Mer fra YouTube

PS.

Den sangen overfor ble ofte spilt på Radio Kavala.

Den sommeren jeg var på ferie på Thassos (restplass-ferie med Ving).

(Sommeren 1997).

Da hadde jeg med en liten radio (som jeg vel hadde kjøpt i Oslo) som jeg lå og hørte på, på stranda (hvor jeg hadde med kalde ølbokser fra supermarkedet osv.).

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Min yngre halvbror Axel, er kanskje litt preget, av å være vokst opp, på Røa

http://www.aftenposten.no/meninger/Hvorfor-jeg-flykter-fra-yngre-leger--Vetle-Lid-Larssen-588270b.html

PS.

Dessuten, så har Axel sin stemor, (Mette Holter), bodd mange år, hos Ancona-mafia-familien, i USA.

Så Axel begynte å klage, hvis jeg hørte på en hip hop-sang, (2pac vel),  i bilen, (fra en CD, som jeg hadde brent selv, med forskjellige sanger, som jeg hadde funnet/blitt tilsendt, på nettet).

Axel klagde også, (av en eller annen grunn), hvis jeg leide Olsenbanden-filmer.

Eller hvis jeg ba om, å få tilbake penger, som han hadde lånt av meg.

Og han demoniserte også folk, som handla klær, på Dressmann, (for Axel pleide å bruke uttrykket: 'Dressmann-pakkis', (husker jeg)).

(Og dette er bare noen eksempler, som jeg kom på, 'i farta', liksom).

Og Axel baksnakka meg også, (ovenfor damer, som vi traff, når vi var ute og drakk sammen, (en tradisjon som startet, etter ønske, fra Axel, må jeg si)), sånn som det virka som, for meg.

Så Axel er lillebroren fra Helvete, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:



PS 3.

Og hvordan jeg fikk høre, om 2pac.

Det var etter, at jeg hadde kjøpt, en 'restreise-pakketur', (etter råd fra min russe-kamerat Magne Winnem vel), til Hellas, sommeren 1997.

Og da, så hadde jeg med, en liten radio, (av noe slag), vel.

Og den radioen, hadde jeg med, på stranda, (på Thassos), da.

Og på den radioen, så fikk jeg da inn, en radiostasjon, på det greske fastlandet.

Og den radiostasjonen, spilte Puff Daddy-sangen: 'I'll be Missing you', hele tida, (må jeg si).

Og siden at jeg, på denne tida, hadde internett.

Så fant jeg vel etterhvert ut, at den sangen, var til ære liksom, for 2pac, da.

(Noe sånt).

Og fordi at jeg da seinere, også liksom 'test-hørte', på 2pac sine mest kjente sanger, i bilen.

(For å liksom prøve å forstå litt, om hva den 'I'll be Missing you'-sangen var om, da.

Noe sånt).

Så er det liksom noe galt da, (ifølge Axel).

Men prøv å forklar Axel, at det begynte med, at jeg var på sydentur, til Hellas, i 1997.

Nei, da ville nok Axel ha avbrutt meg, før jeg hadde kommet, så langt, (vil jeg nok tippe på).

Med en eller annen 'degenert'/klovnete, (og ofte høylydt), kommentar, (av et eller annet slag), da.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:



PS 5.

'I'll be missing you', var forresten, om Notorious B.I.G., så jeg nå, på Wikipedia:

https://en.wikipedia.org/wiki/I%27ll_Be_Missing_You

Så det er mulig, at jeg blanda, de 'hip hop-folka' litt, på 90-tallet.

For Wikipedia osv., var ikke så bra/respektert, på den tida da, (for å si det sånn).

(Wikipedia fantes visst ikke, før i 2001, så jeg nå, (på nettopp Wikipedia):

https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia).

Og internett-linjene, var ikke så raske, på 90-tallet, (ihvertfall ikke rundt midten av 90-tallet).

Så man var liksom fornøyd, bare man fikk lasta ned, en sang, (nå og da), for å si det sånn.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min Bok 6 - Kapittel 26: Enda mer fra den første tiden i Sunderland

Det var også sånn, den første tiden, i Sunderland.

At på den greske festen, (som jeg nevnte, i det forrige kapittelet).

Så var det en tysker, ved navn Christopher vel, som begynte, å 'bable' til meg, (i fylla).

(På en blanding av tysk, engelsk og dansk, vel.

Noe sånt).

Han Christopher, (som også fortalte meg det, (på denne festen), at han hadde kjørt til Sunderland, (fra sitt hjemland Tyskland), i sin egen bil, (som han hadde stående parkert, på the Forge, vel)).

Han begynte å bable, (til meg), om Mors, (på Jylland), husker jeg.

(Av en eller annen grunn).

For han pleide å være på ferie der da, (fortalte han).

Og han lo også en slags spesiell eller rå latter, mens han sa ordet Mors, (i fylla da), husker jeg.

(Noe sånt).

Og jeg forstod vel ikke helt, hva det var, som var så morsomt.

Men jeg nevnte vel det, at min mormors oldeforeldre, hadde bodd i en herregård, (nemlig Højris), på Mors, da.

Og jeg nevnte vel også muligens det, at jeg hadde fått et antikt sølvølkrus, (i bursdaggave, av min mormor, noen måneder tidligere), som en gang i tiden, hadde stått, på Højris, (en bygning som noen ganger blir kalt for et slott på nettet, og andre ganger for herregård, men jeg mener å huske at min mormor kalte denne bygningen for en herregård), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg ble vel også såvidt kjent med en ung gresk studinne, (som kanskje var en slags vertinne), på den festen.

Ei med mørkt hår, i begynnelsen av 20-årene, vel.

(Og som vel var litt høyere, enn gjennomsnittet, for greske damer.

Hvis jeg skulle tippe, etter å ha vært på sommerferie, på Thassos, (i Hellas), sommeren 1997, ihvertfall).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn forresten, at han Christopher, (fra Tyskland).

Han klarte å finne seg en ekstrajobb, mens han studerte, i Sunderland, (husker jeg).

(Det var vel Federica, (fra 'min' leilighet), som fortalte meg dette, mener jeg å huske).

Så man må vel si det, at det ikke var som Frode Eika Sandnes, hadde sagt til meg, noen måneder tidligere, i et møte, (på HiO IU), i Oslo.

Nemlig at det liksom skulle være umulig, for utvekslingsstudenter, å skaffe seg en ekstrajobb, i Sunderland, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 41: Thassos

Jeg husker varmen, som slo mot meg, når bussen, som vi kjørte, fra flyplassen, og til Thassos, tok en pause, (må det vel ha vært).

Jeg hadde vel ikke kjent en lignende lufttemperatur, siden Jugoslavia-turen, i 1980.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Selv om det kanskje ikke var fullt så varmt, i Jugoslavia.

For Istra, (der jeg var på ferie, i 1980), det ligger vel lenger nord, enn Thassos, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

To unge norske damer, på bussen, de baksnakka meg, under den her pausen, utendørs da, (husker jeg).

(Av en eller annen grunn).

Og en overarbeidet og stresset ungkar, som var 10-20 år eldre enn meg, gikk av bussen, ved et annet hotell, (på et tidligere stoppested), på veien til hotellet mitt, i Thassos da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hotellet som jeg skulle bo på het Elli Maria, (mener jeg å huske, etter å ha søkt litt på nettet nå).

Og en hyggelig, gresk hotelldame, i 20-årene vel, ga meg nøkkelen til rommet, da jeg dukka opp der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fikk et dobbeltrom aleine der.

Så det var jo ikke verst, med tanke på den lave prisen, som jeg hadde betalt, for den her pakketuren, da.

Den første natta der, så fikk jeg ikke sove, husker jeg.

Så jeg stod opp tidlig, den andre dagen der, da.

Og så gikk jeg opp til et antikk tempel, som lå på en høyde, over Thassos der, da.

Og på stien opp dit, så så jeg noen lignende firfisler, av de jeg så som gutt, i Jugoslavia, i 1980, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg kjøpte meg vel en badeshorts der, (mener jeg å huske).

For jeg hadde med 2000-3000, i lommepenger, da.

Og jeg kjøpte også en pakke kondomer, husker jeg.

I tilfelle jeg fikk snøret i bånd, hos noen damer der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg gikk litt rundt i Thassos sentrum der, husker jeg.

Midt på dagen da.

Etter å ha sett på det tempelet, vel.

Og de greske damene, de var helt gærne, da.

For hvis jeg ikke fulgte med på dem, (noen litt lave skjønnheter, i 20-årene), så gikk de nesten rett inn i meg, (uten å si noe da), når jeg gikk forbi dem på gata da, (husker jeg).

Så man måtte nesten passe seg litt for dem, da.

Men det var kanskje sånn de flørta der.

Det er mulig.

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En av disse greske skjønnhetene, i 20-årene.

(Muligens ei som nesten gikk inn i meg).

Hu gikk inn på et gatekjøkken der da, husker jeg.

Og da gikk jeg også inn dit, da.

(For jeg var litt sulten, husker jeg).

Og da så jeg at hu kjøpte noe slags kebab, (eller noe sånt), der.

Og da prøvde jeg også den retten, da.

Og den retten het gyros da, (husker jeg).

Og det er nesten som kebab, da.

Bare at det er svinekjøtt, istedet for fårekjøtt, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og om kvelden der, så fant jeg en bar, som noen ganske få folk satt i, husker jeg.

Og jeg ble litt kjent med en dame der.

Ei dame som lærte meg det, at skål, det het 'jamas', på gresk, da.

(Hvis jeg husker det riktig).

Men hu var sammen med en svær motorsykkelkar, da.

Og dem drakk noen drinker der, som han bartenderen tente fyr på, da.

Før man skulle drikke dem.

Og alle gjestene der, (det var vel bare seks-syv personer der, eller noe sånt), de fikk en sånn drink gratis da, (på slutten av kvelden).

Unntatt meg, da.

Så jeg måtte faktisk betale for en sånn 'flamme-drink', for å få smake på den, da.

Så etter det, så syntes jeg ikke at det var så artig, å gå der lenger, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en dag, så tok jeg med meg noen øl, og gikk bortover stranda der.

I den andre retningen, enn det fjellet, med det tempelet på, da.

Og da fant jeg et fint sted, å ligge å sole seg, husker jeg.

Borti 'høgget' der, da.

For bystranda der, den var verre enn stranda i Weymouth, (hvor jeg var, sommeren 1986), sånn som jeg husker det.

Og da fant jeg et bra sted, å ligge å sole seg der, da.

Hvor det også var en fin strand, da.

(Like nedenfor et hotell, eller noe sånt, vel).

Og dit gikk jeg et par dager, da.

Selv om det var et stykke å gå dit, da.

Og jeg husker at to skjønnheter lå like ved meg der, og solte seg, en dag, da.

Og jeg husker at de flytta seg litt, ettersom at sola gikk ned, da.

Og hu ene lå liksom med rumpa rett mot meg plutselig da, husker jeg.

(At jeg kunne se, når jeg snudde meg).

Og jeg husker fortsatt at jeg kunne se det, at hu liksom hadde noen slags groper, mellom rumpeballene og lårene da, (må det vel ha vært).

På sin slanke og spreke kropp da, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også at en pen tenåringsjente, dreiv og solte seg, (på en solseng), rett foran meg der, da.

Men hu var der sammen med foreldrene sine, (som også lå på hver sin solseng), da.

(En feit far blant annet, mener jeg å huske).

Og de var kanskje noen tyske gjester, på det hotellet da, eller noe.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde med meg en radio dit, (av noe slag), husker jeg.

Og den sangen, som gresk radio spilte, omtrent hele tida, den her sommeren, da.

Det var 'I'll be Missing You', med Puff Daddy, da.

En sang som jeg ikke hadde hørt, før jeg dro ned til Hellas da, (må jeg innrømme).

Så jeg skjønte ikke helt hvem som hadde denne sangen, før jeg var tilbake i Norge, vel.

Og jeg leste vel også en bok, mens jeg lå på stranda, nedi Hellas der.

Og det lurer jeg på om kan ha vært 'Hilal', av Torgrim Eggen.

(For jeg hadde gitt opp den 'To Tårn', da.

Som jeg hadde prøvd å lese ferdig, mens jeg var sykmeldt etter kneoperasjonen min.

Og på stranda i Løkken da, sommeren før).

En bok som jeg vel må ha kjøpt i en bokhandel, (eller noe sånt), en tid før det her, vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På det stedet, som jeg lå og solte meg, (nedenfor det hotellet, eller hva det var), så var det også en utendørs dusj da, husker jeg.

Hvor de to skjønnhetene som endte opp med å ligge å sole seg, på hver sin side av meg, (eller noe sånt vel), pleide å dusje da, (etter at de hadde bada da), husker jeg.

(Noe jeg også gjorde, etter at jeg hadde bada, da.

For vannet var litt vel salt der vel.

Omtrent som det var, på strendene i Jugoslavia, da jeg var der, sommeren 1980, da).

Og de damene var vel toppløse og, tror jeg.

(Men det husker jeg ikke helt nøyaktig, da.

Om de var toppløse eller hadde på seg bikini).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En kveld der, så gikk jeg på en bar, hvor det omtrent bare var grekere, husker jeg.

Og to nord-europeiske damer, vel.

Jeg stod like ved siden av de nord-europeiske damene, i en bar der, husker jeg.

Men jeg ga opp da, siden det var så mange grekere der.

(Som mange av var kraftigere enn meg, da).

Og stakk ut, da.

Og jeg fant tilslutt et diskotek, (i samme gata som hotellet der vel), hvor det også vanka noen norske folk, da.

Og noen tyskere, som kjørte rundt i en vel tyskregistrert Jaguar der, de vanka også på noen av de samme utestedene, som meg, da.

For de ble jeg vel introdusert for, av hu 'jamas-dama', (tror jeg), på den 'flamme-drink-baren', da.

Og jeg møtte dem vel senere igjen, på det diskoteket, da.

(Noe sånt).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det var omtrent fler folk i gatene der, om kvelden, enn om dagen.

Jeg husker en kveld, som jeg gikk i en slags markedsgate der, da.

Og der pleide jeg å kjøpe noen slags hjemmelagede pizza-er, som noen lokale koner og deres døtre, stod i flere boder, og konkurrerte om å selge, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, så husker jeg det.

At jeg så to nord-europeiske damer, som gikk i folkevrimmelen, i den markedsgata, da.

Og hu ene åt på ei pølse, (eller noe sånt), da.

Disse to damene, de gikk motsatt vei, av meg, da.

Og to grekere, de gikk ikke så langt unna meg, da.

(I samme retning, som meg).

Og han ene av de to grekerne, han begynte å spy ut noen slibrige kommentarer, høyt, til hu som gikk og spiste på den pølsa, da.

(Sikkert om at hu kunne få noe annet å smake på og, eller noe sånt.

Virka det som for meg, ihvertfall).

Og hu nord-europeiske dama, hu knakk nesten sammen, av de her glosene, da.

Sikkert fordi at hu syntes at de var vittige, da.

(Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg lurer på om det var Amstel som var det mest populære ølet der.

(Hvis ikke det var i Ayia Napa, på Kypros, hvor jeg havna, da jeg igjen kjøpte en restplass, fra Ving, sommeren etter).

Og jeg husker at jeg spilte flipperspillet, på det gatekjøkkenet, hvor jeg kjøpte gyros, en gang.

(Siden jeg jo hadde hatt to kamerater, Glenn Hesler og Øystein Andersen, som hadde hatt spilleautomatfirma, da).

Og da kjøpte jeg også en øl, (som drakk mens jeg spilte), av eierens unge datter, som stod bak disken der, da.

Og da eieren kom tilbake, så fikk han hu dattera til å løpe avgårde, (et eller annet sted da), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også at ouzo, var det lokale brennvinet der.

Og det fantes mange forskjellige merker, av ouzo, da.

(Eller ihvertfall en del slag vel.

Og i forskjellige flaskestørrelser, da).

Og det brennevinet var veldig billig der, da.

Men jeg hadde ikke med meg så mye penger, da.

Og jeg hadde kjøpt to halvliters plastflasker, med Vikingfjord vodka, allerede på Gardermoen, før flyet til Hellas gikk, da.

(For de flaskene var så billige, på tax-free-en der, da).

Så jeg kjøpte ikke noe ouzo der, da.

Mens hvis jeg hadde hatt med meg mer penger, på den her turen, så hadde jeg nok kjøpt det.

Og jeg husker også at de solgte noen flotte sjakkbrett der.

Som nok var lokalproduserte, da.

Og de var laget i flott marmor og sånn da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og utafor hotellet Elli Maria der.

Så pleide det å sitte noen lokale gubber, da.

Som sikkert drakk ouzo, da.

Fulle blei dem ihvertfall.

Midt på dagen, da.

Og en gang, så sa han ene av de 'fyllik-gubbene' noe til meg, på gresk da, (husker jeg).

(I fylla, da).

Men jeg skjønte jo ikke et ord av det han sa, da.

Men jeg sa bare 'hei', (eller noe sånt), på norsk, da.

Og gikk videre, da.

Og da var de hurpene fra bussen der igjen da, (husker jeg).

Og hu ene sa til hu andre da, (husker jeg at jeg overhørte), at 'tror han at dem skjønner norsk, eller?'.

(Noe sånt).

Men hva skal man si til sånne fylliker, da?

Minst mulig, vil jeg si.

For hvis jeg hadde sagt noe på engelsk, så hadde dem sikkert ikke skjønt det heller.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Så jeg bare sa noe, da.

Men trodde de hurpene at jeg snakka gresk da, eller?

Det virka nesten sånn.

Men jeg var kanskje litt for mye i Rimi Bjørndal-verdenen, da.

Så jeg var kanskje litt stressa, da.

Selv om jeg mener det, at når en full gubbe prater til deg på gresk.

Da er det ikke så lett å vite hva man skal svare, liksom.

Jeg er jo ikke gresk heller, mener jeg.

Selv om de hurpene fra bussen kanskje trodde det, da.

(Det kunne ihvertfall virke sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg leste litt mer om Thassos, (som er en ganske liten øy, forresten), på nettet nå.

Og da kom jeg på det, at jeg faktisk så en god del oliventrær, da jeg gikk ned fra det fjellet, som det tempelet lå på, den første dagen der, da.

Og jeg gikk også gjennom en gate der, hvor bare lokale folk bodde da, husker jeg.

På veien ned fra fjellet, da.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på ferja, ut til Thassos.

Så husker jeg det, at det var delfiner, i havet, da.

Som vi kunne se på, fra ferja, da.

Så det var ganske artig da, husker jeg.

Men jeg hadde ikke noe kamera, på den her tida.

For jeg hadde litt problemer med å få fremkalt bilder, som gutt da, husker jeg.

For det ble aldri noe resultat, når jeg sendte inn bilder, til Foto-Knudsen, eller hva det firmaet het igjen, da.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok, vel).

Så jeg har ikke pleid å ta så mye bilder, før mobilkameraene har dukket opp, nå på 2000-tallet, da.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en kveld, på det diskoteket, som lå, i den samme gata, som hotellet der.

Så møtte jeg to damer, fra Bulgaria, (eller noe), som skulle hjem, dagen etter, da.

Og jeg spurte dem, om de skulle være med meg hjem, på hotellrommet mitt, og drikke litt vodka, da.

(Den Vikingfjord-vodkaen, som jeg hadde kjøpt med meg, fra Gardermoen, da).

Og da, så sa dem det, at dem blei med på det, da.

Men de skulle bare ta avskjed med de greske typene sine først da, (skjønte jeg).

Så de begynte jo å råkline, med en greker hver seg, rett foran meg, da.

Men da, så ble jeg rimelig kvalm da, husker jeg.

Og det tror jeg, at de øst-europeiske damene, kunne se på meg, da.

At jeg syntes at det ble kvalmt, å se på den her tungekyssinga, da.

For plutselig, så ville de ikke bli med meg på hotellrommet mitt likevel, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på det diskoteket der.

Så traff jeg også ei Oslo-dame, (tror jeg at hu var, ihvertfall).

Og hu prata jeg med der, mens hu satt aleine der da, (var det vel).

Og hu dro med Star Tour, (tror jeg), og ikke med Ving, da.

(Noe sånt).

Og hu var vel ganske ung, tror jeg, så det er mulig at hu dro sammen med foreldrene sine, da.

Det husker jeg ikke helt.

Men jeg prata litt med henne, da.

Men plutselig, så dukka han greske ferietypen hennes opp, da.

Og jeg fant ut det, at grekerne var nesten som muslimer, da.

For jeg spurte han, om hva han ville gjort, hvis jeg prøvde meg på søstera hans, da.

Og da ville han drept meg da, sa han.

Så det er en helt annen kultur der, enn i Norge da, husker jeg.

Og da måtte jeg prøve å roe det ned litt da, syntes jeg.

Så jeg sa det, at det ikke hadde gjort meg noe, om han tulla med søstera mi, da.

(For Pia har jo tulla med han mest 'dorky-e' typen i Svelvik, osv.

Og mange afrikanere, og sånn, da.

Som jeg har skrevet om, i de tidligere Min Bok-bøkene).

Men jeg ble kanskje litt sjalu da, på han grekeren.

Siden jeg prata med ei Oslo-dame der.

Og plutselig, så viste det seg det, at hu hadde en gresk kjæreste der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at hu Oslo-dame gikk hjem, (var det vel).

Så var jeg fremdeles på fylla, på det diskoteket, da.

Og jeg fant ei annen norsk dame, ved bardisken der, da.

Like før stengetid.

Som jeg begynte å kline med da, (husker jeg).

Men plutselig så dukka det opp enda en greker.

Som antagelig hadde vært sammen med henne, tidligere på kvelden, da.

(Noe sånt).

Men jeg mente vel at hu dama da var min, da.

Siden jeg hadde klint med henne osv., mens han grekeren var på do, da.

(Eller hvor han var).

Så det endte med at vi tre, vi gikk rundt i byen der, da.

Så seint på kvelden, at det begynte å bli morgen, da.

Og han grekeren og meg, vi krangla om hvem som skulle ta med hu dama hjem, da.

Og han grekeren, han prøvde å få med noen andre grekere, som var på vei til jobb, (og sånn), på å bli med, å banke meg, (eller noe), da.

Men ingen av dem blei med på det, da.

Så vi tre, vi gikk opp mot hotellet mitt, da.

Og da vi kom til hotellet mitt.

Så skulle han grekeren bråke med meg, da.

Og jeg var rimelig full og gæern, for hu norske dama, hu hadde sagt det, at hu kunne knulle med meg, i Norge, da.

Men han grekeren, han kunne hu ikke knulle med i Norge da, (mente hu).

Sa hu norske dama da, (som var rimelig full da, må man vel si).

Og han grekeren, han sa det, at vi i Norge, vi kunne knulle hele tida.

Mens der nede, så kunne de bare knulle om sommeren.

(Noe sånt).

Men nå hadde jo ikke jeg knulla noe, siden jeg knulla hu So What-dama, et og et halvt år før det her, (eller noe sånt).

Så jeg ga meg ikke, da.

Men jeg foreslo for han grekeren, at vi kunne ta hu norske dama, begge to, da.

En fra hver side liksom, (tenkte jeg), da.

På hotellrommet mitt liksom, da.

(For jeg tenkte vel som så, at sjansene for at jeg kom til å møte hu dama, i Norge, de var ganske små, da).

Men det gadd ikke han grekeren da, husker jeg.

Men han skulle slåss da, (husker jeg).

Og da stakk hu norske dama av, i en taxi som kjørte forbi da, (husker jeg).

Og da skulle han grekeren, (som var litt kraftigere enn meg vel), han skulle slåss igjen, da.

Og begynte å fekte med armene, sånn som på svart-hvitt-filmer, omtrent.

Så da jeg lo nesten av han, da.

For jeg var så vant med skrekkhistoriene, fra min tremenning Øystein Andersen.

Om folk som var flinke til å slåss på gata, osv.

For han grekeren, han kunne ikke slåss da, virka det som, for meg, ihvertfall.

Og da han grekeren så det, at jeg ble rimelig letta, over det, vel.

Og etter at jeg hadde klagd, på han grekeren, siden hu dama klarte å stikke av, da.

Så bare stakk jeg inn på hotellet, da.

Og han grekeren fikk ikke inn noen slag, ihvertfall.

Og hvor han ble av, det veit jeg ikke.

Men dagen etter, så våkna jeg, da.

Til verdens verste fyllenerver, (omtrent), da.

For da hadde jeg jo gjort så mye dumt, dagen før, da.

Og jeg hørte noen sånne mopeder, som kjørte rundt hotellet der, hele tiden, da.

Så jeg tenkte det, at det kanskje var en gjeng, (eller noe), med grekere, (altså kameratene til han 'slåsskjempen'), som prøvde å få tak i meg kanskje, da.

Siden jeg hadde krangla med han grekeren om hu norske dama, da.

Så jeg holdt meg inne på hotellrommet, hele dagen da, (husker jeg).

Og jeg husker at noen hotelldamer, kom inn på rommet mitt, etterhvert der, da.

Og ble letta når de så at jeg var ok, vel.

(Noe sånt).

Men etter det her, så gikk jeg bare og spiste frokost på hotellet og sånn, resten av ferien, da.

Jeg gikk ikke noe ut av hotellet, liksom.

For jeg visste ikke hva som skjedde i byen der liksom, da.

For jeg mistenkte at noen lokale karer kunne være ute etter meg kanskje, da.

(Selv om jeg aldri fant ut det helt sikkert, da).

Så de siste to-tre dagene, (var det vel), av den her ferien, så var jeg bare på hotellet da, (husker jeg).

Og da jeg kom på flyplassen, så hadde jeg fortsatt noen greske penger da, (husker jeg).

Og i en tax-free-butikk der.

Så så jeg en kul røykkartong, som jeg kjøpte, selv om jeg ikke røkte selv, på den her tida, da.

Og det var en Camel-kartong, som var i blikk da, (husker jeg).

Så den kjøpte jeg og tok med tilbake til Norge da, (husker jeg).

Også fikk Pia fem røykpakker og Axel fem røykpakker, vel.

(Noe sånt).

Siden begge søsknene mine røyka da, på den her tida.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg joina #quiz-show, på irc, da jeg kom hjem til Rimi-leiligheten min, igjen.

Så fortalte jeg om det som hadde skjedd, til DumDumBoy, da.

Som var en som pleide å henge på #quiz-show, da.

(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Og han begynte da å si noe sånt, som at han var 'fiskar', da.

Og han lurte på om jeg var 'fiskar' og da, (husker jeg).

Men da skjønte jeg ikke hva han mente, husker jeg.

Eller, jeg lurte på om han kanskje prøvde å fortelle meg, at han var homo, da.

Så etter det her, så chatta jeg ikke noe særlig mer med han da, (for å si det sånn).

(Hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker også noe fra matbutikken, hvor jeg pleide å handle, der nede.

(Som kalte seg supermarked.

Men som var mindre enn Rimi Nylænde, vil jeg si).

Og der var det sånn.

At en kar, han hadde ansvaret for en stor kjøledisk, hvor de hadde brus og ølbokser, osv., da.

Så hvis noen tok en brusboks, eller ølboks, fra kjøledisken der, da.

Så fylte han karen med en gang opp en ny boks, da.

Og han ble vel litt irritert vel, hvis noen kjøpte noe fra den disken, vel.

Siden han da måtte rydde og sånn liksom, da.

Og jeg hadde jo vært på fruktkurs, osv., hos Gartnerhallen, på Økern, et par år før det her, da.

Så jeg tulla litt i fruktavdelinga der da, husker jeg.

For jeg tok noen moreller, rett fra en eske der, som ikke var åpna enda, da.

Istedet for å ta moreller, fra den esken, som lå framme, i disken der, da.

(For jeg ville gjerne kjøpe de fineste morellene, da.

Som jeg vel tok med på stranda, vel).

Så jeg juksa litt der da, som Ingrid Espelid Hovig, pleide å si, på sitt mat-program, på TV, i gamle dager.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på et tredje utested.

Så fikk jeg noe krøll med noen norske karer, i baren der, (husker jeg).

Bare fordi jeg skulle bestille noe å drikke der, var det vel.

For de folka okkuperte liksom hele bardisken der, da.

Og jeg var jo vant til å gå på byen, i Oslo, osv.

Men de her folka, de var kanskje fra landet, eller noe sånt, da.

Så de tålte kanskje ikke at jeg stod ved siden av dem, ved bardisken der da, (eller noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg har aldri sett noen av de folka, som jeg møtte på Thassos igjen, da.

(Hverken av hurper, eller andre).

Og sommeren etter, så havna jeg jo på Ayia Napa, så.

Når jeg bestilte en lignende restplass, da.

Og på Ayia Napa, så var det jo helt annerledes, (og mye mer upersonlig), enn på Thassos, da.

(Men i Ayia Napa så var det mer halvnakne, unge damer, da).

Men jeg fikk kommet meg litt lengre vekk fra Norge, enn til Løkken, ihvertfall.

Hvor jeg reiste sommeren før, da.

For jeg hadde litt bedre råd ihvertfall, sommeren 1997, enn jeg hadde sommeren 1996, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Min Bok 5 - Kapittel 40: Mer fra St. Hanshaugen

Etter at jeg fikk meg internett, i 1996.

Så husker jeg det, at Magne Winnem, gjorde narr av meg, da.

Fordi at e-post-adressen min, (hos Schibsted Nett), den het noe med 'eribssko@'.

Men det var bare sånn som Schibsted Nett gjorde det da, tror jeg.

At de tok den første bokstaven, i fornavnet.

Og de syv første bokstavene, i etternavet.

Og så genererte en e-post-adresse, da.

Men Magne Winnem, han mobba meg, og sa at det så ut som e-post-adressen til en skobutikk, da.

(Hjemme hos han, på Bergkrystallen, en gang, da.

Var det vel).

Noe jeg ikke syntes selv, egentlig.

Så jeg tok ikke det så nøye, da.

Jeg kunne ihvertfall ikke forestille meg det, at Schibsted Nett tulla med meg da, husker jeg.

Så det var vel sånn, at alle e-post-adressene, til Schibsted Nett-abonnenter, ble generert, på den samme måten, regner jeg med.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var nok også fra denne e-post-adressen, at jeg kontaktet Den Polytekniske Høyskole, i Sandvika.

En gang i 1996 eller 1997.

For Den Polytekniske Høgskole hadde tatt over etter NHI, da.

Og jeg hadde jo fortsatt syv vekttall, fra NHI, som jeg hadde betalt for.

Men ikke studert for, da.

Så jeg sendte noen obligatoriske oppgaver, til Den Polytekniske Høyskole da, husker jeg.

Men det ble litt useriøst.

For jeg spurte folk på sol-chat osv., om hvordan man gjorde ditt og datt da, husker jeg.

For jobben min, som assistent, på Rimi Bjørndal.

Den var såpass stimulerende, (er vel kanskje ordet), og stressende.

(Siden dette var en stor butikk, med lav snitthandel og mye flaskepant).

Og internett-chatting osv., var også en distraksjon da, må jeg innrømme.

Så jeg klarte liksom ikke å roe meg selv ned nok, da.

Til at jeg klarte å fokusere, på skolearbeid, på fritida.

Og jeg hadde jo dette med oppveksten min, liggende som en vond bylt inni meg liksom, da.

Samt det at mora mi var sinnsyk.

Og at jeg hadde hatt en depresjon, det andre året, på NHI.

Så jeg ville vel kanskje heller ikke være rolig, da.

For det var nok mer lettvint, å være stresset og slippe å tenke på dette vonde da, som var som en slags verkebyll, inni meg, da.

Så jeg bare levde raskt og greit da, (må man vel si).

Men uten å kjenne for mye, på denne verkebyllen, da.

(Og det var også det, at jeg ikke hadde så mye energi og tid kanskje, til å drive med skolearbeidet, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Eller altså.

De studiene, som jeg skulle gjøre hjemme, ved Den Polytekniske Høgskole.

De var ikke useriøst ment, fra starten av.

Men Rimi Bjørndal-jobben, den var nok mer stressende og krevende, enn jeg hadde regnet med, da.

Sånn at jeg trengte å koble av, på fritida, fra den jobben.

(For det er en butikk som er veldig stressende å jobbe i, da.

Må man vel si).

Og jeg fikk vel aldri kjøpt meg bøker engang, for de fagene, som jeg liksom skulle studere hjemmefra, da.

Ved Den Polytekniske Høgskole.

For de studiene, de skeia ut da, må man vel si.

Og jeg måtte jo nesten prioritere jobben, syntes jeg.

Siden jeg jo hadde en avtale, med distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, i Rimi.

Om at jeg først skulle være assistent i en liten butikk, (nemlig Rimi Nylænde).

Så i en stor butikk, (Rimi Bjørndal, som jeg jobbet i, på den her tida).

Og så muligens bli butikksjef, da.

For det så bra ut, å ha på CV-en da, hadde Magne Winnem fortalt meg.

(Og det hørtes fornuftig ut for meg og.

Når jeg først hadde jobba så mange år, i butikk, liksom).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sommeren 1997, så kom det også noe nytt, som jeg leste om på nettet, som het mp3, (husker jeg).

Jeg husker at den første mp3-filen, som jeg lastet ned den het 'Monkey Wrench' vel, med Foo Fighters.

Jeg lastet den vel ned med FTP, mener jeg å huske.

Hvis det ikke var fra en HTML-link, da.

Og i begynnelsen av ferien, (var det vel), så dro jeg ned i retning av Claes Ohlson, i Torggata, da.

For jeg skulle kjøpe meg lydkort, da.

(Hvis jeg husker det riktig.

For jeg tror ikke at Komplett-butikken i Torggata hadde åpnet ennå, sommeren 1997).

Og på veien, så jeg stakk innom Narvesen, på Glassmagasinet, da.

(På hjørnet av Grensen og Torggata der).

For å kikke i noen internett-blader, og sånn, da.

Og jeg kjøpte vel et blad med bilde av Cameron Diaz på, mener jeg å huske.

Siden hun var den som var mest søkt på, på Lycos og Yahoo vel, på den her tiden.

Og da var jeg litt nervøs, husker jeg.

Mens jeg så gjennom bladhylla, på Narvesen, på Glassmagasinet der, da.

For da jeg gikk inn i kiosken der, så satt Terje Sjølie, i boot-boys-antrekk(!), (må man vel si), sammen med en annen nazist, og også ei ung nazi-jente, da.

De bare satt i en trapp, til venstre for disken der, (når man gikk inn), var det vel.

(De hadde liksom slått seg ned der da, (virka det som for meg).

Så det var nesten som at de jobba der, da.

Eller at de hadde okkupert aviskiosken liksom, da.

Så de kjente kanskje hu som stod i kassa.

Eller om de hadde en slags 'nazist-avtale', med Glassmagasinet.

Hvem vet).

Og de stirret på meg, da jeg gikk inn der, da.

Og jeg hadde jo sommerferie, så jeg hadde jo bare gått ned Ullevålsveien og Akersgata.

Så jeg hadde vel ikke barbert meg engang, tror jeg.

For jeg var jo så bitt av den her internett og mp3-basillen, da.

Så jeg var jo overlykkelig nesten over å ha ferie, og over at jeg skulle prøve å få PC-en min til å klare å spille musikk, da.

For det syntes jeg at virka som noe morsomt, å drive med, som hobby, da.

Også plutselig, så ser jeg da Terje Sjølie, (fra Rimi Munkelia), som Boot Boys, og som ser truende på meg, (må man vel si), mens jeg går inn på Narvesen, i Glassmagasinet, ved Stortorvet, da.

Nei, det var veldig rart, husker jeg.

Kan Magne Winnem ha sagt til Terje Sjølie at jeg skulle på Claes Ohlson for å kjøpe lydkort?

(Og fått han til å tulle med meg?).

Hva vet jeg.

Eller satt bare Boot Boys der helt tilfeldig?

Nei, det er vanskelig for meg å si.

Men spesielt, det var det her ihvertfall, (husker jeg).

Og Terje Sjølie smilte vel litt lurt, (eller stygt?), tror jeg, mot meg, da jeg gikk inn, på Narvesen der.

Men jeg ble litt satt ut, da.

For disse nazistene, de var så små og lave, da.

Så det var liksom som som noe slags 'mini-Gestapo', (eller noe sånt), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg ble ikke så overrasket over at Terje Sjølie hadde blitt nazist egentlig.

(Hvis jeg skal være ærlig).

For assistent, på Rimi Munkelia, Leif Jørgensen.

Han hadde jo fortalt meg det, et par år før det her.

At Terje Sjølie hadde blitt med på Blåbussen, til Vålerenga-fansen.

Og det var visst noe fæle greier da, husker jeg, at Leif Jørgensen forklarte.

Så fra å være hooligan, til å bli nazist.

Det var jo ikke en så stor overgang, for meg, egentlig.

Så jeg ble ikke så overrasket liksom, over å se Terje Sjølie i en nazi-gjeng, da.

Selv om det var veldig spesielt at han skulle sitte sammen med den gjengen, og se stygt på meg, inne på Narvesen, på Glassmagasinet der da, husker jeg, at jeg syntes.

For Oslo var jo ikke Drammen liksom, da.

Hvor min søster Pia kjente flere nazister, (på slutten av 80-tallet), husker jeg.

(Noah og Kjetil, osv.

Som også begge var kortvokste, forresten, på samme måte som disse Oslo-nazistene, da).

For jeg gikk jo et år på skole, i Drammen, og derfor ble jeg kjent med flere av Pia sine Drammens-venner.

For Pia var byvanker i Drammen, på den samme tida da, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og dette var jo også veldig sentralt, i Oslo sentrum.

Så at noen nazister hadde kontrollen, så sentralt, i Oslo sentrum.

Det likte jeg nok ikke.

Samtidig var det vanskelig for meg, å ta Terje Sjølie så veldig seriøst da, må jeg innrømme.

Han virka som en useriøs fyr, som liksom var på en slags søken, da.

Siden han først var på Blåbussen som hooligan.

Og så ble nazist, liksom.

Det var vanskelig for å meg å vite hvor seriøst dette nazi-greiene til Terje Sjølie var.

Selv om de jo hadde en pen nazist-jente der og, (for å si det sånn)

(Så de jo fått litt dreisen på det her nazi-greiene også, må man vel si).

Så det var nesten sånn at jeg ble litt sjalu på Terje Sjølie og.

For jeg selv, jeg hadde jo ikke noen dame, på den her tida, (for å si det sånn).

Og jeg satt mye hjemme aleine og sånn, da.

Men jeg hadde ihvertfall fått meg en ny lidenskap, da.

Og det var internett og mp3-musikkfiler, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg fikk det her lydkortet, til å funke, ganske raskt, da.

Og så ringte jeg Magne Winnem, husker jeg.

Mens jeg fyrte opp stereoanlegget, da.

(Det som var det samme som Monika Nebell og dem hadde, da.

Som hu sa, i Min Bok).

Også satt jeg på Daft Punk, ganske høyt, med sangen 'Around the World', da.

På stereoanlegget, da.

Og jeg tror at Magne Winnem ble litt imponert.

For kvaliteten på disse nye musikkfilene.

De var jo nesten like bra som CD, da.

Så jeg selv, (som jo hadde vært klassens musikksjef osv., på barneskolen, må man vel si).

Jeg syntes jo at det her var kjempeartig, da.

At man kunne finne favorittsangene sine, på internett.

Sanger som det ikke var mulig, å få tak i, i plateforretningene, i Oslo, ofte.

Så jeg brukte mye tid, etter det her, om kveldene, på å søke etter mine favorittsanger, da.

(Som jeg mangla, i musikksamlingen min).

På nettet, da.

Sanger som jeg for det meste lasta ned fra forskjellige FTP-servere, da.

(Og det var vel blant annet et nettsted, som het 'FTP-search', som man kunne bruke, for å prøve å finne de her sangene, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på den her tiden, så var det ingen som skrev om, at mp3-filer var ulovlige å laste ned, da.

(Som jeg kan huske, ihvertfall).

For mp3-filer var noe helt nytt, da.

Som bare var morsomt liksom, da.

Og før det her, så hadde ikke kvaliteten på musikk-filer vært noe særlig bra, da.

Så folk syntes bare at det her var morsomt, at det nå gikk an å laste ned musikk, på nettet, da.

Det ble omtrent som på 80-tallet osv., da folk tok opp sanger fra radio, med kassettspillere, (kan man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og noen dager etter det her, (må det vel ha vært).

Så hadde Magne Winnem invitert meg, til Frognerparken, (husker jeg).

(Av en eller annen grunn).

For Magne Winnem ville at jeg skulle bli med han, og gå tur, med hans datter Hanne Kristine, (husker jeg).

(For vi hadde vel begge sommerferie, tror jeg).

Og hun Hanne Kristine, hun så liten, at Magne Winnem trillet på henne, i en sånn babyvogn, da.

(Som om han var en husmor, ville man vel kanskje ha sagt, i gamle dager).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Magne Winnem, dro meg med, fram og tilbake i Bogstadveien, (og i Valkyriegata da), mener jeg å huske.

Jeg hadde kanskje lest litt for mye, i For Him Magazine, for jeg hadde på meg en kul, blå, kortarmet trøye, med v-hals, (mener jeg å huske).

Som jeg hadde kjøpt på Hennes og Mauritz, (eller noe sånt), vel.

Etter å ha sett noen lignende klær sikkert, i FHM, da.

(Og det var den samme trøya, som jeg hadde på meg, den søndagen, i Nevlunghavn, da.

Da jeg kjøpte kylling, og vi var på stranda, i Gurvika der, da.

Som jeg har skrevet om, i det forrige kapittelet, da).

Og Magne Winnem, han spurte meg vel, om hva jeg skulle resten av ferien, da.

Og jeg sa vel det, at jeg hadde lyst til å dra bort, til Syden, (eller noe sånt).

Men at jeg ikke hadde så mye penger, da.

(For jeg hadde vel hatt rimelig høye telefonregninger, og sånn da, helt sikkert).

Og da dro Magne Winnem meg med til et reisebyrå, husker jeg.

For å sjekke hvor mye billettene til Syden kosta, da.

Og da husker jeg at jeg lurte på om jeg kom til å havne i Tyrkia.

(Siden jeg trodde at jeg bare hadde råd til å dra dit.

Siden jeg ikke hadde så mye penger, da).

Og jeg ville helst ikke til Tyrkia, da.

For jeg hadde ikke vært i Syden aleine før.

Og Hellas og Spania hørtes mer vestlig ut, enn Tyrkia, for meg da, husker jeg.

Magne Winnem, han fortalte meg vel det.

At det gikk an å ringe et telefonnummer.

(Hos Ving, eller noe sånt).

Å be om restbilletter, da.

Så jeg gjorde det da, noen dager seinere, (eller noe sånt).

Og jeg fikk en en-ukes pakketur, til Thassos, i Hellas, uka etter da, (var det vel).

For cirka 2000 kroner, (eller noe sånt da), var det vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Men Magne Winnem, han syntes ikke at mp3 var noe særlig bra oppfinnelse, da.

(Da jeg spilte den 'Around the World', (med Daft Punk), på stereoanlegget, for han, over telefonen, da).

For når jeg sa at det ble rimelig bra kvalitet, på lydfilene, med mp3.

Og sa at det ble nesten som å høre på CD, (eller noe sånt).

Så svarte Magne Winnem det, at kvaliteten var litt dårlig, på begynnelsen av sangen, da.

Men at den ble bedre utover i sangen, da.

(Noe sånt).

Men den sangen, den er jo laget sånn, at den er uklar i begynnelsen.

Så det var ikke den nye mp3-teknologien sin feil, da.

Men det klarte jeg vel ikke å forklare, for Magne Winnem, (tror jeg).

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så jeg veit ikke om Magne Winnem skjønte helt hva mp3 var.

Og jeg syntes at han var litt negativ, da.

Det var nesten på samme måte, som den sommeren, som han var innom, på Rimi Nylænde der.

Mens jeg passa butikken, da.

Mens butikksjef Elisabeth Falkenberg, var på sommerferie.

Sommeren 1995 vel, antagelig.

For da, så hadde jeg lagt opp frukta helt strøkent, da.

(Mente jeg selv ihvertfall).

Ihvertfall, så var kvaliteten rimelig bra, på frukta som lå der, da.

(Vil jeg si, ihvertfall).

Og det var også sånn fargemønster, på frukta, som jeg hadde lært om, på det Gartnerhallen-kurset, da.

(Det kurset som Terje Sjølie også var på, forresten.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

Og det fargemønsteret, det gjentok seg også, i et speil, som stod i bakkant, av grønsaksdisken der, da.

(Men Rimi, de heiv etterhvert ut sånne kjølte grønnsaksdisker, da.

For de mente at disse diskene tørka ut frukta, da.

Så den grønnsaksdisken, (som vel muligens kan ha vært fra Balstad sine glansdager, eller noe sånt), den ble hevet ut, høsten 1998, (var det vel), etter at jeg hadde begynt som butikksjef der, da.

Da ble frukta nemlig flytta til ved inngangen der.

Der hvor, (håndballspilleren), Morgan Lunde, hadde fått kjeft, i 1995 cirka, (var det vel).

(Av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin).

Fordi at han dytta vaskevannet ned gjennom et hull i gulvet der, da.

Når Morgan Lunde og jeg, vaska der hvor kasse 4 hadde stått, da.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

Og Anne-Katrine Skodvin, (som vel var den, som hadde funnet på dette frukt-flytte-prosjektet), hun mente at jeg var så flink til å lede prosjekter da, (husker jeg).

(Selv om det ikke var jeg, som hadde kommet på ideen, til dette prosjektet.

Men som butikksjef, så var jeg ansvarlig for å få tak i bemanning, og sånn, som trengtes, på dette prosjektet, da.

(Noe sånt).

Og det gikk ganske greit, da.

Så det var vel det som Anne-Katrine Skodvin mente, tror jeg).

Etter at frukta var ferdig flytta.

Selv om vi hadde glemt baldakinen, (en treplate til å ha prisplakater på, som ofte henges i taket), sa Anne-Katrine Skodvin.

Men dette var vel den første gangen, som jeg hadde hørt dette ordet, (baldakin), tror jeg.

Så jeg hadde bare satt på noen label-lister, langs kanten av fruktdisken, sånn at prisene på frukta stod synlig, da.

Før Anne-Katrine Skodvin så det her med baldakinen, da).

Men likevel, så fant Magne Winnem noe å klage på, da.

(I den grønnsaksdisken).

Og som han liksom 'blåste opp', da.

(Må man vel si).

Og som jeg ikke engang husker hva var nå.

Så Magne Winnem, han kunne kanskje noen ganger være litt negativ, (og pirkete), da.

(Så det var nesten som å prate med Hitler, på telefonen, kan man kanskje si, (for å fleipe litt).

Noe i den duren, ihvertfall, kanskje.

Hvis jeg skal overdrive litt.

For å prøve å vise et poeng, da.

At Magne Winnem kanskje kunne være litt nedlatende da, ovenfor meg.

Og liksom prøvde å drite meg ut, og sånn, da.

Ihvertfall så var det vel ikke langt unna.

Det var liksom som at Magne Winnem gliste litt av meg, da.

Mens han prata med meg, i telefonen.

Hvis jeg sa noe som han syntes hørte dumt ut, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Så hvis Magne Winnem hadde vært litt mer om seg.

Så kunne vi ha tjent en del penger på det mp3-greiene.

Og solgt musikkanlegg som spilte musikk, fra en PC, da.

Det kunne vi nok ha tjent mye penger på, tror jeg.

Men Magne Winnem er litt negativ og nedlatende ovenfor meg, da.

Så å få med Magne Winnem på noe sånt.

Det tror jeg at er vanskelig.

Og jeg selv, jeg har jo aldri hatt noe særlig formue.

Så Magne Winnem er kanskje noen ganger litt som en gubbe, da.

Det er mulig.

Eller, han så ihvertfall ikke mulighetene ved mp3-teknologien, tror jeg.

Og jeg selv, jeg var jo ganske bundet, som assistent, på Rimi Bjørndal.

Og jeg var jo ikke på langt nær så etablert, som Magne Winnem.

Som på den her tida flytta, til en villa, ute i Spikkestad.

Men Magne Winnem, han hadde sikkert nok å gjøre han og.

Men her kunne vi ha nok ha tjent litt penger da, hvis vi hadde hatt tid og kapital.

Mener jeg ihvertfall, da.

Men jeg tror ikke at Magne Winnem fikk med seg denne muligheten, da.

Og selv om Magne Winnem hadde internett før meg.

Så ville han ikke chatte med meg på irc eller web-chat.

Men han ville alltid at jeg skulle besøke han på Bergkrystallen eller ute i Spikkestad, da.

Noe som jeg syntes at ble litt gammeldags, da.

Og Magne Winnem, han dreiv jo med familie-ting, når han inviterte meg på besøk.

Så jeg måtte være med på barnepass, både i Bogstadveien og i Spikkestad, da.

Så det ble jo litt rart, må jeg si.

Så Magne Winnem, han prioriterte ikke kameratene sine noe særlig, da.

Men likevel, så syntes han at det var rart, at jeg ikke ville besøke han oftere, ute i Spikkestad, da.

For TV-kikking og barnepass.

Nei, da ble jeg heller inne i Oslo og prøvde å sjekke noen damer der, og sånn.

Istedet for å bli med på de kjedelige greiene til Magne Winnem, ute på landet, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mer fra Aftenposten.no

http://old.aftenposten.no//reise/article4281019.ece?fb_comment_id=fbc_409637809080160_4707428_409652582412016

StatCounter: Noen i Hellas søker på 'erik ribsskog greek mafia', på Google. Det må ha vært noe fra Thassos 97. Kranglet med lokal helt om dame i fylla

http://www.google.gr/search?q=erik%20ribsskog%20greek%20mafia&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:en-US:official&client=firefox-a