Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

tirsdag 23. oktober 2007

koppe
Konserntrainee

Innlegg: 869
Ble medlem: 12/10/2004

Hadde et gammelt "DetBeste" fra 1980. Her var det en "husmor spalte" hvor bl.a Pizza Grandiosa var nevnt. Den gangen var den fra produsent-varemerke "Nora" (syltetøysprodusenten)... selvsagt er det vel det samme selskapet som eier både "Nora" og "Satbburet", men litt morro likevel.

-------------------------
Angrep er det beste angrep.
Rapporter dette til en ModeratorSvar : Sitat : Topp : Bunn

23/10/2007 20:14


cons
Heltidsansatt

Innlegg: 318
Ble medlem: 01/09/2007

Ja, det var jo litt mer som jeg synes var snodig i går, eller sist jeg skrev, jeg er litt døgnvill.

Men jeg måtte ta kvelden for det var på tide å få litt søvn vel.

Men jeg skal se om jeg husker det nå.

Det var i forbindelse med den Dagbladet reportasjen fra Grandiosafabrikken på Stranda da.

link

Jeg tenker jeg kan prøve å paste hele artikkelen for da blir det lettere å få oversikten når jeg skriver her og:

'Forretningshemmelighet til 25,90

Orkla Foods holder hemmelig hvor de får råvarene til Grandiosaen fra. Verken land eller leverandør vil de oppgi. De nekter å svare på spørsmål om kjøttet i Grandiosaen. Og da Dagbladet besøkte pizzafabrikken på Stranda, var restriksjonene på hva vi fikk se, særdeles strenge. - Forretningshemmeligheter, sier informasjonsdirektør i Orkla Foods, Håkon Mageli.

Av LAJLA ELLINGSEN
Søndag 28.12.1997, 10:15
oppdatert 05:55
Det handler ikke om pizza. Det handler om den pizzaen. Som alle nordmenn elsker, ifølge Stabburet, eller som informasjonsdirektør i Stabburet, Håkon Mageli, sier det: «Den er jævli god». Og da er det naturlig å spørre. Hva er det egentlig vi spiser så mye av? Hva er en pizza Grandiosa?
- Det står på pakken, svarer informasjonsdirektøren.
Med medbrakt informasjonsdirektør er vi på vei mot Stranda, pizzaparadiset, hvor Orkla Foods nylig har investert i en fabrikk til 200 millioner kroner. Hvor det denne dagen blåses ut 180 000 pizzaer. Og fra nyttår økes kapasiteten femti prosent.
- Det er slett ikke alt som står på pakken. Storfekjøtt, det kan vel være alt fra ku til hest?
- Det er ikkehest i Grandiosaen, Madam! tordner Mageli, men han innrømmer at det er et farseprodukt. Av ku eller okse.
- Som ser ut som rent kjøtt?
- Det er ingen enkel bedrift å lage godt pizzakjøtt. Smaken er det avgjørende for oss. Smaker det ikke bra, vil ikke forbrukeren kjøpe pizzaen.
- Men du kan vel ikke påstå at det er helt ubevisst at måten dere blander og strimler farsen på, gjør at det ser ut som rent kjøtt?
- Påstå og påstå. Det er jo storfekjøtt i kjøttet. Men resepten min får du aldri av konkurransemessige hensyn.

Grenseløst naiv
For det var der det begynte. For to uker siden. Da vi ønsket å gå bak varedeklarasjonen på den velkjente gule og røde pappeska. Som hvilket kjøtt som brukes - hva på feet spiser vi når vi spiser Grandiosa? Eller om vi kan være trygge på at soyaproteinet som brukes til å binde sammen kjøttet ikke er genmodifisert. Hva med tomatpuréen? Vi ønsket å spore ingrediensene tilbake til produsenten. Og vi undret oss på hva man egentlig kan få for 25.90. Og fikk til svar:
- Blant annet Jarlsbergost, produsert av Norske Meierier.
- Men hva med soyaproteinen?
- Den oppgir vi ikke leverandør på.
- Men hvordan kan vi vite at den ikke er genmodifisert da?
- Fordi vi har fått garanti fra vår leverandør. Vi har en politikk på at vi ikke skal ha genmodifiserte produkter. Det kan forbrukeren være trygg på.
- Men han er uten mulighet til å sjekke det?
- Vi kan ikke røpe våre leverandører. Det ville vært grenseløst naivt. Vi verner om det vi har, vi. Resepten min får du aldri.
Sa informasjonsdirektøren. Men vi fikk en avtale om å se produksjonen. Om 14 dager.


Like lite svar
Han er Mr. Grandiosa. Fabrikkdirektøren i hvitt, Ivar Moss, entreprenøren som blunker lurt hver gang han nikker, som koser seg med rullingsen når den unge, mørke informasjonsdirektøren legger transparenter på overheaden og forteller om markedsandeler og forretningsstrategier. Og matvaresikkerhet. Og fra nyttår skal det bli grønn linje slik at alle som lurer på noe når det gjelder pizzaene kan ringe og spørre om alt.
- Og så får de like lite svar som oss?
- Jeg synes dere har fått gode svar. Det er en del ting vi ikke kan si.
- Men det blir et sterkere og sterkere forbrukerkrav å få vite mer om prosess og opphav?
- Jeg vil ikke si hvordan vi vil legge opp informasjonen i framtida. Det får vi se på, sier Mageli, og så er det Mr. Grandiosas tur. Han som ble oppringt av Leif Frode Onarheim for over tjue år siden med spørsmål om han kunne produsere pizza på Stranda. Klart det, svarte Moss, la på røret, snudde seg i senga, pirket i sin frue, og spurte: Ka pokker e pizza for noke? Det visste ikke han da. Men det visste ungdommen som på syttitallet revolusjonerte matvanene i hjemmet med hjemmelaget pizza. Etter revolusjonen ble pizzaen fabrikkprodusert allemannseie som passet godt i et land hvor en må klare seg med matpakke i stedet for varm lunsj. Og hvor sulten krever maten på bordet idet man trår innenfor gangdøra. Da blir svaret, oftere enn i noe annet land, frossenpizza. Eller som sosialantropolog og forsker på Statens Institutt for forbruksforskning, Marianne Lien, sier det:
- Grandiosaen forteller hvilket press vi lever under. Den kan godt stå som symbol på utviklingen på hjemmefronten.
- Så Grandiosaen er likestillingens pris?
- Pris og pris. Jeg synes det er helt grei mat. Men det er et godt poeng, svarer Lien.
Ivar Moss svinger seg rundt. Han skal vise oss fabrikken som han selv har vært med å konstruere. Men det vi får se er produksjon av pizzabunner. Og pakking av det ferdige produktet i esker. Ikke mer.
- Du skal gjerne få bli med i dusjen, men inn på toppingavdelingen kommer du aldri. Vi har strenge hygieniske krav, dessuten er det strengt hemmelig. Vi har mange konkurrenter.


Da er vi uenige
Og slik blir det til at vi får se omtrent halvannen kilometer av den 3,5 kilometer lange produksjonslinja. Og så får vi vite at konserveringsmiddelet, saltet, krydderet, stivelsen og tomatpureen er importert fra utlandet. Mens kjøttet, osten, melkeproteinet, gjæra, og hvetemelet er norskprodusert. Soyaproteinet har de nettopp byttet ut med gelatin. Nettopp fordi leverandøren på lang sikt ikke kunne garantere tilstrekkelige mengder soya som ikke er genmanipulert. Mer får vi ikke vite. Og informasjonsdirektøren er med for å forsikre seg om at det ikke sies mer enn det ledelsen har bestemt.
- Men hvilken kvalitet kan råvarene ha, med så lave priser på produktet, i et marked hvor kjedene, ikke leverandørene har makta?
- God. Vi er nødt til å ha gode råvarer, vi har godt utviklete systemer som sikrer kvaliteten. Blant annet en egen veterinær, sier Håkon Mageli.
- Men kjøttet, hvor mye kjøtt er det egentlig i det?
- Du tar ikke nei for et nei?
- Nei?
- Da er vi uenige. Den kjøttsaken kommer vi ikke til å si noe mer om.
De gule skiltene advarer uvedkommede. Ivar Moss lukker opp døra.
- Da går jeg foran, og du bak, Håkon, så har vi alt under kontroll.'.


En av tingene som jeg synes var snodig, og som jeg ikke fikk tatt opp sist jeg skrev, fordi jeg trengte litt søvn vel, det var dette med soya proteinene og gelatinen i Grandiosaen.

Så skal jeg prøve å oppsumere hva som ble skrevet om dette i artikkelen.

- Journalisten spør om leverandørene til de forskjellige ingrediensene i Grandiosaen og spørr:

'- Men hva med soyaproteinen?'

Så svarer Informasjonsdirektøren i Stabburet: '- Den oppgir vi ikke leverandør på.'.

Videre:

'- Men hvordan kan vi vite at den ikke er genmodifisert da?
- Fordi vi har fått garanti fra vår leverandør. Vi har en politikk på at vi ikke skal ha genmodifiserte produkter. Det kan forbrukeren være trygg på.
- Men han er uten mulighet til å sjekke det?
- Vi kan ikke røpe våre leverandører. Det ville vært grenseløst naivt. Vi verner om det vi har, vi. Resepten min får du aldri.
Sa informasjonsdirektøren. Men vi fikk en avtale om å se produksjonen. Om 14 dager.'.


Så det er klart at de bruker soyaproteiner i kjøttblandingen (det er vel for å binde sammen de 40 prosentene med storfekjøtt, som det står at det er i kjøttblandingen).

(Men de vil ikke si hvilken leverandør de får soyaproteinene fra).

Så hopper man vel fjorten dager frem i reportasjen, og da er journalisten på besøk på Grandiosafabrikken på stranda, og da kommer de etterhvert tilbake til samme emne:

'Og slik blir det til at vi får se omtrent halvannen kilometer av den 3,5 kilometer lange produksjonslinja. Og så får vi vite at konserveringsmiddelet, saltet, krydderet, stivelsen og tomatpureen er importert fra utlandet. Mens kjøttet, osten, melkeproteinet, gjæra, og hvetemelet er norskprodusert. Soyaproteinet har de nettopp byttet ut med gelatin. Nettopp fordi leverandøren på lang sikt ikke kunne garantere tilstrekkelige mengder soya som ikke er genmanipulert. Mer får vi ikke vite. Og informasjonsdirektøren er med for å forsikre seg om at det ikke sies mer enn det ledelsen har bestemt.'.

Ok, så her får vi vite at dem importerer ikke soyaprotein alikevel. Dem importerer bare konserveringsmiddelet, saltet, krydderet, stivelsen og tomatpureen.

Og kjøttet (de sier ikke storfekjøtt forresten), osten, melkeproteinet, gjæra og hvetemelet er norsk.

Men soyaprotein, for å binde det ordentlige kjøttet sammen med resten av farsen i kjøttblandingen, den nevnes ikke.

Men vi får opplyst at nå har de begynt å bruke gelatin i stedet, siden leverandøren av soya-protein (som de ikke sier hvem er), ikke kunne garantere på lang sikt at soyaproteinen ikke ville være genmodifisert.

Selv om informasjonsdirektøren i Stabburet, fjorten dager tidligere, hadde sagt at de brukte soyaprotein, men han ville ikke si leverandøren.

Han sier også at de har fått en garanti fra leverandøren, at soyaproteinen ikke skal være genmodifisert.

Men dette var altså feil, fordi fjorten dager etter, når journalisten var på pizzafabrikken, og de diskuterte hvor de forskjellige ingrediensene var fra, da får journalisten et annet svar, nemlig at leverandøren kunne ikke garantere dette alikevel, (på lang sikt), at soyaproteinen ikke skulle være genmodifisert.

Så nå fjorten dager etter, så sier de istedet at de bruker gelatin som bindemiddel, istedet for soyaprotein, men de nevner ikke hvilket land gelatinen kommer fra, om den er fra Norge eller utlandet, når de ramser opp ingrediensene og hvor de kommer fra.

Siden det ikke oppgis hvor gelatinen er fra, når de ramser opp alle de andre ingrediensene, og hvor de er fra.

Så kan man kanskje lure på om de glemte å nevne soyaprotein og gelatin, når de ramset opp for journalisten.

Men at da antagelig journalisten, som virker ganske opptatt av om soyaproteinen er genmodifisert eller ikke.

Man kan vel da forestille seg at journalisten har spurt om soyaproteinen da, siden denne ikke ble nevt i oppramsingen.

Også har journalisten fått til svar at de nå bruker gelatin, siden den hemmelige leverandøren av soyaprotein, ikke kunne garantere at soyaproteinen skulle være fri for genmodifisert soya, slik som de hadde sagt til journalisten at produsenten hadde garantert fjorten dager før.

Sånn kan det i hvertfall virke for meg når jeg leser artikkelen.

Men jeg må understreke at jeg kan jo ikke vite dette sikkert, siden jeg bare sier det jeg synes ser sannsynlig ut etter å ha lest artikkelen da.

Men jeg synes jo dette med det plutselige skifte fra soyaprotein til gelatin var litt snodig.

Og at leverandøren av soyaprotein skulle være hemmelig kan vel kanskje også sies å være litt snodig.

Og at den hemmelige leverandøren først hadde garantert at soyaen skulle være fri for genmodifisering, og siden, fjorten dager etter, ikke kunne garantere dette likevel, må vel sies å være litt snodig.

At dem ikke ramser opp gelatinen/soyaproteinen, når dem ramser opp alle ingredisensene, må vel sies å være litt snodig.

At dem ikke sier landet som gelatinen er fra, er vel kanskje også litt snodig.

Reportasjen var jo fra 1997, men nå skal vi kikke litt mer på hva det står på Stabburet sine websider nå, at Grandiosaen inneholder.

(Det er bildet fra over i tråden, men jeg tar den med her og, siden det blir i en annen sammenheng nå da).



link

Her står det jo: 'Ingredienser:Hvetemel, Jarlsberg (21,4%), vann, pizzakjøtt (storfekjøtt (40,0%), vann, soyaprotein, stivelse (bl.a. hvete), salt, krydder, aroma, kons.middel (E250)), tomatpure, paprika, gjær, veg.olje, salt, krydder, sukker. Totalt saltinnhold: 1,1% På en pizza anvendes 21 % Jarlsbergost og 13% pizzakjøtt (40% storfekjøtt).'.

Så der står det jo 'soyaprotein', og ikke gelatin.

Det står jo at soyaprotein er den tredje største ingrediensen i pizzakjøttet(etter 40% storfekjøtt og vann).

Så man kan skikkelig begynne å lure her synes jeg.

Først sier informasjonsdirektøren i Stabburet, til Dagbladet journalisten, at dem bruker soya-protein som ikke er genmodifisert (etter garanti fra hemmelig leverandør) i Grandiosaen.

Også 'glemmer' dem å nevne bindemiddelet i kjøttblandingen når dem ramser opp ingrediensene i Grandiosaen fjorten dager senere, når journalisten er sammen med informasjonsdirektøren og fabrikkdirektøren på Grandiosafabrikken i Stranda.

(Jeg skriver 'glemmer' i anførselstegn, fordi dette er da mitt inntrykk av hva som skjedde etter å ha lest artikkelen).

Også sier de direktørene at nå bruker dem gelatin som bindemiddel i Grandiosaen, istedet for soya-protein, som journalisten fikk vite fjorten dager før.

Siden den hemmelige leverandøren ikke lenger kunne garantere at soya-proteinen ikke var genmodifisert (på lang sikt).

Enda journalisten hadde fått vite fjorten dager før at de hadde fått en slik garanti.

Så tilfeldigvis da, fjorten dager etter, så har de fått vite at leverandøren ikke kunne dette på lang sikt, så de har tilfeldigvis byttet bindemiddel i mellomtiden, og de glemmer tilfeldigvis å nevne bindemilddelet, når de ramser opp ingrediensene, og opprinnelsenslandene.

Og de glemmer også, tilfeldigvis, å nevne produksjonlandet for gelatinen, etter at spørsmålet om bindemiddelet har blitt bragt opp.

Så dette synes jeg blir veldig mye tilfeldigheter, så det er nesten usannsynlig at disse tilfeldighetene, skal være et tilfeldig sammentreff.

Man begynner nesten å mistenke at det kan være noe annet som ligger bak.

At det kan være noe tull med bindemiddelet da, siden den hemmelige leverandøren ikke oppgis.

Garantiene fra leverandøren skifter stadig etter konteksten.

Bindemiddelet skiftes etter fjorten dager tilfeldigvis.

De glemmer å nevne bindemiddelet, når de ramser opp ingrediensene.

De glemmer å nevne opprinnelsesland for gelatinen.

Og så, som om ikke dette skulle være nok, når vi i dag søker på Stabburet sine websider, og kikker over ingrediensene i Grandiosaen.

Så står det at de bruker ikke gelatin lengre alikevel, men nå bruker de soyaprotein igjen.

Det virker litt tullete det hele synes jeg.

Så jeg vil nesten, på bakgrunn av dette, begynne å mistenke at det er noe tull med dette bindemiddelet, om det nå er soyaprotein eller gelatin de egentlig bruker.

Så dette vil jeg gjerne rope et lite varsko om her, om det kan være noe tull med bindemiddelet og kjøttblandingen på Grandiosaen.

Og når informasjonsdirektøren i Stabburet, bruker utrykk som, 'den er jævlig god', om Grandiosaen, og når fabrikkdirektøren på Grandiosafabrikken sier til Dagbladet-journalisten at 'Du skal gjerne få bli med i dusjen, men inn på toppingavdelingen kommer du aldri'.

Pluss at linjer som dette:

'- Det er ikkehest i Grandiosaen, Madam! tordner Mageli'.

Og også hemmeligholdelsen rundt kjøttet i Grandiosaen:

'- Da er vi uenige. Den kjøttsaken kommer vi ikke til å si noe mer om.'.


Da synes jeg de direktørene viker såpass harry og uprofessionelle i språkbruken, at jeg synes det er lite som minner om vanlig høflighet og forretningsskikk.

Og også når vi tar med snodighetene rundt Grandiosa-sortementet i Sverige, (at de ikke har storselgeren Grandiosa Orginal, selv om de har to Big One Pizzaer fra Stranda).

Og bytte av kjøttlevendør fra NKI til Stabburet's hovedkontor/produksjonsenhet (kan man vel kalle det), i Fredrikstad, der hvor de lager de gule leverposteiboksene blandt annet.

Og når man finner kommentarer som dette, når man søker på 'Grandiosa' på YouTube:

(I forbindelse med 'Full Pakke' videoen).

'grandiosa den orignalen smakte mye bedre før, annerledes kjøtt, nå smaker den fæl fæl skinke, den som var noen år tidligere var faktisk god nå smaker det dritt '.

link

Og når det fokuseres så mye på det eldste kundesegmentet i reklamene, enda man finner ting som dette på nettet:

'Vi spiser rundt femti millioner pizza i året. Stabburets pizzaprodukter har en andel på over 80 prosent. I toppåret 2004 ble det solgt 40 millioner av favoritten Grandiosa. Ti stykker på hver nordmann. Kanskje ikke allverden, men bestemor spiser aldri den gule runde. Det er altså noen andre som lar stekeovnen gå varm.'.

link

Og reklamen bruker uttryk som:

'Sexy som Anette Stai'. (Enda hun er vel litt oppi åra nå, ikke for å være uhøflig men, hun er vel pen, men hun er kanskje over de årene hvor modeller er mest populære eller?).

Og:

'Hot som 17.mai'. (17. mai skal vel ikke være 'hot' vel?. 17. mai er jo tradisjon og bunad og kanskje møte bestemor eller hva man gjør, jeg har mest sitti hjemme på 17. mai de siste åra må jeg innrømme).

Og:

'Alle har blitt hjernevaska' (eller hva dem sier).

Og den tvilsomme symbolikken i 'Full Pakke' videoen, hvor det virker som om han utlendingen får 'full pakke' av hu jenta (vist på en symbolsk måte da, med at jenta blir pizzaen osv., hvis jeg har klart å tolke det riktig), og tuller med gamlingene, på eldrehjemme eller asylet eller hvor det er, siden han vel har sånn medisinerfrakk.

Og dem bruker også 'bestemor' eller 'grandma'-segmentet som målgruppe i Finland, enda det, som vist i eksempelet over, er nesten bare unge som spiser Grandiosa.

'Bestemor spiser ikke den gule runde', står det jo i 'Under Dusken', studentavisa fra Universitet i Trondheim vel.

Så på bakgrunn av alt dette, med forbehold om at det er noe jeg har misforstått da.

Men ellers så er det så mye tull i forbindelse med dette, virker det som, så jeg tror jeg vil si en advarsel om at det nok antagelig er noe tull med Grandiosaen.

Og at jeg vil advare folk mot at dem kanskje ikke ville likt å vite hva som egentlig er i det pizzakjøttet.

Nå tar jeg som sagt forbehold om at det er noe jeg har missforstått.

Men det er så mye snodigheter og 'tull og tøys' her, så jeg personlig ville i hvertfall vært skeptisk til hva dem putter i kjøttblandinga på Grandiosafabrikken.

Big One virker grei, på alle punktene jeg har sett.

Men Grandiosa virker litt tvilsom synes jeg.

Men jeg får bare oppfordre folk til å tenke selv og bruke hue, og finne ut hva de mener selv.

Så hvis det er noen som har noen andre meninger om dette.

Altså, at Grandisaen er helt trygg og fin, og bra kjøttkvalitet, da tar jeg gjerne i mot argumentene for det.

For hvis jeg er helt på jordet, eller feil jorde, som vel er en kjent vits, så da vil jeg jo gjerne i det miste tilbake på riktig jorde igjen da.

Så da sier jeg på forhånd takk hvis noen har noen informasjon å bidra med, som kan hjelpe meg å finne ut mer om dette med om jeg er på riktig eller feil jorde osv.

Så da sier jeg på forhånd takk for hjelp i forbindelse med det!

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter