New e-mail to Nick Ewans

 

09
March 2009

22:29

 

New e-mail from Nick Ewans

 

09
March 2009

22:20

 

Det at jeg skriver seriøse e-poster til UD osv. (In Norwegian)

Det virker kanskje rart, at jeg som har jobba mange år på Rimi i Oslo osv., driver å skriver seriøse e-poster, til UD osv., sånn som i den forrige bloggposten.

Men da jeg gikk på skolen, så gikk jeg vel for å være ganske smart og fornuftig.

Og på ungdomsskolen, så gikk jeg med et sånt klistremerke på ranselen:

'Nei til overformynderne', eller noe sånt, 'Stopp overformynderne nå'.

Noe sånt.

Fra en organisasjon som het Libertas, eller noe, som jeg så annonserte i Aftenposten, eller noe.

Så sendte jeg inn en kupong da, så fikk jeg klistremerker i posten da.

Så jeg var engasjert i politikk, da jeg var ungdom, på ikke-sosialistisk side.

Jeg lå vel et sted mellom Høyre og Fremskrittspartiet, tror jeg.

Faren min stemte Fremskrittspartiet.

Men jeg syntes det kanskje var litt for langt til Høyre, så jeg holdt meg mest til Høyre da.

Som jeg oftest har stemt på ved valg.

Men på Berger, så gikk jeg vel for å være ganske smart og fornuftig da, blant folk som kjente meg fra klassen osv.

Så da Fremskrittspartiet startet eget lag i Svelvik, så dukket Ulf Havmo fra klassen min, på barneskolen og ungdomsskolen opp på døra mi, i Leirfaret, på Bergeråsen, og spurte om jeg skulle være med.

Enda jeg ikke visste at dem skulle starte Fremskrittsparti-lag, engang.

Jeg var egentlig uvenner med Ulf, på den her tida, for Ulf hadde 300 kroner av meg, som han ikke hadde betalt tilbake, et par år før.

Og da hadde han også drivi og begynt å slåss med meg, i gangen der.

I den gangen som han seinere banka på utgangsdøra til, og spurte om jeg skulle være med dem i Fremskrittspartiet i Svelvik.

Da begynte han å slåss mot meg der, da vi var sånn 15-16 kanskje.

Og skikkelig moste beina inn i magan min osv., mens han hadde ryggen mot veggen i gangen da.

Men, jeg var litt sånn at jeg var ikke tjukk.

Men jeg var så glad i potetgull og cola, og hadde ikke så mange venner.

Så jeg satt ofte å leste VG og Dagbladet, etter skolen, og spiste snacks og drakk cola.

Så jeg hadde litt mage da.

Så det mageflesket tror jeg beskytta de indre organene mine litt, når han Ulf begynte å skikkelig mose beina hardt oppi magan min, mens han hadde ryggen støtta mot veggen da.

Og jeg lå mot den andre veggen i gangen.

For den gangen var ikke så brei.

Så det var ganske flaks egentlig da, tror jeg, at jeg var litt tjukk da.

Så jeg ble ikke med i Fremskrittspartiet i Svelvik, rundt 1986/87, var det vel.

Av to grunner.

Det var Ulf som spurte og han hadde lånt 300 kroner av meg, uten og betale tilbake og samtidig nesten drept meg, i gangen i leiligheten jeg bodde på Bergeråsen der.

Uten at han noen gang forklarte hva det gikk ut på.

Og den andre grunnen var at jeg nok allerede da så på Fremskrittspartiet som litt rølpete og ikke helt stuereint da.

Så jeg var nok mer Høyre enn Fremskrittspartiet.

For jeg er vel ikke noe sånn ekstremist, eller noe, så jeg tror Høyre passer bedre for meg, enn Fremskrittspartiet, siden jeg ikke har pleid å ha så ekstreme meningen akkurat.

Men det varierer jo fra sak til sak det da.

Så det er vel ikke så lett å finne et parti, som man er enig med i alt.

Men jeg tror for øyeblikket, så ville jeg nok stemt Høyre igjen.

Selv om de kanskje ikke er det mest spennende partiet, for øyeblikket.

Men, jeg tror det er de jeg er mest enig i politikken til.

Og jeg vet at hun Siv Jensen, i Fremskrittspartiet, er på Bilderberger-møter osv.

