Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

fredag 1. mars 2019

Mer fra YouTube

Han her kalte vi Herman, på 70-tallet, sånn som jeg husker det. (Fra Østlands-Posten 14. juni 2013)


PS.

Den siste gangen jeg så Herman.

Det var sommeren 1978, muligens.

Min mor Karen dro med min lillesøster Pia og meg, til Farris-vannet.

(Eller om det var til et 'nytt' sted, ved sjøen/fjorden.

Noe sånt).

Og der venta Herman og moren, på oss.

(Sånn som jeg husker det).

Og Pia og jeg hadde fått, en dobbel Dajm (seinere Daim)-sjokolade, på deling.

(Fra en gulmalt, (muligens Stavernsgul), trekiosk ved Munken kino.

Hvor moren min en gang fikk en reaksjon, (litt seinere muligens), da hu så en Big Cat (seinere Lion)-sjokolade.

Muligens fordi at vi er etterkommere etter Løvenbalk, (gjennom min danskfødte mormor)).

Og da ville mora vår, at både Pia og jeg, skulle gi halvparten, av våre sjokolader, til Herman.

Men det mente jeg, at ble feil/urettferdig.

For da ville jo Herman ha fått dobbelt så mye sjokolade, som Pia og meg.

Så jeg ga bare Herman litt av min Dajm-sjokolade.

(Husker jeg).

For han fikk jo halve Pia sin sjokolade.

(For å si det sånn).

Og vi så seinere en øyenstikker, (som fløy veldig nære land, sånn som jeg husker det).

Og da fikk min mor en reaksjon, (må man vel si).

(Hu sa vel: 'Se Erik, en øyenstikker', (mens hu så ut litt, som Nemi nesten, må man vel si).

Noe sånt.

Så det var stas, med øyenstikker da, (virka det som).

Så mora mi var muligens litt som sin fars onkel Asbjørn Dørumgaard.

Som var veldig opptatt av naturen, (noe han skrev om i sine kjente diktsamlinger, blant annet).

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Den nest siste gangen, som jeg så Herman.

Da var det vel sånn, at mora mi dro med min lillesøster Pia og meg, til Skreppestad-blokkene.

Hvor Herman og mora da bodde.

(Og vi hadde også bodd i Skreppestad-blokkene, (vi leide muligens Herman og dem sin leilighet), noen måneder tidligere, (mens Arne Thomassen pussa opp, (og blant annet bygde en skummel/luftig/glatt trapp), i Mellomhagen).

Noe sånt).

Og da skjedde det, at Pia og jeg, ble bedt om å leke, inne på rommet til Herman, (som var et par år yngre enn meg vel).

Og Pia klarte på en eller annen måte, å legge seg på ryggen, i senga til Herman.

Og da begynte Herman, å hoppe på magen, til Pia.

(Husker jeg).

Og jeg hadde vel fått beskjed om, (av min mor osv.), om å være snill, mot både Pia og Herman.

(For å si det sånn).

Så jeg turte vel ikke å gjøre noe, når disse 'smårollingene' begynte å slåss/krangle, (nesten som Tom og Jerry, må man vel si).

(Av redsel for å få skylda.

Eller hva man skal si).

Men Pia sladra til mora mi da, (om Herman sin 'mage-hopping'), husker jeg.

(Selv om dette skjedde rimelig raskt.

Og Pia begynte vel ikke å grine.

Sånn som jeg husker det).

Og ikke vet jeg, om Pia fikk noen slags skader, inni magen sin.

Hm.

Og det var også sånn en gang, da vi besøkte Herman og de, i Skreppestad-blokkene.

(På rundt den samme tida).

At jeg løp mot min mors bil, på slutten, av det kjedelige besøket.

(Jeg syntes at omtrent alle min mors venninne-besøk, (hu hadde vel cirka 5-6 forskjellige venninner i Larvik-området), var kjedelige, å være med på.

Husker jeg.

Så jeg pleide å løpe mot bilen vår, når jeg så den, (på slutten av besøket).

For å si det sånn).

Og da hadde de vannet asfalten der, (mener jeg å huske, at en 'filur-gubbe' gjorde, da vi dukka opp der, noen timer tidligere).

Så jeg lå plutselig nesten vannrett, i lufta, (husker jeg).

(Siden at det var et tynt lag med is, på en del av parkeringsplassen).

Og jeg landa med huet først, i isen/asfalten.

(Husker jeg).

Og besvimte.

Og jeg hørte bare noen fjerne stemmer.

(Herman sin mor Karin var muligens sykepleier.

Hu forklarte vel for min mor, at det var bare å legge meg bak i bilen, (eller noe lignende).

Noe sånt).

Og så stoppa mora mi, utafor butikken ved Skreppestad.

(Oswalds Marked, het vel den butikken.

For å si det sånn).

Og Pia sa til min mor: 'Hva skal vi gjøre nå som Erik er død?'.

(Noe sånt).

Og så spurte vel min mor, hvordan sjokolade Pia ville ha.

(Noe sånt).

Og da ble jeg sint, siden at jeg ikke fikk sjokolade.

Og så våkna jeg, mens min mor, var inne i butikken, da.

(Sånn som jeg husker det).

Og så gikk jeg bare og la meg, når min mor hadde kjørt opp Mellomhagen, (like ved).

(En kjøretur på kun 100-200 meter, vel).

Selv om det var midt på lyse dagen.

Men jeg hadde fått hjernerystelse, (eller noe lignende), da.

(Noe jeg forklarte om, til Arne Thomassen.

Før jeg gikk og la meg.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her kan man blant annet se Herman og moren, men hva har skjedd med faren Thor Henning 'Manne' Christensen, som leide av min stefar Arne Thomassen, i Storgata/Halsegata, på Østre Halsen, (fra Østlands-Posten 15. mai 2013):



PS 4.

Her kan man se at Herman er et par-tre år yngre enn meg, (som er født i 1970):


PS 5.

Mer om Herman/Thor Herman, (fra Telemark Arbeiderblad 26. juni 2001):


PS 6.

Herman har også fått seg, en flokk med snørriser, (fra Varden 29. august 2008):



PS 7.

Dajm-sjokoladebitene, som Herman fikk, av Pia og meg, (på slutten 70-tallet), har visst gjort Herman, til en kløpper, til å skrive, (fra Østlands-Posten 19. november 2010):



PS 8.

Min lillesøster Pia, spilte trompet, (i korps), på begynnelsen av 80-tallet, (mener jeg å huske), og det kan kanskje ha vært på grunn av, at vår leieboer #2, (ifølge han selv, på en Halsen-Facebook-gruppe), i Storgata/Halsegata, på Østre Halsen, (5-6 år tidligere), var trompetist:



PS 9.

Trompetisten spilte visst på Calle, (på Grand vel), og der vanka muligens min mor, som 'divorcee', høsten 1973, (fra Østlands-Posten 20. desember 2008):

Min firemenning Kari Ribsskog Johansson sin datter Pernille sine unger, er mye ikke hennes, kan det virke som. (Fra Tønsbergs Blad 16. januar 2001)


PS.

Men Pernille, (som er storesøster til Sophie Ribsskog Johansson, som kontakta meg på Facebook mens jeg bodde i England), har også minst en, som er hennes egen, (fra Tønsbergs Blad 5. februar 2005):



PS 2.

Pernille, hennes far Gøran og mor Kari, (som døde for ikke så lenge siden), har vært med i en kunstnergjeng, som het Spor, (fra Tønsbergs Blad 23. november 2011):


PS 3.

Jeg var jo skilsmissebarn, på 70/80-tallet.

Og jeg tok ofte toget, til/fra Larvik, (fra 1979 og i en del år framover).

Men før 1979, (da jeg flytta til min far på Berger), så pleide min far å kjøre og hente min lillesøster Pia og meg, i Larvik.

Og da, (og også seinere, når min far fikk 'ånden' over seg, og ikke ønsket at jeg skulle ta toget, (av en eller annen grunn)).

Så var det sånn, at min far, ikke turte å stoppe, (i retning Berger), før han var ved en spesiell bensinstasjon, muligens litt nord for Tønsberg.

(Sånn som jeg forstod det.

Selv om min far vel ikke var så klar, når det gjaldt dette, (han fikk vel bare en slags bekymret mine, (eller om det var en slags gretten grimase), i ansiktet).

For å si det sånn.

Og jeg visste vel ikke, at disse Melsomvik/Stokke-Ribsskog-ene fantes engang.

Før hu Sophie Ribsskog Johansson kontakta meg på Facebook, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

Noe sånt).

Så det kan kanskje ha vært sånn, at min far, var litt redd, for disse Melsomvik/Stokke-Ribsskog-ene, (som seinere ble med i Kunstnergjengen Spor), osv.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Mer om Ole Karsten Kirste, som er sønnen, til en nazist, (Walter Scott Kirste), som min morfars fetter Bjarne Ribsskog, fikk buret inne, ved å vitne i landssvikeroppgjøret, etter krigen. (Fra Aftenposten 18. mars 2005)


PS.

Her er mer om dette, (fra Bergens Tidende 20. mai 1986):


PS 2.

Enda mer om dette, (fra Østlandets Blad 3. oktober 2008):

Bloggarkiv