Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

Min Bok 6 - Kapittel 15: Mer fra the Forge

Det var ikke sånn, at det kun var utvekslingsstudenter, som bodde, på the Forge, (husker jeg).

Nei, da.

I blokk 3, så bodde utvekslingsstudentene, i de to leilighetene, som var, i første etasje.

Mens i etasjene ovenfor.

(Det var vel kanskje fire-fem etasjer, tilsammen, på the Forge.

Noe sånt).

Så var det britiske studenter, som bodde da, (husker jeg).

Og disse syntes jo at brannalarmen var så morsom, da.

Så de første ukene, (eller om man skal si de første månedene), så startet jo brannalarmen, i gjennomsnitt en gang, hver kveld, (må det vel ha vært).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og når brannalarmen, (som var veldig høy), startet.

Så måtte alle gå ut, av leilighetene, da.

Og så skulle vi møtes, på plenen, som var utafor vinduet, fra loungen, i vår leilighet, da.

Og en gang, som jeg gikk ut, av døra, av vår leilighet.

Så husker jeg det, at en av de britiske studinenne, som samtidig kom 'travende' ned trappa, på grunn av brannalarmen.

Det var en lyshåret skjønnhet, i 18-19-års alderen, da.

Som kom gående, i bare undertøyet.

Og med en tynn neglisje, (eller noe sånt), over skuldrene, da.

Så hu kunne jo nesten like gjerne, ha gått naken.

(Må man vel si).

Men dette var kanskje den andre eller tredje brannalarmen, da.

Iløpet av like mange kvelder.

Så folk begynte jo selvfølgelig, å bli lei av det, at brannalarmen startet, så ofte, da.

(Uten at det noen gang egentlig var brann, da).

Og etterhvert, (etter noen uker, eller måneder), så begynte folk bare å bli i leilighetene, (ihvertfall vi, i vår leilighet), mens brannalarmen gikk, da.

Det gjaldt bare å ligge i senga, med en pute over hodet.

Og vente på det, at brannalarmen, skulle bli slått av, da.

For det ble så kjedelig, med alle disse brannalarmene da, etterhvert.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det er mulig at det kan ha vært, på en av disse 'brann-øvelsene', at de tyske damene, i leiligheten min, introduserte meg, for Brusk, (som jo hadde gått på samme skole som meg, nemlig HiO IU, studieåret før).

Det er mulig.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det bodde forresten også en annen nordmann, på the Forge.

Og det var en som het Magnar, husker jeg.

(Etter at jeg fikk Facebook, i 2007, (var det vel), så har jeg funnet ut det, at hans fulle navn var Magnar Skorven, da.

Noe sånt).

Og han Magnar, han møtte jeg, på den sida av Jobling House, som vender ut, mot det andre bolig-komplekset, på the Forge.

Og dette var i forbindelse med, at en gjeng, av oss 'Jobling House-folka', skulle på Manor Quay, (eller noe sånt), tror jeg.

(Noe sånt).

Og han Magnar, han bare stod der liksom, i en gruppe, av utvekslingsstudenter, da.

Og jeg fikk ikke så bra kontakt med han Magnar, (husker jeg).

Muligens fordi at Magnar er vestlending, og kanskje litt nedlatende eller sjenert, ovenfor østlendinger, da.

Hva vet jeg.

Magnar studerte forresten til å bli sykepleier.

Og studiestedet hans, det var vel sykehuset, som lå kanskje en kilometer, (eller noe sånt), nærmere Sunderland sentrum, da.

Og å være sykepleier, det syntes vel kanskje ikke jeg, at hørtes så karslig ut, da.

Så det ble vel med denne ene 'fylle-praten', mellom han Magnar og meg, tror jeg.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

For det var sjelden, at jeg var i andre oppganger, enn blokk 3 sin, i Jobling House, (på the Forge), da.

(Av en eller annen grunn).

Og der bodde ikke han Magnar.

Han bodde kanskje i blokk 1, (eller noe sånt), i Jobling House, (da).

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Og der var vel jeg kun en eller to ganger, vel.

(Noe sånt).

På et 'Greek party', osv.

Men til daglig, så var jeg aldri, i noen andre leiligheter, enn de to som lå, i første etasje, i blokk 3, i Jobling House der, da.

Det bare ble sånn, liksom.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Jeg mener at det var her, som bestemor Ågot bodde, de siste årene, som hu levde. Jeg syntes at det var litt rart, å se tingene, fra veggene i 'Ågot-huset', inne på det lille rommet, som hu hadde, på dette sykehjemmet

http://svelviksposten.no/nyheter/det-store-bildet-1.8086137

Min Bok 6 - Kapittel 14: Enda mer fra St. Peters

En av de første dagene, som jeg var, på St. Peters Campus.

(Dette var før forelesningene begynte.

For de begynte vel ikke, før den tredje uka, som jeg var der, tror jeg.

Noe sånt).

Så fikk jeg møte en amerikanske foreleser der, som het Harry Erwin, (og som var professor eller doctor), på hans kontor, (i the Goldman Building da), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til dette.

Det var fordi at jeg strevde, med å finne ut, hvilke fag, som jeg skulle ta, (i Sunderland), husker jeg.

Og det var fordi, at jeg manglet, et andreårs-fag, fra HiO IU, som het Linux, (blant annet), var det vel.

Så jeg prøvde å finne fag, sånn at jeg skulle få en norsk Bachelor IT-grad, (etter dette studieåret), da.

Og da måtte jeg ta noen fag, fra andre-året, i Sunderland, (husker jeg).

Så dette var som en slags kabal, som liksom skulle gå opp, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det eneste, som jeg husker, fra dette møtet, med Dr. Erwin.

Det var at han brukte uttrykket 'equivalent', (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I kjelleren i Vardy-building.

Så lå det et rom, hvor man kunne få tatt kopier, (var det vel), husker jeg.

Og en av de første dagene, som jeg var, på St. Peters, så havnet jeg der, da.

Men da jeg spurte, om å få tatt enda en kopi.

(Var det vel).

Så sendte de meg bort, på en bensinstasjon, (ikke så langt unna), husker jeg.

Og da måtte jeg gå, på en sti, omringet av noen busker, husker jeg.

Og det var like varmt, som om sommeren i Norge omtrent, (vil jeg si).

Men det som ikke var så artig, ved å gå, på denne stien.

Det var at det var fløy noen svermer, med bittesmå fluer, rundt der, (som man måtte gå gjennom da), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Mer nettmobbing fra Kvinneguiden.no

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=750970

PS.

Jeg har et tracking-cookie-program, som heter StatCounter, på bloggen, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:

Min Bok 6 - Kapittel 13: Mer fra St. Peters

En av de første dagene, på universitetet.

(Den første dagen som jeg var på St. Peters Campus.

Må det vel ha vært).

Så var det sånn 'seanse', som alle de nye studentene, måtte gjennom, (husker jeg).

En høy og tynn kar, (var han vel).

I 50-åra, kanskje.

Han ville se på karakterutskriftene mine, fra HiO IU og NHI, (husker jeg).

Og jeg husker det.

At han karen.

Han liksom baksnakket meg, på engelsk, (til en kollega, som var i det samme rommet), da.

(Jeg hadde jo vært mye i England før, på språkreiser og ferier, (som jeg har skrevet om, i de tidligere Min Bok-bøkene).

Så jeg skjønte jo hva som ble sagt, da.

For å si det sånn).

Han universitets-karen liksom mistenkeliggjorde meg, da.

Og sa, (på engelsk): 'Hvorfor vil han studere her, når han har så bra papirer?'.

(Til han kollegaen, da).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til at jeg begynte å studere igjen.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

Det var jo noe jeg gjorde, i samarbeid, med fastlegen min.

Etter at jeg liksom hadde 'møtt veggen', i Rimi, da.

For å ha noen rolige år liksom, før jeg begynte å jobbe igjen, (i næringslivet), da.

Og jeg følte meg også dum, siden jeg ikke hadde en grad, (husker jeg).

Så det var også en av grunnene, til at jeg begynte, å studere igjen, i 2002.

At jeg ville ha en grad, da.

(Og ikke bare en cirka ti år gammel karakterutskrift, fra NHI).

Og jeg begynte jo på et Bachelor IT-program, på HiO IU, høsten 2002.

Og det programmet, det varte jo i tre år, da.

Og dette året, i Sunderland.

Det skulle liksom være, som det tredje året, av det Bachelor IT-studiet, (i Norge), da.

Det var ihvertfall sånn jeg hadde tenkt det, da jeg like etter nyttår, (var det vel), i 2004.

Leverte et søknadsskjema, til University of Sunderland.

I resepsjonen, hos HiO IU.

(I Cort Adelers gate der).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg hadde ikke fått noe grad ennå, fra HiO IU, i 2004.

Men HiO IU hadde godkjent et fag, fra NHI, som het 'algoritmer og datastrukturer', vel.

For det hadde jeg prøvd å få til, mens jeg gikk fjerde semester, ved HiO IU.

For å liksom vise, at jeg hadde grunnlaget, for å gå det tredje året, (av dette studiet), i England, da.

For det var en veldig kronglete søkeprosess, hos HiO IU, da.

Hvor de hele tiden liksom 'fant på' grunner, for å nekte meg, å få Erasmus-stipend, (som var et tilleggsstipend, for utenlandsstudenter), da.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

Og til slutt, så kom jeg jo inn, på University of Sunderland, via IEC, (som nå heter Kilroy Education).

(Som på den her tida holdt til, i Nedre Slottsgate, i Oslo.

Ved siden av McDonalds der.

Var det vel).

Så søkeprosessen, før jeg kom inn, ved University of Sunderland, den hadde vært rotete, da.

(Og dette var hundre prosent HiO IU sin feil, (mener jeg).

Siden de saboterte mot meg, (vil jeg si), når søkte, om å studere, det tredje året, (av studiet mitt), i Sunderland, da.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette møtet, på St. Peters Campus.

Det må vel ha vært i Goldman-building, (som var data-bygget, på St. Peters), vil jeg tippe på.

Det fantes også flere bygg, på St. Peters, (som var et ganske nytt campus).

'Økonomistudie-bygget' het Vardy-building, husker jeg.

Og det var etter firmaet Reg Vardy, (husker jeg).

Og det navnet, det hadde jeg sett før.

For det er jo de som hadde reklame, på Sunderland sine fotball-drakter, (på den her tida ihvertfall), husker jeg.

Og jeg husker at jeg spurte han høye karen, (i 50-åra).

(Han som baksnakket meg, i begynnelsen av det møtet, liksom).

Om hvordan type firma, som Reg Vardy var, da.

(Da han nevnte det, at noen av forelesningene mine, skulle foregå, i Vardy-building, da).

Og da forklarte han det, at Reg Vardy, det var et firma, som solgte biler, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På St. Peters Campus, så lå det også et media-bygg, (hvor blant annet Dörte studerte), husker jeg.

Og det var også et fjerde 'stor-bygg' der, som var kombinert bibliotek og kantine.

(Eller to kantiner, var det faktisk, i det bygget.

En øvre og en nedre.

Og de solgte vel varmmat, i den nedre kantina.

Og kaldmat liksom, i den øvre kantina, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker det, at jeg en gang satt sammen med Iwo, (og en eller flere av hans tyske kamerater vel), i den nederste kantina, (der hvor de serverte varmmat), da.

(Vanligvis satt jeg aleine, i den øverste kantina.

Og spiste en sandwich, eller noe sånt, da.

Men Iwo må ha dratt meg med ned, til den nederste kantina, en gang, da).

Og akkurat, mens jeg satt der, og spiste, (sammen med Iwo og dem), da.

Så ringte det på mobilen min, (husker jeg).

(Jeg hadde fortsatt min norske mobil.

For jeg hadde abonnement, (fra Nokia), da.

For det var vanskelig for nordmenn, å få 'engelske mobiler', med abonnement, (som jeg var vant til å ha), da.

Og det var butikksjefen, fra Meny Langhus, som ringte meg, (husker jeg).

(Den butikken som det seinere har vært i media om.

At det har blitt funnet kjøttvarer, som har gått ut på dato, på fryselageret til).

Rimi Langhus sin konkurrent-butikk, da.

Og jeg visste jo såvidt hvem han Meny Langhus-butikksjefen var.

(Fra den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus).

For han hadde vært innom Rimi Langhus en gang, (på den tida), og lånt kremfløte, (var det vel), av assisterende butikksjef Sølvi Berget, (på Rimi Langhus da), husker jeg.

For det var sånn butikkene pleide å gjøre det, (ute i Follo der liksom), forklarte hu Sølvi Berget, da.

(Selv om Rimi og Meny egentlig er konkurrenter, da).

Butikksjefen på Meny Langhus.

Han lurte på om jeg kunne anbefale David Ulriksen.

(Han som hadde sjekket den ekstra kontantkort-mobilen som jeg kjøpte meg, noen uker tidligere, (på Rimi Langhus), så nøye.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

For David Ulriksen, han søkte seg tydeligvis bort, fra Rimi Langhus, da.

(Av en eller annen grunn).

Og man har jo ikke lov til, å si noe negativt, om medarbeiderne, i sånne samtaler.

(Og jeg ble også litt paff, (eller ihvertfall overrasket), siden jeg jo var i England.

Og liksom ikke hadde ventet, å få 'butikksjef-telefoner', fra Norge, da.

Og jeg fortalte også det, til han Meny Langhus-butikksjefen.

(Mener jeg å huske).

At jeg var på universitet, i England, da).

Så jeg sa bare det, at jeg kunne anbefale han David Ulriksen, da.

Selv om jeg husker det, at han David Ulriksen, ble rimelig sur, de første vaktene, som han jobba, på Rimi Langhus.

(På den tida, som jeg jobba som butikksjef der.

Noe jeg jo gjorde, fra våren 2001 til sommeren 2002).

For det eneste jeg trengte folk til, (på Rimi Langhus), på den tida, som David Ulriksen var innom, og søkte om jobb der, (som 16-17-åring).

(Våren/sommeren 2001, må vel det her ha vært.

For David Ulriksen var jo seinere med på bedriftsfotball-laget, til Rimi Langhus, mener jeg huske.

For jeg mener å huske det, at han spilte en del bedriftsfotball-kamper, på samme lag, som meg, da.

Og at han var ganske god, som forsvarsspiller, vel.

Og det var vel også muligens David Ulriksen, som spilte keeper, (for Rimi Langhus), mot Follo Taxi, (høsten 2001), mener jeg å huske.

Noe sånt).

Det var for å vaske hyller da, (husker jeg).

Så han fikk jobb der, (på Rimi Langhus), for å vaske hyller da, (husker jeg).

Men likevel så husker jeg det.

At jeg ikke var helt fornøyd, med måten, som han David Ulriksen, utførte den vaskejobben på, da.

(Det virket ihvertfall som at han egentlig ikke likte det, å vaske hyller, husker jeg.

Så det funka ikke så veldig bra da, må man vel si.

Jeg måtte ihvertfall klage litt på han David Ulriksen, (mener jeg å huske), når han dreiv, med den hyllevaskinga, da.

Siden han hadde slurva litt, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

For når man ansetter noen, for å vaske hyller.

Da vil man jo gjerne det, at den jobben, skal bli gjort ordentlig, liksom.

Sånn at man kan se forskjell, ihvertfall.

På hvordan det var før og etter, at den personen, liksom vaska en bestemt hylle, da).

Men dette var jo mange år tidligere.

Og David Ulriksen, han ble vel etterhvert låseansvarlig der, (på Rimi Langhus), mener jeg å huske.

En gang etter at jeg slutta som butikksjef der, (på Rimi Langhus), sommeren 2002.

Men før jeg jobbet som 'sommer-butikksjef' der, sommeren 2004, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Jeg sendte en klage til Farmfoods

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>

---

Update/Fwd: Complaint

---

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>




Thu, Sep 26, 2013 at 4:42 PM

To:
customerservices@farmfoods.co.uk

Hi again,

also some of the chicken-steaks, (the ones who are 3 for £2), seemed
to have been thawned and then frozen again.

Also the deaf customer was also almost blind, it seemed.

Erik Ribsskog


---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Thu, Sep 26, 2013 at 4:39 PM
Subject: Complaint
To: customerservices@farmfoods.co.uk


Hi,

I was at your shop in Rice Lane, in Liverpool, today.

An old, deaf guy, was in front of me, in the queue.

The Cashier, (Megan, it says on the receipt), didn't run after the old
guy when he forgot his milk.

I had to run after him.

Also, a brunette Farmfoods-woman didn't open another till when the
deaf guy was there.

I explained I'd worked in a hyper-market, so I was used to run after
customers that forgot stuff.

But Megan didn't thank me.

Why do the customers have to run after people who forget stuff in your
shops, I was wondering?

Why does your staff stand and look on the queue behind old and deaf
guys, (like the guy who forgot the milk seemed to be)?

Erik Ribsskog