Månedskort-funderinger

På den tida, som jeg flytta, til England, (i 2004).

Så var månedskortene, i Oslo, (og Akershus), sånn, at de gjaldt, for _hele_ kalendermåneden.

Men nå?

Jo, nå har de bare 30 dagers-kort, (virker det som).

Og så klager Ruter, på at fler enn de trodde, sniker.

Men hva med den siste dagen, før man får lønning, (ihvertfall vanligvis), tenker jeg.

Hva med den 31., i de månedene, som har 31 dager?

(Som jo er ganske mange måneder.

Det er vel snakk om januar, mars, mai, juli, august, oktober og desember.

Som alle har 31 dager).

Er ikke folk blakke da, og venter på lønning?

(Er det ikke vanlig, å få lønning, på slutten av måneden, mener jeg).

Men folk må jo likevel på jobb, osv.

(Selv om de er blakke.

Og 30 dagers-kortet, antagelig har gått ut).

Det må da være mer praktisk, (og fornuftig), med de gamle månedskortene, (som gjaldt i en kalendermåned), i forhold til disse nye 30 dagers-kortene.

(Skulle man vel tro, ihvertfall).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Her kan man se det, at jeg prøver å forklare, om noe Rimi-greier. (Uten at jeg forklarer om det, at jeg faktisk jobba, i Rimi, på den tida. For jeg prøvde å være litt anonym, på nettet, da jeg bodde i Norge)

http://vgd.no/forbruker/mat-og-drikke/tema/578105/tittel/jeg-hater-rimi/innlegg/6529525?xtmc=&xtcr=21#post6529525

Min Bok 5 - Kapittel 254: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXVII

Den siste våren/sommeren, som jeg bodde, i Oslo.

(Det vil si våren/sommeren 2004).

Så var det en helg, som jeg plutselig ble så lei av, å bare sitte hjemme.

(Noe jeg da hadde gjort, i cirka et halvt år.

Etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av 'mafian'.

Og fått skada trynet).

Så jeg gikk ut på byen da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg dro på Horgans.

Som var et sted i Hegdehaugsveien/Bogstadveien.

En sportsbar, er det vel kanskje.

Et sted som vanligvis er fullt, i helgene.

Og hvor jeg pleide å dra, kanskje en gang i året, (eller noe sånt), da.

(De årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen).

Oftest aleine.

Men også en eller to ganger sammen med Axel, vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at dette var den siste kvelden, før røykeloven begynte, i Norge.

(Det hadde jeg vel lest i en eller annen nettavis, tror jeg).

Og jeg husker at jeg ble rimelig full.

Og at jeg gikk rundt på Horgans der, og røyka og drakk, (en god del), da.

Og at jeg var omtrent den eneste som røyka der, vel.

(Ihvertfall etter midnatt, da).

Sånn som jeg hadde forstått det, så var det lov å røyke, helt til utestedet stengte, den kvelden.

Men nå når jeg skriver om dette, så lurer jeg på om det kanskje ikke var lov å røyke, etter midnatt?

Eller var de andre vestkant-folka som gikk der, så politisk korrekte, liksom.

(Jeg bodde jo på St. Hanshaugen.

Så jeg må vel si at jeg liksom gikk inn under gruppen 'vestkant-folk', jeg og.

Selv om Majorstua/Homansbyen nok er en del mer vestkant liksom, enn St. Hanshaugen, da.

Ihvertfall mer vestkant enn Ila, (som lå like ved St. Hanshaugen), da.

Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

At de liksom måtte begynne med røykeloven på forskudd.

Hva vet jeg.

Hm.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde vært på Horgans, til like før stengetid, (eller noe sånt), var det vel.

Så mener jeg vagt å huske, at jeg gikk innom et slags student-utested, (jeg var jo student på HiO IU), eller noe i den duren, på Bislett.

Der skjedde det ikke så mye.

Så jeg gikk videre hjem, til St. Hanshaugen, da.

Og i krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate.

(Bare et kvartal, (eller noe), fra der jeg bodde).

Så stod det to sexy, unge damer, i slutten av tenårene, (husker jeg).

(De hadde på seg trange, sexy-e jeans, mener jeg å huske).

Og jeg spurte de om de skulle bli med opp til meg, for å ta en øl, da.

(Som jeg jo i sin tid hadde spurt Nina Monsen om, høsten 1988.

Da hu ble med hjem til meg, og vi hadde sex i mange timer, da.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Men det ville ikke disse unge damene da, (husker jeg), av en eller annen grunn.

Selv om hu ene takket høflig for at jeg spurte, (eller noe lignende), husker jeg.

Så hvorfor hu da ikke ville bli med opp til meg.

Det veit jeg ikke.

Men det veit hu vel kanskje selv.

Dette virka kanskje litt rart, må man vel si.

Men folk i våre dager er kanskje litt nerdete.

Enn det folk var på for eksempel 80-tallet.

Hva vet jeg.

(Og jeg var jo rimelig full, da.

For å si det sånn.

Så det kan jo ha vært derfor at dem ikke ville bli med meg, og).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg syntes ikke at jeg hadde hatt det så utrolig morsomt, på byen.

Så jeg gikk ned til sentrum, da.

Og klarte der å finne ei syd-amerikansk hore, (eller noe sånt), som stod i horestrøket, og som dro meg med, inn på hybelen sin, på et slags bordell, (eller hva man skal kalle det), som hadde dukka opp der, da.

Jeg husker at jeg lå oppå hu mørkhudede dama, (i 20-årene vel), og knulla med henne, (i senga hennes), da.

(Hu hadde vel ganske tjukke lår, mener jeg å huske.

Noe sånt.

Og hu var forresten ganske avslappa.

Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Da vi gikk ut igjen, og ned trappa.

(Må det vel ha vært).

Så hørte jeg det, at noen andre knulla, i en annen leilighet der, da.

Og de fikk senga si til å lage mye mer bråk da, (husker jeg).

(Enn det jeg selv hadde klart å lage, like før).

Så jeg lurte på om jeg hadde gjort det feil da, (husker jeg).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg etter dette, skulle gå hjemover igjen, til St. Hanshaugen.

Så gikk jeg forbi Glassmagasinet, (ovenfor Stortovet der), på veien da, (husker jeg).

Og hvem stod der, om ikke de samme to unge damene, som jeg jo hadde møtt, like nedenfor krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate der, en time tidligere, (eller noe i den duren).

Men jeg sa ikke noe til disse damene, da jeg gikk forbi dem da, (husker jeg).

For jeg var fortsatt litt sur, siden at de ikke hadde villet bli med meg hjem, og drikke noe øl eller sprit, da.

Og jeg lurte forresten litt på, om disse to unge damene forstod hvor gæern jeg liksom hadde vært, da.

(Siden jeg hadde vært på horehus osv., mener jeg).

Mens jeg gikk forbi dem, da.

(Hvem vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Et sånt ølkrus, var det jeg fikk av bestemor Ingeborg, (i bursdaggave), sommeren 2004. Men mitt var finere, (synes jeg), for det har en løve, på toppen

http://www.bt.dk/royale/se-billederne-prinsesse-elisabeths-mulitimillion-villa-er-til-salg

PS.

Her er mer om dette:



http://johncons.angelfire.com/om.html

Det kan virke som at Ingvill Storø, (fra Rimi Langhus), har blitt litt prega, av å være på Quart-festivalen, (sommeren 2004), og se på Fuck For Forest. Men men

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10152158396015347&set=a.10150306657975347.555437.860390346&type=1&theater

Min Bok 5 - Kapittel 222: Mer fra høsten 2004

Det var forresten også sånn.

At etter at jeg hadde slutta, på Rimi Langhus, (rundt månedsskiftet august/september, i 2004, må det vel ha vært).

Og før jeg dro for å studere, i Sunderland.

(Studiene mine der begynte i midten av september, husker jeg).

Så ringte Pia meg, (må det vel ha vært).

Hu ville at jeg skulle møte henne og bestemor Ingeborg osv., i Drøbak.

For de ville minnes min mor, ved hennes grav der, da.

(Noe vi noen år pleide å gjøre, på mora mi sin dødsdag, i årene etter at hu døde).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

(Når jeg søker på Dis.no nå.

