Så dro jeg og Magne til Danmark igjen.

Det gjorde vi flere ganger.

En av gangene, så traff jeg en dame fra Larvik, det var kanskje sommeren 1989.

Og da lå jeg og henne, i underkøya, og hadde henda diverse steder, mens Magne lå i overkøya.

Men jeg fikk ikke lov å gå hele veien, det måtte bli senere, sa hu dama.

Han kameraten min i Larvik, Frode, han mobba meg, sommeren 1989, i Stavern for hun her dama.

Mormora mi, Ingeborg, bodde i Stavern, i 89, så det var derfor jeg traff Frode der, og også hu dama fra Danskebåten, som også bodde i Stavern.

Det var kanskje sommeren 1990, som jeg traff henne.

Noe sånt.

Også var det hun Cecile Hyde, venninna til søstra mi.

Søstra mi og Cecilie, de synes det var så morsomt å ligge i vannsenga.

Så da lå vi ofte, jeg på ene sida, og Cecilie i midten, og søstra mi, på andre sida av Cecilie.

Og da hendte det, i hvertfall en gang, at jeg og hun Cecilie, begynte å rote, og nesten ha sex i søvne.

Men vi hadde klær på oss da, så det skjedde egentlig ingenting, men det var litt rart.

Men men.

Og sommeren 1989, så var jeg i Brighton igjen, og da traff jeg hun Siri Olsen, fra Tronheim, og to av venninnene hennes, på Braemar, som gikk fra Oslo til Hastings.

Men vi gikk bare på kino, på båten, jeg og de damene, og vi satt i baren, men det var det.

Men i Brigton, så traff jeg en veldig pen finsk dame, som het Sari, og vi ble vel nesten sammen vel, må man vel si.

Hun traff jeg nesten hver dag, i en uke der.

Og jeg dukka opp skolen hennes og, fordi det var samme stedet, i Southwick, som vi hadde vært på skole, jeg og tremenningen min osv., sommeren før.

Jeg møtte henne, og venninna, på baren, ved kinoen, ved siden av Top Rank diskoteket der.

Jeg var egentlig på vei til piren, for å møtte to italienske damer, som jeg traff på Churchill Sq, etter at jeg kom tilbake fra London, hvor jeg hadde kjøpt plater osv.

Men jeg var kjent i den kino-baren.

Det var et ganske bra sted, med masse utvalgt i drinker og øl osv., og mange bord, en helt grei par å prate med folk osv.

Men men.

Hun var veldig pen, hun hadde pene grønne øyne husker jeg, og studerte balett, ellet noe.

Hun så jeg på internett, i fjor eller noe, at jobba som ballett-instruktør, eller noe.

Skal jeg se om jeg finner henne.

I tilfelle politiet sier, at jeg er en nerd, som har sitte hjemme hele livet, og aldri har hatt noe vanlig liv, siden jeg bodde aleine, på Bergeråsen, osv.

Men jeg har da vært på en ferie eller to da, og møtt en dame eller to, noen ganger, så jeg har ikke bare vært nerd.

I tilfelle politiet synes det er greit å bruke meg som spion mot noe mafia osv., siden jeg ikke hadde noe familie, og meldte adresseforrandring til Oslo, og fikk hjelp to måneder, fra sosialkontoret, på Ryen, i 1990.

Kanskje myndighetene mener de eier meg da, og kan bruke meg som spion mot mafiaen.

Jeg tror det må være noe sånt.

Men jeg var jo på ferier og sånn da, så det var ikke sånn at jeg bare satt hjemme på Bergeråsen hele tida.

Så det her synes jeg høres litt rart ut, at myndighetene bare kan ta fra en, ens universelle rettigheter, for å leke spill, med livet ens.

Som jeg mistenker forekommer.

Så det synes jeg virker helt høl i hue.

Folka som jobber i myndighetene har ikke noe mer rett til å kødde med meg, enn jeg har å kødde med folka som jobber i myndighetene.

Bare til opplysning.

Skal vi se om hun Sari er på internett enda.

http://www.tost.fi/opettajat.html

Det var jo 20 år siden jeg kjente hun Sari da, men hun var pen enda, jeg prøvde å sende henne e-post, men hun svarte ikke.

Så hun har nok hatt mange finske typer, for jeg sendte henne et par postkort osv., i årene etter, og da svarte hun ikke, untatt en gang hun var på klassetur, til Sverige.

Da fikk jeg postkort.

Men det syntes jeg var litt rart, husker jeg, hvorfor hun sendte postkort til meg fra Sverige, det syntes jeg var rart.

Men sånn er det.

Vi pleide å gå på diskotek i Brigton, og på stranda, og hun var også med å besøkte vertsfamilien min, et par ganger.

Jeg trodde hun hadde lyst hår, men hun hadde visst mørkt hår på bildet der.

Men hun hadde grønne øyne i hvertfall, det husker jeg.

Og hun så litt dårlig, så jeg tror det var derfor jeg klarte å sjekke opp henne.

Noe sånt.

Men men.

Jeg får heller fortsette å skrive en annen gang, vi får se.

Sari Arokivi het hun ja.

Det tror jeg må være den fineste dama jeg har vært sammen med.

Hun var veldig pen, men hun var også veldig balansert og oppførte seg bra og sånn.

Jeg tror mange damer ville ha slitt med, å måle seg med henne.

Men men.

For eksempel mange av de i Oslo osv., da klarte jeg ikke å finne noen så fine damer vel, men jeg skal ikke klage.

Det var nok meg som ikke var noe flink til å lete, eller det var vel ingen som likte meg.

Noe sånt.

Så jeg traff ganske mange damer, på den turen til Brighton, i 1989, for jeg traff jo de trønder-damene, på båten og.

Jeg var ikke på språkreise, i 1989.

Men jeg og tremenningen min, Øystein, vi kom så bra overens, med versfamilien vår, etter at vi flytta hehe, i 1988, så de sa vi bare kunne dra over å besøke dem.

De ble nesten som vennene våre, de var ikke så strenge, som de første folka vi hadde bodd hos.

Så der syntes vi det var artig å bo.

Det første stedet, der lukta det kattepiss, og de hadde en dame, i en sykeseng, i stua.

Og vi fikk ikke lov å se på TV, og vi fikk ikke nøkler til huset.

Så, det var mye artigere, i Shoreham der, hos vertsfamilien der, så dit dro jeg tilbake, en ukes tid, i 1989.

Og jeg og Øystein, vi dro tilbake dit, en ukes tid, i 1990.

Da var Øystein med og.

Men i 1989, da var jeg vant til at Pia og Cecilie, bodde i leiligheten min, på Bergeråsen, i et halvt års tid.

Så det var kanskje derfor jeg var så heldig med å sjekke opp damer den sommeren, for jeg var så vant med alle venninnene til søstra mi osv.

Det er mulig.

Men da Cecilie og Pia kom hjem fra Amsterdam, og Spania, samme sommer.

Vi dro samme dag på ferie, men Pia og Cecilie, var fire uker i Spania og Amsterdam, men jeg var bare en drøy uke i England.

For jeg måtte jobbe på CC osv.

Så sånn var det.

Det var hun Cecilie, som fikk meg til å dra på den ferien, hun ble med på reisebyrå i Drammen, og bestillte båttur, med Braemar, til Hastings.

Også tok jeg fly fra Gatwick, til Fornebu, tilbake.

Ikke fordi at jeg ikke klarte å bestille billetter selv.

Men det var for å få ræva i gir liksom.

Det var litt rart, å dra på besøk til vertsfamilien, når det ikke var språkreise.

Men hun Cecilie, hun var ikke så sjenert og sånn da, så hun hjalp meg å få ræva i gir, når det gjaldt det.

Når jeg flytta til Oslo, så bodde jeg noen uker i leiligheten til Haldis, i Uelandsgate, rett ovenfor Statoil, ved Kiellands Plass.

Og da kom Cecilie inn til Oslo, og besøkte meg en helg.

Men da dukka Magne Winnem, fra skolen i Drammen, også opp, med sammenleggbar seng osv, og lagde Hatting rundstykker med ost osv.

Jeg kjøpte bare pizza jeg, selv om det var dårlige butikker på Ila, i 1989.

Det var ikke noen Rimi eller Rema, som jeg kunne finne.

Kanskje jeg ikke gikk langt nok bort på St. Hanshaugen, det er mulig, jeg bodde der bare noen uker.

Men Magne ødela litt da synes jeg, men jeg kunne nesten ikke hive han ut heller, når han dukka opp der.

Så da gikk jeg og Cecile og Magne, ned til sentrum, til utested han visste om, over Sentrum kino, på Youngstorget.

Over der, hvor det pleide å være techno-partier osv., på 90-tallet.

Så sånn var det.

Men Pia og Cecilie da, de bare prata om de spanske guttene de hadde møtt da.

Og det var han spanske gutten som var så kjekk og sånn da.

De prata ikke noe om Amsterdam, hvor Cecilie kjente noen, som kunne skaffe dem jobb.

Så sånn var det.

Og Pia klagde så mye på meg, fordi fattern bare sendte henne 300 kroner.

Hun klagde nesten like mye som hvis det var noe med Palestina.

Men men.

Så jeg fikk aldri fortalt noe om Siri Olsen og trønder-jentene, og hun finske jenta, og de andre jentene jeg traff på ferien.

For jeg kom rett og slett ikke til orde.

Og jeg hadde jo jobba på CC noen uker alt, når de kom tilbake.

Og da hadde fattern solgt leiligheten, på Bergeråsen.

Så da bodde jeg og søstra mi, på Sand, i huset til farmora vår.

Selv om Pia var mye inne hos Cecilie.

Så flytta jeg til Oslo, i august da.

Mens Pia bodde vel hos bestemor Ågot, i et par år da.

Før hun flytta sammen med noen venner fra Røyken, såkalte 'blackiser', eller frikere/nesten gothere da, til et kollektiv i Dops gate, eller en annen gate, en sidegate av Sweigaardsgate, i gamlebyen, i Oslo.

Da hadde jeg bodd et år på Abildsø, og et år sammen med familien til halvbroren min Axel, i Høybråtenveien, ved Furuset.

Og da søstra mi flytta til Oslo, sommeren eller høsten 1991 da, så flytta jeg til Ungbo-leilighet, på Ellingsrudåsen, omtrent på samme tida, mens jeg jobba på OBS Triaden, og studerte på NHI på Helsfyr da.

Så sånn var det.

Etter at jeg flytta til Oslo, i 89, så traff jeg flere damer.

Jeg og Magne Winnem, var på Radio 1 club, på nyttårsaften 1990.

Og da traff jeg en dame som var rimelig hot.

Hun het Laila Johansen vel, og var fra Skøyen.

Magne skulle egentlig låne meg noen penger, for jeg fikk ikke studielånet, før i midten av januar.

Han hadde lånt hybel på Kringsjå, av fetteren sin, Colin.

Så ble plutselig Magne borte.

Men da hadde jeg allerede truffet hun Laila, så ble jeg med hun og venninna hjem til hun Laila, som var aleine hjemme.

Jeg var vel 19, og de jentene var vel 17, men hun Laila, så vel litt eldre ut, må man vel si.

Slank kropp med former osv., så hun så nesten ut som hun var 19, eller noe, vil jeg si.

Hun spurte om jeg ville ligge i dobbeltsenga til mora hennes, sammen med henne, eller på rommet hennes.

For da skulle hu ligge sammen med venninna, i dobbeltsenga.

Jeg hadde jo selvfølgelig lyst til å ligge sammen med henne i dobbeltsenga, særlig seinere, etter at hun fortalte at hun alltid lå naken.

Men vi hadde krangla i taxien, om det het pirat-drosje, eller privat-drosje.

Jeg prata vel så vidt med drosjesjåføren, om det var mye pirat-drosjer, på nyttårsaften.

Pirat-drosjer, var et ganske nytt fenomen, i 1990.

Men da begyner hun Laila, å rette meg da, og så sier hun, privat-drosjer, mener du vel.

Og da synes jeg hun var så teit, så da var jeg litt sur på henne, så jeg lånte rommet hennes, så fikk hun ligge med venninna si, på rommet til mora.

Jeg angra litt på det seinere, men jeg var bare ikke så frempå.

Så var jeg hos dem første nyttårsdag, så lagde mora pølser osv.

Vi lå i senga hennes og hu satt på Michael Bolton, og vi lå i et par timer i senga hennes med klær på, og klinte noe heftig da.

Hun var skikkelig hot hun dama.

Men dressjakka mi, hang nede i første etasje, og der var mora, og i lomma på den, så var lommeboka mi tror jeg, med kondom osv., hvis jeg husker riktig.

Noe sånt.

Jeg hadde vel ikke så mye penger i lommeboka nei, stemmer det.

Jeg hadde råd til å ta t-banen til Kringsjå, og låne noen penger av Magne.

Jeg tok hånda nede under den trange jeansen, til hun Laila da, og hva skal man si.

Fingra henne og sånn da, må man vel si.

Jeg vet ikke hvordan man skal skrive det pent.

Og hun var skikkelig hot, og deilig, men jeg skjønte ikke helt hvordan jeg skulle få av henne buksa.

Og jeg hadde ikke kondom der da.

Så vi lå der og hørte på Michael Bolton, mens vi kyssa og jeg fingra henne da.

Men hun gjorde ikke noe med meg, så jeg vet ikke hvor artig jeg synes det var.

Det var litt sånn, at man ble veldig tent, for hun var rimelig deilig, men man ble ikke så fornøyd da.

Etterpå, så lagde mora hennes mat, så gikk vi tur med bikkja til en nabo, i Frognerparken, så viste hun meg en kinaresturant, på Majorstua.

Og så viste hun meg skolen, som hun hadde gått på, på Majorstua.

Hun sa jeg var gæern, som ikke hadde låst døra, til rommet hennes, siden mora hennes, var i huset.

Men jeg tror hun egentlig leita etter et sted, på doen på kinaresturanten, eller på den gamle skolen hennes, som det gikk ann å ha det litt morsomt.

Men jeg skjønte ikke det.

Jeg var litt snobbete, så jeg likte best å holde på sånn i senga, selv om jeg var med henne på jente-dassen, på Radio 1 club, kvelden før, fordi hun var så full.

Og da kom hun seg litt, og da var vi på dassen igjen, og da tok hun av seg trusa osv., og vi hadde klint hele kvelden, og jeg klådde på henne ganske mye, må jeg innrømme, for hun hadde fine pupper og alt mulig.

Så jeg prøvde å få henne med på å ha litt sex inn på dassen på Radio 1 club der da.

Men det ble ikke noe av.

Hun sa hun hadde lyst, men ikke der.

Og hun sa også, da jeg dreiv å fingra henne, om jeg merka at hun var så våt at hun hadde måttet gå med bind, de siste dagene.

Jo, jeg merka hun var deilig, og jeg hadde ikke hatt noe i mot, og kommet mer i trusa på henne, må jeg innrømme.

Jeg skal se om jeg finner den kinaresturanten:



Jeg tror det var den her.

Hun så ikke så bra, så jeg måtte se hvor bikkja var hele tida.

Og hun fortalte, at bestemora hennes, var modell, for Gustav Vigeland, da hun var ung, så en av statuene på brua, i parken der, var av henne da.

Hun viste også meg noen statuer, som det var monstere på, som det var ganske vanskelig å finne, hvis man ikke visste hvor de var.

Vi var også på kino, på Saga seiere.

Jeg var der og spiste middag, med hu, og mora, og typen til mora, som jobba i gullfunn.

Og hva mer.

Jo jeg og hu og venninna, gikk ut på byen, på Manhattan vel.

Men da begynte hun å prate med andre gutter.

Og hun gikk i en sånn sexy sort liten kjole.

Og hun hadde en underbuske, som hun vida ut da, eller forma, ved å sitte i spagaten, på gulvet, hjemme i stua hennes.

Og hun hadde ikke underbukse under, som jeg kunne se.

Og hun dansa på dansegulvet, og ble skikkelig svett, så skulle hun ha meg til å kjenne hvor svett hun var under kjolen, på puppene hennes osv., som var rimelig digge.

Så man kunne lett bli litt gal av hun dama her.

Jeg fikk nok, av at hun skulle prate med andre folk der, og jeg bare skulle være med.

Så jeg dro tilbake til Abildsø, og da fulgte hun og venninna etter meg til bussen.

Men jeg vet ikke hva de gjorde seinere, jeg møtte de ikke igjen.

Untatt en gang, flere år etter, da møtte jeg de i Karl Johan.

Da sa venninna, at der er han og han, lat som at du ikke ser han.

Så hun Laila, var nok under kontroll, av noe mafia osv.

Det var nesten som at å sjekke opp gutter, eller menn, var jobben hennes.

Og hun var flink til det.

Hun og venninna, begynte alltid å prate om hvordan det var på Dokka, hvor hun også var noen ganger, at alle kjente alle osv., og at der var det fint.

Så jeg måtte sitte å høre på, at hun sa det her, til noen andre gutter, på Manhattan da.

Så vi hadde slått opp da, men hun ville fortsatt være venner.

Men det ble litt ydmykende synes jeg.

Så da var det bedre å ikke ha noen kontakt, mente jeg da, selv om hun ville ha kontakt, hun sa at jeg hadde snill mot henne, sa hun.

Men jeg var kanskje ikke like fornøyd med henne, siden hun gjorde meg mer eller mindre gal, siden hun var så sexy, og jeg ikke ble noe fornøyd osv.

Men men.

Jeg hadde tenkt å få meg ekstrajobb, siden studielånet ikke var så mye, siden jeg gikk på privat høyskole, så jeg fikk låne en sånn brosjyre, om jobbsøking, av mora.

Også ringte jeg, etter et par år, eller noe, da, og spurte om hun Laila da.

Og da var hun i England, fikk jeg høre.

Så jeg vet ikke hva hun gjorde der, mora forklarte ikke.

Men man kan vel kanskje tenke seg det, siden hun var under kontroll av venninna osv.

Vi prata om første gang vi hadde hatt sex osv., på første nyttårsdag, og da fortalte jeg om Nina Monsen, og at hun hadde med bikkja.

Og da fortalte hun, at hun gikk på Majorstua skole, ungdomsskole da sikkert.

Så var det noen som malte der, så hadde hun gått tilbake etter skolen og hatt seg med malern da.

Og da hadde det også vært en bikkje der.

Det var sikkert den hun gikk tur med da.

Noe sånt.

Hun hadde også sånne hesteplakater, på rommet, og hun sa, at hun hadde sett UFO en gang, når hun var ute med hesten.

Da begynte jeg å lure på om noe var gæernt, så sånn var det.

Så vi var sammen noen uker da, kanskje en måned eller noe, før det greiene på Manhattan.

Fordi, søstra mi, hun stiller meg ofte aggresive spørsmål, nærmest, om hvorfor jeg ikke har noe dame osv.

Og jeg har jo ikke hatt noen langvarige forhold.

Men jeg har hatt noen forhold som har vært i en måned eller to, eller hva det var da.

Også Nina Monsen, tok jeg med ut på kino, i Oslo, da jeg gikk på skole i Drammen, etter at hun hadde vært på besøk på Bergeråsen, den gangen, på slutten av 1988.

Så jeg var vel nesten sammen med henne da, hun sendte også julekort, husker jeg, med bilde av henne og bikkja.

Og hun Raghnild, på Stovner, var jeg vel sammen med, må man vel si, en måned eller to.

Og hun Laila, fra Skøyen, var jeg vel sammen med, en måned kanskje, må man vel si, vi gikk jo på mange dater osv.

Og hun finske jenta, i Brighton, var jeg jo sammen med, og gikk på masse dater med osv.

Og også fler, seinere, da jeg bodde på St. Hanshaugen.

Det er bare det, at søstra mi, er så aggresiv, og ikke så lett å komme på bølgelengde med.

Og litt skitten, synes jeg, litt billig, når det gjelder sex og sånn.

Så jeg har ikke så lyst til å prate med henne, om damer jeg treffer, fordi, da blir det litt skittent, synes jeg.

Noe sånt.

Eller at det er sånt man ikke liker å prate med søstra si om.

Noen av de her damene, kan vel ha vært noe set-up av noe slag, vil jeg ikke se bort fra da, har jeg tenkt nå.

Siden to av de dukket opp på Radio 1 club, da jeg var der med Magne.

Og Christell dro meg med opp til Nina Monsen.

Så her kan det være noe muffens, det innrømmer jeg.

Men men.

Men langvarige forhold, over en eller to måneder, det har jeg ikke hatt.

Det er vel fordi, at jeg har vært fattig student, fattig infanterist, fattig rimi-medarbeider.

Og med en familie som ikke gir støtte, og jeg har vært deprimert, på grunn av at jeg ikke har hatt så mye familie og venner osv.

Mye sånt.

Det er vel ingen som liker meg noe særlig.

Men det er få ting som er mer irriterende, enn å høre søstra si, og andre, mase om sånt.

Hvis jeg hadde fått meg en ordentlig karriære, og møtt en dame jeg likte, så jeg hadde hatt råd til å hatt et ordenlig hjem osv., så hadde jeg kanskje stiftet familie.

Det var det søstra mi maste om.

Men for en mann, som ikke har penger, og bor i en liten hybelleiliget.

Da tenker jeg heller, at jeg må ordne med at jeg har en bra betalt jobb, osv., før jeg begyner å tenke på å ha kone og familie osv.

Men jeg hang jo fast i en hengemyr, i Rimi, i mange år.

Og så ble jeg tullet med, at HiO, og lånekassa.

Og nå blir jeg tullet med av politi osv.

Og ingen vil sende meg papirene, fra skole osv.

Så det er ikke så lett, når man blir så mye tullet med.

Jeg vil jo gjerne ha et ordenlig hus og bil og sånn.

Men da må jeg ha en veldig god jobb.

Fordi jeg har jo ikke noen penger fra før, og ingen støtte fra familie.

Men jeg har vært tålmodig da, og ventet og sett, om jeg fikk noe bra jobb i Rimi.

Jeg måtte jo ha en jobb uansett, for jeg hadde jo ingen steder jeg kunne ha dratt, hvis jeg mistet jobben f.eks.

Det er ingen i familien, som jeg bare kunne dratt til, og fått lånt et gjesterom hos, i en måned, mens jeg fant ny leilighet, f.eks.

Ellers som jeg kunne spørre om å låne penger.

Så da måtte jeg spille safe, med jobb osv.

Enn hvis jeg hadde hatt masse gode venner og familie, som kunne ha støttet meg, hvis jeg mistet jobben f.eks.

Da kunne jeg gamblet litt mer, med karriære osv.

Men jeg lærte meg data, og internett og mye sånt.

Og brukte fritida, til å trene osv.

Så jeg har jo hele tiden vært ambisiøs, det er bare at hus og bil og kone og sånn, det kan man ikke bare få, sånn uten videre.

Så jeg ventet, og så, om hvordan det ble med Rimi.

Jeg ville gjerne, bli butikksjef, før jeg sluttet, for å få det på CV-en, når jeg først, av nød, hadde jobbet såpass mange år i Rimi.

Da jeg så ble butikksjef, så tenkte jeg, at jeg kunne se noen år, og se om hvordan det gikk.

Og jeg trodde det gikk bra, jeg ble butikksjef, på en stor butikk, Rimi Kalbakken, hvor Kenneth, butikksjefen der før meg, hadde hatt 300.000 pluss frynsegoder, i lønn.

Men jeg ble ikke satt opp, fra 260.000, av distriktsjef Neteland.

Så da skjønte jeg, at å fortsette i Rimi, for å nå målene mine i livet, og få ordenlig hus, og sånn etterhvert da.

Det nytta ikke, det var bare folk som skulle lure meg.

Så jeg fant ut at jeg var bedre tjent, med å oppsøke andre jaktmarkeder, enn Rimi.

Da var jeg også veldig overarbeidet.

Jeg fant ut, at jeg måtte tenke lengre frem.

Så jeg fant ut, at å studere, til en Bachelor-grad, på HiO, i informasjonsbehandling, ville være smart.

Jeg hadde 33 vekttall, fra NHI, i samme type fag, fra begynnelsen av 90-tallet, ca. 10 år tidligere.

Så jeg kunne da ta det litt rolig, i noen år, og få tilbake overskuddet, før jeg satset på en ny karriære.

Da ville jeg ha god kompetanse i data, både fra skole og som hobby.

Og også god kompetanse, i ledelse, som butikkleder, og i organisasjonarbeid, eller hva man skal kalle det, fra Rimi.

Jeg begynte også å diskutere litt på VGD, og da lærte jeg litt om å skaffe dokumentasjon osv., for det man sa.

Og det var artig, å diskutere der, selv om det mest gikk i fotball, fant jeg ut.

Så overhørte jeg, på en deltidsjobb jeg hadde, på Rimi Bjørndal, på slutten av 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian'.

Jeg viste ikke hva det her 'mafian', var, så jeg bestemte meg, for å studere siste året, i utlandet.

Så jeg dro til Sunderland, i 2004.

Og jeg hadde jo vært i Brighton, i 1985, 88, 89, 90.

Og i Weymouth, i 1986.

Og i London i 2003.

Så jeg begynte å kunne litt engelsk, så jeg fikk beste karakter, på språktesten, i Sunderland, og slapp å følge engelsk-undervisning.

Men kunne konsentrere meg om datafagene.

Men det ble tull med studielånet, jeg mista kontrollen på de norske regningene mine, og jeg dro til London for å få meg jobb, siden jeg ikke fikk til studiene, i Sunderland, for det gikk så mye tid, med å ordne med studielån, og godkjenning av fag, med Lånekassa og HiO.

Det studiet mitt, var veldig tidkrevende, så det skjærte seg.

Men jeg lærte en del om research, og e-commerce, osv., alikevel, og språk.

Jeg lærte til og med litt tysk, av flat-mates, på the Forge, hvor jeg leide rom av universitetet.

Jeg endte opp i Liverpool, seinere i 2005, etter å ha jobbet på gården til onkelen min i Larvik, sommeren 2005, jeg ble jagd derfra, av folk som skulle drepe meg.

Men å jobbe i skogen osv., var egentlig ikke så ille.

Det var bedre enn Rimi.

Iom. at man så resultatet, av det man gjorde, det ble grøfter og hauger med ved osv.

Istedet for, som på Rimi, hvor butikken er like bomba, neste dag, siden alle hyllene er rotete igjen.

Noe sånt.

Så har jeg jobbet for Microsoft sin produktaktivering, og lært mer om data, og hvordan det er å jobbe i England osv.

Så jeg begynner jo å få et par ting på CV-en.

Så hvis jeg får HiO, til å sende meg en grad, som jeg egentlig har klart å få.

Så kan jeg få en bra karriære og sånn enda.

Hvis man ser bort fra det mafia-greiene som foregår da.

Det skjønner jeg ikke så mye av, og politiet sier ikke noe.

Så jeg tror der er politiet, som ødelegger, for mulighetene mine, for å få en bra karriære osv. nå.

Jeg lurer på om de også ødela for meg, da jeg jobba i Rimi, at det var derfor det tok så lang tid, før jeg ble butikksjef osv.

Noe sånt.

Men vi får se hva som skjer.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Nå er det er par damer som har sluppet unna her, i hvertfall en, fra NHI, men hun var ikke så fin.

Hun bodde på Frelsesarmeens hybelhus for jenter.

Og vi gikk ikke 'all the way', men nesten, mens venninna lå i samme rommet.

Og hun spurte meg seinere, noen måneder etterpå, om vi skulle ta en 'repeat'.

Som er en programmeringskommando, i Pascal, fra NHI.

Men det var ikke jeg med på, jeg var litt flau osv.

Det er mulig at jeg hadde dukka opp oftere, på NHI, andre halvåret, på Frysja, i 1990, hvis det ikke hadde vært for at jeg møtte hun der ikke så fine dama, på byen, sammen med venninne og ble med hun og venninna til det Frelsesarmeen hybelhuset dems, hvor jeg ble smugla inn vel.

Men hun var grei og alright hun, egentlig.

Men hun så litt harry ut da, hun var fra en by, i Trøndelag, eller Nordland, eller hvem vet.

Jeg traff henne, på et diskotek i Akersgata, ovenfor Dagbladet der, en gang, seinere på 90-tallet.

Men jeg sa bare såvidt hei, det var bare utlendinger der såvidt, og ikke så mange damer, så jeg og Magne Winnem stakk.

Men etter det, så har jeg ikke sett noe til henne, så jeg vet ikke hva hun begynte med osv.

Men men.

Jeg får se om jeg får gjort noe annet her nå.

Vi får se.

Noen i Brasil leser på bloggen og. (In Norwegian).

Magnify User (blogger)

11th August 2008 23:02:04

VISITOR ANALYSIS
Referring Link	No referring link
Host Name	18971070058.user.veloxzone.com.br
IP Address	189.71.70.58 [Label IP Address]
Country	Brazil
Region	Sao Paulo
City	So Paulo
ISP	Comite Gestor Da Internet No Brasil
Returning Visits	0
Visit Length	3 hours 43 mins 23 secs
VISITOR SYSTEM SPECS
Browser	Firefox 3.0.1
Operating System	Linux
Resolution	Unknown
Javascript	Disabled

Navigation Path

Date	Time	WebPage
11th August 2008	15:51:32	No referring link johncons-mirror.blogspot.com/2008/08/hvilke-rimi-butikker-jeg-har-jobba-i-in.html
11th August 2008	19:34:55	No referring link johncons-mirror.blogspot.com/2008/08/magnify-user-blogger-11th-august-2008.html

Top of Form

Display Page URL not Title

Bottom of Form

Hvordan ting funka i vår familie. (In Norwegian).

Da jeg jobba i Oslo, og Lørenskog og på Langhus.

På OBS Triaden, og diverse Rimi-butikker, i tilsammen 14 år, fra 1990 til 2004.

Så fikk jeg ikke en eneste gang besøk, av fattern, søstra mi, Haldis, eller noen andre i familien, på jobben.

Untatt Axel, bruttern, han dukka opp på jobben, på OBS Triaden, og Rimi Nylænde, et par ganger.

Da jeg var i militæret, i Elverum, på Terningmoen, så fikk jeg ikke en eneste telefon, eller et eneste brev, hele året.

Da jeg var i bryllupet, til Tommy, fettern min, sønnen til Håkon, broren til fattern, i Fredrikstad, sommeren 2002.

Da spurte ei av kusinene mine, Susanne, hvorfor jeg ikke kom i konfirmasjonen hennes, i 1993.

Da jeg var i militæret.

Og søstra mi, sa også det, i 1993, at alle hadde spurt om, hvor Erik var.

Men problemet var, at ingen hadde sagt fra til meg, at kusina mi, skulle konfirmere seg.

Så jeg var ikke invitert.

Så jeg er liksom ikke del av familien, må man vel si.

Siden jeg ble satt til å bo i en leilighet, for meg selv, fra jeg var ni.

Og bestemor Ingeborg, mormoren min, hvis jeg har bedt henne om hjelp osv., for å låne penger, mens jeg studerte, og sånne ting, så bare henviser hun meg til fattern.

Som jeg da ikke har hatt så mye kontakt med, siden jeg ble satt til å bo alene på Bergeråsen der, osv.

Og de som pleide å hjelpe meg, besteforeldrene mine på Sand, Ågot og Øivind.

Og morfaren min, Johannes.

Farfaren min, og morfaren min døde på 80-tallet, og bestemor Ågot, døde på slutten av 90-tallet.

Og hun var senil, må man vel si, de siste årene, i hvertfall var hun redd meg, da jeg var på besøk sommeren 96, på eldrehjemmet i Svelvik, hvor hun bodde.

Og hun huska dårlig og sånn, de siste åra da, hun ble vel gammel da.

Så hun var ikke seg selv, på 90-tallet, vil jeg si.

Men på 80-tallet, så var hun veldig grei, mot meg, og lagde middag hver dag, osv.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog