Mer om min 'flat-mate' Federica Mauro, fra studentbolig-komplekset the Forge, (eiet av University of Sunderland)

https://mind-foundation.org/team/federica-mauro-ph-d/

PS.

Hu her bodde i nabo-leiligheten, (hvor jeg ofte ble dratt inn, av en syrer, (ved navn Brusk), som også var utvekslingsstudent fra HiO IU):

https://mobile.twitter.com/enerwin

PS 2.

Mer om Brusk, (fra Dagsavisen 1. oktober 2001):

https://www.nb.no/items/382927d3a095fce39b6901c5673cab9b?page=31&searchText="brusk%20seliman"~5

PS 3.

Brusk har fortalt om Sunderland-oppholdet i avisa, (fra Aftenposten 7. februar 2007):

https://eavis.aftenposten.no/aftenposten/86372/100/?gatoken=dXNlcl9pZD01OTU1OTM1JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D&query="brusk+seliman"

PS 4.

Som jeg har skrevet om i Min Bok 6.

Så var det ei tysk dame, (som var IT-student), i 'min' leilighet.

(Jeg lurer på om hu het Katrin Fisher.

Noe sånt).

Og hu insisterte på, at jeg måtte møte Brusk, (som bodde i nabo-leiligheten), siden at vi begge var, fra samme høyskole, (HiO IU).

(Jeg lurer på om hu og Brusk gikk i samme 'klasse', i noen fag, (på St. Peters Campus).

Noe sånt).

Og Katrin Fisher og ei tyrkisk dame, (Nelufer), flytta ut, (etter et par måneder), fra 'min' leilighet.

Men Brusk bodde jo fortsatt over gangen.

Og han maste på meg, minst en gang hver dag, (i perioder), må jeg si.

Han er jo muslim, (sånn som jeg husker det ihvertfall), og dro med meg, (som ikke er religiøs), på religion-diskusjons-gruppe, (med Nelufer), i fellesrommet/stua, i 'min' leilighet.

(Hver søndag, (den første tida der).

Var det vel).

Så det var et evig mas, (for meg), når det gjaldt banking på døra.

(Pluss at brannalarmen gikk der, (med oppstilling utafor osv.), minst en gang hver dag, de første ukene/månedene.

For å si det sånn).

Jeg ble sett på som utvekslingsstudentene sin data-guru, (ihvertfall for vår trappeoppgang), og mange maste, om at jeg skulle hjelpe, med PC/internett-problemer.

(Noe jeg delvis har skrevet om på VGD.

Hvis det var noe jeg ikke kunne i huet.

Så ga noen norske folk meg råd der.

For å si det sånn).

Og det Brusk sier om briter, (at han ikke ble kjent med noen), det stemmer vel ikke helt.

(Må man vel si).

En gang, som Brusk og jeg, (og muligens Brusk sin tyske 'flat-mate' Julian), gikk mellom leilighetene våre.

Så stod det ei lita/vever kurdisk jente, (Leila K. fra London), og liksom dansa fugledansen, (eller noe lignende), i trappe-oppgangen, (på plassen mellom inngangsdørene til leilighetene for utvekslingsstudenter).

(Av en eller annen grunn).

Og Brusk er også kurder.

Men Leila var jo oppvokst i England.

Så hu snakka jo engelsk, som førstespråk, (for å si det sånn).

Men etter noen uker/måneder, så ble Brusk en gang rabiat/voldelig/truende, (var det vel), mot Leyla, (som da liksom hadde blitt med i utvekslingsstudent-gjengen).

Og disse ble uvenner.

Og det var nesten sånn, at Brusk måtte flytte.

(For han hadde visst blitt rapport om, til universitetet, på grunn av episoden med Leyla.

Noe sånt).

Og det var sånn, at Brusk kom på døra mi, (jeg måtte slippe han inn på rommet mitt), og ba om råd, fra meg.

(Om hvordan han skulle takle dette, at universitetet ønsket, at han skulle flytte, til et annet bolig-kompleks.

Brusk var opprørt/frustrert, (for å si det sånn).

Noe sånt).

Og etter det, så var det vanskelig.

For Leila lurte på hvordan det kunne ha seg, at jeg kunne være på talefot med både Brusk og henne, (husker jeg at hu sa, til min 'flat-mate' Dorthe Gensow, (fra tidligere Øst-Tyskland), en gang jeg gikk ut i det kombinerte lounge/kjøkken-rommet, i 'min' leilighet, for å lage noe mat, var det vel).

Men jeg hadde mange års bakgrunn som Rimi-leder, (i perioder hvor butikk-jobbing ikke var så populært).

Så jeg var vant til å ligge lavt, og nesten smiske med folk, (det vil si med Rimi-medarbeidere, men jeg var nok litt preget, av disse ti butikkleder-årene, (jeg hadde også jobba mye, (heltid pluss overtid hver dag/helg), som butikksjef-vikar, den sommeren/høsten, på Rimi Langhus)).

Så jeg var liksom, så vant til, å være Rimi-leder, (etter å ha jobba som det, i ti år), at jeg var muligens nesten som en butikk-leder der, (når det gjaldt å være sosial og prøve å motivere osv.), på the Forge.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 5.

Og så kom min søster Pia, hennes venninne Siv, Pia sin unge sønn Daniel og Siv sin unge sønn Dennis, over til Sunderland, i juleferien.

Og da beklagde jeg meg til Brusk over, at begge disse guttene var halvt afrikanske, (eller de var ihvertfall fargede, Daniel er halvt somalier og Dennis er halvt kinesisk, eller noe i den duren), husker jeg.

(Jeg hadde også mange andre bekymringer.

Blant annet det med Lånekassa, (studielånet var fire måneder forsinket, eller noe)).

Og da sa Brusk, (dette var i fellesrommet, i hans leilighet), at han også var fra Afrika.

Og det visste jeg jo.

(Jeg visste jo at Syria lå i Afrika.

For å si det sånn).

Så jeg var kanskje litt uhøflig, mot disse fargede.

Men det ble litt rart, å ha Pia og Siv på besøk, når disse hadde med mulatt-unger.

Det hadde vært rart nok, uten disse ungene.

(For ingen andre hadde søsken på besøk der, (fra utlandet), i jula.

For å si det sånn).

Og det var også sånn, at Pia leide Brusk sitt rom, (for universitetet ville ikke leie ut en billig 'slektning/besøk-bolig' til Pia og de, universitetet sa at disse kunne vel bo på Travelodge, (en hotell-kjede som jeg ikke hadde hørt om før, så jeg ble litt satt ut/fremmedgjort av disse universitet-bolig-damene, (for da gikk pratinga, (i det nevnte møtet), litt over hue på meg, må jeg så))).

Og Siv, (og hennes sønn), leide et rom, (for hundre pund), av han som ble kalt fransk, i Aftenposten-artikkelen.

Jeg lurer på om han het Muhammed, (eller noe), og egentlig var fra Marokko.

(Noe sånt).

Og Brusk hadde selv bodd i mange år, i Tyskland, (før han flytta videre til Norge).

Så Brusk snakka flytende tysk, og var med i den tyske gjengen, liksom.

(Noe som ikke fremgår av Aftenposten-artikkelen.

For å si det sånn).

Og jeg skaffa tyskerne, (i Brusk sin leilighet, (og min leilighet)), tyske filmer, (sånn at det ble som en slags film-klubb nesten).

(For jeg var vant til å laste ned filmer, fra nettet, (for jeg syntes at det var artig, med nettet sine muligheter osv., på slutten av 90-tallet, og jeg pleide å bruke det med musikk og filmer, (som jeg brant på CD-er), som en slags 'icebreaker', overfor en del av medarbeiderne, i Rimi-butikkene)).

Og Pia og de, ble kjent med hu Leila, (eller om det skrives Leyla), i jula.

(For Leila pleide å henge, i vår leilighet.

Av en eller annen grunn.

Og jeg lot Pia ha nøklene mine, (i jula).

Siden at det vel var meninga, at Pia og de skulle henge, i min leilighet.

Og ikke hos naboen.

For å si det sånn).

Dette har jeg skrevet mer om, i Min Bok 6.

(Blant annet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Travelodge koster forresten, cirka 500 norske, for et rom, per døgn.

(Sånn som jeg husker det).

Det er mulig at Pia og Siv, (og ungene deres), kunne ha klart seg, med et rom, (på Travelodge).

I såfall så hadde det kosta dem, cirka 5.000 norske, til sammen, for de cirka ti døgnene, som de var, (i Sunderland).

Og så måtte de istedet ut med 1.500, (150 pund tilsammen), for rommene til Brusk og Muhammed, som dro hjem, (til Norge og Frankrike), i jula.

Så for cirka 2.000 til, (per voksen), så kunne Pia og Siv ha bodd, på hotell, (i Sunderland), da.

(For å si det sånn).

Det hadde kanskje vært bedre.

Men de hadde dårlig råd.

(Sånn som jeg forstod det).

Begge er vel kanskje typiske bohemer, (som ikke er så nøye på det).

(Noe sånt).

Pia drakk også øl, som en brygge-sjauer, (noe Siv også tildels gjorde), i denne ferien, (i fellesrommet i min leilighet).

Husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Brusk fikk mindre penger, (enn Muhammed), for å leie ut sitt rom.

Muhammed fikk 100 pund.

Og Brusk fikk 50 pund.

Men Brusk fikk også en helflaske vodka, (var det vel), som Siv hadde hatt med, som gave, (fra Kristiansand-Newcastle-ferja).

(For å si det sånn).

Brusk var ganske vestlig, til å være muslim, da.

(Må man vel si.

Siden at han festa og sånn).

Men han burde kanskje fått litt fler gaver, (sånn at det ble 100 pund tilsammen), som Muhammed fikk.

(Noe sånt).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Det var vel forresten sånn.

At Brusk muligens bytta leilighet, før det siste semesteret.

(Utvekslings-studentene ble liksom stuet sammen på nytt.

Etter at de som bare skulle være der et halvt år, reise hjem.

For å si det sånn).

Mens jeg flytta til London, (etter å endelig ha fått studielån).

(Noe jeg har skrevet mer om, i Min Bok 6 og Min Bok 7.

For å si det sånn).

Så det er mulig at Brusk bodde sammen med for eksempel Claire, (fra Paris), der.

(Fra februar.

I 2005).

Og at det er derfor at Aftenposten skriver, at Brusk bodde sammen med noen franske.

Hm.

Hu som blir kalt ungarsk.

Det er nok Gabriella Szvacsek.

(Som jeg rapporterte til Facebook, i 2013.

For hu fornærmet/æreskrenket meg grovt der, og kalte meg Erika.

For å si det sånn).

Jeg mener å huske, at hu var fra Bulgaria.

(Hu studerte ihvertfall idrett/sport, (som Dominika Teske, fra Polen).

Husker jeg).

Men dette er jo nå mange år siden nå.

Så det er mulig at jeg blander Ungarn og Bulgaria.

Hm.

Det var ihvertfall sånn, at Gabriella hadde sin mor på besøk der, (før jul muligens).

(Husker jeg).

Og disse lagde noen slags øst-europeiske lomper/kaker.

Som de kom med, (pakket inn i aluminiums-folie), på døra mi.

(Av en eller annen grunn).

Selv om Gabriella bodde i nabo-leiligheten, (og ikke i 'min' leilighet).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Gabriella pleide ikke å stripe håret, (og bruke så mye tid på utseendet sitt), i Sunderland, (sånn som jeg husker det):

https://www.facebook.com/bni7304/posts/195776618744100 

PS 10.

Jeg ønsket egentlig å ha min egen bolig, i Sunderland, (noe som visst skulle være mulig, ifølge noe reklame som jeg fikk i posten, (en såkalt 'leaflet', som lå i samme konvolutt, som noe generell informasjon, av noe slag), mens jeg fortsatt bodde i Oslo).

(Siden at jeg var i 30-åra.

Og jeg hadde bodd aleine fra jeg var ni år.

For å si det sånn).

Men disse universitet-bolig-damene, (på the accommodation-office), var noen ganger veldig vanskelige, å ha med å gjøre, da.

(Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Det var sånn, at Brusk fikk studielånet sitt, (pluss Erasmus-stipend), før meg.

(Så han kjøpte en liten TV, (til sin leilighet sitt fellesrom), blant annet.

Noe vår leilighet ikke hadde.

Men jeg kjøpte en CD/mp3-radio der, (for Rimi Langhus-lønninga), den første tida der).

Det var sånn, at Høyskolen i Oslo sin leder for utenlands-studier.

Nemlig Frode Eika Sandnes.

Han, (og HiO IU), motarbeidet min søknad, til Sunderland.

De nektet meg Erasmus-stipend, (selv om jeg kunne dokumenter at jeg hadde grunnlaget, for jeg skaffet noen papirer om dette, fra NHI/NITH, hvor jeg hadde studert tidligere).

Og de rotet også bort min ordinære søknad, (uten Erasmus-stipend), som jeg hadde levert for sikkerhets skyld.

Så jeg måtte dra til Sunderland, via det danske firmaet Kilroy Education, (som holdt til i en sidegate til Karl Johan).

Og det ble masse problemer med studielånet.

Ei på HiO sitt internasjonale kontor, hadde insistert på, at hu ville søke om studielån for meg.

(Når jeg snakka med henne.

Og grunnen til at jeg snakket med henne, (på Bislett-avdelinga til HiO), var at Frode Eika Sandnes, var så negativ/korrupt.

For å si det sånn).

Men det viste seg at hu ikke hadde sendt noe søknad.

Så måtte overtrekke min DNB-konto, (i en minibank i Sunderland), for å få penger til mat.

Og også de pengene ble etterhvert borte, (siden at studielånet drøyde, til over nyttår).

Så jeg måtte låne 100 pund av min yngre søster Pia, da hu, (og hennes 'familie', eller hva man skal si), dukka opp der, rundt lille julaften.

Så mine utlandsstudier ble sabotert mot, (da jeg prøvde å flykte til England, (ettersom at jeg hadde overhørt noe om, at jeg var forfulgt av 'mafian', eller noe lignende, på jobb, på Rimi Bjørndal, noen uker før jul, i 2003)).

(Må jeg si).

For Brusk så gikk dette mer på skinner, (kunne det virke som).

Han fikk ihvertfall studielånet før meg.

(Selv om hans studielån også muligens var litt forsinket, (han okka seg noen ganger, over HiO/Lånekassa, (må det vel ha vært), sånn som jeg husker det).

Det var ikke sånn at Brusk kjøpte den nevnte TV-en, den første uka der liksom, (da jeg handla mye, for sommerjobb-lønna).

Men det var kanskje en måned før jul, at Brusk kjøpte den nevnte TV-en.

(Noe sånt).

Så han fikk kanskje studielånet rundt månedsskiftet november/desember.

Mens jeg fikk den første halvdelen av studielånet, på begynnelsen av januar.

Før jeg fikk resten, uka etter, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Det kan også ha vært sånn.

At Brusk og Muhammed kjøpte en liten TV, til sin leilighet.

For pengene, som Pia og Siv betalte, for å leie Brusk og Muhammed sine rom, (i jula).

Og at Brusk fikk studielånet sitt, enda tidligere.

(Det hang forresten en sånn 'sovjetisk' plakat på veggen der, (på fellesrommet, i de forskjellige leilighetene).

Om at det var stengt forbudt, å se på TV, uten å ha først kjøpt britisk TV-lisens.

Så det var ikke sånn, at jeg løp og kjøpte en TV, når jeg fikk studielånet.

For det med britisk TV-lisens, ble som noe gresk for meg, (angående hvordan man skulle ordne).

Må jeg si.

Og jeg fikk jo studielånet så seint.

At det ikke ble noe særlig poeng, å ha TV der.

Men hvis jeg hadde blitt der i et helt år, (noe som ikke virka så smart i januar, for studiene var også forsinka, på grunn av at jeg måtte drive med budsjett-ringing til kreditorer i Norge, data-guru-virksomhet og 'hotell-vert-greier' (for Pia og de), og også det som Brusk sier, (i avisa), at man må prøve å få fagene til å passe, jeg syntes vel, (på den tida), at det virka mest gjevt/normalt, å ha norsk grad, så jeg gikk for en norsk bachelor-grad, og da ble det surr med fagene, (også på grunn av at jeg jobba mye ved siden av studiene i Norge), noe som ikke var så lett å rydde opp i, for det var sånt som skulle ha vært ordna, før jeg dro over), så ville jeg nok ha kjøpt en TV.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mer om Federica fra Min Bok 6

http://dippsi.psi.uniroma1.it/sites/default/files/cv/cv%20Federica%20Mauro.pdf

Mer fra Norge

Jeg kjøpte meg ny steikepanne, da jeg var, i Frederikshavn, tidligere denne uka.

Men da jeg skulle prøve den steikepanna, her om dagen, så funka ikke kokeplatene.

Og det kan være fordi, at de har noe, som blir kalt Comfy komfyrvakt her.

(Noe sånt).

For jeg har ikke brukt kokeplatene, på cirka et halvt år.

(Etter at brannalarmen gikk, da jeg stekte en kotelett.

Noe som jeg mistenker, at kan ha vært, noe slags sabotasje.

Hm.).

Og nå, så virka det som, at batteriene, til komfyrvakten, hadde slutta, å virke.

Men jeg hadde allerede kjøpt kjøttdeig.

Og så søkte jeg litt, på nettet.

For hu Dorthe, (fra det tidligere Øst-Tyskland), som bodde i samme bofelleskap som meg, da jeg studerte, ved University of Sunderland, (i 2004/05).

Hu nevnte en gang, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6), at jeg kunne steike biffen jeg hadde kjøpt, i steikeovnen.

Siden at vår 'flat-mate' Rosario, (fra Spania), 'styra' så mye, med kokeplatene, (for hu lagde mye omelett, (eller 'tortilla de patata', som hu vel kalte det), dagen før en fest, som hu og Federica, (fra Italia), skulle ha der.

Så jeg har tenkt, at da går det vel kanskje an, å lage kjøttdeig og, (som biff), i steikovnen.

Og det var bare å skjære opp kjøttdeigen i firkanter, og så legge de, på et bakepapir-ark, (oppå en steikeplate).

(På samme måte, som når jeg lager kyllingfilet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Og på Rema Ila, så hadde de kylling-kjøttdeig, til 17 kroner kroner pakka cirka.

(Stod det, på en 'label', der hvor de kjøttdeig-pakkene lå, ihvertfall).

Men i kassa, så gikk disse kjøttdeig-pakkene inn, til cirka 34 kroner pakka.

(Noe sånt).

Og da sa jeg til trønderdama, i kassa, at da kjøpte jeg heller kylling-kjøttdeig, på Coop Prix.

For der kosta den varen cirka halve prisen.

Og da sa kassadama, at det ikke var Solvinge.

Men Solvinge, eller ikke Solvinge.

Det er er mer eller mindre et fett, (vil jeg si).

For Solvinge er ikke som Prior, akkurat.

Solvinge er, (mer eller mindre), som Rema sin egne merkevare, (vil jeg si).

Og jeg husker, at jeg kjøpte, en grilla kylling, en gang, på Rema Ila, (da holdt til, i etasjen under, (blir det vel), på St. Hanshaugen senter).

Og den kyllingen, var veldig ekkel, med masse fett, her og der, (husker jeg).

Og den gikk det ikke an, å spise, (vil jeg si).

(Dette, (at jeg kjøpte den kyllingen), var mens jeg bodde, i Waldemar Thranes gate, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004)).

Og det var en lignende episode, da jeg bodde, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), hvor jeg bodde, fra 1991 til 1996.

Jeg kjøpte en Pizza Grandiosa, på Rema Furuset Senter.

Men den pizzaen, var hjemmelaget.

(Jeg kjøpte to Grandiosa-pizzaer, den dagen.

Og kunne bare spise den ene, (som jeg fortalte om, til Glenn Hesler, som også bodde, i denne Ungbo-leiligheten, på den tida), husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Og da jeg gikk inn, på Coop Prix St. Waldemar Thranes gate.

(En butikk, som ligger, i det samme bygget, hvor jeg leide av Hakon-gruppen/Rimi, fra 1996 til 2004).

Så så jeg, at det var en kjempesvær neger, i kassa.

Og da jeg gikk til kassa, så stod negeren, en del meter unna kassa, og rydda, i noen hygiene-hyller, (var det vel).

(Noe sånt).

Og så stod det, ei norsk dame, ved kassa.

Men negeren gikk først til kassa, når jeg dukka opp der, (virka det som).

Og hu norske dama, skulle bare ha en ting, (virka det som).

Og da lå det liksom igjen, en handlekurv, med varer, i midtgangen der, (mellom kassene).

(Blant annet noe dyr iskrem, så det ut som).

Og da sa hu kunde-dama, at den kurven tilhørte noen, som var inne, i butikken.

(Noe sånt).

Og at jeg bare kunne gå før.

(Noe sånt).

Men dette var en rar episode, (vil jeg si).

For hvorfor rydda kassa-negeren, i hygiene-hylla, helt til jeg dukka opp der.

Hvorfor gikk han ikke til kassa, når hu norske dama, dukka opp der?

Hm.

Nei, dette virka ikke troverdig, (må jeg nesten si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette:



https://no.wikipedia.org/wiki/REMA_1000

Min Bok 8 - Kapittel 52: Enda mer fra Løvås

Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås.

At jeg noen ganger sovna, (på en slags sovesofa, var det vel), foran TV-en, om kvelden.

(I hytta/'skuret' mitt).

Og en gang, som jeg gjorde det.

Så våkna jeg, (morgenen etter vel), mens TV-en, (som onkel Martin visstnok hadde funnet, på låven), fortsatt stod på.

Og da var det bare prøvebildet, vel.

Men det var sånn, at det var radio-lyd, i bakgrunnen, (samtidig med prøvebildet), da.

(Noe sånt).

Og da, så hørte jeg, at en radio-dame, (på NRK radio, må det vel ha vært), sa det, at nå kommer den nye sangen, til Madrugada.

(Noe sånt).

Og Madrugada, det var et kjent band.

Selv om jeg ikke likte, deres sang: 'Girl in Oslo', noe særlig, (husker jeg).

(For jeg syntes vel, at den sangen, var litt vel enkel, da.

Noe sånt).

Men denne nye Madrugada-sangen, virka bedre, (husker jeg at jeg syntes).

Og det var kanskje også det, at jeg hadde sovet godt, (etter å ha jobbet hardt, og drukket whiskey osv. vel), som gjorde, at jeg likte, denne nye Madrugada-sangen.

(Noe sånt).

Og da onkel Martin og jeg, jobba sammen, borte på enga, noen timer vel, etter at jeg hadde stått opp.

Så nevnte jeg det, til onkel Martin, at jeg hadde hørt, en ny sang, (som var bra), med Madrugada, da.

(Noe sånt).

Og da Martin spurte meg, hva den sangen het.

Så måtte jeg tenke litt.

Men så kom jeg på, at hu radio-dama, hadde sagt, at den sangen, het: 'Kids are on high street'.

(Noe sånt).

Men da jeg sa det, til onkel Martin, så svarte ikke han noe, da.

Så da lurte jeg på, om det var på grunn av, at navnet på sangen, muligens var litt dumt, (eller noe i den duren), husker jeg.

(Og jeg lurte på, om jeg liksom hadde driti meg ut, siden at jeg hadde nevnt, den sangen, da).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg søkte nå, på YouTube, etter de sangene, som jeg nevnte ovenfor.

Og det var visst bandet Big Bang, som har sangen: 'Girl in Oslo'.

Jeg hørte mest, på M2/MTV2, rundt årtusenskiftet, (siden at jeg hadde parabolantenne, de siste årene, på St. Hanshaugen).

Så jeg har nok kanskje blanda, disse to bandene, (Big Bang og Madrugada), da.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når jeg tenker mer, angående det, at jeg trodde, at det var bandet Madrugada, som hadde den sangen, som het: 'Girl in Oslo'.

Så kan det, muligens ha vært fordi, at det var en sang, som rimelig ofte, ble spilt, på utestedet Studenten.

Hvor min halvbror Axel og jeg, pleide å vanke, en del, rundt årtusenskiftet.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

Og da kan det ha vært sånn, at jeg har spurt Axel, om hvilket band det var, som hadde, den sangen.

Og så har kanskje Axel svart: 'Madrugada', da.

(For jeg pleier ikke, å surre, med sånt, (må jeg si)).

Men det er ikke sikkert, at det var sånn, som det var, heller.

For dette, er noen år siden nå da, (for å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, på Løvås.

At onkel Martin og dem, hadde en ganske så stor 'ghetto-blaster', (må man vel kalle det), på gården.

Og dette stereo-anlegget, ble noen ganger plassert, i hagen deres da, (mener jeg å huske).

Og på den her tida, (våren/sommeren 2005), så hadde jeg litt dilla, på en sang, som Federica Mauro, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6), fra the Forge/University of Sunderland, ganske ofte, pleide å spille, (og som hu vel brant, på en CD til meg, (siden at vi pleide å bytte, en del musikk, må man vel si)).

Og det var en Pearl Jam-sang, som het: 'Black', (husker jeg).

Og den sangen, fikk jeg lov til, (av onkel Martin), å sette på en gang, (som vi drakk vel), mener jeg å huske.

Og da stakk jeg opp, i hytta/'skuret' mitt, og henta en CD da, (må det vel ha vært).

Men hvis jeg skjønte det riktig, så likte ikke onkel Martin den sangen, så utrolig bra.

Og heller ikke Thor Borgersen, (som vel kunne høre denne sangen, i hytta si, som lå noen hundre meter, fra Løvås, (siden at det var rimelig lytt, i Farrisbygda)), likte vel den sangen, (sånn som jeg skjønte det, fra en gang, som han var på besøk, på Løvås, noen dager seinere, må det vel ha vært).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Mens jeg bodde, på the Forge, (hvor jeg bodde, fra september 2004 til februar 2005), i Sunderland, så var jeg fortsatt aktiv, på irc, (husker jeg). Og av en eller annen grunn, så sendte en norsk kar meg, bildene nedenfor. Og jeg selv, sendte så, (av en eller annen grunn), etterhvert disse bildene videre, til ei amerikansk dame, som jeg hadde møtt, på en eller annen irc-kanal, (husker jeg). Noe sånt

Erik Ribsskog

---

Pics from northern norway

---

Erik Ribsskog	Sun, Dec 5, 2004 at 1:49 AM
Reply-To: Erik Ribsskog To: cherisediane@gmail.com
4 attachments Gr 78K Daltun.jpg 43K Bolga_fly_large.jpg 223K storm_p 16K

PS.

Her er vedleggene:









PS 2.

Og på festen, til Rosario og Federica, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6), som var to av mine 'flat-mates', på the Forge.

Så var det sånn, at jeg etterhvert, gikk inn, på festen, til Federica og Rosario, (fra en mindre fest/samling, inne på rommet, til Iwo), husker jeg.

Og på festen, til Rosario og Federica.

Så kom jeg i prat, med ei tysk dame, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6), husker jeg.

(Dette var ei høy, og ganske pen blondinne, husker jeg).

Og hu tyske blondinna, sa vel noe sånt, (på engelsk), som at vi hadde nordlys, ('northern light'), i Norge.

(Noe sånt).

Og da kom jeg på det, at jeg hadde et bilde, av nordlyset, (som han irc-karen hadde sendt meg), på PC-en min.

Og da, så dro jeg med, hu tyske blondinna, inn på rommet mitt, (for å vise henne det bildet da), husker jeg.

Og dette var etter, at en muslimsk kar vel, fra nabo-leiligheten muligens, også hadde vært, på rommet mitt, (husker jeg).

(For han lurte på, noe datagreier, da.

Dette var vel en kar, som jeg kjente, gjennom Brusk, (som var fra samme 'home-university', (nemlig HiO IU), som meg, og som bodde, i nabo-leiligheten, på the Forge).

Og da, så satt det masse britiske ungdommer, i gangen, i leiligheten vår, (av en eller annen grunn), husker jeg.

Så jeg og hu 'tyska', måtte liksom gå, på noe slags 'hinderløp', over masse bein, (som tilhørte disse britiske ungdommene da), for å komme inn, på rommet mitt.

Og da, så viste jeg, hu tyska, (som muligens het Dagmar, eller noe sånt), det nordlys-bildet ovenfor, da.

Og så 'lurte' jeg meg til, (eller 'tagg' meg til), til et kyss, fra hu tyske blondinna da, (husker jeg).

(For det var jo lørdagskveld, og jeg var rimelig full da, (for å si det sånn)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Min Bok 7 - Kapittel 15: Mer fra Detroit

Det var sånn, at jeg måtte gå inn, (jeg ble vel fulgt, av noen vakter), til et slags avhørs-senter, som politiet, (var det vel), hadde, på flyplassen, i Detroit.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var sånn, at en amerikansk politimann, (med våpen), i 30-40-åra, (og med kraftige underarmer, sammenlignet med meg selv, husker jeg), begynte å spørre meg, masse spørsmål.

Politimannen gikk gjennom bagasjen min, (og Federica sin blomst, som hadde visnet rimelig mye, var fortsatt med, husker jeg).

Og jeg måtte ta fingeravtrykk, og mye sånt.

(Jeg spøkte med, om jeg også måtte ta tå-avtrykk, husker jeg).

Og han politimannen, gikk gjennom alle papirene mine, (altså attester og vitnemål og sånn, som jeg hadde hatt med meg, til Sunderland, året før), og spurte meg, om jeg hadde, et 'resume'.

Og det visste jeg ikke, hva var.

Men det var visst det samme, som en CV, (på 'vanlig' engelsk, da).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Politimannen lurte også på, hvor resten av tingene var.

Og jeg begynte å forklare, om City Self-Storage, (og at jeg hadde tingene mine, i en bod, der).

Og jeg holdt nesten på å fortelle om, det sølv-ølkruset, som jeg hadde fått, av bestemor Ingeborg, året før, (og som var eldre, enn USA, (eller cirka like gammelt), vel).

Men for å være høflig, så gikk jeg ikke inn i detaljer, om tingene mine, (som jeg hadde, hos City Self-Storage).

Men jeg bare sa det, at det stemte, når han politimannen spurte, om tingene var, i et 'shed', (i Norge).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fortalte heller ikke om, at jeg var i HV, for jeg var ikke sikker på, om HV ville ha likt det.

Og politimannen spurte, om hvor mye penger jeg hadde.

Og om hvilke planer jeg hadde.

Jeg svarte, at jeg hadde tenkt til, å leie en bil, og kjøre den, til California.

Og at jeg hadde tenkt til, å bruke, noen uker, på det.

(For jeg hadde jo tenkt til, å bruke pengene mine, på å være borte, fra Europa, en stund.

Mens jeg ventet på, at trynet mitt, skulle bli bedre da.

Som jeg forklarte om, i det forrige kapittelet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg etterhvert, måtte være, i et sånt forhør, som ble tatt opp, på bånd, vel.

(Noe sånt).

Og da måtte jeg løfte hånden, og sverge, noe med 'Gud', (eller noe lignende), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg mener, at jeg overhørte det, at de amerikanske politifolka, (som satt i et rom, ikke så langt unna), ville ha det til, at jeg hadde stjålet pengene, fra University of Sunderland.

(Noe sånt).

Men det å skylde universitetet penger, er ikke det samme, som å stjele fra universitetet, (mener jeg).

Men dette, var bare noe, som jeg syntes, at jeg overhørte der.

Det ble ikke sagt direkte, av de amerikanske politifolkene, at de ikke likte noe, som hadde med min moral å gjøre, (eller noe lignende).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert så ble det bestemt, (etter mange timer der), at jeg ikke fikk komme inn, i USA.

Jeg måtte dra tilbake, til Europa.

Og jeg måtte betale reisen selv, sa de amerikanske politifolkene.

De sa det, at Lufthansa, ikke ønsket, å ta meg med tilbake, til Europa.

(Av en eller annen grunn).

Men Air France, hadde visst sagt, at det var greit, at jeg reiste, med dem.

(Noe sånt).

Så jeg måtte betale noe sånt, som tilsvarende 15.000 norske kroner, for å komme meg tilbake, til Europa.

Politifolkene sa det, at jeg kunne få lov til, å heller reise tilbake, til Europa, dagen etter.

De sa det, at jeg kunne få sove en natt, på en politistasjon, i byen, (hvis jeg ville).

Men jeg tenkte som så, at det ikke var noe smart.

For enkelte mennesker, ville nok da, ha vridd på det, og sagt det, at jeg hadde vært i fengsel, (eller noe lignende).

Så det, (å sove over på politistasjonen), det ønsket jeg ihvertfall ikke.

(Selv om jeg da, nok hadde fått sett litt, av USA, (hvor jeg aldri hadde vært før), fra vinduet, i politibilen.

På vei til og fra fengselet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var sånn, at jeg ikke hadde nok penger, i dollar, til å betale, for reisen hjem.

(Selv om jeg hadde mange penger, på Visa-kortet mitt.

Men det fikk jeg ikke brukt, for jeg fikk ikke lov til, å forlate, avhørs-senteret).

Men det ble til, at politifolkene, fikk en 'flyplass-dame', (av et eller annet slag), til å veksle noen pund, (eller om det var noen euro), som jeg hadde, til dollar, da.

Sånn at jeg fikk nok penger, (i dollar), til flybillettene, (som også ble kjøpt, for meg, da).

(Jeg skriver flybillett_ene_, (i flertall).

For det var snakk om to billetter.

Først en billett, fra Detroit til Paris.

Og så enda en billett, fra Paris til Oslo.

De amerikanske politifolkene, hadde spurt meg, om jeg ønsket, å dra, tilbake til England.

Men det ville jeg ikke, på grunn av de problemene, som hadde vært, (må man vel si), med Chelsea-fansen, i London, noen uker før det her).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at det var bestemt, at jeg skulle reise, tilbake til Europa.

Så gikk det enda en del timer, før flyet skulle gå.

Og da satt jeg, i avhørs-senteret der, (husker jeg).

Og der, så hadde de en stor tavle, med mange navn på, (blant annet mitt eget), husker jeg.

Og de fleste navnene, var ikke-vestlige, (vil jeg si).

Og det var blant annet sånn, at en stor neger, (i dress vel), fikk lov til, å komme inn, i USA, (mener jeg å huske).

Mens jeg selv, ble sendt tilbake, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg slapp til og med en promp, (mener jeg å huske), mens jeg satt, (overfor den store tavlen), i avhørs-senteret der.

Men jeg var ganske trøtt og sliten, da.

For jeg sov ikke noe på flyet, over Atlanteren.

Og jeg var mange timer, på flyplassen, i Frankfurt, før jeg fikk ordnet, med flybillett, osv.

Og så var jeg på det avhørssenteret, (i Detroit), i mange timer.

Så jeg hadde gått mange timer, uten søvn da, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

De politifolka, som fulgte meg, til flyet, var ganske hyggelige, (eller høflige), mener jeg å huske.

Jeg spurte dem vel, om det var i Detroit, at de hadde, så mye bil-produksjon.

(For det var bare tilfeldig, for min del, at jeg havnet, på et fly, til Detroit.

Jeg ønsket bare, en billett, til USA, liksom).

Og det var det, svarte politifolkene, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Air France-flyet, til Paris.

Så hadde jeg fått et sete, ved siden av, en pen fransk dame, (husker jeg).

Jeg likte henne, helt til hun snøyt seg, (i et lommetørkle), morgenen etter, (var det vel), like før flyet landet, i Paris.

(Noe sånt).

Og jeg husker også det, at det var et slags underholdnings-system, over hvert sete, i det Air France-flyet.

Sånn at jeg kunne høre på, blant annet en Snow Patrol-sang, (husker jeg).

(Med noen høretelefoner, (eller noe sånt), var det vel antagelig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og vi fikk mye god mat, både på Lufthansa-flighten og på Air France-flighten, (mener jeg å huske).

En sånn flytur, over atlanteren, tok vel cirka åtte timer, (eller noe sånt).

Og det ble servert flere måltider, på begge flyene, (sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Like før flyet landet.

Så kom ei flyvertinne bort til meg, med passet mitt, (husker jeg).

(For jeg hadde ikke fått lov til, å ha passet på meg, (under flyreisen), av de amerikanske politifolkene, husker jeg.

Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at flyet landet, i Paris.

Så drøyde jeg litt, for å se, om hvor det ble av, hu pene dama, (husker jeg).

Og da, så la jeg merke til det, at noen av de flyplass-ansatte, var muslimer, (virka det som).

Og han ene, hadde langt skjedd, (omtrent som Osama Bin Laden), husker jeg.

Og da lurte jeg litt på, hva franskmennene egentlig dreiv med, (for å si det sånn), husker jeg.

(Var dette snakk om potensielle terrorister liksom, (lurte jeg da), for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter at jeg hadde gått forbi, de 'terroristene'.

Så var det sånn, at det var pass-kontroll, (husker jeg).

Og jeg husker det, at det var mange franske tenåringsjenter der.

Som liksom svirret, frem og tilbake, i køene, (foran meg), da.

(Omtrent som på McDonalds, kanskje.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på flyet, fra Paris til Oslo, (som var et SAS-fly, mener jeg å huske).

Så sa ei norsk flyvertinne, at de ønsket, at jeg skulle sitte, på første klasse, istedet.

(Noe sånt).

Men da plasserte de meg, ved siden av, en eldre kar.

(Selv om det var mange plasser ledig, ellers på første klasse og, vel.

Sånn som jeg husker det).

Men serveringen var bra der, da.

Og jeg drakk både kaffe og øl, (og det som var), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg kom fram, til Gardermoen, så dukket ikke kofferten min opp, (på rullebåndet), husker jeg.

Så jeg måtte ta inn, på et hotell, som lå, like ved Gardermoen flyplass, (husker jeg).

Og der kosta det cirka tusen kroner, for en natt, (noe som jeg syntes, at var rimelig dyrt), husker jeg.

Og jeg måtte også, kjøpe tannbørste og sånn, i en liten butikk, (av et eller annet slag), på Gardermoen flyplass der, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg, at jeg skule prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Her kan man se det, at flyplasspolitiet, i Detroit, skrev noe i passet mitt, i forbindelse med, at jeg ble sendt tilbake derfra, (til Paris), i 2005:



https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002342413044&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

Og enda enda enda enda enda enda mer om verv

Min Bok 7 - Kapittel 8: Mer fra London

Jeg husker forresten, noe mer, fra herberget Globetrotter Inn.

Og det var, at det bodde en ung neger, fra Paris, (som gikk mye med moteklær, vel), på samme sovesal, som meg, (da jeg bodde der).

Og han negeren, veksla jeg såvidt et par ord med, en dag, på sovesalen der, (mener jeg å huske).

(Og han var bare i London, som turist, mener jeg å huske, at han sa).

Og noe som var rart, var vel det, at jeg hadde den blomsten til Federica, (en rød potteblomst, av et eller annet slag), med meg dit.

Og den blomsten, hadde jeg satt, på gulvet, i sovesalen, (under vinduet, var det vel muligens, sånn at den planten, noen ganger, fikk stå litt, i sollyset, liksom), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

For at den ikke skulle dø, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde ikke vært, i Syden, på mange år, (siden 1998, var det vel), på den her tida.

Og i Sunderland, så hadde jeg mye, sitti ganske blakk, (for studielånet mitt var forsinket), inne på rommet mitt, i the Forge-leiligheten.

Så i London, så hadde jeg lyst, til å få meg litt sol, (selv om dette bare var, i februar, (i 2005)).

(Det var liksom sånn, at jeg 'crave'-et sol, da.

Som de vel sier, i Amerika).

Så jeg gikk en del rundt, i London.

Og prøvde å finne et sted, (en park, for eksempel), hvor jeg kunne sitte litt, i sola, da.

Og jeg fant en benk, i Hyde Park, (husker jeg).

(Jeg kunne gå til Hyde Park, fra hotellet).

Og det var tilfeldigvis, en benk, som Rudolf Steiner, (grunnleggeren av Steiner-skolen), hadde pleid, å sitte på, i sin tid, (mener jeg å huske, at det stod, på et lite skilt, på den benken).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens jeg bodde, på dette hotellet, (og var i Hyde Park), så hendte det også, at jeg så litt på, et ganske imponerende monument, (i Hyde Park), som het Albert Memorial, (husker jeg, etter å ha sett litt, på et kart, over Hyde Park, som jeg fant nå, på nettet).

Dette monumentet lå, like i nærheten, (rett over gaten for vel), av Royal Albert Hall, (mener jeg å huske).

Og jeg fant også British Museum, (husker jeg).

Og der, så hadde jeg litt lyst, til å kikke litt.

(For jeg hadde lest det, (på nettet vel, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen), at de hadde så mange fine kulturskatter, (fra det gamle Egypt, blant annet), i det museet.

Men jeg syntes at det var litt uoversiktelig, rundt det museet.

Hvor var hovedinngangen, liksom?

Nei, det tørr jeg ikke å si, at jeg fant ut, (for museet var rimelig stort).

Og det stod ofte mye turister, (som var skrålete vel), utafor det museet.

Så det ble aldri til, at jeg gikk inn der, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (husker jeg), at en av de første dagene, som jeg bodde, på herberget, (Globetrotter Inn, i Hammersmith).

Så var det sånn, at jeg gikk forbi, et sted, for arbeidsledige, (eller hva det kan ha vært), ikke så langt unna, herberget.

Og da hang det, en hel gjeng, med arbeidsledige der, (husker jeg).

(På fortauet, utafor et lokale.

Må man vel si, at det var.

Det var nesten, som de dagsarbeiderne, i teaterstykket 'Pakkis', som jeg så, (på en klassetur, med økonomilinje-klassen min, på Sande videregående, skoleåret 1987/88), på et teater, (ikke så langt unna utestedet Madonna vel), i Holmestrand).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også sånn, at jeg en dag, (mens jeg bodde, på Hotel Saint Simeon), gikk litt rundt, (må man vel si), og blant annet gikk, over en bro, over Themsen, (i et tidligere havnestøk, som nå har blitt til boliger, (og som vel heter, noe sånt, som Docklands, eller noe i den duren), vel).

(Noe sånt).

Og så satt jeg meg, på en buss, til Fulham, (mener jeg å huske).

(For jeg kjeda meg kanskje litt, da).

Og i Fulham, så fant jeg enda en internett-kafe, (husker jeg).

(Hvor jeg surfa litt på nettet, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Det her er noen notater, som jeg skrev, mens jeg leste til en prøve, (eller noe i den duren), da jeg leide hybel, (på the Forge), av University of Sunderland, studieåret 2004/05. (Dette var vel antagelig noe jeg skrev på hybelen min, i slutten av januar 2005, da mange av de som bodde i samme student-leilighet, (som meg), skulle flytte tilbake, til sine hjemland, og var innom på rommet mitt, for å si hadet, (og så spurte jeg dem, om de kunne skrive opp sine e-post-adresser, på et ark, (som jeg tilfeldigvis hadde der), sånn at vi eventuelt kunne holde kontakt). Noe sånt)

Rosario, (fra University of Sunderland), har visst gifta seg. Det visste jeg ikke

PS.

Her er mer om dette:

Min Bok 6 - Kapittel 77: Fler erindringer fra Sunderland VII

Litt ut i 2005, da mange av utvekslingsstudentene, avsluttet sitt opphold, i Sunderland.

(Rundt midten av januar, vel).

Så var det sånn, at Julian, (var det vel), hadde liksom villet besøke meg, (en eller flere ganger), inne på rommet mitt, (av en eller annen grunn).

(Mens jeg satt foran PC-en min, om kvelden, da).

Og Julian, han skreiv opp e-post-adressen sin, på et ark jeg hadde, inne på rommet mitt, (siden jeg hadde printer der).

(Noe sånt).

Og etterhvert, så ble det til, at jeg spurte de folka, som jeg bodde i samme leilighet som.

Om de også kunne skrive opp, sine e-post-adresser, på det samme arket, da.

(Mens de likevel var innom rommet mitt, for å si hadet, liksom.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Dörte, hu skreiv opp en e-postadresse, som het noe med 'black lady'.

Og det var jo rimelig rart, (må man vel si).

For Dörte var jo hvit, (for å si det sånn).

Men Dörte var jo også tysk.

(Hu var jo fra det tidligere Øst-Tyskland, (mener jeg å huske, at hu fortalte)).

Og hu var jo noen år yngre enn meg.

Så jeg kjente ikke henne, (og kulturen hennes), så bra, da.

Så hvorfor hu skreiv noe med 'black lady', i e-post-adressen, det veit jeg ikke.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Federica, (fra Italia).

Hu skreiv også opp adressen sin, på det arket, (husker jeg).

(Enda jeg nok bare ba om e-post-adressen.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På begynnelsen, av oppholdet mitt, på the Forge.

Så ble jeg en gang litt overrumplet, av Dörte, (husker jeg).

For hu spurte meg plutselig en dag, (på kjøkkenet/lounge-en vel), om hu kunne få se på magen min, (husker jeg).

Og det er det aldri noen som har spurt meg om før, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så da visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare, (husker jeg).

Men det endte med, at jeg bare løfta opp t-skjorta mi, og viste Dörte magen min, (må jeg innrømme).

Og jeg mener å huske, at Dörte så fortalte om, til en eller flere av våre kvinnelige 'flat-mates', at jeg hadde så mye hår, på magen, osv.

(Noe sånt).

Og Iwo svarte vel ingenting, (til Dörte), tror jeg.

Da hu fortalte han det, at hu hadde sett, på magen min, da.

(Noe sånt).

Og hvorfor Dörte spurte meg, om det her, det skjønner jeg vel fortsatt ikke, (må jeg innrømme).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 6 - Kapittel 73: Fler erindringer fra Sunderland III

Federica fikk en stor eske, med 'tørrmat', sendt fra familien sin, like etter nyttår, (var det vel), i Sunderland.

Det var mye 'pulver-retter' fra Knorr, (husker jeg).

Varene lå liksom hulter til bulter, oppi den store esken da, (mener jeg å huske).

(For jeg var vel inne på rommet, til Federica, med en CD, (eller noe sånt), etter at hu hadde fått den store pakken.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var ikke sånn at jeg bare hadde kontakt med Pia, (av de i slekta), mens jeg bodde, i Sunderland.

Jeg ringte også Axel, en gang, fra Metro-en, (på vei hjem fra St. Peter's Campus), mener jeg å huske.

Og det var meninga, at Axel også skulle besøke meg, i Sunderland, (husker jeg).

Litt utpå nyåret, i 2005, (var det vel).

Men dette ble ikke noe av, da.

Ettersom jeg jo flytta, til London, i februar, det året.

Men dette var ikke heller så bestemt avtalt liksom, da.

Det var ikke sånn at datoen, for når Axel skulle dukke opp, i Sunderland, var bestemt, liksom.

Dette var mest noe løst prat, må man vel si.

(Noe sånt).

For Axel ville vel drøye det litt, før han besøkte meg, i Sunderland, (mener jeg å huske).

(I motsetning til Pia, da.

Som ville besøke meg, i Sunderland, allerede i desember, i 2004).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg prata med Pia, på telefonen, på rundt den tida, som faren min fylte 60 år, (husker jeg).

(Noe han gjorde, 15. oktober 2004, da).

For Pia ga meg et telefonnummer, som var til et hotellrom, på Park Hotell, i Drammen, (husker jeg).

For faren min skulle feire 60 års-dagen sin, på Park Hotell da, (av en eller annen grunn).

(Et hotell som forresten Pia, Christell, faren min, Haldis og meg, en gang bodde på, en helg, på midten 80-tallet, (som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok).

Av en eller annen rar grunn, (må man vel si).

For vi bodde jo da egentlig på Bergeråsen, bare noen få mil unna).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg syntes vel at jeg måtte ringe, siden det var faren min sin 60 års-dag, da.

(Selv om jeg ikke hadde pleid å ha så mye kontakt med han).

Og Haldis svarte telefonen, når jeg ringte da, (husker jeg).

Og jeg husker at Haldis også prata med noen, i bakgrunnen, mens faren min og jeg, prata noe tørrprat da, (må man vel kalle det).

(Haldis prata noe om at jeg aldri pleide å ringe, (hvis jeg hørte det riktig).

Og så ringte jeg 'nå'.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Når jeg tenker mer på det.

Så er det forresten mulig, at den esken med tørrmat, som Federica hadde, på rommet sitt.

Var noe, som faren hennes hadde tatt med dit, da han var på besøk der, like etter nyttår, (var det vel).

For han kjørte vel til Sunderland, (fra Italia), i sin egen bil.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 6 - Kapittel 70: London

Federica flytta kvelden før meg, (var det vel).

Og hu kyssa meg på begge kinna, (av en eller annen grunn), husker jeg.

(Noe som jeg regna med, at var skikken, (eller noe lignende), i de sydlandske landa, (husker jeg).

Noe sånt).

Og Federica ga meg også en juleglede-blomst, (eller noe lignende), som hu hadde hatt stående inne på rommet sitt da, (husker jeg).

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men

Jeg pakka de samme to koffertene, som jeg hadde hatt med til Sunderland, 4-5 måneder tidligere.

Og jeg fikk igjen ikke plass til kabinettet, til PC-en.

Men jeg planla å kjøpe et nytt kabinett, (til PC-en), etter at jeg hadde fått etablert meg, i London, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg kasta kabinettet til PC-en, (og en del andre ting, som jeg ikke fikk plass til, i koffertene mine).

Så la jeg merke til det, (husker jeg), at Federica, (må det vel ha vært), hadde kasta den monitoren, som hu hadde dratt meg med for å kjøpe, noen uker tidligere, da.

(Siden at skjermen til laptop-en hennes, jo hadde slutta å virke.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En scanner/printer, som jeg hadde kjøpt meg, like etter at jeg flytta, til Sunderland.

Den fikk jeg heller ikke plass til, (i koffertene mine), husker jeg.

Så den ga jeg til Rosario, (som selv var opptatt med å flytte, til den 'nye' the Forge-leiligheten, den her dagen), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde egentlig tenkt å vaske rommet mitt, den siste dagen min, i Sunderland.

(Og så ta toget til London, dagen etter).

Men Rosario, hu fortalte meg det, at vi ikke trengte, å vaske rommene våre, da.

Så da droppet jeg det, å vaske rommet mitt, da.

Selv om det var litt grisete der, (rundt vasken osv.), mener jeg å huske.

Siden jeg hadde pleid å pusse tennene og barbere meg, (med barberskum), inne på rommet mitt, hver dag, (siden at baderommet, i leiligheten, bare var for damer, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens jeg stod inne på rommet mitt, og pakka tingene mine, osv.

(Den store flyttedagen, må man vel kalle den.

Siden Rosario vel flytta, til den nye the Forge-leiligheten, den samme dagen.

Noe sånt).

Så dukka plutselig hu spanske 'bomulls-joggedress-dama' opp, på rommet mitt, (husker jeg).

Hu var sexy kledd, i en tettsittende olabukse og en topp, som vel visste litt av midjen, (mener jeg å huske).

Hu 'bomulls-joggedress-dama', hu hadde fått vite det, at jeg skulle flytte, til London, da.

Så hu spurte meg, om hu kunne få nøklene, til mitt rom, i den 'nye' the Forge-leiligheten, da.

(Dette var noen nøkler, som jeg vel må ha fått i posten, fra universitetet, vil jeg tippe på.

Noe sånt).

For hu 'bomulls-joggedress-dama', hu ville gjerne bo, på rommet ved siden av han spanske 'kjernekaren' da, (sa hu).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg sa til hu spanske 'bomulls-joggedress-dama', at det var greit, at hu fikk nøklene, til det 'nye' the Forge-rommet mitt.

(Et rom som jeg aldri var inne på.

Og jeg var heller ikke inne, i den 'nye' leiligheten.

For hva skulle jeg der, liksom.

Jeg skulle jo flytte til London uansett, (for å si det sånn).

Så jeg syntes at det var like greit, å ikke dukke opp, i den 'nye' leiligheten, (selv om jeg hadde nøklene, til den leiligheten, i et par uker, eller noe lignende), da).

Hvis hu forklarte om dette, til resepsjonen, (på the Forge), da.

(Når hu skulle dit, for å levere tilbake, de leilighetsnøklene, som vel da ble til overs, liksom).

Og det lovte hu, at hu skulle gjøre, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Både Dörte og Federica, de skulle liksom kysse og/eller klemme da, når de skulle si hadet.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så jeg regna med det, at Rosario også ville ha en avskjedsklem, da jeg skulle dra, til London.

(For hu og Claire, (og muligens noen fler), var da i lounge-en, vel).

Men Rosario, hu ble litt sur, (mener jeg å huske), når jeg liksom skulle gi henne en avskjedsklem, da.

(Hvis jeg forstod det riktig, ihvertfall.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ringte etter en taxi, fra hustelefonen muligens, vel.

(Med mitt 'Dog & Bone'-card vel, antagelig).

Og jeg hadde først tenkt å ta taxi-en, til jernbanestasjonen i Sunderland.

Men det var litt trist, (syntes jeg), å dra, fra Sunderland.

Så jeg sa bare til drosjesjåføren, at han skulle kjøre, til jernbanestasjonen i Newcastle da, (selv om dette ble en del dyrere).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På jernbanestasjonen i Newcastle, så gikk jeg bort til en billettautomat, (husker jeg).

Og togbilletten, til London, den var ganske dyr da, (husker jeg).

For den kosta vel omtrent 100 pund, (mener jeg å huske).

Og det er ganske mye penger, i England, (vil jeg si).

Men jeg hadde jo mye penger, på bank-kontoene mine.

(Jeg hadde også en Nordea-konto vel, på den her tida.

Så det er mulig at jeg også hadde noen av Lånekasse-pengene, på den kontoen, etterhvert.

(Og at jeg overførte penger dit, ved å bruke en nettbank, eller noe lignende.

Noe sånt).

Og at jeg brukte et norsk Visa-kort, noen ganger.

For det kortet, som jeg hadde, fra Barclays, (på den her tida).

Det var det ikke Visa på, men kun en sånn magnetstripe da, (mener jeg å huske).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg var rimelig spent, mens jeg satt på toget, fra Newcastle til London.

Jeg hadde som mål, å prøve å være litt sparsommelig, med disse studielån-pengene, (husker jeg).

Så jeg hadde bestilt hostell, i London, (et par uker tidligere), da.

(For 2-3 uker, vel).

På et hostell, som het Globetrotter Inn, (mener jeg å huske), i Hammersmith.

(For det hostellet, det fikk veldig mye skryt, fra tidligere kunder, da.

På det nettstedet, som jeg brukte, for å søke etter hostell.

For jeg hadde jo bestilt hostell, i Edinburgh, for Pia og dem, noen uker tidligere.

Så jeg litt vant til. å bruke sånne 'hostell-bestillings-nettsteder', da.

Og jeg hadde brukt en del tid, (en kveld på the Forge), for å prøve å finne et hostell, som både var billig og bra, da.

Og dette Hammersmith-hostellet, det kosta det bare cirka femten pund, å bo på, per døgn, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hvordan det var å bo, på dette hostellet.

Det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det blir også en del ekstrakapitler, i denne boken.

For det var en del fler ting, som hendte, i Sunderland.

(Som jeg ikke har fått skrevet om ennå, i Min Bok 6, da).

Så vi får se når jeg klarer å få skrevet disse ekstrakapitlene.

Vi får se.

Min Bok 6 - Kapittel 69: Enda mer fra den siste tiden i Sunderland

Etter at jeg hadde bestemt meg for det, at jeg skulle flytte, til London.

Så tenkte jeg det, at jeg måtte si fra, til Federica og dem, (om det her), da.

For Federica, hu hadde egentlig bare planlagt, å være i Sunderland, i cirka et halvt år.

Men hu ombestemte seg, (fordi at hu likte seg så godt, i leiligheten, eller noe lignende), og ville da istedet bli, et helt år, i Sunderland.

(Det var vel muligens derfor, at faren hennes hadde dukket opp, for å besøke henne.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så en kveld, som Federica, Rosario og Claire, (var det vel), oppholdt seg, i lounge-en.

(I midten/slutten av januar, i 2005, må det vel ha vært).

Så sa jeg til dem det, at jeg kom til å flytte, til London, (en uke eller to seinere), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Federica bestemte seg vel da, for å ikke bli, hele året, i Sunderland, likevel.

(Noe sånt).

Så hu flytta tilbake igjen, (til Italia), en eller to dager, før jeg flytta, (til London), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Rosario, hu brøyt nesten sammen, på grunn av det, at Federica og jeg, likevel ikke skulle bo sammen med henne, i den 'nye' the Forge-leiligheten, da.

Men hu prata med noen venninner, (eller noe sånt).

Og det var visst en ung spansk mann, (fant hu ut), som skulle bo sammen med henne, i denne 'nye' the Forge-leiligheten, da.

Så Rosario roa seg etterhvert litt ned, og trodde at denne flyttinga likevel kom til å gå ganske greit, da.

(Noe sånt).

Siden at han 'spanjakken', liksom var kjent, for å være en slags 'kjernekar', (eller noe lignende), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 6 - Kapittel 67: Mer fra the Forge

En kveld, før jul, (må det vel ha vært).

Så lå jeg og sov/halvsov, inne på rommet mitt, (husker jeg).

Og så ringte det på døra.

Og Federica og en del andre folk, satt i lounge-en, mener jeg å huske.

Men de åpna ikke, da.

(Av en eller annen grunn).

Så jeg gikk ut i gangen og svarte på dørtelefonen, da.

Men jeg var litt i ørska og svarte vel på norsk, (som om jeg fortsatt bodde, på St. Hanshaugen).

(Noe sånt).

Og det var ei pen, slank og sexy spansk dame, som ringte på, (husker jeg).

Dette var ei som pleide å trene, på the Sports Center, i en hvit bomulls-joggedress, vel.

(Noe sånt).

Og hu hadde et fornavn, som inneholdt en 'X', (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Og hu skulle prate med Federica da, (var det vel).

(Noe sånt).

Så jeg slapp henne inn i lounge-en, da.

(Etter å først ha annonsert henne liksom, for de studinene som satt der, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og i midten/slutten av januar, (må det vel ha vært).

Så fikk Federica, Rosario og jeg.

Hvert vårt brev, fra universitetet, da.

Og der stod det, at vi måtte flytte over, til en leilighet, som liksom tilhørte noen andre utvekslingsstudenter, (på the Forge), i begynnelsen av februar.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En av de siste gangene, som jeg var på besøk, hos Brusk og dem, (i naboleiligheten).

Så klagde jeg liksom på det, at Rosario, Federica og jeg, måtte flytte, til en annen leilighet, (i februar), da.

(For jeg var rimelig lei av alt dette 'utvekslingsstudent-greiene', da.

For det var jo sånn, at det hadde vært mye drama, i vår leilighet.

I forbindelse med det, at 'science-dama' og Nelufer, hadde flytta fra leiligheten, (og over til en annen leilighet, på the Forge), da.

Og jeg syntes det, at det var slitsom, å bli kjent med, så mange nye folk, hele tida, da.

(Kanskje fordi at jeg da ganske nylig hadde jobba som butikkleder.

Så jeg var vant til å tenke sånn, at jeg måtte ha et godt forhold, til alle kollegaene mine osv., da.

(Så jeg hadde litt problemer, med det å si nei, når medstudenter for eksempel ville ha meg til å hjelpe dem, med å fikse feil, på laptop-er, operativsystemer, nettverkskort og så videre, da.

Noe sånt).

Men da prøvde Brusk, å roe ned dette, (husker jeg).

Og så sa han det, (flere ganger), at: 'Du får "bomulls-joggedress-dama"', (husker jeg).

Men hva Brusk mente med det, at jeg liksom skulle få hu 'bomulls-joggedress-dama', det veit jeg ikke.

Men han mente vel antagelig noe sånt, som at hu og jeg, skulle bo, i samme leilighet, da.

(Hvem vet).

Men her må det nok antagelig ha vært noe slags hemmelig nettverk, (som Brusk nok var med i), som dreiv og manipulerte hvilke studenter som skulle bo sammen og så videre, (på the Forge), da.

(Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (husker jeg).

At mens faren til Federica, var på besøk, i Sunderland.

Så spurte jeg han, om han likte seg, i England, da.

(Bare for å ha noe å snakke om, liksom).

Men det gjorde han ikke, (av en eller annen grunn da), husker jeg.

Han sa bare høyt: 'No', vel.

Og så så han vel bort, (eller om han rista på huet), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en av de formiddagene, som faren til Federica, var på besøk, i leiligheten.

Så begynte de, (antagelig faren til Federica), å tulle, med sikringene, i leiligheten.

(Noe sånt).

Sånn at strømmen gikk av og på, (eller noe i den duren), da.

Antagelig for å vekke meg, (eller noe lignende), da.

Eller for å få meg, til å gå ut av rommet mitt, for å se hva som foregikk, (i leiligheten), da.

(Noe sånt).

Så dette var jo rimelig spesielt da, (for å si det sånn).

Det var jo som at de dreiv og terroriserte meg da, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 6 - Kapittel 65: Enda mer fra 2005

Studieåret, ved University of Sunderland, var delt opp i tre semestre, (hvis jeg husker det riktig).

Andre semester, det begynte vel i begynnelsen av desember, (eller noe der omkring), tror jeg.

Og det varte ut januar, vel.

(Noe sånt).

Og dette semesteret ble jo delt opp, av juleferien.

Så dette var litt upraktisk muligens, (eller ihvertfall litt uvant), iforhold til i Norge, hvor man jo bare har to semestre.

(I Norge har man vel et semester før jul.

Og så et andre semester etter jul.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var vel forresten sånn, at andre semester, (i Sunderland), slutta i midten av januar, (tror jeg).

(Noe sånt).

Så i hele desember og januar, så var det masse stress, med avskjeder osv., på the Forge, da.

For noen utvekslingsstudenter.

(Som for eksempel Gabriella, (fra naboleiligheten), mener jeg å huske).

De dro tilbake til hjemlandet sitt, rundt midten av desember, (må det vel ha vært).

Og så var det juleferie, og da dro de fleste gjenværende utvekslingsstudentene tilbake til hjemlandet sitt, for å feire jul, sammen med familiene sine, da.

Og så kom alle disse tilbake igjen, i begynnelsen, av januar, da.

Og så dro mange utvekslingsstudenter, tilbake til hjemlandet sitt, (i midten av januar), på slutten av andre semester.

(Som da vel kun kan ha vart, i noen få uker.

Noe sånt).

Så i midten av januar, (må det vel ha vært).

Så dro Iwo, Dörte og Timo, (het han vel, nemlig en kamerat av Iwo), tilbake til Tyskland, (mener jeg å huske).

Og da ble det sånn.

At de eneste som bodde, i 'min' leilighet.

Det var Rosario, Federica og meg.

Så jeg bodde der plutselig sammen med to sør-europeiske damer, da.

Og ikke nok med det.

Men disse to sør-europeiske damene.

De hang ofte sammen med ei studine fra Frankrike, som het Claire.

Så det var nesten som at Claire også bodde, i 'min' leilighet da, på den her tida, (nemlig i slutten av januar), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Like etter at Iwo og Dörte, hadde dratt tilbake, til Tyskland, (må det vel ha vært).

Så dukka Federica sin far opp, i Sunderland, (av en eller annen grunn), husker jeg.

Faren til Federica, han var en svær 'bamse', (av en italiener), må man vel si.

Og han hadde også mørkt helskjegg.

Så dette var en nesten fryktinngytende 'figur' da, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Federica sin far, han bodde på hotell, i Sunderland.

(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

Og han kjørte rundt i en bil der, (husker jeg).

Og det var vel sånn, at Federica sin far, muligens hadde kjørt denne bilen, fra Italia til England, (eller noe lignende), tror jeg.

(Hvis det ikke var en leiebil, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noe som jeg syntes at var litt rart.

Det var at Federica sin far, hadde med seg en svær, elektrisk drill, til leiligheten vår, (på the Forge), husker jeg.

Da ble jeg litt redd for, at Federica sin far, egentlig var noe 'mafian', (eller noe lignende), og at han skulle begynne å torturere meg, (eller noe sånt), med den svære drillen sin, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den første gangen, som jeg møtte, Federica sin far.

(Dette var en gang, som jeg gikk ut av rommet mitt.

For å gå ut av leiligheten, vel.

Mens Federica sin far, oppholdt seg, i gangen, (eller noe sånt), i leiligheten, da).

Så sa Federica sin far: 'Ciao', (til meg), husker jeg.

Og det trodde jeg, at betydde: 'Hadet', da.

Så jeg trodde jo det, at Federica sin far, liksom kasta meg ut leiligheten, (eller noe sånt), da.

(Siden han bare sa 'hadet' liksom, med en gang han så meg, da).

Men seinere, så fikk jeg vite det, av Rosario og dem, vel.

(Hvis jeg ikke søkte om det her, på nettet, da).

At 'ciao' visstnok også kunne bety 'hei', da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (husker jeg).

At Federica sin far.

(Som vel kanskje var, i Sunderland, i 3-4 dager.

Noe sånt).

Han dro med seg, de tre sør-europeiske damene, (som pleide å henge, i leiligheten).

(Det vil si Rosario, Federica og Claire).

På en kjøretur, (i Nordøst-England), en av de dagene, som han var, i Sunderland da, (husker jeg).

Og da fortalte Rosario, (var det vel), meg det, (husker jeg).

At de blant annet hadde vært i Durham-distriktet, (eller noe sånt), og sett på en statue, som het 'Angel of the North' da, (husker jeg).

Og den kjempestatuen, den hadde jeg vel hørt om, fra før, (mener jeg å huske).

For den statuen, den var kjent som en slags severdighet, (i Nordøst-England), da.

Og den var laget av en kjent, moderne kunstner, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Federica hadde en deilig spansk venninne, som det noen ganger kunne være vanskelig å holde øynene borte fra, på the Sports Centre

http://vgd.no/helse-sex-og-livsstil/sex/tema/733162/tittel/naar-krymper-din-penis/innlegg/9441781#post9441781

Det her må nok være fra da Federica ba meg om hjelp, med å prøve å fikse laptopen hennes, siden skjermen hadde slutta å virke, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6)

http://vgd.no/forbruker/data-og-internett/tema/754122/tittel/problem-med-skjerm-til-laptop/innlegg/9460206#post9460206

Min Bok 6 - Kapittel 64: Mer fra 2005

Etter at Pia og dem hadde dratt tilbake til Norge, en av de første dagene, i januar, i 2005.

Så dukket etterhvert leilighetens tre student-damer opp igjen, (på the Forge), etter å ha vært på juleferie, hjemme hos familiene sine.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det første jeg husker, av Federica, i 2005.

Det var at hu satt oppå kjøkkenbenken, (en gang som jeg gikk inn i det rommet som var kombinert lounge og kjøkken), og dingla, med beina sine, (av en eller annen grunn), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det første jeg husker av Rosario, i 2005.

Det var at jeg møtte henne, på Aldi, (i Millfield).

Og Rosario trillet vel rundt på en handlevogn der, (mener jeg å huske).

Ihvertfall, så var det sånn, at hu sa til meg noe sånt som, at: 'I buy a lot of food', (eller noe lignende), husker jeg.

Så Rosario var kanskje nedfor, på grunn av et eller annet, da.

Og så trøstespiste hu mye mat, og la på seg litt, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo fortsatt en del igjen, av de hundre pundene, som søstera mi hadde lånt meg, like før jul.

Så jeg svarte det, at jeg også kjøpte mye mat, da.

(Noe sånt).

Vi snakka også med hverandre om hva vi hadde gjort den dagen.

Og jeg hadde ikke gjort så utrolig mye.

Jeg hadde vært på the Sports Centre.

Og jeg hadde vel også kjøpt meg Dog and Bone-card, (for hustelefonen), tror jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg mener også at det var noen britiske mannfolk, som overhørte hva Rosario og jeg prata om, i den butikken.

Og at de kommenterte om at jeg hadde hatt en 'easy day', (eller noe sånt).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo forresten trent, en del, på Sats osv., i Norge.

Så det var naturlig for meg, å bli medlem, på University of Sunderland sitt Sports Centre.

En av de første dagene, som jeg var, i Sunderland.

Så la jeg merke til det, at det hang en plakat, for the Sports Centre, like ved resepsjonen, i the Goldman Building, (på St. Peter's Campus).

Og for studenter, så kostet det bare 20-30 pund, (eller noe i den duren), å trene, i et studieår, da.

(Noe sånt).

Så å trene i Sunderland, det var veldig billig, da.

Iforhold til hvor mye det kostet, å trene, (på Sats osv.), i Oslo.

Så jeg kunne trene et år, i Sunderland, for cirka det samme beløpet, som det kostet meg, å trene, på Sats, i Oslo, i en måned, da.

(Noe sånt).

Og det var det samme, med Metro-en.

Et Metro-kort, for studenter, i Sunderland.

Det kosta cirka like mye, for et år.

Som det kosta, for et månedskort, med Oslo Sporveier, da.

(Noe sånt).

Så levekostnadene, de var veldig lave, i Sunderland, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men the Sports Centre, (ved University of Sunderland), var ikke så bra, når det gjaldt trenings-apparater, (husker jeg).

(Hvis man sammenlignet dem, med Sats Ila, for eksempel.

Hvor jeg var medlem, de to siste årene, som jeg bodde, i Oslo).

For på the Sports Centre, så fantes det ingen tredemøller da, (av en eller annen grunn).

Så for å liksom få fart på kondisen og fett-forbrenningen min.

Så ble det til det, at jeg begynte å svømme ganske ofte, (i svømmebassenget til the Sports Centre), da.

Siden jeg jo hadde problemer med trynet mitt.

Som hadde blitt skikkelig svidd, (må man vel si), den siste tida, som jeg bodde, i Oslo.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

Så jeg så 'rar' ut i trynet da, (må jeg si).

Og jeg brukte treningen som en slags medisin, da.

For jeg har lest det et eller annet sted.

At når man trener, så lager kroppen et stoff, som kalles endorfiner.

Som liksom er kroppens eget 'narkotikum', (eller noe lignende), da.

Ihvertfall så er det sånn, at man føler velvære, av å trene, da.

Så for å komme over problemene mine, (med trynet osv.).

Så var det faktisk sånn, at jeg prioriterte det, å trene, (fremfor studier osv.), den tida som jeg bodde, i Sunderland.

For ellers så er jeg ikke sikker på det, at jeg hadde klart å komme meg gjennom denne vanskelige tiden, (for meg), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siden sist jeg hadde drevet med svømming.

(Som vel må ha vært, på midten/slutten av 90-tallet, i Oslo).

Så hadde jeg nok blitt litt mer muskuløs. (eller ihvertfall bredskuldret).

(Av vare-sjauingen på Rimi og treningen på Sats).

Så svømmingen gikk ganske greit.

Jeg klarte å svømme, i over en time, i strekk, (uten å stoppe for å ta pauser), husker jeg.

(Selv om jeg bare klarte å drive med bryst-svømming, husker jeg.

Siden jeg ikke hadde lært meg å crawle, (under oppveksten min i Norge), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde bodd i Sunderland, i to-tre måneder, (eller noe sånt).

Så hadde jeg visst fått ganske bra kropp, av all denne treningen min, da.

(Jeg husker for eksempel det, at jeg på et tidspunkt, (mens jeg bodde, på the Forge), hadde klart å bli helt kvitt 'bil-ringene' mine, som jeg ofte hadde pleid å hatt, rundt magen, de siste årene, som jeg bodde, i Oslo).

For jeg mener å huske at det var sånn.

At en gang, som jeg gikk inn i lounge-en, (i leiligheten hvor jeg bodde, på the Forge).

Så skrøyt en eller annen 'gjeste-student-dame', av at jeg hadde fått så bra kropp, da.

(Noe sånt).

Til enten Dörte eller Federica, (var det vel).

(Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).

Men da svarte Dörte, (var det vel), det.

(På engelsk, må det vel ha vært).

At jeg ikke gjorde noe ut av meg, av den grunn.

(Noe sånt).

Siden jeg fortsatt gikk i ganske store t-skjorter, (og ikke i for eksempel singletter), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 6 - Kapittel 60: Og enda mer fra Sunderland

Det var også sånn, forresten.

At søstera mi Pia, hu gjorde et poeng av det, (like etter at hu dukka opp, i Sunderland, jula 2004).

At det var så få mørkhuda folk, som bodde, i Sunderland/Nord-Øst England.

(Noe sånt).

Men hvor Pia ville hen, med den her 'svarting-pratinga' si.

Det veit jeg ikke.

Men det veit hu vel kanskje selv.

(Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn.

At etter at jeg hadde bodd et par-tre måneder, (var det vel muligens), i Sunderland.

Så fikk Federica problemer med laptop-en sin, (husker jeg).

Og hu ville at jeg skulle bli med henne, til en litt sånn 'harry' data-butikk, i Millfield muligens.

(Noe sånt).

For Federica mente det, at hu kunne kjøpe seg en brukt monitor.

Og koble den til laptop-en sin.

For skjermen til laptop-en hennes, den hadde slutta å virke, (av en eller annen grunn), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det endte med, at jeg bestilte taxi vel, (mener jeg å huske).

Og så dro Federica og jeg, til den data-butikken, som Federica visste om, da.

(Noe sånt).

Og så kjøpte Federica en sånn gammeldags, (og liksom klumpete), data-monitor.

Som vi dro med tilbake til the Forge, i den samme drosjen, (eller om det var en ny drosje), da.

Og så prøvde vi vel å få den store og klumpete monitoren, til å virke, på Federica sin laptop.

Og det gjorde den faktisk, (husker jeg).

For monitor-ledningen, den passet, i en slags kontakt/port, som fantes, (på siden vel), av laptop-en, til Federica, da.

Så selv om dette ble seende ganske så harry ut.

Så klarte Federica å fikse laptop-en sin, for en rimelig penge, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn husker jeg, da søstera mi og dem besøkte meg, i juleferien, (på the Forge).

At Pia sin sønn Daniel.

(Som på den her tida var 9-10 år gammel, vel.

Han er vel født sommeren 1995, mener jeg å huske.

Og det her var jo jula 2004, da).

Han begynte en gang, (mens Pia, Siv, Daniel, Dennis og meg, (var det vel), oppholdt oss, i lounge-en, der).

Å stryke over hårene, på armen min, da.

Mens jeg stod, i lounge-en, (ikke så langt fra spisebordet vel), og prata med Pia eller Siv, antagelig.

Så mens jeg var opptatt, med å prate, med noen som satt ved bordet, (må det vel ha vært).

Så benyttet altså Daniel anledningen, til å begynne å stryke fingrene sine, over hårene, på den ene armen min, da.

Og da reagerte Pia negtivt, (mener jeg å huske).

Men hvordan oppdragelse Daniel har fått.

Når han plutselig begynner å stryke onkelen sin, over armen.

Nei, det veit jeg ikke.

Men det kan man vel antagelig begynne å lure på, (vil jeg nok si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia hintet også en del, til Siv, (mens jeg var i det samme rommet, nemlig lounge-en), om at Dennis, hadde så mange venninner, (eller noe sånt).

Som at Pia muligens hintet om, at Dennis var homo, da.

(Noe sånt).

Og da, så ble Siv sur, (mener jeg å huske).

Men også Daniel hadde faktisk litt sånn homse-tendenser da, (må man vel si).

(Siden han plutselig begynte å ta på armen min osv., da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.