Så ser jeg det, at mora mi jo døde, 13. september, i 1999:

http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2305661

Så det her kan vel ha vært rundt 13. september, i 2004, da.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men).

Når jeg ikke hadde bil, (jeg hadde jo først en HiAce og litt seinere en Sierra).

Så pleide jeg å ta bussen, når jeg skulle ut til Drøbak.

Og denne gangen, så var jeg litt i sjokk, siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av 'mafian'.

Så jeg tulla litt, og tok bussen til Drøbak, fra en holdeplass, som var bak Stortinget, (eller noe sånt), vel.

Og så gikk søstera mi på den samme bussen, ved Plata der, (nede på Jernbanetorget da), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I Drøbak, så møtte vi bestemor Ingeborg, ved den parkeringsplassen, som ligger over gata, for kirken der, (husker jeg).

Det var onkel Martin, (som muligens kjørte tante Ellen sitt hvite vrak av en bil, hvis jeg husker riktig), som bestemor Ingeborg hadde sitti på med, inn til Drøbak, (husker jeg).

Og onkel Martin sin unge datter, Liv Kristin Sundheim, fra Ås, (som det står om i skattelistene, at er født i 1991. Så hu var vel i 13 års-alderen, på den her tida, da), var også med, (husker jeg).

(Jeg så forresten på skattelistene, at det stod at Liv Kristin heter 'Liv Kristin Ribsskog Sundheim':

http://skattelister.no/skatt/profil/liv-kristin-ribsskog-sundheim-45807730/

Men Liv Kristin er altså datter av min onkel, (min mors lillebror), Martin Ribsskog.

Og hans tidligere kjæreste, (hvis ikke de var samboere), Kari Sundheim:

Og når Sundheim står som det bakerste etternavnet, så ser det jo ut som at faren eller ektemannen hennes, heter Sundheim.

Men Sundheim-navnet er etter mora, da.

Så de har tulla litt, (kan man kanskje si).

Så onkel Martin og mora til Liv Kristin, er kanskje hippier, (eller feminister), eller noe sånt, da.

Hvem vet).

Og vi gikk til graven, til mora mi, da.

Og de andre folka.

(Det vil si bestemor Ingeborg, Pia, onkel Martin og Liv Kristin).

De stod bare ved graven, (til mora mi), en kort stund, (husker jeg).

Så jeg syntes ikke at det ble som noen minnemarkering egentlig.

Så jeg ble stående ved graven til mora mi, en stund aleine, da.

(Bare for å få summet meg litt, liksom).

Etter at de andre hadde flytta seg, etter å ha kun stått ved graven, (til mora mi), i noen få sekunder, vel.

(Etter at bestemor Ingeborg, (må det vel ha vært), fikk oss til å gå fram til graven, i samlet flokk, og så stå der i noen sekunder, på en rekke, da.

Noe sånt).

Før Pia, (eller om det var bestemor Ingeborg), ropte på meg, og sa at jeg måtte slutte å stå der, da.

(Noe sånt).

Så det ble egentlig ikke som en ordentlig minnestund.

Det ble egentlig bare som noe tull, stress og mas, (må jeg vel si).

Så Pia, bestemor Ingeborg, onkel Martin og Liv Kristin.

De er kanskje veldig overfladiske, da.

(Eller bestemor Ingeborg er jo død, så det er kanskje stygt å skrive negative ting om henne.

Men jeg prøver jo å få skrevet om alt som har skjedd, så.

Men men).

For dette skulle vel være en tid for ettertanke da, eller ihvertfall en tid for å minnes mora mi.

Men det var som at disse andre, som jeg var der med, ikke hadde noen særlige tanker, inne i hodet sitt, liksom.

(Må jeg vel si).

Som de liksom kunne tenke på, mens de stod der ved graven, til mora mi, da.

Noe sånt.

Sånn virka det litt, for meg, ihvertfall.

(Hvis jeg skal være ærlig).

For hva var poenget, med å dra til Drøbak der, (for å minnes min mor), hvis dette bare var for syns skyld, liksom.

Nei, det kan man kanskje lure på.

Hm.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at vi var på kirkegården.

Så gikk vi til en cafe, i Drøbak sentrum, for å spise et lite måltid.

(Noe vi pleide å gjøre, under de her 'seansene', da).

Og jeg husker at det ble sånn, at jeg betalte for min mat.

Mens bestemor Ingeborg betalte for maten, til alle de andre, da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg mener å huske det, at onkel Martin klagde på Liv Kristin, mens vi gikk tilbake, til ved kirken der, igjen.

For Liv Kristin var litt vill, kanskje.

Hu var ikke helt alvorlig, ihvertfall.

(Som man kanskje burde være, på sånne minnehøytideligheter, da.

Dette her var nok for å markere det, at det var fem år siden, at mora mi døde, tenker jeg nå).

Men Liv Kristin var jo nesten en 'fjortiss', (på den her tida), så hu hadde kanskje litt problemer, med å oppføre seg, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde egentlig ikke lyst til å fortelle noen det, at jeg skulle, til Sunderland.

(For dette var jo egentlig en flukt, fra noe 'mafian', for meg, da).

Men da vi fem 'Ribsskog-folka', satt på den cafeen, i Drøbak sentrum, etter at vi hadde minnet mora mi.

Så var det bare noen få dager, til jeg skulle dra, til Sunderland, (for å studere), da.

Og av en eller annen grunn, så nevnte jeg det, at jeg skulle dra for å studere, (i utlandet), da.

(Kanskje det var snakk om å planlegge et nytt besøk, hos bestemor Ingeborg eller onkel Martin.

Hvem vet).

Men jeg stolte egentlig ikke på noen, av de her Ribsskog-folka, da.

(Ihvertfall ikke etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av 'mafian').

Så da Pia, (var det vel), spurte meg om, hvor jeg skulle dra, for å studere.

Så sa jeg det, at jeg skulle studere, i Newcastle, da.

(En by som ligger i samme 'metropolitian county', (nemlig Tyne and Wear), som Sunderland, da.

Har jeg sett, på nettet nå, i forbindelse med at jeg dro på en to dagers-ferie, til Scarborough, i forrige uke, nemlig i slutten av juni 2013).

Og jeg hadde jo også lurt på, om jeg skulle studere, ved University of Newcastle.

(Noen måneder før det her).

Men valget falt til slutt på University of Sunderland, da.

Siden det var billigere, å studere der, da.

Jeg hadde egentlig ikke planlagt det, å fortelle Pia og dem, at jeg skulle dra, for å studere, i utlandet, da.

For jeg hadde glemt det, (må jeg innrømme), at det var fem år siden at mora mi døde, (på den her tida).

Så jeg var ikke forberedt på, å forklare min mors slekt om det, at jeg skulle studere, i utlandet, da.

Men dette plumpet nok bare ut av meg, liksom.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Mens vi satt og spiste, (på uteserveringen), på den cafeen, da.

(En cafe som hadde utsikt til Oslofjorden, (og muligens Drøbaksund festning), vel.

Noe sånt.

Og som holdt til i et lite, hvitmalt trehus, vel.

Noe sånt).

Og jeg hadde ikke fortalt til noen, på jobben, at jeg skulle studere, i Sunderland.

(Selv om det er mulig, at de skjønte det, at jeg skulle studere, i England.

Jeg mener å huske at Fredrik Karlsson, (fra Rimi Langhus), 'babla' om noe sånt ihvertfall, våren eller sommeren 2004).

Så jeg var vant til å ikke nevne Sunderland, da.

Så da jeg fikk et direkte spørsmål, (fra Pia vel), om hvor jeg skulle studere.

Så sa jeg automatisk Newcastle da, (må jeg innrømme).

For jeg var vant til å ikke nevne at jeg skulle studere, i Sunderland, på jobben.

(For de trodde at jeg skulle studere i London, tror jeg.

Men det hadde ikke jeg sagt til dem.

Men de gjetta seg vel kanskje fram til det, at jeg skulle studere, i England, (tror jeg).

Det kan vel muligens ha vært sånn, at jeg hadde hatt med meg noen papirer, fra IEC, på jobben, en dag, etter at jeg hadde vært innom hos IEC, (i Nedre Slottsgate vel), før jeg dro til jobben, da.

Noe sånt).

For jeg tenkte vel noe sånt.

Som at hvis jeg skulle flykte, fra noe 'mafian'.

Så var det vel en fordel, at færrest mulig folk, visste hvor jeg skulle dra, liksom.

Og søstera mi røyka jo hasj, (og sånn).

Så jeg stolte ikke helt på henne, etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av noe 'mafian', da.

(Hvis jeg skal være ærlig).

Så derfor, så sa jeg det, at jeg skulle til Newcastle, (og ikke til Sunderland), for å studere, da.

(Under den her markeringen, av min mors dødsdag, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da vi kom tilbake til Oslo, (med bussen).

Så ville Pia at jeg skulle bli med henne, til der hun bodde, i Tromsøgata, (husker jeg).

Pia dro meg med, fra ved Plata der, og forbi Oslo City, og bort til ved Gunerius der, (husker jeg).

Og mens vi gikk forbi Oslo City, (var det vel), så husker jeg at jeg overhørte det, at en av de pakistanske ungdommene, som hang utafor der.

Sa noe sånt som, (om Pia og meg, virka det som), at: 'De ser ut som at de er med i Matrix'.

(Noe sånt).

Så søstera mi gikk vel også i en mørk jakke, (sånn som jeg selv gjorde vel), på den her tida.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi gikk vel av trikken, på det stoppestedet som heter Lakkegata skole, (eller noe sånt), tror jeg.

(Eller om det kan ha vært stoppestedet før eller etter).

Og fra dette besøket mitt hos Pia.

Så mener jeg å huske det, at Pia sin mulatt-sønn Daniel, og en pakistansk kamerat av han, hang rundt meg der, i stua, til Pia, (og Negib), da.

(For hagedøra stod vel åpen der, tror jeg).

Og jeg husker det, at han pakistanske gutten, spurte Daniel, om flere ting, om meg, da.

(Som hva jeg eide, osv).

Og jeg husker det, at Daniel så svarte, (til han pakistanske gutten da), at jeg hadde leilighet og data, osv.

(Noe sånt).

Men Daniel sa også at han ikke visste om jeg eide leiligheten jeg bodde i, vel

(Noe sånt).

Så dette var vel litt underlig.

Hvorfor lurte han kameraten til Daniel, (som jo er født i 1995, så han var vel nettopp fylt ni år, på den her tida), på disse private tingene, om meg?

Hm.

Nei, dette var vel litt underlig.

Men det er jo så mange utlendinger i Oslo.

Og man kan jo nesten ikke si eller gjøre noe, før man blir kalt rasist.

Så det ble ikke til at jeg spurte noen der, om hvorfor disse ungene, 'babla' så mye, om meg, (liksom bak min rygg), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 218: Mer fra Nevlunghavn

Hovedformålet med mitt besøk, i Nevlunghavn, denne sommeren.

Det viste seg å være det, at bestemor Ingeborg ville gi meg et veldig fint, antikk sølv-ølkrus, i bursdagsgave, (jeg fylte 34 år, denne sommeren).

Bestemor Ingeborg forklarte at Gjedde, (som henne morfar, Anders Gjedde Nyholm, var etter, på morssiden), hadde hatt en herregård, på Mors, (i Danmark), som het Højris.

Bestemor Ingeborg viste meg at det lå et svart-hvitt postkort, av Højris, oppi sølv-ølkruset.

Og hun sa at jeg burde dra dit en gang og se.

Bestemor Ingeborg visste meg også det, at noen av kruset, (som var fra 1700-tallet vel), sine tidligere eiere, hadde gravet inn 'Gedde', på toppen, av kruset.

Og kruset hadde en dansk sølvmynt foran, (som var fra slutten av 1700-tallet, vel).

Og en løve, med krone, på toppen, (av lokket).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia oppførte seg ganske underlig, under dette besøket mitt, (i Nevlunghavn), husker jeg.

Ikke så lenge etter at jeg hadde kommet inn døra, (hos bestemor Ingeborg), på lørdagen, (må det vel ha vært).

Så dro Pia meg ned, til selve havna, i Nevlunghavn.

Og der ville hu at jeg skulle fiske krabber, sammen med hennes unge mulatt-sønn, Daniel.

(Av en eller annen grunn).

Dette var ytterst på brygga, forbi gjestgiveriet der, (husker jeg).

Og det var vel mens Pia dro meg med på det her, at jeg la merke til det, at det hadde dukket opp en ny pub, (som muligens var på en slags lekter, eller noe sånt), i vannkanten, nede i havna der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Plutselig, så ville Pia det, at vi heller skulle gå bort på Omrestranda, (like ved der maleren Odd Nerdrum bor), for å istedet fange krabber der, da.

Og mens vi gikk mot gjestgiveriet, så husker jeg det, at ei tenåringsjente, som nettopp hadde vært på do, (så det ut som), dreiv og dro på seg buksa si, mens hu gikk, like foran oss, da.

(For det hadde hu visst ikke tenkt på å gjøre, mens hu var på do, da.

Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker at Daniel og meg, fiska krabber, på Omrestranda, da.

Mens det begynte å nærme seg kveld, vel.

Muligens på et sted, som jeg selv kan ha fisket krabber, som gutt, på 70-tallet, (på et av mine Nevlunghavn-besøk, da bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, bodde i Blombakken).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På søndagen, så pakket bestemor Ingeborg inn det nevnte sølv-ølkruset, i en skoeske, (uten lokk), husker jeg.

(Sølv-ølkruset fikk vel ikke helt plass, i skoesken.

Så lokket ville vel bare ha falt av, tror jeg).

Og så stappet bestemor Ingeborg den skoesken, oppi bagen min, (hvor jeg hadde hatt reine klær, for søndagen, vel).

Og den bagen, den var ikke så stor.

Så den bagen bulte liksom, (på grunn av skoesken), da.

(Der den stod, i gangen, hos bestemor Ingeborg.

Hvor hu hadde plassert den, etter å ha lagt sølv-ølkruset oppi den).

Og jeg husker at jeg gikk ut i gangen der, og lurte litt på hvordan det kom til å gå, med det sølv-ølkruset, (etter at bestemor Ingeborg nevnte at hu hadde pakka det ned i bagen min), siden det kunne virke som at det sølv-ølkruset, hadde fått litt tøff behandling, (av bestemor Ingeborg), da.

Men jeg tenkte vel det, at jeg fikk bare finne ut hvordan det hadde gått med sølv-ølkruset, når jeg kom tilbake, til Oslo, da.

Siden bestemor Ingeborg kunne være litt vanskelig, å liksom prate fornuft med, noen ganger, da.

Vi hadde vel krangla allerede, under dette besøket, (dagen før vel), da bestemor Ingeborg mente at det var min feil, at søstera mi hadde fått en negerunge, da.

Som jeg skrev om i det forrige kapittelet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg fikk bortimot tusen kroner, i 'ekstra-bursdaggave', av bestemor Ingeborg, (under dette besøket mitt i Nevlunghavn), husker jeg.

Dette stusset jeg litt over, (husker jeg).

Jeg hadde fått gaver av bestemor Ingeborg tidligere.

(Blant annet noen papirer og fotografier etter Anders Gjedde Nyholm, (generalen, som ble Chef for Generalkommandoen, (det vil si en slags forsvarssjef), i Danmark, i mellomkrigstiden), og hans eldre bror, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, (som var dommer i Egypt og i folkedomstolen i Haag).

På den tiden som jeg hadde klart artium, og blitt dataøkonom, etter at jeg gikk tre år på handel og kontor, på 80-tallet.

En gave som bestemor Ingeborg seinere ville ha tilbake.

(Litt ut på 90-tallet).

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2, vel).

Men jeg hadde aldri fått noe så fint, som det sølv-ølkruset, i bursdaggave.

Vanligvis ville jeg kanskje ha fått en konvolutt, med en tohundrelapp i, (i posten), i bursdaggave, (av bestemor Ingeborg).

(Noe sånt).

Så et så fint sølvøl-krus, (som var taksert til 20.000, eller noe sånt, lå det vel en lapp om, oppi kruset), det var veldig spesielt, å få i bursdaggave, må jeg si.

