Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL
Viser innlegg med etiketten Laila Johanssen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Laila Johanssen. Vis alle innlegg

onsdag 17. desember 2014

Her kan man se det, at etter at jeg hadde jobba, på Triaden, i cirka en måned, (var det vel), så skifta butikken som jeg jobba i navn, fra Matland til OBS Triaden

WP_20141117_103

PS.

Dette var da kun snakk om en omprofilering.

I virkeligheten, så hadde butikken vært eiet, av Oslo Samvirkelag og Romerike Samvirkelag, siden juli, det samme året.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

WP_20141117_111 paint

PS 3.

Og da veit jeg også datoen.

For når jeg traff hu Ragnhild fra Stovner.

For det var natt til søndag.

Helgen før Matland skiftet navn til OBS Triaden.

Og det var mandag 19. november 1990.

Så jeg traff hu Ragnhild fra Stovner.

Natt til søndag 18. november 1990.

På Radio 1 Club.

(Hvor jeg traff Laila Johansen, (som jeg også hadde sex med), natt til 1. januar 1990).

Så jeg klarte å sjekke opp to damer, (som jeg hadde sex med), på Radio 1 Club, på mindre enn et år.

(Og Magne Winnem dro meg med dit, begge gangene, var det vel.

Ihvertfall, så var det Winnem, som dro meg med, til det utestedet, på nyttårsaften, i 1989.

Men hvem som hadde ideen, til at vi skulle dra dit igjen, i november 1990.

Det husker jeg ikke.

Men det kan nok ha vært Winnem.

Ihvertfall så husker jeg det, at Winnem og jeg, prata sammen der, (på Radio 1 Club), om jobb osv., den kvelden/natta, i november 1990.

Før Winnem plutselig forsvant.

Og da traff jeg hu Ragnhild fra Stover, da.

(Som satt alene ved et bord, i den øverste etasjen, på Radio 1 Club der).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Og siden at Maland bytta navn, til OBS Triaden, på mandag 19. november.

Så måtte jeg også på noe jobb-greier, søndag 18. november.

(Jeg måtte møte på Triaden-senteret, (var det vel).

Og så ble vi kjørt i buss vel, til Olavsgård-hotellet, i Skjetten.

Hvor vi hadde et slags stort informasjons-møte, (muligens med mat), angående navnebyttet, da).

Og Ragnhild fra Stovner.

Hu dro meg med, på nattbussen, til Stovner.

(Etter at Radio 1 Club stengte, må det vel ha vært).

Og jeg tok vel en buss, til Furuset, på søndagsmorgenen, (hvis jeg husker riktig).

(For Ragnhild fra Stovner, hu ble vekket, av en hel gjeng med ungdommer, fra 'heimbygda' si.

Like etter at vi var ferdige, med å pule, for ørtende gang, (må man vel nesten si).

Noe sånt).

Og da jeg kom hjem, til Høybråtenveien 25D.

Så satt min tidligere stefar Arne Thomassen, (som jeg leide et rom av samboeren til, nemlig Mette Holter, på den her tida), i sofaen.

Og så stygt på meg, (må jeg nesten si), da jeg kom inn døra.

Men jeg ville ikke prate med han, (som da var i begynnelsen av 60-åra vel), om 'pulings', osv.

(Så jeg holdt kjeft, da).

Men jeg måtte liksom sette meg, i sofaen der, (i stua).

For jeg lurte på om Arne Thomassen var forbanna.

For det virka sånn for meg, da jeg gikk inn døra.

Så jeg prøvde å skjønne, hva som var galt, da.

Og glemte helt det, å dusje, før jeg dro, på den her 'ekstra-jobbinga', da.

Så det lukta jo, av fittesafta, til hu Ragnhild fra Stovner, på hele Olavsgård og OBS Triaden, (hvor vi dro etter kurset/møtet), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

mandag 17. september 2012

Jeg sendte en e-post til Majorstuen skole





Gmail - Oppdatering/Fwd: Problemer med Axel Thomassen











Gmail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>










Oppdatering/Fwd: Problemer med Axel Thomassen












Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>



Mon, Sep 17, 2012 at 5:54 PM




To:
Famke.vanVeen@ude.oslo.kommune.no






Hei igjen,

jeg så det var fra Majorstuen skole nå.

Og der har jeg vært.

For deres tidligere elev Laila Johansen, fra Skøyen, dro meg med dit, etter at jeg traff henne på Radio 1 club, nyttårsaften 1989.


(Av en eller annen grunn).

Hu fortalte meg at hu som fjortiss hadde gått tilbake til skolen etter skoletid og hatt sex med en maler der.

Så dere burde kanskje følge med litt der.


Hadde dere problemer med henne?

Hu viste meg at mormor hennes stod som statue ovenfor Sinnataggen i Frognerparken.

Stemmer dette?

Dere burde skjerpe norsk-opplæringa deres, ihvertfall.


For hu sa at pirat-drosje, (som hu ville ta, for Magne Winnem lurte meg inn på diskoteket der, og sa han skulle låne meg penger, men stakk av, så jeg måtte bli med hu Laila Johansen hjem, på Skøyen), het 'privat-drosje'.


Så norsk-lærerene deres burde skjerpe seg.

Bare for å klage på det.

Hu likte heller ikke den spesialskolen, husker jeg.

For vi gikk jo forbi den når hu skulle vise meg skolen deres, av en eller annen grunn.


Mvh.

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2012/9/17
Subject: Re: Problemer med Axel Thomassen
To: Famke van Veen <Famke.vanVeen@ude.oslo.kommune.no>


Hei,

takk for svar!


Har du e-post adressen til bydelen, så kanskje de vet hvor den spesialskolen har blitt av?

Var den skolen for kriminelle eller var den for åndsvake liksom?

Stemora til Axel, (nemlig Mette Holter), hu sa at Axel hadde MBD, husker jeg.


Og hu kjente Gro Harlem Brundtland.

For de vokste opp sammen i Parkveien, eller noe.

Så hu juger vel ikke hu, mener jeg.

På forhånd takk for eventuell hjelp!


Mvh.

Erik Ribsskog


2012/9/17 Famke van Veen <Famke.vanVeen@ude.oslo.kommune.no>




Hei



Jeg antar at han har gått på Bogstadveien spesialskole som holdt hus hos oss.


Denne skolen er flyttet fra oss for lenge siden.



Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg.




Vennlig hilsen


Famke Birgitte Van Veen


sosialpedaogisk rådgiver


Majorstuen skole


Sørkedalsveien 150d


0754 Oslo


tlf. 23462400









Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]


Sendt: 16. september 2012 19:56

Til: Majorstuen GS Postmottak

Emne: Problemer med Axel Thomassen




Hei,






jeg har en halvbror som har vært elev hos dere, i 9-10 år, på 90-tallet.






På deres spesialskole.







Det er jo min halvbror, så jeg har bodd på mins fars hjemsted, i Svelvik, under de mange av disse årene.






Så jeg lurer nå på om dere har noe rådgivningstjeneste for slektninger av spesialskoleelever.






For jeg synes at det er vanskelig å vite hvordan jeg skal oppføre meg mot tidligere spesialskoleelever.






Axel har et oppblåst selvbilde, og er aggressiv og en bajas, må jeg si.






Jeg har måttet flytte til England, for jeg har hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.







Axel fabler om at han skal bli sjefen min.






Jeg som er Høgskolekandidat i IT og har jobbet som butikksjef, og har vært Heimevernsmann, osv.







Og Axel har jo ikke generell studiekompetanse engang, og har jo bare gått kokkeskole, etter deres spesialskole.







Og jeg har også studert på universitet i England, osv.






Men Axel mener at spesialskolen hans, er så bra, så han skal fortsatt være sjefen min og sånn, da.






Sa han ihvertfall på 90-tallet.







Jeg lurer på hva som var grunnen, til at Axel gikk på spesialskole.



Min søster Pia begynte å ta med Axel på byen, i 13-14 års alderen.






Mens han fortsatt gikk på deres spesialskole.






Var Axel hyperaktiv, har jeg lurt på.







Er han som Rain-man liksom?







Jeg er ikke redd for Axel nå som jeg bor i England.






For jeg tror ikke at han klarer å dra til England.







Han har jo ikke lappen heller, så.






Men han er liksom hjemme rundt spesialskolen sin på Majorstua, da.






Og jeg lurer på om det er han som tuller med meg i Norge.






Er det noe rådgivingstjenester som dere har, for sånne her tilfeller?



Mvh.



Erik Ribsskog
















søndag 16. september 2012

Min Bok 5 - Kapittel 48: Au-pair fra Finland

På slutten av 1997 eller begynnelsen av 1998.

Så kom jeg i kontakt med ei ung finsk dame, på #Oslo, (på EF-net), på irc, som jobba som au-pair, i Oslo Vest et sted, (husker jeg).

Hu spurte hvordan jeg så ut, da.

Og jeg husket da, at David Hjort nettopp hadde sagt om meg, til butikksjef Kristian Kvehaugen, (mens jeg også var der), på jobben, (inne på lageret der, på Rimi Bjørndal), at 'han ligner litt på Tom Cruise', da.

Så jeg sa det til hu finske da, at jeg ligna litt på Tom Cruise.

Og da ville hu gå på kino med meg da, husker jeg.

Så jeg møtte henne utafor Klingenberg kino en dag da, som jeg hadde fri fra jobben, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg var litt lur, da jeg møtte hu finske, utafor Klingenberg der.

For jeg tenkte vel noe sånt, som at det var bare å få pulinga overstått, da.

Sånn som med hu So What-dama og hu Bærumsdama, (som jeg ganske nylig hadde pult, da).

For jeg date-et vel hu finske innmellom at jeg hadde sex med hu Bærumsdama, vel.

(Noe sånt).

Så jeg fikk bare hu finske til å bli med meg hjem, til Rimi-leiligheten min da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vel hjemme i Rimi-leiligheten min, så virka det ikke som for meg, at hu finske var så klar til å ha sex, da.

Så jeg satt på filmen Trainspotting, (den som Ove hadde dratt meg med for å se, på Aker Brygge), mener jeg at det var.

Og jeg lurte vel fortsatt på om det ble noe pulings, vel.

Men det blei det ikke, da.

Og hu finske, hu likte ikke filmen, da.

Og hu begynte nesten å grine, av en eller annen grunn, (mener jeg å huske).

Så jeg fulgte henne bare til T-banen, (eller trikken da, som hu kalte det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter det her, så chatta jeg vel mer, med hu finske dama, igjen.

Og hu ble med meg, for å se filmen Sjakalen, på Colosseum, da.

Og etter filmen, så gikk vi gjennom Bogstadveien og videre gjennom Slottsparken og til ved Nasjonalteateret der, da.

(Noe sånt).

Og da spurte jeg om hu ville bli med å ta en øl, eller noe, på Cafe Sjakk Matt.

(Der jeg hadde vært med Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea, i sin tid.

Og før det igjen, hadde vært og spist, en gang, med hu Laila Johansen, fra Radio 1 Club).

Men da vi kom fram til Cafe Sjakk Matt.

Så ville ikke hu finske engang gå inn der, da.

For hu likte ikke det stedet, da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter det her, så chatta jeg vel med hu finske enda en gang.

Og da, så ville hu bli med å spille badminton, da.

Noe jeg fortsatt gjorde en sjelden gang, vel.

Men ikke så ofte som da jeg bodde på Ungbo, da.

Og hu finske, hu hadde med seg en finsk venninne, som også ville spille badminton, da.

Dette var en lørdag, så da trente Skøyenåsen Badmintonklubb, i Haugerudhallen, da.

Og jeg dro med de to finske damene, med T-banen, til Haugerud, da.

Og i Haugerudhallen, så fant vi blant annet Glenn Hesler og søstera hans da, (husker jeg).

(For søstera til Glenn Hesler hadde begynt å spille badminton og.

Etter at jeg selv, mer eller mindre, hadde slutta, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg måtte spørre noen, om hvor damegarderoben var der, da.

Også forklarte jeg det, for de to finske damene da, at damegarderoben var der og der, da.

Og så fikk jeg faktisk låne en badminton-racket, av lillesøstera til Glenn Hesler, da.

Siden jeg ikke hadde så mange som tre badminton-racketer, vel.

Også spilte jeg alene, mot de to finske damene, da.

Og hu jeg hadde vært på kino, med.

Som var ganske hot, (må man vel si).

Hu falt på rumpa si da, (husker jeg).

For jeg slo badmintonballen så hardt, over hue på henne, da.

Så hu falt på rumpa da, når hu liksom skulle hoppe opp og gå bakover samtidig, for å prøve å ta den ballen, da.

(For jeg hadde jo trent badminton, i et år eller to, (innmellom ihvertfall, som mosjonist da), før jeg fikk den kneskaden min, da.

Og racketen til søstera til Glenn Hesler, den var kanskje nystrenget, da.

Det er mulig).

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg pleide jo å vaske klærna mine, på søndager.

Så jeg hadde gått litt tom, for t-skjorter, siden det her var en lørdag, da.

Så jeg hadde ikke noe rein t-skjorte, å ha under den svarte v-genseren, som jeg gikk med.

Etter badminton-spillinga, da.

Så jeg gikk bare med den v-genseren, da.

Og når de to finske damene og jeg, kom opp fra Stortinget T-banestasjon der.

Så var det en narkoman, (eller noe), som kommenterte at jeg ikke hadde t-skjorte på meg, under v-genseren da, (husker jeg).

Og da svarte jeg vel noe om at jeg var 'viking', (eller noe), og at jeg ikke frøys noe særlig, da.

Før vi gikk raskt videre, da.

For det her var om vinteren, da.

Så det var nok i februar 1998, eller noe sånt, (hvis jeg skulle tippe).

(Og jeg var jo varm etter badmintonspillinga.

Så det var ikke sånn at jeg frøys noe særlig, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter det her, så dro jeg med de to finske damene, på Cafe Leonel, da.

Der hvor hu bygde-dama ikke hadde likt seg, da.

Men de finske damene, de syntes at det var fint der, da.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Og vi satt der, og drakk noe brus, eller noe sånt, ihvertfall, da.

Og de finske damene, de skulle til den flaggbutikken, i Stortingsgata, da.

For de skulle kjøpe seg et finsk flagg, da.

For de skulle nemlig på Holmenkollen-hopprennet.

(I 1998, da).

Og det hadde ikke jeg lyst til, husker jeg.

Å bli med dem for å kjøpe et finsk flagg.

Og jeg hadde heller ikke noe lyst til å bli med dem i Holmenkollen.

(Som de også spurte meg om, da).

For å dra til Holmenkollen, sammen med to finske damer, med et stort finsk flagg, som skal heie på finske skihoppere.

Nei, det syntes jeg at ble litt feil, for en nordmann, da.

Så det hadde jeg syntes, at hadde blitt litt flaut, da.

Så det gadd jeg ikke å bli med på, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu av de finske damene, som jeg dro og så Sjakalen med.

Hu var forresten fra Nord-Finland, og hadde ti søsken, (eller noe sånt), mener jeg at hu fortalte.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at Holmekollen-hopprennet var ferdig.

(Må det vel ha vært).

Så ringte jeg hu finske fra jobben da, (husker jeg).

(Etter at jeg hadde pult hu Bærumsdama for andre gang, tror jeg.

Noe sånt).

Og det var vel faren i 'au-pair-familien', som svarte, (mener jeg å huske).

Og jeg fikk snakke med hu finske, da.

Men da hadde hu fått seg en finsk kjæreste, sa hu.

Som bodde i Norge, var det vel.

Men hu ville visst fortsatt gå ut med meg, da.

(Var det vel).

Men det syntes jeg at ble litt dumt, da.

At hu skulle ha to kjærester, liksom.

Så det gadd jeg ikke å bli med på det opplegget da, (husker jeg).

Og etter det her, så hørte jeg ikke noe mer, fra noen av de to finske damene, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

tirsdag 3. juli 2012

Min Bok 4 - Kapittel 35: Nyttårsaften 1994

Nyttårsaften 1994, så befant jeg meg alene, husker jeg, på Ungbo der.

Uten at jeg husker hvor de andre var.

Jeg bestemte meg for å gå ut på byen.

Og jeg tok på meg dress vel.

(Siden det var nyttårsaften, da).

Så det må vel ha vært smokingbuksa og dressjakka til 'party-dressen' min, samt antagelig et blått og grønt Carlsberg-slips, som jeg en gang hadde fått, av Magne Winnem.

Så sånn var antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På veien bort til T-banestasjonen, så møtte jeg noen rånere, (må man vel kalle dem).

Jeg hørte at han ene sa, (til han andre), at hvis jeg så på dama deres, så skulle dem banke meg opp da, (eller noe).

Så jeg gikk ikke så bra overens med de lokale ungdommene, på Ellingsrudåsen, da.

Det var et ganske tøft og harry miljø der, må man vel si.

Litt prega av folk i bolebokser, for eksempel.

Det var liksom litt den stilen der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg kom ned til sentrum, så dro jeg på diskoteket Snorre, (i Rosenkrantzgata vel), husker jeg.

Og jeg satt bare i baren der da, for meg selv, (husker jeg), og drakk noen halvlitere, da.

Selv om det stedet var ganske fullt, så kjente jeg ingen der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens jeg satt i baren der, så hendte det plutselig noe rart, husker jeg.

Ei smellvakker og hot ung blondinne kom plutselig og satt seg på fanget mitt der.

Og da skjønte jeg ikke noe, (må jeg innrømme).

Men jeg lot henne sitte der litt, da.

(For jeg ble litt paff vel).

Men jeg skjønte liksom ikke hvor hu kom fra, da.

Jeg hadde aldri sett henne før, for å si det sånn.

Og hu var så pent kledd osv., så jeg regna med at hu var fra Oslo Vest, eller noe.

Så jeg ba henne gå å finne seg en rik mann, etterhvert.

For jeg hadde ikke så god råd, da.

Så jeg tenkte at jeg hadde ikke råd, til å ha en dame som henne.

Og jeg følte meg litt mislykka da, (må man vel si).

Og jeg tenkte vel det, at det måtte være noen som tullet med meg.

Siden det plutselig dukka opp en dritfin, ung blondinne, som bare satt seg på fanget mitt, ved bardisken der.

Da var det noe galt, tenkte jeg vel.

(Selv om jeg nok var litt full, da).

Men hu blondinna virka vel ikke så full, tror jeg.

Hu gjentok spørrende etter meg, (må man vel si), det jeg hadde sagt, om at hu burde finne seg en rik mann.

Og så forsvant hu da, like raskt som hu hadde dukka opp, (må man vel si).

Men jeg tenkte vel ikke på å spørre henne, hvorfor hu hadde satt seg på fanget mitt.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Senere den kvelden, så møtte jeg også på et par unge damer, fra Bærum, (var det vel).

Jeg husker ikke om jeg møtte de også på Snorre.

Det er vel mulig at det ble litt vel pinlig på Snorre etter det at hu unge, smekre blondinna plutselig satt seg på fanget mitt der.

Så det er mulig at jeg gikk derfra etter det.

Det husker jeg ikke helt for å være ærlig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg husker ihvertfall det, at jeg ble kjent med de to damene fra Bærum, da.

Og hu ene het det samme, som sjefen min.

(Nemlig Elisabeth).

Så det ble litt rart det og, husker jeg.

De damene, de ble også kjent med en annen kar, husker jeg.

Og det viste seg det, at han også bodde på Ellingsrudåsen, da.

Og hu andre Bærumsdama, enn hu Elisabeth, ga han skryt for jakka, (eller om det var frakken), sin, husker jeg.

For han hadde en dyr, lang skinnjakke da, som han hadde kjøpt på Grønland, tror jeg.

Mens jeg hadde på meg en billig, brun jakke vel, fra Hennes og Mauritz, eller noe.

Som jeg vel ikke brukte så mye, etter dette vel.

Hvorfor jeg ikke hadde på meg den vinrøde Levis-jakka, fra JC, på Oslo City.

(Som jeg kjøpte etter å ha jobbet på Forsvarets Overkommando, i 1990, den gangen).

Det husker jeg ikke.

Men jeg mener at jeg overhørte det, at hu Sophie, fra Rimi Karlsrud, snakka dritt om den jakka, en gang, ovenfor ei kvinnelig kollega av oss, vel.

(Like etter jobb en gang, på Rimi Karlsrud, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu 'andre' Bærumsdama, hu sa også det, at hu trodde at hu Elisabeth ville kline, på slutten av kvelden, da.

(Hvis ikke dette var den andre gangen jeg møtte dem, da.

For alle vi fire møttes faktisk igjen en gang, cirka en ukes tid seinere vel).

Så jeg var sammen med hu Elisabeth, da.

Og han andre fra Ellingsrudåsen var sammen med hu andre Bærumsdama, da.

Kan man kanskje si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg klinte vel litt med hu Elisabeth, mener jeg å huske, da.

Like ved Egertorget, i Oslo sentrum, en natt til søndag.

(Noe sånt).

Selv om dette vel må ha vært i januar, så det må vel ha vært ganske kaldt da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

De to Bærumsdamene, de skulle vel ta nattbussen, tilbake til Bærum, eller noe.

Så det ble sånn, at han andre fra Ellingsrudåsen og jeg, vil gikk i lag, i motsatt retning, av den veien, som de to Bærumsdamene dro, da.

Etter at vi alle fire hadde avtalt å møtes igjen, helgen etter vel, på Egertorget, da.

(Den neste lørdagskvelden, må det vel ha vært).

Noe sånt.

Og han karen fra Ellingsrudåsen, han dro meg med inn på en kebabsjappe, i Karl Johan der.

(Like ved Stortorvet der).

For han var så fan av kebab da, husker jeg.

Og jeg var sulten, så jeg kjøpte også kebab, da.

Selv om den kebaben ikke smakte helt likt som den kebaben de hadde hatt i Brighton, i 1990, (som Øystein Andersen var så fan av da, som jeg har skrevet om i Min Bok 2), men likevel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Som vanlig på nyttårsaften, i Oslo.

(Jeg hadde jo stått og fryst, sammen med hu Laila Johansen, i taxikø, nyttårsaften 1989).

Så var det lang tid å vente på drosje.

For nattbussene gikk ikke på nyttårsaften.

Hvis ikke nyttårsaften tilfeldigvis var på en fredag eller lørdag, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg hadde ikke lyst til å stå å fryse, på taxiholdeplassen.

(Nede ved Østbanehallen/Plata der).

Så jeg tenkte ut en plan, da.

(Som vel egentlig var en plan, som Magne Winnem hadde prata om, en gang, et av de første årene, som jeg bodde, i Oslo).

Nemlig å begynne å gå ut mot Gamlebyen der.

(Eller hva det heter der igjen).

For å prøve å stoppe de drosjene som kom kjørende tilbake inn igjen mot sentrum, da.

Og en piratdrosje stoppa, da.

(Eller 'privatdrosje', som Laila Johansen vel ville ha sagt).

Etter at vi hadde gått i 10-15 minutter kanskje, da.

Og vi var ganske fulle og kalde, så vi satt oss inn i den piratdrosja, da.

Den piratdrosja, den var bygget sånn, at det ikke gikk an å åpne dørene innenfra.

(Dørhåndtakene var tatt bort).

Så han andre karen fra Ellingsrudåsen, han ble litt redd, tror jeg.

(Mens jeg var ganske drita, da).

Han piratdrosjesjåføren, det var en innvandrer.

Muligens en pakistaner, eller nord-afrikaner, eller noe.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han drosjesjåføren, han visste ikke hvor Ellingsrudåsen var.

Men jeg sa til slutt Furuset Senter, da.

(Eller noe).

Og det visste han hvor var.

Og da vi kom dit, så forklarte jeg det, at vi egentlig skulle til Torgbua, (som var bare noen hundre meter lenger bort, da).

For han hadde ikke skjønt hvor vi mente, da vi prøvde å forklare veien, nede i Oslo sentrum der, da.

Men da skulle han ha 20 kroner ekstra, (eller noe), for å kjøre bort til Torgbua istedet for til Furuset Senter, da, (husker jeg).

(Og det sa jeg at var greit da, selv om det ikke var så mye lenger, til Torgbua enn til Furuset Senter, akkurat.

Men det sa jeg, bare for å bli ferdig med det, siden jeg ikke gadd å krangle om 20 kroner, liksom.

For avkjøringa til Furuset Senter, fra Gamle Strømsvei, den var mye lenger, enn avkjøringa til Torgbua, da.

Men jeg tror ikke at han piratdrosjesjåføren brukte så mye mer bensin, på å kjøre til Torgbua, (istedet for å kjøre til Furuset Senter), akkurat.

Men men).

Og han andre karen fra Ellingsrudåsen.

Han bodde langt unna Torgbua.

(Og mot Karihaugen, liksom i retning fra sentrum, da).

Men han turte ikke å sitte på med han piratdrosjesjåføren lenger, tror jeg.

Så han gikk også av ved Torgbua der da, husker jeg.

Også gikk han bort i retning av Ellingsrudåsen Senter der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lørdagen etter, så var jeg på Egertorget der, da.

Og han andre fra Ellingsrudåsen, han var også der, (husker jeg).

Men de to Bærumsdamene, de dukka ikke opp.

Så jeg sa bare hadet, og så gikk jeg i retning av Slottet, (og utestedene i den 'vanlige' delen av Karl Johan), der.

Men så ropte noen navnet mitt vel.

For da hadde nemlig de to Bærumsdamene kjent oss igjen, da.

Og de ville på et utested, som het 2 Brødre, (som lå bort mot Grønland vel), husker jeg.

(Altså ikke 3 Brødre, men 2 Brødre).

For de var kanskje ikke gamle nok til å komme inn på 20-års grense steder, eller noe sånt, da.

Jeg hadde jo nettopp blitt forfremmet, til Assisterende Butikksjef, på Rimi Nylænde.

Og hadde kanskje jobbet hele lørdagen.

Det er mulig.

Jeg hadde ihvertfall en sånn syvende sans-aktig 'kalender-bok', som jeg kikka litt i, for å se når jeg hadde fri vel, mens jeg stod i baren, på 2 Brødre der, da.

Og der hadde jeg jo skrevet 'Elisabeth', på en lørdag, da.

For Elisabeth Falkenberg og jeg, vi jobba jo annenhver lørdag, (som ledere, på Rimi Nylænde), da.

(I tillegg til fem vanlige vakter.

Så vi jobba en del ekstra, da.

Siden vi bare var to ledere).

Men da lurer jeg på om hu 'andre' Bærumsdama, lurte på om jeg da mente hu Elisabeth fra Bærum, når jeg hadde skrevet 'Elisabeth', i sjuende sans-en min.

For jeg skreiv enten 'Erik' eller 'Elisabeth' på lørdagene, da.

Ettersom hvem som hadde jobb-lørdag, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var vel denne kvelden, som jeg klinte med hu Elisabeth da, ikke så langt unna Egertorget der.

For hu 'andre' Bærumsdama mente at hu Elisabeth ville at jeg skulle gå bort til henne der, da.

(Hvis jeg husker det riktig).

Hu Elisabeth, hu forklarte det, at hu hadde ikke lyst til å bli med opp til Ellingsrudåsen.

For hu skulle jobbe for faren sin, på en eller annen messe, ute i Bærum vel, dagen etter, da.

(Noe sånt).

Og etter det her, så ble det vel ikke til, at jeg traff de her folka, igjen.

(Mener jeg å huske).

Av en eller annen grunn.

Jeg likte vel kanskje ikke helt det opplegget.

Det var en ting å ha dame.

Men en kanskje en annen ting å få med et ekstra par på kjøpet.

(Eller hvordan man skal forklare det).

Det ble ihvertfall ikke til at jeg traff de her folka igjen, da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

tirsdag 14. februar 2012

Min Bok 2 - Kapittel 48: Ragnhild fra Stovner

Jeg fikk ikke sove her nå, så jeg tenkte at jeg kunne skrive et nytt kapittel, av Min Bok 2.

Like etter at jeg hadde begynt å jobbe på OBS Triaden, så dro Magne Winnem og jeg, ut på Radio 1 Club igjen.

(Hvor jeg jo hadde møtt hu Laila Johansen, fra Skøyen, et snaut år tidligere).

Igjen, så forsvant Winnem hjem tidlig.

(Uten å si hadet engang, når han plutselig forsvant, (sånn som jeg husker det, ihvertfall)).

Og igjen, så fant jeg ei dame der da.

Dette var ei lyshåra og frodig dame, i begynnelsen av 20-åra vel.

Jeg gikk litt rundt der, på Radio 1 Club, og hu Ragnhild, hu satt ved et rundt bord der da, (var det vel), i overetasjen der da.

Og man hadde utsikt, ned til dansegulvet og barene osv., i etasjen under, fra det bordet, der hu satt, da.

Hu satt vel der og drakk en drink eller en øl vel.

Mens jeg sikkert gikk rundt og bar på en halvliter da.

Og jeg spurte henne kanskje om hun hadde fyr, eller noe.

Hvis ikke hun spurte meg om det da.

(Siden dette var cirka 14-15 år før røykeloven kom, eller noe).

Det visste seg at Ragnhild, hun var en rimelig uskikkelig jente.

Det varte ikke lenge før hu hadde hånda si, inne i underbuksa mi, og klemte og dro i penis da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi satt ganske 'øde' til der.

Og det var ganske mørkt.

Så ingen la vel merke til denne sex-en, (må man vel kalle det), som vi hadde, inne på Radio 1 Club der da.

Selv om jeg lurte på om en rydde-ansatt, (var han vel), som gikk forbi oss, en del ganger, skjønte hva vi dreiv på med da.

(Det er mulig).

Hva vet jeg.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

For jeg svarte jo med samme mynt, (hadde jeg nær sagt), når hu Ragnhild begynte å kjæle med snurrebassen min, mens vi sikkert også klina da, samtidig.

Så hånda mi fant også etterhvert veien inn i trusa hennes, noen ganger, mens vi satt ved det her bordet, i overetasjen, på Radio 1 Club der da.

Og vi kjøpte vel også en del øl og sånn, som vi drakk på da, de siste timene, mens diskoteket der var åpent.

Mens vi råklina og 'grise-klådde' skikkelig på hverandres intime deler da, (må man vel si), mens vi satt ved det her bordet, ikke så langt fra garderoben, på Radio 1 Club der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ble rimelig full etterhvert, husker jeg.

Jeg hadde vel drikki rimelig mange halvlitere, vil jeg tippe på.

(Det var kanskje derfor at Winnem dro tidlig hjem, fordi at det ble for mye drikking, for han.

Hva vet jeg).

Men da diskoteket stengte, så ble Ragnhild og jeg enige om da, at jeg skulle bli med, og ta nattbussen, sammen med henne, til der hu bodde, på Stovner.

Ragnhild hadde ganske nylig flytta til Oslo.

Og hu hadde flytta inn hos bestefaren sin, var det vel.

I en to-roms leilighet, (var det vel), i en blokk, på Stovner da.

Men så hadde bestefaren hennes død, ikke så lenge før jeg traff henne da.

Og da hadde hu Ragnhild overtatt bestefarens leilighet, alene da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker det, at på nattbussen, til Stovner, så var jeg litt sånn salig og full da, (etter all den runkinga, fra hu Ragnhild, på Radio 1 Club, og etter all drikkinga mi da), så jeg husker at jeg klarte å gjøre noen sånne nesten slags grimaser, der jeg satt, nesten helt bakerst, på nattbussen, sammen med hu Ragnhild da.

Og da husker jeg det, at noen lokale Stovner-ungdommer, slengte noen kommentarer om, at 'sjekk han der da', (eller noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da vi kom fram til leiligheten til hu Raghhild.

Så var jeg rimelig full og også ganske så trøtt og sliten, husker jeg.

Så jeg sovna på senga hennes, husker jeg, naken vel.

Og da våkna jeg, (husker jeg), av at hu Ragnhild dreiv og sugde tissen min da, selv om den var maks halvstiv vel.

Og da sugde hu Ragnhild meg skikkelig godt, husker jeg.

Og uten å bruke noe kondom, eller noe, vel.

Så hu var nok rimelig kåt, vil jeg tippe på.

Og begynte nok å suge meg, for at jeg skulle våkne opp igjen, og ha sex med henne da.

For hu Ragnhild, hu var flink når det gjaldt sex og sånn, men hu var kanskje ikke verdens slankeste og mest sexy dame da, (for å si det sånn).

Hu var vel heller litt lubben eller kraftig kanskje.

Nesten som hu Siri Rognli Olsen, mer eller mindre, kanskje.

Noe sånt.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Og jeg våkna jo skikkelig opp, av den her suginga, til hu Ragnhild, etter at jeg hadde sovna der, (på en seng hu hadde der vel), i stua hennes da.

Så etter det, så hadde vi skikkelig mye sex, hele natta omtrent da.

Jeg lå oppå henne, i et par timer vel, i stua hennes da, hvor vi hadde samleie i misjonærstillingen da.

Og jeg kjente etterhvert, (med penis), at livmorhalsen, (eller hva det var), til Ragnhild, begynte å trekke seg sammen, (gjentatte ganger), og lage skikkelig med bølger da, inne i bunnen av vaginaen hennes der.

Så hu fikk nok sin del av orgasmer, (virka det som for meg, ihvertfall).

Og dette skapte også en deilig følelse, for penis, (husker jeg), når hu Ragnhild begynte med de her livmorhalssammentrekningene sine da, (eller hva det var igjen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at vi hadde hatt sex, i en del timer, inne i stua der.

Så dro hu Ragnhild med meg, inn på soverommet i leiligheten hvor der, husker jeg.

Og der sov vi nakne, (muligens etter å ha hatt enda mer sex), på en madrass på gulvet der, (husker jeg).

(Var det vel).

Og når jeg våknet noe timer senere.

Så husker jeg det, at jeg ble kåt, av å tenke på, at jeg lå ved siden av en naken dame der da.

Så da hadde vi enda mer sex, (i misjonærstillingen igjen), husker jeg.

Og da var det ekstra deilig, (husker jeg), siden jeg hadde blitt litt mer edru vel, siden kvelden før.

Og da, så brukte vi vel ikke kondom heller, mener jeg.

Men om vi brukte kondom, når vi hadde sex i stua hennes der, det husker jeg ikke.

Men jeg hadde ihvertfall ikke kondom på meg, når hu sugde meg, i søvne der, husker jeg.

For det var liksom før vi begynte å ha 'ordentlig' sex der liksom da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det viste seg det, at hu Ragnhild, hu var fra 'Dalom'.

Så akkurat like etter at det hadde gått for meg, etter at vi hadde pult, på soverommet hennes, søndag morgen.

Så ringte det på døra hennes.

Og inn kom så fire-fem ungdommer, fra 'heimbygda' hennes da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ragnhild sa noe til meg, om at hu egentlig kunne ha tenkt seg å ta en dusj.

Og da svarte jeg, at 'det skjønner jeg', eller noe.

For hu Ragnhild, hu var ei rimelig kåt dame da.

Så jeg hadde jo fullt av fittesaft, på pikken min og området rundt, for å si det sånn.

Men når denne patruljen, fra heimbygda hennes, overraskende dukka opp der da.

Så måtte jo hu Ragnhild plutselig være en flink vertinne da.

Så jeg bare tok på meg 'disco-klærna' mine igjen.

Som denne helgen var en 'the Clash/London Calling' t-skjorte.

Og en svart bomullsbukse, (som jeg hadde kjøpt i den klesforretningen, på Oslo City, hvor jeg hadde kjøpt den Levis-genseren, med amerikansk flagg på, mens jeg bodde på Abildsø da).

Og en dressjakke, (som jeg hadde kjøpt, like etter at jeg flytta til Oslo, som del av en dress), på Cubus vel, på Oslo City. Men jeg hadde jo brukt denne dressen ganske så mye, som student, det første året mitt i Oslo, så den dressbuksa, den var rimelig slitt da, hvis jeg husker det riktig, og dressjakka, den var også rimelig slitt, så jeg pleide å få den renset ganske ofte, på renserier, osv., i Oslo, etter råd fra Magne Winnem vel, etter at mine mange byturer, i Oslo, hadde begynt å sette sine spor, på denne 'party/jappe-dressen' min da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at noen av kara, fra heimbygda, til hu Raghnhild.

De sa til henne, at jeg ikke var noe til kar, (eller noe), da.

Men at Ragnhild da svarte, at jeg var vel 'grom', eller noe, da.

Men hvorfor disse bygdefolka prata dritt om meg, det veit jeg ikke.

Jeg kjente jo ikke noen av dem fra før.

Og jeg husker ikke engang hvilken bygd dette var, som hu Ragnhild var fra, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Denne søndagen, så måtte jeg også dra rett på smilekurs, på et hotell som het Olavsgård, (som lå ute i Skedsmo/Romerike der), med Matland/OBS Triaden.

Siden Matland skulle bytte navn til OBS Triaden da, like før jul, dette året, (var det vel).

Og Arne Thomassen, han satt i stua der, (i leiligheten til Mette og han), når jeg kom hjem.

Så jeg lurte vel litt på hvorfor han gjorde det, husker jeg.

Men han var kanskje bare litt tidlig oppe da.

Og jeg var vel kanskje litt døgnvill bare.

Det er mulig.

Jeg fikk ihvertfall ikke rota meg til å dusje, husker jeg, før jeg dro på det her smilekurset, til Matland/OBS Triaden, da.

For jeg var også rimelig sliten og fyllesyk da.

Så jeg tror at jeg må ha lukta rimelig av fittesaft, når jeg var på det smilekurset, ute på Olavsgård der da.

Jeg mener å huske at noen av de Matland/OBS Triaden-damene, begynte å reagere litt, på meg der ihvertfall.

(Hvis jeg ikke husker helt feil).

Kanskje siden jeg sikkert lukta rimelig mye av den fittesaften til hu Ragnhild da).

Og jeg var vel også litt sånn 'nummen' da, etter all den her sex-en, med hu rimelig kåte Raghhild da, som også var god i senga da, må jeg vel si.

(Så jeg oppførte meg kanskje litt spesielt der, på det smilekurset, det er mulig).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Hvordan det gikk videre, mellom Ragnhild og meg, det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Hu Ragnhild, hu var forresten datter av en tysk cruiseskip-kaptein, fortalte hu meg, en gang seinere.

(Mens mora var norsk da).

Og hu gjorde et poeng av det, (husker jeg), at hu hadde vært på cruiseskip, flere ganger, som jente da.

Hvor hu hadde møtt mange mannlige, rike passasjerer da, (var det vel).

(Uten at jeg helt klarte å tolke det helt, hvor hu ville hen).

Men det var kanskje at hu var rimelig kravstor, i senga, som hu ville ha fram da.

(Mens jeg nok fortsatt var ganske uerfaren da.

Etter å bare ha knulla Nina Monsen og Siri Rognli Olsen, før det her da).

Så hu var litt sånn 'kvinner er fra Venus' kanskje, hu Ragnhild fra Stovner da.

(Noe var det ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Jeg glemte en ting.

Og det var at mens hu Ragnhild, og jeg, lå og hadde sex, i senga, (eller om det var sofaen), i stua hennes, på Stovner der.

Så var det ganske heftig sex, (må man vel si).

Og 'snabelen' min, den datt ut en gang eller to da, under denne flere timer lange sex-en da.

Og da jeg skulle putte inn snabelen igjen.

Så ville plutselig ikke tissen inn da.

Og etter at jeg hadde prøvd noen ganger, og tissen ikke gikk inn da.

Så kom det fra hu Ragnhild da, at det var 'feil hull'.

Så jeg har faktisk også nesten prøvd analsex.

Så da var det ikke så rart, at ikke tissen min gikk inn, for å si det sånn.

(Og vi hadde vel kanskje en dyne, (eller noe sånt), som kanskje gjorde det litt vanskelig for meg, å ha den fulle oversikten da.

Dessuten, så var jeg jo ikke helt edru da.

Og jeg var også rimelig sånn salig og nummen da, (eller hva man skal kalle det), siden hu Ragnhild var såpass god i senga da, så jeg var liksom nesten i ekstase da, (må man vel si), da dette 'feilskjæret' oppstod da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

søndag 8. januar 2012

Min Bok 2 - Kapittel 14: Mer fra skoleåret 1989/90

Hu Laila Johansen, hu fortalte forresten det, at hu hadde vært i nærheten, da Dalei Lama, fikk Nobels Fredspris, i Oslo, et par år før det her da.

Og hu hadde da gått fram, til Dalai Lama, for å få autografen hans, forklarte hun.

Men så hadde hu surra, for det var visst en annen munk, som var Dalai Lama da.

(Eller noe).

Fortalte hu Laila Johansen da.

(I huset til hu og mora, på Skøyen der, en gang, i januar 1990 da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og de dagene, som Pia og jeg, bodde hos Axel og dem, mens de var på ferie, (hos Arne Thomassen sin mor, i Nord-Norge muligens vel), i romjula 1989.

Så begynte jeg å forklare for Pia, at nå hadde jeg rota med 7-8-9-10 damer, eller noe sånt.

(Tilsammen i livet mitt da).

Men det var ingenting da, skjønte jeg på Pia.

Hu hadde rota med mange fler personer da, fortalte hu.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Magne Winnem, han jobba jo som Assisterende Butikksjef, på Rimi Nadderud, i Bærum, før jul, det her skoleåret.

Og han ville at jeg skulle dra innom der, og besøke han, på jobb, (husker jeg).

Jeg tok en buss, fra ved Østbanehallen der, (eller fra borte ved 'Plata' der), var det kanskje.

Og den bussen kjørte forbi en videregående skole, i Stabæk, eller noe, vel.

Hvor en god del hotte tenåringsdamer gikk på bussen, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde nok vært på Rimi Nadderud der før.

For jeg visste vel hvor jeg skulle gå av bussen.

For Magne Winnem hadde dratt meg med, til Nadderudhallen, et par ganger, for å spille bowling.

For Rimi hadde vel et bedriftslag, (eller noe), i bowling, tror jeg.

Men jeg var ikke så glad i å spille bowling.

Så jeg kjeda meg vel mest der kanskje.

Jeg spilte kanskje på noen spilleautomater der, eller noe.

