PS.
Men de solgte økonomi-pakninger, da.
(For å si det sånn).
Og på 70-tallet, så var kanskje dette mye mat, for folk.
Men på 80-tallet, (og seinere), så tror jeg, at folk bare la disse økonomipakningene i fryseren, (istedet for å spleise på de med naboen).
(Og folk fikk også større frysere hjemme.
Jeg husker at min farmor Ågot, hadde en stor fryser, (inne på kontoret til vårt slektsfabrikk Strømm Trevare), allerede på slutten av 70-tallet.
For å si det sånn).
Det var sånne varer som Pizza Grandiosa og to liter Hennig Olsen-is, som vi solgte, (husker jeg).
(Hennig Olsen-isen pleide vi vel å selge, til 14.90, per boks.
Noe som var mye billigere enn iskremen til Oddmund Larsen på Sand.
For å si det sånn).
Og hele hermetikk-bokser, (men ikke så ofte halve hermetikk-bokser), med varer som trøndersodd, (til 15-20 kroner boksen), og muligens også Spagetti Ala Capri.
(Noe sånt).
Og 250-300 grams pakninger med potetgull/potetløv.
(Muligens av merket Sundnes eller Polly, eller noe lignende).
Men ikke de små pakningene, på 100-150 gram.
(For å si det sånn).
Og av brød, så hadde vi vel bare Sunnhetsbrød.
(Siden at de veide litt mer, enn de andre brødene.
For å si det sånn).
Og vi hadde vel også store pakninger, med Smili vaskepulver, (eller om det var et annet billig-merke), som jeg pleide å få gratis, hvis det var brekkasje, (husker jeg), noe min lillesøster Pia, ble glad for, for hu hadde flytta opp til meg, (der hvor jeg pleide å bo aleine), dette skoleåret.
(Dette var kanskje et hint om, at jeg måtte vaske arbeidstøyet.
Noe sånt).
Og to-pakninger med tørkeruller, til 6-7 kroner.
(Hvis ikke det var på Rimi.
Og at CC Storkjøp hadde billige fire-pakninger.
Hm).
Og ti kilos-pakninger med sukker.
(Det hendte at hjemmebrennere kunne kjøpe opptil 100 kilo sukker av gangen.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Og store plater med Freia sjokolade.
(Blant annet).
Men det 'spleise-konseptet' funka kanskje best på 70-tallet.
(Før folk begynte å trene mye på treningsstudio osv., og derfor trengte mer mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
CC Storkjøp hadde også en storebror, (eller om man skal si lillebror, siden at de solgte mindre forpakninger), som het CC Matsenter.
Og som jeg har blogga om tidligere.
Så var CC Matsenter ofte sure, på CC Storkjøp.
For CC Matsenter fikk ikke lov, å ha tilbud, på store forpakninger.
(De/vi skulle konkurrere, mot AKA, Sparland, Go' Mat/Strømsø Supermarked og OBS!, osv.
Var det vel).
Da klagde vår butikksjef Karin Hansen, på senter/leder-møtene, (husker jeg).
For vår butikk, hadde liksom monopol, på store forpakninger, (siden at det var del av konseptet), på CC Brakerøya, da.
(For å si det sånn).
Men begge matbutikkene på CC Brakerøya, (CC Storkjøp og CC Matsenter), hadde samme eier, (nemlig Staff Gruppen).
Så dette var 'bare' noe intern krangling, i Staff Gruppen, da.
(For å si det sånn).
Som vi ansatte kanskje hørte bruddstykker av, (når våre ledere ikke klarte å holde kjeften sin, for å si det sånn).
Ellers så var det sånn, at vi, (etter at jeg hadde jobba der noen måneder), skulle ha spisepausene våre, inne på CC Matsenter sitt spiserom.
Og vi hadde også samme julebord, (på Rica Tjøme, het det vel), som CC Matsenter.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Så da jeg flytta, til Uelands gate, (for å studere på NHI), høsten 1989.
Så ble jeg litt sur, over de høye prisene, på Ila/Kiellands Plass.
Det var ikke en eneste budsjett-butikk, i en mils omkrets, (på den tida), såvidt meg bekjent.
(For å kanskje overdrive litt.
Men likevel).
Jeg begynte etterhvert, (etter at jeg flytta til Abildsø, i begynnelsen av september 1989), å handle, på Oluf Lorentzen, på Oslo City.
Der hadde fast lavpris på Pepsi blant annet, (husker jeg).
Men ingen butikker i Oslo, hadde like lave priser, som CC Storkjøp.
(Vil jeg si).
Selv om Rimi og Rema også var billige butikker, på den tida.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det står øverst i bloggposten, at CC Storkjøp, hadde 300 varelinjer, i 1976.
Men det kan ha vært sånn, at det var litt, som med Rimi og Rema.
Nemlig at det kom inn fler og fler varer, hvert år.
Så da jeg jobba der, (på slutten av 80-tallet), så hadde vi kanskje noe sånt som 500-600 varelinjer, da.
(Hvis jeg skulle tippe).
Det var ihvertfall sånn, at det ikke var nok PLU-koder, på kassene, (husker jeg).
Sånn at vi kassafolka måtte huske mange priser, i huet, (når det gjaldt varer som stod på pall/halvpaller).
(Og det var vel muligens også sånn, at vi skulle skrive huskelapper.
Noe sånt).
Og når prisene gikk opp, (for de gikk vel som regel opp, på den tida), så var det ikke så lett alltid, for oss som jobba deltid, å få med seg det, (husker jeg).
Så det var mye vanskeligere, å slå riktig, på den tida, enn i våre dager, (vil jeg si).
Og hvis man slo en krone for mye, på en vare.
Så skulle man slå en krone mindre, på en av de neste varene.
(Var det vel).
Og hvis det skjedde, så kan det jo ha vært sånn, at kundene ikke skjønte så mye, av handlelappen.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.