johncons

søndag 15. september 2013

Enda mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Enda mer om dette:

Min Bok 5 - Kapittel 257: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXX

En gang, et par år før årtusenskiftet, (må det vel ha vært).

Så dro David Hjort, (og noen av kameratene hans), meg med på Valentinos, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det som var rart, (husker jeg).

Det var at ihvertfall en av dørvaktene der, (på Valentinos), var fra Bjørndal.

Dette var en innvandrer-ungdom, som var litt mørk i huden, (husker jeg).

Så han var vel fra midt-Østen, (eller noe sånt), tror jeg.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg advarte mot han Valentinos-dørvakten, og en neger vel, (muligens han som het Muhammed og som seinere sa at han hadde blitt skutt i beinet, på den tida jeg jobba der, som låseansvarlig, fra 2002 til 2003), på et personalmøte, på Rimi Bjørndal, (på den tida jeg jobba der, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998).

(Siden disse to hadde stjålet.

Eller hadde gjort noe annet, som gjorde at de ikke lenger fikk lov til å handle, på Rimi Bjørndal, da).

Og da sa jeg, (på det personalmøtet), at han ene var fra Afrika og at han andre var fra Asia, (husker jeg).

Men da mente Vanja Bergersen, (som var adoptert fra Korea vel), at han Valentinos-dørvakten ikke var fra Asia, da.

Men det er forskjell på Midt-Østen og Det Fjerne Østen, (som vel Vanja Bergersen er fra), mener jeg.

(Selv om jeg ikke sa det, på dette personalmøtet.

Jeg ble bare litt paff, vel.

(Da hu Vanja Bergersen protesterte, mener jeg).

For jeg visste ikke hvordan jeg skulle forklare det om Midt-Østen og Det Fjerne Østen (på den her tida), da).

Men Midt-Østen ligger jo også i Asia, liksom.

Mener jeg å huske, (fra geografi-timene osv.), ihvertfall.

Selv om det kanskje hadde vært riktigere, å gitt han Valentinos-dørvakten signalementet 'orientalsk', 'østlig' eller 'mongolsk', (eller noe lignende).

Det er mulig.

Men jeg var ikke så vant til å gi signalement, (på mørkhudede), da.

Så jeg sa bare: 'En fra Afrika og en fra Asia', da.

(Noe sånt).

Jeg kunne jo ha sagt at det var en neger og en svarting, for eksempel.

Men jeg prøvde vel kanskje å være litt politisk korrekt, (eller hva man skal kalle det), da.

(Noe sånt).

For jeg hadde jo også en søster, (nemlig Pia).

Som hadde sagt til meg det, mens vi bodde på Ungbo, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

At negre ikke likte å bli kalt negre.

Men at de ville bli kalt 'afrikanere', da.

Så det var kanskje derfor at jeg sa 'en fra Afrika', og ikke 'en neger', da.

(Som kanskje var vanligere å si, på den her tida).

Og når jeg først sa 'en fra Afrika', om negeren.

Så ble det vel bare til det, at jeg også sa 'en fra Asia', om han østlige, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, da jeg prøvde å få han Valentinos-dørvakten, til å gå ut av butikken, (må det vel ha vært).

(Siden han var 'bannlyst', fra å handle der, da).

Så ble det mer eller mindre slåsskamp, mellom han Valentinos-dørvakten og meg.

(Like ved der fruktdisken var, på Rimi Bjørndal, på den her tida).

For han Valentinos-dørvakten fløy på meg, og reiv i Rimi-skjorta mi, (eller noe lignende), sånn at den gikk ut av buksa, (husker jeg).

(Sånn at jeg liksom måtte trykke skjorta ned i buksa igjen da, husker jeg).

Dette var vel rundt 1997 en gang, tror jeg.

Og jeg måtte ringe politiet, (husker jeg), for han Valentinos-dørvakten.

(Som var der sammen med noen kamerater, vel).

Han nekta å gå ut av butikken, da.

(Sånn som jeg husker det nå, ihvertfall).

Men politiet brukte lang tid, på å komme seg til butikken, fra politistasjonen, på Manglerud.

(Det tar egentlig bare cirka ti minutter, å kjøre, fra Manglerud til Bjørndal.

Og det tar sikkert enda kortere tid, med politisirener.

Men disse politifolka, de brukte kanskje en time, (eller noe lignende), på å komme seg til Bjørndal, da.

Så når de dukka opp, så var situasjonen liksom normalisert.

Disse innvandrerne hadde gått ut av butikken, for lenge sida.

Og jeg hadde fortsatt på den vanlige jobbinga, da.

Og jeg hadde vel ikke så lyst til å kaste bort mer tid, på dette.

Så jeg så bare til politiet, at de bare kunne glemme det, da.

(Noe sånt).

Siden at disse ungdommene jo hadde forlatt butikken.

Og siden at jeg kanskje hadde vært litt brysk mot dem.

Når jeg skulle hive dem ut.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det må vel ha vært assisterende butikksjef Irene Ottesen, som hadde fortalt meg det, at disse to kara, (han afrikaneren og han Valentinos-dørvakten), var bannlyst, da.

(Noe sånt).

Men det ble til at det var jeg, som informerte de andre ansatte om dette, (at disse to nevnte utlendingene var bannlyst), på det nevnte personalmøtet, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Fra inne på Valentinos der.

(Denne kvelden).

Så husker jeg det.

At David Hjort sin kamerat Bjørn Erik.

(Han som jobba på Elkjøp Storo.

Ihvertfall ifølge David Hjort).

Han begynte å 'bable' om det.

(Av en eller annen grunn).

At det var greit å sjekke opp søtten år gamle damer.

Hvis det bare var for å ha sex med dem.

(Noe sånt).

Uten at jeg vet hvorfor han begynte å bable, om det her.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

lørdag 14. september 2013

Enda mer fra Facebook

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=244844312332869&set=pb.244441625706471.-2207520000.1379183969.&type=3&theater

Mer fra Facebook

I dag
15:34

Lillann Fjeldbo

Sittet å leser hva du har skrevet. Noe har jeg vist om..husker lille broren din godt.han fikk alltid sukker vann på flaska. Søt var han. Min eldste sønn har vært hos Din mormor og malt før hun døde.han var med ellen og ste sønnen hennes.kanskje 4,5, år siden.hun kopierte opp bildet til min sønn og gjorde det om til julekort.
16:17

Erik Ribsskog

Hei,

jeg flytta jo til faren min, på rundt den tida, som Axel var et år.

Så jeg visste ikke at han fikk sukkervann.

Jeg husker fra et helgebesøk hos mora mi, at hu sa at jeg ikke kunne drikke colaen i kjøleskapet, for den skulle Axel ha, for legen hadde sagt at Axel måtte drikke cola eller blåbærsaft, siden han hadde hatt forstoppelse, (eller noe sånt), da han var 1-2 år gammel, da.

Hvordan ble du kjent med Ellen og bestemor Ingeborg da?

De var ikke så ofte på besøk i Jegersborggate, da jeg bodde der.

Husker at bestefar Johannes var der en del, men.

Det var vel egentlig han som eide huset.

En gang som jeg var på helgebesøk hos mora mi, (våren 1980 kanskje), så måtte jeg passe Axel.

Med en gang jeg kom fra toget, fra Drammen.

Jeg skjønte ikke hva jeg skulle gjøre, men jeg hadde vugga Axel før, da jeg bodde hos mora mi, (for han grein mye, da han var nyfødt).

Så jeg tenkte at jeg måtte liksom rulle vogna ned den 'portrom-bakken', som du pleide å sitte i, da.

Men da velta vogna til Axel, husker jeg.

Så hu fru Gundersen(?), kom ut, og jeg løp og henta mora mi.

I tilfelle Axel hadde blitt skada.

Så det var nok ikke noen god ide, at jeg skulle passe Axel.

For jeg bodde jo hos faren min, og skjønte ikke hva mora mi mente at jeg skulle gjøre.

Mvh.

Erik Ribsskog
16:24

Lillann Fjeldbo

Ellen hadde jo en ste sønn i stavern som var kamereten til min sønn joakim..men hun har vell flyttet til sveits etter det jeg har skjønt. . Jeg husker moren din veldig Godt. .
16:30

Lillann Fjeldbo

Når døde din mor? Bodde hun i Larvik da?
16:31

Erik Ribsskog

Ok,

jeg har ikke bodde i Norge siden 2005.

Og da bodde Ellen i Sveits.

Så flytta hu til Norge, i 2006 eller 2007, og hadde hippie-bryllup med Didrik Beichmann, (skrev bestemor Ingeborg).

Så døde bestemor Ingeborg i 2009.

Og jeg er jo mora mi, (som døde i 1999), sitt elste avkom, og mora mi var Ingeborg sitt eldste avkom.

Så jeg burde ha delt arven, mener jeg.

Ingeborg var jo etter adelige og kongelige i Danmark.

Og jeg har bare fått 3000 kroner cirka etter at hu døde.

Jeg lurer på om Ellen, Martin og Pia har solgt tingene etter Ingeborg, og bare tatt pengene selv.

Martin og dem prøvde å myrde meg på gården til Grete Ingebrigtsen i Kvelde, i 2005, så derfor jeg flykta fra Norge.

Faren min pleide å si at mora mi var 'gæern', på den tida, som Pia og meg, bodde hos mora vår.

Jeg synes det er vanskelig å forklare hvordan mora mi var.

Synes du at hu var gæern?

Hu døde i 1999, på Moss sykehus, mens hu bodde i Drøbak.

Hu hadde brystkreft og satt i rullestol, og jeg så henne som død, og da så hun plutselig ut som at hu var cirka 100 år.

Så det var ikke så artig.

Mvh.

Erik Ribsskog
17:08

Erik Ribsskog

En gang rundt årtusenskiftet, (etter at mora vår døde), så dro jeg Axel for å besøke bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.

(Før hu også døde, tenkte jeg).

Og da tok vi toget.

Og jeg viste Axel hvor vi hadde bodd, da.

Tenkte jeg skulle se om det store morell-treet, (som lå delvis på bakken, for det hadde blitt slått ned av lynet, i gamle dager, var det vel), var der.

Og vi gikk inn i det portrommet, hvor du pleide å sitte, da. Men da kom det en sint 'gubbe' ut fra det huset som vi hadde bodd i.

Så jeg fikk ikke sett om det største morelltreet var der enda.

Det var så gode moreller, fra det treet, husker jeg.

Mvh.

Erik Ribsskog