Min Bok 5 - Kapittel 76: Kvelde

Sommeren år 2000, (må det vel ha vært), så fortalte Pia meg det, at onkel Martin og Grete Ingebrigtsen, hadde solgt gården sin i Askim og istedet flyttet til en ny gård, i Kvelde, like ved Larvik, hvor vi jo selv hadde bodd, på 70-tallet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Axel hadde tidligere prøvd å få meg til å ble med, for å besøke onkel Martin, da han drev den fiskedammen, ute i Spydeberg, på 90-tallet.

Men jeg hadde ikke lyst, da.

For jeg husket at onkel Martin hadde vært uhøflig, da jeg besøkte han på sykehuset, (Sophies Minde vel), i Oslo, høsten 1990 vel, (etter at bestemor Ingeborg hadde bedt meg om å besøke han).

(Som jeg vel har skrevet om i Min Bok 2).

Og Pia hadde en gang sagt det, at hu hadde sett det, at onkel Martin hadde vært slem, mot noen damer, på Schoushallen, (eller noe sånt), en gang, som hu hadde vært på byen, da.

Også på 90-tallet, da.

Så jeg var litt skeptisk til onkel Martin, da.

Men Pia og jeg hadde jo besøkt Martin og Grete, i Askim, i forbindelse med at mora vår døde.

(Noen måneder før det her).

Og da hadde vel onkel Martin nevnt det, at han ville at vi skulle ha mer med hverandre å gjøre, da.

(Og at det var synd at det måtte et dødsfall til for at vi skulle bli bedre kjent.

Noe sånt).

Og når Martin og Grete så flytta til like ved Larvik, (hvor jeg jo vokste opp).

Så syntes jeg at det virka mer artig, å besøke onkel Martin og dem, da.

Så da lot jeg meg overtale til det, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var vel en helg, i sommerferien min, (eller noe), at Pia, Daniel og jeg, skulle dra ned, for å besøke onkel Martin og dem, i Kvelde, da.

Og jeg var nok litt overarbeidet muligens, på den her tida.

Så jeg var ikke hos Pia og dem, i Tromsøgata, før ut på ettermiddagen, på fredagen, da.

Og da ringte jeg Martin og Grete, fra mobilen min da, (husker jeg).

For å si fra om at vi kom fram dit litt seint, da.

Og så sa jeg det, at vi kan sikkert dra i morgen istedet, hvis det passer bedre.

(Bare for å ha noe å si liksom, da).

Og da svarte Grete Ingebrigtsen det, at det passet bedre.

Og så måtte vi dra ned på lørdagen istedet da, (husker jeg).

Og seinere, så har Pia fortalt meg det, at Grete Ingebrigtsen har en diagnose, som sier at hun er sinnsyk, (eller noe sånt), da.

Og da skjønte jeg kanskje mer av den her rare oppføreselen, til hu Grete Ingebrigtsen, da.

For hu var vel uhøflig, (må man vel si), da hu sa det, at det passet bedre, hvis vi dro ned dagen etter, da.

(Akkurat når vi skulle starte på kjøreturen ned dit, da.

En kjøretur på drøye to timer, vel).

På lørdagen, så kjørte vi ned, mens det enda var lys, husker jeg.

(Selv om det vel er lys lenge, om sommeren, i Norge).

Og jeg kjørte ned mot Larvik.

Og tok av mot Kongsberg, like etter Verningen der, langs E18, (noen få kilometer nord for Larvik sentrum), da.

Jeg hadde vel så og si aldri kjørt på den veien, opp mot Kongsberg der før.

(Altså den veien som følger Lågendalen oppover, da.

Lågen blir forresten også kalt Numedalslågen.

Så hvis man følger den elva langt nok nordover, så kommer man til Numedal, da.

Hvor bestemor Ågot jo var fra).

Så jeg kjørte innom en gårdsbutikk, da.

Mellom Larvik og Kvelde.

Og spurte dem om veien, da.

Hvis det ikke var sånn at jeg ringte Grete og Martin derfra, da.

(Hvis ikke Pia husket veien, da).

Og det var skiltet til Lysebo, (mener jeg å huske).

Og avkjøringa dit var rett før Kvelde sentrum, da.

(Men på den her tida, så var jeg ikke kjent i Lågendalen, i det hele tatt.

Så jeg måtte liksom streve litt med å finne fram, da).

Og etter avkjøringa til Lysebo, så måtte man kjøre på noen gårdsveier, i et par kilometer cirka, da.

Før man kom fram til gården Løvås, da.

Som lå cirka en kilometer før Farris-vannet, når man kjørte fra Lågendalen, da.

Og den gårdsveien som går forbi den gården, den blir vel kalt for Farrisveien, (hvis jeg husker det riktig).

Og gården Løvås ligger vel i Farrisdalen, tror jeg.

(Og Farrisdalen må vel da kanskje være en sidedal av Lågendalen, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Gården Løvås, den så helt jævlig ut da, (må man vel si).

De som hadde bodd der før dem, hadde hatt rykte på seg å være kriminelle, (eller noe sånt), sa onkel Martin, da.

Og det var rot overalt på gården, og bygningene var i dårlig stand, da.

Så Grete hadde visst fått kjøpt denne gården for nesten ingenting, da.

(For bare et par hundre tusen, eller noe sånt, vel.

Hvis ikke det var enda mindre, da.

Og hu hadde også fått den gården i Askim, (den som hu hadde før Løvås), veldig billig da, husker jeg at hu fortalte.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Perlen på denne gården, (må man vel si), det var en eng, som kanskje hadde blitt brukt som et jorde, i gamle dager.

Det gikk en egen vei, bort til den her enga, da.

Og det var også en stor låve hvor de hadde hatt griser i kjelleren, vel.

Og det var også noen små hus, ikke langt fra den enga, for griser, eller lignende.

Pluss en gammel fjøsbygning, (eller et stabbur, eller hva det kan ha vært), like ved gårdshuset, (heter det vel).

Fra enga, (som onkel Martin også brukte som skytterbane, fortalte han meg), så rant det en bekk.

Bekken rant under Farrisveien, vel.

Og ned i en dam, som lå like ved en hytte, som også hørte til gården, da.

Etter dammen, (som ble brukt som badedam og som muligens var kunstig demmet opp, og hvor det visstnok fantes bever, ifølge onkel Martin), så rant det vel en bekk videre ned til Farrisvannet, tror jeg.

Og det vannet som var i den bekken, før dammen, det var så reint, at man kunne man drikke det, husker jeg at onkel Martin sa, en gang seinere.

Og det tilhørte også noen få hundre kvadratmeter skog, til den her gården, da.

'Naturskog', som onkel Martin lærte meg at det het, i 2005, da jeg bodde på den her gården, i noen få måneder, etter at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av 'mafian'.

Naturskog var liksom det motsatte av kulturskog, forklarte onkel Martin, (som hadde gått på skogbrukskole i Melsomvik, eller noe sånt), da.

Kulturskog det var skog, som mennesker hadde plantet.

For eksempel for å selge juletrær da, (eller noe lignende).

Så på Løvås, så hadde de visst urskog da, kan man vel kanskje kalle det.

Altså skog som hadde vokst opp ganske naturlig vel, og som ikke hadde blitt utnyttet på en industriell måte, da.

Det var vel skogen for liten til, for at det skulle være lønnsomt, tror jeg.

Men denne skogen grenset vel også til en skog eiet av en Løvenskiold, eller en Treschow, eller en Fritzøe, (eller noe sånt), tror jeg.

Og det lærte vi også i andre klasse, på handel og kontor, i samfunns og næringslære-timene, husker jeg.

(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

At Treschow-Fritzøe, (et navn jeg husket såvidt, fra da jeg vokste opp i Larvik, på 70-tallet), eide det meste av skogen, nedi der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg dreiv mye med data, (som hobby), på den her tida.

Og jeg hadde oppgradert PC-en min, hjemme i Oslo, da.

Det vil si at jeg hadde kjøpt et nytt hovedkort, og så brukte det gamle skjermkortet, RAM-brikkene, prosessoren og lydkortet osv., da.

Og når man bytter hovedkort, (og muligens også kabinett, var det vel), så blir det nesten som å bygge en ny PC, fra grunnen av, da.

Så jeg lærte liksom å bygge PC-er, da.

Og på et av de første besøkene mine, på Løvås.

Så skulle jeg liksom prøve å bytte skjermkort, (eller noe sånt), på en PC der, da.

Men jeg visste jo ikke hvordan hovedkort, som denne PC-en hadde.

(Før jeg dro ned dit).

Så det skjermkortet jeg hadde med, det funka ikke, da.

(Noe sånt).

Så det var litt vanskelig for meg dette.

For hvis man skal fikse en PC, så må man jo først få tilgang til den PC-en.

Og så finne ut hvilke deler, som man trenger.

Men sånn ble det ikke på Løvås, da.

For jeg var ikke der så ofte.

Så jeg bare tok med meg noen deler, som jeg tilfeldigvis hadde liggende, i Oslo, da.

Og disse delene, de passet tilfeldigvis ikke, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også sånn, at jeg pleide å laste ned en del mp3-er, fra nettet, på den her tida.

Og jeg spurte Martin og Grete om det var noen sanger, som de så etter, da.

Og Martin ville ha den Sopranos-sangen da, husker jeg.

Så jeg lastet ned den for dem, da.

Da jeg kom tilbake til Oslo.

Og brente den på en CD, og sendte den i posten til Kvelde, da.

Selv om jeg var rimelig opptatt, som butikksjef, på den her tida.

Så dette tok nok en del måneder, hvis jeg husker det riktig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Jeg sendte en e-post til INLO

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>

---

Oppdatering/Fwd: Problemer med trakassering

---

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>




Fri, Oct 5, 2012 at 5:46 PM

To:
inlo@inlo.no







Hei,

og min far lot meg bo alene, fra jeg var ni år.

Og det kan ha vært fordi at jeg har en danskfødt mormor.

For min far er nemlig helnorsk.

Han har bare norskfødte foreldre og besteforeldre.

Og jeg får ingen erstatning eller noe, fra myndighetene, selv om jeg ble utsatt for omsorgssvikt.

Så det kan kanskje være fordi at nordmennene rotter seg sammen da.

Og bare sier at jeg er innvandrer, og synes at det er greit å tulle med meg da.

Noe sånt.

Mvh.

Erik Ribsskog

---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2012/10/5
Subject: Re: Problemer med trakassering
To: INLO <inlo@inlo.no>


Hei,

altså det står her at jeg har innvandrer-bakgrunn, siden jeg har en danskfødt mormor:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10046594

Jeg har overhørt, på jobb, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg er forfulgt av 'mafian'.

Jeg får ikke rettighetene mine fra politiet, for de vil ikke fortelle meg hvem denne mafian er engang.

Og det er bare starten.

Mvh.

Erik Ribsskog

2012/10/5 INLO <inlo@inlo.no>

Hei!

Takk for mail

Om du er norsk, har du rettigheter som norsk. Hvilke rettigheter mener du du ikke har?

SSB opererer med en definisjon av innvandrere bare se der wwwssb.no

Kan vi hjelpe deg med noe mer?

Noen innvandre org. Har medlemmer som er norske. Hvor bor du? For å si noe mer må vi vite hvor du bor for å informere deg hvilke org. Fins der.

MVH

Ana Lopez Taylor INLO leder

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 5. oktober 2012 00:19
Til: inlo@inlo.no
Emne: Problemer med trakassering

Hei,

jeg leste i en nettavis i dag, at jeg er innvandrer siden min mormor var danskfødt.

Jeg har måtte flykte fra Norge til England, for noen år siden, siden jeg overhørte at jeg var forfulgt av 'mafian'.

Jeg har lurt på hvorfor jeg ikke har hatt problemer med å få rettighetene mine i Norge.

(Siden jeg jo er norsk statsborger).

Jeg blir liksom tullet med av alt og alle enda jeg har en kjent blogg, osv.

Men nå lurer jeg på om dette er fordi at vanlige nordmenn ser på meg som innvandrer siden min mormor var danskfødt.

Jeg lurer på om jeg burde melde meg inn i en innvandrerorganisasjon, for jeg får ikke rettighetene mine i Norge, uansett hva det gjelder, synes jeg.

Så jeg sender derfor denne e-posten.

Mvh.

Erik Ribsskog

Min Bok 5 - Kapittel 75: Blondinne fra Stockholm

Sommeren år 2000, så var jeg også ute på byen, sammen med broren min Axel, på Studenten, husker jeg.

Jeg husker at jeg gikk med en svart tennisskjorte, med glidelås istedet for knepping, i halsen.

En skjorte som jeg hadde kjøpt på Jack & Jones, i Arkaden, et par år før det her, vel.

Og som jeg hadde pleid å bruke ganske mye på byen, da.

Selv om jeg også hadde andre skjorter, som jeg brukte, når jeg var ute på byen, på den her tiden, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg stod i Karl Johans gate der.

Utafor Studenten.

Ved stengetid, klokka 3.30 cirka, natt til søndag, da.

Og prøvde å finne noen damer å prate med, (i fylla), da.

Og plutselig, så dukka det opp ei veldig pen dame der, da.

Som viste seg å være fra Sverige.

Hu var der sammen med et par venninner, og en gjeng norske karer, da.

Jeg kom i prat med hu her skjønnheten, da.

Og en norsk kar, spurte meg hvordan jeg klarte å få hu dama interessert i meg.

For de hadde prøvd seg på henne hele kvelden, uten å lykkes da, sa han.

Og en annen nordmann, (som var mye kraftigere enn meg), han la en kondom, ned i utringningen, til hu dama da, (husker jeg).

(Av en eller annen grunn).

Og da måtte jeg nesten spørre hu dama, om hu ville det, at jeg skulle begynne å slåss mot han karen, da.

Men da svarte hu ikke noe, da.

Og vi gikk etterhvert litt opp i Karl Johans gate der, da.

I retning av Stortinget.

Og holdt litt rundt hverandre og sånn, da.

For hu dama var veldig pen og slank da, og kledd i en sånn gresk sommerkjole, av noe slag, da.

Og Axel, han var vel inne på Studenten, eller noe sånt, tror jeg.

Han hadde blitt borte for meg, tidligere på kvelden, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu dama hu skulle absolutt innom utestedet Baronen, (som var oppe et par timer lenger, enn de andre stedene i Oslo, på den her tiden).

Og hu bare sneik seg forbi hele køen og inn på Baronen da, husker jeg.

Og jeg husker at jeg havna i en pirat-taxi, sammen med hu blonde dama og venninna hennes, da.

Og jeg la da merke til det, at hu ikke hadde noe store pupper, husker jeg.

Så jeg tenkte at hu nok hadde anoreksia, eller noe, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg spurte de her damene, om de ville bli med hjem til meg, da.

Når vi kjørte opp Ullevålsveien der, da.

Og vi kunne se Rimi-bygget, fra pirat-taxi-en, da.

Men det ville de ikke, da.

Og hu pene blondinna, hu begynte å beklage seg noe veldig, da.

Og sa at når hu endelig hadde klart å få med noen hjem.

Så var det noen indere som kjørte pirat-taxien, og som ikke fant veien, da.

(Noe sånt).

Så den pirat-taxi-en, den surra vel rundt i en time, eller noe sånt, da.

Før den fant fram til der hu venninna til de her svenske damene bodde, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hu som bodde, der hvor nachspielet var.

Det var ei svensk sykepleierske, ved Radiumhospitalet, mener jeg å huske.

Og de Stockholm-damene, som var på besøk hos hu sykepleiersken, da.

De begynte å sette på en CD med Björn Rosenström, (var det vel), da.

Med en sang som gikk noe sånt som: 'Yksa, yksa, yksa', (eller noe sånt).

Og jeg syntes det var litt flaut, å være på nachspiel, med bare unge svenske damer, da.

Så jeg stod mest ute på kjøkkenet der, da.

Og da kom hu blondinna inn og bydde meg på en liten svensk rosinbolle, fra en pose, (mener jeg å huske).

Og seinere så kom hu blondinna inn på kjøkkenet igjen.

Og smurte seg en brødskive, da.

Og da spurte hu meg hu jeg syntes at hu burde spise sånn leverpostei, med bilde av en unge på boksen, (fra Stabburet), da.

Og jeg hadde vel hørt på nettet, at det var hjernemasse, (og sånn), i den typen, av leverpostei.

(På sol.20ognoe, en gang, vel).

Men jeg sa vel at hu kunne spise det

For jeg tenkte vel at hu ikke ble skada av det, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da de damene skulle legge seg.

Så klappa hu slanke blondinna, på liggeplassen, ved siden av henne, da.

Og ville at jeg skulle legge meg ved siden av henne, i en seng da, (må det vel ha vært).

Og det gjorde jeg, da.

Men akkurat da jeg la meg der.

Så begynte hu venninna hennes, (som var ganske barnslig), da.

Å liksom reise seg opp i senga si, for å se, da.

Og da syntes jeg at det ble flaut.

Så jeg venta litt, før jeg la meg ned, da.

(Til hu venninna slutta å spionere, liksom).

Og da sa vel hu blondinna noe sånt, som at: 'Det her funkar inte', (eller noe sånt).

Og så sovna hu bare vel.

Men den forrige dama, som jeg hadde sjekka opp.

Nemlig hu Malena fra Drammen, da.

(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Hu runka meg jo bare.

Hu lot meg ikke få noe kjøtt rundt pikken, da.

Så jeg var litt klar for å få meg et nummer liksom, da.

Så jeg prøvde å få hu her svenske dama litt kåt, da.

Så jeg begynte å kjærtegne henne litt, da.

Der jeg lå, ved siden av henne, i en seng da, (var det vel).

Og hu lå der i bare en truse, da.

Men hu hadde jo anoreksia, eller noe.

Så hu hadde jo ikke noen pupper, da.

Så jeg kunne jo nesten ikke kjæle med puppene hennes.

Sånn som jeg hadde gjort, den natten som jeg lå, i senga mi hjemme, sammen med hu Malena fra Drammen, da.

(Noen måneder før det her, da).

Så jeg lot istedet hånda mi, (ganske automatisk), gli nedover kroppen, på hu svenske skjønnheten, da.

Istedet for opp mot puppene, (som hu ikke hadde), liksom.

Og hu her svenske blondinna, hu var så slank, så hånda mi ble ikke ble stoppet at trusestrikken hennes heller.

For det var liksom en klaring, på en centimeter, (eller noe), mellom magen og trusestrikken hennes, da.

Så plutselig så lå jo hånda mi sånn til, at fingeren min omtrent automatisk gled inn i fitta hennes, da.

Så jeg prøvde å fingre henne litt for å få henne kåt, da.

Og for å prøve å vekke henne liksom, da.

Og fitta hennes var ganske trang og sånn da, (husker jeg).

Og sånn passe våt også, (må man vel si).

Så det hadde nok vært digg å pult henne litt, da.

(Husker jeg, at jeg tenkte).

Men jeg turte ikke å ta av henne trusa liksom, da.

For hu enten sov eller lot som at hu sov, da.

(Jeg tror vel egentlig at hu lot som at hu sov, hvis jeg skulle tippe.

For jeg skjønte ikke hvordan hu kunne unngå å våkna liksom, husker jeg).

Og jeg prøvde å kysse henne litt og.

Men hu lukta sånn billig Stabburet-leverpostei, da.

Så til slutt så bare ga jeg opp, da.

Men da lukta det jævlig vondt av fingra mine, husker jeg.

For fitta til hu her blondinna, den lukta så vondt da, (fant jeg ut).

Så jeg måtte gå inn på badet, to ganger, og bruke kjempemye håndsåpe, (begge gangene), for å få bort den vonda lukta, etter fitta, til hu her svenske blondinna, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og dagen etter, da jeg våkna.

Så lå det vel fire svenske damer, og sov, i det samme rommet, som jeg sov, da.

Og de her damene, de prata om hva de hadde måttet gjøre, dagen før, da.

'Og jag måtte äta sånn her äcklig leverpastej', (eller noe), sa hu svenske blondinna, til de andre svenske damene, inne på kjøkkenet der, da.

Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.

Og uten at jeg skjønte hvem som hadde tvunget henne til det, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, så stakk de tre andre Stockholm-damene ut døra, (uten å dusje).

For å kjøpe seg noe mat, eller noe, (tror jeg).

Men hu kjempepene blondinna ble igjen, da.

Og det er mulig at hu var kåt da, og ville ha seg et nummer.

Det veit jeg ikke.

For jeg var litt sur på henne, fra kvelden før, da.

Siden hu bare hadde sovna, da.

Så jeg bare stakk, da.

Men jeg sa vel kanskje hadet, vel.

Det er mulig.

(Det husker jeg ikke helt nøyaktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og så gikk jeg og fant en T-banestasjon, (eller noe), vel.

Og dette husker jeg ikke helt nøyaktig hvor var.

Men det var vel på Ullern, (eller noe sånt), tror jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg var jo mye på #blablabla, på den her tida.

Så jeg chatta med Zera og Tosh, om hu Malena fra Drammen og hu her Stockholm-dama, da.

Og jeg fant mobilnummeret, til hu Stockholm-dama, som hadde eid leiligheten, da.

Ved å søke på adressen, på nettet, vel.

Og så ringte jeg til de her Stockholm-damene, da.

Og da var de på vei nedover mot Sørlandet, på sommerferie, da.

(Noe sånt).

Og jeg fikk prate med hu pene blondinna, da.

Og hu bare spurte meg: 'Likte du rusinbullen?'.

Og så la hu på vel.

Så jeg fikk ikke avtalt å møte henne, igjen.

For de skulle vel tilbake til Oslo igjen, (mener jeg å huske).

Etter at de hadde vært på Sørlandet, da.

Og uka etter, (må det vel ha vært).

Så hadde jeg opplæring, i kassa, på Rimi Nylænde, av en kar med skjegg, som het Jostein, (mener jeg å huske), og som bodde på Lambertseter, vel.

Og da, så hadde jeg glemt mobilen min hjemme, en dag, husker jeg.

Og så hadde noen ringt meg, mens jeg var på jobben, da.

Og da ringte jeg opplysninga, for å høre hvem det var, (husker jeg).

Og det var visst politiet i en sørlandsby, da.

Så jeg ringte de, og sa at jeg kjente noen svenske damer, som var dreiv og kjørte nedover på Sørlandet der, da.

Og spurte om det hadde skjedd noe med de, da.

Men jeg fikk til svar at det ikke var noe viktig, da.

(Noe sånt).

Men da lurte jeg på om de her svenske damene hadde kontakta politiet, fordi at jeg ringte dem, (eller noe sånt), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Magne Winnem, han kom innom, på Rimi Nylænde, uka etter at jeg møtte hu svenske blondinna, da.

Og da fortalte jeg han det, at jeg hadde våkna opp sammen med fire Stockholm-damer, da.

Og det tror jeg at Henning Sanne, (som var innom butikken for å handle), overhørte.

For jeg mener at jeg overhørte det, at han sa til dama si, noe sånt som at: 'Da hadde jeg vært avslappa og'.

Men det er mulig at det var fordi at jeg drakk så mye, på byen, den helgen, at jeg var avslappa.

For jeg var ganske full da, (husker jeg), da jeg traff hu svenske dama, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og jeg tenkte jeg skulle prøve å få skrevet mer om dette, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Og en tid etter det her, så nevnte jeg for Axel det, at jeg hadde truffet hu pene, svenske blondinna, da.

Og da sa Axel det at: 'Da skulle jeg ha vært der'.

(Eller noe).

Så Axel prøver visst å hindre meg, i å treffe damer, da.

Så Axel må vel sies å være helt sinnsyk, eller noe.

Så hva som foregår inne i huet hans, det veit jeg ikke.

Men en liten advarsel mot Axel, er vel kanskje på sin plass.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nå dukket det opp enda en bestilling fra Godteposer. Ikke dårlig

Jeg sendte en e-post til Dansk Samfund i Oslo

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>

---

Trakassering i Norge på grunn av danskfødt mormor

---

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>




Thu, Oct 4, 2012 at 11:34 PM

To:
post@dansksamfund.info







Hei,

jeg leste i en norsk nettavis i dag, at jeg blir regnet som innvandrer, i Norge, siden jeg har en danskfødt mormor.

Jeg har møttet flykte fra Norge til England, for noen år siden, etter å ha overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian'.

Jeg har hatt store problemer med å få rettighetene mine i Norge, etter dette.

Og lurer nå på om dette er fordi jeg har en danskfødt mormor.

Og at jeg blir trakassert på grunn av dette.

Jeg blir liksom tullet med av alt og alle i hele Norge, synes jeg.

Enda jeg som barn var den norske i familien, og kjeftet på min danske mormor på grunn av danskene ikke var snille mot nordmennene, under dansketiden, som jeg lærte i første klasse på Østre Halsen skole.

Mvh.

Erik Ribsskog

Jeg sendte en e-post til Innvandrernes Landsorganisasjon

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>

---

Problemer med trakassering

---

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>




Thu, Oct 4, 2012 at 11:19 PM

To:
inlo@inlo.no







Hei,

jeg leste i en nettavis i dag, at jeg er innvandrer siden min mormor var danskfødt.

Jeg har måtte flykte fra Norge til England, for noen år siden, siden jeg overhørte at jeg var forfulgt av 'mafian'.

Jeg har lurt på hvorfor jeg ikke har hatt problemer med å få rettighetene mine i Norge.

(Siden jeg jo er norsk statsborger).

Jeg blir liksom tullet med av alt og alle enda jeg har en kjent blogg, osv.

Men nå lurer jeg på om dette er fordi at vanlige nordmenn ser på meg som innvandrer siden min mormor var danskfødt.

Jeg lurer på om jeg burde melde meg inn i en innvandrerorganisasjon, for jeg får ikke rettighetene mine i Norge, uansett hva det gjelder, synes jeg.

Så jeg sender derfor denne e-posten.

Mvh.

Erik Ribsskog