Hvem vet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Rimi Nadderud var en ikke så utrolig stor Rimi-butikk.

Den var vel en gjennomsnitlig stor Rimi, (eller litt mindre vel), vil jeg vel tippe på.

Jeg hang der mens de telte kassene, og sånn, vel.

(Og det er ikke umulig at jeg hjalp dem med å telle en kasse også.

(Siden jeg jo hadde sitti i kassa, på CC Storkjøp, skoleåret før det her).

Men det husker jeg ikke helt).

Magne Winnem han jobbet jo 'bare' som Assisterende Butikksjef der.

Så han hadde ei kvinnelig butikksjef, i 20-åra, husker jeg.

(Jeg lurer på om det muligens kan ha vært hu Bettina, som seinere ble butikksjef, inne i Oslo.

(På Rimi Askergata, (ved Tøyen vel), og så på Rimi Ringen vel, på Carl Berner).

Men det skal jeg ikke si helt sikkert).

Typen til hu kvinnelige butikksjefen, var også i butikken der da, på Rimi Nadderud, da vi skulle låse oss ut, etter endt åpningstid.

Winnem og jeg, vi gikk foran hu butikksjefen og typen hennes, opp trappa, som var før utgangsdøra, på Rimi Nadderud der da.

Og jammen, så klaska ikke hu butikksjef-dama, Magne Winnem på rumpa, mens vi gikk ut av butikken der da.

Selv om typen hennes, gikk ved siden av henne da.

Så det var vel ikke sånn, at jeg var så misunnelig, på Magne Winnem, som begynte å jobbe i Rimi, rett etter videregående.

Hu dama som var sjefen hans virka litt vel litt vel rå kanskje, (for å si det sånn).

(Hvis det var hu Bettina, så var hu med i Rimi/Hakon sin MC-klubb, 'Hakon Raiders', på 90-tallet, sammen med ei som var butikksjef for meg, og som var lesbisk samboer vel, med Liv Undheim, i LO, (som nå er nestleder, i Industri Energi-forbundet), nemlig ei tidligere Rimi-butikksjef, som heter Elisabeth Falkenberg.

Som var fra Tønsberg/Sandefjord der vel, mener jeg at hu sa. Hu sa ihvertfall at hu var fra like ved der den fabrikken som lagde Pizza Grandama, for Rimi, lå).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var kanskje fordi at vi skulle dra å bowle, eller noe, som var grunnen til at jeg stakk innom Winnem der, på Rimi Nadderud, den dagen.

Det er mulig.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

En ting som Magne Winnem og meg, hadde felles, det var at vi begge var 'coca-colikere'.

(Altså at vi begge drakk mye Coca-Cola da).

Jeg hadde jo vært mye på språkreise, i England.

Og jeg hadde plutselig sett, at de hadde Cherry Cola-bokser, på Tesco, (var det vel), på Churchill Square, i Brighton, da jeg gikk inne i den butikken, sammen med min tremenning, Øystein Andersen, en gang, sommeren 1988, (må det vel ha vært).

Og jeg hadde jo drikki Cherry Cola en gang, på den burgersjappa i Tønsberg, (som jeg har skrevet om, i Min Bok vel), en gang klassen min på Svelvik Ungdomsskole, var på klassetur, til et marinemuseum i Horten, blant annet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

De hadde også brusen Dr. Pepper, i England, denne sommeren, husker jeg.

Og norsk TV, (eller om det var svensk TV), de en gang visst, en Dr. Pepper reklame, fordi at reklamen var som en skrekkfilm, (og ikke fordi at man solgte Dr. Pepper i Norge).

Det var en varulv som løp etter rødhette, eller noe.

Og den varulven var så realistisk da.

At NRK, (var det vel), sendte den reklamen da.

(For å vise hvor teknisk bra, som reklamefilmer kunne bli da.

Noe sånt).

Så jeg syntes at både Cherry Coca-Cola og Dr. Pepper, var artige brus-slag, på den her tiden, (rundt 1988), da.

Noe vel ikke min tremenning Øystein Andersen syntes vel.

(Av en eller annen grunn).

Sånn som jeg kan huske det.

Fra den gangen vi prata om det her, inne på den Tesco-butikken, i Brighton der, osv., (sommeren 1988 da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men siden jeg var så glad i Coca-Cola, så hadde jeg syntes det, at det var nesten som en sensasjon, at det også fantes Cherry Coca-Cola da.

Og på en tidligere klassetur, med Svelvik Ungdomsskole, så hadde jeg blitt med Kenneth Sevland, på Platebaren, på Grønland T-banestasjon der.

Som han syntes at var så kul da.

Så jeg var litt kjent, på Grønland og.

Også siden jeg kjente hu Lill Beate Gustavsen og hu Pia fra Korea da.

Som bodde på Grønland da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg gikk en gang litt rundt på Grønland der da, husker jeg.

For å se hvordan butikker og sånn, som de hadde der, kanskje.

Og de hadde en matbutikk, som var drevet av noen innvandrere vel.

Men som så ganske ordentlig ut da.

(Den butikken hadde vel cirka den samme standarden, som Jens Evensen, på Grønland T-banestasjon der kanskje).

Så jeg gikk inn i den butikken, og kikka litt der da.

Og der fant jeg faktisk ut, at de solgte Cherry Coca-Cola-bokser.

(Som de hadde importert selv kanskje).

Som jeg syntes at var artig da.

Dette trodde jeg også at min tidligere klassekamerat, fra Gjerdes Videregående, Magne Winnem, ville syntes at var kult da.

(Siden han også var veldig glad, i Coca-Cola da).

Så jeg ba han om å møte meg, utafor Oslo City, en gang da.

(For vanligvis, så var det Magne Winnem, som fant på masse ting.

(Som også hans kamerat, i Drammen, Raymond, sa at Winnem var så flink til da).

Men var det jeg som fant på noe da, for en gangs skyld).

Men da jeg dro med Winnem, til den her butikken, for å vise han, at de solgte Cherry Coca-Cola der da.

(Noe jeg trodde at han skulle synes, at var litt kult).

Så ble han vel bare litt sur, tror jeg.

(Ihvertfall sånn som jeg kan huske det).

Av en eller annen grunn.

Winnem var jo i Oslo og besøkte meg, på Abildsø, ihvertfall en gang i uka, (eller noe sånt), det her semesteret vel.

Så om han dro til Oslo en gang ekstra, (den ganske korte veien, fra Nadderud), så gjorde vel ikke det så mye forskjell, tenkte nok jeg da.

Jeg trodde at Winnem syntes at det var kult å dra inn til Oslo.

(Og at han ville synes at det var kult, med en ny Coca Cola-versjon da).

Og at det var derfor at han besøkte meg 'hele tida', på Abildsø da.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg dro også på noen helgeturer, tilbake til Sand, husker jeg, dette skoleåret.

En gang, så møtte jeg Pia i Drammen vel.

Og vi tok bussen, tilbake til Bergeråsen.

På den bussen, så satt det to tenåringsgutter, like ovenfor oss der.

På det bakerste setet vel.

Og de skravla høyt da.

Noe jeg ikke var vent til, på den bussen.

(Som jeg jo hadde pleid å ta ganske ofte, skoleåret før).

Så jeg ba dem dempe seg litt da.

For sånn høy skravling, som de dreiv med, det var jeg ikke vant med, på 18-bussen, for eksempel, inne i Oslo da.

Og jeg syntes at jeg kunne heve stemmen litt selv kanskje, på den bussen da.

Siden jeg hadde gått på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, og kjørt den bussen gratis da, skoleåret før.

Og jeg var vel litt eldre, enn de her gutta, så da sa for eksempel Ulf Havmo, på Bergeråsen, at man ta de som var litt yngre enn seg selv litt da.

Og jeg ble kanskje litt irritert, av at de var litt brautende kanskje, de her unggutta da.

Det var kanskje noe i stemmene deres, som jeg ikke likte.

(Hvem vet).

Og kanskje jeg syntes at de satt litt for nærme, der Pia og jeg satt.

Vi gikk vel på bussen først, tror jeg.

Men men.

Noe sånt.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

De unggutta, de gikk av bussen, på Tangen/Nesbygda et sted der da.

Og Pia spurte meg hvorfor jeg hadde kjefta på dem.

Og det var vel fordi at jeg ikke var vant til det, fra Oslo, at folk prata så høyt, på bussen.

Tror jeg at jeg svarte.

(Og at jeg kanskje bli litt anspent da, av å bo inne i Oslo.

Som var en litt tøffere by, enn Drammen vel.

Med masse narkomane, fylliker, tiggere og innvandrergjenger, osv).

Noe sånt.

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, seinere dette skoleåret.

Så møtte jeg Cecilie Hyde og Pia, i Drammen.

Jeg hadde ikke fått klipt meg, husker jeg, før jeg dro til Drammen/Sand da.

Så pigg-sveisen min så litt uklipt ut da, (husker jeg).

Dette var en fredag ettermiddag, og Cecilie Hyde og Pia, de dro med meg, til en frisørsalong, som lå like ved den største kinoen, på Bragernes der da.

Dette var der noen damer jobba, som søstera mi, hadde fortalt meg litt om tidligere vel.

Det var ei brunette, som farga håret, for å se ut som Marylin Monroe da.

(Og vel hadde vært i Marylin Monroe-konkurranser, tror jeg).

Også var det ei som eide frisørsalongen da, (som het 'Cutting Crew', det samme som et 80-tallsband, (noe Cecilie Hyde syntes at var morsomt vel), som hadde bodd i London og sånn vel.

Dette var de to damene, som seinere på 90-tallet, skulle bli kjent som popgruppen Diva, og som Pia og Cecilie Hyde hadde blitt kjent med, etter at jeg hadde flytta inn til Oslo da.

Hu eier-dama, hu klipte ei annen dame der, mener jeg å huske.

Mens jeg følte meg skikkelig dum da, husker jeg.

Siden jeg gikk med en litt for lang og uklipt piggfrisyre da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg sa vel kanskje hei, til hu Helen Sommer da, (heter hu, så jeg nå, på Wikipedia), når vi ble sluppet inn av henne, i frisørsalongen hennes der da.

Etter frisørsalongens åpningstid da.

Jeg hadde ikke sett hu Helene Sommer før.

Og jeg så vel henne aldri igjen, etter det her, heller.

Jeg var liksom bare med Pia og Cecilie Hyde dit da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg forklarte kanskje at jeg var fra Oslo.

Men jeg fikk ikke noe særlig oppmerksomhet, fra hu Helene Sommer, husker jeg.

Som vel klipte håret til ei annen dame, mens vi var der, (mener jeg å huske).

Pia, Cecilie Hyde og jeg, vi bare hang der litt, i en halvtime, (eller noe), kanskje.

