Mer fra hostellet

Idag, saa gikk jeg inn paa kontoret paa hostellet, for aa betale den to-ukentlige 'top up', paa 73 pund, som de forlanger, som betaling for mat og stroem, osv.

Det satt fire mennesker der, paa det ganske lille kontoret.

The House Manager, Lorraine, spurte meg hvordan det gikk med meg.

Jeg sa det gikk bra, og spurte henne hvordan det gikk med henne.

Om hun hadde brukket benet, (siden jeg saa at hun gikk med krykker, en dag, i forrige uke).

Nei, det var bare noe med kneet, fortalte hun.

Saa forklarte hun det, at han som satt foran PC-en og vel sleit litt, med aa logge seg inn som administrator, paa et eller annet system da.

Han var huseieren, Mr. Samuels.

Mr. Samuels, han hadde en liten 'runding', oppaa toppen av hodet.

Og det tror jeg betyr at han er joede.

Men men.

Bare noe jeg tenkte paa.

Saa politiet har altsaa hevet meg ut fra University of Sunderland og inn i et joedisk eiet hostell da.

Men jeg kjenner ikke mange joeder, saa jeg vet ikke hva jeg skal si.

Men det er kanskje derfor de er 'very though and very friendly' der.

(Som the House Manager Lorraine fortalte meg, den dagen jeg ble sendt dit av politiet, via the Sunderland City Council).

Bestemor Ingeborg, hun fortalte meg jo det, sommeren 2004, (var det vel), da jeg fikk det soelvoelkruset, i Nevlunghavn.

At hun hadde hatt noen joediske venninner, da hun bodde som ung i Koebenhavn.

Og 'du vet ikke hvordan de er', sa hun til meg, om 'joedene' da, mens hun nesten graat da.

(Hun dukket opp fra kjoekkenet da min soester Pia nevnte joeder).

Saa saann var det.

Bare noe jeg tenkte paa.

Med heilsing til de 'tammingene' som las om kva som foerehev i mi situasjon, uten at gjera aatgjerd at det.

Hva er Norge for et slags land lurer jeg.

Erik Ribsskog