Enda mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Enda mer om dette:

Mer fra Bekkestua

Nå våkna jeg.

(Jeg er vant til å jobbe skift.

Så jeg har ikke noe fast døgnrytme.

Noe jeg har blogga om tidligere).

Og da lurte jeg på, om jeg bodde, i Afrika.

For en liten negerjente, en liten negergutt og en tenårings-negresse.

De løp gjennom hagen min, (som om de eide hele Bekkestua, for å si det sånn).

At det går an.

Det minner meg om da jeg bodde, på Bergeråsen, (på 80-tallet), som tenåring.

Da Lille-Oddis, Lisbeth Mikalsen og Bente Waage bombarderte et av stuevinduene mine, med snøballer.

Da skøyt jeg med signalpenn etter de, (en del meter over huene dems), husker jeg.

(Sånn at Bente Waage skreik.

Var det vel).

Men nå som 49/50-åring, så synes jeg, at jeg er for voksen, til å ha sånt, (som luftpistol osv.), i huset.

Så jeg tok bare et bilde, av hu minste negerjenta.

Og da slutta de.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

Etter andre verdenskrig, så jaktet jødene på nazistene, (i Argentina osv.), for å få de fengslet, i Europa. Men denne IS-kvinnen, vil visst ikke FRP fengsle

PS.

Etter andre verdenskrig, så var det vel sånn, at de som var gode nordmenn, (såkalte jøssinger), passet på nazistene.

(Faren til Richard og Lisbeth er tyskerunge.

Sa min far på 80-tallet.

For eksempel).

Men vi kan kanskje ikke kalle oss gode nordmenn lenger.

Da blir kanskje europeerne (les: Tyskerne) sure på oss.

(Noe sånt).

Så vi klarer kanskje ikke å passe på 'våre' jihadister, på den samme måten, som vi passet på, våre nazister, etter andre verdenskrig.

(For å si det sånn).

For det leste jeg på Wikipedia, at det er vanskelig å tømme den leiren, som IS-kvinnen var i.

For de vestlige landene, er redde, for de radikaliserte islamistene.

Men var vi ikke redde, for nazistene også, etter andre verdenskrig.

Men den redselen overvant vi, og vi bygget opp landet, etter andre verdenskrig, og nazistene ble dømt i landsviker-oppgjøret, osv.

Da nazistene, (fra Tyskland), rømte til Argentina, osv.

Så kunne ikke jødene/sionistene få de tilbake raskt nok, for å straffe de.

Så mener FRP at vi ikke klarer å passe på jihadister, her i landet?

Mener de at norske fengsler er for 'luksus-aktige', for jihadister?

Når Vesten har klart å passe på nazistene, (for noen tiår siden), så må vi vel også klare å passe på noen jihadister, (i våre dager).

(Skulle man vel tro).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Mora til Richard og Lisbeth, (fra Bergeråsen), er visst død. Kondolerer

PS.

Litt spenstig stavemåte av ordet 'de', fra Drammens Tidende, forresten.

Hm.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

Dette var egentlig noe tull, som jeg stod bak. Siden at min far og hans samboer Haldis Humblen hadde stand på Drammensmessa, (for Norske Vannsenger A/S), hvert år, rundt midten av 80-tallet, så var jeg på Drammensmessa, så mye, at jeg kjeda meg. Og en gang, så så jeg tilfeldigvis fasiten, til Drammens Tidende, mens de retta konkurranse-skjema. Noe sånt

PS.

Bildet ovenfor er forresten fra DT/BB 18. august 1984.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg mener at jeg nevnte dette med fasiten, til min stesøster Christell og søster Pia.

(Noe sånt).

Dette var muligens det året, som de to, fløy rundt, i Norske Vannsenger-t-skjorter, inne på Drammensmessa.

(Så de jobba liksom for min far og Haldis, (kunne det ihvertfall se ut som).

Noe jeg ikke gjorde, (det året), for å si det sånn, (muligens fordi at min onde stemor Haldis ikke kunne fordra meg).

Selv om jeg vel kom inn gratis, på messa.

Siden at min far ga meg en slags fribillett, (eller noe lignende).

Var det vel).

Og Pia og Christell hadde også med en tredje jente.

Og det var ei som jeg ikke skjønte hvem var.

Men en gang jeg gikk til Berger-kafeen, (en søndag, noen år seinere), så slo hu følge.

(Geir Arne Jørgensen, (min klassekamerat fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), sa at hu var ei litt billig Bergeråsen-jente.

Hvis ikke han mente ei annen jente.

Dette var noe han sa på andre halvdel av 80-tallet.

Muligens hjemme hos Richard og Lisbeth Mikalsen og de.

(Eller om det var hos deres naboer Waage).

Hva nå jeg gjorde der.

Men jeg begynte å henge litt med Lisbeth Mikalsen og de, på Svelvikdagene, (eller om det var 16. mai), i 1988.

Siden at jeg ikke fant noen andre å henge med der, (etter at jeg hadde fyrt av et 'nødrakett-knallskudd' som bråkte fælt).

For å si det sånn).

Og hu ble da henta, (da vi hadde gått fra Beger-kafeen til Berger skole), av han Nerdrum-gutten, (som var et par år eldre enn meg), som bodde, rett ovenfor butikken på Sand, (og som da hadde fått seg lappen og bil).

(Per-Arne Nerdrum.

Heter han vel).

Og da trodde jeg, at det var kjæresten, til hu jenta.

Men det kan ha vært sånn, at hu jenta, var Nerdrum-gutten sin lillesøster, (som hadde blitt litt sprekere/mer 'fit', da hu kom i puberteten/ble tenåring).

(Dette var ei jente, som min far sa om, (av en eller annen grunn), at hadde lår som en tretten-åring.

Da hu var cirka sju år gammel, (må det vel ha vært).

Høsten 1979).

Og hu Nerdrum-jenta, (Liss Heidi Nerdrum), hadde også Norske Vannsenger t-skjorte, (husker jeg).

(Så jeg hadde liksom tre søstre, som fløy rundt, inne på Drammensmessa der, i Drammenshallen, (og ved tivoliet utenfor), med Norske Vannsenger t-skjorter.

Selv om jeg ikke visste hvem hu ene av de var.

For å si det sånn).

Men jeg fikk aldri noen sånn t-skjorte, (som det stod Norske Vannsenger på), selv.

(Disse t-skjortene var hvite med svart skrift.

Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Jeg spiste jo middag, borte hos min farmor Ågot, på Sand, hver dag etter skolen, (på det meste av 80-tallet).

Og da min farmor kom i avisa.

(Hu viste meg artikkelen ovenfor.

For hu abonnerte på DT/BB.

For å si det sånn).

Så ble hu litt sur, (husker jeg).

For det så jo ut som, at hu og min far, liksom var et par.

(Som gikk sammen rundt, på Drammensmessa).

Og jeg hadde vel tenkt som så, at det viktigste, var å vinne premier.

Men min farmor mente visst, at det viktigste, var å ikke se dum ut, i avisa.

(Noe sånt).

Så sånn var visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Hvordan premier, som min far og Ågot vant.

Det husker jeg ikke.

Man kunne kanskje ha trodd, at jeg ville få premiene.

Siden at det var jeg som hadde fylt ut alle konkurranse-skjemaene, (og levert disse), på egenhånd.

(I forskjellige slektninger sitt navn.

For å si det sånn).

Men så ikke.

Det var vel sånn, at jeg fylte ut mange skjema.

(Noen i mitt eget navn.

Og da ble vel bare det to skjema.

For jeg brukte vel både Erik Ribsskog og Erik Olsen, (som navn), på den tida.

Etter litt kaos, etter at jeg flytta tilbake til min far og de på Berger, høsten 1979.

For å si det sånn).

Og det er mulig, at jeg også fikk Christell, til å fylle ut noen skjema.

(Noe sånt).

Men det var vel sånn, at jeg ikke huska nøyaktig, hvordan fasiten var.

For det var en gubbe der, (som jobba for DT/BB), som hadde holdt opp en sånn 'sjetong-fasit', foran noen oppgave-besvarelser, (som han stod og retta).

(Noen meter unna).

Mens jeg stod, og fylte ut et sånt konkurranse-skjema, da.

(For å si det sånn).

Så jeg huska den fasiten, sånn delvis, (fra da jeg så han nevnte gubben rette besvarelser).

Og så fylte jeg ut forskjellige svar-kombinasjoner, (i forskjellige navn), på disse konkurranse-skjemaene, (til DT/BB), da.

Ettersom hvordan jeg huska den nevnte fasiten.

(Noe sånt).

Noen svar huska jeg helt sikkert, (fra fasiten).

Mens andre svar huska jeg ikke like sikkert, (fra fasiten), da.

(For å si det sånn).

De riktige svarene ble liksom som en tippe-rekke.

Med hjemme, uavgjort og borte.

(Sånn som jeg husker det).

Og å huske en sånn rekke, (med åtte tegn), er jo ikke så lett heller, (må man vel si).

(Etter å ha kun sett de riktige svarene, i noen få sekunder.

For å si det sånn).

Men jeg klarte visst å få to skjema, (de jeg fylte ut i navnet til min far og farmor), til å bli helt riktige.

(Som man kan se ovenfor).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Dette, (at jeg fylte ut konkurranse-skjema på Drammensmessa), var visst måneden etter at min farfar Øivind døde.

(Etter å ha vært syk, i 3-4 år.

Etter å ha fått et slag, (som de sa), annenhvert år, liksom.

Fra cirka 1981).

Så det var kanskje derfor, at min farmor Ågot, ble litt sur.

For det så ut som, at hu hadde gått rundt, på Drammensmessa, sammen med sin eldste sønn Arne, (min far), og hatt det morsomt.

(Like etter at min farfar døde).

Og på den tida, så het det seg kanskje, at enker skulle sørge en stund.

Og ikke ha det noe særlig morsomt, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

Her ser vi Kjetil 'Simplex' Holshagen, fra klassen under meg, 'Allum-gjengen' og Min Bok

PS.

Kjetil Holshagen, har på seg en skjorte.

Som ligner på en skjorte, som jeg seinere fikk til jul, av min 'stebror' Jan Snoghøj, (på begynnelsen av 90-tallet, vel).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om den avis-artikkelen:



PS 3.

Det her er Aina Svendsen, (min nabo, i Leirfaret):



PS 4.

Det her er Gry Johansen, (også fra Nedre), som Christell arva klær etter, en gang, på begynnelsen/midten av 80-tallet vel, (enda Gry Johansen har en lillesøster, og enda Christell bare gikk en klasse under Gry Johansen, på skolen):



PS 5.

Lisbeth Mikalsen, var også min nabo, (hu bodde i 'trygdeboligene' i Hellinga, på den andre siden av hagen min), og faren var 'tyskerunge', (sa faren min en gang, på begynnelsen/midten av 80-tallet):



PS 6.

Hu her, aner jeg ikke hva heter, men en gang, (på begynnelsen/midten av 80-tallet), som jeg gikk fra 'min' leilighet, (i Leirfaret), og ned til 'Haldis-huset', (i Havnehagen), så stoppa hu her meg, (midt i Havnehagen, utafor huset deres), og sa til meg, at vi burde være 'sammen', (men jeg visste egentlig ikke hvem hu var, (eller, jeg kjente henne ihvertfall ikke så bra), så jeg bare så litt på henne, og gikk videre, (som om dette var en slags drøm, eller noe lignende)):



PS 7.

Enda mer fra avis-artikkelen:



PS 8.

Det ser ut som, på dette 'klassebildet', at Kjetil Holshagen, er høyest, i den klassen.

Men han var ikke så mye høyere enn meg, (sånn som jeg husker det).

Jarle Lillemoen var mye høyere, enn Kjetil Holshagen, (sånn som jeg husker det).

(Jarle Lillemoen, (eller om det var broren hans), måtte ta noen slags hormoner, mens han gikk på barneskolen, var det vel.

For å prøve å bremse, at han vokste så mye, i høyden.

(Mener jeg å huske, at det ble sagt, (av noen skole-kamerater på Nedre vel), på begynnelsen/midten, av 80-tallet).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det her er søskenparet Lisbeth og Richard, fra Bergeråsen

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1376752369238834&set=a.1376738769240194.1073741827.100007122511192&type=1&theater

Mer fra Facebook-siden: 'Berger -Sand 1980 osv.'

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=244957638988203&set=a.244506205700013.1073741828.244441625706471&type=1&theater

Min Bok 2 - Kapittel 37: Stavern

Helt i begynnelsen av denne sommerferien, så var jeg på Sand, hos bestemor Ågot.

Pia var ikke der, men Ove var der, (av en eller annen grunn).

Jeg hadde ikke tatt med meg noen shorts, ut til Sand.

Men Ove ville bade, husker jeg.

Nede på Sand, nedenfor Sandsveien der.

Og det bestemor Ågot gjorde da, det var at hu fant fram en gammel jeans-bukse, på loftet eller i kjelleren, (i huset hennes på Sand da).

Også klipte hu av beina på den buksa, sånn at den buksa ble som en Ola-shorts da, som jeg brukte på stranda da.

Ove og jeg gikk ned på stranda, og vi hadde med en kassettspiller, tror jeg.

Som muligens var min walkman, med høytalere, eller noe.

Jeg husker at jeg hadde tatt opp en ny sang, fra MTV eller nærradio, på Abildsø.

Som jeg også spilte, mens vi gikk til eller fra stranda der vel.

Mener jeg å huske.

Og det var Guru Josh, med sangen 'Infinity', husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nede på stranda på Sand der.

(Som ikke var en så utrolig imponerende strand.

Må man vel si).

Så var det noen flytebrygger, som Ove og jeg lå og solte oss på vel.

Og det var også noe slags svaberg der vel.

På det svaberget, (var hva det var), så lå min tidligere nabo, fra Leirfaret, nemlig Lisbeth Mikalsen, og solte seg, sammen med en venninne, husker jeg.

Faren min hadde jo sagt det til meg, en gang, at faren hennes var 'tyskerunge'.

Og jeg hadde jo hatt en egen leilighet, for meg selv, da jeg bodde i Leirfaret.

Mens alle de andre leilighetene der, var sosial-boliger, (heter det vel).

Så jeg var ikke helt sikker på hvor jeg hadde hu Lisbeth Mikalsen hen.

Hu hadde jo vært på besøk hos meg, en natt, sammen med ei venninne.

Den gangen som Christell kom opp og kjefta på disse nabojentene mine, midt på natta da.

(Som jeg har skrevet om i Min Bok).

Men jeg var ikke helt sikker på hvor jeg hadde disse tidligere nabojentene mine hen, som sagt.

Så jeg hilste vel knapt på dem, tror jeg.

Men dem kjente igjen meg da, (syntes jeg at jeg la merke til på dem).

Og jeg kjente igjen dem da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ove og jeg var vel også inne på Drammensbadet, en gang, denne sommeren.

Mens vi bodde hos Ågot da.

Jeg kom på et sjekketriks, mens vi lå og solte oss på Drammensbadet der.

Jeg spurte noen damer som lå like ved oss.

Om Ove og jeg, kunne få låne litt solkrem av dem.

For vi blei så solbrente da, sa jeg.

(Noe sånt).

Men jeg tok det ikke for langt, (tror jeg).

For det var ikke sånn at jeg ba de jentene om å smøre oss inn, med solkremen, akkurat.

Vi smurte vel oss selv inn med solkrem på ryggen, både meg og Ove da.

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Ove tok vel ikke denne sjekkingen noe videre, tror jeg.

Han kunne vel kanskje ha spurt de her jentene om hva de het eller hvor de var fra kanskje.

Siden jeg hadde begynt å sjekke de opp da, (mener jeg).

Men så ikke.

Så Ove var kanskje litt treg eller 'nerdete' da.

(Det er mulig).

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Faren min tok meg forresten denne sommeren med til en av de folka, som hadde flytta inn, i et av de rekkehusene, som han hadde bygget, i Sandsveien.

Dette var en kar, i 30-åra vel, med lyst hår.

Han kjefta fælt, på faren min, (husker jeg), siden gulvet på badet deres, (hvor faren min dro meg med inn), ikke hellet nedover mot sluket, (eller noe sånt).

Og etter at vi gikk ut fra det huset.

Så sa faren min det, at han ikke ville ha han karen, som nabo.

Så derfor ville han ikke at 'vi', skulle ha et hus der.

Som han hadde preika om tidligere da.

Men dette med 'vi' ga jo egentlig ingen mening.

For faren min bodde jo hos Haldis Humblen.

Så dette var nok bare noe slags form for tilgjort hykleri, fra faren min, hvis jeg skulle gjette.

De første månedene, som jeg hadde bodd, hos faren min.

Så krangla faren min og jeg, en del, husker jeg.

(For jeg var vant til å krangle en del, (høylydt), med mora mi, i Larvik).

Og da syntes jeg det, at faren min ga seg veldig lett, en gang, (husker jeg).

(En gang mens jeg fremdeles var ni år vel).

Og jeg tenker nå, at faren min nok har gått til angrep på meg, siden han ikke har likt det, at jeg har skreket og kranglet da, som ni-åring.

Og han ha sverget 'hevn', (eller noe), da.

Og at dette tullet med om 'vi' skulle ha et hus i Sandsveien, eller ikke, bare var noe slags videreføring, av denne 'krigen', mot meg da, flere år senere.

Det er sånn jeg tipper at dette kan ha vært nå, ihvertfall.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så dro jeg ned til Stavern da, på slutten av denne sommerferien, i 1990.

Dette må vel ha vært i august-måned, vil jeg vel tippe på.

Jeg hadde jo pleid, å dra ned til Stavern, (og før det igjen til Nevlunghavn), nesten hver sommer vel, siden bestefar Øivind døde.

(Rundt 1983 vel).

Da jeg tok opp igjen kontakten, med bestefar Johannes.

Etter at bestefar Øivind en gang hadde sagt det, (like etter at jeg flytta til faren min), at han ikke kunne gå god for bestefar Johannes da.

Siden han kunne legge fram et forslag i kommunestyret, og så stemme mot dette forslaget, når det skulle være avstemning.

Sa Øivind en gang, (noen måneder etter at jeg flytta til faren min, i oktober 1979 vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hos Ingeborg, så var tante Ellen på besøk, med sin datter Rahel, (som vel er født i 1978, så hu var vel 11-12 år på den her tida), og hennes venninne Sophia, (som var på den samme alderen), fra Danmark.

De jentene sov ute i et telt, i hagen, hos bestemor Ingeborg.

Antagelig på grunn av plassmangel, eller noe.

Og jeg selv sov på det rommet som jeg vanligvis sov på, når jeg var på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.

Nemlig det soverommet som lå lengst innerst, i underetasjen, i Herman Wildenweysgate der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var to personer, som jeg ringte, fra bestemor Ingeborg, denne sommeren.

(Hvis jeg husker det riktig).

Og det var min tidligere bestekamerat, i Larvik, Frode Kølner.

Og det var også hu Hege, fra Stavern, som jeg hadde rota med, på Petter Wessel, den gangen Magne Winnem hadde bedt meg med på dansketur, når vi gikk i samme klasse, på Gjerdes Videregående, snaue to år før det her da, høsten 1988.

Bestemor Ågot, på Sand, hu hadde jo 'gura' fælt, seinere dette skoleåret.

(Skoleåret 1988/89).

Når hu Hege fra Stavern hadde ringt meg, borte hos Ågot da.

(For jeg hadde ikke egen telefon, de siste årene, som jeg bodde i Leirfaret.

For faren min hadde sperra den telefonen da).

For Ågot mente at hu Hege, (som noen andre Stavern-jenter, hadde sagt til meg, at var flau fordi hu hadde så store pupper, sommeren 1989), hørtes så barnslig ut da, på telefonen.

Hu Hege hadde visst sagt noe sånt som at, 'Er'n Erik der', eller noe.

Og jeg var ikke helt sikker på hvor gammel hu Hege egentlig var vel, da jeg klinte med henne, på Petter Wessel, (som attenåring og fortsatt jomfru, høsten 1988).

Men hu så cirka like gammel ut, som de to 15-16 år gamle jentene, som jeg hadde rota med, på språkreise, i Brighton, noen måneder før det her da.

(Som jeg har skrevet om i Min Bok).

Så jeg turte ikke å ringe hu Hege, da jeg var på besøk, hos bestemor Ingeborg, sommeren 1989.

I tilfelle hu Hege ikke hadde fylt seksten år enda da.

Det var jeg vel ikke helt sikker på vel.

Og bestemor Ågot hadde jo 'gura' så fælt.

Etter å ha prata med hu Hege, (som hadde vært på danskebåten, sammen med mora og søstera si).

Så jeg turte rett og slett ikke å ringe hu Hege, sommeren 1989 da.

I tilfelle jeg gjorde noe galt da.

(Siden bestemor Ågot hadde gura så fælt da).

Selv om hu Hege hadde ganske store pupper, som noen andre Stavern-jenter, som jeg traff på et fjell, ved stranda, i militærleieren der, sa, sommeren 1989 da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men sommeren 1990.

Da tenkte jeg det, at nå måtte vel hu Hege ha blitt 16-17 år gammel, (eller noe sånt), vel.

Så da ringte jeg henne opp da.

Og avtalte å møte henne, en kveld, i Stavern Sentrum da.

Tante Ellen skulle lage noe mat, med hvitløk, den dagen, (fortalte hu).

Og da protesterte jeg vel.

Og da sa tante Ellen, at 'ingen av oss skal vel kysse noen'.

Men jeg møtte ihvertfall hu Hege og ei venninne av henne, nede i Stavern Sentrum da.

Og dette møtet ble litt knytt, husker jeg, at jeg syntes.

Og jeg fikk ikke helt den samme kontakten med hu Hege, som vi hadde hatt på danskebåten da.

(For å si det sånn).

Hu og venninna trilla også på syklene sine.

Så hele settingen ble litt dum da, syntes jeg.

Siden jeg selv ikke hadde sykkel med meg da.

(Selv om jeg noen ganger pleide å låne bestemor Ingeborg sin sykkel, når jeg var på besøk hos henne.

Som bestemor Ingeborg ville at jeg skulle sykle på da.

Sommeren før dette ihverfall, husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det jeg gjorde sammen med hu Hege da.

(Som bodde på en gård, tror jeg, litt lenger utafor Stavern Sentrum, enn der bestemor Ingeborg bodde.

Men i samme retningen da).

Det var at vi liksom gikk sammen, fra Stavern Sentrum da, og i retning av der bestemor Ingeborg bodde.

En gåtur på 10-15 minutter vel.

Og de to jentene trillet på hver sin sykkel da.

Så vi kunne jo prate litt.

Så det var ikke sånn at de to jentene sykla rundt meg, mens jeg gikk.

(Eller noe).

Det hadde vel kanskje blitt enda dummere.

Så dem var vel ganske høflige da, de her jentene, må man vel si.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på veien, opp til ved der bestemor Ingeborg sitt hus lå.

Så gikk vi tre forbi en ungdomsgjeng da, som stod i en gate, litt bortenfor der vi gikk forbi.

Og da var det som at hu Hege liksom skulle se på den gjengen da, (eller noe).

Eller liksom gi et signal til de kanskje da.

Så det lurte jeg på hva var om da, husker jeg.

Jeg lurte på om dem kanskje var redde for meg, eller noe, siden dem dreiv og liksom mer eller mindre signaliserte til en gjeng osv., der da.

Så sånn var kanskje det.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da vi kom fram til den avkjøringa, der hvor veien opp til bestemor Ingeborg gikk.

Og vi skulle skilles da.

For disse to Stavern-jentene, de skulle vel da sykle videre, langs hovedveien da.

Ned en bakke, mot et sted hvor de pleide å ha sprangridning, og sånn, husker jeg.

(Fordi bestemor Ingeborg tok med Pia, mora mi og meg dit en gang, en senere sommerferie vel, på 90-tallet).

Jeg vet ikke helt hvor langt unna bestemor Ingeborg, som hu Hege bodde.

Men jeg tenkte at jeg måtte prøve å tulle litt med tante Ellen ihvertfall, som hadde vært så ovenpå, og sagt til meg, at 'ingen av oss skal vel kysse noen'.

Så jeg drøyde det litt da, når de her jentene skulle sykle avgårde.

Ned mot der hvor jeg var med bestemor Ingeborg, på et rimelig kjedelig hestestevne, en gang, et år eller to etter det her vel.

Og da skjønte hu Hege det, at jeg fiska litt etter et kyss, (eller noe da), husker jeg.

For da sa hu noe sånt som, 'åja, vil du ha kyss', (eller noe sånt da).

(Noe sånt).

Og så fikk jeg et kyss på munnen da.

(Ikke et tungekyss, som vi vel hadde tatt en god del av, på Petter Wessel.

Men bare en vanlig kyss da.

Kanskje for gamle dagers skyld, (nemlig den nevnte båtturen), eller noe da).

Også sykla de to jentene avgårde da.

Og jeg så de aldri igjen.

For å si det sånn.

Men da jeg gikk inn døra, hos bestemor Ingeborg.

5-10 minutter seinere.

Så smalt det fra tante Ellen, 'har du fått et kyss?'.

Så det klarte altså tante Ellen å se, at jeg hadde fått et kyss da.

Så det var rimelig spesielt, husker jeg.

Så hvordan tante Ellen klarte å se det, det veit jeg ikke.

Men tante Ellen spådde jo Pia og meg, i hånda, en gang, ute i Nevlunghavn.

På 70-tallet en gang.

Da tante Ellen var på besøk, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Blombakken, i Nevlunghavn.

En av de første gangene som jeg så tante Ellen vel.

Siden hu jo bodde i Sveits, på hele 70, 80 og 90-tallet.

Og da prata Ellen om 'livlinjen', og sånn, (i hånda), husker jeg.

Og hu sa at både Pia og jeg kom til å få et langt liv da.

(Mener jeg å huske).

Det var også en annen linje, i hånda, (som tante Ellen prata om).

Men den linja husker jeg ikke hva het igjen.

(For Pia og jeg var bare 5-6-7 år, (eller noe), da tante Ellen dreiv og spådde oss da).

Så om Ellen er noe slags hemmelig spåkone, eller noe?

Hvem vet.

Pia sa ihvertfall en gang, på begynnelsen av 80-tallet, (da jeg besøkte hu og mora vår, i Jegersborggate, i Larvik).

At mora vår hadde sagt det, til henne, at vi ikke måtte gå forbi det og det huset, i Larvik Sentrum, 'for der bor tante Ellen, og hun maner dere'.

Så om Ellen er sånn at hu driver med såkalt maning.

Det veit jeg ikke.

For man kunne vel ikke alltid stole på mora og søstera mi heller vel.

(For tante Ellen bodde jo i Sveits, for det første, på den her tiden).

Men tante Ellen kunne ihvertfall se det, at jeg hadde fått et kyss, av hu Hege fra Stavern da.

En ettermiddag eller kveld, sommeren 1990.

Så tante Ellen er nok kanskje ikke som en helt vanlig person, tror jeg.

Hu veit jo også hvordan fuglefrø, som man kan plante i jorda, (nede i Sveits), og som da blir til noe slags mild marijuana, (som hu røyker da, og sender i posten, til venner i Danmark, etter å ha merket pakken med 'urtete').

(Som Ellen fortalte om, til Pia og meg, da vi besøkte tante Ellen i Sveits, sommeren 1987 da).

Så om tante Ellen er noe slag heks, eller noe?

Hm.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn er kanskje det.

Men men.

Hva mer som skjedde, på dette ferieoppholdet mitt, hos bestemor Ingeborg, i Stavern, sommeren 1990.

Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Jeg sendte en ny Facebook-melding til den tidligere naboen min, på Bergeråsen, Lisbeth Mikalsen

Hei igjen Lisbeth,

Tilbake til SendtMarker som ulestRapporter søppelpostSlett

Mellom Lisbeth Mikalsen og Deg

Erik Ribsskog 8. juni kl. 23:29

beklager at jeg sender mange meldinger!


Vi hadde ikke så mye med hverandre å gjøre, under oppveksten, selv om vi var naboer.

Untatt en gang, så var du og venninna di på besøk hos meg, i Leirfaret, hvor jeg bodde aleine, fra jeg var 11 år.

Var det hu Bitten Fiebeck, lurte jeg?


Hu som Christell sa at hu kunne se hadde 'pulesveis', som hadde rota med han fra Svelvikdagene, som blei med dere hjem, til der Lille-Oddis osv. bodde.

Så ville du og hu venninna di, at vi skulle dra til meg.


Så satt vi der og prata.

Og det mener jeg var sommeren 1988.

Og hu Bitten var vel da 19 år, jeg var 18 år, og du var vel 17 år.

Så kom Christell opp, midt på natta.

Hu var vel da bare 15 år.


Så jeg får vel si det sånn, at det dukka opp en uhøflig drittunge der, som begynte å kjefte på oss voksne folka.

Men hvordan kunne hu vite at jeg hadde gjester?

Hvorfor banka hu ikke på døra?

Hvorfor lot faren min meg bo aleine fra jeg var ni år.


Sånne ting driver jeg og lurer på, så ti poeng, hvis du klarer å gi meg noen hint, eller svar om hva som foregår.

Er det broren din Rickard som er ved siden av deg på bildet eller, så stor han har blitt.


Mvh.

Erik Ribsskog

---

Jeg sendte en ny Facebook-melding til hun Bitten Fiebeck, søstra til Lille-Oddis

Heisann,

Tilbake til MeldingerMarker som ulestRapporter søppelpostSlett

Mellom Bitten Fiebeck og Deg

Erik Ribsskog 5. juni kl. 11:21

er det søstra til Lille-Oddis?


Var det du som var på besøk hos meg i Leirfaret, under Svelvikdagene, på 80-tallet, sammen med Lisbeth Mikalsen.

Så kom Christell opp til meg, midt på natta, og skreik til dere.

Hvorfor gjorde Christell det?


Hvordan kunne hu vite at det var folk hos meg?

Mvh.

Erik Ribsskog

Bitten Fiebeck 8. juni kl. 19:20 Rapporter

Nei, tror ikke jeg har vært hjemme hos deg etter Svelvik dagene noen gang. Syntes egentlig hele denne mailen er noe snodig, hvem bryr seg om hva Christell gjorde på og ikke gjorde på 80 tallet, DET er mange år siden det. Ikke gamle på den tiden noen av oss.

Sendt via Facebook for mobiltelefon

Erik Ribsskog 8. juni kl. 20:18

Hei,

var ikke du venninna til Lisbeth Mikalsen da?


Snodig?

Ja, det er det kanskje, men jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' i Norge, og har måttet flykte til England.

Og Christell sin halvbror, fra Vestlandet, fant jeg ut, fra Aftenpostens tekstarkiv, at er korsfarer, han er medlem i Johanitterordenen.


Og jeg har jo ikke hatt noe særlig med min familie å gjøre, siden 80-tallet, så jeg må nesten gå tilbake til 80-tallet da, for jeg prøver å finne ut hvem som tuller med meg.

Det står jo at du er født året før meg.


Og jeg var 18 år da, så du var vel 19 da, så vi var jo myndige.

Men jeg vet ikke om du husker det, at jeg bodde aleine i den leiligheten, i Leirfaret 4B.

Og før det, så bodde jeg aleine i Hellinga 7B, fra jeg var ni år.


For min far hadde to familier, og bodde nede hos Christell og Haldis.

Så han forlot meg, da jeg var ni år.

Men men.

Så jeg driver med en omsorgssvikt-sak mot faren min og.

Så dette er ikke noe forsøk på å sjekke opp deg, eller noe, siden du synes det ser snodig ut.


Jeg kontaktet også din bror, som ble kalt 'Lille-Oddis', og som svarte såvidt, med en linje, eller noe.

Og det så også ut for meg, fra Facebook-bildet dit, at du danser på et lesbested, (hu med dress i bakgrunnen syntes jeg så lesbisk ut):


Så det er ikke noe sånn at jeg prøver å sjekke deg opp, eller noe.

Slapp av!

Jeg prøver bare å finne ut hva som har foregått.

Du kjenner kanskje min tidligere butikksjef, Elisabeth Falkenberg, fra Rimi Nylænde, som er lesbisk og sammen med Liv Undheim vel, i LO, og som jeg husker pleide å ta med Rimi-butikken, på et homo-sted, på Youngstorget, etter et julebord.


Jeg husker ikke hva det stedet heter nå.

Hadde ikke du og Lille-Oddis også ei annen søster som var ganske høy?

Mener å huske at hu krynte meg en gang, da jeg var ni år, og nettopp hadde flytta til Berger.


Så hu var nok ihvertfall et år eldre enn meg.

For jeg var vel ikke så svak da, trodde jeg ihverfall.

Men hu var skikkelig sterk, på den tida ihvertfall husker jeg.

Og taus og litt slem vel.


Men men.

Det var i akebakken/stien ned fra Gamlehjemmet ned mot Teskjekjærringa.

Men men.

Du får ha tak for svar ihvertfall.

Selv om du nok har dansa så mye, at du har blitt svimmel og det har gått i surr med hukommelsen din.


For vi bare i samme 'gjeng' en gang, og det var den dagen på Svelvikdagene, og da du og Lisbeth Mikalsen var hjemme hos meg, og du hadde deg med en av to gutter du traff på Svelvikdagene.

Men hvis du er lesbisk så skjønner jeg jo det, at du husker samværet med jentene best.


Mvh.

Erik Ribsskog

Bitten Fiebeck 8. juni kl. 20:38 Rapporter

=)Er nok en mannlig kollega fra Jule festen du ser i bakgrunnen der. Husker deg ikke og er vel mere sikker nå om at jeg ikke helt aner hvem du er og hva du snakker om, men det har du nok allerede skjønt. Leit å høre at du er plaget, håper ting ordner seg for deg.

Sendt via Facebook for mobiltelefon

Erik Ribsskog 8. juni kl. 20:48

Jeg kalte meg for Erik Olsen, da jeg bodde på Bergeråsen.


Hagen min var nedafor leiligheten deres.

Jeg pleide å spille fotball der.

Jeg prata aldri med deg, men du flytta vel til Bergeråsen, på slutten av ungdomsskolen, eller noe, så det var vel ikke sånn at vi gikk på samme skole, eller noe.


Damene her i England har ofte så langt hår, vet du, så jeg syntes hårfrisyren din så lesbisk ut og.

Kanskje du forteller røverhistorier?

Jeg er ikke plaget, jeg er forfulgt, det er to forskjellige ting det.


Jeg tror ikke han/hun på bildet er sjefen din akkurat.

Nei, nå tuller du fælt her.

Men sånn er det vel, når man bor i skapet, som de vel kaller det.

Du får ha takk for svaret da skap-lesba.


Mvh.

Erik Ribsskog

Bitten Fiebeck 8. juni kl. 20:59 Rapporter

Smiler..ikke noe skap her, og hvertfall ikke lukket =) og hva håret gjelder så var det langt før jeg ble syk. Ikke for at det har noe med legning å gjøre. Og neida, ikke min sjef - stemmer det, kollega skrev jeg.

Sendt via Facebook for mobiltelefon

Erik Ribsskog 8. juni kl. 21:03

Hei,

ble du syk, det har jeg ikke hørt om.


Sånn jeg husker det, så hadde du sånn frisyre på Bergeråsen og.

Ca. samme hårlengden, men at du hadde permanent, eller noe, mener jeg.

Bare at du hadde 'pulesveis', husker jeg at Christell sa, da hu kom opp midt på natta, uten å banke på, eller noe.


Så jeg lurer på hvordan hu visste at jeg hadde besøk.

Jeg prøver å finne ut om familieproblemene mine osv.

Skulle Christell hindre at jeg fikk kontakt med damer på min egen alder?

Jeg skjønner fortsatt ikke det her.


Men men, man kan jo ikke skjønne alt.

Takk for svar ihvertfall!

Mvh.

Erik Ribsskog

Bitten Fiebeck 8. juni kl. 21:08 Rapporter

Nå syntes jeg du begynner å bli noe ufin her! Hva er problemet ditt?

Sendt via Facebook for mobiltelefon

Erik Ribsskog 8. juni kl. 21:32

Hei,

jeg er kanskje litt direkte, og sier ting som de er.


Men det er ikke meninga å være ufin.

Jeg har ikke kontakt med noen i familien min lengre, og jeg blir tulla med overalt, så jeg prøver bare å skjønne noen ting.

Hvordan kunne Christell bare gå rett inn hos meg, midt på natta.


Og hvordan kunne hun vite at jeg hadde gjester.

Og hvorfor lot faren min meg bo alene fra jeg var ni år.

Sånne ting.

Så jeg prøver å si ting som de var.

Men det er ikke meninga å være ufin.


Beklager det!

Men det var vel du og Lisbeth, som ville at vi tre skulle dra ned til meg.

Hvorfor ville dere det da?

Bare lurte.

Mvh.

Erik Ribsskog

---

Jeg sendte en ny Facebook-melding til Odd-Arne Larsen aka. 'Lille-Oddis'

Heisann,

Tilbake til MeldingerMarker som ulestRapporter søppelpostSlett

Mellom Odd-Arne Larsen og Deg

Erik Ribsskog 5. juni kl. 11:15

er det Lille-Oddis?


Husker du meg fra Leirfaret?

Husker du at jeg bodde aleine fra jeg var ni år, på Bergeråsen, for jeg driver med en omsorgssvikt-sak mot faren min.

Mvh.

Erik Ribsskog

Odd-Arne Larsen 6. juni kl. 13:09 Rapporter

hei på deg Erik , ja jeg er nok lille oddis ja , hyggelig å høre fra deg ja mvh Oddis

Erik Ribsskog 6. juni kl. 14:09

Hei,

takk for svar!


Du var vel mest kamerat med uvennene mine, Geir Arne og Ditlev osv.

Du jobba i arbeidsuka, på en sportsforretning, i Globusgården, i Drammen, og rappa og solgte noen kniver derfra vel, jaktkniver, som var ganske rå.


Jeg var kanskje ikke så kul, for jeg spurte en som jobba der, om du hadde jobba der, og rappa kniver.

En litt eldre kar i kjelleren der.

Sorry, jeg bare prøvde å finne ut av hva som foregikk.

Men men.


Bor du i Hellas nå eller, jeg synes det så ut som at du er der, på bildet.

Jeg kontakta hu ene søstra di, pga. noe som skjedde på Svelvikdagene, i 1988 vel, da jeg var på nachspiel hos dere, da du ikke var hjemme vel, og hu hadde seg med en ganske svær kar, som hu og Lisbeth traff på Svelvikdagene.


Hadde ikke du ei annen storesøster og?

Hu høye.

Hva het hu igjen.

Hvorfor kasta du og hu yngste Waage og Lisbeth vel, snøballer på ruta mi.

Dere bombaderte ruta og jeg måtte skyte nødbluss etter dere, for å få de jentene til å bli redde.


Men men, det er mye mimring.

Hva driver du med nå for tida da?

Kjente ikke du Kenneth Sevland i Svelvik, (som jeg hadde bordtennis og sjakk valgfag med, og hang meg på språkreise-tur til England med).


Bor du på Bergeråsen enda?

Jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe dem kaller 'mafian' i Oslo, og har flykta til England.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

---

Det her tror jeg er Lille-Oddis, som var naboen min, og bodde i sosialboligene på Bergeråsen

PS.

Lille-Oddis hadde ei søster, som var med på besøk hos meg en gang, sammen med ei annen nabojente, som het Lisbeth Mikalsen.

Så kom Christell opp til meg, midt på natta, og kjefta på de her jentene.

Da skjønte jeg ikke så mye av hva som foregikk.

Men jeg kan jo prøve å finne det ut.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det her tror jeg er hu søstra til Lille-Oddis:



PS 3.

Det her med Svelvikdagene, det må ha vært sommeren 1988, tror jeg.

(Sommeren jeg fylte 18 år).

Og hu der søstra til Lille-Oddis, (som virker som å være på et lesbe-sted, synes jeg, på det bildet), hu var et år eldre enn meg, (ser jeg nå, hvis det er riktig dame).

(For hu flytta til Bergeråsen seinere, mener jeg.

For jeg kjente ikke henne, fra skolen, f.eks., hu dukka bare plutselig opp i nabolaget, mener jeg.

Så jeg visste ikke helt nøyaktig hvor gammel hu var.

Men men).

Og hu Lisbeth Mikaelsen, var et år yngre enn meg, mener jeg, for hu gikk vel i klassen under meg.

Og Christell, hu fylte 16 år, høsten 1988.

Så hu var da fremdeles 15 år.

Likevel, så kom Christell opp til meg, midt på natta, og kjefta på to jenter, som var et og tre år eldre enn henne.

Og hu svarte ikke meg, da jeg prøvde å roe henne ned, og spørre henne hva hu dreiv med.

Også gikk hu igjen, like fort som hu hadde dukka opp der, midt på natta, uten at jeg skjønte noen ting, av hva hu dreiv med.

Men da ser man igjen, mener jeg, at Christell nok er neandertaler, siden hu turte å gå inn i leiligheten hvor jeg bodde aleine, og kjefte på to av mine gjester, som var to jenter, som var et par år eldre enn henne selv.

Det tror jeg nok bare at en neandertaler-jente ville ha turt.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

Det her var ca. en uke etter at jeg fylte 18 år vel.

Og to gutter, som også var ca. 18 år.

Men veldig tøffe.

De var på Svelvikdagene.

Og de prata til meg, og sa noe om at jeg ikke var flink til å feire 18-års dagen min, eller noe.

Noen har kanskje spredd noe dritt om meg, for ingen ville prate med meg, på Svelvikdagene.

(Kun hu Rose Marie Baltersen, som jeg gikk i klasse med, første året på videregående, som ga meg en klem, eller noe, husker jeg.

Men men).

18-års dagen min ble jo sabotert av søstra mi og Frode Kølner fra Larvik, som begynte å kødde rundt med meg, fra Kølner og kamerat fra Larvik, dukka opp.

Så sånn var det.

Så jeg glemte til og med å kjøpe øl og pizza, for de dro med meg på Sandvika, en strand jeg aldri var på, for den var vel egentlig i Sande.

Men men.

Og jeg var vel ikke noen strandløve, på den her tida, akkurat.

Så bursdagen min ble nok ganske mislykka.

Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

Frode Kølner tok med seg Jägermeister-flaska si, og kamerat, tilbake til Larvik, (antagelig fordi han ikke fikk lov å låne vannsenga mi, av meg).

Men men.

Roger fra Fjell dukka opp, men da hadde jeg avlyst festen, pga. tullet med Kølner og søstra mi.

Så de sendte jeg tilbake til Fjell.

Søstra mi hadde bare bedt halv-kriminelle folk, som Geir Arne Jørgensen, Ditlev Castelan osv.

(Men også Annika Horten, viste det seg seinere).

Jeg tenkte at søstra mi ville få noen damer fra klassen sin, (og andre jenter hu kjente på Høyen osv., som var sånn på alderen til meg og søstra mi), eller noe, dit, som jeg og Frode Kølner osv., kunne prate med på festen.

Derfor ba jeg søstra mi be noen folk.

Men så ikke.

En som het Arve, (og ble kalt Bergen), dukka opp på den festen med masse folk, som robba fryseren på kjøkkenet mitt, og spiste opp karbonader som Haldis hadde der, som hadde gått ut på dato.

Og fikk kjøkkenet til å se helt jævlig ut.

Så sånn var det.

Øystein Andersen, tremenningen min fra Lørenskog, (adoptert fra Korea), var der hele kvelden.

Men han drakk ikke.

Men han kalte Jägermeister-flaska til Frode Kølner, for 'hostesaft'.

Så det var ikke sånn, at han ikke var vant til å drikke, selv om han vel bare var 16 år, eller noe.

Men dem hadde sommerhus der, og han kjente min kamerat Kjetil Holshagen, som ikke var der.

Derfor pleide han å henge oppe hos meg, de helgene som foreldrene hans var på besøk fra Lørenskog.

Men han sneipa bl.a. en sigarett i hånda mi, en gang, så han var ikke helt god.

Han var nok prega av en del gærne folk inne i Lørenskog.

Og hadde alltid med seg masse videofilmer og spill, som han hadde kopiert av kamerater da.

Sånn at jeg og Kjetil Holshagen hadde noe å gjøre i helgene, på Bergeråsen, for der kunne det være ganske kjedelig, ihvertfall om vinteren.

Sånn var det ihvertfall tidligere på 80-tallet.

Men men.

Så de gutta, på Svelvikdagene, to nesten brander.

De begynte å henge seg på Lisbeth Mikalsen og hu søstra til Lille-Oddis, (som de vel traff, på Svelvikdagene).

Og de hadde driti ut meg, tidligere den kvelden.

Og jeg kjente ingen på Svelvikdagene.

(Jeg vet ikke hvor søstra mi og Christell og Kjetil Holshagen var, f.eks.

Eller Kenneth Sevland, eller Trond Johansen, fra klassen.

Hvem vet).

Så jeg hang meg på de ungdommene fra sosialboligene, som var i det nabolaget jeg bodde, på Bergeråsen.

Og det var første gangen, som jeg vanka sammen med dem.

For jeg fant ingen andre jeg kjente der.

Og det virka som at de sosialbolig-ungdommene såvidt aksepterte at jeg hang med dem.

(Jeg var veldig stille).

Vi endte opp, med å bli kjørt eller ta taxi vel, til Bergeråsen.

Og jeg ble med på nachspiel, hos hu søstra til Lille-Oddis der.

Som var nabo med hagen min, det var oppafor hagen min.

Og da hadde hu der søstra til Lille-Oddis, (som er lesbisk vel, ser det ut som nå).

Hu lå med han ene tøffingen.

Og Lisbeth lå vel med han andre, tror jeg, men det kan jeg ikke si sikkert.

(Men Christell kommenterte håret til hu Bitten, (heter hu visst).

Jeg visste ikke navnet til hu søstra til Lille-Oddis, engang, for hu hadde bare bodd i nabolaget et par år.

Og jeg hadde aldri prata med henne, bare sett at hu holdt til der.

Men Christell kunne se på hår-frisyren til hu Bitten, at hu hadde hatt sex.

Hu hadde pule-sveis, kalles det nå.

Men hu Lisbeth hadde rett hår, og ikke permanent, som vel hu Bitten hadde da, muligens.

Ihvertfall så kan jeg ikke huske at Christell sa noe om sveisen til hu Lisbeth.

Men jeg mener også å huske, at det kom pule-lyder, (eller vel stønne-lyder fra hu Bitten, var det vel), ut fra soverommet, var det vel, på det nachspielet.

(Så det at hu Bitten hadde pult med han ene tøffingen, det er det nok ingen tvil om, vil jeg si).

Jeg bare satt på kjøkkenet der, sammen med han Richard husker jeg, broren til hu Lisbeth.

(Jeg var litt sånn nedfor, hele den tida her, for ingen på Svelvikdagene ville prate med meg.

Men men).

Mer da.

Jo, og så veit jeg ikke hvor de tøffe gutta ble av.

Men Lisbeth og hu Bitten dukka opp på kjøkkenet der da.

Og da ville de bli med meg, hjem til meg, i et av nabohusene.

Så gikk vi inn verandadøra, som stod åpen.

(For faren min sa at jeg trengte ikke å låse, på Bergeråsen.

Han kjente alle der osv.

Og Store-Oddis sa alltid fra til meg, hvis noen gikk inn hos meg, når jeg ikke var hjemme.

Men men).

Så satt de jentene i sofaen da.

Og jeg satt i en stol der.

Hvis jeg husker riktig.

(Jeg skjønte egentlig ikke hvorfor de jentene ville være hos meg).

Men jeg var litt nedfor, så jeg hadde ikke noe imot å ha to jenter på besøk.

Jeg hadde klint med noen jenter, da jeg hadde vært på språkreise i Brighton, like før, var det vel.

Jeg ble vel 18 år i Brighton, egentlig.

Men så feira jeg det på Berger, da jeg kom hjem fra Brighton vel.

Det var kanskje derfor at feiringa ikke ble så utrolig bra.

Hvem vet.

Så jeg var vel vant til å få litt oppmerksomhet fra damer, i Brighton.

Og tremenningen min Øystein, hadde også vært i Brighton.

Og gjorde meg litt deppa.

For han sa at 'Erik har bare sjangs på stygge damer'.

For jeg hadde prata med ei som het Gina, fra Skjetten vel, på McDonalds i Brighton.

Og da dukka plutselig Øystein opp og slang dritt.

Noe jeg syntes var flaut.

For jeg var så seint i puberteten.

Så den sommeren her, var den første sommeren, etter at jeg kom i puberteten, vil jeg si.

Så jeg hadde holdt litt avstand til jenter, i årene før, for jeg syntes det var flaut, å være den eneste i klassen vel, som ikke hadde hår på tissen, osv.

Men men.

Så kom Christell opp da, og mer eller mindre skreik til de jentene.

Hu satt seg ikke ned.

Det var midt på natta det her.

Men noen måtte ha bedt henne gå opp til meg.

Uten at jeg vet hvem det var.

Det eldre ekteparet, som bodde i vegg i vegg kanskje?

Eller Richard, (lillebroren til Lisbeth), som gikk i klassen til Christell, eller klassen under.

Hvem vet.

Christell satt seg ikke ned.

Hu banka ikke på heller, hu bare gikk rett inn hos meg.

(Som hu vanligvis gjorde, jeg kan ikke huske at hu banka på der.

Så det var vel kanskje litt uhøflig, siden hu bodde nede hos Haldis).

Men men.

Hu satt seg ikke ned, men sa navna til de jentene, og prata om at de hadde pule-sveis osv.

Hu prøvde å disiplinere dem, eller noe, virka det som for meg.

Så gikk Christell, uten at hu ville prate noe med meg, som prøvde å kommunisere med henne, uten å lykkes.

Hu bare ignorerte meg.

Hu begynte kanskje å smile litt, når jeg prata, men hu svarte meg ikke, når jeg prata til henne.

Så gikk hu, like raskt som hu hadde kommet.

Så satt de jentene i sofaen der, i ti minutter eller et kvarter til, kanskje.

Jeg følte meg litt flau, og skjønte ikke hva hu Christell dreiv med.

Det var nesten som at hu voldtok meg, når hu oppførte seg på den måten, i leiligheten som jeg bodde aleine i, synes jeg ihvertfall nå.

Det var jo drit-uhøflig.

Men men.

Og hva hu egentlig dreiv med, det skjønner jeg egentlig ikke enda.

Og hvorfor de jentene ville bli med meg, det veit jeg heller ikke.

Men man kan vel ikke vite alt.

Så sånn er vel det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

(Og det her, og annet, har jeg prøvd å ta opp med Christell.

Men hu vil ikke prate om gamle dager, som jeg kalte det.

Så nå har jeg kutta ut henne, og også resten av familien.

For alle er like tøysete.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det skal ikke være lett, som dem sier.

Så sånn er vel det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se).