Mens vi muligens drakk litt kanskje.

Eller ihvertfall planla hva vi skulle gjøre videre, denne fredagskvelden da.

Cecilie Hyde, hu ville kjøpe hasj.

Så vi forlot frisørsalongen, til hu Helene Sommer da.

Etter en times tid kanskje.

Noe sånt.

Også dro Cecilie Hyde med Pia og meg, over bybrua, over til Strømsø-sida, (i Drammen), da.

(Det her var vel våren 1989 en gang vel).

Og til Tollbugata, (mener jeg at det var).

En vei, som gikk til venstre, like etter at vi hadde gått over bybrua, over til Strømsø der da.

Så gikk vi inn i en gammel bygård, av tre.

(Som nesten så litt falleferdig ut vel).

Dette var vel en pub, eller en restaurant, drevet av, (og mest besøkt av), pakistanere, (tror jeg).

Jeg husker at Cecilie Hyde spurte en pakistansk mann, i 30-40 åra, (etter at hu først hadde snakka med noen andre pakistanere der vel).

Om hu kunne få kjøpe noe hasj.

Nei, sa han pakistaneren.

Og vi gikk ut derfra da, uten at Cecilie Hyde hadde fått kjøpt seg noe hasj da.

Jeg lurte på om dette kanskje var fordi at jeg hadde sett for streit ut, og at han pakistaneren derfor ikke turte å selge hasj, til Cecilie Hyde da.

(Noe sånt.

Men jeg var ikke helt sikker).

Men jeg var ikke helt sikker.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så tok jeg vel bussen til Sand vel, for å besøke bestemor Ågot da.

Enten sammen med Pia, eller alene vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På et annet av mine helgebesøk, til bestemor Ågot.

Så møtte jeg også Pia og Cecilie Hyde, i Drammen Sentrum da.

Cecilie Hyde, hadde lyst på øl, (husker jeg at hu plutselig sa).

Så jeg kjøpte en six-pack, i den matbutikken, (som var nede i en kjeller liksom), i Gågata der da.

En butikk som Magne Winnem, tidligere hadde dratt meg med i, for å liksom 'inspisere' da.

(Skoleåret før, da vi begge gikk på datalinja, på Gjerdes Videregående).

Som lå like ved Gågata da.

Siden vi begge jobba i matbutikker da, dette skoleåret, som vi gikk på Gjerde.

Winnem jobba jo da som låseansvarlig, på Rimi Asker, og jeg jobba i kassa, (for det meste), på CC Storkjøp da.

Så jeg var ikke så vant til å gå gjennom butikker, for å vurdere standarden liksom.

Det var ikke noe jeg hadde drevet med, (i det hele tatt), før Magne Winnem, skulle ha meg med, for å gjøre det, i den matbutikken, i Gågata der, på Bragernes, den gangen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Cecilie Hyde og Pia, de ville at vi skulle sette oss, midt på Bragernes Torg der.

Like ved Taxi-holdeplassen der.

Mens vi venta på bussen da.

(Som gikk fra Rutebilstasjonen, på Strømsø, på den andre sida av Drammenselva da).

Jeg hadde jo vært russ, det siste året, før jeg flytta inn til Oslo.

(Som bare var noen måneder, før det her).

Så jeg glemte vel det, at jeg ikke var russ lenger.

Og så åpna jeg meg en øl da, mens jeg satt på Bragernes Torg der da.

Sammen med søstera mi og Cecilie Hyde.

(Magne Winnem, var det vel.

Han pleide vel å si det, når vi drakk i Oslo.

At jeg kunne ta med øl-en, på vei til bussen, eller noe.

På Abildsø der kanskje.

Ihvertfall så var ikke sånt så strengt, i Oslo, tror jeg.

Nå for tiden, så er det jo lov, å drikke øl/vin, hvis man har piknik, i parkene, i Oslo, for eksempel.

Politiet i Oslo slår ihvertfall ikke ned på det da, hvis man drikker alkohol, i parken, hvis man ellers oppfører seg bra da).

Men mens vi tre satt der.

(Jeg hang liksom bare med Cecilie Hyde og søstera mi da.

Sånn som jeg hadde pleid å gjøre, da jeg gikk på skole i Drammen, året før.

Og de to jentene flytta opp til meg da, i Leirfaret 4B der, like før jul, i 1988).

Så så jeg plutselig en svart støvel, (fra noen som stod bak meg), som sparka overende øl-en min.

Og jeg snudde meg da, og så to politimenn, som lurte på det her da, med øl-drikkinga mi da.

De sa vel bare at jeg ikke fikk lov til å drikke øl der, tror jeg.

Jeg så vel overraska og irritert ut, tror jeg.

Jeg var ikke vant med det, at noen helte ut øl-en min liksom.

De så også ganske strenge ut, de her politifolka da.

Som forstyrra Cecilie Hyde, Pia og meg der.

Mens vi liksom bare satt og venta, til bussen vår, (som gikk annenhver time), skulle dukke opp, på den andre side av bybrua liksom.

Og Cecilie Hyde, hu ville jo at jeg skulle kjøpe øl.

For jeg hadde jo fult studielån, det her studieåret.

Mens Pia og Cecilie Hyde da, de gikk jo begge fremdeles på videregående.

Enda Hyde var like gammel som meg.

Men hu hadde skifta studieretning, et par ganger da, på Sande Videregående.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så jeg fikk nesten litt sjokk da, av de her politifolka.

For jeg kjente meg såpass hjemme, i Drammen.

At det ikke hadde falt meg inn, at jeg gjorde noe galt, når jeg åpna en øl, da jeg satt på Torget, sammen med Cecilie Hyde og søstera mi der.

Det hadde ikke falt meg inn, rett og slett.

Jeg satt jo der med to damer, og vi satt jo bare stille, på bakken der, og prata, på en sivilisert måte da.

(Selv om dette vel var et rimelig rart sted å sitte.

Må jeg vel innrømme.

Men det var Cecilie Hyde som ville at vi skulle kjøpe øl, og at vi skulle sitte på torget der da, mens vi venta på bussen).

Så det ble nesten som noe privat, (syntes kanskje jeg), siden vi tre, ble sittende i en slags ring der vel, tror jeg.

Og vi hadde jo bodd sammen, vi tre, i min fars leilighet, i Leirfaret 4B, et snaut år, før det her da.

(Og også hos Hyde og dem i Svelvik, og hos Ågot på Sand).

Så jeg glemte meg vel litt da, og tenkte ikke på det, at jeg satt på et offentlig sted kanskje.

Samtidig var dette vel Aass Fatøl, som jeg hadde kjøpt.

Og som jeg hadde drikki mye av, i russetida da.

Så jeg glemte meg kanskje, og kjeda meg vel litt, og trodde vel kanskje at jeg var tilbake i russetida da, siden jeg var i Drammen liksom.

(Noe sånt).

Hvem vet.

Det var ihvertfall en ubehagelig opplevelse, det her da, husker jeg.

Som satt et lite støkk i meg nesten.

Den her møtet, med de her politifolkene da.

Som bare tuppa overende ølen min da.

Før de prata til meg da.

Og de kom fra bak ryggen min, (og de var også stille), så jeg så dem ikke engang, før en fot plutselig sparka overende øl-en min da.

Så jeg skvatt og fikk meg liksom nesten et sjokk da.

(Noe sånt).

Jeg var ikke vant til å bli behandla på en sånn her måte, for å si det sånn.

Selv om jeg ikke fikk noe bot da, (men bare tilsnakk), av de her politifolka da.

Så behøvde dem vel kanskje ikke ha skremt meg sånn.

(For å si det sånn).

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

Hva mer som skjedde, det her første året, som jeg bodde i Oslo.

Det hadde jeg tenkte å skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se når jeg klarer å få skrevet de kapitlene.

Vi får se.

lørdag 7. januar 2012

Min Bok 2 - Kapittel 13: Enda mer fra juleferien 1989/90, (del 2)

Like etter nyttår, 1990, så tog jeg toget, fra Oslo, til Tønsberg, for å besøke mora mi, Karen Ribsskog, som leide en leilighet, i Borgheim, på Nøtterøy.

Hu hadde noen år før, bodd på en institusjon, for psykisk syke vel, også i Borgheim da.

Så jeg lurte noen ganger på, husker jeg, om den leiligheten hu leide, hadde noe med den institusjonen å gjøre.

Men jeg tenker nå, at det kan jo bare ha vært, at kommunen der, hjalp henne, å finne en leilighet, etter at hu ble frisk nok, til å ha det da.

Det er mulig.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde vel hatt noen dager, uten TV og video, (siden jeg hadde lånt bort de, til Magne Winnem, i denne juleferien da).

Men jeg hadde vel forsatt hatt stereoanlegget mitt, på Abildsø der da.

Så jeg lagde vel noen opptakskassetter, og sånn, på stereoannlegget mitt da, mener jeg, i disse dagene, før jeg dro ned for å besøke mora mi da.

Vanligvis, så ville min lillesøster Pia, også være med, når jeg dro på besøk, til mora mi.

Men Pia gikk jo det andre året på videregående, (på Drammen Gym), dette skoleåret.

Så hu hadde ikke like lang juleferie, som jeg hadde da, (som gikk på NHI).

(Men men).

Så det var ikke sånn at Pia var med, på dette besøket, hos mora mi.

Det var kun jeg som dro ned til Tønsberg der da, denne gangen.

(På et slags pliktbesøk, må man vel nesten kalle det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mora mi hadde en kaneseng, i gammel stil, eller noe, som hu babla om, tror jeg, i Tønsberg der da.

Men jeg sov vel på sofaen der, tror jeg.

Noe sånt.

Uansett, så skjedde det, den første natta der vel.

At mora mi vekte meg midt på natta.

For hu ville ha hjelp av meg, til å ommøblere leiligheten.

Hu ville at jeg skulle flytte en taklampe, dit og dit da.

(Istedet for der den hang da).

Og hu ville vel også det, at jeg skulle flytte noen møbler, (og sånn), hit og dit da.

Midt på natta da(!)

Så jeg skjønte jo da egentlig litt, grunnen til at mora mi pleide å være på institusjon og sånn da.

Hu var jo rimelig gæern da, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg følte meg litt ovenpå.

Kanskje fordi jeg gikk på en fin, privat høgskole, som NHI.

Og kanskje fordi jeg nettopp hadde fått meg dame, (Laila Johansen), inne i Oslo da.

Så jeg spurte mora mi da, om 'når ble du sånn?'.

(Jeg mente når hu ble sinnsyk da).

Mora mi svarte det, at en fetter av henne, i Danmark, hadde misbrukt henne seksuelt, (mener jeg at det var), da hu var tre år gammel, eller noe.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var ikke så artig, å bare sitte hjemme hos mora mi der, i leiligheten hennes, på Borgheim.

Så jeg tok noen ganger bussen, inn til Tønsberg Sentrum der da.

Bussens endestasjon, det var buss-stasjonen, som var ved et kjøpesenter der, som het Farmandstredet, (eller noe sånt vel).

Der traff jeg Kenneth Ek, fra Drammen, (som jeg også såvidt har skrevet om, i Min Bok).

Faren hans hadde jo blitt direktør, på fylkessykehuset, (for Vestfold), i Tønsberg der da.

Og han hang med noen Tønsberg-ungdommer, på en slags kafe eller ungdomshus, eller noe sånt, som var i et bygg, like ved det senteret der vel.

Så jeg satt på den kafeen der, i et par timer kanskje, sammen med dem da.

(Etter å ha blitt invitert dit, av han Kenneth Ek da).

Og prata om forskjellig da.

Ei jente der spurte om hvor jeg gikk på skole.

'På Kjelsås', svarte jeg, (hvor NHI lå like ved da).

Også trodde hu jenta, at Kjelsås var ved Tønsberg, tror jeg.

Så jeg måtte forklare at det var i Oslo da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ellers så kjente jeg jo ikke Kenneth Ek så godt.

Han var jo en kamerat av Thor-Espen, fra Åssiden, i Drammen, som var sammen med søstera mi, skoleåret før det her da.

Så jeg hadde vel bare møtt han Kenneth Ek, et par-tre ganger, i Drammen, skoleåret før det her da.

Jeg hadde vel heller ikke venta, å møte noen jeg kjente, nede i Tønsberg der.

Så jeg hadde vel på meg en boblejakke, (eller noe), som kanskje ikke var så veldig kul, akkurat.

Og noen støvletter, eller noe, vel.

Så jeg hadde ikke på meg de kuleste klærna mine akkurat.

Selv om jeg klarte å havna på en sånn her rimelig kul ungdomsklubb-kafe da.

(Eller hva man skal kalle det).

Men jeg hadde jo fått meg dame i Oslo, (må man vel si), like før det her da, så jeg var litt avslappa, på den her ferien, nede i Tønsberg da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen dag, som jeg dro inn til Tønsberg Sentrum der, (var det vel).

Så ville Kenneth Ek, at jeg skulle kjøpe vin for dem, (var det vel), på Vinmonopolet, på Farmandstredet-senteret der da.

Og det var vel greit, tenkte jeg.

Jeg trodde at Kenneth Ek var atten år gammel da.

Men han var kanskje bare søtten da.

Det er mulig.

Hva vet jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg sov jo ikke så godt om nettene, hos mora mi der.

(Siden hu vekte meg opp, midt på natta, og sånn).

Så jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan dette var.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg dro tilbake til Oslo igjen, etter et par-tre dager, i Tønsberg vel.

Jeg husker at noen damer, på togstasjonen, i Tønsberg prata om meg.

Om at de ikke likte klærna mine, eller noe.

Men jeg hadde jo ikke på meg de kuleste klærna mine akkurat, husker jeg.

Så det syntes jeg ble litt dumt, dette her som jeg overhørte, på togstasjonen der, (husker jeg).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så husker jeg det, at hu Laila Johansen og jeg.

Vi dro på kino, på Saga Kino, i Oslo da.

Hu ville se en tegnefilm, eller noe sånt, (tror jeg det var).

(Noe sånt).

Og så dro hu med meg, på Cafe Sjakk Matt der, var det vel.

Etter kinoen da.

Hvor vi spiste noe spagetti bolognese, eller noe sånt, mener jeg det var.

(Som ikke var så utrolig dyrt faktisk, mener jeg å huske).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi gikk også gjennom gatene, i Oslo Sentrum, husker jeg.

Og da gikk jeg med den svarte jakka mi vel, som jeg hadde kjøpt, på KappAhl, på Oslo City der.

Men da oppførte hu Laila Johansen seg litt spesielt.

Hu ville byttelåne jakke med meg, husker jeg.

Så jeg hadde plutselig på meg hennes jakke, mener jeg, (mens vi gikk oppover Karl Johan der da).

(Jeg hadde vel muligens også lånt en jakke av henne, når vi gikk tur i Frognerparken, noen dager før det her og.

Siden jeg vel bare hadde på meg dress, når jeg gikk ut, på nyttårsaften muligens.

Det husker jeg ikke helt.

Men jeg lurer på om det kan ha vært sånn.

Hm).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Laila Johansen og jeg, vi gikk oppover Karl Johan der da, husker jeg.

(Fra ved Oslo S. der og opp mot Stortinget da).

Da vi kom ved den Narvesen-kiosken, like ved Stortorvet der.

Så syntes jeg at ei jente stod der, og så på oss.

Og vel også kom med et slags utbrudd, eller kommentar, vel.

Og det har jeg lurt på seinere, om det kan ha vært Nina Monsen, (husker jeg).

Men jeg var litt flau sikkert, siden jeg gikk med jakka til hu Laila Johansen da.

(Av en eller annen grunn så ville hu gå med min jakke).

Så jeg fikk ikke sett det ordentlig, om dette var Nina Monsen, (eller ikke).

Og det var kanskje litt mørkt også, siden det vel ble tidlig mørkt, på den her årstiden, i Oslo da.

Jeg husker også det, at jeg var litt sånn 'romlemantisk', kanskje.

Jeg husker ihvertfall det, at jeg sang på en Depeche Mode-sange, som het 'A Question of Lust', for hu her Laila Johansen da.

Mens vi av en eller annen grunn gikk bort mot Peppes Pizza der cirka, i Stortingsgata da.

(Det er mulig at hu Laila Johansen ville på utestedet Børsen, eller noe, i Stortingsgata.

Men at dette utestedet var stengt.

Noe sånt.

Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var fortsatt en del på besøk, hos hu Lill Beate Gustavsen, på Grønland, innimellom, (på den her tida da).

Og hu bodde aleine, etter nyttår vel.

Siden Pia fra Korea flytta opp til Sinsen da.

Lill Beate Gustavsen mente at jeg burde prøve å få med meg hu Laila Johansen, hjem til hybelen min, på Abildsø.

(For å få a i senga, da liksom.

Siden jeg vel hadde klagd på at mora hennes hadde vært i huset, mens jeg lå over hos hu Laila Johansen da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter det kinobesøket, så ble jeg invitert, på middagsselskap, hjemme hos hu Laila Johansen og dem da.

Mora hennes, hu hadde en kjæreste, som jobbet som butikksjef, i Gullfunn.

Og han lagde middag, (mener jeg at det var).

Det var skinke i fløtesaus, eller noe.

Han Gullfunn-butikksjefen spurte meg, om hva jeg mente, om plasseringen, av stereo-anlegget, i stua der.

(For han og de to damene, de var visst uenige, om noe med stereoanlegget der da).

Jeg husker ikke nøyaktig hva jeg svarte.

Men han Gullfunn-butikksjefen mente at jeg var 'diplomatisk' da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Laila Johansen, hu ble så litt sur på meg, (under middagen der), tror jeg.

Hu begynte å klage på at jeg ikke hadde peiling på biler og sånn.

(Eller hu begynte ihvertfall å prate om biler da.

Som jeg ikke var så opptatt av da.

Siden jeg var student og sånn, og ikke hadde fått meg lappen enda da.

Jeg syntes jo at det var et ganske bra kollektiv-tilbud, i Oslo.

Jeg var jo vant til å bo på Bergeråsen, hvor bussen til Drammen gikk annenhver time, osv.

Mens i Oslo, så gikk mange av bussene og trikkene hvert kvarter da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og så spurte hu Laila Johansen da.

Om hu fikk lov av meg, til å fortelle om hva jeg hadde sagt, da vi hadde gått tur, i Frognerparken der, første nyttårsdag da.

(Om Holmenkollbakken da).

'Har dere hoppbakke her?', hadde jo jeg sagt da.

Så det fikk jeg høre igjen da.

Midt under middagen med mora og stefaren hennes, (eller om han bare var mora sin kjæreste, eller noe).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter det her, så sa jeg det, til hu Laila Johansen da.

At jeg også skulle be henne, på middag.

Siden jeg endelig hadde fått det studielånet mitt, osv., da.

(I et forsøk på å lure henne med hjem, til hybelen min på Abildsø der da).

Jeg hadde også vært på besøk, hos Magne Winnem, (på den her tida).

(Han inviterte meg vel).

Oppe på Kringså.

Hvor hans fetter Colin Dobinson, hadde lånt han sin hybel, i juleferien, til UIO.

Og ei dame, som bodde i det samme bofelleskap, som Colin Dobinson der.

(Og som studerte på UIO da).

Hu hadde gitt meg noen råd nemlig, om hvordan jeg skulle lage sånn her kyllingsalat da.

(Som jeg syntes at hørtes ganske enkelt ut å lage.

Og som også var en ganske populær rett, (mener jeg ihvertfall), på 80-tallet da).

'Du kan også ha ananas oppi', sa hu leilighet-venninna, til Colin Dobinson, (og Magne Winnem), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men hu Laila Johansen, hu ville ikke spise middag, hjemme hos meg, på Abildsø.

(Sånn som hu Lill Beate Gustavsen, hadde sagt, at jeg burde prøve, å få til noe lignende av da.

Og hvor jeg også hadde vannseng og greier da).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så jeg måtte love det, å heller dra hjem til hu Laila Johansen igjen da.

Og lage middag der, istedet.

Noe jeg gikk med på da.

(Selv om jeg ikke skjønte noe av, hvorfor hu Laila Johansen ikke ville besøke meg.

Men men).

Jeg kjøpte også med noen blomster til henne, i blomsterbutikken, utafor hovedinngangen, til Oslo City der.

(Som ikke var så dyre, men likevel).

Men det var så stor kø, utafor Vinmonopolet, i kjelleren, på Oslo City der.

Så jeg orka ikke å stå i kø der, i en time, (eller mer), for å kjøpe hvitvin da, (som vel hu Laila Johansen ville ha da).

Men siden jeg hadde gått markedsføringslinja, et par år før det her da.

Så pleide jeg å få med meg, i nyhetene og sånt vel, når det dukka opp nye produkter, i butikkene.

Så jeg kjøpte bare maten, (det vil si en hel, grilla kylling, og en loff vel, og noe thousand island-dressing vel, og en ananasboks da), på Oluf Lorentsen, på Oslo City der da.

Også tok jeg toget, ut til Skøyen vel.

(Mener jeg at det må ha vært).

Også fant jeg en ikke så stor matbutikk der da.

Hvor de solgte noe som het 'Wine-cooler' da.

(Som jeg lurte på om de kanskje kunne ha der da.

Siden jeg ikke rakk polet).

Og som var vin uten så mye alkohol i da.

For da slapp jeg å stå så lenge i kø, ved Vinmonopolet, på Oslo City der da.

Hvor det stod kjempemange folk og venta, husker jeg.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg ringte på, hos hu Laila Johansen da.

Og gikk litt feil muligens.

For jeg var ikke så kjent der.

Hu lo da, av, (eller med), meg.

Noe sånt.

Og så ga jeg henne de blomstene da.

Og da ble hu vel litt fornøyd tror jeg.

Hu sa ihvertfall det, at hu aldri hadde fått blomster noen gang før.

Hu fortalte det, (da eller en annen gang), at hu 'karate-dama', fra Radio 1 Club, (som dukka opp der), var ganske tøff.

Noe sånt.

Og hu karate-dama, hu dukka også opp der, husker jeg.

Og Laila Johansen og mora krangla litt, husker jeg.

Noe hu karate-dama ikke likte, at jeg kommenterte om, til henne, husker jeg.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Det var vel også den gangen, som hu Laila Johansen, satt på gulvet i stua deres der, med en sånn svart minikjole, rulla opp rundt livet.

Og kun iført en gjennomsiktig strømpebukse, (og uten å ha noen truse på seg vel), på underkroppen da.

Mens hu satt i spagaten da, (i 'gutte/herre-spagaten', tror jeg at det heter), på stuegølvet deres, på Skøyen der da.

Laila Johansen sa også det, (hvis ikke dette var på et av mine to tidligere besøk der da), at hu hadde sett en 'UFO', en gang som hu 'hadde vært ute med hesten sin'.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Laila Johansen var litt sur da, siden jeg ikke hadde fått kjøpt med noe vin da.

Men hu mente vel at den Wine-cooler-en, smakte ok etterhvert vel.

(Hvis jeg husker det riktig).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu ville også ut på byen da.

Noe jeg ikke hadde forberedt meg på.

Så jeg gikk bare i en genser vel.

Mens jeg vanligvis ihvertfall pleide å ha på meg en dressjakke, over en t-skjorte og olabukse, (minst), hvis jeg skulle ut på diskotek, i Oslo, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg begynte å skjære opp kyllingen da, på kjøkkenbenken deres da.

Men det var visst helt feil da, fikk jeg høre, av hu Laila Johansen da.

For det var en fjæl der da, (som jeg skulle ha brukt da).

(Som liksom så litt ut som en kjøkkenskuff da).

Så jeg var veldig slem da, for jeg hadde drivi og lagd merker i kjøkkenbenken deres da.

Når jeg dreiv og skjærte i den kyllingen da.

Noe som ikke var meninga.

Men jeg var ikke så vant til å lage så mye annen mat enn Pizza Grandiosa da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg lurte på om jeg skulle ta på meg en sånn skinn-vest, som hu Laila Johansen hadde, når vi tre skulle ut på byen, husker jeg.

Men jeg droppa det.

Jeg var kanskje for vant, til å bo sammen med søstera mi og Cecilie Hyde, (i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, og hos Hyde og dem, i Svelvik, og også hos bestemor Ågot, på Sand), skoleåret før det her da.

Så de Oslo-damene syntes kanskje ikke at jeg oppførte meg så utrolig barskt da.

Siden jeg nok vel oppførte meg mot dem, cirka på samme måte, som jeg hadde pleid å oppføre meg, ovenfor søstera mi og Cecilie Hyde da.

Noe sånt.

Det er mulig.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

De jentene ville på byen da.

Som sagt.

Og de dro meg med, i Akersgata, tror jeg, bort mot Cafe de Paris der.

Altså i retningen av Akershus Festning da, fra Karl Johan.

Hvis det ikke var i gata nedenfor Akersgata da.

(Noe sånt).

En gjeng tenåringer, fra Pakistan vel, satt liksom i noen vinduskarmer, (eller på noen slags forhøyning), eller noe.

Og de Skøyen-damene, de ville gå forbi de pakistanerne da.

'Du har to', sa han ene av de pakistanske tenåringsguttene til meg da.

(Siden jeg gikk sammen med to damer der da).

Uten at jeg hadde sagt noe til de her pakistanerne da.

Så han yppa jo til bråk nesten da, (han pakistaneren), må man vel nesten si.

Og han satt der sammen med 3-4 kamerater da.

Så dem oppførte seg vel nesten litt truende da, må jeg vel nesten si).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg var vel litt nedfor, tror jeg.

For hu Laila Johansen, hu hadde vel sagt det, før hu karate-dama dukka opp, på Skøyen der.

At hu, 'bare ville være venner'.

Noe sånt.

Men det var egentlig greit for meg.

For jeg var egentlig litt skeptisk til henne, siden hu hadde sett UFO.

Og siden hu hadde jugd på alderen, på Radio 1 Club der.

Og siden hu hadde kalt pirat-drosje, for 'privat-drosje', liksom.

(Sånne ting).

Så det var helt greit liksom.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi skulle liksom gå ut, på byen, (også sammen med hu karate-dama), likevel da.

Så det var det vi holdt på med, da de her pakistanske ungdommene, slang dritt etter meg da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Laila Johansen, hu lånte vel en hundrelapp, (eller noe), av meg, tror jeg at det var.

Noe sånt.

Og så dro vi på Manhattan da.

(Hvor sted hvor jeg hadde pleid å gå ut mye, sammen med Magne Winnem, tidligere dette studieåret da).

Og vi tre, vi satt i en sånn 'bås', (eller hva man skal kalle det), der da.

Og vi dansa litt, på dansegulvet der da, husker jeg.

Laila Johansen, hu førte hånda mi, under kjolen sin, (etter at vi hadde satt oss ned igjen, etter at vi hadde dansa da).

For hu ville la meg kjenne, hvor svett hu var, på puppene.

Og hu hadde vel ikke BH på seg, (sånn som jeg husker det).

Så jeg kjente jo to sånne ganske faste og svette pupper da.

(Som hånda mi liksom sklei over da).

Under den her kjolen hennes da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men så skulle jeg liksom tåle, å sitte der da, mens de to damene, begynte å sjekke opp andre gutter/menn da.

To andre karer, ble også sittende der, i den båsen vår, etterhvert da.

Og de damene begynte å prate om Dokka igjen da.

Og om at det var et lite sted, hvor alle kjente alle da.

(Det samme som de hadde prata om, da Magne Winnem og meg, hadde møtt dem, den første gangen, på Radio 1 Club der.

På nyttårsaften 1989 da).

Og hvor de ofte pleide å dra, (til noe slekt, eller noe, vel), i ferier og i helger da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det ble litt vel mye for meg, dette her.

Det her ble litt ydmykende, syntes jeg.

Så jeg gikk ut på dansegulvet, når det kom en sang, som jeg digga litt, fra nærradioene, (var det vel).

Nemlig 'Love Shack', med B52's.

Og da dansa jeg med ei dame, (om en ikke cheek-to-cheek men).

Men jeg jeg liksom rocka litt da, sammen med ei dame der da.

(Ei som jeg ikke visste hvem var da).

Ute på dansegulvet der, på Manhattan da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men etterhvert, så ble det her opplegget, litt for spesielt, for meg, (husker jeg).

Så jeg bare stakk derfra etterhvert, og gikk på nattbussen, til Abildsø, (borte bak Stortinget der), husker jeg.

Men da kom hu Laila Johansen, og venninna, etter meg da.

Og hu Laila Johansen, hu var vel nesten på gråten vel.

(Noe sånt).

Også fulgte hu etter meg, inn på nattbussen der da.

Og så ga hu meg en femtilapp og noen mynter da.

(Som hu hadde igjen, av den hundrelappen, som hu hadde fått låne av meg da).

Så jeg skjønte ikke helt opplegget.

Men hu sa ihverfall noe sånt som at 'du var snill mot meg du'.

(På nattbussen, var det vel).

Det var ihvertfall etter at vi gikk ut på byen, denne siste dagen, som jeg møtte henne.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så dro jeg innom hu Lill Beate Gustavsen der da.

På Grønland der.

Noen dager etterpå vel.

Og fortalte til henne, at det var slutt da, mellom hu Laila Johansen og meg da.

Hu Lill Beate Gustavsen, hu spurte om jeg tok det her tungt vel.

Men jeg svarte det, at jeg ikke tok det så seriøst da.

(Noe sånt).

Så dette forholdet, mellom hu Laila Johansen og meg.

Det må vel sies, å ha vært enda mindre seriøst kanskje.

Enn da jeg var sammen med hu Sari Arokivi, (fra Finland), i Brighton, sommeren før det her.

(Selv om det ikke var sånn, at jeg så hu Sari Arokivi naken, på underkroppen og tok på puppa hennes, og fingra fitta henne, og sånn).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Selv om det forholdet til Laila Johansen og meg, hadde hatt en nesten litt dramatisk slutt vel.

Så tok jeg mot til meg, noen måneder etter det her.

I mai/juni-måned, (eller noe sånt), kanskje.


(Altså nesten et halvt år seinere da).

Og ringte hjem til hu Laila Johansen og dem, fra telefonkiosken, på Abildsø der.

(For jeg var ikke sikker på om jeg skjønte helt, hva hu Laila Johansen egentlig ville.

For jeg syntes det ble litt vel komplisert, når også hu karate-dama, skulle være med på middagen og på byen også.

(Noe sånt).

Men men).

Men da var det mora hennes som svarte, (husker jeg).

Og hu fortalte da, at hu Laila Johansen, hadde flytta til England.

(Uten at jeg vet noe om dette var tull, eller ikke).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mange år seinere, så gikk jeg opp Karl Johan der, fra Slottet, og i retning av Oslo S. der da.

Og da jeg kom opp til Egertorget der, så så jeg to damer, som gikk side ved side.

Og jeg kunne også såvidt høre, hva de prata om.

Det var, 'der er han fra Radio 1 Club, (eller noe), lat som at du ikke ser han'.

(Noe sånt).

Og det tror jeg nesten at må ha vært hu Laila Johansen og hu karate-dama da.

Noe sånt.

(Dette kan vel ha vært rundt 1998 kanskje.

Etter at jeg hadde blitt butikksjef, i Rimi da.

(For jeg tok ikke det her så tungt, husker jeg, at de to her damene unngikk meg da).

Hvem vet).

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

Men etter det igjen, så har jeg aldri hørt noe mer, fra hu Laila Johansen da.

Så sånn var det.

Bare noe tenkte på.

Men men.

Men jeg møtte en del fler damer da, det siste halvåret, av dette studieåret da.

(Selv om de fleste av disse kanskje var litt mer 'dundre-aktige'.

Det er mulig).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Hva mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.

Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.

Så vi får se når jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter