johncons

Nå driver jeg å leser gjennom en tråd fra tidligere her:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2007/11/tittel-p-tema-stoltenberg-familien-i.html

Og der hadde jeg skrevet noe om en gang jeg hadde perm fra militæret i 92 eller 93 da.

Jeg pleide noen ganger, særlig i 92, å dukke opp i leiligheten til søstra mi, og Siv og Monica fra Røyken,
i Christies gate på Øvre Grünerløkka.

Og dem var vel ikke så veldig streite akkurat.

De hadde blant annet en sånn ca. 2.5 liter tom plast saftflaske, som dem hadde dryppet masse stearin på,
i en sånn ganske hippie-aktig stil.

Også brukte dem den som vannpipe, eller hva det heter, til å røyke tjall eller hasj med da.

Og dem pleide å vanke på Jollys i Storgata vel, sammen med alle afrikanerne der da.

Men samme det.

Jeg kjente ikke så mange i Oslo, og jeg hadde noen kamerater i Lørenskog og Skjetten, som het Øystein og Glenn,
men dem, særlig Øystein, blei egentlig mer og mer slitsom å omgås.

Han var skikkelig sjefete alltid, så tilslutt så blei det nesten ikke levlig å omgås fyren, så da blei det ikke så mye kontakt.

Og han var vel i militæret på samme tida han og, selv om dimma ganske raskt.

Og han andre kameraten min Magne, han hadde nettopp forlova seg og fått samboer, så han var vel ikke akkurat så sosial han heller på den tida.

Og det var kjedelig å bare sitte hjemme i Ungbo-leiligheten på Ellingsrudåsen hele frihelga, så da hendte det at jeg dukka opp hos dem i Christies gate da.

Jeg vet ikke hvor populært dem syns det var men.

For en gang, i rekrutt-tida, da skulle Monica tenne på bereten min, mens jeg måtte ta dusj, for jeg lukta så ille, dem dreiv vårs ganske tøft i rekruttperioden.

Og hvis vi skulle rekke toget fra Elverum til Oslo kl 15, eller når det var, så rakk vi hvertfall ikke å dusje, da måtte vi vente to timer til vel, det var uaktuelt, fordi alle ville vekk fra leieren fortest mulig, mer eller mindre vel.

Men samme det.

En gang, dette kan også ha vært året etter militæret og.

Selv om det er mest sannsynlig at det var mens jeg var i militæret og det var samme året som dem bodde siste året i Christies gate vel.

Da dro jeg og søstra mi og Monica på et utested nederst på Grünerløkka der.

Det var, hvis jeg husker riktig, et utested, hvor dem hadde to etasjer, en kjeller-etasje, og en etasje i bakkenivå da.

Det lå inn et kort smug vel, hvis jeg husker riktig. Like ved akerselva, ikke langt fra legevakta, nederst i Thorvald Meyers gate, eller hva den gata heter igjen.

Jeg var der en par ganger med dem vel.

En gang var vel Siv med der og tror jeg.

Og det vanka en del pønkere der husker jeg, som prøvde å rappe halvliteren min en gang.

Eller jeg hadde vel to halvlitere, for jeg hadde kjøpt til søstra mi og.

Så prøvde han frekke pønkern å rappe ølen.

Men jeg grep tak i glasset, mens han løfta det ovenfra da, så jeg hadde vel best tak i glasset, så han måtte gi seg.

Jeg sa ikke noe, for han var i en gjeng med tre-fire pønkere vel, så jeg bare prøvde å roe det ned og late som ikke noe.

Men men.

Men det var vel en senere gang, som jeg var der sammen med søstra mi og Monica da.

Og var vi vel nede i kjeller-etagen, eller jeg tror vi gikk litt rundt osv. så vi var vel litt i kjeller-etagen og første-etagen.

Så plutselig kommer vakta og hiver ut Monica, fordi noen har fortalt'n at Monica driver å selger hasj innpå der da.

Det hadde ikke jeg fått med meg vel.

Men jeg mener at søstra mi bekrefta det her osv. da.

Og jeg og søstra mi gikk ut vi og da, siden Monica ble kasta ut.

Og Monica ble sinna og frustrert gitt.

Det må ha vært på vintern det her tror jeg, antagelig 92/93 da.

For Monica løfta opp en fakkel, som lå ved gata, før det korte smuget inn til utestedet da.

Og så kasta hu fakkelen i beinet på søstra mi.

Jeg lurte på om hu sikta på vakta, men han stod jo et godt stykke unna.

Så jeg skjønte ikke at hu kunne ha bomma på vakta og truffet søstra mi da.

Selv om jenter kanskje ikke er så gode sikte generelt sett, når dem kaster fakler, det er mulig.

Men grunnen til at jeg begynte å skrive nå da.

Var at jeg plutselig kom på at det kunne jo ha vært en annen mulighet og.

Kunne det ha vært sånn at det var søstra mi som tvang eller fikk hu Monica til å selge hasj inne på utestedet for a da?

At søstra mi liksom hadde makt over og bestemte over Monica da.

Det bare slo meg som en mulighet nå.

For det var jo et godt stykke unna til han dørvakta, så jeg kan nesten ikke skjønne det anderledes enn at Monica må ha sikta på søstra mi.

Det er mulig.

Det slo meg i hvertfall som en tanke.

Dem flytta jo fra Christies gate sommeren 93 var det vel.

Det husker jeg, for søstra mi hadde fått meg til å hjelpe dem å flytte.

Og da var broren til Monica der og.

Og han hadde bil, som vi fylte opp med tinga dems da.

Og da husker jeg plutselig Monica dro fram en sånn hasjvekt.

Jeg vet ikke hva jeg skal sammenligne med, hvordan den så ut.

Jeg hadde ikke engang testa hasj før mange år etter det.

Men den så vel ut som en liten brevvekt eller noe sånt kanskje da.

Sånn mekanisk, finstilt eller nøyaktig vekt, med lodd eller eller noe metalgreier, i og vekta hadde vel kanskje en fjær og, og en slags arm eller hva man kaller det.

Det så ut som en ganske dyr og profesjonell vekt, eller hva man skal kalle det.

Det var ikke noe sånn 'Made in Hong Kong', som det pleide å stå på sånn litt halvveis skrøpelige plast-leker osv. på 70-tallet.

Så det var vel en del omsetning skulle man tro.

Dem hadde også en annen venninne, som jeg ikke husker navnet på nå, men jeg husker broren til Monica, gjorde et poeng ut av at hun så jo ut som en skikkelig junkie osv.

Hva het hun igjen da, jeg så hun vel bare en gang eller noe.

Men det virker som om det gikk med en del dop osv. Dem var vel sånn helt i begynnelsen av 20-åra, men det virka som om dem hadde kontroll på det da.

Selv om det var mye festing osv. på dem vel, så noen av dem mista nok litt kontrollen.

Det var en kamerat av dem som solgte platesamlinga for å gå byen eller hva han skulle osv.

Men men.

En gang, så var jeg i bursdagen til Magne.

Det må ha vært året før jeg dro til militæret.

Så gikk vi gjennom Karl Johan, på vei til et utested, det var vel i Kirkegata eller noe sånn vel.

Så midt i Karl Johan, så møter vi søstra mi, og gjengen fra Røyken da.

Jeg tror det var han som solgte platesamlinga si.

Han begynte å tigge etter småpenger til vårs som var i bursdagen til Magne da.

Det var vel blant annet lederen i Unge Høyre i Oslo osv. hvis jeg husker riktig.

I hvertfall en som jobba i fast stilling for Unge Høyre i Høyres hus.

Det mener jeg å huske.

Så pluteslig ser jeg søstra mi der og, som er med å tigger penger hu og.

Så det var litt flaut husker jeg.

Alle folka bare gikk videre, mens jeg fant fram de småpengene jeg hadde og ga til søstra mi, eller han med platesamlinga, var det kanskje som skulle ha dem.

Men men.

Jeg fant dem andre igjen ganske raskt vel.

Men litt flaut var det, det må jeg innrømme.

Men da var dem vel bare ca. 20 vel, så da er det vel lov å skeie ut litt kanskje.

Men det miljøet på Jollys var vel ganske tøft vel.

Der var det vel ikke så mange vanlige arbeidsfolk osv., hvis jeg skulle gjette da, uten å være diskriminerende.

Selv om det vel kanskje var en del av dem og, selv om ikke skal prøve å tippe noe prosenter osv.

Men jeg husker jeg var på dassen der.

Og da var det noen som heiv vann eller hva det kunne ha vært over døra til doen til der da.

Også kom det en annen fyr inn der, som sa på engelsk at'n ikke skulle gjøre det da.

Så svarte'n tilbake at hvis det hadde vært noen som var sånn i landet hans, så ville ikke han gått dit.

Sånn jeg husker det på engelsk da.

At hvis det var noen som hadde oppført seg på samme måten i landet hans, så hadde ikke han gått på puben dems da.

Sånn var det at jeg husker at han sa det.

Men hva han tenkte på da.

Det skjønte jeg vel ikke helt.

Men det var vel antagelig damene osv. da.

Det var jo bare stort sett utenlandske/afrikanske karer der, og norske jenter.

Stort sett uten untak.

Jeg var jo litt lei av militæret hvor det ikke var noen damer, så jeg synes jo det var kult å stikke til søstra mi osv. når jeg hadde helgeperm, fordi hu hadde jo masse venninner, og dem havna jo alltid på byen, og det var jo kult å få litt avveksling og koble av litt fra militæret osv.

Selv om kanskje ikke Jollys var favoritt-stedet akkurat, så var vel ikke jeg så nøye hvordan steder vi dro på, jeg bare hang meg på dem vel mer eller mindre.

Jeg kunne vel kanskje ha gått ut på byen aleine også, men det var litt kult med selskap osv. da husker jeg, det var vel pga. at militæret var såpass slitsomt osv., så da var det kult å ha noen folk å prate med, som ikke var i forbindelse med militæret også da.

Og jeg tror vel alle de tre, i hvertfall søstra mi og Siv, ble sammen med folk derfra.

Søstra mi var vel sammen med Negib fra Etiopia først vel og så Keyton fra Somalia da.

Og så Negib igjen vel, som hu vel er sammen med enda.

Siv var sammen med en ganske svær kar fra, ja hvor var han fra da, Gambia eller noe sånt kanskje.

Og husker en gang muttern var på besøk der, og jeg var der og.

Da virka det som om dem dreiv å hadde seg inne på rommet til Siv.

Siv og han svære gambiern, selv om muttern og jeg var der.

Men det er vel sånn det er.

Det er mulig det var bare meg som innbilte meg det.

Men samme det.

Siv hadde vel forskjellige typer opp i gjennom åra, blant annet en som ikke var så snill mot a, og dreiv og slo a osv. husker jeg søstra mi sa.

Men sånn er det vel.

Siv var også med, når hu og søstra mi og snørrisene dems, dro og besøke meg, når jeg studerte i Sunderland i jula 04.

Men det jeg synes var litt rart, var at siste kvelden.

Dem var der vel i en ti dagers tid eller noe.

Og siste kvelden skulle dem spise middag da.

Vi hadde leid to rom til dem, i naboleiligheten.

Det var Brusk fra Norge, og Muhammed fra Tyskland, som skulle hjem i juleferien, og da leide vi roma dems for £100, til Muhammed, og Brusk fikk vel bare £50 og en vodka-flaske søstra mi hadde med fra båten vel, med Vikingfjord eller Absolutt eller noe vel.

Han ville egentlig ikke ha noe, det var kanskje litt urettferdig at han fikk mindre, men det var bare sånn det blei.

Det var jo søstra mi og Siv som betalte mest av maten osv., for jeg hadde jo ikke fått studielånet enda.

Men samme det.

Og Brusk fikk jo Erasmus-stipend, så han kjøpte jo TV og betalte TV-lisens osv.

Og det var det ingen andre der som hadde.

Så i den ene leiligheten var åtte folk vel og en tv.

Mens vi var først åtte og så fem folk vel, men uten TV da.

Men men.

Vi hadde jo gratis internett osv. så.

Og Brusk var også litt misfornøyd med han ledern fra HiO, han professoren, han som godkjente fagene, hva het han igjen da, var det noe med Espen eller noe da?

Han hadde lyst hår og briller vel, og kom over en tur i November eller noe, for å godkjenne studieplan osv. da.

For å få studielånet da.

Han lurte på hvorfor jeg dro til Sunderland osv. husker jeg.

Vi hadde sånn møte der på University of Sunderland husker jeg.

Men samme det.

Den siste kvelden da, som Siv og Pia var i Sunderland da.

Så lagde dem vel middag osv. da.

Men dem lagde ikke middag inne i leiligheten vår, som dem pleide vel.

Dem lagde vel middag i leiligheten til Brusk og dem vel.

Og spiste sammen med Julian virka det som.

Og enda rarere, med untak av den gangen søstra mi skulle ha nøkla mine hele dagen, til og med ned til byen eller noe vel.

Enda rarere var vel at søstra mi kom inn i leiligheten vår, på kvelden, også spurte hu om jeg hadde noe mat, for dem var sultne osv.

Enda det virka for meg som om dem hadde spist middag osv, selv om dem var ganske usosiale, og skjønte at jeg ikke var ønsket selskap osv. tidligere på kvelden i hvertfall.

I hvertfall virka det sånn for meg husker jeg.

Men da skulle hu ha noe mat det gikk ann å lage på kvelden osv. da.

Jeg hadde en pose med chicken-nuggets fra Aldi da.

Så jeg ga hu den da.

Men dagen etter så kom hu søren meg tilbake med posen, dem skulle vist ikke ha mat likevel.

Så den posen kom tilbake dagen etter, ikke spist av, og ikke åpnet vel.

Selv om posten kanskje virka litt vassen eller hva man skal si.

De kylling-nuggetsene hadde kanskje tina litt eller noe da, husker jeg at jeg tenkte i hvertfall, da søstra mi leverte posten tilbake.

Men samme det.
Det siste rare jeg husker, var at da jeg ringte å bestilte taxi til dem.

Den dagen dem skulle tilbake til Norge da.

Så skulle dem ha taxi til Sunderland togstasjon da.

Så kom taxi-sjåføren, så reagerte'n på meg, som om han skvatt litt, enda jeg kan ikke huske å ha sett han før.

Og jeg kan ikke si at jeg er vant til at folk skvetter når dem ser meg, men det gjorde han her da.

Så det har jeg ikke helt skjønt enda.

Men samme det.

Og Ivo, han tyskeren som også bodde i samme leiligheten, på Campus, på The Forge der, han skulle også være med og si hade da.

Så setter dem seg inni bilen.

Så lukker dem ikke døra.

Dem bare ser på meg.

Så sier søstra mi, 'kan du ikke være med tilbake til Norge da'.

Det hadde jo ikke jeg tenkt på i det hele tatt.

I midten av skoleåret, selv om jeg ble rimelig forsinka av at ungene dems skulle låne pc-en min hele tida i juleferien.

Jeg fikk ikke gjort så mye arbeid på Final Year Project, eller hva det het.

Men samme det.

De ungene dems, var vel bare 8 eller 9 år eller noe da vel.

Men jeg husker jeg sjekka history på pc-en min, etter at dem hadde lånt den.

Og da hadde dem søren meg sett på XXX også.

Det har jeg tenkt etterpå at det skjedde mye snodig da dem var der.

Og Siv var jo innpå der sammen med dem, når dem lånte pc-en, og dreiv og lagde tegninger i paint osv,
og printa ut osv. vel.

Så jeg lurte på om det kan ha vært hu Siv som kan ha tulla osv. da, som det virka som.

Men det virka så rart, hvorfor skulle Siv se på bilder av ei naken ung blond jente som vel ikke var mer enn 16-17 eller noe vel.

Hvis ikke enda yngre.

Så det synes jeg virka veldig snodig.

Og jeg skjønner ikke at dem gutta hadde gjort det heller.

For det virka som om dem synes paint osv. var mest morsomt. også 1-2-3 spill da, eller hva det heter.

Men samme det.

Jeg sa jo det til Brusk at begge ungene dems var afrikanske eller halvt afrikanske da.

At det kanskje var litt rart, eller hva man skal si.

Brusk var fra Afrika selv, Syria eller noe vel, så det var kanskje ikke så smart å si.

Men nå er ikke jeg så smart alltid heller kanskje da.

Jeg skulle bare forklare eller forberede dem eller hva man skal si.

Men han sønnen til Siv, han er jo halvt asiatisk eller noe han, mener jeg i hvertfall.

Så det var vel ikke helt riktig det jeg sa osv.

Men samme det.

Jeg sa jo til Siv og Pia dagen etter eller noe, om dem ikke trengte noen til å følge med på seg, når dem brukte pc-en osv, siden var mye rart dem kunne finne på nettet sa jeg.

Men dem bare smilte vel litt, og sa at det var ikke noe problem eller fare da.

Men tilbake til når dem satt i taxin da.

Så da satt dem bare der, i flere minutter, og spurte om jeg ikke kunne bli med tilbake til Norge.

Det hadde jo aldri vært aktuelt.

Jeg ville ikke være uhøflig, så jeg prøvde å være høflig tilbake, å si at dem kunne jo heller bli i Sunderland.

Jeg viste ikke helt hva jeg skulle si.

Men det var jo ikke aktuelt selvfølgelig.

Og så lukka dem døra da, etter å ha bare sitti der i flere minutter å kikka på vårs eller meg, og så spurt om jeg skulle bli med tilbake.

Og så dro dem.

Men jeg husker ikke om dem sa hadet osv.

Men men, det virka litt snodig husker jeg at jeg syntes ja.

Men men, det er vel sånn det er, det er vel sånn at man kanskje synes ting virker litt snodigere enn dem er noen ganger.

Selv om jeg synes det ble litt mange snodige ting etterhvert de siste dagene der.

Men vi spiste i hvertfall kalkun-steik osv. på julaften, det var ikke så galt.

Og det gikk vel med en del øl og vin osv., så det var jo hyggelig da.

Selv om jeg synes søstra mi klagde litt mye på meg, til hu Leyla osv. husker jeg der.

Søstra mi er ganske bestemt merka jeg, hu var ikke så lydhør for argumenter osv. virka det som, når hu klagde på at jeg aldri gjorde husarbeid.

Enda jeg vaska jo alltid gulva når vi bodde i Ungbo leiligheten på Ellingsrudåsen der.

Selv om hu tok oppvaska.

Det var kanskje det hu reagerte på da.

Men men.

Og dem skulle ha meg til å bestille rom for dem på hostell i Edinburg et par dager der husker jeg.

Fra en sånn kjent hostell side.

Den siden jeg brukte da jeg flytta, eller i hvertfall dro, til London noen uker etter.

Til Globetrotter In, eller hva det hostellet i Hammersmith het.

Globetrotter Inn het det ja, jeg sjekka på nettet.

Det var kult hostell forresten.

Det var bar, biljard, kino, treningsstudio, butikk, kjøkken, spiserom, to tv-rom, sentralt midt i Hammersmith i London.

Også kosta det ca. £5 eller noe, for å leie rom der.

Eller seng blei det jo, for man måtte jo dele rom osv.

Men det var bare ordentlige folk der.

Mye amerikanere, engelske og italienske og spanske osv.

Men men.

Eller £10 er det mulig det kan ha kosta.

Men intenett-cafe var det og.

Så det hostellet kan man vel anbefale i og for seg, i hvertfall med bakgrunn i fasilitetene.

Men samme det.

Og søstra mi sa at hu Leyla ikke skulle studere der hele året.

Enda det mener jeg seinere at hu skulle.

Så det var snodig.

Og da jeg fikk studielånet.

Så fikk jeg kanskje 20.000 ekstra eller noe.

Og dem sendte skolepengene sammen med studielånet, så jeg fikk vel noe sånt som mellom 180.000 og 200.000,
hvis jeg husker riktig.

Og det var jo ei dame som jobba på internasjonalt kontor ved HiO på Bislet, som våren 04, sa at hu skulle søke om studielån for meg.

Det var ei ganske kortvokst dame hvis jeg husker riktig, som pleide å dra til latin-amerika i jobbsammenheng, og som hadde en rad med 1.5 liter tab x-tra tomflasker, stående inne på kontoret.

Hvis det ikke var Pepsi Max da, men jeg mener det var Tab X-tra.

Men da jeg ringte lånekassa i september eller begynelsen av oktober 04, så sa dem at dem ikke hadde fått noe søknad.

Og det tok to måneder å behandle søknaden, selv om det var utenom sesongen.

Og så ble studielånet sendt til adressen min i Oslo.

Og så var det vel enda mer krøll.

Så det tok vel en tre-fire måneders tid å få studielånet.

Og studiene var jo forsinka, fordi jeg brukte mye tid på å ringe til Norge, og å få utsettelse på en flere lån og andre regninger jeg hadde.

Og jeg hadde fått noen problemer med huden i trynet, fra Oslo i desember 03, som jeg forklarte om i en tidligere post på bloggen, så jeg var litt flau når trynet var på det værste, og var vel egentlig like ofte på the sports center, som på forelesningene.

Selv om jeg var vel begge steder i hvertfall et par-tre ganger i uka.

Og arbeidet med Final Year Project, som var nesten det eneste faget jeg var i rute med, ble jo forsinket i jula.

For jeg fikk jo ikke brukt pc-en noe særlig sammenhengende, pga. ungene til Siv og Pia, og jeg fikk jo ikke noe ro til å jobbe ute i stua der heller omtrent, for der var det alltid folk.

Så det så ikke så lyst ut i januar, når studielånet kom.

Det virka ikke som om jeg skulle klare å få fullført nok fag, til å få bachelor graden i mai eller juni da.

Før jeg dro til Sunderland, så hadde jeg våren 04, et møte med han professoren Espen, eller hva han heter, han med lyst hår, på HiO Ingeniørhøyskolen.

Han hadde også en kamerat fra Sunderland, tilstede på møte.

Og jeg pratet om Erasmus-stipend søknaden min, som ble avslått tre ganger fra HIO, alle gangene med ny grunn.

Og jeg nevnte at hvis jeg hadde fått stipendet, så hadde jeg sluppet å måtte jobbe ved siden av studiene i Sunderland.

Og da sa Espen og han britiske kameraten hans, at det var helt, klin umulig, selv om de vel brukte andre ord, å få en jobb i Sunderland.

Så det huska jeg jo på senere da.

De ville ikke engang ordne med papirene mine på HIO, for å søke på vanlig study abroad programme.

Altså uten erasums-stipend.

Så dette måtte jeg ordne selv i juni var det vel, da jeg kontaktet et kontor i øvre slottsgate eller hvilken gate det var, ved siden av McDonalds ved Karl Johan der.

Et kontor på tre bokstaver, hvor de formidlet studieplasser til Storbritannia osv. da.

Og de sendte papirene mine til Sunderland, og de kunne tilby meg vanlig plass på tredje året der.

Så jeg ville vel fått en britisk batchelor grad i computing, hvis jeg hadde klart alle fagene, det året i Sunderland.

Så det var synd at det ikke ordnet seg.

Jeg regna ut, at etter å ha betalt skolepengene og alle regningene, så ville jeg kanskje ha igjen 10.000 norske eller noe, når studiet var ferdig da.

Og det går jo ofte uforutsette utgifter og, så jeg kunne vel risikere at det var igjen enda mindre.

Og da stod jeg uten noe sted å bo, uten jobb, og så godt som 100% sikkert uten noen grad, fordi det var ganske tøffe fag, og når jeg først kom på etterskudd, pga. problemer med å finne de riktige fagene de første ukene, og problemene med studielånet, og å få HiO til å godkjenne fagene som del av den norske graden.

Pga. dette, så kom jeg på etterskudd, og jeg sleit jo med personlige problemer, og ble forsinket igjen av Pia & Co. som kom over i jula.

Så det var nok ikke så særlige realistiske forhåpninger om å klare bachelor-graden innen våren.

Og da ville jeg også være så forsinket med vekttallene hos lånekassa.

Jeg var jo 7 vekttall forsinket fra NHI, på begynnelsen av 90-tallet.

Og et par fag fra de to første årene på HIO.

Så da ville jeg nok være såpass forsinket, at jeg ikke ville ha fått mer studielån heller, fra lånekassa.

Så jeg fant ut at det smarteste jeg kunne gjøre, var å få meg en jobb, mens jeg fortsatt hadde kontrollen, og hadde mulighet å skaffe meg en leilighet osv.

Så kunne jeg betale ned pengene jeg skyldte universitetet månedlig f.eks. da.

Men jeg hadde jo det i bakhodet, det som Espen og han kameraten hans fra Sunderland hadde sagt våren 04, at det ikke var mulig å få jobb i Sunderland.

Så jeg bestemte meg for å dra til London da, og finne meg en leilighet og en jobb da.

Og så kontakte universitetet, når jeg hadde fått etablert meg med leilighet osv, også bli enig om en nedbetalingsplan da.

For jeg ville som sagt ikke risikere å stå der uten jobb, sted å bo, grad osv. ved enden av studieåret da.

Jeg synes det virka mer fornuftig å heller prøve å etablere seg mens jeg fortsatt hadde en god del penger.

Jeg hadde jo problemer med trynet, som sagt, så jeg regna med at det kunne kanskje bli litt mer problematisk enn ellers å få jobb osv.

Fordi folk liker vel ikke like bra å ansette folk som ser rare ut i tryne osv.

Men jeg regna med at jeg skulle klare det, siden jeg hadde ca. 160.000 eller 180.000 eller noe, var det vel.

Det var kanskje ikke så mye som nærmere 200.000. Det var vel 160.000 til 180.000 vel, så betalte jeg en del til banken osv., pga. overtrekk.

Men samme det.

Det ville jo vært litt flaut og forresten, og blitt værende i Sunderland, og ikke fullført skoleåret, så jeg synes det virka som det mest fornuftige, å dra til et sted jeg regna med det var rimelige muligheter for å få seg en datajobb osv.

Selv om jeg satsa mest på å få leilighet først.

Og så jobbe med Final Year Project, var planen.

Og så, når trynet ble bedre, å så få seg jobb.

Sånn var det vel, husker jeg nå.

Det endte med at jeg dro til London da, og til Globetrotter Inn osv. da.

Så begynte jeg å søke litt på leiligheter osv.

Men så var det en del som skjedde på hostellet og andre steder i London.

Men det får jeg heller ta mer om en annen gang, for nå begynner det vel å bli noen linjer jeg har skrevet.

Så jeg får heller se om jeg klarer å få gjort det en senere anledning.