Og det liker jeg ikke helt, når jeg tenker på hva jeg har lært, eller lest, om det 'New World Order'-aktige greiene som foregår i verden for tiden.

Erna Solberg, hun tror jeg ikke er med der.

Og hun har jeg lest et par fornuftige ting om, som hun sa på Høyres landsmøte, ifjor, var det vel.

Om at myndighetene burde ha respekt for folks universale rettigheter osv.

Og da ble jeg litt imponert, for det tror er noe som er av det mest alvorlige i det norske samfunnet for tiden.

Som jeg har opplevd selv også, at myndighetene bare blåser i folks rettigheter.

Men men.

Men jeg er ikke noe sånn superfan av Høyre eller Erna Solberg.

Det er ikke sånn at jeg har meldt meg på Facebook-sida, til Erna Solberg eller Høyre, eller noe.

Men for øyeblikket, så synes jeg at de er det partiet som har den mest fornuftige politikken da.

Hvis jeg skal flagge om det.

Men ikke dermed sagt at jeg er enig med de i absolutt alt de sier.

Min mening varierer nok fra sak til sak, avhengig av hvilket tema det er, så varierer det nok, hvilket parti jeg er mest enig i.

Så sånn er det.

Så spørsmålet er om det parlamentariske systemet er så veldig bra.

Da må det ihvertfall være åpenhet i samfunnet, og partiene må si klart fra om hva man stemmer på.

Men vi får se hva som skjer, om det er mulig å bli noe klokere på det her fremover.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Ny klage til UD på ambassaden i London. (In Norwegian)

 

09
March 2009

19:45

 

PS.

Her er vedleggene:

Han johncons-blogg leseren som jobber i Akershus fylkeskommune har sendt ny melding via Google og StatCounter. (In Norwegian)

Svar:

Hei,

ja, nå har jeg fikset det med meldingene, så nå burde det gå ann å skrive meldinger på bloggen og, får jeg håpe.

Folk synes sikkert det ser rart ut, hvis det blir sendt meldinger via Google og StatCounter.

Men men.

Det går også ann å sende e-post til eribsskog@gmail.com.

Men jeg sjekker selvfølgelig tracking-cookie programmet og, for jeg synes det er artig å se hva folk søker på.

En gang søkte noen f.eks. på 'Frøbanken New World Order'.

Noen i Bergen.

Og da begynte jo jeg å tenke på det da, om Frøbanken, på Svalbard, har noe med New World Order å gjøre.

Og det kan jo stemme med de mest nesten 'sinnsyke' teoriene som har kommet fram, om at jorden skal bli truffet av en komet, og at det bygges underjordiske oppholdsrom for eliten.

Så når de fleste folka på jorda er døde, så skal man plante korn igjen fra Frøbanken på Svalbard da.

Dette høres kanskje litt vilt ut, synes jeg da.

Men det er jo artig da, at sånne ting dukker opp, for da kan man se om alt passer sammen for eksempel.

Sånne ting.

Og også hvis det er noen man ikke vet hvordan man skal stave navnet til.

Som gikk i klassen din på videregående, eller som du jobbet sammen med for 10 eller 20 år siden.

Da kan man se det, når folk søker på navnet, på Google, hvordan navnet staves og sånn.

Var det Monica med 'c' eller med 'k'.

Sånne ting kan dukke opp, på tracking-cookie programmet, når man har skrevet om personene.

Siden Google da viser din blogg, som søkeresultat.

Da får også jeg en tilbakemelding fra Google da, på det søket, som linker til min blogg da.

Så sånn er det.

Videre.

Du fra Akershus Fylkeskommune.

Du har ikke noe spennende historier å fortelle fra fylkeskommunen da, hadde jeg nær sagt.

Er det noe som skjer der for tiden?

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Hvorfor jeg ikke er så spinkel, selv om f.eks. mora mi var det. (In Norwegian)

I den etterlysningen, som noen, av en rar grunn, sendte meg på e-post igår.

Fra da mora mi forsvant, fra Larvik, da jeg bodde hos faren min i Svelvik, i 1983.

Der stod det at mora mi var spinkel, og det var hu.

Og jeg var også veldig spinkel som barn og ungdom.

Jeg spilte fotball, men treneren, Skjellsbekk, klagde på at jeg trengte mer kjøtt på beina.

Men jeg fikk ikke så mye kjøttmat og sånn, fra farmora mi.

Selv om hu lagde kjøttkaker og sånn, noen ganger da.

Men jeg spiste vel for mye potetgull og cola om kveldene.

Det er mulig.

Og Pizza Grandiosa.

Men da jeg kom i infanteriet, som 22-åring, da la jeg på meg litt muskler.

Selv om jeg ikke var så kraftig etter infanteriet heller, men da fikk jeg grunnlaget da.

Så jobba jeg hardt i alle år på Rimi.

Jeg var ofte den som la opp kjølevarer, som vel er de tyngste varene.

Så nå, hvis jeg ser meg i speilet nå, så minner jeg mer om en bjørn, enn spinkel person, vil jeg si.

Det er fordi at jeg jobbet hardt og pliktoppfyllende i alle år på Rimi.

Jeg har trent litt, men grunnlaget er fra Rimi.

Jeg er så vant til å jobbe hardt og pliktoppfyllende på Rimi, så da bare trener jeg på samme måte, og da får jeg resultater med en gang.

F.eks. da jeg var i Sunderland, så kunne jeg svømme non-stop, i timevis, hvis jeg ville, uten å bli sliten.

Det er nok pga. alt det harde og jevne arbeidet jeg gjorde i infanteriet og i Rimi.

Likevel, så fikk jeg høre bak ryggen min, da jeg ble butikksjef, at jeg jobba dårlig.

Det var vel kanskje fordi, at hvis jeg tok tid, og hjalp en kunde, (som man skulle gjøre), så trodde kanskje kassapersonalet, at jeg ikke jobba ordentlig da.

Jeg kan ikke skjønne noen andre grunner.

Jeg dusja hver dag før jeg dro på jobben, og hadde alltid nyvaska skjorte.

Kanskje det var derfor de trodde at jeg ikke jobba.

Jeg var også nøye med frukta, og sorterte bort all den dårlige frukta i disken hver morgen.

Og det er det vel ikke alle som er like flinke til.

Så det er mulig at jeg fikk litt ekstra tyn, siden jeg var grundigere med ting som å ta bort den dårlige frukta osv.

Men på Rimi Langhus, så sa dem at det var bra at jeg brukte lang tid i frukta.

Men det syntes ikke kollegene mine på Rimi Kalbakken, husker jeg.

Men jeg var jo egentlig butikksjef, så jeg skulle jo egentlig bli dømt fra mine resultater, mener jeg da.

Og ikke på bakgrunn av noe sladder.

Jeg burde kanskje tatt med de som klagde, og latt de fotfølge meg i butikken en dag, så hadde de jo fått sett hva jeg gjorde.

Ei som het Ida, da jeg var butikksjef på Nylænde.

Hun spurte meg på det første personalmøte jeg hadde som butikksjef omtrent.

'Hva gjør du da', på en sånn lur måte.

Akkurat som om jeg ikke gjorde noe.

Det syntes jeg var ekkelt.

Så jeg ble paff, og visste ikke hva jeg skulle svare.

Jeg var ikke vant med så uhøflige folk fra Rimi Bjørndal.

Men det har jeg tenkt i ettertid, at jeg kunne lat henne gått sammen med meg en dag i butikken da, så kunne hun fått sett hva jeg gjorde.

Jeg vet ikke hva hun tenkte på, hun satt i kassa og trodde at jeg ikke gjorde noe da kanskje.

Det er mulig.

Det er mye rart.

Når man jobba som butikksjef i Rimi, så skulle man prøve å få kundene fornøyd, sjefene fornøyd og de ansatte fornøyde.

Jeg fokuserte mest på kundene jeg da, at de skulle bli fornøyde med butikken.

Men jeg hadde ikke noe praktisk lederutdannelse, så jeg kunne kanskje vært flinkere med personalet.

For det kan nok tenkes at jeg feilaktig fikk rykte på meg for å ikke jobbe bra nok.

Det mener jeg at jeg hørte at hun Hilde, låseansvarlig på Rimi Nylænde, også prata om, bak ryggen min.

Helt til en dag hvor vi jobba sammen, med å fylle opp platået på Rimi Nylænde, med noe såpe.

Og da så hun at jeg jobba bra, og da fortalte hun vel det videre.

Men det er vanskelig å måle dette, hvor mange kalorier hver enkelt bruker, på å jobbe, hver dag.

Jeg var jo forsiktig med ryggen, og jeg var ikke sånn at jeg stønna hver gang jeg tok et løft.

Så det kan ha vært at vi burde ha hatt noen slags kalorimålere da på jobben, for å registrere hvor mange som brukte hvor mange kalorier.

Jeg bare tuller.

Men jeg vet ærlig talt ikke hvordan man skal dømme en butikksjefs arbeid, annet enn ut fra resultatene.

Man kan vel ikke ha en som går i hæla ens, og registrere og skrive opp alt man gjør i løpet av en dag?

For jeg tror ikke jeg hadde kommet så dårlig ut da, for jeg er ganske disiplinert og hardtarbeidende egentlig.

Ellers så hadde jeg vel ikke gått fra å være veldig pinglete i 1992, til å bli ganske kraftig 10-12 år seinere.

Det skulle ikke jeg tro selv ihvertfall.

Jeg veide kanskje litt i underkant av 60 kg., det første året jeg bodde i Oslo og studerte.

Og nå veier jeg vel over 90 kg, tror jeg.

Og det er ikke så mye fett.

Så mye av de kiloene er nok pga. hard jobbing blant annet i Rimi og infanteriet da.

Så det er ikke umulig at jeg fått litt urettferdig tyn, i Rimi, for å ikke være hardt-arbeidene da.

Fra folk som kanskje ikke så hele bildet, og bare dømte det fra det de så selv.

Det er mulig.

Men men, man kan ikke være like heldig med alt.

Det er mulig.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Jula 1990. (In Norwegian)

Jeg tror det her kan ha vært jula 1990.

Da bodde jeg i Oslo, og jobba på OBS Triaden.

Et friår mellom årene jeg studerte.

Så skulle vi feire jul, hos Ågot på Sand, sa søstra mi.

Og der var også tante Tone, fra Bergeråsen, av en eller annen grunn.

Jeg tror det må ha vært julemiddagen.

Ihvertfall spiste vi ribbe.

Og søstra mi sa alltid at, 'jeg synes svoren er så god jeg', (på ribba).

Og jeg jobba i butikk, så jeg spurte bestemor, 'er det familieribbe, eller?'.

Men da kvakk farmora mi helt til, som om hu fikk sjokk.

Så tante Tone måtte roe hu ned, og forklare at Erik jobba i butikk nå.

Jeg tenkte jeg måtte si noe jeg og, om maten.

Jeg skjønte ikke det her ribbe-greiene så mye.

Jeg skjønte ikke egentlig hva som var så gjevt med ribbe.

Det var noe rar mat, syntes jeg egentlig.

Men Pia, søstra mi, sa alltid at Ågot var så flink til å få svoren så sprø.

Så hva det skulle bety.

Svoren er jo huden til grisen.

Jeg har jo tenkt før, at det var sånn konsentrasjonsleir, eller noe lignende, i kjellern til det huset.

Og den fyren i kjellern der, den hadde både oljefyring og trefyring.

Og når dem skulle ringe feieren, på 80-tallet, så ble faren min og farmora mi litt nervøse for dette med at feieren skulle dukke opp da.

Så om det var noe mer med det at Ågot var så flink til å svoren til å bli sprø på ribba.

Søstra mi likte ihvertfall svoren på ribba til Ågot veldig godt.

'Jeg synes svoren til Bestemor Ågot er så sprø og god jeg', sa hu ofte, på julemiddagene hos Ågot.

Eller om det var, 'jeg synes Ågot er så flink til å få svoren sprø og god'.

Noe sånt.

Pia var så glad i svoren på ribba til Ågot.

2-3 ganger ihvertfall, var vel hu og jeg på julemiddag der sammen, og det husker jeg i hue enda, at søstra mi sa det her på en spesiell måte, med trykk på da, at hu syntes svoren på ribba til Ågot var så god, for Ågot fikk svoren så sprø da.

Så jeg har skrevet at søstra mi er en nesten som en muslim, som ikke spiser svinekjøtt hjemme.

Men når hu var hos Ågot, så spiste hu svinekjøtt.

Og hu forklarte meg, i bryllupet til Jan og Hege Snoghøj, fra Berger og Drammen.

Bryllupet var i Geilo, i år 2000 vel.

Da sa Pia at hu likte wienerpølser, når hu var borte fra hjemmet, så da kjøpte hu wienerpølser, på bensinstasjonen, like før Geilo, var det vel.

Så søstra mi er nok ikke helt muslim heller.

Så hva hu egentlig er, det veit jeg ikke, men noe er det vel.

Black Adder, var en av favoritt-komediene mine, på 80-tallet.

Og en av de sjeldne gangene, som søstra mi var hos Ågot, før hu flytta til, i 1989.

Det var midt på 80-tallet en gang.

Da var det Black Adder som hadde et par hekser i familien, som hjalp han vel.

Da måtte jeg følge med og sånn, var det vel.

Da var dem litt sånn slitsomme.

Så da dreiv jeg og leika nesten, med noen gamle mynter og sånn, som jeg lagde krigskip av og sånn.

Jeg la myntene oppå noe tape, og leika at det var Falklandskrigen, eller noe, for jeg syntes at det var litt kjedelig å bare sitte å se på TV med søstra mi og Ågot da.

Dem var litt spesielle den kvelden, så det var liksom sånn, at jeg måtte sette meg litt bort fra dem.

Så dem var nok noe hekser dem og, Ågot og søstra mi, vil jeg tro, og at det var det dem skulle si da, på en underfundig måte, ved at dem inviterte meg på pizza, den kvelden som det var Black Adder-episode, da Black Adder hadde to hekser i familien da.

Det var nok muligens noe sånt ja.

Så se opp for søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, hvis du ikke liker hekser.

Så sånn er nok det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Da jeg bodde på Bergeråsen aleine. (In Norwegian)

Jeg var jo litt sånn nedfor fordi jeg ikke hadde noe ordentlig far og mor da, når jeg bodde på Bergeråsen aleine, fra jeg var ni år.

Men jeg hadde ihvertfall to besteforeldre, på Sand, ca. en kilometer unna.

Dit gikk jeg hver dag etter skolen da, mens jeg gikk på barneskolen og ungdomsskolen.

Nå døde jo han bestefaren min da, Øivind Olsen, mens jeg gikk på ungdomsskolen da, var det vel.

Men da hendte det at det dukka opp et eldre vennepar, av farmora mi, som også bodde på Sand.

Dette var da Labbetuss med Geir Børresen var så populært på TV.

Og de her eldre paret, de hadde ei bikkje, som så ut som Labbetuss da.

Som jeg leika litt med, noen ganger.

Men de prata mest med farmora mi, de eldre folka da, men jeg sa hei og sånn da.

Og noen ganger så overhørte jeg hva de prata om og sånn da.

Og han karen sa sånn, at 'det var bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen', osv.

Og en annen gang, så prata hu kona om, at hu hadde sitti og tissa i vasken, så kom det noen gjester, så hadde det vært den stripa fra vasken og bort til hu eldre dama da.

Og han gubben, han sa til meg da, at det var enklere for oss kara, som kunne ta kvælertak på'n osv.

Jeg sa ikke så mye da.

Jeg var bare sånn 12-13 år, eller noe, tror jeg, så jeg var ikke vant til å prate sånn, med besteforeldre-generasjonen da.

Så det ble litt rar stemning, noen ganger, når dem gikk litt langt.

Men jeg ble ikke sur på dem, jeg bare visste ikke hva jeg skulle si.

Jeg syntes dem gikk litt vel langt.

Dem kunne prate om sånt, når jeg ikke hørte det.

Men men.

Så jeg var vant med unge folk, på min alder.

Og jeg var vant med folk på faren min sin alder.

Og jeg var også vant med folk på farmora og farfaren min sin alder da.

Så jeg skjønte at de her generasjonene var rimelig forskjellige.

Så sånn var det.

Jeg fikk ofte posten bort på Sand.

Selv om jeg hadde postkasse på Bergeråsen.

En sjelden gang, så havna posten min også nede hos Haldis.

Det var skjemaet, (som skulle bekreftes), om at jeg hadde kommet inn på videregående.

De pleide å havne nede hos Haldis.

Så jeg måtte følge med på posten tre steder, om sommeren, om jeg kom inn neste år på videregående, eller ikke.

For det var ikke noe ordentlig system på det her.

Og faren min hadde ikke oversikten.

Så hver høst, når jeg lurte på om skolen begynte på mandag 13. august eller mandag 20. august, så måtte jeg ringe mora til Espen Melheim i klassen.

For dem var vi på klassefest hos en gang.

Og dem, dem hadde huset så ordentlig og sånn.

Og dem var ikke sure, såvidt jeg kunne huske.

Så da bare ringte jeg dem, og hørte når skolen begynte, sånn 2-3 ganger, ihvertfall.

For det holdt ikke faren min eller farmora mi oversikten over.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Fjernet ord-verifisering for kommentarer. (In Norwegian)

Jeg fikk tilbakemelding, på StatCounter(!), tidligere idag, (eller igår), om at det ikke gikk ann å skrive kommentarer på bloggen.

Pga. problemer med at ordverifiseringskoden ikke dukket opp.

Så nå har jeg fjernet dette, på 'settings', på bloggen, sånn at man ikke behøver å skrive noe kode nå.

Så får jeg heller fjerne spam manuelt.

Så får vi se om det bedrer seg nå, og om det blir mulig å skrive kommentarer.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Reprise: Etterforsking av polsk makrell i tomat. (In Norwegian)

På Tesco, i England, så har dem begynt å selge en del polske varer nå faktisk.

Jeg tror det er fordi at det er så mange polakker i England nå, pga. av noe EU-greier.

Jeg har jo jobbet i matbutikk i 15 år i Norge.

Så jeg synes det er artig med nye matvarer i hyllene på Tesco og sånn da.

Og det er artig å dra til England, for der har dem masse matvarer som dem ikke har i Norge da.

Det er sikkert en del tusen matvarer dem har i England, som dem ikke har på Rimi, for å si det sånn.

Så det er nesten som å ha flyktet fra Øst-Berlin, under den kalde krigen.

Noe sånt.

For utvalget er så mye større i England, i Norge har alle butikkene de samme varene, nesten.

Untatt Lidl da, som hadde mye egne merkevarer, men som dro tilbake til Tyskland.

Lidl er kanskje ikke det beste eksempelet, hva vet jeg.

Men i England, så er det sånn, at det finnes kanskje 10-20 matvare-kjeder, som er som Lidl, at de har mest egne merkevarer.

Så i England så dukker det opp nye matvarer i de forskjellige butikkene da, i mye større grad enn i Norge.

Men jeg var jo glad i maten i Norge og.

Det var bare litt dyrt, ellers hadde jeg ikke klagd.

Iskremen synes jeg f.eks. var bedre i Norge.

Og andre sånne ting.

Men men.

Men samme det.

Men den her makrell i tomaten da.

Som heter makrell i tomatsaus.

Den har en mye mildere tomatsaus enn vår kjente makrell-i-tomat, fra Norge.

Hvorfor er makrell-i-tomat så berømt i Norge?

I Polen og England, så virker det som, for meg, som at tomat, bare er en av flere likeverdige smaker på makrell.

Men i Norge, så har tomat nærmest full markedsdominans.

I England, så har de fire slag makrell, kanskje i tomat, i olje, i pepper, (jeg husker ikke alle smakene).

Og det samme i Polen, i tomat, i olje osv.

Men i Norge så har vi ti slag makrell-i-tomat.

Gul boks fra Stabburet, en som nesten ligner, hakket makrell-i-tomat, osv., osv.

Men den norske makrell-i-tomaten, den er også mye skarpere.

Her er det nok brukt tomatpuree.

For tomatsausen i Norge, er mye rødere og mye sterkere.

Det smakte jeg selv nå, at den polske tomatsausen den var mye mildere og rundere.

Så her er det noen makrell-i-tomat mysterer i Norge, vil jeg si.

Makrell-i-tomat, også kalt 'flykræsj', er jo nesten et ord i Norge.

Det er ikke Makrell i tomatsaus, i tre ord.

Neida.

Makrett-i-tomat.

Et ord.

Det er liksom et dyr det.

Jeg har fiska makrell i Drammensfjorden, da jeg var sånn 10-11 år, med onkelen min Håkon, og tante Tone og fetteren min Tommy.

Og fikk jeg faktisk en makrell, utafor Ulvikfjellet.

Fra båten til Haldis tenker jeg det var.

Faren min skulle ikke kjøre å fiske, men jeg skulle bli med onkelen min og dem, av en eller annen anledning.

Og vi fikk en del makrell.

Men det var ikke tomat på dem.

Det var ikke sånn at det var makrell-i-tomat vi fiska.

Nei, det var bare makrell gitt.

Og farmora mi, Ågot, hun pleide å kjøpe makrell av en fisker da, som kom på døra noen ganger.

En sånn halvveis hobbyfisker vel.

Og hu steika da makrellen, og det var faktisk godt.

Og serverte med stekte poteter.

Men det var ikke noe tomat der.

Jeg tror ikke jeg tok på ketchup på det.

Kanskje på potetene.

Så da var det potet-i-tomat.

Men du får ikke kjøpt potet-i-tomat, i Norge.

Det jeg vil fram til, er at alle de økenavnene, som maten har i Norge, det betyr nok at noe er galt.

- Papp-pizza. (Frossen-pizza).

- Flykræsj. (Makrell i tomat).

- Kelner det er jo ikke noen reker i denne rekesalaten. Nei, men du skal være glad det ikke er en italiener i den italienske salaten, (Som jeg husker onkel Håkon fortalte, denne vitsen, på 80-tallet).

Men i utlandet, i Tyskland, Frankrike eller England, så har jeg aldri sett italiensk salat.

I England så har de en kjent salat, som hete 'Cole slaw', eller noe, det er kål, gulerøtter og løk, i majones.

Og de har kyllingsalat, som heter Coronation chicken osv.

Men de har ikke italiensk salat.

Men men.

- Det er fisk på makrellboksen, også er det hue på leverposteiboksen. (Igjen onkel Håkon, på 70-tallet).

- 'Tommy, (fetteren min), tissa i ketchup-flaska i søvne'. (Onkel Håkon på 70/80-tallet.)

- Pålegg puttes også på tuber. Det bruker dem ikke så mye i utlandet, der går det mest i bokser og glass. Aluminiumstuber, det brukes mest til lim og sånn det tror jeg, i utlandet.

Men men.

Så her er det nok antagelig noen underliggende mysterier i matvareindustrien i Norge, vil jeg si.

Jeg har jo funnet noe galt med Grandiosa.

De har byttet bindemiddel, i kjøttet, fra soyaprotein til gelatin, og så tilbake til soyaprotein.

Og den selges ikke i Sverige, selv om den har over halvparten av markedet i Norge.

Det blir som om Coca-Cola skulle hatt over halvparten av brusmarkedet i Norge, men ikke bli solgt i Sverige.

Så her er det noe lurifaks.

For Orkla Stabburet, de har plass i alle de svenske butikkenes frysedisker.

På samme måte som Coca-Cola har plass i alle de svenske butikkene også.

Så tar Orkla ut Grandiosa, men selger fortsatt Big One, som også er produsert i Norge.

Det er det samme som at Coca-Cola tar ut vanlig Coca Cola og forsetter å selge Coca Cola lemon.

Så her er det nok noe lurifaks vil jeg tro, etter å ha etterforsket den polske versjonen av makrell-i-tomat.

Eller makrell i tomatsaus, som de kanskje sier i Polen og England.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

E-mail to Nick Ewans

 

09
March 2009

00:05

 

E-mail from Nick Ewans

 

09
March 2009

00:01

 

New e-mail to Nick Ewans

 

08
March 2009

23:43

 

PS.

I suspect that this is some dirty cops, that are trying to break me down, or something, for some moronic reason.

Something like this.

Sincerely,

Erik Ribsskog

StatCounter: Det virker som at det er noen som tuller med bloggen(?) (In Norwegian)

PS.

Jeg skal se om det er noe jeg kan gjøre her, for å stille på det, på kommentarene.

Jeg regner med at du mener et sånt bilde, med noen tall og bokstaver, som man må skrive inn, for å vise at man er et menneske som skriver, og ikke en spam-bot, for eksempel.

Det kan være at det er polituttene som tuller med meg gjennom Blogger og da, det er vel sikkert mulig.

Hva vet jeg.

Takk for tilbakemelding ihvertfall!

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

E-mail to Nick Ewans

 

08
March 2009

23:18

 

E-mail to a Nick Ewans who sent me an e-mail with an article from Aftenposten about when my mother went missing, in the 80's

 

08
March 2009

23:03