(Jeg har seinere tenkt det, at bestemor Ingeborg kanskje var redd for å dø.

For hu fikk etterhvert underlivskreft, vel.

Så hun ville kanskje gi meg denne gaven, før hun eventuelt døde, da.

Hva vet jeg).

Men at jeg så i tillegg skulle få nærmere tusen kroner, i penger, i bursdaggave, (denne sommeren), av bestemor Ingeborg.

Det ble nesten litt for mye av det gode, (må man vel si).

Så jeg stusset litt over dette, (husker jeg).

Men jeg har egentlig aldri forstått meg helt, på bestemor Ingeborg.

(Og jeg syntes jo at det var greit, å få noen ekstra lommepenger, (denne sommeren), også).

Så jeg klagde jo ikke noe, (da jeg fikk denne ekstra bursdagsgaven da), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg skulle jo tilbake igjen til Oslo, (og min sommerbutikksjef-jobb, på Rimi Langhus), på søndagen, (altså dagen etter at jeg hadde dukket opp der).

(Så jeg var der ikke så lenge, da).

Men før jeg skulle ta bussen tilbake igjen, til Larvik.

Så skulle bestemor Ingeborg, (og muligens Pia), lage noe slags spesiell middag, da.

Og den middagen, den bestod av noe slags kjøtt, som var blandet med masse spesielle krydder, (var det vel).

Og jeg har aldri spist noe så sterk mat, hos bestemor Ingeborg før, (vil jeg si).

(Uten at jeg husker nøyaktig hvordan mat dette var.

(Altså hva denne middagsretten ble kalt).

Noe som kanskje er litt merkelig, for jeg pleier vel å ha ganske god 'husk', når det gjelder mat, mener jeg.

Men men).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer om hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 216: Enda mer fra sommeren 2004

Like før jeg begynte å jobbe, som 'sommer-butikksjef', på Rimi Langhus, sommeren 2004.

Så husker jeg at jeg leste noe, i en nettavis, (eller om det var en 'vanlig' avis), om at humor, var den ledelses-metoden, som ga best resultater, da.

Så jeg tenkte at jeg kunne prøve å tulle litt, med den her 'flokken' med 'guttunger', som jeg skulle sjefe over, på Rimi Langhus, (sommeren 2004).

Og Langhus, det ligger jo litt utafor Oslo.

(Hvor jeg selv jo bodde, på St. Hanshaugen).

Så jeg tenkte at jeg skulle skøye, og liksom late som at jeg jobba, i Arendal, (eller noe sånt), da.

Og si sånn 'blandings' osv., som de sa, i Harald Eia og Bård Tufte Johansen sin TV-serie, Lille Lørdag, (på 90-tallet), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg gikk rundt og sa 'møtings', 'tullings' og 'irriterings' og sånn, (hele sommeren 2004 da), husker jeg.

Og det var også sånn, at jeg satsa på, å ha møter, med alle de ansatte, på gølvet, som jobba, på mine seinvakter, da.

(Noe jeg hadde begynt med, rundt våren 2004, vel.

Når jeg jobba disse sein-ledervaktene mine, på fredagene, på Rimi Langhus.

For jeg hadde mindre bemanning, enn det jeg selv hadde latt låseansvarlig Eivind Danielsen ha, på disse sein-ledervaktene, på fredagene, i 2001 og 2002, (da jeg selv jobbet som butikksjef, på Rimi Langhus).

Men han som var butikksjef, i 2003 og 2004, på Rimi Langhus.

Nemlig Stian Eriksen.

(Min tildigere assistent.

Fra den tida jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lamberseter.

(Noe jeg gjorde fra 1998 til år 2000)).

Han lot meg bare få en kasserer, på disse sein-ledervaktene, på fredager, på Rimi Langhus.

Mens jeg selv hadde latt låseansvarlig Eivind Danielsen, få ha to kasserere, på de samme fredags-seinvaktene, da.

(For Espen Danielsen sa vel at han trengte så mange kasserere, mener jeg å huske.

Eivind Danielsen var jo ny som leder også, da han begynte, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, rundt sommeren 2001, vel).

Og butikksjef 'Trainee-Thomas' hadde vel også to kasserere, på seinvaktene, på fredagene, før jeg begynte som butikksjef, (på Rimi Langhus).

Men Stian Eriksen, han lot meg bare få ha en kasserer, når jeg jobba disse sein-ledervaktene, på fredagene, (på Rimi Langhus), da.

Så det ble til at jeg måtte planlegge dagen nøye, for at det ikke skulle bli kaos, i kassene, osv.

(For det var ganske mange kunder, som handla, i den butikken, på fredags-ettermiddagene.

Så jeg ble sittende mye i kassa selv, (på disse sein-ledervaktene, på fredagene, på Rimi Langhus), som 'andremann', i kassa, eller for å avløse pause, til 'hoved-kassereren' da, (som var ei vietnamesisk dame, fra Ski, eller noe sånt vel, mener jeg å huske).

Så derfor, så pleide jeg å ha et møte, med han lagerhjelpen, (som var en tenåringsgutt fra Vietnam, vel).

For da ble vi enige, om hva det var, som skulle gjøres igjen, på den lagerhjelp-vakta, da.

(Blant annet, så tok vel han lagerhjelpen tippinga, mener jeg å huske.

For tippinga heftet meg en del, på disse vaktene.

For jeg pleide å ta frukta nøye, på disse vaktene.

Og det lå en del råtten frukt, (må man vel si), i fruktdisken, som jeg pleide å liksom luke bort, før jeg sa meg fornøyd, med fruktavdelingen, da.

For det var liksom sånn jeg pleide å ta frukta, i Rimi.

At jeg gikk gjennom all frukta, og tok bort den dårlige frukta, (mens jeg var der), da.

Og det var ikke lett å sitte i kassa, ta tipping og drive med frukta samtidig, (for å si det sånn).

Så derfor, så syntes jeg at det var bra, at han lagerhjelpen, kunne ta tippinga, da).

Og når han lagerhjelpen etterhvert spurte, om han kunne få gå hjem.

(Like etter stengetid, vel).

Så trengte jeg bare å spørre, om han lagerhjelpen hadde gjort alt som stod på den lappen, som jeg skreiv, på det nevnte møtet, da.

Og hvis han vietnamesiske gutten, da svarte 'ja', så lot jeg han bare få gå hjem, da.

Og da gikk disse vaktene ganske greit, (mener jeg å huske), selv om vi var rimelig underbemannet da, (må man vel si).

(Og uten at jeg vet hvor Stian Eriksen ikke lot meg få ha to kasserere, på disse vaktene.

Men det var sjelden sånn, at Stian Eriksen og jeg, prata noe særlig sammen, om disse vaktene.

Men det ble kanskje litt dumt, at Stian Eriksen og jeg, jobbet sammen, i den samme butikken, etter at jeg jo hadde sluttet, å jobbe heltid, i Rimi.

For Stian Eriksen, han ble jo ansatt, som leder, (nemlig som assistent), i Rimi, av meg.

Da jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, i 1999, (må det vel ha vært).

Og jeg hadde jo begynt, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, våren 2003.

Altså før Stian Eriksen begynte å jobbe der.

Og det er mulig at det var Stian Eriksen sin butikksjef-forgjenger, (nemlig Thomas Brun), som hadde gjort det sånn, at fredags-seinvaktene, kun skulle ha en kasserer.

Det husker jeg ikke helt nøyaktig, (hvordan det var igjen), for å være ærlig.

Men Stian Eriksen, han prøvde vel forresten, (ihvertfall i begynnelsen, da han jobba som butikksjef, på Rimi Langhus).

(Må man vel si).

For jeg husker at han sa til meg det, at det ikke var første gangen, at vi to, hadde jobba sammen, i en gammel og sliten butikk, da.

(Og da, så må nok Stian Eriksen ha tenkt på Rimi Nylænde, tror jeg).

Men jeg syntes at jeg fikk den butikken, (Rimi Nylænde), til å se rimelig bra ut, da.

Så jeg ble kanskje litt fornærmet, da Stian Eriksen poengterte det, at den butikken, (Rimi Nylænde), var så gammel og slitt, (da vi jobbet der), da.

For jeg syntes nok det, at Rimi Nylænde, ikke var så ille, (når det gjaldt butikkstandard osv.), som Rimi Langhus, da.

Men så hadde jo jeg jobbet der, (på Rimi Langhus), rett etter at 'trainee-Thomas', hadde vært butikksjef der.

Og det hadde jo ikke Stian Eriksen da, (for å si det sånn)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hva nå grunnen kunne være.

Så må jeg innrømme det, at jeg aldri har sett Rimi Langhus se bedre ut, når det gjaldt butikkstandard, (altså sett fra et kunde-perspektiv da), enn akkurat denne sommeren, (nemlig sommeren 2004), da.

Så om grunnen var, at jeg tulla og tøysa så mye.

Og at den artikkelen jeg hadde lest, om at humor var den ledelsesmetoden som ga best resultater, virkelig stemte.

Det er mulig.

Det kunne nok virke sånn ihvertfall, (må jeg vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 215: Mer fra sommeren 2004

Jeg husker at det var sånn, på Rimi Langhus, sommeren 2004.

At assistent Sølvi Berget, var sykmeldt, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Likevel så satt hu nede på spiserommet.

Like etter at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hadde spurt meg, om jeg kunne ta vare på butikken, (var det vel), denne sommeren, da.

(Siden Rimi Langhus ikke hadde noen butikksjef, sommeren 2004).

Og jeg hadde jo bare jobbet leder-seinvaktene, på fredager, på Rimi Langhus.

(Siden sommeren før, (altså sommeren 2003).

Da jeg også jobbet som en slags 'sommer-butikksjef' der.

Mens daværende butikksjef Thomas Bruun, hadde sommerferie).

Og Sølvi Berget hu spurte meg, om ikke Dennis kunne få jobbe, denne sommeren.

Og jeg visste ærlig talt ikke hvem denne Dennis var.

Men jeg hadde respekt for Sølvi Berget, (må jeg vel si).

For jeg huska jo det, fra min tid som 'ordentlig' butikksjef, på Rimi Langhus.

(Noe jeg jobbet som, fra våren 2001 til sommeren 2002).

At Sølvi Berget liksom var en slags klikk-leder da, i butikken.

(I tillegg til at hun var assistent der).

For Sølvi Berget hadde jo fått en hel 'bøling' med Rimi Langhus-folk, til å sitte inne på røykerommet.

Under det siste personalmøtet mitt, som butikksjef, der.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Så jeg var vel kanskje litt redd for, at assistent Sølvi Berget, kunne lage et helvete for meg, på Rimi Langhus, sommeren 2004.

Hvis jeg liksom 'kræsja' med henne, da.

(Ved å liksom tulle med meg gjennom nettverket sitt, da.

Eller ved å liksom prate 'dritt' om meg).

Så jeg sa vel bare det, at han Dennis kunne få jobbe, da.

For jeg hadde jo jobbet i ti år, som leder, i Rimi, denne sommeren.

Så jeg hadde litt erfaring, da.

Og jeg tenkte vel det, at det var viktig, at folka som jobba, i denne butikken, var rolige.

Spesielt siden det ikke var noen 'ordentlig' butikksjef der, denne sommeren.

Så da forestilte jeg meg det, at de ansatte, lett kunne bli urolige, da.

(Siden butikksjef Stian Eriksen hadde slutta.

Og det ikke hadde begynt noen ny butikksjef).

Så jeg hadde ikke noe ønske om å ha noen konflikter der akkurat, (på Rimi Langhus), denne sommeren.

Siden det ikke var noen butikksjef der.

Og jeg visste det, at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.

Hu pleide å skru av mobilen sin, når hu dro på sommerferie.

Og jeg hadde jo hatt så store problemer, med de høye sjefene, i Rimi, siden 2001.

(Da jeg klagde til driftsdirektør Rune Hestenes, på problemene, på Rimi Kalbakken.

Noe som liksom ble feiet under teppet, da).

Så jeg hadde ikke noe lyst til å ringe regionsjefen, (hvem nå det var igjen, på den her tiden), eller noen andre høye ledere, i Rimi, på grunn av at jeg hadde for få ansatte, (på grunn av sykemeldinger, for eksempel), denne sommeren.

Så jeg bare satset på å prøve å få folka i butikken, til å være rolige, da.

Så jeg satset på å unngå konflikter og uro, liksom.

Og jeg var jo ikke en 'ordentlig' butikksjef.

(På den her tida).

Så jeg satset bare på å få butikken gjennom denne sommeren, uten for mye konflikter og sykemeldinger osv., da.

(Sånn at kundene, ikke ble for misfornøyde, med butikken, da.

Selv om butikken ikke hadde noen butikksjef.

For hvis det hadde vært mye sykemeldinger.

Så hadde det vært mye vanskeligere for meg, å klare å få butikken til å ha en akseptabel standard, sett fra kundenes synspunkt.

Og det var dette Anne-Katrine Skodvin ville at jeg skulle gjøre.

Når hun ba meg om å ta meg av butikken, (denne sommeren), sånn som jeg skjønte det).

Og så fikk den nye butikksjefen ta tak i det han fant av problemer der, (med medarbeiderne), når han overtok, når skoleferien var ferdig, (var det vel), tenkte jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han Dennis, han viste seg å være en kraftig bygget Vålerenga-supporter, (husker jeg).

Jeg husker at han prata om at han hadde sett det, at Morgan Andersen, (som på den her tiden jobbet som direktør, i fotballklubben Lyn vel), hadde fått seg en på trynet, på en pub, i Oslo, (denne sommeren).

Men at dette ikke hadde blitt skrevet om, i avisene.

Selv om pressen var på denne puben, da denne slåssinga foregikk, da.

(Noe sånt).

Men hva han Dennis hadde drevet med, før denne sommeren.

Det er jeg ikke helt sikker på, hvis jeg skal være ærlig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Thomas Brun, han hadde jo ansatt assistent Espen Sigmund Nordnes, (som assistent), et drøyt år, før det her, (var det vel).

Men Espen Sigmund Nornes, han klarte liksom ingenting, (husker jeg).

Ikke klarte han å ta bestillinger.

(Så jeg måtte ta alle bestillingene selv).

Og ikke klarte han å ta imot varer og sånn.

Ihvertfall så var det sånn, at han assistent Espen Sigmund Nordnes.

Han sa til meg det.

At han trengte hjelp av han Dennis, på tidlig-ledervaktene sine.

For å klare å få gjort det han skulle gjøre, (på disse vaktene), da.

Men tidlig-ledervaktene, på Rimi Langhus.

Det er egentlig bare jobb, for en person.

(Altså en leder, da).

Så assistent Espen Sigmund Nordnes og Dennis.

De måtte liksom være to personer, for å gjøre en persons jobb, da.

(De hadde en tredje person der og.

For å ta med om det.

Nemlig kassadama Tove, vel.

Eller en ferievikar, (som muligens kan ha vært hun Christina Brynteson, vel).

Ihvertfall så hadde de en kasserer der i tillegg da, (på tidligvaktene), for å ta med om det.

Så det var ikke sånn, at han Dennis, (som heter Libråten til etternavn vel), skulle sitte i kassa, da.

(For å ta med om det).

Espen Sigmund Nordnes sa ta han trengte hjelp av Dennis for å gjøre pliktene sine, som leder, da.

Nemlig for å gjøre sånne ting, som å ta imot varer og sette opp brøda og legge opp frukta, osv.).

Men igjen, så ville jeg ikke ha noen konflikter, på Rimi Langhus, denne sommeren.

Så jeg bare sa det, at det var greit, at han Dennis, hjalp Espen Sigmund Nornes, på ledervaktene hans, da.

For jeg tenkte vel det, at det var alt for seint, å begynne med noen lederopplæring, for Espen Sigmund Nordnes, sommeren 2004.

(For å jobbe som Rimi-leder, i denne sommerferien, da).

Det var butikksjefene Thomas Brun og hans etterfølger, nemlig Stian Eriksen, som skulle ha lært opp assistent Espen Sigmund Nornes, i leder-arbeidsoppgavene.

Og hvorfor de ikke hadde gjort det, det veit jeg ikke.

For jeg hadde jo bare jobba sein-ledervaktene, på Rimi Langhus, på fredagene.

På den tida, som assistent Espen Sigmund Nordnes, hadde jobba, på Rimi Langhus.

Så jeg veit ikke hva som hadde gått galt der.

Og Thomas Brun og Stian Eriksen.

De var vel ute av Rimi.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Og jeg hadde nok å gjøre, når det gjaldt å drive butikken, denne sommeren.

Når det gjaldt å holde butikken bra, sånn at kundene ikke fikk et dårlig inntrykk, av butikken, da.

Og at jeg som låseansvarlig, skulle drive lederopplæring, av assistent Espen Sigmund Nordnes.

Det er jeg ikke sikker på om hadde funka.

(Og jeg måtte da ha hatt en leder til der, som kunne ha jobbet min ledervakt.

Mens jeg liksom lærte opp Espen Sigmund Nordnes, (til å ta bestillinger osv.), da.

Men jeg kjente ikke assistent Espen Sigmund Nordnes så bra.

Og vi skulle jo liksom lede butikken sammen.

Så det var et følsomt jobb-forhold, mellom assistent Espen Sigmund Nordnes og meg.

(Må man vel kanskje si).

Så jeg prøvde å ikke gå for nærme, da.

Og jeg var litt redd for at assistent Espen Sigmund Nordnes, var litt sånn som ambulerende butikksjef Njål hadde vært.

Sommeren 2002, (på Rimi Bjørndal).

For han Njål, han sykmeldte seg jo bare, og dro opp til Trøndelag, den sommeren.

Og jeg syntes det var vanskelig å forstå meg på, han assistent Espen Sigmund Nordnes, da.

Og jeg visste ikke hva han hadde av utdannelse og arbeidserfaring, osv.

Og sommeren før, (må det vel ha vært).

Så måtte han Espen Sigmund Nordnes låne penger av meg, til mat, osv.

(Penger som han aldri betalte tilbake, vel).

Og Espen Sigmund Nordnes, han hadde vel problemer med dama si, (som fremdeles var i tenårene vel, og som stadig var innom butikken da), mener jeg å huske.

Så han var kanskje litt som Eminem, (han Espen Sigmund Nordnes), da.

Nemlig ved at han var litt sånn 'white trash', eller arbeiderklasse, da.

(Noe sånt).

Så jeg hadde problemer med å ta assistent Espen Sigmund Nordnes, helt på alvor, som leder, i Rimi-systemet da, (må jeg innrømme).

Og jeg hadde jo ikke skjønt, hvorfor daværende butikksjef Thomas Bruun, egentlig hadde ansatt Espen Sigmund Nordnes, (som assistent), i sin tid.

For Thomas Brun, han ansatte også ei Kolbotn-dame, (som assistent), mener jeg å huske.

(Våren 2003, vel).

Og Thomas Brun hadde jo også Sølvi Berget, som assistent.

Og jeg selv, jeg hadde jo vært butikksjef, på det tidligere ICA-supermarkedet Rimi Kalbakken.

Som var en mye større butikk, enn Rimi Langhus.

Og på Rimi Kalbakken, så hadde jeg bare to assistenter, (husker jeg).

Og det var bare ment å være en assistent, på Rimi Langhus.

(Det visste jeg jo, for jeg hadde jo vært butikksjef der og.

Nemlig fra våren 2001 til sommeren 2002).

Så noe var galt, da Thomas Brun plutselig ansatte to nye assistenter, våren 2003, (var det vel), vil jeg si.

Men Thomas Brun, han kjente jeg jo heller ikke så godt.

Jeg kjente ikke CV-en hans, liksom.

Og jeg var jo ikke selv butikksjef i Rimi, på den her tiden.

Så jeg fikk ikke spurt mine butikksjef-kolleger, (som Irene Ottesen eller Arne Risvåg, for eksempel), om hvem han Thomas Brun egentlig var, og hva han hadde drevet med, i Rimi; (og andre steder), da.

Så jeg famla meg nesten litt fram i blinde, (billedlig talt), på den her tiden, (som 'sommer-butikksjef'), da.

Så jeg visste egentlig ikke hva annet jeg kunne gjøre.

Enn å la assistent Espen Sigmund Nordnes, få vilja si, da.

Og liksom dasse hele sommeren, da.

Og sitte nede på spiserommet, og chatte, med han Dennis, da.

Istedet for å liksom jobbe, som en mann, da.

(For å overdrive litt, men likvel).

Så jeg lot jeg han Espen Sigmund Nordnes jobbe, som en skravle-kjærring, eller unge, (eller hva man skal si), da.

For å liksom prate rett fra levra, da.

For hvis assistent Espen Sigmund Nordnes, hadde sykmeldt seg.

Så hadde jo jeg omtrent måttet jobbe meg ihjel, denne sommeren.

Og det var ikke sånn, at det var jeg, som hadde bedt om, å få jobbe kjempemye, (på Rimi Langhus), denne sommeren.

Det var Rimi, (altså distriktsjef Anne-Katrine Skodvin da), som liksom hadde tigget meg, om jeg kunne være ansvarlig, for denne Rimi-butikken, denne sommeren, da.

(Siden Rimi tydeligvis ikke hadde noen 'ordentlig' butikksjef.

Som de kunne ha der.

Denne sommeren, da).

Og jeg hadde jo hørt det, (fra hu 'frike-dama', på HiO's internasjonale kontor, på Bislett), at det var lave levekostnader, i Sunderland.

Hvor jeg jo skulle flytte til, etter denne sommerferien.

Så for meg, så var det nesten hipp som happ, om jeg jobbet mye eller lite, denne sommeren.

(Må jeg si).

For jeg regnet med, at jeg ville nok klare meg, på studielånet mitt, (fra høsten av), uansett.

(Og jeg hadde egentlig ikke trodd, at jeg ville få så mye ansvar, (av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin), denne sommeren.

Siden hu jo hadde et sånt rart klagemøte, (som jeg har skrevet om, i et av de forrige kapitlene).

Hvor hu, daværende butikksjef Stian Eriksen og meg.

Kun satt nede ved spisebordet, (på spiserommet), på Rimi Langhus.

I 5-10 minutter.

Uten at det nesten ble sagt noen ting, da.

Og uten jeg egentlig forstod ikke noe særlig, (av det møtet), for å si det sånn.

Så fra det rare møtet, til at jeg skulle få ansvaret, for hele butikken, hele sommeren.

Nei, det var en stor forandring, (vil jeg si).

(Når det gjaldt tilliten som ble vist meg, fra distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, da.

Syntes jeg, at det virka som, da)).

Og jeg måtte jo også dra innom IEC, og ordne med studiene mine, i Sunderland, (ved et par anledninger, denne sommeren), osv.

Og assistent Espen Sigmund Nordnes, han skulle vel også ha ferie.

Så det er mulig at assistent Sølvi Berget jobbet litt og, denne sommeren)..

Det husker jeg ikke helt.

Men jeg husker at låseansvarlig Simen, kunne jobbe noen vakter, denne sommeren.

(Selv om han hadde fått store problemer, med kviser, (i trynet), på den her tida, (husker jeg, at jeg la merke til).

Men han Simen stilte opp likevel da, (husker jeg).

Så det var ikke sånn at alle ledervaktene var i boks, heller.

Jeg måtte liksom få tak i folk, til å jobbe ledervakter osv. da, (denne sommeren), mener jeg å huske.

Så det ble til at jeg bare dulla med assistent Espen Sigmund Nordnes, for at han ikke skulle sykmelde seg, (for eksempel).

Eller bli urolig, (denne sommeren), da.

Siden det ikke var noen butikksjef der, (denne sommeren).

I denne skoleferien, var det vel cirka.

(Eller ut august-måned var det vel.

Jeg tror ikke at den nye butikksjefen begynte, før første september.

men det husker jeg ikke helt sikkert.

Og den tidligere butikksjefen, (Stian Eriksen), han slutta vel i mai eller juni måned, en gang, da.

Så jeg jobba som en slags butikksjef, i to-tre måneder, på Rimi Langhus, sommeren 2004, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 214: Sommeren 2004

Fra eksamenene, i fjerde semester.

Så husker jeg det, at i faget Statistikk, så tok jeg med meg de obligatoriske oppgavene, som jeg hadde jobba med, i flere dager i strekk, i påskeferien, (i 2004), osv.

(For det var vel lov å ta med alt av bøker og sånn, på eksamen, mener jeg å huske).

Og så kikket jeg vel mest på de obligatoriske oppgavene mine, når jeg prøvde, å løse oppgavene, på eksamen, da.

For jeg hadde brukt mye tid, på de obligatoriske oppgavene.

Og skrevet de med tydelig skrift, osv.

Så jeg fant ut at det var greit, å bruke disse obligatoriske oppgavene, som hjelpemiddel, på eksamen, da.

(Hvis jeg husker det riktig).

Og jeg husker også det, at jeg var veldig trøtt, på en eksamen.

Så jeg satt vel kanskje oppe og leste, hele natta, før akkurat den eksamenen, da.

(Det er mulig).

Men jeg varierte det vel litt, (når det gjaldt hvilken studieteknikk jeg brukte), fra eksamen til eksamen, tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Like før eksamenene, (må det vel ha vært).

Så fikk jeg mitt tredje avslag, (må det vel ha vært), på Erasmus-stipend.

Noe jeg syntes at var urettferdig, da.

Siden de forandra grunnen for avslaget, for hver gang.

Så det var som at de som bestemte, (nemlig Frode Eika Sandnes), hadde noe personlig mot meg, da.

Og på toppen av det hele.

Så var det sånn.

At når jeg sa til Frode Eika Sandnes, (må det vel ha vært).

(Når jeg fikk vite om det siste avslaget, på Erasmus-stipend).

At da drar jeg bare til University of Sunderland, og studerer der, på vanlig studiefinansiering, (utenom Erasmus-programmet), da.

(For hu 'frike-dama', på HiO's internasjonale kontor, på Bislett, hu hadde jo sagt til meg det, at levekostnadene, i Sunderland, var så lave).

Men da ble jeg fortalt det, (av Frode Eika Sandnes, må det vel ha vært), at de hadde mistet min vanlige søknad, til University of Sunderland, da.

(En søknad som jeg hadde levert dem, en av de første månedene, i 2004.

I resepsjonen, til HiO IU, (i Cort Adelers gate der).

Til en kar i 40-50-åra, var det vel).

Så det var jo bare tull og tøys, fra HiO IU, (må jeg si).

Sabotasje, er vel kanskje et passende uttrykk, (i dette tilfellet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter eksamenene, (eller om det var før eksamenene), så søkte jeg på Google, (må det vel ha vært), om studier, i utlandet.

(Noe sånt).

Og da fant jeg navnet på en organisasjon, som het IEC, (International Education Centre).

Og dette firmaet, (eller om det er en stiftelse), holdt til, i Nedre Slottsgate, (en sidegate til Karl Johan), og var der nabo, med en McDonalds-restaurant, (husker jeg).

(Dette var den McDonalds-restauranten, som vel var den første i Norge, (mener jeg å huske).

Og som ble startet, på midten av 80-tallet en gang, var det vel).

Og jeg leste på IEC's nettsider, at de samarbeidet, med mange universiteter, i England, da.

Så jeg bare dro innom dette firmaet, (som nå heter Kilroy Education vel), et par ganger, før jeg skulle på jobb, (som en slags 'sommer-butikksjef', på Rimi Langhus).

(For jeg ble enig med assistent Espen Sigmund Nornes der, at jeg tok alle seinvaktene, denne sommeren.

Også tok han alle tidligvaktene, da.

Noe sånt).

Og IEC, de så på, (og kopierte vel), papirene mine, (fra NHI og HiO IU),og fortalte meg det, at det ikke var noe problem for meg, å få en studieplass, på det tredje året, av en bachelor-grad, (i Computing), ved University of Sunderland, da.

(Noe sånt).

Så på en uke, (eller noe lignende), så var dette ordnet, da.

Og jeg hadde fått meg en studieplass, ved University of Sunderland.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 212: Enda mer fra tiden etter at jeg sluttet som låseansvarlig på Rimi Bjørndal

Jeg jobbet jo som låseansvarlig, på Rimi Langhus, i det meste av 2004.

(Fram til like før jeg flytta til Sunderland, høsten 2004).

Og jeg pleide alltid å dusje, barbere meg og pusse tenna, før jeg dro på jobben.

Men jeg hadde jo fått skada trynet mitt, på slutten av 2003.

Så noen ganger, når jeg skulle på jobb, (på seinvakt-lederskiftene, på fredager), på Rimi Langhus.

Så orka jeg ikke å gå på jobb, (husker jeg).

Siden jeg så så 'rar' ut i trynet, da.

Så det ble en del egenmeldinger, de siste månedene, som jeg jobba, på Rimi Langhus, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at butikksjef Stian Eriksen, på Rimi Langhus.

Han prata en gang dritt om meg, til en selger, på den her tida, (husker jeg).

Han sa noe sånt som at jeg pleide å være butikksjef.

'Og se på han nå', (sa han så).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det begynte å nærme seg sommerferien, (i 2004), så slutta Stian Eriksen i jobben.

For å begynne å jobbe, i et ingeniør-firma, (mener jeg å huske).

Og da spurte distriktsjef Anne-Katrine Skodvin meg, om jeg kunne 'ta meg av butikken', (eller om det var 'passe på butikken'), i sommerferien, (i år 2004), husker jeg.

Og jeg hadde jo da jobba, som leder, i Rimi, i ti år.

Så jeg sa at det var greit, (husker jeg).

For jeg tenkte vel at det hadde vært greit, å ha en del penger, når jeg skulle dra til Sunderland.

I tilfelle det tok litt tid, før studielånet mitt dukka opp, (høsten 2004), da.

Så det å jobbe som en slags butikksjef, sommeren 2004, det passa meg bra, da.

(Selv om jeg ikke fikk butikksjef-lønn, (husker jeg).

Jeg fikk vel bare vanlig timelønn, (som låseansvarlig), liksom).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og noen uker før Stian Eriksen slutta i jobben, (som butikksjef, på Rimi Langhus).

Så dro han og distriktsjef Anne-Katrine Skodvin meg med, på et møte, nede på spiserommet, på Rimi Langhus.

(En fredag, på rundt den tida, som min leder-seinvakt begynte, (må det vel ha vært)).

Og det møtet var veldig rart, (husker jeg).

Distriktsjef Anne-Katrine Skodvin spurte meg, om jeg prøvde å lage problemer, for 'dem'.

Men jeg bare forklarte det, at jeg ikke prøvde å lage noen problemer, (for dem), da.

Og det var alt som ble sagt, i det møtet.

Så hva distriktsjef Anne-Katrine Skodvin egentlig mente.

Det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Noen lurer på hva jeg synes om naturvitenskapen. Jeg har studert, ved Faculty of Applied Sciences, ved University Of Sunderland. Og 'science' betyr vitenskap, så jeg er vel en vitenskapsmann, (må man vel si). Det studieåret, (2004/05), så lærte vi om 'referencing' og 'research', blant annet, og research betyr forskning, så jeg er en vitenskapsmann, som har drevet, (ihvertfall litt), med forskning osv., da

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=728251

PS.

Her kan man se det, at jeg måtte lære litt om forskning, da jeg studerte Computing, ved University of Sunderland, studieåret 2004/05, (selv om vi måtte ha to 'research-topics', (altså forskningsområder), og ikke bare et, som det virker som at de slipper unna med, nå for tiden):



http://www.sunderland.ac.uk/ug/coursedetails/content/?cid=361

PS 2.

Her er mer om det faget, (som ikke gikk så bra, grunnet krøll med Lånekassa, og søstera mi Pia, kom på besøk, i juleferien, (da jeg hadde tenkt å lese, på disse forskningsområdene), sammen med sin venninne Siv, og disse to damene, de drasset også på hver sin mørkhudede sønn, (Daniel og Dennis), i 9-10 års-alderen):



http://johncons.angelfire.com/om.html

Det her er et Everton-nettsted, som jeg lagde, da jeg bodde i Oslo, i 2004. Jeg klarte å ta opp scoringer, fra TV-en, (siden jeg hadde TV-kort, på PC-en), og å så poste disse videoene, på dette Angelfire-nettstedet. Men jeg var ikke så god på HTML, (på den her tiden), for jeg brukte mest tid på å lære meg Java og Linux osv., på HiO IU. (Men jeg klarte å gjøre noen enkle ting, på web også, da. Men jeg hadde ikke så mye, å publisere om, på den her tiden, syntes jeg. (Og jeg var også ganske privat, som person, på den her tiden). Så derfor ble det fotball, som jeg begynte å publisere om, da)

http://www.angelfire.com/al4/evertonfc/index.html

PS.

En av videoene fra nettstedet ovenfor virker enda, ihvertfall:



PS 2.

Scoringene til Leon Osman, mot WBA, de var visst fra slutten av august, i 2004.

Dette var på den tiden, som jeg var ferdig, med å jobbe som 'sommer-butikksjef', på Rimi Langhus.

Og jeg hadde så et par uker fri, før jeg flyttet til Sunderland, for å studere ved universitetet der, i midten av september, i 2004.

På disse to ukene, så gjorde jeg ting som å planlegge reisen til Sunderland.

Jeg leide en varebil, fra Bislett Bilutleie, og kjørte tingene mine, til City Self Storage, avdeling Colosseum, hvor jeg leide en lagerbod.

Og jeg tok med to kofferter, med klær og PC-deler, osv., til England.

Og jeg vasket hele leiligheten, den siste natten, som jeg bodde, i Oslo.

Og så tok jeg taxi, til Gardermoen, for å ta et fly til London Heatrow, og derfra, så tok jeg et nytt fly, til Newcastle.

Og derfra, så tok jeg taxi, til Sunderland.

Da jeg skulle ta drosje, til Gardermoen, så måtte jeg be drosjesjåføren om å kjøre innom City Self-Storage, på Majorstua.

For jeg var litt trøtt, da jeg holdt på med den her flyttinga.

Så jeg hadde glemt å legge de 200 AG-skuddene mine, fra Heimevernet, i lagerboden, hos City Self-Storage.

Så jeg måtte innom der, med AG-skuddene mine, på vei til Gardermoen, da.

For de kunne jeg nesten ikke kaste, (som jeg gjorde med en del av de andre tingene mine, sånn som gamle klær, osv.), eller ta med til Sunderland, da.

Og jeg solgte ting som TV, DVD, stereoanlegg, oppvaskmaskin og kjøleskap, til en brukthandel, (på Bislett).

For jeg tenkte at jeg kunne jo bare kjøpe sånne ting på nytt, seinere.

Jeg hadde nemlig overhørt at jeg var forfulgt av 'mafian', i desember, i 2003.

Så derfor, så ville jeg bort, fra Oslo, da.

Og dro derfor til Sunderland, (som student), i september, i 2004.

For det var det beste jeg klarte å få til, når det gjaldt å komme meg bort, fra Norge, da.

Siden jeg var student, på den her tiden, og ikke hadde noe særlig formue, da.

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Her er mer om dette:



http://news.bbc.co.uk/sport1/hi/football/eng_prem/3586100.stm

PS 4.

Her kan man se det, at jeg linker til det her Everton-nettstedet mitt, på VGD, i 2004:



http://vgd.no/sport/fotball-premier-league/tema/633490/tittel/evertons-transferaktiviteter/innlegg/8224892#post8224892

PS 5.

Her er mer om dette første nettstedet mitt:



http://vgd.no/sport/fotball-premier-league/tema/681655/tittel/wayne-rooney-once-a-blue-always-a-blue/innlegg/8214304#post8214304

PS 6.

Enda mer om det første nettstedet mitt:



(Samme link som ovenfor).

Det Norske Teater lurer visst på om de skal sette opp Min Bok. Det er greit for meg, kanskje jeg får litt penger og da. Se også opp for Min Bok 2 og 3

PS.

Jeg hadde jo tenkt det, at Min Bok 2, skulle være om alle årene, fra jeg flytta til Oslo, og til jeg flyktet til England, i 2004.

Men, jeg har jo bare kommet til 1991/92 nå, i Min Bok 2.

Og det begynner å nærme seg kapittel 80 der vel.

Så jeg lurer på om Min Bok 2, skal være fram til jeg begynner i militæret, (i juli 1992).

Også blir Min Bok 3, fra jeg begynner i militæret og fram til jeg flykter til England, i 2004.

Noe sånt.

Vi får se hva jeg bestemmer meg for.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Hu her er oppkalt etter Berit Aunli, (hvis jeg skjønte det riktig)

Jeg har lurt på hva hu Siv, (fra Røyken), som var med min søster, Pia, og besøkte meg, i Sunderland, i 2004, het igjen, og det var visst Siv Hansen

PS.

Jeg fant ikke mer om hu Siv, på nettet, men jeg lurer på om det her er sønnen hennes, Dennis, (som også var med søstera mi, Pia, til Sunderland, jula 2004, for å besøke meg, av en eller annen grunn.

Og Pia sin sønn, (min nevø), Daniel, var også med.

Så det ble ganske folksomt der, i studentleiligheten jeg bodde i, i the Forge, i juleferien 2004.

Så jeg fikk ikke gjort så mye skolearbeid.

Daniel og Dennis brukte hele tida PC-en min, for å tegne i Paint og for å se på filmer som Siv og Pia ville at jeg skulle laste ned, sånne tegnefilmer for barn, osv.

Så dette var en av grunnene, til at jeg kutta ut studiene, i Sunderland, (og heller dro til London, for å prøve å etablere meg der, i februar 2005).

Det var det at jeg ikke fikk gjort noe skolearbeid, i juleferien, (enda jeg var veldig forsinka fra før, pga. problemer med HiO IU og Lånekassa).

Men men).

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:



http://www.facebook.com/profile.php?id=100001579672648

PS 3.

En gang, som de to gutta, Daniel og Dennis, hadde lånt rommet mitt, for å tegne med Paint, på PC-en min.

(Som var en stasjonær PC, som jeg bygde meg selv, i Sunderland).

Så sjekka jeg 'history', i Internet Explorer, og da så jeg det, at noen hadde sett på porno, på PC-en.

Men det kan kanskje ha vært hu Siv og, som noen ganger var innom rommet mitt, for å se til de gutta.

Som da vel bare var 9-10 år gamle vel.

Så sånn var det.

Og da nevnte jeg det, seinere, for Pia og Siv.

At det var mye rare nettsteder, på nettet, som de gutta kunne finne på å se på, mens de holdt på med PC-en min.

Og da sa Siv og Pia at det ikke var noe problem.

Så de hadde vel ikke helt kontrollen tror jeg.

Ihvertfall lot dem de gutta holde på med PC-en min, i flere timer, hver dag, uten å følge med på dem da.

Sånn var det ikke da jeg vokste opp.

Hos mora mi, og Arne Thomassen, i Larvik, så ville det ikke vært mulig å finne et Vi Menn, engang.

Så det er moderne tider, det helt sikkert.

Uten at jeg er noe ekspert på barneoppdragelse, og kan si hva som er riktig.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Pia og Siv kunne jo egentlig ha tatt med sin egen PC, tenker jeg nå.

Pia hadde hatt en laptop, (som vel var tyvegods, for en annen norsk dames navn, dukka opp på skjermen, når man starta den).

I flere år, før det her.

Kanskje siden slutten av 90-tallet?

Det var sikkert derfor Daniel var så god på Paint.

For selv om de hadde laptop, så hadde de ikke internet.

For det var visst 'styggdom' da, eller noe, ifølge min søster Pia.

Noe sånt.

(Eller, hu ville ikke at Daniel skulle bli, 'en sånn som bare satt inne foran PC-en', var det vel hu sa, rundt år 2000 vel.

Noe sånt).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

I 2004, så fortalte jeg bestemor Ingeborg at jeg skulle studere i utlandet. Hu spurte om jeg hadde et sånt helsekort, og det hadde jeg faktisk bestilt

http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=10086960

PS.

Her er mer om dette:

Nå fikk jeg flashback til 2004, da jeg jobbet på Rimi Langhus på fredager. Jeg pleide å se på Idol, etter jobb, selv om det kanskje ikke var så tøft.