Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Enda mer om dette:

Min tidligere bekjente Rune Kraft (som etterhvert ble en kjent ishockeyspiller) sin mor er visst død. Kondolerer. (Fra Aftenposten 27. november 2020)

PS.

Hu der Vigdis, (Rune Kraft sin storesøster).

Hu har jeg aldri møtt.

Og min far dro meg med til dem, noe sånt som 5-10 ganger, i Haugerudhagan, (eller Furuset som min far sa).

Og da pleide jeg alltid å sitte aleine, i kjellerstua dems.

(Eller min lillesøster Pia var vel med en gang.

Noe sånt).

Hvor det blant annet var en TV, (som alltid stod på).

Og et Tolkien-tegneserie-album, (med Gollum, oppå et fjell).

(Som kanskje kan ha vært hu Vigdis sitt, (tenker jeg nå).

Hm).

Dette var på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

Før noen hadde hørt om Ringenes Herre-filmene.

(For å si det sånn).

Men hu Vigdis var aldri der.

Men hu var liksom bytta ut, med Rune Kraft sin lillebror.

(Må jeg si).

Men han er ikke nevnt i dødsannonsen.

Så det er mulig, at lillebroren var min fars kamerat Viggo Engebretsen sin sønn.

Og at Viggo Engebretsen (fra Berger) og Berit Kraft, hadde hver sin sønn, fra et tidligere ekteskap/forhold.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Det her er min fars kamerat, som bodde på/ved Furuset, og var stefar, til Rune Kraft, (som spilte ishockey for Furuset, en del år etter, at vi, (det vil si Haldis, faren min, Christell, Jan og meg, og Engebretsen/Kraft og dem, og ei Hennes-dame og dem), var på Pers hotell, i Gol, på begynnelsen, av 80-tallet)

PS.

Jeg var en del ganger, med faren min, på besøk, hos Engebretsen/Kraft og dem, (på 70/80-tallet), som jeg har skrevet om, i Min Bok, (faren min sa, at det het Furuset der, men det ser ut som, at det var på/ved Haugerud, som de bodde. Vi kunne se mye av Oslo, da vi kjørte derfra, og det var en fin utsikt, med alle lysene, om kvelden, husker jeg):



PS 2.

Jeg lurer på, om det var Viggo sin mor, som bodde, mer sentralt, i Oslo, og som en gang sa det, (rundt 1980, en gang), at hu hadde vært telefondame, for faren min, (når det gjaldt, å selge køyesenger vel), på begynnelsen av 70-tallet, (eller noe sånt).

Og hu dama, lagde også fårikål, en gang, som min søster Pia og meg, var der, (husker jeg).

Og jeg sa det, (til Pia), at de hele pepperne, i gryta, så ut som reke-øyne, (husker jeg).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Disse, hadde også hus, i Bergerveien 1, (på Berger).

Og en gang, (mot slutten av 70-tallet, vel).

Så var Pia og meg, med faren vår, dit.

Og da dro Rune Kraft, (og broren), med Pia og meg.

Og spilte vi litt fotball, på Berger-banen, (som lå like ved), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Og en sankthansaften, på midten, av 70-tallet.

Så fikk Rune Kraft, (eller om det var broren).

Pia og meg, til å kaste tare, (var det vel), på sankthansbålet, på Berger.

Og det lukta fælt, (husker jeg), og den lukta satt seg også fast, i nesa, (eller noe sånt), husker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var en sånn kneskade, som jeg fikk, i Frognerparken, sommeren 1995. Men jeg klarte å hinke inn i en taxi, og så kom jeg meg hjem, til Ellingsrudåsen. Og så ble beinet bedre igjen, etter noen dager. Men når jeg spilte badminton, noen uker seinere, (mot kjørelæreren min, i Haugerudhallen), så svikta plutselig kneet, og jeg lå liksom i en haug, da. Så da dro jeg til legevakta, husker jeg

http://www.dagbladet.no/2014/01/23/sport/fotball/falcao/fotball-vm/colombia/31441889/

Min Bok 5 - Kapittel 3: Heimevernet

Jeg sjekka tjenestebeviset mitt, fra Forsvaret, nå, og den 6. februar 1996, så var jeg på møte, hos Heimevernet i Oslo og Akershus, (HV-02), så jeg.

Og dette møtet, det var min første kontakt, med Heimevernet.

Og dette var etter at jeg hadde bodd på St. Hanshaugen, i en uke, eller to, kanskje.

(Noe sånt).

Og grunnen til at jeg ble overført til Heimevernet.

Det var det, at den kalde krigen var slutt, og at mobilisierings-hæren, derfor ble redusert kraftig.

Og mange rep-soldater, (sånne som meg), ble overflødige, da.

Men noen, (muligens kremen?), av de overflødige rep-soldatene, (fra IR4, står det at jeg var i, som rep-soldat, på tjenestebeviset mitt), vi ble overført, til en ny avdeling, innen Heimevernet, da.

(Nemlig HV-2018 Støtteområdet, som var en ny avdeling, som ikke egentlig var et geografisk område, da.

Men vi skulle hjelpe andre, (geografiske), områder, som trengte støtte, under et eventuelt angrep, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så en dag, før jeg skulle på jobb, på Rimi Nylænde, (var det vel).

Så kjørte jeg med Toyota HiAce-en min, opp til Lutvann da, (heter det vel).

(For vi fikk vel kart og sånn da, i et brev, fra Heimevernet).

Og Lutvann, det lå vel cirka ovenfor Haugerud, (eller den T-bane-stasjoen, som er en eller to T-bane-stasjon(er), nærmere Furuset, fra Haugerud), hvor jeg jo hadde spilt badminton, (og fortsatt spilte badminton), på den her tida.

Så det stedet klarte jeg å finne, da.

Selv om jeg nettopp hadde fått lappen.

Og vi satt i et slags klasserom, (eller om det var en sal), som var rimelig stort vel, oppe på Heimevernet sin base der da, på Lutvann.

Og vi fikk informasjon, om hva HV-tjenesten vår, skulle gå ut på, da.

(Og vi ble spurt om noen ville være befal/offiserer da, (og være med på dobbelt så mange øvelse-dager omtrent vel, osv).

Men det var ikke jeg interessert i da, (husker jeg).

Siden jeg jo jobbet i Rimi, og det var en jobb, hvor det hendte at man måtte jobbe en del ekstra, osv.

Så jeg syntes at jeg var rimelig bundet opp, fra før da, liksom.

Og jeg hadde jo også lederansvar, i Rimi, så jeg syntes nok at det holdt, å ha ekstra ansvar, et sted, da.

(Og heller satse på å gjøre det bra der, da.

Og jeg måtte nesten prioritere jobben og karrieren, syntes jeg.

Og jeg hadde jo også den kneskaden min, som vel gjorde, at jeg egentlig ikke skulle ha vært i Heimevernet).

Og jeg hadde jo aldri vært i Speidern, for eksempel, så friluftsaktiviteter, (eller hva man skal kalle det), ute i skog og mark, det var ikke min favoritt-hobby akkurat heller, da.

Og jeg husket kanskje også den rare patruljen, til sersjant Johansen, da jeg var i Geværkompaniet.

Da jeg holdt på å fryse ihjel.

Så jeg hadde ikke lyst til å være med på mer 'HV-greier', enn jeg strengt tatt behøvde å være med på da, (husker jeg)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg sklei litt ut av noen rundkjøringer, da jeg kjørte, fra Lutvann, og til Rimi Nylænde.

(Etter det her HV-møtet, da).

For det var glatt, med en del sørpe, og vinterdekkene på bilen min, de var kanskje ikke så veldig bra, da.

(Det husker jeg ikke helt nøyaktig).

Og jeg var kanskje litt nervøs og, da jeg kjørte.

For bak i bilen min, så lå det nemlig et AG3 maskingevær, (og 200 skudd), blant annet, (fra Heimevernet), da.

For dette skulle jeg oppbevare hjemme da, i leiligheten min, på St. Hanshaugen.

Siden jeg nå var med i Heimevernet, da.

Og da jeg kom på jobben, så tok jeg med AG3-en min, inn på tellerommet, på Rimi Nylænde, (og låste den inn der), husker jeg.

(For sikkerhets skyld, liksom).

For jeg var redd for at det geværet, kunne bli stjålet, hvis det ble liggende i bilen min da, (husker jeg).

Og da var det noen Securitas-vakter, som var innom Rimi Nylænde, med noe veksel, som begynte å 'bable' om den AG3-en min, (husker jeg at jeg overhørte), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Wenche Berntsen, som jobba som vanlig medarbeider, på Rimi Nylænde, på den her tida.

Hu begynte å prate om det, at hu kjente en kar, som også hadde blitt kalt inn til det her møtet, i det nystartede Støtteområdet, i HV-02 da, (husker jeg).

Det var vel mellom 100 og 200 personer, (tror jeg), som hadde blitt kalt inn, for å være med, i denne HV-avdelingen, da.

(Noe sånt).

Og som var på det møtet, (med mere), på Lutvann, på den samme dagen, som meg, da.

Så jeg klarte ikke helt å skjønne, hvilken person det var, som hu Wenche Berntsen mente, at hu kjente der, da.

(Altså, Wenche Berntsen og Marianne Hansen, som begge jobba, på Rimi Nylænde, og som vel var venninner, fra før de begynte å jobbe der, vel.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

De var såpass rølpete og tøffe, (og arbeiderklasse-aktige, (eller hva man skal si), virka det som for meg, ihvertfall).

Så når Wenche Berntsen, sa til meg det, at hu kjente en, som var i den samme HV-avdelingen, som meg.

Så begynte jeg å lure på det, (mener jeg å huske), om det her var en slags tøff og barka halv-kriminell person, (eller noe sånt), da).

Men det var ihvertfall sånn at hu kjente en annen kar, som også var med i det Støtteområdet 2018 da, (husker jeg).

(Selv om jeg selv ikke kjente noen, av hverken befalet eller soldatene, som var med i den her HV-avdelingen da, fra før.

Så det var litt spesielt kanskje, i Heimevernet, hvor det liksom skal være sånn, at alle skal være som en kameratgjeng, da.

Så dette er jeg tenker på som litt rart kanskje, ved den Heimevernsavdelingen, nå for tida.

For når man ikke kjenner de andre, i avdelingen.

Siden man ikke bor i samme bydel, for eksempel.

(Men spredd rundt i hele Oslo og Akershus fylker, da).

Så blir det vel ikke som det 'vanlige' Heimevernet, akkurat.

Så da blir det kanskje mer som en konstruksjon, denne typen av heimevern, kan man kanskje lure på.

Men på den her tiden, så syntes jeg vel også at det var gjevt, å ha en AG3 hjemme, for eksempel.

Så jeg synes nok at det var for det meste artig da, det å være med i Heimevernet.

Om jeg dro på en ukes rep-øvelse, med Heimevernet, i året, liksom.

Eller om jeg dro på en tre ukers rep-øvelse, med mob-hæren, hvert tredje eller fjerde år.

Det ble vel hipp som happ det, for meg, tenkte vel jeg, da.

Jeg syntes at det å være på øvelsene i felt, (altså i knappetelt, ute i skogen), var verst, når det trakk ut i flere uker.

Så jeg foretrakk vel det, å heller være på øvelse, en uke hvert år, enn å være på lengre øvelser, hver tredje eller fjerde år da, for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 4 - Kapittel 53: Kjøreskolen på Frogner

Jeg tenkte det, at jeg skulle prøve å finne meg en kjøreskole, i Oslo Vest, når jeg skulle ta kjøretimer.

(Noe som jeg begynte med rundt sommeren 1995, vel).

For jeg tenkte at da sjansene store at det var en seriøs kjøreskole, som jeg havnet på.

Noe sånt, var det vel kanskje, som jeg tenkte.

Uten at jeg husker det helt nøyaktig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg mener at den kjøreskolen, som jeg gikk på, lå like ved Frogner kino der, i Frognerveien.

Jeg mener at eieren var en nordlending muligens, og at han første kjørelæreren min der, het Anders, (eller noe).

Men jeg husker ikke helt nøyaktig navnet på den her kjøreskolen, da.

Men den het vel noe med 'Frogner', tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til at jeg ikke husker helt nøyaktig hvor i Frognerveien, som den her kjøreskolen, holdt til, igjen.

Det var fordi, at kjørelærererne, de pleide å møte elevene, ved Majorstua T-banestasjon, (eller ved Jernbanetorget T-banestasjon).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg jobbet jo mye seinvakter, så jeg tok vel kjøretimer, før jobben ofte, på Rimi Nylænde, da.

Og jeg tok vel mye dobbelttimer, mener jeg å huske.

Jeg hadde jo også tatt en god del kjøretimer, i Drammen, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), på slutten av 80-tallet.

Men det var jo i 1988 og 1989.

Så det var jo mer enn fem år før det her, da.

Så kjøreferdighetene mine var vel kanskje litt rustne, (må man vel si), så jeg måtte ta det meste om igjen, da.

Selv om jeg vel ikke behøvde å holde på så lenge, med hver kjøreferdighet.

(Jeg klarte vel bakkestart og sånn ganske greit, mener jeg å huske).

Men lukeparkering sleit jeg vel kanskje litt med, da.

Det er mulig.

Og nå kjørte jeg jo rundt i Oslo, som er en mye større by, enn Drammen.

Så det var nok litt vanskeligere å ta kjøretimer i Oslo, enn i Drammen, (må man vel si).

Men det gikk ganske greit da, syntes jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at en gang, så begynte jeg å prate med han kjørelæreren om badmintontreninga, som jeg gikk på.

Og dette var fordi at jeg hadde fått meg en blåveis, (eller blått øye, da).

Og kjørelæreren spurte meg hvordan jeg hadde klart å få det.

Og det var fordi, at Glenn Hesler han hadde tatt med seg en ung mulatt, med navn David, på badminton-treninga, en gang.

(Like før den her kjøretimen, da).

Og så spilte de to, på lag, mot meg.

Og jeg tror nå muligens, at de kanskje kan ha planlagt det, hvordan de skulle spille, for å skade meg, (eller noe).

For jeg hadde aldri sett han David, før det her, (og heller ikke seinere).

Og Glenn Hesler, han spilte badmintonballen, sånn at jeg så vidt rakk fram til den, (var det vel).

Og da stod han David klar like bak nettet og smashet badmintonballen rett i øyet på meg, da.

Og det syntes jeg at var farlig spill, da.

Jeg kunne jo ha blitt blind på det øyet sikkert, hvis han hadde truffet en centimeter til sida, (eller noe).

Så da gadd jeg ikke å spille mer, husker jeg.

Så da bare stakk jeg fra Haugerudhallen der, (husker jeg).

(Og hjem til Ungbo på Ellingsrudåsen, vel.

Med T-banen sikkert, da).

Men det er mulig at Glenn Hesler og han David fortsatte å spille, da.

Det husker jeg ikke helt nøyaktig.

(Men det veit dem vel selv).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var egentlig kanskje sosial og jovial på den her tida.

Og jeg hadde jo tatt med folk som Glenn Hesler, Magne Winnem og vel også halvbroren min Axel, på de her badmintontreningene, da.

Så jeg spurte kjørelæreren om han skulle bli med å spille badminton, en gang, (siden vi prata om badminton, da).

(Fordi jeg var ganske sosial på den her tida, da.

Og det var vel noe jeg hadde fra mine, (mer eller mindre tidligere), kamerater Glenn Hesler og Øystein Andersen.

For eksempel så var det vel sånn, at Øystein Andersen, han ble kjent med Bengt Rune, (fra Rasta), bare fordi at vi vanka, i biljardhallen til faren hans, like ved der jeg jobba, på OBS Triaden, noen år før det her, da).

Så han kjørelæreren, han dukka opp en lørdag da, i Haugerudhallen der.

Men da han slo et ganske langt slag.

Så måtte jeg vri det venstre kneet, (eller noe), for å nå den ballen, da.

Og plutselig så sviktet kneet, og jeg lå der i en 'haug', da.

Og da skjønte jeg jo det, at jeg nok hadde fått en alvorlig kneskade, da jeg skadet kneet, tidligere den sommeren/høsten, da jeg spilte fotball, i Frognerparken.

Så da bestemte jeg meg bare for å dra ned til Legevakta, husker jeg.

(For jeg syntes at jeg måtte finne ut hvordan skade det her var, da.

Det var jo ikke noe artig at kneet plutselig sviktet og man lå der i en haug, liksom).

Og jeg spurte de lederne der, (som het Åge osv., vel), om en av de gadd å spille litt med han kjørelæreren, da.

Siden jeg måtte ned til Legevakta, da.

Og da, så begynte vel de lederne der, i Skøyenåsen badmintonklubb, å mumle, om at jeg bare lata som at jeg hadde skada meg, eller noe, (mener jeg at jeg overhørte).

Så de lederne der var litt gretne kanskje da, av en eller annen grunn.

De var litt sure kanskje, de lederne i den klubben, da.

De informerte for eksempel vanligvis ikke om hvilken garderobe, som vi skulle bruke.

Og når jeg da skifta fra olabukse til joggebukse i Haugerudhallen der.

Så begynte de å 'surve' om det og da, at det ikke var bra, at jeg liksom stod i underbuksa der, for det var tenåringer, (eller noe), i den hallen, da.

Men hva hvis de hadde informert om hvilken garderobe vi skulle bruke?

Det gjorde de ikke.

Jeg kunne jo ikke bare gå ned i en garderobe, for da kunne jo det ha vist seg å være en damegarderobe, for eksempel.

Så de her lederne i Skøyenåsen badmintonklubb, de var litt sure og treige da, syntes jeg.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så dro jeg ned til Legevakta, da.

Og jeg fikk time på Aker sykehus, for at de skulle se inn i kneet mitt, med et slags kamera, eller hva det kan ha vært, da.

Men da måtte jeg vel hente noen bilder selv, fra Legevakta, tror jeg.

Og ta med de opp til Aker Sykehus, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 4 - Kapittel 41: Mer fra Ungbo-tida

Etter at Magne Winnem hadde kjøpt ny seng, fra faren min.

Så lurte han nok på hva han skulle gjøre med den gamle.

Nemlig en singel, (eller om det var super-singel), rammemadrass.

(Og den rammemadrassen, den hadde påmonterte bein, så det ble som en seng, da).

Og jeg sleit fælt med den gamle senga jeg hadde.

(Den jeg hadde fått av faren min, da jeg flytta inn på Ungbo der).

For den var for kort.

Så jeg gikk med på å kjøpe Magne Winnem sin gamle seng, for 300-400 kroner, da.

(Noe sånt).

Og Magne Winnem satt den ramme-madrassen på toppen av Volvo by-bilen sin, da.

(Var det vel).

Og kjørte med den fra Bergkrystallen til Ellingsrudåsen, da.

Men den madrassen, den hadde en del rare flekker da, husker jeg.

Som jeg vel aldri skjønte hvordan hadde oppstått.

Men det veit vel kanskje Elin og Magne Winnem.

Det er mulig.

(Og jeg fikk også med en overmadrass, på kjøpet, litt seinere vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Magne Winnem dro meg også med, til Tøyen, for å klatre, på et klatresenter som het Tyreli, hvor de hadde innendørs klatrevegger.

Jeg var i god form etter militæret, og klatret ganske enkelt helt til topps, i den høye klatreveggen, på første forsøk, (må man vel si).

Magne Winnem, han sleit litt mer, (må man vel si), da han klatra.

Og det gjorde jeg og.

(Når Winnem klatra, da).

For Magne Winnem, han veide mye mer enn meg.

Og jeg skulle liksom holde igjen tauet da.

Så noen ganger, så letta jo jeg fra bakken, og Magne Winnem og jeg, vi ble hengende og dingle, en meter cirka, over bakken, da.

Noe som nok så veldig dumt ut.

Så ei dame der lo, husker jeg.

Og det gjorde jeg og, husker jeg.

For det var vel ikke så mye annet å gjøre.

Men Magne Winnem ble sur på meg, (tror jeg).

Ihvertfall så ble han sur.

For han mente å vite at det skulle funke å holde igjen folk selv om de veide mye mer, da.

Men vi hadde jo begge gått handel og kontor, så hvordan Newtons lover, (eller om det var Einsteins), fungerte iforhold til sånt her, det viste ikke jeg, for å si det sånn.

Jeg bare merka at jeg letta fra bakken når jeg prøvde å holde igjen Magne Winnem, da.

Så det var ikke sånn at vi dro dit mer enn maks et par ganger vel.

(Og jeg lurer på om Axel var med den siste gangen.

Men at vi ikke fikk klatra da, eller noe).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så dro også Glenn Hesler meg med, ut til Strømmen, (må det vel ha vært), for å kjøpe tennisko, (husker jeg).

Og da var Glenn Hesler nesten som Magne Winnem hadde vært, da han hjalp meg å kjøpe den smokingen, da jeg skulle være forlover for han, (husker jeg).

For Glenn Hesler var nesten som en bekjent, av han litt eldre karen, i den sportsforretningen, på Nedre Romerike da.

Og fikk han til å finne et par greie, hvite tennissko til meg da, (husker jeg).

Våren/sommeren 1994, (eller når det kan ha vært).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn.

At jeg så i en reklamebrosjyre, (som vi vel hadde fått i posten, hvis ikke den fulgte med Aftenposten, eller noe), at de hadde tilbud, på Phillips barbermaskiner, med tre barberhoder, på el-butikken, på Triaden-senteret.

(Som lå rett ovenfor OBS Triaden, hvor jeg jo hadde jobba, noen år tidligere.

Og jeg husker det, at jeg en gang gikk inn i el-butikken der, for å låne noen ruller til kort-automatene, til OBS Triaden, for OBS Triaden gikk tom for sånne bankautomat-ruller, en gang, da).

Og da sendte jeg med penger, med Glenn Hesler.

(Siden han jobba ute i Romerike der, da).

Og så stakk han innom Triaden og kjøpte med en sånn barbermaskin for meg, (på vei til eller fra jobb da), husker jeg.

(Men han kjøpte ikke med en sånn barbermaskin til seg selv også.

Selv om han kanskje hadde trengt det).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Glenn Hesler og jeg, vi spilte også mye badminton.

Det var på lørdager i Haugerudhallen og på tirsdager i Ekeberghallen.

Den første lørdagen som vi dukka opp, i Haugerudhallen der.

Så var det mesterskap, i badminton.

(Noe vi ikke hadde fått med oss, da).

Vi satt oss litt på en høytliggende tribune der, og så på noen unge damer, som spilte, (husker jeg).

Glenn Hesler kommenterte at ei ung dame, (med lyst hår), hadde en litt rar teknikk.

Når ballen kom bak henne, så hoppa hu bakover, på en rar måte, mens hu skreik, (eller noe), vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Glenn Hesler, han skaffet seg også en badminton-bok, etterhvert, husker jeg.

Hvor det stod mye om taktikk og teknikk, når det gjaldt å spille badminton, da.

En bok som han hadde i stua, på Ungbo der, (ihvertfall en stund), da.

(Så det ble nesten som da Axel hadde den karateboka, i stua, på Furuset der, noen år tidligere.

Kan man kanskje si).

Men jeg orka ikke å ta det badminton-greiene, så seriøst.

Det ble som da Øystein Andersen begynte å telle trekk osv., mens vi spilte sjakk, (syntes jeg).

Dette var bare som en hobby for meg.

Så jeg gadd ikke å lese så mye i den badminton-boka, da.

Vi var jo tross alt allerede et godt stykke oppe i 20-åra, (på den her tida).

Så at vi skulle bli skikkelig gode i badminton, (eller en annen sport), det manglet jeg nok litt troen på.

Det toget hadde nok gått, (for å si det sånn).

Så det her var bare som noe mosjons-greier, (og for å motvirke kjedsomhet og kanskje koble av/avreagere fra jobb), for meg, da.

Så jeg gadd nesten ikke å lese noe i den badminton-boka, til Glenn Hesler, da.

Men Glenn Hesler, han ble etterhvert veldig god, i badminton da, må man vel si.

Og jeg mener å ha lest, på nettet, etter at jeg flytta, til England, at Glenn Hesler vel var med på å vinne et klubbmesterskap, i double, sammen med en av lederne der vel, (i Skøyenåsen Badmintonklubb da), for noen år siden.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, da vi bodde på Ungbo, så husker jeg, at Glenn Hesler en gang dro meg med, på Rimi-butikken, i Jerikoveien, på Furuset, der, (som var den nærmeste Rimi-butikken, fra der vi bodde, da).

(Det her kan muligens ha vært mens jeg egentlig var på rep-øvelse, eller noe.

Og hadde fått meg uventa fri en kveld, siden jeg ikke hadde kjøpt med meg noe mat, på vei hjem fra jobb, eller noe).

Og da skulle jeg lage det som var, mer eller mindre, livretten min, på den her tida, da.

Nemlig Pasta de Napoli, fra Toro, med kjøttdeig.

Og da, så var det tomt, for kjøttdeig, i kjøledisken, på Rimi Jerikoveien der da, (husker jeg).

Så da spurte jeg, (som jo jobba som leder, på Rimi Nylænde), en Rimi-ansatt der, om de var utsolgt for kjøttdeig, da.

Og da fikk jeg ingen beklagelse, (eller noe lignende), tilbake.

Det smalt bare at, 'ja, vi er utsolgt for kjøttdeig', og det her ble sagt på en nesten militær måte, da.

(Eller hva man skal kalle det).

Så seinere, så har jeg lurt på det, om det her kan ha vært storebroren til Kjetil Prestegarden, for eksempel.

For da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i år 2000.

Så hadde jeg en assistent der, som het Kjetil Prestegarden.

Og han hadde tidligere jobba på Rimi Jerikoveien, før han begynte på Rimi Kalbakken da, (husker jeg).

Og han kunne være litt sånn tøff i replikken da, noen ganger, (må man vel si).

Men jeg husker jo det, at jeg fikk jo omtrent sjokk.

Da han Rimi Jerikoveien-medarbeideren, svarte meg, på en så brysk måte, da.

For jeg syntes ikke det, at det var noen måte å snakke til kundene på da, (for å si det sånn).

For jeg hadde jo gått tre år på handel og kontor, (og lært at kunden alltid har rett, osv).

Og jeg hadde jo også jobba på blant annet OBS Triaden, (som var en butikk som satt kundeservice høyt da, må man vel si), og også mange andre matbutikker, da.

Så da fikk jeg jo nesten sjokk, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Magne Winnem, han dro meg med, en gang, på Megazone, (eller hva det heter igjen), ved Youngstorget der.

Det var ikke fordi at jeg syntes at det hørtes så kult ut.

Men Magne Winnem mente at det var artig, da.

Så det var mest for å være kameratslig, at jeg ble med, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens vi satt der, og venta, på at vi skulle være med på det Megazone-greiene.

(Som mest var for unger/ungdommer, vel).

Så snakka Magne Winnem litt rart, husker jeg.

Han sa sånn, at hvis jeg møtte ei dame, der inne.

Så hadde jo jeg to våpen og hu et.

(For han mente at tissefanten liksom var et 'våpen', da.

Eller noe).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men hu unge dama, som stod bak disken, på Megazone der.

Hu glemte å si fra til Magne Winnem og meg, da det var vår tur.

Så vi måtte vente en time til da, (eller noe).

Og det hadde vi ikke tid til.

Og Magne Winnem, han hadde jo gått tre år på handel og kontor, (som meg da).

Og han kunne være enda bryskere enn meg, hvis han ikke møtte god kundeservice, når han kjøpte varer eller tjenester, et sted, da.

Så Magne Winnem, han begynte jo å kjefte på hu lyshåra tenåringsdama, da..

Siden hu ikke hadde sagt fra til oss, om at det var vår tur, da.

Og det endte med at hu tilkalte sjefen der.

Og Magne Winnem og jeg, vi fikk hver vår gratisbillett der, da.

(Av han sjefen der, da).

Og så måtte vi dra, for Magne Winnem skulle noe annet, eller noe.

Og den gratisbilletten, den tok det lang tid, før jeg brukte, husker jeg.

Det var en gang jeg kjeda meg veldig, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Og vi dreit oss vel litt ut der og, kan man kanskje si.

Siden vi kjefta så mye på ei ung dame der, da.

For dette var egentlig ikke noe for voksne folk, tror jeg.

Dette var vel egentlig bare noe for ungdommer og kanskje utdrikningslag, og sånn, da.

Så hu unge dama, hu hadde var nok ikke vant til bryske/alvorlige/voksne folk, tror jeg.

Hu var nok kanskje mest vant med tenåringer og litt halvfulle folk, og sånn, kanskje.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg dro dit aleine.

(En del måneder etter det her, da).

Bare for å få brukt opp den gratisbilletten da.

Så var det en gjeng, med ungdommer, som 'alltid' hang der, da.

Og de ville spille med noen slags spesielle regler, da, (husker jeg).

Og det sa jeg at var greit.

For jeg tok vel ikke det så nøye, da.

(Jeg hadde jo fått billetten gratis og sånn, og).

Og de var jo så vant til å spille der, (med noen slags laser-våpen da, i et mørkt rom).

Så jeg ble jo truffet hele tida omtrent.

Uten at jeg så hvor skuddene kom fra, engang.

(For de var vel vant til å 'krige' der, og kjente nok de beste gjemmestedene, osv.

For de ungdommene, de hadde nok dette som en livsstil, da).

Så jeg fikk bare inn en fulltreffer da, husker jeg.

Enda jeg hadde vært i Geværkompaniet, og trent med Miles, på AG3-en, der, osv.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).

Og da banna han som ble truffet, husker jeg.

Eller han klagde ihvertfall da, ovenfor de andre der, over at jeg, (som liksom var fremmed der da), fikk inn et treff, da.

Så dette var noe ganske kjedelige greier, vil jeg si.

Mest for den gjengen som 'alltid' pleide å henge der liksom, vel.

Og som kanskje hadde kjøpt årskort der, eller noe sånt, da.

Og man måtte være veldig våken.

Og jeg klarte jo ikke å se hvor folka som skøyt på meg oppholdt seg, engang.

Så det var litt rart, husker jeg.

Men rommet der var ganske mørkt da, mener jeg å huske.

Og det var nok ikke så lett for meg, som ikke hadde vært der før, å vite hvordan det var smart å spille der, for eksempel.

For det var liksom 'alle mot alle', da.

Så det var ikke som i vanlig krigføring.

Hvor det var et lag som lå i forsvar og et lag som angrep, osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo der.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 2 - Kapittel 73: Mer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo

Når en flaske knuste, på OBS Triaden, så hendte det at jeg måtte tørke opp, husker jeg.

På begynnelsen av 90-tallet, så hadde vel ikke plastflasker blitt så vanlige.

Og 1.5 liters plastflasker kan faktisk også knuse/sprekke, hvis de faller ned i gulvet, husker jeg, fra da jeg jobba på OBS Triaden.

Men en gang, som jeg måtte tørke opp, så var det ikke cola, som jeg måtte tørke opp, for å si det sånn.

Ei mor, i 30-40-åra vel, gikk og leide sin datter, på 1-2 år vel, gjennom butikken.

Plutselig satt dattera seg ned på gulvet, og begynte å tisse, midt i en av de største midtgangene, på OBS Triaden der.

Oppå marmoren der da, som de hadde på gulvet der.

Og da måtte jeg tørke opp, siden jeg var den OBS Triaden-medarbeideren, som var nærmest, da dette skjedde.

Da var det bare å finne masse tørkepapir, på lageret, og hive på veldig mye tørkepapir, sånn at man slapp å ta i sølet.

Og så hive tørkepapiret et sted inne på lageret da.

Etter å kanskje ha fraktet det inn dit i en tom pappkartong, eller noe, da.

Så det var mye rart som skjedde, når man jobbet der, på Matland/OBS Triaden der, det er helt sikkert.

Det var mange rare kunder osv., må man nok si da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det kunne også være vanskelig, å få tatt spisepause, når man jobba på Matland/OBS Triaden, spesielt på lørdager.

Når man gikk rundt i butikken, for å finne seg noe brødmat, brus eller pålegg da.

Så ville butikken på lørdager være så stappa full av kunder, at man mens man gikk rund i butikken, for å handle lunsj, kanskje kunne bli stoppa, 3-4-5-6 ganger, av kunder, som lurte på hvor det og det var hen da.

Og da kunne det være vanskelig å finne det, husker jeg.

Ihvertfall den første tida, som jeg jobba der.

For Matland/OBS Triaden, det var et veldig stort hypermarked da, med mange hundre meter, med hyller da.

(Uten at jeg vet nøyaktig hvor mange hundre meter).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, det året jeg bodde på Abildsø vel, så var jeg og besøkte Axel og dem, på Furuset.

Og når Axel og jeg, var inne i kiosken, (en invandrer-kiosk), på Furuset-senteret der.

Så regna det fælt, (husker jeg).

Også la jeg paraplyen min, oppå en isdisk, (eller noe), inne på Furuset Senter-kiosken der da, husker jeg.

Siden det var rimelig våt da, (var det vel antagelig).

Og da, så var det noen vietnamesiske unggutter, inne i kiosken.

Som gikk ut, like etter at Axel og jeg, gikk inn i kiosken der vel.

Og de tror jeg at må ha rappa paraplyen min da.

For den var plutselig borte derfra da.

Så på Furuset, der måtte man holde på det man hadde, hvis ikke så ble det borte da, kunne det virke som.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker ikke om jeg har skrevet om det her før, i Min Bok 2.

Men en gang, det første året, som jeg bodde i Oslo.

(Det året jeg bodde på Abildsø).

Så var jeg på besøk hos Arne, Mette og Axel da, på Furuset.

Også skulle jeg ta T-banen tilbake til Jernbanetorget.

(For å ta 71-bussen videre hjem til Abildsø derfra da).

Og når T-banen kommer til Haugerud, (var det vel).

(En mørk høst eller vinterkveld vel).

Så stopper plutselig T-bane-toget opp.

For da hadde visst T-banen kjørt over noen, som hadde liggi, på skinna da.

Jeg så ikke liket selv.

Men jeg hørte noen lokale ungdommer, (var det vel), som sa at, 'det et beina som ligger der altså'.

Men det var så mørkt, så jeg så ikke noe selv da.

Og jeg prøvde heller ikke å se for mye, under T-banen der da.

Men jeg prøvde å oppføre meg som de andre der, og de fleste gikk bort derfra da.

Også spleisa de fleste av passasjerene på å taxi, ned til Sentrum da.

Og jeg spleisa på en taxi, sammen med 3-4 andre da.

(Men jeg satt ikke i den første taxien akkurat).

Og da jeg prata om det her, sammen med de ungdommene, som pleide å henge, på Abildsø-kiosken der, en gang.

Så hadde de også hørt om den her ulykken da, (husker jeg).

Og en gang, som jeg var på helgebesøk, hos bestemor Ågot, på Sand, (det samme året da).

Så kjeda jeg meg en fredags eller lørdagskveld, husker jeg.

Og da ringte jeg til kontakttelefonen, i Drammen, fra telefonen, inne på kontoret, (til Strømm Trevare), i huset til Ågot der, husker jeg.

Og da fortalte en på kontakttelefonen, at han var patolog, eller noe da.

Og at han fikk inn lik etter ulykker, (eller noe sånt da).

Og da nevnte jeg den her T-bane-ulykka da, på Haugerud der, (når jeg hadde sitti på T-banen da).

Og da sa han på kontakttelefonen, at 'han kom i tre deler han', (husker jeg).

Men da svarte jeg ikke noe.

For da syntes jeg at det ble litt vel mye detaljer liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg møtte Pia, inne i Oslo, etter at hu hadde vært på en båt, til Danmark, eller noe sånt vel.

(Kanskje fordi at hu hadde vært i Spania, med en sånn turbuss, som hu ihvertfall dro på en gang, sommeren 1989, sammen med Cecilie Hyde).

Det kan ha vært den gangen, som Pia og jeg, lå over, hos Magne Winnem der, på St. Hanshaugen.

Sommeren 1991 vel.

Før Pia flytta til Oslo selv kanskje.

Ihvertfall så var det en gang, som jeg møtte Pia, etter at hu hadde vært med en danskebåt vel.

Og da skulle hu møte en kar, i Niels Juels gate, eller noe.

En som hadde vært med danskebåten vel.

Uten at hu hadde hengt sammen med han, i Oslo, og liksom vært forelska da.

Men hu bare dro til han om kvelden og natta vel.

Natta før hu overnatta hos Magne Winnem kanskje.

Noe sånt.

Så det var litt spesielt, husker jeg.

Jeg vet ikke om Pia hadde laget noen spesiell avtale, med han karen, (i 20-årene vel), som bodde i Niels Juels gate, (eller noe).

Hva vet jeg.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Nei, jeg sjekka Google Maps nå.

Det var en kar, i Nordahl Bruns gate, som Pia møtte, mener jeg.

(Det var ihvertfall snakk om en sidegate til Ullevålsveien, det husker jeg i hue, for jeg tror jeg måtte følge Pia, på veien dit, eller noe).

Etter at hu hadde vært på danskebåten sammen med han da.

Hu liksom bare 'måtte' dit, virka det som for meg.

Hu sa vel noe sånt som at, 'jeg må til han i Nordahl Bruns gate jeg', eller noe sånt, tror jeg.

(Noe sånt).

Når jeg prøvde å avtale om vi skulle ligge over hos Magne Winnem, eller noe, da.

Mens vi var på byen og tok noen øl kanskje da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mer som skjedde, dette andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Jeg sendte en ny e-post til UIO

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Klage på Jussbuss/Fwd: Klage/Fwd: Sommerferie?/Fwd: Fwd: [postmottak] Hjelp med lovproblem med Fylkesmannen i Vestfold

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Tue, Jun 14, 2011 at 8:28 AM
To: info@jus.uio.no
Hei, hva Jussbuss er, kan man vel tyde fra hvor de får pengene fra. Hvis de får pengene fra staten, så er de i praksis ihvertfall et statelig organ. Jeg skjønner at noen har gjort noe hokus-pokus her, og ikke kaller en spade for en spade. Men jeg kan ta dette med språkrådet tenkte jeg, og høre hva de sier. Jeg skrev vel forresten til hun direktøren deres, og har ikke fått forklart hvorfor du svarer. Jeg er imatrikulert ved UIO og det er noe som heter høflighet og, og ikke bare paragrafer. Men jeg det nytter det kanskje ikke å skrive om til juridisk fakultet. Men jeg kjenner hun Sophie, fra Haugerud, som har gått hos dere, fra da hu jobba på Rimi Karlsrud, ved siden av skolen. Og en i klassen hennes hadde blitt Picolo på Grand hotell, sa hu, så det er kanskje like greit å spørre dem. Jeg tror Grand hotell hadde klart å svare mer høflig på min henvendelse til dere, enn dere. Men men. Med hilsen Erik Ribsskog 2011/6/14 Ingvill Nygård Bojer via RT <info@jus.uio.no> Hei Erik. Jeg viser til din e-post ang klage på Jussbuss. Jeg går ut fra at du mener din klage kan hjemles under Forvaltningsloven. Det kan den imidlertid ikke da Jussbuss ikke er et forvaltningsorgan jf fvl § 1. Hvis du hadde hatt klagerett jf fvl skulle du uansett ikke rettet klagen til Det juridiske fakultet jf fvl § 32. Jeg foreslår at du sender en e-post til lederen for Jussbuss der du på en saklig måte beskriver hva du er misfornøyd med. Det er ikke noe poeng i å sende oss flere mailer da vi ikke kan hjelpe deg. Mvh -- Ingvill Bojer Konsulent Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo www.jus.uio.no tlf: 22 85 95 00

---

Det her er Brynseng t-banestasjon. Her bytta jeg tog, to ganger om dagen, da jeg bodde på Ellingsrudsåsen, og jobba på Rimi Nylænde, på Lambertseter

PS.

Jeg begynte å jobbe på Rimi Munkelia, også på Lambertseter, i juleferien 1992.

Og jeg fikk meg lappen og bil, rundt juleferien 1996.

Så det var altså i fire år, at jeg pleide å ta t-banen mellom Ellingsrudåsen og Lambertseter da.

Det tok vel en drøy halvtime, tenker jeg, eller kanskje tre kvarter, med venting.

Noe sånt.

Og en kamerat av meg, fra skolen i Drammen, Magne Winnem, han var sjef på først Rimi Munkelia og så Rimi Karlsrud, begge på Lambertseter.

Jeg jobba fra høsten 1993, på Rimi Nylænde, som også lå på Lambertseter.

Men da jobba jeg ikke fulltid, fra starten, så jeg jobba også en del på Rimi Karlsrud, fra høsten 1993, etter at jeg var ferdig med militæret, og Winnem ble butikksjef der.

Så jeg kjente alle de tre Rimi-butikkene på Lambertseter bra, vil jeg si.

Det var f.eks. ei dame som het Sophie, (med noe fransk etternavn, tror jeg), som jobba på Rimi Karlsrud, og som jeg ble kjent med såvidt der.

Og hun dukka noen ganger opp, på samme t-banen, tilbake mot byen, etter jobbing, på lørdager, f.eks.

Eller noen få ganger, så var jeg på samme t-banen som henne, mot Lambertseter og, hvis jeg hadde seinvakt, og hu var på vei til jobb, fra universitetet i Oslo, hvor hu studerte juss.

Hu bodde vel på Haugerud, eller noe, tror jeg, så vi byttet mellom de samme t-banene, for det toget som gikk forbi Haugerud, det var 6 Ellingsrudåsen, hvor jeg gikk av på endeholdeplassen da, som var stasjonen etter Furuset, hvor jeg hadde pleid å ta t-banen fra, da jeg bodde et år hos familien til stebroren min, Axel Thomassen, skoleåret 1990/91, da jeg hadde et friår, fra NHI.

Så jeg følte meg ganske hjemme oppe på Ellingsrudåsen og Furuset-traktene da, selv om jeg ikke ble kjent med så mange der.

Men, det var nærme Lørenskog, hvor tremenningen min, Øystein Andersen bodde, så jeg hang en del sammen med han, og en kamerat av han, som het Glenn Hesler, med flere.

Så jeg følte meg vel så hjemme, som var mulig for en fra Berger vel, i Oslo, vel.

Jeg kjente jo som sagt også Magne Winnem, som var butikksjef, på to Rimier, på Lambertseter.

Og jeg hadde også bodd et år, på Abildsø, det første året jeg bodde i Oslo, som er like ved Lambertseter.

Så jeg kjente meg ganske hjemme, i Oslo der da, selv om jeg ikke flytta til Oslo, før jeg var 19 år, så var det nesten som hjemme en stund.

For da Glenn og søstra mi flytta fra Ungbo, og Magne Winnem, slutta i Rimi, og flytta til Spikkestad.

Da ble det litt kjedeligere å bo i Oslo da.

Men sånn er det vel, det er vel sånn som skjer.

Men jeg følte meg ihvertfall ganske hjemme der, noen år, på slutten av 90-tallet, etter militæret da, sånn på den tida jeg jobba på Rimi Nylænde, som butikkmedarbeider og assistent, fra 1993 til 1996.

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:



Man kan se t-banene stasjonen på Lambertseter.

Det er Karlsrud, Lambertseter og Munkelia.

Og alle disse tre stedene hadde sin egen Rimi da.

(Men på Bergkrystallen, så hadde de to Prix-butikker).

Men på Lambertseter, ved t-bane stasjonen, så var det en Fakta-butikk, som ble ICA Supermarked.

Så Rimi Nylænde, hvor jeg jobba som butikkmedarbeider og assistent, fra 1993 til 1996, og så som butikksjef, fra 1998 til år 2000, (etter å ha jobbet to år som assistent, på Rimi Bjørndal, i to år, i mellomtiden).

Rimi Nylænde, den lå ned Lambertseterveien, mot Abildsø, så man måtte gå, i fem minutter, fra Lambertseter t-bane, for å komme til den butikken.

Mens Rimi Munkelia, den lå like ved t-banestasjonen der, og Rimi Karlsrud lå også ganske nærme Karlsrud t-banestasjon.

Så sånn var det.

Man kan også se at Helsfyr t-banestasjon, der jeg gikk 2. året, på NHI, den lå også nærme Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde på Ungbo, så det passa meg bra, sånn sett, at NHI flytta fra Frysja, vel Kjelsås og til Helsfyr, siden jeg da fikk kortere skolevei, 2. året jeg gikk der.

Første året, det gikk jeg to år før, (for jeg hadde et hvileår), og det var mens jeg bodde på Abildsø og mens NHI lå på Frysja, ved Kjelsås, så da hadde jeg veldig lang skolevei.

Jeg kunne nesten like gjerne ha bodd i Drammen, eller på Berger, ihvertfall hvis jeg hadde hatt bil.

Det var omtrent så ille.

Men det var fordi at faren min hadde sagt det, at Abildsø, var like i nærheten av der NHI lå.

Men det var det altså ikke.

Faren min hadde blanda med NKI, sa han seinere, som lå på Helsfyr da.

Så det var upraktisk for meg, som da også bodde på en hybelleilighet, hvor kona i huset, ikke tålte matlukt.

Så jeg var konstant sulten, det året jeg bodde på Abildsø.

Så når jeg gikk av bussen fra Abilsø, ved Oslo S., og Oslo City der.

Da ble det nesten uimotståelig for meg, å gå på burgerrestauranten Wendy vel, på Oslo City.

Da pleide jeg å kjøpe en burger med grovt hamburgerbrød, til frokost.

Så pengene mine fløy veldig fort, for jeg pleide å spise pizza, som 'vomfyll', da jeg bodde på Bergeråsen, så da ble jeg ikke så sulten der.

Men jeg fikk ikke lov å lage pizza, (eller annen middagsmat), på Abildsø, av de som leide ut der.

Så jeg måtte jo bruke mye penger på mat, så studielånet holdt ikke lengre enn til påskeferien, så jeg måtte gå på Ryen sosialkontor, og få penger derfra, i to-tre måneder, på slutten av det første året mitt i Oslo.

Men så tok jeg meg et friår, og fikk jobb på OBS Triaden, i Lørenskog, som var nærme Furuset og Ellingsrud, hvor jeg bodde fra 1990 til 1996, så da hadde jeg råd til å fullføre NHI da.

Men, da jobba jeg såpass mye, så det var et par fag, som jeg ikke fikk tatt eksamen i.

Så jeg fikk ikke noe grad da, fra NHI, som var en data og økonomi-høyskole.

Så jeg har fortsatt 33 (av 40) vekttall, fra NHI, men ingen grad.

Men, jeg har jo også studert to år, på HiO, bachelor informasjonsbehandling.

Så jeg burde klarer å få disse to karakterutskriftene, til å tilsammen bli en grad.

Det burde holde til enten en toårs-grad, eller kanskje en treårs-grad, på universitetsnivå.

Men, jeg klarer ikke å få hverken NITH, (som kjøpte opp NHI), eller HiO ingeniørutdanningen, til å sende meg en sånn grad.

Men men, så det er noen som tuller med meg, vil jeg si, av overvåkingspoliti, eller lignende, antagelig.

Noe sånt.

Søstra mi bor forresten på Helsfyr, nå, hvis jeg har skjønt det riktig, men jeg er ikke sikker på nøyaktig hvor på Helsfyr hun bor, men jeg mener at jeg har sett det, i telefonkatalogen online, at hu flytta dit, fra en leilighet hun leide, ved Sofienbergparken, i Tromsøgata, for et par-tre år siden.

Noe sånt.

Så sånn er det.

Bare noe jeg kom på.