Bestemor Ingeborg driver med plott. (In Norwegian)

Jeg har merket et par ganger, sommeren 1996 og sommeren 2004, at bestemor Ingeborg driver med noe plott.

Som da jeg var i Danmark, sommeren 1996, dette var nok noe plott.

Altså, Irene på Rimi Bjørndal, sa at Løkken var så artig sted.

Så tenkte jeg, at ok jeg drar dit.

For det var fælt og jobbe med butikksjef Kristian og assistent Irene der, så jeg trengte å komme meg litt bort.

Men jeg hadde ikke så mye penger.

Men da dro jeg til moren min, i Tønsberg, som var på veien til danskebåten, som jeg tok fra Larvik.

Og da var det noen som solgte jordbær langs veien, så da kjøpte jeg jordbær, siden norske jordbær går for å være veldig gode, og det er vanlig å kjøpe jordbær når det er sesong og de ikke koster mer enn ca. 20 kroner kurven.

Jeg tenkte at jeg måtte jo ha med noe, da jeg besøkte mora mi, så da tok jeg med det.

Så sånn var det.

Men da gura nesten mora mi, pga. jordbæra.

Men men.

Og da sa mora mi, at bestemor ville jeg skulle dra dit, eller noe sånt.

Noe sånt.

Så da dro jeg dit, et par dager.

(Hvor jeg traff onkel Håkon bl.a. på campinga i Nevlunghavn).

Men men.

Da lagde bestemor Ingeborg noe som het pizza med brunost.

Og det tror jeg må ha vært sånn troll-kjærring oppskrift.

For jeg tror at pizza med hvitost, det er nok ikke så bra for norske folk.

Men det er nok antagelig en grunn til at brunosten er i Norge, og ikke andre steder.

Er norske folk spesielle fra andre folk.

At de stammer fra noe spesiell gruppering, og derfor ikke tåler f.eks. hvitost, men derfor istedet har laget brunost?

For Cecilie Hyde, i Svelvik, hun hadde en norsk-utseende venn, som het Stian, fra Drammen, og han lagde også brunost-pizza.

Og det er vel rart.

Hvis man går i butikken, så har de ikke brunost-pizza.

Og søstra mi har også hinta til det her, at hvis man vil ha overskudd, så spis havregrøt, som bestemor Ingeborg pleide å lage.

Med rosiner.

Og mer da.

Spis som bestemor Ingeborg sa Pia, at hun prøvde å gjøre da, og bestemor lager mat hele tida.

Hun baker horn, det husker jeg.

At hun gjorde på 70-tallet.

Men altså, hun har måltider 4-5 ganger om dagen.

Hvis jeg husker riktig.

Så sånn er det.

Og en gang, i 2004, så lagde bestemor Ingeborg og Pia, noe sterkt krydret rett, som virkelig satte fart i fordøyelsessystemet mitt osv.

Så de vet nok om hvordan mat som får en bra.

Og dette samarbeidet de om.

Så dette var nok noe heksekunst, og ledd i en plan som jeg har fortalt om på bloggen før, at jeg fikk det sølvkruset, fra 1700-tallet, som er på bildet på bloggen, pluss at jeg fikk 1200 kroner i kontanter, eller noe, av bestemor Ingeborg.

Hvorfor fikk jeg så mye penger, når jeg fikk et krus verdt over 30.000 kanskje?

På en 34-årsdag, som burde være en vanlig burdag?

Noen tror kanskje at bestemor Ingeborg er rik og snill, at jeg får gaver verdt 30-40.000 på hver bursdag?

Nei, dessverre.

Oftest får jeg vel bare et postkort, eller noe.

Og på 35-årsdagen min, så fikk jeg en brukt bok om elvereiser, langs Nilen, i Egypt, eller noe.

Så det var ca. 30-40.000 kroner i forskjell på bursdagsgavene fra 2004 og den i 2005.

Hvorfor det?

Jo, jeg tror den i 2004 var rar.

Det var nok noe plott, med det sølvkruset.

At de lagde hekse-oppskrift mat, (Pia og Ingeborg), som de visste ville få meg kåt, for å si det sånn.

De lot meg ligge på sofaen i stua, så jeg kunne ikke gjøre noe tull, for å si det sånn, syntes jeg.

Også fikk de en veldig slank og pen blond jente til å sette seg like ved meg, bakerst, på _bussen_.

For toget virka ikke hele veien, så man måtte ta buss fra Tønsberg, eller noe sånt.

Så var det en hot jente i en sidegate fra Drammensveien, eller hva det heter der, mellom Stortinget og Jernbanetorget.

Og jeg hadde sølvkopp og masse penger, fra bestemor Ingeborg.

Også hadde maten og tilværelsen på sofaen og hun unge, pene, slanke, lyse jenta på bussen, vekket meg opp da.

Og jeg jobba jo hele sommeren 2004, med mye overtid.

Så jeg hadde jo masse penger.

Siden jeg jobba så mye på Rimi Langhus.

Så da tenkte jeg, at jeg kunne jo bruke de pengene fra bestemor Ingeborg, til å lure hun hote, utenlandske jenta, i Drammensveien.

Og det gjorde jeg da.

Men det var nok noe plott av noe slag, mistenker jeg, fra bestemor Ingeborg.

Så det sølvkrus-greiene er noe plott.

Det var også sånn en gang på 80-tallet, at jeg fikk masse flotte dokumeter fra Gjedde-familien, da noen der var øverskommanderende generaler i Danmark og en var dommer i Haag og Egypt da.

Han ene skulle egentlig ha dømt, i striden mellom Danmark og Norge, om Grønland.

Og det var vel hundrevis av ark, vil jeg si.

Men de tok bestemor Ingeborg tilbake, før jeg fikk sett ordentlig på dem.

Hun sa jeg kunne kopiere dem, men jeg bodde i Oslo, og jeg var ikke så ofte ute på Sand, så det ble bare prosjekt og styr.

Det er det eneste fine jeg har fått av bestemor Ingeborg, vil jeg si.

De arka og bildene fra Danmark.

Og det sølvølkruset.

Men Pia har fått masse smykker og sånn, tror jeg.

Jeg fikk et askebeger i sølv engang, men det hadde ikke sølvmerke.

Det var nok mest for å mobbe.

Også fikk jeg et kart over Norge og Sverige, trykket på fransk.

'Le Suede et Norvege', eller noe.

Danmark var ikke på kartet.

Det kartet var nok tull, fra bestemor Ingeborg, mot meg, siden jeg klagde, da jeg gikk i 1. klasse, på at Danmark hadde behandla Norge dårlig, under dansketida, som frøken på skolen hadde sagt.

Det samme med askebegeret, det var nok tull, siden det nok var noe mobbing siden jeg røyka.

Så hvis vi tar bort askebegeret og kartet, som begge nok var tull.

Da har vi igjen de arka og bildene fra Anders Gjedde Nyholm og broren Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, eller noe.

Men de tok bestemor Ingeborg tilbake.

Så da har vi bare igjen det sølvkruset, som jeg fikk i 2004, som noe fint som hun har gitt meg.

(Men det ville hun senere ha tilbake, i 2005).

Men men.

Men hvorfor jeg også penger, i 2004, sølvkrus og masse penger.

Det var nok noe lureri, for bestemor har vært mest slem mot meg, ofte, og hun sier, hvis jeg begynner å miste hår, så sier hun, 'du som hadde så tjukt hår som ungdom', og sånn.

Så bestemor Ingeborg er slem mot meg, ofte, og gir meg sånne slemme stikk liksom, psykologisk krigføring.

Noe sånt.

Så her var det lureri, med sølvkruset, vil jeg si.

Ågot og Pia, var nok også hekser.

For en gang, så tulla de med hjemmebakt pizza, hos Ågot.

Jeg måtte spise av den halvdelen, også kunne de spise av andre halvdelen.

Da var det nok noe dritt i pizzaen.

Hadde de putta bestefar Øivind i pizzaen, etter at han var død, men bare på min side av pizzaen?

Noe sånt.

Så Pia er nok hekse-bindeleddet, mellom bestemor Ingeborg og bestemor Ågot.

Ågot var ofte snill, når jeg var og besøkte henne aleine.

Da fikk jeg med sånn grovbrød, som hu pleide å bake osv.

Som vel bestemor Ågot spiste.

Mens faren min spiste lysere brød, tror jeg.

Så Ågot bakte to slag brød.

Grovt brød og lyst brød.

Så her kan det være noe sånn med blodtypedietten osv.

At folk som har den blodtypen bør spise grovt brød, og omvendt.

Men ingen forklarte det her til meg da.

Dette var det nok ikke meningen at jeg skulle vite.

Så det var nok hekse-kunster i forbindelse med matlaging i familien min.

En gang dro de meg ut dit fra Oslo, bare for å spise bakt potet.

Da var det kjølig mellom meg og dem, så jeg dro bare tilbake igjen.

Det var ikke noe hyggelig der, enda halve slekta omtrent var der, med Tone, Inger og søstra mi og Ågot i spissen vel.

Eller var søstra mi der.

Men det var noe hekse-greier med den bakte poteten.

For da spiste så gadd ingen å prate til meg engang.

De gikk alle inn i huset, mens jeg satt aleine på verandaen og spiste bakt potet og salat, men ikke noe hovedrett egentlig.

Så det var dårlig.

Så sånn var det.

Og ikke noe hyggelig.

Så det var noe hekse-greier, tror jeg.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog