Jeg fikk et brev fra House of Commons

PS.

Her er mer om dette:

Jeg sendte en e-post til Venstre

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Brev fra Venstre

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Mon, Apr 18, 2011 at 7:24 AM
To: venstre@venstre.no
Hei igjen, jeg falt for fristelsen, og åpna det brevet nå. Og det var noen som hadde meldt meg inn i Venstre, bak min rygg. Og det blir litt feil, synes jeg. Hvis jeg skal melde meg inn i Venstre, så må det være på eget initsjativ, mener jeg. Så det medlemskapet synes jeg dere bør annullere. Jeg har også en blogg, hvor jeg skriver om mye rart, og hvor jeg gjør et poeng av at jeg er uavhengig politisk, osv. Men bloggen er for å få rettighetene mine. (En slags krise-blogg, kan man kalle det). Så hvis dere kan være så snille å hjelpe meg å få rettighetene mine, så hadde det vært veldig bra, for å si det sånn. På forhånd takk for eventuell hjelp! Mvh. Erik Ribsskog ---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2011/4/18 Subject: Brev fra Venstre To: venstre@venstre.no Hei, jeg mottok et brev, med noe materiale, fra dere, i forrige uke, her i Liverpool. Portokostnadene var på 91 kroner, men dette er ikke noe jeg har bestilt. Jeg har vært litt aktiv, for Unge Høyre, på begynnelsen av 90-tallet, og hjulpet de med noe valgkampprogram, før valget i 91, blant annet. Men jeg har ikke noe mer med Høyre å gjøre, etter at de ikke har villet sende kursbevis, for kurs i konservativ politikk, og referanse for rådgivningsarbeidet. Jeg ser på meg selv som liberal-konservativ. Kanskje dere i Venstre kan hjelpe meg, i min situasjon? Jeg skriver på en blogg, www.johncons-mirror.blogspot.com , en blogg som nå har mer enn en million sidevisninger. Den er på norsk, men det virker som at det offisielle Norge, ignorerer bloggen min. Jeg skriver om at jeg ikke får mine rettigheter. Jeg er en flyktning fra Norge, som overhørte, i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av 'mafian', i Oslo, og jeg ble forsøkt myrdet, av en gruppe personer jeg ikke vet hvem er, i Kvelde, i 2005. Etter dette har jeg prøvd å få mine rettigheter. Men dette virker å være umulig. Her er noen av problemene: - Politiet i Norge, nekter å ta imot anmeldelser fra meg. Politiet her i England, kaller meg bare 'Miss Erik Ribsskog', og tuller med meg. - Jeg får ikke arv etter min mormor, som døde i 2009, enda min mor døde i 1999. - Jeg får ikke advokat, gjennom Fri Rettshjelp, enda politiet ikke vil etterforske mordforsøk mot meg, og politiet vil ikke fortelle meg noe, om hvem denne 'mafian' er. - Pressen skriver ikke om hva som foregår. Hva skal man gjøre, for å få rettighetene sine, i Norge? Dette virker som en helt håpløs situasjon. Jeg vet ikke hvorfor jeg fikk materiale fra dere, men jeg håper dere kan hjelpe. Mvh. Erik Ribsskog

---

Jeg fikk et brev fra Venstre

I Mellomhagen, så var det en kjempefin fotball-løkke. Men jeg fikk sjelden lov å være med å spille. Det bestemte de litt eldre guttene, fra Gloppeåsen

PS.

Andre gutter, på min alder, fikk lov å spille.

Men de var mye flinkere teknisk, enn meg.

(Spesielt en av dem, husker jeg.

Han tenårings-gutten, som mora mi chatta opp, på Hvittensand vel.

Han klagde på meg, (husker jeg nå), og sa at jeg bare tuppa ballen.

Når jeg spilte fotball i hagen.

Når mora mi hadde invitert han opp til oss.

Og jeg måtte stå og vente i hagen, mens han tenåringsgutten, var inne hos mora mi og søstera mi.

Så sånn var det.

Enda jeg helst ikke ville ha han ungdommen der.

Det var mora mi sitt prosjekt.

Men men).

For jeg fikk min første fotball, mens jeg bodde på Mellomhagen.

Av bestefar Johannes.

Og dit flytta vi, i 1975 eller 76 vel.

Altså mens jeg var 5 eller 6 år.

Men på det stedet vi bodde før.

På ei hytte i Brunlanes.

Der spilte jeg aldri fotball.

Og heller aldri på det stedet vi bodde før der igjen heller.

Det vil si i Storgata, i sentrum av Østre Halsen, (må man vel kalle det).

Mens de gutta som var fra området rundt Mellomhagen.

De hadde nok spilt fotball i et par år allerede, (i hagene sine osv.), da jeg begynte å spille fotball, vil jeg nok tippe på.

Så sånn var nok det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

I bakkant av fotballbanen der.

Så var det forresten noen sånne hvite liljekonvall-blomster, eller noe, husker jeg.

Som nok noen viste meg, og fortalte hva het.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg kom på nå, når jeg så igjen den fotballbanen.

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

En jul, så fikk søstera mi og jeg, sparkstøttinger, i julegave, fra bestemor Ågot, i Svelvik. Det var den eneste gangen, at jeg var i parallell-gata

Opp til høyre her, så lå det en slakter, som bestefar Johannes dro meg med til en gang, av en eller annen grunn. (Brua over Lågen bak til venstre)

En gang mora mi sendte meg for å handle, på Østre Halsen, så revna bæreposen. Jeg ba ei dame som bodde rundt der, om å hente ny pose, men hu kom ikke

PS.

Så jeg stod der, og venta på hu dama, i 10-15 minutter kanskje.

Men hu kom ikke med ny pose da.

Og jeg klarte ikke å få holdt rundt alle de varene samtidig, for det var ganske mye.

(Det var noen liter-kartonger med melk, osv).

Og jeg ville ikke gå fra halvpartene av varene heller, for det ville sikkert ha blitt stjålet.

Men etter at jeg hadde stått der i 15-20 minutter kanskje.

Så kom mora mi 'travende' ned Mellomhagen da.

Og da hadde vel hu med seg ny pose, eller om vi bar halvparten av varene hver.

Noe sånt.

'Jeg tenkte kanskje det ble litt mye, skjønner du', eller noe, sa mora mi da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Vi flytta jo til Jegersborggate, i Larvik, i mai 1978, mens jeg fortsatt var syv år da.

Så det her skjedde nok i 1977 eller 78, mens jeg var seks eller syv år da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.