Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL
Viser innlegg med etiketten Odd Sundheim fra Terningmoen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Odd Sundheim fra Terningmoen. Vis alle innlegg

onsdag 18. oktober 2023

Og enda mer fra Facebook



PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Enda mer om dette:



PS 3.

Og enda mer om dette:



PS 4.

Og enda enda mer om dette:



PS 5.

Og enda enda enda mer om dette:



PS 6.

Og enda enda enda enda mer om dette:



PS 7.

Og enda enda enda enda enda mer om dette:



PS 8.

Og enda enda enda enda enda enda mer om nettmobbing:



PS 9.

Og enda enda enda enda enda enda enda mer om nettmobbing:



PS 10.

Min tremenning Øystein 'Adoptert fra Korea' Andersen sin bekjente Bengt Rune Holm, bodde hos sine foreldre i Åsmyrveien på Rasta, og så gikk han heller bortimot en halv mil til Ellingsrudåsen, for å ta t-banen ned til byen, istedet for å gå noen hundre meter, til en ganske kjent/travel bussrute, som kjører helt inn til Oslo sentrum (fra Akershus Arbeiderblad 5. oktober 1984):



tirsdag 29. mars 2022

Jeg sendte en e-post til Forsvaret

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Saksdokument fra Forsvarsdepartementet
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 29. mars 2022 kl. 22:16
Til: "Postmottak@fd.dep.no" <postmottak@fd.dep.no>
Kopi: postmottak@spk.no, calmquist@eurojuris.no, post@advokatforeningen.no, Forsvaret <forsvaret@mil.no>, presse@spk.no, POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>, "fpvs.kontakt" <fpvs.kontakt@mil.no>, post@ombudsmann.no, sfovpost@statsforvalteren.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, oholter@mil.no, Postmottak ASD <postmottak@asd.dep.no>, postmottak@sivilombudet.no, fko@mil.dk, post <post@finkn.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, tr@forbrukertilsynet.no, foreningspost@forsvarsforeningen.no, info@nmkf.no
Hei,

dette har jeg svart på her om dagen.

(For dere sender også en haug av brev fra noe dere kaller Ridehuset, i Hamar).

Så det må jeg igjen klage på, at dere sender meg rundt, som en kasteball.

Dere sier at jeg må ta det med Sivilombudet, men de har jeg hele tida oppdatert.

Dette var en frostskade, som jeg fikk, under førstegangstjenesten, (på vinterøvelsen, ved Lillehammer).

Og da er det naturlig å klage til Forsvaret, (og ikke til alle andre), vil jeg si.

Så dette må jeg klage på.

Jeg har flere ganger forklart, at jeg tok opp dette, (at jeg hadde fått frostskade), flere ganger, under førstegangstjensten.

(Jeg tok dette opp med militærlegen, (som man ikke kunne stole på, (om dette), ifølge en på laget ved navn Odd Sundheim, som visst seinere har vært FN-soldat, og som jeg ikke får svar fra nå).

Og jeg førte også opp om dette, på et skjema, som vi fikk utdelt, på dimme-dagen, (etter å ha konferert med min medsoldat Bø/Bøe, som vel var nestlagfører, på lag 1, og som tilfeldigvis stod i nærheten, når vi skulle levere inn dette skjemaet)).

Så jeg ønsker å heller få svar, fra en overordnet, (eller en 'stjernegris' som de sa på Terningmoen), om dette.

Skjerpings!

Erik Ribsskog


fre. 18. mar. 2022 kl. 10:12 skrev Postmottak@fd.dep.no <Postmottak@fd.dep.no>:
Forsvarsdepartementet
Vår ref:      2022/296 - 4
Dato:         18.03.2022

Krav om erstatning etter forskrift om verneplikt og heimevernstjeneste




Hilsen

Forsvarsdepartementet,
postmottak@fd.dep.no

PS.

Her er e-brevet fra Forsvaret:

IMG_20220329_0001

tirsdag 14. desember 2021

Nå prøver jeg å finne en veteranorganisasjon, (for Forsvaret driver og sender meg rundt som en kasteball, når det gjelder min frostskade-sak). Men det kan virke som at 'tusseladdene' ikke er enige om, hva en veteran er lenger. Og alle veteranorganisasjonene er visst kun for folk som har vært med på internasjonale operasjoner, (eller så er de drevet av Forsvaret selv). Noe sånt

veteran tusseladder

https://milforum.net/node/16407

PS.

Da jeg avtjente førstegangstjenesten.

Så ble det hele tida snakket om veteran-virksomhet, (av troppsjefen, løytnant Frøshaug), og at det ikke var lov.

(Noe jeg vel har skrevet om i Min Bok 3).

Og da mentes det ikke noe med internasjonale operasjoner.

Men da mentes det, at de som hadde vært inne lengst, (på Terningmoen), tulla med de nye soldatene.

(Noe sånt).

Så en veteran var helt klart, en som hadde vært i militæret en stund, (og som kun hadde noen få måneder igjen).

Og da min medsoldat Odd Sundheim, (som seinere tjenestegjorde i Libanon), sendte meg noen fotografier, (av meg i ymse uniformer osv.), etter førstegangstjenesten.

Så skrev han: 'Superveteran Erik Ribsskog', på konvolutten.

Det syntes jeg at var barnslig da.

(Og det var vel muligens noe tull.

Hm.

Det var vel muligens sånn, at det var 'fjortiss-dama' hans sin skrift, på konvolutten, (uten at jeg er noe skriftekspert).

Noe sånt).

Men det viser at ordet veteran ble brukt, også om vanlige vernepliktige, (og ikke bare om de som tjenestegjorde i Libanon og Afghanistan).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Nå prøvde jeg å google: 'Norsk soldatforening':

norsk soldatforening

https://www.google.com/search?client=opera&q="norsk+soldatforening"&sourceid=opera&ie=UTF-8&oe=UTF-8

PS 3.

Mer om at ordet 'veteran' også brukes om folk som har tjenestegjort innenlands, (men 'Libanon-folka' har liksom kapret dette ordet, (med alle de forviklingene som det medfører), både i Norge og Sverige):

også innenlands

fredag 3. desember 2021

Jeg sendte en e-post til Forsvaret

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Deres brev fra 16. november/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Frostskade under førstegangstjenesten/Fwd: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 3. desember 2021 kl. 03:11
Til: POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>
Kopi: postmottak@spk.no, presse@spk.no, "fpvs.kontakt" <fpvs.kontakt@mil.no>, post@ombudsmann.no, "post@sivilombudsmannen.no" <post@sivilombudsmannen.no>, sfovpost@statsforvalteren.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>
Hei,

jeg viser til Deres brev fra 16. november, (se vedlegg).

Det er litt uklart hva dere svarer på her.

Dere har ingen ordentlig referanse, (virker det som).

Men det virker som at dere har svart på en kopi-mail, (som jeg har sendt som en oppdatering).

Dere nevner mine legekort.

Og jeg fikk jo masse papirer fra dere, for en tid siden.

Og jeg la merke til at det var to legekort.

Og det var kanskje fordi at jeg var innom sykestua på Heistadmoen, i forbindelse med at vi var på en øvelse, i Kongsberg, (vi var stand-in for Garden, når noen reserve-offiserer skulle øve på å kommandere en tropp, var det vel antagelig).

Men det stod: 'Terningmoen' på begge legekortene.

Og det ene var skrevet med noe slags jenteskrift, (kunne det virke som).

Det er mulig at militærlegen, (en de kalte 'Mengele', han het vel egentlig Dr. Elle), på Terningmoen, skrev noe lignende av jenteskrift, (selv om det kanskje høres rart ut).

Så dette har jeg lurt på, hvorfor det liksom var jenteskrift, på det ene legekortet.

Men nå er ikke jeg noen skrift-ekspert, så dette har jeg ikke nevnt tidligere, i mine mailer, etter at jeg fikk mine sesjons-papirer osv., fra Forsvaret.

Det var vel mye annet, som jeg også reagerte på, i de nevnte papirene.

Men det var kanskje sånn, at legen på Heistadmoen, ringte til Terningmoen, og fortalte hva som hadde skjedd.

Og så har ei dame på Terningmoen, skrevet ned dette, på en legekort #2.

(Noe sånt).

Da filmen Max Manus kom ut, for en del år siden, så sa Forsvaret, (i media), at det aldri hadde skjedd, at norske vernepliktige, hadde spilt tyske soldater, i en film.

Men det er ikke riktig.

Vi fra IR5, (cirka halve kompaniet), var med under innspillingen av filmen Secondløytnanten, på Kvikne, høsten 1992.

Og da spilte jeg tysk soldat, (i tillegg til at jeg også spilte norsk soldat, fra krigens dager), husker jeg.

Og da måtte vi løpe, (inn på tunet), med tyske hjelmer, på armen.

Og da fikk jeg visst blodpropp, i armen.

Ingen skjønte på den tida, at det var blodpropp.

Men dette merka jeg uka etter, (var det vel), da vi var på øvelse, i Kongsberg, (oppå fjellet Barmen).

Og jeg fikk vel sitte på med en i en eller annen stab, inn til Heistadmoen, og de ga meg noen paragin forte, var det kanskje.

Og når det gjelder det andre legekortet.

Så var det sånn, at jeg var ukehavende, på Terningmoen, under rekrutten, (sommeren 1992).

Og da måtte jeg stå i messa, og passe på, at soldatene hadde spist opp all maten sin, (før de fikk gå ut).

Og så ble jeg vanlig soldat igjen, uka etter.

Og da ble jeg gått ned, på vei til frokost, i messa.

Og det var antagelig fordi at de andre soldatene, (dette var en i en annen tropp), visste at jeg hadde vært ukehavende.

Og så så de kanskje på meg som en slags overordnet, da.

Jeg hadde vært leder før, på OBS Triaden, (jeg jobbet noen økter som reserve-kassaleder, ved siden av studier), og for vårt slektsfirma Strømm Trevare.

Men kassadamene osv., pleide aldri å gå meg ned sånn.

Så jeg fikk litt bakoversveis.

(Jeg skjønte ikke da, at dette var fordi at de så på meg som en leder/overordnet).

Så jeg gikk til sykestua, og satt meg ned der litt, for å samle meg.

Men jeg klarte ikke å forklare dette, til 'Mengele'.

Men nå klarer jeg kanskje å sette mer ord på det, (etter å ha jobbet som Rimi-butikksjef osv., etter førstegangstjenesten).

Og det var også sånn, at en gang, så fikk jeg hevelse på akilles-scena.

Men vi var jo infanteri-soldater, og spesielt når vi trente angrep, så kunne det være belastende, på kroppen, for det skulle gå raskt for seg, når vi drev og øvde på fremrykking, (som det vel kalles).

Og vi gikk også lange marsjer, og løp tre kilometer ganske ofte, (og vi hadde noen ganger en økt som het fysisk fostring vel, hvor vi spilte fotball og rugby, blant annet).

Så jeg klarte kanskje ikke å forklare han militærlegen alltid, hva som var problemet.

Og det kunne jeg prøve å forklare om nå, (som svar på dette litt intetsigende brevet), tenkte jeg.

Det med frostskaden har jeg forklart tidligere.

Jeg kom hjem fra vinterøvelse, og lagfører Bricen ville ha meg med i badstua.

Og så skulle jeg vel barbere meg, eller noe, etter det igjen.

Og så så jeg at en bit av venstre øret, var borte.

Og så gikk jeg vel til militærlegen, (Dr. Elle), samme dag, (hvis jeg skulle tippe).

Og så fikk jeg en salve, som Sundheim på laget, sa at ville gjort frostskaden verre.

(Noe vi hadde lært om, i vår opplæring.

At man skulle bruke vaselin, på ører osv.

Noe som vei vel ikke gjorde, i noe særlig grad.

Men jeg husker at lagfører Bricen lurte på hva det var med øret mitt.

Men jeg trodde at det var en kvise, (for jeg hadde hatt en kvise, inni nesa, trodde jeg, (noe som gjorde veldig vondt), noe jeg merka på en helgeperm, noen uker før, men det var kanskje en frostskade det og, som gikk bort, siden at jeg da var noen dager hjemme, (i varmen), på Ungbo, i Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen, (jeg er ikke noe sånn 'same'/friluftsmenneske, så jeg er ikke så glad i å sove ute, i gapahuk osv., på fritiden, (om vinteren), jeg er mer en 'hotell-person'/jappe-type, for å si det sånn, så dette med frostskader, hadde jeg aldri vært borti før, selv om min farfar en gang fortalte meg at en kar, (Baalsrud), måtte amputere noen tær, under krigen, på grunn av koldbrann, så jeg passa kanskje mest på tærna/føttene)).

Når jeg sa at jeg trodde at det var en kvise, så sa ikke Bricen noe mer.

Men troppsjefen la seg ved siden av meg, (istedet for å sove i sitt eget telt), den siste dagen, av vinterøvelsen, (dette var en som ble kalt 'Kalesj-Bjørn', i Elverum, for han hadde visst rappa kalesjen til en bil en gang, ifølge min medsoldat Stig Ragnhildsløkken).

Og da la jeg meg, sånn at jeg så bort fra troppsjefen, (for han hadde ikke sovepose, han bare lå der i uniform, av en eller annen grunn).

Og da ble jeg kanskje enda mer kald, på det venstre øret.

Sånn at jeg fikk frostskade, (for å si det sånn).

Så håper jeg at jeg slutter å få rare brev nå.

Skjerpings!

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ---------
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: tir. 30. nov. 2021 kl. 17:19
Subject: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Frostskade under førstegangstjenesten/Fwd: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
To: <postmottak@spk.no>
Cc: <presse@spk.no>, POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>, fpvs.kontakt <fpvs.kontakt@mil.no>, <post@ombudsmann.no>, post@sivilombudsmannen.no <post@sivilombudsmannen.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>


Hei,

jeg viser til Deres brev fra 10. november, (se vedlegg).

Dette har jeg svart om i en mail, fra 6. november.

Så hva dette skal bety, at jeg oppleve dette gnålet igjen.

Det kan man lure på.

Jeg ba også om å få svar fra en overordnet.

Og så får jeg svar fra samme person.

Det må jeg klage på.

Her må deres bedriftshelsetjeneste trå til med et nytt par briller, med sterkere brilleglass, (kan det virke som), for å fleipe litt.

Vennligst send dette til en overordnet nå.

Skjerpings!

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ---------
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: lør. 6. nov. 2021 kl. 00:24
Subject: Klage/Fwd: Frostskade under førstegangstjenesten/Fwd: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
To: <postmottak@spk.no>
Cc: <presse@spk.no>, POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>, fpvs.kontakt <fpvs.kontakt@mil.no>, <post@ombudsmann.no>, post@sivilombudsmannen.no <post@sivilombudsmannen.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>


Hei,

jeg viser til Deres brev fra 27. oktober.

(Se vedlegg).

All den informasjonen dere trenger står i den forrige mailen.

Så da trenger jeg vel ikke kaste bort tid på å fylle ut den samme informasjonen, på et skjema, tenkte jeg.

Akkurat dette har jeg lært om av en flink handel og kontor-lærerinne ved navn Helle, (på Sande videregående), i sin tid.

Så dette må jeg klage på.

Da lurer jeg på hvordan service-innstilling dere har, når dere kaster bort tida til folk på denne måten, med unødvendig mas/gnål.

Dette må jeg klage på.

Jeg ønsker å heller få svar fra en overordnet om dette, (sånn at jeg slipper å bli terget mer av tull fra vikarer, eller hva man skal kalle dette).

Og se også å send den erstatningen, (og også min pensjonsbeholdning, som jeg har etterlyst fra Nav, for noe sånt som ti år siden), litt brennkvikt.

Skjerpings!

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ---------
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: man. 25. okt. 2021 kl. 22:23
Subject: Fwd: Frostskade under førstegangstjenesten/Fwd: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
To: <postmottak@spk.no>
Cc: <presse@spk.no>, POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>, fpvs.kontakt <fpvs.kontakt@mil.no>, <post@ombudsmann.no>, post@sivilombudsmannen.no <post@sivilombudsmannen.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>


Hei,

jeg viser til Deres brev fra 5. oktober.

(Se vedlegg).

Dere skriver at jeg ikke har rapportert om denne frostskaden innen X antall år.

Men det var jo sånn, at jeg rapporterte om dette, til militærlegen på Terningmoen, (en Dr. Elle som gikk under flere klengenavn, blant annet 'Dr. Mengele' og 'Elle-Melle').

Og han Elle dro jeg til, den samme dagen, som vi kom hjem, fra vinterøvelsen.

(Eller om det var dagen etter).

Og som jeg skrev i den forrige mailen, så tulla Dr. Elle.

Han ga meg en salve som ville gjort frostskaden værre, (fordi den inneholdt vann), forklarte min medsoldat Sundheim.

Og vi på laget, var jo nesten som i den TV-serien 'Band of brothers', så å ikke hørt på Sundheim, det ville ha blitt rart det og.

Og det var egentlig ikke sånn som Elle skrev, (og dere siterte om i brevet deres).

Det var ikke snakk om sårhet, (på begge ører).

Men det var snakk om at en bit av det venstre øret, (på størrelse med en halv ti-øring eller 25-øring kanskje), hadde blitt borte.

Nå var det sånn, at det var tradisjon blant soldatene på Terningmoen, å dra på diskoteket Alexis, (i Elverum sentrum, jeg lurer på om min medsoldat Ragnhildsløkken prøvde å forklare meg at det het Leiret der).

Og en gang vi var der, (et par måneder etter at en bit av øret mitt forsvant, på grunn vinterøvelsen, på grunn av frostskade).

Så viste min medsoldat Bekkelund, (eller Bækkelund, eller noe sånt), fra Innlandet, (var han vel fra), at der og der, (inne på Alexis), så satt dattera til Mengele.

Og dattera til Mengele viste seg å være ei pen/nett blondine, som var i tenårene nærmest.

(Hvis jeg ikke blingsa, når Bekkelund forklarte).

Og da lurer jeg på, om det var sånn, at 'Innlandet-folka' mente, at hu dattera til Mengele, liksom var 'eid', (som noen sier), av meg, siden at faren tulla med meg, på sjukestua, på Terningmoen.

Og at Mengele kanskje kan ha tulla, (med meg, og muligens andre), for å prøve å bli kvitt dattera si.

(Noe sånt).

Og andre gang jeg rapporter denne øre-skaden/frost-skaden.

Det var på dimmedagen, i slutten av juni, i 1993.

Og da krysset jeg av på et skjema, (som vi fikk i kantina på Terningmoen, av ei dame fra Statens Kantiner, av en eller annen grunn).

(Et skjema som dere fikk, som vedlegg/'attachment', med den forrige mailen).

Og da var jo alle i topp stemning, for vi var jo i det hardeste/tøffeste når det gjaldt førstegangstjenester, (ifølge min tidligere kamerat, (fra russeåret på Gjerdes videregående i Drammen), Andre Willassen).

Så vi var glad for alle månedene med blodslit, (må man vel kalle det), var ferdig.

Men likevel så tok jeg en time-out, (som de sier), fra dimme-stemningen.

Og begynte å ta opp, med min medsoldat Bø, (som tilfeldigvis stod ved siden av meg da, i kantina på Terningmoen), angående hva jeg skulle krysse av, siden at jeg hadde fått skade på øret.

Og Bø, (eller om det skrives Bøe), mente at jeg da såklart måtte krysse av, for at jeg hadde fått skade, under førstegangstjenesten.

Så da gjorde jeg det, (selv om denne episoden kanskje la litt demper på dimme-stemningen).

Så jeg har rapportert denne skaden to ganger, i 1993, (til Dr. Elle og ei kantine-dame som vel representerte troppsjefen og/eller kompanisjefen, hvordan nå det egentlig kunne ha seg).

Så at jeg skal vært for treig med å rapportere frostskade.

Det er feil, (mener jeg).

Det er Forsvaret som er for treige med å betale erstatning.

Dette kan dere godt sjekke med han Bø, (eller om det skrives Bøe).

Han var på lag 1, (jeg lurer på om han muligens var nestlagfører der).

Så jeg kjenner ikke Bøe så bra, siden at vi aldri var på samme lag, (de første ukene bodde vi sammen med folk, som hadde etternavn, cirka på samme plass, i alfabetet, og Bøe/B og Ribsskog/R er langt fra hverandre i alfabetet, så jeg ble egentlig ikke noe særlig kjent med Bøe, før på dimme-dagen tilfeldigvis).

Bøe var også med på dimme-festen, (jeg skulle jobbe på Rimi Munkelia dagen etter, (Ihne 'Rikshurpa' Vaghmo' var leder den dagen), men dimmedagen var en stor dag, (siden at vi hadde vært gjennom mye, i løpet av dette året, og vi var som sagt glad for at slitet var ferdig, og syntes at det derfor passet seg, med en liten feiring).

Og jeg husker at jeg så Bøe i Akersgata, (bak Stortinget), etter X antall timer med dimme-festing og X antall halvliter.

Jeg lurer på om Bøe stod i lag med Arvesen, (også fra lag 1).

Bøe sa ihvertfall, (av en eller annen grunn), at han var fra Skottbu, (i Follo), og at det var der som Falkbergert-filmen 'Sommeren jeg fylte femten', ble spilt inn.

Det måtte jeg le litt av, for den filmen så jeg sammen med min farmor og farfar, (på mitt gromgutt-sted Roksvoll, i Strøm/Svelvik), da jeg var i 9/10 års-alderen.

Og den filmen var litt på kanten, for å si det sånn.

Jeg vet ikke hvorfor Bø sa dette.

Men på grunn av dette, så husker jeg ihvertfall at Bø er fra Skottbu/Follo.

(Selv om jeg ikke husker fornavnet hans.

Må jeg innrømme).

Så dere kan høre med han Bø fra Skottbu og juli 1992-kontingenten på Terningmoen, (nestlagfører på lag 1 i tropp 1).

Så kan nok han bekreftet dette.

(Hvis han ikke har blitt senil.

Eller noe lignende).

Jeg har bodd en del år i England, (etter at jeg ble Rimi-butikksjef etter førstegangstjenesten).

Og fra 2006 til 2011 så bodde jeg i Liverpool sentrum.

Og da ble jeg arbeidsledig mens jeg bodde der.

Og da tenkte jeg på hvordan jeg skulle få tak i penger.

(For jeg hadde egentlig flykta fra Norge.

For jeg slutta som butikksjef for å studere med data, på HiO IU.

Og da jobba jeg som låseansvarlig på Rimi Bjørndal og Rimi Langhus ved siden av studier.

Og da hørte jeg noe om at jeg var forfulgt av 'mafian', eller noe.

Og blant annet derfor flykta jeg etterhvert til Sunderland, under dekke av at jeg skulle gå det siste året av min bachelor-grad der, (på University of Sunderland, som samarbeidet med HiO IU, for å gjøre en lang historie kort for HiO saboterte mot at jeg skulle dra dit, så jeg måtte kontakte Kilroy Education i Oslo sentrum, for å komme meg dit).

Det var høsten 2004, at jeg flytta til Sunderland for studere.

Så det begynner å bli noen år siden).

Og da tenkte jeg på den frostskade-saken, (blant annet).

Den var tema, våren/sommeren 2005.

For Lånekassa saboterte også mot mine Sunderland-studier.

Så de gikk i vasken på grunn av at jeg ikke fikk studielånet før etter jul, (istedet for i august/september, (ei HiO-dame hadde insistert på å sende søknad til Lånekassa for meg, men hu kødda visst, viste det seg)).

Så derfor endte jeg opp på gården til min onkel, (min mors yngre bror), Martin Ribsskog sin samboer Grethe Ingebrigtsen, på Løvås gård i Kvelde, (i Larvik kommune), i påsken 2005.

For jeg ville ha et familieråd, hvor jeg tok opp det fra Rimi Bjørndal, osv.

For jeg tenkte at det var mest ansvarlig.

Men min søster osv., ville ikke kontakte politiet, så det rant ut i sanden, og det ble istedet sånn at jeg ble værende på Løvås, som en slags slave, for Martin og Grethe.

De heiv meg inn i en hytte, som var uisolert.

(Den hytta kan muligens ha vært bygget av sånn øst-europeisk bil-container, som nordmenn lagde uthus av, etter krigen.

Min tidligere Rimi-butikksjef Elisabeth Falchenberg sin lillebror John Falchenberg, måtte visst bo i en sånn container/brakke, i Larvik, noen få år før dette igjen.

Har jeg seinere funnet ut på 'Bokhylla'.

For hu Falken, (som hu ble kalt), døde for noen uker siden.

Og en gang så fikk jeg bakoversveis, da jeg kom på jobb, (som assisterende butikksjef på Rimi Nylænde).

For det stod en fremmed person, og rydda flaskebordet der.

Og det var han John Falchenberg, fortalte butikksjefen/søstera.

Han hadde visst vært lat, og hu skulle stramme han opp, da.

Noe sånt.

Så hu dreiv med voksenopplæring, (av brødre), i Rimi, uten å gi de Rimi-uniform.

For å si det sånn).

Og da kunne ikke jeg jobbe på Løvås gård, når det begynte å bli kuldegrader, osv.

På grunn av frostskaden på øret, som da ville blitt værre.

(Martin og Grethe ville ikke at jeg skulle spise dispiril, (som visst hjelper mot frostskader, siden at blodet blir tynnere).

Og de ville ikke at jeg skulle ha vaselin på øret, (som jeg hadde i ukene etter vinterøvelsen, når vi var utendørs, på Terningmoen, for at ikke frostskaden skulle bli verre).

Og så ble jeg jaget, på min 35 års-dag, fra Løvås.

Martin og Grete dro på MC-ferie, (med Martin sin MC), til Danmark.

Og ungene til Grethe var hos Grethe sin mor i Svelvik, (de bodde visst tilfeldigvis bare noen kilometer unna mitt nevnte gromgutt-sted).

Og da forlot alle gården, uten å lære meg hvordan man skulle mate dyra.

(Martin og Grethe sendte meg for å se etter hestene.

Men de var forsvunnet.

Så det var veldig rart).

De hadde for eksempel ikke lært meg å mate hønene, sauene og hestene.

Så det var tydelig at noe ikke hang på greip.

De tulla nok, for ellers ville de nok lært meg å mate de forskjellige dyra, før de stakk av.

Jeg visste ikke hvor på låven som hønene holdt til engang.

For å si det sånn.

For jeg dreiv mest med skogsarbeid der, (ved en eng, noen hundre meter fra gårdstunet).

Og da kom det noen MC-folk, (eller hva det kan ha vært), å jagde meg til England igjen, (jeg kom meg såvidt til Liverpool for restene av studielånet, og der fikk jeg meg etterhvert en lavt betalt callsenter-jobb, for Arvato/Microsoft, og ei kollega der, (Marianne Høksås fra Risør, som nå jobber som bibliotekar på BI), fant plass i et 'Commonwealth-bofelleskap' til meg, i Walton).

(Jeg hørte at de sa at de skulle skyte meg.

Da jeg gjemte meg ved den nevnte enga.

Hvor jeg var ganske kjent.

Før jeg løp til Farrisvannet og rodde over det, med en random pram/robåt).

Så den frostskaden har skapt mye problemer for meg.

Og det ser jo rart ut, når man jobber i butikk/sitter i kassa også.

Så det er kanskje en medvirkende årsak til at jeg nå er arbeidsledig.

Og fryserom/fryselager må jeg nesten være litt skeptisk til.

Noe som kanskje gjør eventuelle arbeidsgivere skeptiske.

Mens jeg bodde i Liverpool sentrum, (i Leather Lane), så begynte jeg derfor med ymse rettighetssaker, for å prøve å få tak noen erstatninger, (min far tvang meg til å bo alene fra jeg var ni år, så jeg har også omsorgssvikt-sak osv.).

For å få noe ut av livet mitt, (jeg har planer om å starte opp min nettbutikk, (som solgte engelske isbre-mint), på nytt, blant annet, og jeg har også tenkt å gi ut mine memoarer på nytt, etter at Amazon klikka for cirka ti år siden, osv., osv.).

Og da sa Forsvaret, (dette er jo over ti år siden, for jeg ble kasta ut fra Leather Lane, på urettmessig vis, i august 2011, var det vel).

At de trengte erklæring fra en lege, om at jeg hadde frostskade.

(Så dette med Statens Pensjonskasse, sa de ikke noe om.

Så litt rart at de nå mener at denne saken sorterer under dere.

Det kan man kanskje lure på.

For å si det sånn).

Og så hadde det seg sånn, at jeg var ute i Walton igjen, (hvor jeg bodde i det Commonwealth-bofelleskapet, som jeg måtte rømme fra, for jeg fikk ikke lov å ha varmovn på rommet, (men en barnløs grandonkel i Norge døde, så jeg fikk nok til depositum, sånn at jeg fikk min egen leilighet)).

Men jeg ble arbeidsledig, (jeg ble tulla så mye med av ledere osv. på Arvato, at jeg måtte starte en arbeidssak, og de tok meg likevel ikke på alvor, så det ble til at jeg slutta).

Og så skulle jeg på noe kurs, med Jet, (var det vel), noe jeg snakka med Working Links eller the Jobcenter om.

Og de hadde kontor ute i Walton.

Og mens jeg var der, så gikk jeg vel for å se litt, rundt der jeg hadde bodd før.

Og da fant jeg et legekontor i Walton Village, (heter det vel).

Men der ville de ikke gi meg time engang, (når jeg nevnte frostskade-erklæring og Forsvaret).

Så jeg måtte gå til et lokalt legesenter, (i Liverpool sentrum), Marybone Healt Center.

Dette var før jeg fylte 40, (husker jeg).

Så det kan kanskje ha vært i 2009 deromkring.

Og da måtte jeg ta sjekk av blod-trykk og veie meg, osv.

Selv om jeg bare skulle ha en erklæring, (om at øret mitt var skadet), til Forsvaret.

Og legen der, var en kineser, ved navn Chang, (sa han ihvertfall).

Og han mente at øret mitt mest sannsynlig var skadet, på grunn av slåsskamp.

Men det var jo bare tull.

Men en kinesisk lege har vel muligens aldri hørt om frostskade-pasienter en gang.

Så det var muligens derfor at han klikka.

Og så har jeg sendt om denne saken, til ymse veteran-foreninger osv., i årenes løp.

Uten å få noe særlig hjelp, dessverre.

Da håper jeg at dere har fått svar på det dere lurte på.

Og så håper jeg at dere kan sende denne erstatningen så fort som mulig.

Nav (Bærum) tuller nemlig med meg, for tida.

De har vedtatt at jeg skal få støtte til å betale strømregninger.

Men de har liksom fått 'mensen', (som noen sier).

Så de har satt seg på bakbeina.

Og hva som feiler dem, er ikke lett å si.

Når jeg dukker opp i resepsjonen der, så ber de meg plutselig, (etter mange uker/måneder), om å gå et nytt sted, for å levere bilag.

De skulle 'plutselig' leveres et nytt sted, (sa en Steinar der), nemlig i en slags 'konvertert' forslags-postkasse, som de har gjemt, (mer eller mindre), i et hjørne der, (like ved gangen ut til toalettet).

Så de behandler meg ikke på høvelig vis, (vil jeg si).

For jeg hadde da levert bilag, i resepsjonen, i mange uker, (for Nav Trondheim heiv meg ut i kulda, uten støtte til mat/tak over hue, når jeg prøvde å bosette meg der, i 2018, etter at jeg fikk resten av grandonkel-arven, mange år forsinka, så jeg måtte bo på hotell en periode, i 2018, etter at jeg måtte flytte fra Trondheim).

Og så begynner de plutselig å fekte med arma der, og si at jeg må levere papirene på en ny måte.

Det syntes jeg var merkelig.

Og mer eller mindre som noe 'mongo', (som de sier).

Jeg har også en pensjonsbeholdning-sak, som jeg begynte med, på cirka den samme tida, som frostskade-saken og omsorgssvikt-saken.

Så det er muligens sånn, at Nav derfor er sure/vanskelige.

Fordi at de liker at jeg har en sak mot de, (for de bare spilte dumme, når jeg ønsket å få min pensjonsbeholdning sendt til utlandet, for cirka ti år siden).

Nå tror jeg at jeg har fått med det meste her.

Men hvis det er noe mer informasjon, som trengs, angående denne frostskade-saken, så er det bare å si fra.

Mvh.

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ---------
Fra: POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>
Date: tir. 31. aug. 2021 kl. 08:30
Subject: SV: Frostskade under førstegangstjenesten/Fwd: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


 

 

Hei

 

Beklager, det ble feil saksnummer.

 

Din henvendelse er mottatt og registrert med saksnummer 2021025711. Vennligst oppgi dette hvis du henvender deg til Forsvaret i sakens anledning.

Vennlig hilsen
Forsvarets e-postmottak

 

 

 

Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Sendt: 30. august 2021 03:22
Til: presse@spk.no
Kopi: POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>; fpvs.kontakt <fpvs.kontakt@mil.no>; post@ombudsmann.no; post@sivilombudsmannen.no; sfovpost@statsforvalteren.no; Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>; amnestyis <amnestyis@amnesty.org>; HRW UK <hrwuk@hrw.org>
Emne: Frostskade under førstegangstjenesten/Fwd: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]

 

Noen personer som mottok denne meldingen, mottar ikke ofte e-post fra eribsskog@gmail.com. Les hvorfor dette er viktig

Denne eposten er sendt fra en ekstern adresse eller organisasjon. Ikke åpne koblinger eller vedlegg dersom du er usikker på meldingens avsender eller innhold.

Hei,

tidligere denne måneden så gikk jeg et brev, (se vedlegg), fra Forsvaret.

De sier at det er deres hos Statens Pensjonskasse, som skal betale erstatning for frostskade på øret, (noe jeg fikk under en vinterøvelse, under førstegangstjenesten).

Dette erstatnings-saken har jeg holdt på med, i 10-15 år nå.

Og dette har ikke Forsvaret opplyst meg om før.

Ellers hadde dere fått denne saken tilsendt dere tidligere.

Som det står på et av arkene, i brevet fra Forsvaret, (se vedlegg).

Så skrev jeg under, på dimme-dagen, (i juni 1993), at jeg hadde fått en skade, under førstegangstjenesten.

Så dette er noe jeg har sagt hele tiden.

Men de første årene etter førstegangstjenesten, så var jeg mest opptatt av jobb osv., (og jeg hadde en yngre søster, ved navn Pia, som var hjemløs, på den tida jeg dimma, så jeg måttte også forsørge henne mer eller mindre, (på den tida), for at hu ikke skulle havna på plata liksom, og hu flytta inn på rommet mitt, på Ungbo, noen dager etter at jeg dimma).

Jeg må også klage på, at jeg blir sendt rundt, som en kasteball her, (mellom staten sine forskjellige organer).

Og noen e-post-adresse, for generelle henvendelser, klarte ikke jeg å finne, på deres nettsted.

(Ei heller mail-adresser for deres direktører/ledelse.

For å si det sånn).

Så dette må jeg klage på.

Skjerpings!

Erik Ribsskog

PS.

Når det gjelder papirene fra Forsvaret.

Så kan de se ut som at jeg har skulka X antall øvelser, (i Heimevernet, som jeg ble overført til, etter endt førstegangstjeneste og en rep i mob-hæren).

Men jeg har bodd i England, (jeg studerte først på University of Sunderland, og jobbet så i Liverpool), fra 2004 til 2014.

Og jeg hørte aldri noe fra Forsvaret om disse øvelsene.

Og det var vel ikke meningen at jeg skulle være med på de, når jeg bodde i utlandet.

Så her har det skjedd noe surr.

Og det var også sånn, at i årene før 2004, så jobba jeg som butikksjef, (fra 1998 til 2002).

Og da hendte det, at det var mye å gjøre på jobb, og at jeg derfor ba om utsettelse, når den årlige rep-øvelsen nærmet seg.

Men da har jeg fått det som ugyldig fravær, i mine papirer, (hos Forsvaret), når det egentlig var godkjent og alt i orden.

Så dette må jeg klage på.

Skjerpings!

PS 2.

Det var også sånn, at mens jeg bodde i England, så hadde jeg mine private ting, (antikvitet-gaver fra min mormor, som var etter dansk adel/overklasse, mer eller mindre genialt kryssordprogram som jeg lagde på NHi i 1992/93 og HV-utstyr mm.), det lå hos City Self-Storage.

Og de tingene har jeg ikke fått tilbake, fra City Self-Storage, etter at jeg flytta tilbake til Norge, (i 2014).

(Det lå mye mer der og, som foto-album, plate-samling, osv., osv.).

Og de tingene har visst Forsvaret nasjonalisert, ville City Self-Storage ha det til.

Selv om hu som sa det, har slutta, i det firmaet, og nå driver med yoga-undervisning.

PS 3.

Det var også sånn, (som man kan se i papirene fra Forsvaret), at militær-legen, (Dr. Elle), på Terningmoen, (hvor jeg avtjente min førstegangstjeneste).

Han ga meg en salve, (etter vinterøvelsen), mot frostskade på øret.

Men den salven sa min medsoldat Odd Sundheim, (som var på samme lag som meg), om, at ville gjort frostskaden verre, for den inneholdt vann.

Så det gikk ikke an å høre på han militær-legen tydeligvis.

Det var også en gang, som jeg hadde en veldig hoven akilles-sene, (tidligere under førstegangstjeneste-året), og da sa militær-legen at jeg hadde en _liten_ hevelse.

Men det var ikke en liten hevelse, vil jeg si.

Så han legen var kanskje ikke helt i vater.

(For å si det sånn).

Så dette må jeg klage på.

Det var også en annen medsoldat, (Bekkelund, eller noe, fra Innlandet), som viste meg dattera til militærlegen, (Mengele som han ble kalt), på diskoteket Alexis, en gang.

Og det hang ikke helt på greit, at Bekkelund skulle vise meg hu jenta, (ei ung/sprekk blondine), sånn uten videre, (de andre fra Elverum/Innlandet, likte ikke så godt, at vi vernepliktige fra Oslo-området, ble kjent med Elverum-damene, kunne det virke som).

Så det var kanskje noe rart som foregikk.

PS 4.

Det var også sånn, at jeg skulle ha et møte, på NHI, (høsten 1992), om det kryssord-programmet.

Men vi var først statister på Sekondløytnanten-filmen, (i Kvikne, i Østerdalen).

Og da ville noen, at vi som spilte tyske soldater, skulle ha hjelmen, på armen, mens vi løp, (i en fange-scene).

Og da fikk jeg visst blodpropp i armen.

Og troppsjef Frøshaug nektet meg å ringe NHI, for å forklare om at jeg ikke rakk møtet.

For vi dro så mer eller mindre rett til en øvelse, i Kongsberg-traktene.

Og da måtte jeg til militærlegen på Heistadmoen, (husker jeg), på grunn av armen.

Og det har jeg seinere tenkt, at kan ha vært en blodpropp.

Men det skjønte visst ingen av legene, (hverken de på Heistadmoen eller Terningmoen).

Og det nevnte dataprogrammet vil ikke NITH/Høyskolen Kristiania gi meg en kopi av.

Så det ødela for meg, (jeg fikk også dårlig karakter), at troppsjef Frøshaug nektet å stoppe bussen, på vei tilbake til Terningmoen, sånn at jeg kunne ringt NHI, og forklart om hvorfor jeg ikke kunne dukke opp, på klage-møte.

PS 5.

Da jeg bodde i England, så ble jeg arbeidsledig, under Finanskrisen.

Men  jeg bygget opp en liten nettbutikk.

Og jeg ba Nav om å sende meg min pensjonsbeholdning, (på cirka en million).

Men de bare begynte å kveme, og lot som at de ikke forstod hva jeg mente.

Så det må jeg klage på.


---------- Forwarded message ---------
Fra: POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>
Date: tir. 27. jul. 2021 kl. 12:54
Subject: SV: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

 

 

 

Din henvendelse er mottatt og registrert med saksnummer 2021025711. Vennligst oppgi dette hvis du henvender deg til Forsvaret i sakens anledning.

 

Vennlig hilsen

Forsvarets e-postmottak

 

 

 

Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Sendt: 23. juli 2021 09:32
Til: Forsvaret <fpvs.kontakt@mil.no>
Kopi: POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>; post@ombudsmann.no
Emne: Re: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]

 

Denne eposten er sendt fra en ekstern adresse eller organisasjon. Ikke åpne koblinger eller vedlegg dersom du er usikker på meldingens avsender eller innhold.

Hei,

nei jeg så i nettavisene i går, at det hadde vært noe problem med internett osv., (og at mange store nettsteder hadde problemer).

Men dere kan kanskje prøve igjen nå, så kanskje det virker nå.

(For å fleipe litt).

Jeg synes ihvertfall at dere burde slutte å sende meg rundt som en kasteball.

Skjerpings!

Erik Ribsskog

 

fre. 7. mai 2021 kl. 11:37 skrev Forsvaret <fpvs.kontakt@mil.no>:

Beklager, men det virker ikke, det kommer ikke fram.

Vennlig hilsen

 

Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS)

forsvaret.no

Telefon: 915 03 003

 

 

 

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 07. mai 2021 11:32
Til:
Emne: Re: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]

Hei,

nå har jeg gått på handel og kontor i sin tid.

Og det tror jeg er deres jobb, å sende dette videre.

Dessuten sa han Lydersen at det var til dere dette skulle.

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette, (fra Facebook):

'Tillitsvalgtordningen i Forsvaret

Statlig organisasjon

to. 09:09

Tillitsvalgtordningen i Forsvaret svarer på et innlegg du har publisert på siden deres. Se innlegg.

 

Tillitsvalgtordningen i Forsvaret sendt I går kl. 09:09

Hei Erik,

 

Det er ikke så lett å finne navn på tillitsvalgte så langt tilbake i tid. Men jeg kan gjerne se på saken om du ønsker det?

 

Mvh

Anette Hyldmo, landstillitsvalgt

to. 11:24

Tillitsvalgtordningen i Forsvaret svarer på et innlegg du har publisert på siden deres. Se innlegg.

 

Tillitsvalgtordningen i Forsvaret sendt I går kl. 11:24

Hei Erik,

 

Det er vanskelig å få tak i tillitsvalgte så langt tilbake i tid, men jeg kan se på saken din om du ønsker det?

 

Mvh

Anette Hyldmo, landstillitsvalgt

to. 23:20

Du sendte I går kl. 23:20

Hei,

 

ja landstillitsvalgt er kanskje bedre enn hovedtillitsvalgt igjen.

 

Det hadde vært bra hvis dere kunne sett på det, og funnet en brukbar løsning.

 

Det er vel ingen som liker å krige mot Forsvaret liksom.

 

Men jeg tror at Forsvaret tjener på det, (i det lange løp), hvis de behandler folk på en real måte.

 

Det var jo ikke sånn at jeg ville i militæret heller, men det var snakk om verneplikt, som de fleste måtte igjen, på den tida.

 

Jeg har prøvd å forklare om denne frostskade-saken i en perm-link.

 

Og den nettsiden linket jeg til, i min Facebook-post, på siden deres.

 

Men det innlegget er visst borte nå.

 

Så jeg kan prøve å linke til den saken igjen, (på nettstedet mitt).

 

Jeg trodde kanskje at dere hadde noe slags arkiv, hvor dere oppbevarte navnene, på de tillits-folka, som har vært i Forsvaret, i årenes løp.

 

Takk for svar!

 

Mvh.

 

Erik Ribsskog

 

PS.

 

Her er en link til den nevnte frostskade-saken:

 

https://johncons.net/frostskadesak.html

10:04

 

Tillitsvalgtordningen i Forsvaret sendt I dag kl. 10:04

Hei Erik,

 

Vi har tatt en titt på saken, men har dessverre ikke kunne finne arkiver på tillitsvalgte så langt tilbake i tid. 

 

Vi tror det beste for deg ville være å kontakte Forsvarets Personell og Vernepliktsservice. De håndterer slike saker og har kanskje arkiver på vernepliktige. Du kan nå de på nummeret: 915 03 003.

 

Ønsker deg en god helg! 

 

Med vennlig hilsen,

Ola Lydersen, Vernepliktsrådet

11:04

Du sendte I dag kl. 11:04

Hei,

 

jeg har nå sendt en mail til Forsvaret om dette.

 

Så får vi se om de finner ut noe.

 

Men jeg syntes din kollega Anette sa, at hu skulle se på sjølve saken.

 

Så man kan kanskje lure på litt hva dere driver med der.

 

Erik Ribsskog

 

Tillitsvalgtordningen i Forsvaret sendt I dag kl. 11:26

Hei igjen, 

 

Vi har sett på saken og det går ikke innenfor vårt ansvarsområde. Saker som dreier seg om erstatning for skader påført i tjeneste er opp til Forsvaret å avgjøre. 

 

Mvh, 

Ola Tollnes Lydersen, Vernepliktsrådet

Du sendte I dag kl. 11:30

Hei,

 

da skjønner jeg ikke hvorfor hu Anette sa dere skulle se på saken.

 

Min tidligere nevnte kamerat Magne Winnem ville at soldatene skulle få billigere øl, når han var hoved-tillitsvalgt, så jeg skjønner at dere bare er opptatt av sånne russe-greier.

 

Det virker også litt som at dere er et russe-styre når dere svarer to ganger (som hu Anette gjorde), og bare bytter saksbehandlere osv.

 

Erik Ribsskog'.

 

fre. 7. mai 2021 kl. 11:12 skrev Forsvaret <fpvs.kontakt@mil.no>:

Hei

Kan du sende dette til:  postmottak@mil.no

 

Vennlig hilsen

 

Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS)

forsvaret.no

Telefon: 915 03 003

 

 

 

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 07. mai 2021 10:56
Til:
Emne: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann

Hei,


jeg har vært i kontakt med Tillitsvalgtordningen i Forsvaret, (Ola Lydersen blant annet).

Og de sier at de ikke har arkiver over hvem som var min tillitsmann under førstegangstjenesten.

(Jeg har en gammel frostskade-sak, (jeg fikk frostskade på vinterøvelsen), som jeg lurte på om troppens tillitsmann kunne hjelpe meg med.

For jeg har tidligere kontaktet Forsvaret, Forsvarets Ombudsmann og veteran-organisasjoner uten å komme noen vei).

Ola Lydersen mente at dere hadde oversikt over hvem troppens tillitsmann var.

Jeg husker at han het Bakke (eller Bache), og at han var fra Lillehammer-traktene.

Men hva fornavet var, det husker jeg ikke.

Så da er det ikke så lett å finne han.

Så om dere har noe kontakt-informasjon for han.

(10 Torp var den første tillitsmannen, (han fikk sparken som tillitsmann for å ha tulla med vaktlistene), og han svarer ikke på Facebook).

Hvis dere har kontakt-informasjon for hovedtillitsvalgt, så er det også bra.

Jeg var i infanteriet under førstegangstjenesten.

Jeg var i tropp 1, i geværkompaniet, på Terningmoen, (IR 5).

Og jeg var juli 1992-kontingent.

På forhånd takk for hjelp!

Mvh.

Erik Ribsskog


IMG_20211203_0001 paint.jpg
584K

torsdag 11. november 2021

Mer om min kusine Liv Kristin, (onkel Martin sin datter). Fra Østlandets Blad 12. september 2003

liv kristin bilde


PS 2.

Man kan også se, at Liv Kristin, (og moren Kari), har arvet noe eiendom, fra Liv Kristin sin morfar.

Og siden at dette vel er snakk om en eiendom i Valdres.

Så lurer jeg på om de er i slekt med min medsoldat Odd Sundheim, (fra førstegangstjenesten/Min Bok 3).

For han er også fra Valdres.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Her er mer om dette:

arva eiendom i valdres

PS 4.

Enda mer om dette, (fra Drammens Tidende 11. september 2003):

sundheim valdres

tirsdag 27. november 2018

Jeg sendte en e-post til Sveriges Veteranförbund

Erik Ribsskog
Fältväbeln Anders Brunmark
Erik Ribsskog 27. november 2018 kl. 17:05
Til: Per-Gunnar Dolk
Kopi: Vernepliktsverkets kontaktsenter ved Wenche Molstad , kansliet , post@nvio.no
Hei,

jeg ble kalt 'super-veteran', av min medsoldat Sundheim, etter tjenesten.

Og vi pleide å ete i offisersmessa, den siste tiden, når vi var vakt-soldater.

(Vi hadde ikke MP-er der).

Men i Norge så har vi sluttet litt med titler, siden 'hippie-tiden'.

Så hva som skal til for å være veteran, det kan man kanskje lure på.

Men sender en kopi til deres norske søster-organisasjon.

Veteran er man visst kun hvis man har hatt lyseblå FN-beret.

Jeg visste ikke av svenskene hadde FN-soldater.

(Jeg trodde at dere holdt dere hjemme siden at dere ikke var i Nato).

Så jeg trodde at jeg hadde sendt til noe for 'Medel-Svensson-folk'/nordiske.

(Og ikke noe for/av 'jøder', liksom.

For å si det sånn).

Takk for svar uansett!

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Det kamerat-støtte-greiene deres virker litt klamt.

Jeg er økonom-utdannet, (blant annet), og prøver å få en økonomisk
erstatning for min frostskade sak, (og på den måten bli ferdig med den
saken).

Siden at jeg synes at det er en legitim sak.

For å si det sånn.

Igjen takk for svar!


2018-11-27 13:57 GMT+01:00, Per-Gunnar Dolk :
> Hej Erik.
>
> Vill börja med att tacka för ditt mail. Tyvärr så tror jag dock att det har
> hamnat fel.
>
> Sveriges Veteranförbund Fredsbaskrarna är en intresseorganisation som vänder
> sig till svenska medborgare som har gjort tjänst utomlands för en svensk
> myndighet, civil som militär eller världssamfundet.
>
> Att du har en svensk 5 x tipp-oldefar har ingen betydelse. Vad jag kan
> förstå av ditt mail så är att du inte heller en veteran enligt vårt sätt att
> se.
>
> Kan inte se att varken det svenska eller det danska försvaret eller andra
> organisationer utanför Norge skulle kunna hjälpa dig i din frågeställning.
>
> Jag kan inte se någon annan möjlighet än att du tar kontakt med det norska
> försvaret igen.
>
> Det finns ju också ett norskt veteranförbund NVIO, deras hemsida nvio.no.
>
> Finns även en norsk kamratstöttetelefon som man kan ringa om man behöver
> prata med någon 800 48 500.
>
> Ovanstående är den hjälp som jag kan erbjuda dig.
>
> Vänliga hälsningar
> P-G Dolk
> Projektledare/Kamratstöd
>
> Sveriges Veteranförbund Fredsbaskrarna (SVF)
> Swedish Veteran Federation
> Klostergatan 23
> SE-703 61 Örebro
> Sweden
>
> +46 (0)70-879 90 89
> pg.dolk@sverigesveteranforbund.se
> www.sverigesveteranforbund.se
>
> ********** PERSONLIG INTEGRITET **********
> Innehållet i detta meddelande och eventuella bilagor är endast avsett för
> mottagarna. Innehåll eller adresser kan vara känsligt eller av annan
> anledning olämpliga att dela med tredje part.
> Information om hur Sveriges Veteranförbund Fredsbaskrarna hanterar
> personuppgifter finns här:
> https://www.sverigesveteranforbund.se/forbundet/om-oss/integritetspolicy
>
>
>
>
> -----Ursprungligt meddelande-----
> Från: Erik Ribsskog
> Skickat: den 27 november 2018 13:11
> Till: Kansliet
> Kopia: vpv.kontakt@mil.no
> Ämne: Fältväbeln Anders Brunmark
>
> Hei,
>
> sersjanten Anders Olofsson Brunmark var min 5 x tipp-oldefar.
>
> Jeg er selv norsk statsborger, og måtte avtjente førstegangstjeneste
> studieåret 1992/92, i infanteriet, (Oppland-regiment).
>
> Og jeg er også i Heimevernet, (som del av verneplikten, (siden 1996)).
>
> (De sier jeg er ferdig der nå, men jeg har ikke fått noen
> bekreftelse/medalje, for dette.
>
> Jeg bodde i England fra 2004 til 2014, så har ikke vært på rep-øvelser siden
> rundt årtusenskiftet).
>
> Jeg fikk en frostskade på øret, under førstegangstjenesten.
>
> (Min mor ble bedrøvet, da hu så dette.
>
> Og hu slutta å invitere meg til julemiddager osv.
>
> Kunne det virke som).
>
> Men Forsvaret vil ikke betale erstatning.
>
> Nå som jeg har funnet ut, at jeg er etterkommer, etter svenske offiserer.
>
> Så lurer jeg på, om jeg derfor blir mobbet, av det norske forsvaret.
>
> Min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm, var forsvarssjef i Danmark.
>
> Så jeg har også kontaktet danske veteranorganisasjoner.
>
> Men de vil ikke hjelpe.
>
> Og de norske klarer ikke å gjøre rede for, om de også er for veteraner som
> ikke har vært i Libanon, osv.
>
> Og jeg har også sendt til Forsvarets ombudsmann.
>
> Uten å få noe erstatning/bra svar.
>
> På forhånd takk for eventuell hjelp!
>
> Mvh.
>
> Erik Ribsskog
>

mandag 10. oktober 2016

Min kusine Liv Kristin Sundheim sin morfar, er visst, fra Valdres, (så det er mulig, at hu er i slekt, med min 'Valdres-medsoldat' Odd Sundheim, fra Geværkompaniet, Terningmoen)

kusine liv kristin sin morfar valdres

PS.

Mer om min kusine Liv Kristin sin Follo/Valdres-slekt:

mer om liv kristin follo valdres

PS 2.

Nå ser jeg, at Liv Kristin sin halvsøster Eirill Marie Mannsåker Sundheim, visst er født, i 1988.

Altså tre år _før_ Liv Kristin.

Og så har altså Kari Sundheim, (Liv Kristin og Eirill sin mor), blitt sammen med onkel Martin, og fått datteren Liv Kristin, i 1991.

Og så har Kari Sundheim visst blitt sammen, med Per Audun Mannsåker igjen, (etter et 'innimellom-forhold', med onkel Martin).

Dette kan da ikke stemme.

Her må jeg prøve å drive mer slektsforskning, tror jeg.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 3.

Eirill var visst 15-16 år gammel, i 2012, så hu er altså cirka 19-20 år gammel nå, (i 2016), og er født, i 1996 eller 1997 deromkring, (så det står altså feil, på Sundheim-slektsforsknings-nettstedet, øverst i bloggposten, vil jeg si):

15 16 i 2012

http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/06/min-kusine-liv-kristin-er-lausunge-men.html

PS 4.

Det skulle visst være 1998, (det er bare jeg som blingsa), så min kusine Liv Kristin, har altså, en cirka syv år yngre halvsøster:

yngre halvsøster

http://www.sundheim.net/old/genealogy/sundheim/pedigree2/d0000/g0000023.html#I1708

tirsdag 5. juni 2012

Min Bok 3 - Kapittel 62: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet X

På den siste øvelsen, som var den siste uka, (eller noe), av førstegangstjenesten.

(Den øvelsen som Bekklund viste meg hvordan man 'splætta' mygg på).

På den øvelsen, så delte vi fire soldatene, (var det vel), som var igjen, på lag 2, telt, med to stridsdommere, (eller noe), som var med på øvelsen, for å gi karakter, på vårt befal, eller noe, (tror jeg).

(Noe sånt).

Og middagsmaten, som vi hadde fått, fra staben, på Terningmoen, på denne øvelsen.

Det var boksmat.

'Tror dem at vi har med boksåpner på øvelse eller', sa de stridsdommerne, (eller hva de var), til hverandre da.

Og da visste Skjellum og Sundheim, at jeg hadde kjøpt en boksåpner, (muligens før jeg havna på reservelaget og), så de sa vel noe sånt som, at 'Ribsskog har det'.

Og så fant jeg fram den boksåpneren da, (som jeg vel hadde kjøpt, en frihelg, som jeg surra rundt, og så på butikker, på Grønland, siden jeg vel hadde vært på den platebutikken, (Platekompaniet), på T-banestasjonen, på Grønland der), som jeg hadde, i en sidelomme, på pakksekken min vel.

(Og den dagen, så kjøpte jeg også et billig skopusse-sett, husker jeg.

Som hadde en sånn smart, rund børste, til å smøre skokrem med.

Og en større børste til å 'shine' med da.

For den skokrem-børsten, til Forsvaret, denne hadde bare en børste da.

Så man kunne glemme hvilken side man brukte til skokrem og hvilken side man brukte til å shine med, liksom.

Men for å få virkelig bra skopuss, så brukte vi nylonstrømper, (tror jeg at det var), som var veldig bra, for å få skikkelig bra finish, på skopussen, da.

Sånn at vi passerte 'helgeperm-inspeksjonen', på troppens oppstillingsplass, og fikk lov å dra 'ta helga', da.

Selv om jeg skjønner at det kan høres rart ut, at vi bruke nylonstrømper, til å pusse sko med.

Men jeg mener at det var sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når søstera mi Pia, Monica Lyngstad og Siv Hansen, bodde i Christies gate.

Så pleide de å spørre gjestene om de ville ha 'kanel i teen', husker jeg, en av de første gangene, som jeg var der, vel.

Jeg hadde vel lest det, et eller annet sted, at kanel, det var egentlig barken, på kaneltreet.

Og dette her med kanel i teen, det hadde jeg aldri hørt at noen hadde 'babla' om, før det her da.

Så jeg tulla litt, og foreslo det, at de kunne jo bare ha et sånt kaneltre stående der, i stua, da.

Og når de da fikk gjester, så kunne de liksom bare skrape litt bark, av det treet da, og oppi tekoppene til gjestene, (mens de satt i stua der, og prata liksom), da.

Jeg tenkte vel det, at hvis de først skulle være originale, så kunne de like godt være skikkelig originale, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nå er jeg ferdig med å gå gjennom de notatene, (som jeg har skrevet de siste ukene), fra tiden, i Geværkompaniet.

Så nå må jeg si det, at Min Bok 3, er ferdig.

Den nesten boken, (Min Bok 4), den blir om karrieren min i Rimi.

Og den skal jeg prøve å få begynt å skrive på, innen ikke alt for mange dager.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

onsdag 30. mai 2012

Min Bok 3 - Kapittel 56: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet IV

Søstera mi Pia, hu fortalte meg det, på den her tida, at det var ei norsk dame, med store pupper, som pleide å gå, på Jollys.

Og hu hadde noen smykker, rundt halsen, da.

Og da var det sånn, (sa Pia), at de afrikanerne, som var på Jollys, de pleide å si til hu dama, at 'så fine smykker du har', bare for å få studert puppene hennes da.

Og hu dama skjønte ingenting, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, på den her tida, så var det et par politifolk, som stoppa et par afrikanere, i Storgata, utafor Jollys, rundt stengetid vel, (eller ihvertfall seint på kvelden), og spurte disse om legitimasjon, da.

Og søstera mi, hu ble helt hysterisk og rasende, og skreik til politiet, at dette hadde de ikke lov til å gjøre, da.

Og politifolka, de sa da ikke noe.

Men lot da bare de afrikanerne gå vel.

Og politiet var kanskje litt redd for søstera mi, (av en eller annen grunn), virka det vel nesten som.

Så dette var en rimelig surrealistisk opplevelse, (vil jeg si), å se på denne episoden, (som jeg vel dessverre ikke har fått prata noe mer om, med min søster, i ettertid).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, som søstera mi, hadde dratt meg med, på Jollys.

Så sa hu til meg, (utafor sammenhengen vel), at 'du får ikke noe hjelp av politiet'.

Men hva hu mente med det, det skjønte jeg ikke.

Jeg tok det vel ikke så veldig seriøst.

Hvorfor skulle jeg ha hjelp av politiet liksom, tenkte jeg vel.

(Noe sånt).

Og hvordan kunne søstera mi uttale seg om dette, liksom.

Hm.

Det skjønte jeg ikke helt.

Men det var litt 'far out' da, så jeg ble liksom litt satt ut, og visste ikke helt hva jeg skulle si tilbake.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En helg, som jeg var, i bofelleskapet, til søstera mi, Monica Lyngstad og Siv Hansen, i Christies gate.

Så babla Monica Lyngstad noe om, at de hadde noen venner, som hadde drevet med klatring, og de klatret bare opp til andre etasje, og gikk inn en dør der, når utgangsdøra, var låst.

Så når jeg kom hjem, aleine der, (i fylla vel), om kvelden, en gang.

Som det var avtalt at jeg skulle ligge over der.

Og døra til oppgangen deres plutselig var låst.

Så prøvde jeg å klatre opp den veien jeg og, (som Monica Lyngstad hadde babla om, at noen andre hu kjente, hadde gjort).

Og da fikk jeg hull i buksa mi, husker jeg.

På rumpa, må man vel si.

Fordi at det var noen sånne jernspisser, på toppen av det gjerdet, som jeg måtte klatre over, for å komme inn, i andre etasje der da.

Og det nevnte jeg for Monica Lyngstad dagen etter da, at jeg hadde fått hull i buksa, når jeg klatra der hvor hu hadde nevnt at det gikk an å klatre da.

(Hvis døra nede var stengt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, når søstera mi hadde dratt meg med, på Jollys.

Så stod vi i en bar der, hvor Pia sin bartender-venn Michael, (fra Afrika vel), jobba.

(For Pia syntes at han Michael var så snill da, eller noe).

Og så hendte det, at jeg måtte jeg på do.

Og da jeg kom tilbake, så stod det to norske karer, der hvor jeg hadde stått, noen få minutter tidligere.

Så det var ikke plass til meg lengre, ved bardisken der da.

Men jeg spilte jo mye fotball, på fritida, i Leto-hallen, i Elverum, med soldat-kolleger, på den her tida.

Så jeg tok bare liksom en sånn skuldertakling, på han karen som hadde tatt plassen min der da.

(For jeg regna med at de norske kara, ikke var så hjemme der, siden det nesten bare var afrikanere som gikk på Jollys da, (og noen norske damer da, som søstera mi og Monica Lyngstad og Siv Hansen).

Og jeg var også rimelig full da).

Og vips, (hadde jeg nær sagt), så var det plass til meg der likevel, (mellom de norske kara og søstera mi der, da).

Og da spanderte han bartenderen Michael, en halvliter eller et glass øl, på meg, på vegne av utestedet, siden noen hadde tatt plassen min da, når jeg var på do der, (regna jeg med at det var, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, som jeg var med søstera mi og Monica Lyngstad, på Jollys.

Så var det en brite der, i 40-årene vel, som jeg lurte på om var sjømann, eller noe.

Og han gikk rundt i en trang t-skjorte der, (var det vel), og med muskuløse armer, (tror jeg at det var), og liksom flørta med alle mennene som satt ved bordene der da, (inkludert meg).

Før han ble kasta ut, av en vakt der, da.

Så det var et rimelig spesielt sted, husker jeg, Jollys.

Og etter det her, så var det vel ikke sånn, at jeg dro på Jollys, så mange fler ganger, vel.

Jeg følte meg jo ikke så hjemme der, fra før heller, for å si det sånn.

Siden dette vel egentlig var et afrikansk sted, da.

Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Paulsen, (på lag 2), han nevnte en gang, på rommet, til lag 2, at han hadde kjøpt det siste Pearl Jam-albumet, (Ten).

Jeg hadde jo hørt singlene 'Even Flow', (som jeg likte), og 'Jeremy', (som også var ok vel), på MTV, (må det vel ha vært), så jeg spurte om det albumet var bra, da.

Og det mente Paulsen at det var da.

(Så jeg kjøpte vel det albumet, i Platekompaniets butikk, på Grønland T-banestasjon, var det vel.

Der hvor Kenneth Sevland hadde dratt meg med, en gang, på klassetur, med Svelvik ungdomsskole, når det het Platebaren på Grønland der vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Paulsen han led forresten, av et eller annet.

Så han var nesten aldri med lag 2, på det vi dreiv med, etter jul, (av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En fredag, som jeg tok 'helgeperm-toget', tilbake til Oslo.

Så begynte Paulsen, å surre rundt gjennom alle togvognene, sammen med ei 'hot', ung dame, like før han skulle gå av toget, på Kløfta, da.

Paulsen fant ikke bagen sin, (eller hva det kunne ha vært).

Så han gikk distre rundt på toget der da, med hu unge dama på slep, mens hu holdt på å le seg ihjel, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, på slutten av førstegangstjenesten.

Så hadde jeg noen sivile sko, som sålen hadde løsna litt på, (eller noe).

Så jeg spurte, om noen visste om hvor jeg kunne finne noe lim, til å lime på sålen igjen, (eller noe sånt).

Og da sa Paulsen det, at den og den personen, i skolebygningen vel, hadde lim da.

Så da gikk jeg dit da.

Men han ble litt overraska, tror jeg.

Men jeg fikk vel limt det jeg skulle ha limt, tror jeg.

(Hvis jeg ikke husker helt feil da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, så ble noen soldater, i troppen, bedt om å gjøre noe kontorarbeid.

(Av sersjant Dybvig vel).

Jeg tror at troppsbefalet visste hvem som hadde gått på handel og kontor.

For det var en del ganger, at jeg ble satt til, å gjøre diverse kontorarbeid, da.

(Som kopiering, osv).

Denne gangen, så var det blant annet en bruksanvisning, for primusen, som alle soldatene skulle få, da.

Og den kopierte jeg, på en nesten finurlig måte vel, (på et eller annet kontor i skolebygningen der), sånn at det nesten ble som en brosjyre, som man kunne ha, i lomma, eller noe, da.

Men hvorfor vi fikk en brosjyre, for hvordan man skulle bruke primusen, (som var av et merke, som het Primus Optimus vel), en av de siste månedene, (og ikke en av de første månedene der), det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sundheim, (som hadde køya over meg, på lag 2), han kjente noen i kompanistaben, (eller noe).

Så han hadde alltid noen rykter, på lager, om ditt og datt, da.

Men ofte, så var de jo de her ryktene, helt feil.

Så til slutt så måtte jeg bare slutte å høre på han, husker jeg.

Det ble også sagt, på kompanioppstillinger og sånt vel, at det eneste vi skulle høre på, det var ting som kom ordreveien da.

Men det kunne noen ganger være litt vanskelig, når man hadde troppsbefal, som man ikke gikk så bra overens med, da.

Men det ble nå sagt ihvertfall da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sundheim, (fra Valdres), han var også veldig kunnskapsrik, når det gjaldt våpen.

Så hvis man for eksempel lurte på hva tjenestevåpenet, for geværsoldater, i USA var.

Så kunne Sundheim enkelt svare, at det var M6, (eller noe), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En av de første dagene, som jeg var, i Geværkompaniet.

Så ringte jeg min bestekamerat, på den her tiden, (må man vel kalle han), Magne Winnem.

Og prata med han, om hvordan det var, på Terningmoen, osv., da.

Så det var ikke sånn at jeg ringte til mora eller faren min, eller noen av søsknene mine, liksom.

For jeg var vel ikke så på bølgelengde, med noen av de, liksom.

Og når jeg ringte til Winnem, (fra en telefonkiosk, som var rett på utsida, av vaktbygningen der, på Terningmoen).

Så kunne jeg høre det, at noen inne i vaktbygningen, lo av meg, da.

(Hvis jeg ikke hørte helt feil).

For de kunne visst høre hva jeg sa da, (virka det som, ihvertfall).

Og jeg hørte også at noen sa, at 'han grein ihvertfall ikke han'.

(Noe sånt).

For det var visst noen som grein da, når de ringte hjem, til familien sin og sånn da, de første dagene, av rekruttskolen, på Terningmoen.

For det var ganske tøft der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens jeg var i Geværkompaniet.

(Muligens etter at jeg hadde begynt å jobbe i Rimi).

Så dro Magne Winnem meg med, på en fest, på Grunerløkka.

Muligens en slags Rimi-fest, (hvis jeg husker det riktig), i et lokale, ganske langt opp, på Grunerløkka, mellom Sannergata og Birkelunden, (tror jeg), og vel litt nærmere Ila, enn Birkelunden.

(Noe sånt).

Og denne festen var litt kjedelig, (mener jeg å huske).

Og hvor Magne Winnem ble av, det husker jeg ikke.

Men han tok vel muligens en drosje hjem til General Ruges vei, på Nordstrand, (hvor han vel bodde, på den her tiden, sammen med Elin fra Skarnes).

Det er mulig.

Jeg selv, jeg gikk i retning av sentrum, for å ta en av de siste nattbussene hjem, til Ellingsrudåsen, (må det vel ha vært).

Og akkurat da jeg skulle krysse Akerselva, (var det vel), like ved Legevakta der, på Nedre Grunerløkka.

Så møtte jeg søstera mi Pia, som var ute og gikk, midt på natta, en natt til søndag, da.

Pia mente at jeg måtte bli med henne, opp på Øvre Grunerløkka, igjen.

For da kunne jeg ligge over hos henne, i Christies gate da, mente hu.

Så det var litt rart, husker jeg.

At jeg møtte Pia, midt på natta, i Oslo.

Men hu virka ikke redd, eller noe, over å gå rundt alene, i de mørke gatene, mellom Oslo sentrum og Grunerløkka, i 2-3-4-tida om natta, en natt til søndag, (eller om det var en natt til lørdag), muligens våren 1993 vel, (eller om det var høsten 1992), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en god del mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

lørdag 26. mai 2012

Min Bok 3 - Kapittel 50: Mer fra Geværkompaniet

Etter øvelsen i Trøndelag, så gikk praten fra troppsass. Øverland vel, (som jeg tror sov i det samme teltet muligens, som troppsbefalet, på øvelser), at sersjant Dybvig, ville at jeg, (som vel hadde vært flink til å legge en sambandsledning, på fjellet, ved travbanen, på Ørlandet/Fosen der), skulle være ny sambandsmann, i troppen.

Men dette hadde visst ikke Frøshaug likt da, (fortsatt etter Øverland vel, sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Frøshaug ville ikke ha noe sambandsmann, i troppen, (for det var det vel ikke vanlig å ha, tror jeg, i Geværkompaniet), så jeg ble etterhvert istedet geværmann 1, på lag 2 da, når Grønning, fra Sarpsborg, ble overført til HV, etter jul, (var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han som hjalp meg, når jeg la den sambandsledningen, på Ørlandet, det mener jeg å huske, at var troppen sanitetsmann, (som ble kalt san. mann da).

Og som lurer jeg på om het Bjerrå, (eller noe).

Han var en ganske lav kar vel, (sånn som jeg husker det ihvertfall), og han hadde også en ganske rund personlighet, (fikk jeg inntrykk av, ihvertfall).

Så det var ikke sånn, at han protesterte, når jeg sa at vi skulle legge den ledningen sånn og sånn, da.

Han bare fulgte etter meg, og gjorde sånn som jeg sa da, (mener jeg å huske).

For det var vel jeg, som fikk hovedansvaret, for det her, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og jeg hadde jo hatt elektronikk, som hobby, som tenåring, og jeg hadde jo også fiksa radio-ledningen, mellom vaktbygningen og vaktbua, helt i begynnelsen av tjenesten, da jeg var ukehavende soldat, da, (siden han som var vaktkommandør, spurte meg om jeg kunne gjøre det da, enda dette vel muligens ikke var en ukehavende soldat-oppgave, egentlig).

Og noen år før det her, da jeg bodde på Bergeråsen, og fylte ut skjemaet, for hva jeg ønsket å gjøre, i Forsvaret, under førstegangstjenesten.

Så hadde jeg ikke funnet data, i katalogen til Forsvaret, så da hadde jeg bare skrevet samband da, som det jeg ønsket å drive med, under førstegangstjenesten.

Og dette visste kanskje sersjant Dybvig, at jeg hadde skrevet dette, på sesjonspapirene mine, på 80-tallet, (tre-fire år tidligere cirka vel).

For hvis det var noe elektriker-arbeid, som skulle gjøres, i leiren.

(Av folk i troppen vår da).

Så hendte det at jeg ble sendt sammen med Bø, (på lag 1), og noen andre soldater i troppen, som jeg mistenker at hadde gått elektro, (på videregående), da.

For å driver med noe elektriker-arbeid da.

Og da spurte jeg dem om hvordan man egentlig skulle gjøre sånne ting som å skjøte ledninger, og sånn, da, (husker jeg).

(Etter 'boka' da).

Mens vi dreiv på med de her oppgavene da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens jeg var på lag 2, etter jul.

Så begynte Sundheim plutselig å synge 'ta en potet'-sangen, i retning av meg.

Mens han gliste da.

Sånn at jeg skjønte at det var noe morsomt.

Og lagfører Bricen hysjet på Sundheim da, (var det vel).

Så jeg skjønte at det var et eller annet, som var spesielt eller morsomt da.

Og at den vitsen nok gikk på min bekostning.

Men hva dette kan ha vært, det veit jeg ikke, (hvis det ikke var noe russisk mafia-greier, eller noe, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Frisell, (som etterhvert havnet på lag 3 vel), sa en gang til meg, (mens vi begge var på reservelaget vel, antagelig), at det mest feminine, som han hadde sett, på brakka, det var Haraldsen, når han kom gående, gjennom gangen der, på vei inn til badet, i morgenkåpa si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Haraldsen, han fikk seg forresten, nesten med en gang, dame, i Elverum, (husker jeg, at noen sa).

Og jeg spurte Haraldsen en gang, om hu dama han hadde funnet seg, 'var fin'.

'Du ville nok ikke synes det', svarte Haraldsen da, (av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg syntes forresten, at jeg hadde troppsbefalet litt 'på' meg.

Siden de 'alltid' pirket på meg, og sa 'armsving, Ribsskog', og sånn da, når vi dreiv med slutta orden, mm.

Så en gang, når vi hadde drevet med mørkeskyting, med sporlys, om kvelden, på Terningmoen.

Så hadde jeg vært litt trøtt, og glemt et AG-skudd, i lomma, på feltjakka.

Og når vi kom ned til kaserna igjen, så fikk jeg litt sjokk, når jeg plutselig fant den patronen, i lomma mi, da.

Og siden jeg syntes at det virka sånn, at jeg hadde troppsbefalet 'på' meg.

Så spurte jeg bare de andre folka, på brakka, om noen ville ha det AG-skuddet, da.

(For det var også tusen kroner i refs, for å blitt 'ferska', med en sånn skarp AG-patron, da).

Og da sa Haraldsen, at han godt kunne få den patronen, da.

Så jeg ga jeg bare den til han da.

(Så var jeg kvitt problemet liksom).

For dette var vel også ganske langt uti tjenesten.

Så jeg regna med det, at de folka som var igjen der, på denne tida, var ganske pålitelige, eller ansvarlige, da.

Og 'alle' på brakka fikk med seg det her da.

For jeg synes nesten at jeg ble litt trakasert da, av troppsbefalet.

Som for eksempel det jeg overhørte, på troppens oppstillingsplass, da Frøshaug ba Brødreskift, om å 'ta seg av' meg, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var også hos bestemor Ågot en helg, (husker jeg), mens jeg var i Geværkompaniet.

Om jeg hadde på meg permuniformen, på toget og bussen da, det husker jeg ikke.

Men jeg husker at jeg var på besøk hos bestemor Ågot, på Sand, ihvertfall.

For jeg husker at jeg gikk gjennom bokhylla, til Ågot og Øivind da, på lørdagskvelden, (må det vel ha vært).

Og der fant jeg Kinsey-rapporten, (som var en amerikansk bok, om seksualvanene til det amerikanske folket, etter andre verdenskrig vel), husker jeg.

(Jeg leste jo VG og Dagbladet hver dag, stort sett, inne i Oslo, så det kan vel ha vært, at jeg hadde lest om Kinsey-rapporten, i en artikkel i Dagbladet da, for eksempel).

Jeg kjeda meg jo litt, hos bestemor Ågot.

For Pia bodde jo i Oslo, på den her tida.

Og jeg hadde jo ikke så mange kamerater der, (siden jeg jo var et mobbeoffer, må man vel si, da jeg bodde på Bergeråsen), så jeg satt bare hjemme, på lørdagskvelden, da.

Men jeg syntes det, at det var litt rart, (og nesten litt 'kinky'), at besteforeldrene mine, (selv om Øivind jo hadde dødd, cirka åtte-ti år tidligere vel), hadde Kinsey-rapporten, (som jo var om sex), i reolen sin, (den samme reolen, som jeg disponerte to-tre skuffer i, forresten), i stua si, da.

Det hadde jeg ikke lagt merke til før, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til at jeg husker det, at jeg var hos bestemor Ågot, en helg, mens jeg var, i Geværkompaniet.

Det var fordi, at jeg husker det, at jeg spurte Pålhaugen, (som etterhvert havna på lag 3 vel), om det var sant, noe som jeg leste i Kinsey-rapporten, (hos bestemor Ågot, helga før, at jeg prata med Pålhaugen om det her da, på Terningmoen), at folk på landet, noen ganger hadde sex med dyr(!)

Pålhaugen svarte det, at hvis jeg hadde sett raua på en sau, og hvor mye dritt som hang der, så ville jeg ikke ha tenkt på det.

Men jeg hadde vel ikke tenkt på det akkurat, å ha sex med dyr.

Jeg syntes bare at det var litt morsomt, å mobbe Pålhaugen da, siden han jo var fra bygda liksom da, (eller ihvertfall var 'dølagutt', som sersjant Johansen, pleide å kalle Pålhaugen og Andresen da).

(Eller, jeg skulle vel kanskje bare høre, om det var sant, det som stod, i Kinsey-rapporten, da.

For jeg syntes at det her, var rimelig sjokkerende da.

Dette var jo i 1992/93, og før internett, med alle sine rare videoer om alt mulig rart, hadde blitt noe særlig utbredt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg lurer på om Pålhaugen må ha misforstått, hva jeg mente, når jeg spurte om det greiene, fra Kinsey-rapporten.

For en annen gang, som jeg gikk inn på rommet til lag 3 der, (av en eller annen grunn), da.

Så var ikke Pålhaugen noe særlig vennlig lenger, (selv om vi hadde vært på samme lag, som reserver), da.

Neida, Pålhaugen, han begynte å bable noe om at han var 'gammal skihopper', eller noe sånt.

På en måte, som ikke ga noe særlig mening, for meg, da.

Men jeg skjønte det, at jeg nok var uønska der, så jeg bare stakk ut igjen, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter