Sånn her var det for meg og, da jeg skulle kjøpe ny video, på 90-tallet, at 'avbetaling' ble til kredittkort

http://www.aftenposten.no/pengenedine/article3897404.ece

PS.

Da jeg var i militæret, under førstegangstjenesten, skoleåret 1992/93.

Så sa jeg at min kamerat, fra siste året på videregående, på Gjerdes VGS., i Drammen, Magne Winnem, kunne få låne videoen min, som jeg kjøpte i 1988 vel, for en av de første lønningene jeg fikk, fra CC Storkjøp.

Men da jeg var ferdig i militæret, så viste det seg det, at den videoen var helt utslitt.

Enda jeg hadde brukt den forsiktig, fra 1988 til 1992.

Så Elin og Magne Winnem hadde virkelig leid mange videofilmer, skjønte jeg, det året jeg var i militæret.

Men men.

Søstera mi, Pia Ribsskog, var jo hjemløs.

Så hu lot jeg flytte inn hos meg, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, etter militæret.

Så i begynnelsen, så hadde jeg problemer nok med å få penger til mat, til meg og søstera mi.

Og sånne ting.

Men seinhøsten 1993, så husker jeg at jeg kjøpte en skjorte vel, før julebordet, til Rimi Nylænde, (som var i en restaurant, i samme gata som puben 'Tut og Kjør', i Oslo, hvis jeg husker riktig).

Men før det, så var det noen måneder med dårlig råd da.

I 1994, var det kanskje, så lurte jeg på om jeg skulle kjøpe ny video da.

For jeg fikk jo video, av faren min, allerede i 1980.

Jeg bodde jo alene fra jeg var ni år.

Men jeg var nok den første, som fikk video, på Bergeråsen, vil jeg tippe på.

En Akai-video, som hadde kostet faren min 8-9.000 vel.

Kanskje det var derfor han mente han kunne flytte fra meg, og ned til Haldis, siden han hadde kjøpt den videoen?

Hvem vet.

Men jeg var veldig vant til å ha VHS-videospiller da, siden jeg var guttunge.

Og jeg var vant til å også ha videokamera, på Bergeråsen, siden faren min kjøpte et videokamera, som vel var 'bøff'.

Noe sånt.

Men men.

Så kikka jeg i en el-butikk, på Bryn-senteret, mener jeg det var.

Bryn-senteret var på veien, fra Ellingsrudåsen, (hvor jeg bodde, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23), til Lambertseter, (hvor jeg jobba, på Rimi Nylænde), med t-banen.

Og da så jeg det, at en video, kostet ca. 2.000.

Og det var nesten sånn at jeg hadde råd til det.

For jeg fikk jo bedre og bedre råd da, utover 90-tallet, etter militæret, etter å ha hatt dårlig råd i starten.

Jeg tenkte det, at det hadde vært kult, å hatt to sånne videospillere.

For da kunne jeg redigere musikkvideo-kassetter, osv.

Så sånn var det.

(Men min tremenning, Øystein Andersen, fortalte meg etter at jeg hadde kjøpt videoene, at det _ikke_ var kult.

Enda han da vel hadde kutta ut meg, året før vel.

Mener jeg ganske sikkert å huske).

For man kunne kjøpe de videoene på avbetaling.

Og betale kanskje 200-300 i måneden.

Og det hadde jeg råd til, selv om jeg jobba på Rimi.

For jeg hadde ikke så mange andre faste utgifter, annet enn månedskort og husleie.

Men da, så fikk jeg et kredittkort, når jeg ba om avbetaling.

Og en jul, så skulle jeg besøke 'Haldis-familien', i 'Haldis-huset', i mangel av andre steder å dra.

Og da løy NSB til meg, og sa at bussene gikk som vanlig.

(Selv om det var jul).

Så da jeg kom til Drammen Rutebilstasjon, så måtte jeg ringe og klage.

(Jeg mener at Vibeke Kjølstad, fra klassen min på Svelvik Ungdomsskole, satt på Drammen Rutebilstasjon der, og hørte på.

Hvis jeg så riktig.

Men men).

Mer da.

Så måtte jeg ta taxi, fra Drammen til Bergeråsen, på julaftenen 1994, var det kanskje.

Siden NSB hadde løyet for meg angående rutetider da.

Jeg spurte vel hos informasjonen på Oslo S., mener jeg å huske.

Men men.

Så da måtte jeg bruke det kredittkortet, for å få råd til drosje, fra Drammen til Berger, for det kosta vel ca. 500-600 kroner, i 1993, mener jeg å huske.

Det var jo julaften.

Så litt av poenget var jo å komme seg til julemiddagen.

For jeg måtte vanligvis jobbe på Rimi, på julaften, enda jeg skulle ca. 10 mil, til julefeiring, fra jula 1993 til jula 1996 vel.

Rundt jula 1997, så begynte søstera mi, Pia Ribsskog, å ha julefeiring inne i Oslo.

Noe sånt.

Men det var søstera mi, Pia Ribsskog, som ofte fant ut hvor jeg skulle være i jula.

(For jeg jobba jo i matbutikk, og der var det alltid veldig travelt, i ukene og månedene før jul.

For desember er den måneden, som det selges suverent mest matvarer, i året.

Pga. at folk skal ha mye mat til jul og nyttår da.

Ihvertfall er det sånn i Norge).

'Christell lurte på om du ville feire jul sammen med dem i år.

Miss Norway, (eller frøken Norge, eller noe sånt), kommer dit, (til 'Haldis-huset') iår, osv.'.

(Da ble det litt vanskelig å si: 'nei, jeg vil heller sitte hjemme alene i hybelleiligheten min').

Sånne ting kunne søstera mi si, når jeg besøkte henne, en gang i blant, i Tromsøgata, for å hilse på, eller byttelåne noen romaner, (siden jeg pleide å lese på senga, for å få sovne, og søstera mi var med i en bokklubb), eller sånne ting.

Så jeg ble også lurt litt i den kredittkort-fella.

At jeg skulle bare kjøpe noen videoer på avbetaling, som tilsammen kostet 4.000.

Så fikk jeg et kredittkort med mer kreditt, mener jeg å huske.

Så det er litt som at dem prøver å lure folk til å miste kontrollen på økonomien sin.

I de el-butikkene i Norge.

(Selv om jeg alltid hadde kontrollen, frem til Statens Lånekasse, tulla med studielånet mitt, da jeg skulle studere i Sunderland, i 2004).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på, da jeg leste den avisartikkelen.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

Hvorfor jeg flytta til Oslo

Man kan jo se i den nest forrige bloggposten, at faren min og hans nye familie, behandla meg, som en gammel tante omtrent, som måtte bo alene, fra jeg var ni år.

Så det var derfor jeg ville flytte til Oslo.

For familien til faren min, behandla meg så nedverdigende.

Og de hadde hus, både på Bergeråsen, og i Drammen.

Så jeg ville ikke bo på noen av de stedene.

For da måtte jeg nok ha oppført meg som en gammel tante, resten av livet, (hvis det skulle ha funka, at jeg skulle ha bodd på samme sted som de).

Og jeg ble også mye mobbet i klassen, av folk fra Berger da.

Så jeg ville bo i Oslo, (siden det var den nærmeste store byen da).

På Berger, så sa vi jo 'inn til Oslo', og ikke 'ned til Oslo' eller 'opp til Oslo'.

Så Berger hører nok til Oslo.

Så sånn var nok det.

Noen prata dritt om meg, for at jeg flytta fra Berger.

(Espen Melheim gjorde dette indirekte.

Og noen på Svelvik 'Terian', en gang jeg var der, når jeg var hos farmora mi på Sand, en helg, det første året jeg bodde i Oslo, de sa at jeg var 'dum', eller om det var 'dust' de kalte meg, siden jeg studerte i Oslo).

Men men.

Men, hvis jeg ikke hadde flytta bort fra familien min, så hadde jeg nok aldri fått opp selvtiliten min igjen.

Faren min, og den nye familien hans, (Haldis, Christell, Viggo, Jan og delvis søstra mi og Solveig i Holmenkollen osv.), de behandla meg så dårlig, så følte meg som en taper og en noldus da.

(Se bare i julekalenderen luke 8, som var på forskudd).

Ikke bare var det sånn, at jeg ikke fikk lov å bo sammen med min fars nye familie.

Nei da, de mobba meg indirekte, og gjorde narr av meg også).

Så hvis jeg ikke hadde flytta inn til Oslo, for meg selv, så hadde jeg nok blitt som en taper som måtte oppført seg som en gammel tante, resten av livet.

Så jeg måtte nesten flytte bort, for min egen mentale helses skyld.

Og da var Oslo det mest naturlige stedet for meg å flytte til, siden min far og hans nye familie, holdt til både i Drammen og på Berger.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Er Christell dansk spion?

Jeg husker at Christell, på 80-tallet, ble så fornærmet, hvis man sa 'fy Søren'.

Det var ikke lov å si 'fy Søren', for Søren var hennes halvbror Jan Snoghøj, sin danske far.

Så Christell æret Søren Snoghøj, som sin far, må man vel si.

Så vet man det, at Haldis og Christell og Jan og Viggo, de kom inn i min fars liv, i 1980, noen måneder etter at den siste baron Adeler døde i Danmark.

Og de fikk min far til å la meg bo alene, og til å sitte nede hos Haldis hver kveld, og drikke øl.

Så jeg fikk ikke en vanlig oppvekst, jeg satt hjemme alene, hver kveld, fra jeg var ni år.

Så om Christell er dansk spion, som tuller med meg, fordi at danskene ikke vil la en nordmann, få baron Adeler tittelen, (selv om Cort Adeler, den første som brukte Adeler-navnet vel, var fra Norge).

Jeg bare spørr.

Noe er det nok med Christell og dem ihverfall.

(Og søstra mi spiller nok på deres, (dvs. danskenes), lag).

Så sånn er nok det.

Mvh.

Erik Ribsskog

Er det Christell som er 'schäfer'n' i Haldis-familien?

Altså, jeg tenkte på det jeg skrev såvidt om på bloggen, i en reprise igår, om at Christell ødela sommerfuglhoven min, i Jugoslavia, sommeren 1980, og begynte så bare å grine, og lå så syk i dagvis, (av en annen årsak vel), og sa ikke unnskyld for denne ødeleggelsen.

Men men.

Men, Haldis kalte jo Christell hele tiden for 'Gullet'.

Og det var sånn, i 1983, var det vel, at Christell mer eller mindre, tyranniserte hele Haldis-familien.

Det var et sånt TV-program, fra USA, som var med Erik Diesen vel, om forskjellige fornøyelsesparker osv., i USA, med store berg-og-dal baner osv.

Så, for hver setning, som dukka opp på skjermen, så spurte Christell høyt og surt, en søndagskveld, som jeg tilfeldigvis var innom.

'Hva stod det'.

Hele tiden, kanskje ti ganger, i løpet av kanskje en halvtime, som jeg var der.

Så her er det jenta som er bortskjemt og som hadde kontrollen i familien.

Er det fordi at Christell har to Malteserorden-søskener, er det vel, (eller noe sånt), i Bergen, Nadine og Odd Bjørn Humblen?

Tja, jeg lurer på om det kan være noe sånt som foregår, at det var Christell som var schäfer'n, der nede i Haldis-huset.

Christell hadde venninner, som var som hennes slaver nesten, som f.eks. Nina Monsen, som Christell bare kalte for 'Nasse Nøff', og som hun behandlet som et kosedyr, som hun kunne kontrollere da.

Dess mer jeg tenker på dette, dess mer skeptisk blir jeg til denne Christell Humblen.

Hun må nok ha ødelagt sommerfuglhoven min med vilje, vil jeg si.

For en sommerfuglhov, den blir ikke ødelagt, selv om man faller og slår seg.

For da må du treffe en stein akkurat på en sånn måte, at hoven spjærer, men det tviler jeg på, at er veldig sannsynlig.

Og Christell så ikke ut som at hun hadde slått seg, såvidt jeg kan huske.

Så her blir jeg mer og mer skeptisk til den her Malteserordenen, som er i Christells ganske nære Vestlandsfamilie, og til den måten hun vel tyranniserte Haldis-familien på.

Bare noe jeg kom på.

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

Søstra mi er nok under kontroll av faren min. (In Norwegian)

Når jeg våkna idag, så tenkte jeg, at søstra mi er nok under kontroll av faren min, antagelig.

Altså, faren min trua jo meg og søstra mi og stesøstra mi, i 1987, var det vel, på julaften, og sa at han visste ting om alle oss tre.

Siden han ikke syntes at vi oppførte oss vennlig nok mot han da, antagelig.

Han var full, da han sa dette, og det er sjelden han blir irritert.

Men da ble han det, og Christell og Pia ble redde, husker jeg.

Kan det ha vært sånn, at faren min fikk kontroll på søstra mi?

Jeg husker det, at i 1989, da jeg hadde flytta til Oslo, for å studere.

Da dro jeg tilbake til Sand, en helg, for å besøke farmora mi, og søstra mi, som da bodde hos farmora mi, etter at hun hadde flytta fra Haldis-huset, og til leiligheten jeg bodde, men faren min solgte den leiligheten, da jeg flytta til Oslo.

Han hadde gått konkurs, og han drev med et byggeprosjekt, i Sandsveien.

Og han skulle liksom ha et hus der da, som han bygde selv, som vi skulle ha som hjem da.

(Enda han bodde nede hos Haldis).

Men han naboen var så klagete.

Han som var den eneste som hadde kjøpt et av husene, i Sandsveien der.

Han klagde sånn på faren min, siden gulvet på badet ikke var støpt helt rett.

Jeg var med og jobba der et par ganger faktisk, og la parkett, heter det vel.

Nei, ikke parkett.

Det var sånne furu-planker da.

Som vi spikra med spiker-pistol, på veggene og også gulvet, tror jeg.

Hva heter det da.

Det heter kanskje parkett.

Ja, det heter parkett ja.

Og da sagde jeg parkett og alt mulig da, så det ble nok ordentlig, det jeg gjorde.

Så jeg kunne kanskje ha jobba med snekkerarbeid og tømrerarbeid, og sånn.

Men det var veldig sjelden, at faren min ba meg om å hjelpe med sånt arbeid.

Og han ba meg aldri om å lære å mekke på biler osv., enda han gjorde det ofte selv.

Han ville bare at jeg skulle lære kontorarbeid, osv.

Men men.

Men, den helgen da, som jeg dro til Ågot, fra Oslo, i 1989.

Da møtte jeg søstra mi i Drammen vel.

Og så, så hadde jeg nok blitt litt tøffere, siden Oslo er en ganske tøff by, med mye narkomane og tiggere og alkoholikere osv., som ikke er redde for å tulle med nye studenter, som har dukka opp i byen.

Så sånn er det.

Og da satt jeg og søstra mi og Ågot, i huset til Ågot da.

Så dukka faren min opp der.

Han hadde vel jobba på verkstedet, som er like ved huset til Ågot.

Eller om han hadde jobba i Drammen, i vannsengbutikken til Haldis.

Og det som skjer, er at Pia spretter opp fra sofaen.

Hun omtrent løper ut i gangen, for hun hørte vel at det var faren min da, som gikk inn døra.

Og så sier hun, sånn at jeg hører det, at 'jeg orker ikke han der jeg'.

Så søstra mi orka ikke å kontrollere meg?

Noe sånt.

Det var som om hu hadde blitt satt av faren min, til å kontrollere meg.

Også omtaler hun meg, som 'han der'.

Hun omtaler broren sin, som 'han der'.

Så det var jo helt på trynet.

Så jeg tror at søstra mi nok kan være under kontroll av faren min.

Og faren min, han skreiv jeg jo om på bloggen, igår, var det vel, at han nok er noe 'mafian'.

Ihvertfall så advarte jeg mot han.

Siden han lot meg bo aleine, fra jeg var ni år.

Han oppførte seg truende, en gang da jeg ringte fra Liverpool, så oppfattet jeg det som truende, da han spurte hvorfor jeg dro til England.

Og en julaften, så trua han meg og søstra mi og Christell, veldig direkte, om at han visste ting om oss.

Så han kom til å hevne seg på oss, sånn som jeg skjønte det.

Og han dreiv også med telefonsjikane, mot meg, tidligere iår.

Så jeg advarer mot faren min.

Men jeg vil også advare mot søstra mi, at hu nok kan være under kontroll av faren min.

Altså søstra mi sa, i 1989, at faren min hadde misbrukt henne, som barn.

Men, alikevel, så har ikke søstra mi brutt kontakten med faren min.

Så søstra mi er ikke så fornuftig, vil jeg si.

Her er det noe grums, vil jeg si, mellom søstra mi og faren min.

Hvorfor beholder søstra mi kontakten med faren min, enda hun forteller oss andre, at faren min misbrukte henne som barn?

Nei, det er ikke så voksent av Pia, synes jeg.

Så Pia kan man nok ikke stole på, som en voksen og oppegående person.

Nei, Pia er litt sånn ujavn og hun har ikke helt styringa på livet sitt, virker det som.

Så selv om jeg sier til Pia, at jeg ikke vil ha mer med faren min og Haldis, å gjøre.

Så drar Pia hele tiden disse inn i livet mitt, ved å mase om jeg skal være med på bryllup her og der, og begravelser og sånn.

Så man kan ikke bare kutte ut faren min og Haldis.

Nei, man må også kutte ut Pia, hvis man vil kutte ut faren min og Haldis.

For Pia, hun har ikke helt kontroll og styringen ovenfor faren min og Haldis.

Eller hva dette kan komme av.

Pia spiller ikke med rene kort.

Hun klarer ikke å forholde seg til, at jeg har kutta ut faren min og Haldis, men drar disse inn i livet mitt, igjen og igjen.

Så søstra mi driver med noe grumsete greier.

Så jeg må kutte ut alle de tre, Pia, faren min og Haldis.

Det nytter ikke å bare kutte ut en av de.

For Pia respekterer ikke det, at jeg har kutta ut faren min og Haldis.

Neida, hun inviterer de hjem til seg, på julaften, for å gi gaver, enda hun vet at jeg er der da.

Så det blir bare tull, med Pia.

Hun er ikke en oppegående person.

Nei, hun er en som det bare blir tull med.

Og når man er oppe i 30-åra, og snart i 40-åra, så orker man ikke så mye sånn tull og urent trav, i livet sitt.

Så derfor har kutta ut søstra mi og.

For hun driver bare å tuller, og klarer ikke å oppføre seg ansvarlig, og klarer ikke å ha klare linjer, til folka i familien da.

Hun klarer nok ikke å stå opp, mot Haldis-familien.

Enten så må man kutte ut faren min og Haldis.

Ellers så må man ikke kutte de ut.

Men søstra mi, hun har ikke noe fast mening, om dette.

Hun bare lar alt flyte, liksom.

Så da blir det så svett og ekkelt, synes jeg.

Og jeg er som sagt i 30-åra og snart i 40-åra, så jeg orker ikke å ha sånn tull, i livet mitt.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Noe 'mafia' e.l. i familien min overvåka meg og farfaren min, Øivind Olsen. (In Norwegian)

Nå har jo jeg hatt noen rolige år, her i England, hvor jeg har prøvd å tenke tilbake i fortiden, og prøve å finne ut, hva det kan komme av, at jeg overhørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.

Og jeg husker at farmora mi, Ågot Mogan Olsen, og faren min, Arne Mogan Olsen, de stod i huset til besteforeldra mine på Sand, og overvåka han farfaren min, Øivind Olsen, bare fordi han gikk bort på et jorde, som lå like ved huset dems, og som tilhørte en som het Lersbryggen.

Da fikk farmora mi og faren min nesten sjokk, og lurte på hva farfaren min skulle bort på der, enda det var bare et jorde der.

Så det var tydelig at det her likte dem ikke da.

At dem samarbeida, muligens, om å overvåke han.

Noe sånt.

Også var det meg selv da.

Jeg måtte jo bo aleine, i min fars leilighet, fra jeg var ni år.

Faren min flytta meg til en større leilighet, i Leirfaret, da jeg var 11 år, i 1981.

En leilighet han solgte, i 1989.

Og der tror jeg at faren min ikke sov en eneste natt.

Det var bare meg, og også seinere søstra mi, som sov der.

For faren min bodde nede hos Haldis, i Havnehagen.

I begge leilighetene, Hellinga 7B, og Leirfaret 4B, så var dette vertikaltdelte tomannsboliger.

Så det bodde et eldre par, i både Hellinga 7A og Leirfaret 4A.

De i Leirfaret 4A, de må nok ha spionert på meg.

Og oppdatert faren min.

For en gang, husker jeg, da jeg var sånn 14-15 år kanskje.

Da hadde jeg søstra mi på besøk, og en kamerat som het Ulf, som hadde langt hår.

Og da husker jeg at naboene i 4A, begynte å skrike nesten, når Ulf og søstra mi gikk hjem.

For det var ganske seint, en kveld på våren eller sommeren, og da trodde dem at Ulf var jente da, pga. det lange håret sikkert.

Da hørte jeg hu eldre kona i 4A skreik.

Og da kjefta faren min seinere på meg, for at jeg hadde hatt jenter der.

Så da må nok naboen, i 4A, ha ringt til faren min, og sladra om at jeg hadde hatt jenter der da.

Eller 'jenter', for det var bare søstra mi og Ulf.

Men hva var poenget?

For det første så måtte jeg bo aleine der.

Men hvorfor fikk jeg ikke lov å ha jenter der?

Nei, det her var bare idiotisk.

Sånn dreiv Haldis-familien og mobba og tulla med meg, hele tida.

Også en gang, da jeg var 18 vel.

Så hadde jeg to nabojenter på besøk, midt på natta.

Det var enten under Svelvikdagene, ellers så var det 16. mai.

For jeg traff de nabojentene, i Svelvik, når det var stor fest, på samfunnshuset der, husker jeg.

Og da kom Christell, datteren til Haldis, opp, og gikk inn, uten å banke på, og lagde spetakkel da.

Hun kjefta på de her jentene, og sa ingenting til meg, da jeg spurte hva denne oppførselen hennes kom av.

Men jeg har lurt på hvordan Christell visste at det var noen nabojenter hos meg.

Det, tror jeg, må ha vært fordi at antagelig naboen har ringt ned til Haldis og dem da, og sladra.

For de i Haldis-huset, kan ikke ha likt, at jeg hadde jenter på besøk da.

De må antagelig ha prøvd å 'fucke opp' meg.

Sånn at jeg skulle bare tenke på damer og ikke komme meg frem i livet, eller noe sånt.

Jeg kan ikke si nøyaktig hvorfor de tulla sånn.

Men her var det nok noe 'mafian'-tullings, mot meg og farfaren min.

Hvorfor var det sånn mafia-tulling?

Kanskje fordi vi var norske da, jeg og farfaren min.

Og at det er en krig mot norske folk, fra noe 'mafian' osv., som Haldis-familien var med i da.

Hva vet jeg.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

StatCounter: Jeg får svare på noen Google-spørsmål, siden det ikke dukker opp så mange ordentlige e-poster og kommentarer osv. (In Norwegian)

Faren min satt ikke i fengsel, men han var i 'Haldis-familien', og det er kanskje like ille.

Altså, moren min, Karen Ribsskog, og faren min, Arne Mogan Olsen, de skilte seg det året jeg fylte tre år, var det vel.

Så flytta mora mi til Larvik, med meg og søstra mi, enda hun ikke kjente noen der.

Hun flytta nok unna faren min, som visstnok skal ha slått mora mi, og dratt inn til Oslo, etter damer, tror jeg.

Jeg har sett noen brev fra bestemor Ingeborg, hvor hun vel råder mora mi til å flytta fra faren min.

Og søstra mi, har vel fortalt meg det, at faren min ikke var noe snill mot mora mi.

Dette var på 80-tallet, at jeg fikk vite dette, og fikk se de brevene.

Dette kan stemme med noe jeg husker selv at jeg så, i 1972 eller 73, at mora mi lå og grein på magen, i senga til mora og faren min, mens faren min satt på sengekanten, og ikke gjorde noe og ikke sa noe.

Så sa jeg, 'mamma gråter'.

Og så sa faren min, 'ja mamma gråter'.

Men han sa ikke noe til mora mi.

Så da hadde noe skjedd.

Og mora mi svarte ikke meg, når jeg prata til henne.

Og jeg måtte roe ned søstra mi, sånn at hun ikke gikk inn til mora mi.

For jeg tror hu ville ha fått sjokk, hvis hu prøvde å prate til mora mi, og hu ikke hadde svart, sånn som hu var, når jeg prøvde å prate til henne.

Så sånn var det.

Men så flytta jeg til faren min i 1979, for mora mi var slitsom å bo i samme hus som.

Og farmora mi var alltid grei mot meg, mens jeg ikke likte mormora mi like mye da.

Men men.

Så flytta faren min, ned i huset til Haldis, i 1980 vel, noen måneder etter at jeg flytta til Berger.

Så faren min var ikke i fengsel, men han bodde sammen med Haldis-familien, hvor han satt og drakk øl hver kveld.

Men om det var som et fengsel, å bo i 'Haldis-huset', sammen med Haldis-familien, det vet jeg ikke.

Om det var faren min som bestemte, eller Haldis, det vet jeg ikke.

Det må man nok nesten spørre noen i Haldis-familien om, og alle de har jeg kutta ut, så det får nok verden aldri vite.

Så sånn er det.

Og jeg selv har heller aldri vært i fengsel.

Jeg var noen timer i varetekt, etter å ha ødelagt et monument, utenfor the Cunard Building, her i Liverpool, ifjor.

Men det var bare for å protestere mot at jeg ikke får rettighetene mine, blant annet.

Og jeg var tidligere ustraffet, så derfor slapp jeg unna med en advarsel for å ødelegge det monumentet utenfor the Cunard Building da.

For jeg skulle liksom varsle om at jeg ikke fikk rettighetene mine.

Uten at det hjalp noe da, jeg har fremdeles ikke fått rettighetene mine.

Så sånn er det.

Noen skriver på Google at jeg har blitt tjukk.

Ja, jeg har blitt ganske tjukk, og jeg sliter også med sånn luft i magen osv.

Og sur mage, har jeg også hatt, og det har vært ganske ille.

Jeg lurer på om den lufta i magen har pressa magesyre opp i halsen osv, og det har ikke vært noe godt.

Men nå har jeg begynt å trene igjen, på et hotell i Liverpool, som heter Adelphi Britanica, eller noe.

Og der har de treningsstudio og svømmebasseng, og alt mulig, og det koster bare 67 pund for tre måneder.

Dvs. 230 kroner i måneden, eller noe.

Og det var det samme som jeg betalte vel, da jeg trente på Lifestyles, og Adelphi, virker mye bedre foreløbig ihvertfall, det er et mye større treningsstudio da.

Så det var bra ihvertfall.

Vi får se hvor lenge det varer, før politiet, er det vel, begynner å tulle der og.

Enda jeg aldri har vært noe kriminell, eller noe, så driver nok de å tuller med meg.

Virker det som for meg.

Noe er det ihvertfall.

Så de må i fengsel.

Men men.

Jeg merka at jeg fikk tilbake appetitten igjen, ihvertfall, av å begynne å trene, jeg skal se om jeg finner noen bilder av noe mat jeg lagde nå.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er bilde av maten jeg lagde:



Det er kjøttdeig fra Angus-kveg, mener jeg det er, fra Marks and Spencer, eller karbonadedeig, er det, som er skikkelig bra kvalitet da, bedre enn noe kjøtt/karbonade-deig, som jeg har kjøpt i Norge, vil jeg si.

Men, man kan også få tak i dårlig kjøttdeig, i England, som er dårligere enn noe man kan finne i norske butikker, for å si det sånn, bare for å ta med om det og.

Så sånn er det.

Også er det Balti-saus, som er noe sånn curry-rett.

Også er det poteter, som kanskje ikke passer så bra til indisk mat.

Men, det er ganske bra krydra mat, så da synes jeg det passer bra, med poteter, for de roer vel kanskje magen litt, dem er så milde poteter.

Og det samme med majones, det er også mildt da, for å roe ned all karrien, som også er god.

Selv om det er sånn Baltisaus, som jeg kjøpte på 99-pence butikken, som var utrolig god.

Den sausen fra Tesco, var ikke så god, selv om den også var skikkelig god, bedre enn noe dem selger i vanlige butikker i Norge, ihvertfall synes jeg.

Selv om jeg ikke har spist alle de.

Men men.

Relish var ikke så vellyka på den retten, for den var sterk nok fra før, egentlig.

Ketchup hadde kanskje vært mer vellykka, det er mulig.

Men jeg er litt stolt av en sånn måte jeg har funnet opp, å lage denne retten på.

Jeg kjøper en pakke karbonadedeig.

Eller jeg kjøper en sånn dobbelt-pakning, for da er det nesten halv pris.

Og da fryser jeg ned den kjøttdeigen i klumper da, på kanskje 200-250 gram kjøttdeig.

Også er det som en ball som er fryst i frysern da.

Så tiner jeg ikke kjøttdeigen.

Neida.

Jeg tar noen dråper solsikkeolje, er det vel, i steikepanna.

Og etter at jeg har satt på varmen, så tar jeg noen dråper vann, i bunnen av panna.

Og når de dråpene med vann, er fordampet, da er panna varm nok.

Da hiver jeg oppi et glass balti-saus, f.eks. da.

En sånn 'stir-fry'-saus, heter det vel.

Stekesaus som man skal røre.

Man må nok bruke et stort glass, som det er mye vann i, for at dette skal funke.

Så tar man ut klompen med kjøttdeig, fra frysern.

Og så bare snur man den klumpen, oppi stekesausen, og liksom høvler av det som går ann, å 'høvle' av, med stekepannen.

(Det som ikke er fryst).

For en sånn saus, den skal jo steke litt, til vannet er borte.

Så bare snur jeg kjøttdeigen, og skyfler av det av kjøttdeig-klumpen, som ikke er fryst.

Så går det 5-10 minutter, så har man en ferdig kjøttdeig med baltisaus-rett.

Og da kan man lage det akkurat når man ønsker.

For Baltisaus, på glass, det holder seg jo i et år minst.

Og en kjøttdeig, eller karbonadedeig-klump, i fryseren, den holder seg vel også i et år ca., tror jeg.

Og det her funker også med tomatbokser, har jeg prøvd.

At man tar kjøttdeig fra frysern, og bare snur i en boks tomater, som putrer i steikepanna da.

Bare noe triks jeg fant på, for det er ikke alltid jeg rekker å spise opp all kjøttdeigen, hvis jeg kjøper mye av gangen.

Men jeg hiver det i frysern, og kjøper når det er på tilbud, så kan jeg spise et tilnærmet luksusmåltid, for en ganske billig penge, vil jeg si.

Den maten der, koster nok mindre enn en Big Mac-burger.

Ihvertfall mindre enn en Big Mac med pommes frites.

Og jeg tror den retten der er bedre mat, enn en Big Mac antagelig, hvis jeg skulle gjette.

Den retter der metter i hvertfall bra i magen, og smaker også veldig god.

Så sånn er det.

Bare for å ta med om mat også, siden det også pleide å være et tema på bloggen, selv om jeg ikke har vært så flink til å skrive om det i det siste.

Så sånn er det.

Drev Christell med sermoniell sex, da hun bodde i Oslo? (In Norwegian)

Nå skrev jeg jo om min fars stedatter, Christell Humblen, på bloggen, i forrige uke, om at hun er vanskelig å vite hvor man har.

Hun er også vanskelig å plassere sånn generelt, må man vel si.

Altså hun er veldig naturlig pen og velskapt, må man vel si, synes jeg ihvertfall.

Samtidig, så er hun litt sjuskete, eller sluskete, eller hva det heter, synes jeg ihvertfall, at man kan lure på.

Ettersom at venninna hennes, som også gikk i klassen hennes, Annika Horten, hun sa det på 80-tallet, at Christell ikke vaska håret sitt så ofte, (som hun selv og de andre jentene i klassen da, antagelig).

Og jeg selv husker en julaften på 90-tallet, da Christell gikk med joggetøy, på julekvelden.

Og jeg husker en annen gang, helt på slutten av 80-tallet, hvor Christell hadde tre pene jenter, fra Nesbygda, som alle var i 17-års alderen, (som hun selv), på besøk hos seg.

Og alle hadde på seg stram joggebukse og jogge-overdel da, jogge-jakke, eller hva det heter.

Men Christell hadde en flekk på sin bukse, og da spurte jeg henne hvorfor hun gikk med bukse med flekk på.

Og da ble hun borte, i 15-20 minutter, eller noe, før hun kom tilbake, med annet tøy da, forhåpentligvis.

Men uten å forklare hva den lange tidsbruken, eller flekken, skyldtes.

Så sånn var det.

Og noe lignende skjedde, et år eller to før.

Jeg var nede hos søstra mi og Christell, som var aleine hjemme.

Da fikk Christell en edderkopp på seg.

Så vrengte hun av seg genseren sin, og viste fram fordelene sine, som var ganske store, enda hun vel bare var knapt 16 år.

Så ble hun borte i 15-20 minutter, da og.

Hva er det Christell driver med, når hun plutselig blir borte i 15-20 minutter?

Det kan man lure på.

En annen gang, jeg dro ned til huset til Haldis, så var Christell aleine hjemme, og da åpna hu gardinene på rommet sitt.

Og da var hu naken, men hu skjulte seg litt ved å gjemme puppa under vinduskarmen da, men da så man jo rumpa som stakk opp bak ryggen da.

Og en julaften, som vi var hos Solveig, som var telegrafist, på Scandinavian Star, (for Haldis kjente henne), så gikk Christell rundt i nesten gjennomsiktig undertøy, en body, som hun hadde fått i julegave, inne på rommet mitt, etter at jeg hadde lagt meg.

(For jeg la meg tidlig, for jeg likte ikke hu Solveig så bra, jeg skjønte ikke hvorfor vi skulle være hos henne, i Oslo, på julaften.

Så sånn var det).

Og i bryllupet til Christells nest eldste storebror, Jan Snoghøj og hans kone Hege, fra Gulskogen, i Drammen, som var på Geilo, sommeren år 2000.

Da holdt brudens yngre bror, en med mørkt, krøllete hår, som vel var midt i 20-åra da.

Han holdt en tale, helt utenfor temaet, som burde ha vært bryllupet, og prata istedet om Christell, med en ganske lav og uklar stemme.

Han forklarte at Christell hadde hatt seg med 30-40 menn, eller noe.

Så Christell er ikke en helt fin og ordentlig jente, det kan man nok dessverre ikke si.

Hun utdannet seg til ambulansesjåfør, husker jeg, men jobba vel ikke som det(?)

Hun er en vill og gal jente, må man si.

Som ikke er så klar i hodet, vil jeg påstå.

For hun har for eksempel aldri støttet meg, såvidt jeg kan huske, i at moren hennes og min far, var skyldig i omsorgssvikt, ovenfor meg, da de lot meg bo alene, fra jeg var ni år.

Så Christell hun forstår nok ikke at det er forskjell på voksne og barn.

Hun forstår nok ikke det, at det var meningen, at de skulle ha oppdratt meg, og ikke latt meg bo alene, fra jeg var ni år.

Christell tenker bare Erik og Haldis, som to jevnbyrdige personer, virker det som for meg.

Men hun glemmer at Haldis var sånn 40-50 år, og at jeg var 9 år, da faren min flytta ned til dem, og problemene startet.

Så Christell er litt forstyrra, tror jeg, for hun klarer ikke å se dette helt klart, at Haldis var den voksne personen, i 'krigen' mellom Haldis og meg, og at Haldis derfor burde ha oppført seg mer ansvarlig.

Så sånn var det.

Så Christell er vill og forstyrra, vil jeg si.

Og hun er sånn ironisk, at hun skal drite ut alle.

Hun er en av ironi-generasjonen da.

Og hun har også dårlig seksualmoral, tror jeg.

De ungene til Haldis, de prater alltid om sex, på de julaftenene, som jeg har vært hos dem.

Og Christell gir meg for eksempel råd, om at jeg ikke skal bry meg om det går for dama eller ikke, når jeg har sex, for damene klarer seg selv, ifølge Christell.

Ja, jeg vet ikke hvor mye man skal stole på Christell, når det gjelder sånt.

Men Christell er altså som en slags selvutnevnt Klara Klok, når det gjelder sex.

Så Christell er nok ikke som en fin dame, men mer som en slags hore, vil jeg tro.

Det hørte vi jo at han broren til Hege sa, i den bryllupstalen, at Christell hadde drevet hor med 30-40 menn, var det vel.

Så dette burde det vel egentlig ikke være noen tvil om.

Og Christell har også selv fortalt om noen av disse episodene.

For eksempel, så bodde Christell i Oslo, sommeren 1993, da jeg dimma fra militæret.

Og søstra mi bodde også i Oslo da.

Søstra mi ville absolutt bo hos meg, på Ellingsrudåsen, enda Christell bodde i Oslo sentrum, like ved Terningen matcafe, som ligger nederst i Maridalsveien, cirka.

Så sånn var det.

Og da var jeg på besøk hos Christell, som bodde der, sammen med nevnte Hege vel, og muligens også ei jente til.

Så sånn var det.

Det var året jeg fylte 23 år.

Så det må ha vært året Christell fylte 21 år og søstra mi fylte 22 år.

Så vi tre må nok sies å være omtrent på samme alder, selv om jeg er den eldste.

Så sånn er det.

Da hadde Christell og Hege, de hadde tømt brannslukningsapparatet ut i trappa, for moro skyld, tror jeg.

Og da ville typen til Hege, at jeg skulle vaska trappa, for dem.

Så disse skjønte nok det at jeg var vant til å vaske, fra militæret, og ville nok utnyttet dette.

Jeg takket nei takk, til dette, de kunne vel vaska trappa si selv, de trengte vel ikke å bruke meg som en slags slave, for å rydde opp etter deres lek?

Men hvem var han litt 'kaksige' typen til Hege, lurer jeg på nå.

Han kan kanskje ha vært noe 'mafian'.

Christell kjente også en, som hadde en fugl, som het 'kakadue'.

Og den sa søstra mi at ble sinnsyk, senere.

(Hva Pia nå mente med det).

Jeg var der, da den kakadua var der, og den var jo artig den da.

Christell skulle passe på den, mens eieren var på sommerferie vel.

Så dette var nok sommeren 1993.

Hvem var kakadue-eieren, lurer jeg.

For det var visst en fugl, som koster 50.000 deromkring.

Så dette var nok en kar som var rik/mektig, som eide kakadua.

Jeg var kanskje på besøk hos Christell, sammen med søstra mi, en 3-4 ganger, sommeren 1993.

Og en av disse gangene, så fortalte Christell om at hun og en kar, (Kakadue-eieren?), hadde hatt sex på salongbordet i stua der, som var laget av glass da, bordplata var laget av glass da.

Og da hadde bordplata knust, mens Christell og han kakadue-eieren, eller en annen kar, lå og hadde sex oppå bordet, i stua da.

Og det var en ting, som vel var små-perverst nok i seg selv.

Men så kommer det neste, så hadde de bare fortsatt å ha sex, på rommet til Christell, mens han karen hadde blødd ned senga hennes, var det vel.

Og det var jo enda mer pervo, for det viste at de ikke hadde kontrollen, eller hva det kan ha skyldtes?

Var det tvang inne i bildet, siden han karen heller ville ha sex, enn å dra på legevakta, når han blødde fælt fra armen?

Dette kan man lure på.

Men det værste var vel, at Christell satt og sa dette, fritt ut, selv om jeg, sønnen til stefaren hennes, og også mange andre, satt der.

Så Christell er ikke en vanlig, pen jente.

Nei, hun er kanskje noe 'mob', eller noe, lurer jeg, siden hun oppfører seg sånn, når det gjelder sex, og hun er så åpen, når hun prater om sånt.

Så hun er kanskje som en hippie da.

Og hele den Haldis-familien, de er vel nesten som en slags sekt, vil jeg si.

De har sine egne regler om alt ting, virker det som.

Så man må nesten kutte ut alle.

Det holder f.eks. ikke bare å kutte ut faren min og Haldis, skjønner jeg nå.

De er liksom som en sånn spesiell sekt da.

Hvor de lar ungene bo alene fra de er ni år osv.

(Sånn som de gjorde med meg).

Og så skal alle synes, seinere, at dette var så vanlig, og sånn.

Og ikke reflektere over dette.

Så denne Haldis-familien, med faren min, Haldis, Jan, Viggo og søstra mi og Christell, de er en forstyrra gjeng, vil jeg si.

Så jeg får bare advare folk mot å ha noe særlig med dem å gjøre.

For da kan man like gjerne melde seg inn i en merkelig sekt, mener jeg.

Sånn som Livets Ord, eller hva de nå heter alle sammen.

Så sånn er nok det.

Så om det kan ha vært noe sermoniell sekt-sex, som stesøstra mi Christell dreiv med, da bordplata på det salongbordet knuste.

Hva vet jeg.

Men det kan man ihvertfall lure litt på, hva som egentlig skjedde da.

For dette var vel ikke helt normalt?

Eller er det jeg som er gammeldags?

Det kan man lure på.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Christell var også på jorda rundt-reise, et år eller to, etter dette vel.

Ja, det var i 1994, mens USA-VM i fotball var.

Og da hadde Christell også jobba på strippebar, i Australia, husker jeg at hu sa, da hu kom hjem, sammen med en annen norsk jente vel.

Men Christell sa at hu ikke hadde strippa, men bare servert da.

Så da får man vel gå ut fra det.

Men alikevel da, det er vel ikke den mest respektable jobben akkurat, å jobbe som servitrise i en strippebar i Australia, akkurat?

Eller er det jeg som er gammeldag igjen?

Bare noe jeg kom på.

Så Christell ser nok finere ut, enn hun egentlig er, vil jeg si.

Så sånn er nok det.

Driver Christell Humblen å tuller med meg? (In Norwegian)

Det begynner å bli en del på Christell Humblen nå, som kan være aggressiv og ganske irrasjonell, sånn som jeg husker det, fra 80-tallet.

Min far og hennes mor, er jo ansvarlige for omsorgssvikt, mot meg, på 80-tallet.

Mens Christell ble behandlet nesten som en prinsesse, så ble søstra mi behandla som Askepott, ifølge Mette Holter, min halvbrors stemor, som besøkte faren min og Haldis, på 80-tallet en gang, sammen med Arne Thomassen, min halvbrors far.

Og jeg ble omtalt som 'jævelungen' visstnok, ifølge Mette Holter, av min far og/eller Haldis.

Så sånn var det.

Men jeg mener, at når voksne folk, i 40-50 åra, omtaler en 9, 10 eller 11-åring, som 'jævelunge', da er det dem det er noe gæernt med, som ikke klarer å oppdra unger på ansvarsfull måte.

Enhver som ikke forstår dette vil jeg påstå at nok må være forstyrra eller mindre begavet.

Og jeg er redd for at hun Christell Humblen, nok ikke forstår slike ting så klart.

Så sånn er det.

Christell Humblen ville at jeg skulle se en film som het 'elskerne på Peunt Neuff', i 1993, etter at jeg var ferdig med militæret.

Hun ville at jeg skulle være i hennes leilighet i Oslo, og se den filmen, mens søstra mi også var der, men ikke Christell.

Så det var vel litt rart kanskje.

Christell Humblen var visst også venninne med bankdirektøren i Svelviks datter, og bankdirektøren var nok med i Svelvik-mafiaen.

Dette sa min far på telefon ifjor.

Så er Christell Humblen med i Svelvik-mafian?

Christell Humblen var også sammen med broren til ei i klassen min, som het Anne Grossvoll.

Han het Simen Grossvoll.

Og da jeg gikk i 9. klasse, så hørte jeg at Svelvik-jentene, som gikk i vår klasse fra Berger, siden vi bare var noen og tjue elever.

De sa at Christell hadde gjort et eller annet, sånn at hun nok ikke burde vise seg i Svelvik, eller noe.

Eller at hun hadde gjort noe galt da.

Når hun var sammen med han Simen Grossvoll.

Så her var det noe som har foregått.

Og Christell, hun jagde også to nabojenter, ut fra leiligheten jeg bodde i, enda Christell selv bodde i Haldis sitt hus, så dukket hun opp midt på natta, hos meg, uten å banke på, og kjefta på de jentene.

Men det med den filmen, om de fattige folka i Paris, det kan jo ha vært noe sånn mafian-mobbing av meg, siden jeg var fattig, etter militæret og kun hadde dimmepengene, siden jeg før militæret hadde studert.

Jeg synes den episoden var ganske rar ihvertfall.

For den var fin den filmene om de bomsene i Paris, men jeg tror ikke det er en sånn film som Christell egentlig likte.

For selv om hun gikk i joggetøy, på julaften, en gang på 90-tallet husker jeg.

Og en annen gang, på slutten av 80-tallet, så gikk hun med joggebukse med flekk på, da jeg ble invitert til å møte henne og tre jenter fra Nesbygda, i huset til Haldis, en helg jeg besøkte farmora mi og søstra mi, på Sand.

Så gikk alle disse fire tenåringsjentene, som da vel var i 17-års alderen, alle de gikk i joggebukse og jakke da.

Og Christell hadde en flekk på sin joggebukse, husker jeg.

Så det høres jo litt sluskete ut, av Christell.

Og Annika Horten, hun fortalte også en gang, som jeg og søstra mi, var nede ved huset til Haldis, at Christell ikke vaska håret sitt så ofte.

Så Christell er litt som en hippie, eller ei sluskete dame, når det gjelder å gå med joggetøy på julaften, å gå med joggetøy med flekker på og å ikke vaske håret sitt så ofte, kan det virke som.

Men alikevel så var hun veldig bortskjemt, og hun hadde nok tre ganger så mye klær, som søstra mi har.

Og jeg lurer på om Christell kunne ha stått bak noe som skjedde i militæret, med noe boksekonkurranse der?

For julaften, et halv år etter at jeg var ferdig med militæret.

Da var jeg invitert til 'Haldis-huset', og da nevnte jeg det, at jeg vant boksekonkurransen, på rommet i militæret, og da klagde Christell på de folka i militæret, til sin halvbror Jan Snoghøj.

Men det er her ganske innvikla, siden jeg bodde jo for meg selv, men på noen ferier, så fikk jeg være med Haldis-familien, til Jugoslavia og andre steder da.

Men jeg bodde for meg selv, som en slags utstøtt person, som var spedalsk, eller noe lignende.

Sånn var det jeg ble behandlet av 'Haldis-familien'.

Men Christell, hun er veldig sånn ironisk og vel også lunefull.

Så hun er nok ikke så overfladisk, som hun kan virke, selv om hun er bortskjemt, når det gjelder klær og å få ting, under oppveksten.

Så jeg lurer litt på hvor jeg har henne.

Det kan godt være at hun er med i noe 'mafian' og driver å tuller med meg, for alt hva jeg vet.

For hun kan være ganske hatsk og tøff og aggressiv, ihvertfall til å være dame, så det kan godt være at det er noe som foregår bak ryggen min, som inkluderer at hun tuller med meg, det ville jeg ikke sett helt bort fra.

Jeg tror nok Christell ville vært kapabel til noe slikt, litt forstyrra og bortskjemt og ganske aggressiv, som hun nok må sies å være.

Så sånn er kanskje det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Og det første året, som faren min var sammen med Haldis, så fikk jeg lov å være litt i 'Haldis-huset'.

Men Christell hadde da peace-merke, på veggen, på rommet sitt, da hun var sånn åtte år, kanskje.

Ikke en plakat, tror jeg, men noe tøy/lerret, med et trykket bilde av en jente med et stort peace-merke, eller noe.

Ikke at jeg er mot fred, men jeg syntes det var litt rart, at Christell, som var en så ung jente, skulle ha politiske symboler på veggen, på rommet sitt.

For jeg pleide å lese aviser og sånn, fra jeg var sånn ni år, så jeg visste at det var et peace-merke, og at det var politisk.

Men da forsvarte Christell seg, at det peace-merket, det var bra.

Enda hun bare var sånn åtte år, eller noe.

Men hvem hun hadde fått det av, det bildet med peace-merke, det veit jeg ikke.

Det fikk jeg ikke spurt om, for da gikk Christell i forsvarsposisjon, virka det som.

Men jeg husker jeg syntes det var litt rart, at en åtte år gammel Christell, skulle ha et politisk peace-merke, på veggen, på rommet sitt.

Uten at jeg har noe mot fred, bare sånn at ingen fredsaktivister skal havne på krigsstien mot meg her.

Så sånn er det.

Bare noe jeg kom på, at Christell, eller 'Gullet', som Haldis alltid sa, nok er en hippie-dame.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg kom på.

Det er noe med Haldis. (In Norwegian)

Jeg har skrevet om det på bloggen, da Haldis-familien og jeg, dro ned til Kristiansand, til bryllup i Haldis-familien, den samme helgen som Hillsborough-ulykken var, i 1989.

(Hvor Christell og Jan og Pia fortalte meg at faren min hadde misbrukt søstra mi som lita jente.

Dette fortalte de på fredagskvelden, på en restaurant, etter at vi hadde tatt toget til Kristiansand).

Og da var vi litt seint ute, fra Drammen.

For faren min og Haldis, hadde mye de skulle ordne da.

Og vi skulle ta toget, med sørlandsbanen, til Kristiansand da.

Og måtte vi ta taxi, den korte turen, fra Haldis-butikken, (eller vannsengbutikken), til togstasjonen i Drammen da.

Og da måtte NSB holde igjen toget, for Haldis og oss andre, i 5 minutter, fordi Haldis ringte da, fra en mobil i drosjen, tror jeg det var.

Så jeg lurer på om det er noe med Haldis.

Sa hun noe 'mafian'-kodeord, som fikk NSB til å holde igjen sørlandsbanen i 5 minutter, i Drammen.

Eller kan alle ringe og få NSB til å gjøre dette.

Ikke vet jeg, men jeg lurer ihvertfall på dette, om det er noe med Haldis.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Ringte Buskerud Fylkeskommune. (In Norwegian)

Nå ringte jeg Buskerud Fylkeskommune, og prata med ei som het Kari der.

For hu skulle ha sendt meg vitnemålet mitt fra, Gjerdes VGS.

For det sa hu, da jeg ringte og pratet med henne, 20/4, står det på en huskelapp jeg har her.

Men jeg har ikke fått noe vitnemål.

Og da forklarte hun, at den ordningen, som gjorde at jeg kom inn på Gjerdes VGS., i Drammen, som ligger i Buskerud.

Enda jeg bodde på Berger i Vestfold.

Det er en samarbeidsordning, som er oppe og kjører enda.

Den ordningen er mellom Sande Videregående, i Vestfold da, og de videregående skolene i Drammen da.

At de ti beste studentene, på Sande Videregåene, (som har elever fra Sande og Svelvik, hvor vel begge de stedene 'sogner' til Drammen, som er nærmeste store by), de får lov å gå på videregående i Drammen, selv om de bor i nabofylket Vestfold.

Så skoleåret 1988/89, så var jeg altså en av de ti beste elevene ved Sande Videregående, som søkte plass på videregående i Drammen, som er den nærmeste store byen, til Sande og Svelvik.

Men det kunne de ikke sende meg noe papir på, at jeg klarte å komme inn på den ordningen, siden jeg var blant de ti beste søkerne, som hadde best karakterer.

Men de skulle prøve å få sendt meg et vitnemål nå da.

Så det var jo artig, at den ordningen var oppe å kjører enda.

For de hadde ikke datalinje, på Handel og Kontor, i Sande.

Så da måtte jeg sikkert dratt helt til Tønsberg, eller noe, hvis jeg ikke hadde kommet inn i Drammen.

Og da måtte jeg først tatt buss, og så tog, så det hadde blitt kronglete, fra Berger.

Så det var flaks for meg, at den samarbeidsordninga, var oppe å kjøre.

Hvis ikke hadde det nok blitt markedsføring, også tredje året, på meg, på Sande VGS.

Og markedsføring, det synes jeg, at det er liksom ikke så konkret, som data.

Så da hadde jeg sikkert fått en kjedelig salgs-, eller reklamebyråjobb.

Og når man ser hvordan noen av de folka ser ut og oppfører seg noen ganger, så var det kanskje like bra å jobbe på Rimi, selv om jeg ikke fikk datajobb.

Det er mulig.

Men men.

Vi får se om det dukker opp noe vitnemål nå da.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Men det som var dumt, det var at skolebussene, de var ikke tilrettelagt for det her.

Eller bussene da.

Det var busser som folk som jobba i Drammen tok.

Men jeg måtte ta en buss som gikk like før klokka 7, tror jeg.

Så var jeg i Drammen før klokka 8.

Og så måtte jeg vente i en time, før skolen begynte, klokka 8.45, eller noe.

(Og det var veldig kjedelig og rart, og sitte alene, foran i et klasserom, i sentrum av Drammen, i en time, mens jeg prøvde å sove litt på pulten kanskje noen ganger da, eller ihvertfall hvile.

For da neste som da dukka opp, det var de 'klysene' fra Kongsberg, Helge og dem. (Fra markedsføringsdelen av klassen, som var en delt data- og markedføringsklasse).

Så det var egentlig ikke så artig, å ta den første bussen).

Så jeg ville jo gjerne tatt den bussen, som gikk en time seinere.

Men den bussen, den starta i Svelvik(!), og ikke i Holmestrand.

Så den kunne ikke jeg ta.

For Svelvik er nærmere Drammen.

Og jeg var jo B-menneske, og hadde hatt nok problemer med å rekke skolebussen til Sande.

Jeg var litt deprimert og sånn ofte, pga. de problemene jeg hadde slitt med, i oppveksten, med omsorgssvikt og mobbing osv.

Mye av dette hang litt igjen da, da jeg gikk på videregående.

Så det ble ofte til at jeg haika inn til Drammen.

Så det var enten med Hr. eller Fru Melheim, foreldrene til Espen, som gikk i klassen min på Berger skole og Svelvik ungdomsskole.

Ellers så haika jeg med mannen til ei av sjefs-damene jeg hadde på CC Storkjøp, hvor jeg jobba etter skolen, på Gjerde.

Han bodde i Havnehagen 4, tror jeg, der Petter og Christian og dem bodde, på begynnelsen av 80-tallet, før mora deres døde.

Men men.

Ellers så haika jeg noen ganger med faren til Anne Uglum, som var ei jente som gikk i klassen til søstra mi og stesøstra mi.

Og de kjente også han Espen Melheim og sikker foreldra hans da, husker jeg, for han Espen dro med meg til dem en nyttårsaften, på midten av 80-tallet vel.

Så sånn var det.

Så bussene kunne godt også ha støttet opp om denne samarbeidsordningen.

For den ordningen, den gjaldt egentlig da bare for folk i Svelvik og Sande.

Men ikke for folk fra Berger.

Siden den ikke var tilrettelagt, for folk på Berger, når det gjaldt busstidene.

Selv om jeg fikk gratis busskort da, det fikk jeg, som søstra mi og venninna hennes, Cecilie Hyde, måtte betale i dyre dommer for.

For de var så glad i å ta bussen til Drammen, og henge med frikene der da, etter skolen på Sande Videregående da.

Så sånn var det.

'Byvankere', ville man kanskje ha kalt søstera mi og Cecilie, nå i 'våre dager'.

Det er mulig.

Mens jeg dro inn til Drammen for å gå på datalinja og for å jobbe på CC Storkjøp da, etter skolen.

Men, så var det jo en time, før jobben min begynte.

Så da satt jeg på alle kafeene, i Drammen, Lyche, Cafe Risto (som det het), men ikke Glassmagasinet, for den likte dem ikke.

Og også i Strøget der, eller hva det heter.

Så satt jeg der i en halvtime da, og prata med søstra mi og Cecilie og dem da.

'Dem' vil si alle frikene i Drammen, sånne som vi nå ville kalt gothere vel.

Og dem, (Pia og Cecilie), de kjente også mange unge nynazister, som jeg vel syntes var litt rart, som vanka i det samme miljøet.

For Pia og Cecilie, de var og hang i Drammen, så og si hver dag, skoleåret 1988/89.

For de hadde nok ikke så mange venner på Sande VGS., og de pleide å gå på ungdomsdiskotek i Drammen, på torsdager, på Skyline og Park.

Så Pia og Cecilie, de var nesten som sånne Emo-kids, kan man nesten si, som man kan se her i Liverpool, at de drar inn til byen, sikkert fra forstedene, og henger i parkene osv.

Bare at Pia og Cecilie og dem hang på cafeene på kjøpesenterne da.

(Eller handlemagasiner, heter vel de senterne som de har i gågata i Drammen).

Hvor det mest var gamle damer, som handla.

Men også folk fra Gjerdes VGS., hvor jeg gikk.

For vår skole var like ved gågata i Drammen.

Og vår skole hadde ikke kantine, kun skolebygninger.

Siden det lå midt i Drammen da.

Så i spisefriminuttet, så dro vi ofte og spiste, på cafe Lyche og cafe Risto og sånn da.

Og spilte kronespill der og sånn, vi som var dataruss, på Gjerdes videregående.

Det var jo å gå i et minutt, så var man midt i sentrum, av Drammens handlegata, gågata, hvis man gikk på Gjerde, der hvor jeg gikk.

Så sånn var det.

Så derfor møtte jeg hele tida Pia og Cecilie, etter skolen da, siden jeg pleide å gå på de samme kafeteriaene, siden det nesten var kantina vår, for oss som gikk på Gjerde.

Så sånn var det.

Ikke spør meg hvor dem fikk penga fra forresten, Pia og Cecilie, for månedskort til Drammen, det kosta vel 400-500, tror jeg allerede da, i 1988.

Men det er mulig at faren min vet det da.

Pia flytta jo opp til meg, nesten sammen med Cecilie, for de hang så mye sammen, like før jul, 1988.

Så Pia fikk mat av meg og noen ganger lommepenger, når hun var blakk, for jeg jobba jo på CC, etter skolen.

Og faren min hadde nettopp gått konkurs, så jeg tok opp studielån, enten et eller to halvår, som jeg gikk i Drammen.

Så jeg spurte vel ikke faren min så ofte om penger, det siste året jeg gikk på videregående.

Ikke lommepenger ihvertfall, jeg hadde råd til å kjøpe mat og sånn selv, for pengene fra CC.

Og russetida betalte jeg også selv, for jeg jobba 3-4 dager i uka, så jeg hadde råd til det, såvidt.

Jeg måtte låne 300 av bestemor Ågot en gang, i slutten av april kanskje, før jeg fikk lønning.

Men jeg bodde i faren min sin leilighet da, så jeg slapp å betale husleie.

Og søstra mi ville også bo der, og ikke i 'Haldis-huset', i Havnehagen, (hvor jeg ikke fikk lov å bo), på slutten av 1988.

Men ingen fortalte meg egentlig, hvor søstra mi ikke ville bo i 'Haldis-huset' lenger.

Det er egentlig fremdeles et mysterium for meg, selv idag.

Og faren min ville heller ikke fortelle meg dette, på telefon ifjor, før vi ble uvenner, siden faren min begynte å ringe natt og dag, med telefonsjikane da.

Så sånn er det.

PS 2.

Og CC Storkjøp, hvor jeg jobbet etter skolen, det var jo en matbutikk.

Det er vel Rimi der nå, tror jeg.

Og da satt jeg i kassa da.

Jeg hadde jo nettopp fylt 18 år, da jeg begynte der.

Og det her var jo et veldig hektisk år for meg, med russetid, kjøretimer, med Pia (og Cecilie) som hadde flytta inn hos meg på Bergeråsen, og med jobbing da, og eksamener og 3-4 mil skolevei osv.

Men etter at jeg hadde jobba på CC, i kanskje et snaut år da, hvor jeg satt i kassa.

Så ble jeg satt på gulvet, ved noen få anledninger.

Og det var greit nok det.

Men, jeg fikk ikke noe opplæring, på gulvet.

De bare forklarte meg, på kontoret, eller noe, at jeg skulle sette opp en halvpall, med halvparten den hermetikk-varen (for det gikk mye i hermetikk der), og den andre halvparten med et annet slag hermetikk da.

Og da satt jeg et slag bakerst, og et slag foran på halvpallen da.

Og da var det feil da.

For de skulle stå ved siden av hverandre.

Og da ble jeg latterliggjort da.

Siden jeg ikke skjønte det her.

Men når jeg tenker på det her, i ettertid nå, så hadde det kanskje vært greit, å fått opplæring, i de arbeidsoppgavene, på gulvet, før jeg ble satt til arbeidet.

Eller ihvertfall bedre forklaring.

For jeg husker det var en sjef der, med mørkt krøllete hår, fra Nesbygda.

Som en som het Henrik sa, at bare satt på kontoret og leste avisa.

Og han fra Nesbygda, han ble sur på meg, fordi jeg rota med arbeidsoppgavene på gulvet.

For jeg var som sagt ikke vant til å jobbe i matbutikk fra før.

Og jeg fikk bare opplæring i å sitte i kassa.

Så fikk jeg kjeft da, når jeg tulla, når jeg jobba på gulvet, av han fra Nesbygda spesielt, husker jeg.

Han sa jeg var dum, til en selger, eller noe, mener jeg å huske.

Fordi jeg stabla fra en pall til en annen.

Men jeg stabla fra den nye pallen, med sukker, var det vel.

Men jeg skulle ha flytta pallen først.

Men jeg var ikke så vant til å kjøre paller.

Jeg var vant til å stable paller, på lageret dems (noe jeg sleit med i starten, for jeg var så tynn, men dette var nok bra trening for meg, siden jeg jo var så tynn), og å kjøre jekketralla, det siste fra verkstedet til faren min.

Men å kjøre paller med matvarer på, nei det hadde jeg aldri gjort, før han sjefen der, fra Nesbygda, begynte å kalle meg dum da, til en selger, eller noe, mens jeg hørte det.

For man må tenke litt mer, når man jobber på gulvet da.

Ihvertfall når man er vant til å sitte i kassa.

Men jeg var så vant med rutinearbeidet i kassa, så jeg var ikke vant til å tenke sånn praktisk da, når jeg fikk de første arbeidsoppgavene, på gulvet, i butikken.

Så det husker jeg, at jeg syntes var litt dårlig.

At jeg ikke fikk bedre opplæring der.

Og at jeg ble latterliggjort, fordi jeg var mest vant til skolearbeid og sånn, og ikke med praktisk arbeid.

Så det var noe jeg kom på nå, når jeg tenkte på CC Storkjøp.

Så sånn var det.

Problemer i Haldis-familien. (In Norwegian)

Som jeg skrev om på bloggen her i forgårs vel, så er mange i familien min mer som hippier og 'white thrash':

http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/06/pa-xiandos-sa-har-noen-opprettet-en.html

Noen syntes kanskje at det var litt rart, at jeg angrep stesøstra mi, eller egentlig stedattera til faren min, for å gå med jobbebukse, på julaften, som hun gjorde i 1994, var det vel, da hun var sånn 22 år gammel vel.

Det kan kanskje virke som å være en litt tynn grunn, for å beskylde noen for å være 'white thrash'?

Det er mulig.

Men hva slags familie er det som lar dattera si gå med joggebukse under familieselskap på julaften da?

Nei, her er det noen problemer i Haldis-familien, vil jeg si.

Det som var problemet, i 1994, husker jeg, det var at Christell hadde ei venninne, som var frøken Norge, eller hadde kommet på 2. plass, i frøken Norge konkurransen, eller noe sånt noe.

Og det var sånn dem fikk meg ut dit da, søstera mi lokka meg med at ei som var i frøken Norge skulle være der og sånn.

For jeg hadde ikke så mye med familien min å gjøre, annet enn søstera og broren min.

Så det var egentlig litt rart at jeg dro ut dit, julen 1994.

Og jeg dro også ut dit julen 1995 og, husker jeg.

Og en gang, som kanskje var julen 1996, det er mulig, det var i vannsengbutikken i Drammen det.

Så sånn var det.

Fra 1997 til 2003, så feira jeg vel jul hos søstera mi i Oslo, mener jeg det var.

Men vi var ikke så nærme vi heller.

Jeg var kanskje på besøk der julaften og en eller to andre dager i året.

Noe sånt.

Jeg hadde bare ikke noe annet sted å dra på julaften.

Og julaften er en trist dag å være alene, så derfor prøvde jeg å finne et sted å være da.

Så sånn var det.

Men men.

Men julen 1994, så hadde altså ikke Christell på seg penklær, men gikk rundt i joggedress hele julekvelden da.

Og det var fordi broren hennes, Jan Snoghøj, hadde skremt hu frøken Norge-dama, på en måte, sånn at hun ikke ville feire jul sammen med Haldis-familien likevel.

Dette var ihvertfall noe Christell var sur for.

Men om dette var grunnen til at hun ikke tok på seg noe pene klær på julaften, det vet jeg ikke.

Men her kan man kanskje lure på hvem det var som bestemte i familien.

Faren min hadde en 22 år gammel stedatter, som han ikke ba å pynte seg, siden det var julaften.

Haldis, hadde en 22 år gammel datter, som hun ikke ba pynte seg, selv om det var julaften.

Og Jan hadde en 22 år gammel halvsøster, som han ikke ba pynte seg, selv om det var julaften.

Og jeg hadde en 22 år gammel stedatter av faren min, som jeg ikke ba pynte seg, selv om det var julaften.

Men jeg kunne vel nesten ikke disiplinere stedatteren til faren min, når faren min var der, moren til hun stedatteren var der, og broren til hun stedatteren var der.

Alle disse tre var jo i nærmere familie, til min fars stedatter, enn jeg var.

Så sånn var det.

Jeg husker kanskje feil, av hvor vi var på de forskjellige julaftenene.

Da Pia var gravid med Daniell, da var vi og feira jul i Drammen.

Men Pia dukket først opp 1. juledag.

Det må ha vært julen 1994 da.

Så da var vi i 2. etasjen i vannsengbutikken i Tordenskioldsgate, i Drammen.

Men året før, da jeg var i militæret, da var jeg hos dem, hos Haldis-familien, på Bergeråsen.

(Det året var jeg ikke helt med, for infanteriet var ganske tøft for meg, med befal som plaga og mobba meg osv., så jeg var ikke helt meg selv det året).

Og i 1995, da må det ha vært, at Christell gikk med joggebukse.

Jula 1995, da Christell var 23 år gammel.

For da var vi også på Bergeråsen, husker jeg, hos Haldis-familien.

Det var det året jeg tok lappen, og den hadde jeg fått bare noen dager før julaften, så jeg husker at ingen der visste at jeg hadde tatt lappen, tror jeg da.

Men da sendte jeg rundt førerkortet mitt, så fikk dem se på det.

Men da var jeg litt sliten da, for da hadde jeg jobba så mye, på Rimi Nylænde, og også tatt masse kjøretimer og sånn, midt oppi julestria i butikken da, hvor det er mest å gjøre i desember.

Og jeg hadde også fått et anfall av kviser i trynet, husker jeg.

Noe jeg aldri har hatt hverken før eller siden.

Så her lurer jeg på hva det egentlig kan ha kommet av.

Søstra mi har jeg jo mistenkt at er en sånn moderne heks, så kanskje hun putta noe kvise-greier i maten min eventuelt?

Hvem vet.

Nei, da hadde vel hun allerede flytta til Tromsøgata, i en Ungbo-leilighet der, så det må det vel ha vært noen annen grunn til.

Men hva foregikk i Haldis-familien tro?

Er det vanlig at den 23-år gamle dattera i familien går rundt i joggetøy, mens de andre er pyntet i dress osv., på julekvelden?

Også mannen til hun gamle Tutta, den eldre venninna til Haldis, var der, på julaften.

Enkemannen, var han vel.

Jeg prøvde å spørre han, om det var sant at Tutta var død.

Men da sa han ikke et ord.

Faren min klagde noen år før det her, på at Tutta ikke ville slutte å røyke.

Og da hadde Tutta sagt, at det var den eneste gleden hennes, å røyke.

Tutta bodde ovenfor bedehuset cirka, på Berger.

I samme veien som fotballbanen på Berger ligger.

Men jeg kjente ikke egentlig hu Tutta eller enkemannen hennes.

Jeg hadde omtrent ikke kjent dem igjen på gata.

Men det var nok sånn, at Haldis hadde noe nettverk av sladrekjerringer, som informerte det mafian eller illuminati-greiene, eller hva det var, som Haldis var i, om forskjellige ting da sikkert.

Haldis kjente ei enkefrue, av en doktor, inne i Svelvik.

Haldis var vel i 50-åra, da jeg kjente henne såvidt, på 80-tallet.

Mens venninnene hennes, de var for det meste i 70-åra.

Så Haldis hadde en god del venninner som var i foreldregenerasjonen hennes, må man vel si.

Noe som kanskje var litt rart.

Men det var altså hun Tutta, på Berger.

Det var hun Solveig, også kalt 'Teskjekjærringa', nederst i Havnehagen, på Bergeråsen.

Og det var hun andre Solveig, som var telegrafist på Scandinavian Star, som bodde inne på Holmen, ved Holmenkollen, i Oslo.

Også var det ei enkefrue, etter en doktor, som bodde i et hvitmalt trehus vel, i Svelvik.

Og det kan ha vært fler og.

Men siden faren min var i Haldis-familien, så var det sånn at jeg noen ganger satt på med denne Haldis, til og fra Drammen f.eks., hvis jeg skulle noen ærend der, eller hvis faren min trengte hjelp med å skru sammen vannsenger for kunder og sånn, eller noe annen jobbing.

Så da var det ofte sånn, at Haldis måtte stoppe hos enkedoktor-frua i Svelvik, ellers så måtte hu innom Tutta på Berger, i en halvtime.

Så da jeg var guttunge, så satt jeg for det meste i bilen, eller jeg gikk ut i veien på Berger da, og prata med en amerikansk gutt, som plutselig befant seg ved bedehuset på Berger, husker jeg.

Så jeg gikk og kjeda meg litt da, mens Haldis og noen ganger faren min, prata med disse konene da.

Og en julaften, jula 1988, så var vi faktisk inne og feira hos en av disse konene.

Det var Solveig, telegrafisten på Scandinavian Star.

Og da fikk jeg aldri rota meg til å skifte til penklær.

For det var ikke så mye mat, tror jeg, så middagen var ferdig før vi visste ordet av det.

Og da tok jeg kvelden tidlig, for jeg likte ikke hu der Solveig så bra.

Da var jeg 18 år da, og Christell var vel 16 år, tenker jeg.

Og da hadde Christell fått sexy body-undertøy, nesten gjennomsiktig, i hvitt, til jul, med blonder osv.

Som hu prøvde, etter at jeg hadde lagt meg.

Så hu kom inn på rommet mitt, som jeg hadde hos Solveig, og gikk sånn parade i noe sexy, gjennomsiktig hvitt blonde-undertøy body da.

Og Christell var ganske tidlig utvikla, så hu hadde stort frontparti og det hele, allerede da.

Så hva hu tenker med, det vet ikke jeg.

Hva hu absolutt skulle inne på rommet mitt, for å paradere, i undertøyet.

Og hvorfor skulle hu vise fram undertøyet, til slekta, i det hele tatt?

Er ikke det ganske 'white thrash' også?

Det kan man lure på.

Hvorfor skulle hun vise fra det sexy undertøyet hun fikk, fra gud vet hvem, til faren min, søstra mi, som også var 16-17 år, Haldis som var nærmere 60 og hu Solveig, som vel var nærmere 70(?)

Dette var hun Solveig som var på vakt, den dagen Scandinavian Star-ulykken skjedde.

Og faren til Christell, en kar, som må ha hett Humblen da, fra Ålesund, var også på besøk hos Solveig.

Og da var dette så hemmelig, at faren min måtte sitte i bilen, når Hr. Humblen fra Ålesund, Haldis og Solveig fra Holger Danske og Scandinavian Star, hadde møte, i Solveig-huset, på Holmen, ved Holmenkollen i Oslo.

Så hva foregikk egentlig i Solveig-huset?

Var det noe 'mafian'-møter med Ålesunds-mafian?

Var det Ålesundsmafian som senket eller tente på Scandinavian Star?

Alle skjønner vel at det må ha vært noe plott, i forbindelse med Scandinavian Star, når man ser at de ikke engang klarte å finne ut hvem som eide skipet.

Hvem ofrer hundrevis av menneskeliv, for å få hundrevis av millioner, i svindel-penger?

Er det Haldis-mafian, er det Ålesunds-mafian, eller var det noe russisk mafian?

Hvem vet.

Ikke vet jeg ihvertfall, men noe 'mafian', eller noe, mistenker jeg nok at det kan ha vært, dette med Haldis sine sladrekone-venninner, og dette med Solveig, telegrafisten på Scandinavian Star.

Noe rart må det vel nok ihvertfall ha vært i Haldis-familien.

Og et tegn på dette, må det vel være at de lot dattera i huset gå i sexy undertøy, på julaften, som 16-åring, og i joggetøy, på julaften, som 23-åring.

Så her er det nok hippier og kommunister på både mors- og farssida av familien min, vil jeg si.

Og Christell må vel også sies å være litt hippie.

Hun går med joggetøy på julaften, hun reiser jorda rundt, som back-packer.

Hun går i ørkenen og tørker seg bak med hånda, og hun ligger med mange menn, fikk vi høre, i bryllupet til broren hennes Jan, og venninna hennes Hege, i en tale holdt med lav, nervøs, stemme, av brudens yngre bror.

Så her er det nok hippier overalt i familien min, kanskje med unntak av bestefedrene mine, som begge døde på 80-tallet.

Så sånn er nok det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog