johncons

Og det begynte jo ei ny norsk ei der de siste månedene, som het Ane, og det var også ei som annen norsk der fra universitetet, som het Maiken.

Men dem virka ganske, som dem hadde kontrollen osv. da, det er derfor jeg ikke har fokusert på dem.

Og på grunn av det som hadde skjedd i Oslo, så ble jeg litt skeptisk til særlig hu andre av dem, siden at kanskje hun kjente noen, i forbindelse med problemene i Oslo, siden hu var fra like ved der jeg jobba.

Men jeg så jo han Ian Wormwood bl.a. virka som om han var ganske interessert i hun Ane ja, og begynte å svirre rundt hu, bare hu skulle gå å hente seg noe vann osv.

Men det ble mer eller mindre dobbelt så mye arbeid de siste månedene, og jeg måtte jobbe overtid i tillegg, pga. av den dyrere leia for den nye leiligheten osv.

Så de siste ukene, så ble det litt vel mye.

Fordi jeg dreiv med å ha møter med lederne i firma osv., om hva som foregikk.

Så det ble arbeid med det og.

Jeg hadde jo masse ferie i desember, så det hadde nok gått greit på et vis.

Men akkurat de siste månendene der, så blei det litt vel mye, med alle forrandringene og strengere krava, og kortere pauser mellom samtalene, og samtaler på dansk hele dagen mer eller mindre, og overtid i tillegg. Og trakassering fra team-leadere osv i tillegg til dette.

Så det ble ikke så mye fokus på annet enn jobb de siste månedene.

Til han ene britiske team-leaderen, fulgte etter meg/spionerte på meg, må man vel si at det var, etter jobben en dag i november, og da begynte jeg å kontakte politiet, og å ta opp dette problemet i firma.

Og jeg hadde også begynte å ta opp trakasseringsproblemene og andre prob. i firma med line-manager, og det forsatte jeg med etter at problemet med han britiske team-leaderen som fulgte etter meg hjem fra jobb skjedde.

Da rådet politiet meg til å kontakte Managing Director om dette.

Det gjorde jeg, og da synes jeg at det var nok ting som foregikk.

Det var rare ting med to enda nyere norske på kampanjen og.

Og som sagt så var jeg bekymret for noen av de finske jentene og hun svenske som pluteslig ble borte fra jobb i månedsvis osv.

Så da sendte jeg noe e-poster rundt til flere aviser i Norge og Storbritannia, moderselskapet Bertelsmann, og hovedavdelingen til Arvato, begge i Tyskland.

I tillegg til at jeg dro til politistasjonen tre ganger og forklarte til dem osv.

Og jeg hadde møte med Managing Director.

Og han sa at jeg måtte holde meg hjemme, mens de hadde investigation.

Siden det ikke var 'safe for me', å være på jobben.

De skulle ringe.

Men det gjorde de ikke.

De la et brev under døra til bygningen jeg bodde i, på kvelden, må det ha vært, 13/12.

Om et møte tidlig dagen etter.

Kl. 10 vel.

Og posten kommer kl. 12 ca.

Så det var bare flaks jeg så brevet før møte.

Så det var veldig uprofesjonelt.

Men det værste var at en i HR, som var innblandet i løgnen, cover-up for han team-leaderen som hadde fulgt etter meg hjem, på møte om ette da.

Det var hun fra HR, team-leaderen som spionerte/fulgte etter meg, må man vel si, og en senior team-leader og meg.

Jeg skrev e-post til Managing Director, siden politiet hadde rådet meg til å kontakte han, og det er stort firma, så jeg var ikke sikker hvor han holdt til osv., så jeg tenkte det var greit å sende e-post.

Så skrev jeg at hun dama fra HR, i det møte om trakasseringen fra han TL-eren (det var flere trakaserings-episoder fra han, fra også før han fulgte etter meg hjem fra jobben).

I det møte, skrev jeg, hadde bl.a. hun vært med på å lyve, og sende tegn over bordet i møte, som jeg la merke til, med Senior teamleader osv.

Så jeg skrev til Managing Director, at også hun fra HR var innblandet i trakasseringen.

Likevel satte Managing Director, den samme dama fra HR, til å lede/fortsette å lede undersøkingen.

Så det var hun dama som hadde skrevet under brevet, som de hadde lagt under døra til bygget jeg bor i, sent på ettemiddagen, eller på kvelden 13/12.

Enda jeg hadde klaget på at team-leaderen spionerte/fulgte etter meg hjem fra jobben, så synes det store kjente firmaet Arvato, som eies av det store internajsonale konsernet Bertelsmann.

Dem synes det var en god ide, å legge brevet under døra mi, eller til bygget da.

Og ikke sende det vanlig med posten.

Jeg dro for å trene på kvelden, og det var derfor jeg så brevet, før møte skulle være kl 10 neste da.

Og hun dama fra HR, som var involvert i trakasseringen, hun hadde skrevet under brevet, og ledet fortsatt undersøkelsen da.

Så da mistet jeg all tilit til firma, siden jeg ikke stolte på Managing Directors heller, eller hans dømmekraft.

Så da skrev jeg ferdig alle referatene osv., fra de siste møtene på jobben.

Jeg hadde også dratt til London, til den norske ambassaden, før dette, og gitt dem alle orginal-dokumenene, og forklart dem at det virket som om det var et kriminelt mafia/mob nettverk involvert i firma, og at jeg var begkymret for de skandinaviske jentene som jobbet der.

Dette var i begynnelsen av desember.

Jeg ventet på at Arvato skulle ringe, og også på at politiet skulle kontakte meg tilbake.

For politiet skulle ta kontakt med den aktuelle team-leaderen, sa de til meg den tredje gangen jeg var der på fire dager ca. i forbindelse med at team-leaderen hadde fulgt etter meg hjem, og at senior teamleaderen og dama fra HR hadde samarbeidet om å hjelpe han team-leaderen med å dekke over/lyve seg unna dette, og andre episoder, i et møte som jeg ba min line-manager om.

Eller jeg ba henne ta det til toppen av drifts-avdelingen, altså Manager of Operations, eller Head of Operations, eller hva det het.

Men det ble bare eskalert til senior teamleader og HR nivå.

Jeg ville ikke begynne å ha konflikt med line-manager i tillegg, sånn at ikke hun skulle nekte å tro meg, så jeg sa det var greit å ha møte på den måten.

Men politiet tok ikke kontakt, som var meningen såvidt jeg forstod, siden jeg anmeldte det, og de skulle kontakte den aktuelle team-leaderen.

Og Managing Director i Arvato, sa at det ikke var 'safe for me', å være på jobb.

Han kunne ikke ta ansvaret for sikkerheten min, sa han, så han sa jeg skulle være hjemme, med lønn til de ringte.

Noe de ikke gjorde.

De bare la et brev på en måte, som at de la det under døra mi om kvelden før møte.

Jeg vet ikke hva man skal kalle det.

Og brevet var fra dama som var innvolvert.

Så jeg så på det som en forsettelse av trakasseringen.

Jeg ventet jo at noen skulle kontakte meg, f.eks. politiet skulle man vel vente skulle gjøre det, siden jeg hadde gått til de, og de skulle gjøre undersøkelser, kontakte TL-er osv.

Men jeg hørte ikke noe fra politet, eller avisene, eller Arvato, eller Arvato Tyskland, eller Bertelsmann.

Jeg hørte ikke noe fra noen.

Og politiet, en av de tre dagene jeg var der i forbindelse med TL-eren som fulgte etter meg.

De bare ignorerte meg, og ville ikke logge det som hadde skjedd, og bare mer eller mindre kastet meg ut, synes jeg det virka som, iom. at det ignorerte meg, og ikke svarte på det jeg spurte om osv.

Og lignende ting hadde også skjedd tidligere, når jeg hadde kontaktet politiet i byen om det som hadde skjedd i Norge og Liverpool osv.

Så da tenkte jeg, at det var best å skrive ferdig referatene fra møtene osv.

For da kunne jeg bare vise til de referatene, angående hvem som var involvert, og hva som var blitt sagt til hvem, og hva som hadde skjedd osv.

Da kunne ikke bare politiet avvise meg uten videre tenkte jeg.

Og jeg var jo veldig overarbeidet pga. slavearbeidet, må man vel nesten si, de siste månedene, og skulle egentlig ha ferie og fridager omtrent halve desember.

Og det var masse referater, som jeg skrev på norsk først, og så oversatte til engelsk.

Så det tok vel en del uker for meg å få ordnet det, for jeg var nesten mer død enn levende på slutten, når jeg jobba på Arvato der.

Jeg klarte ikke å prate i rask hastighet en stund.

Pga alle timene nesten non-stop i telefonen på det værste.

Og jeg hadde noe problemer med lungene også, virka det som for meg.

Altså det var et eller annet galt med lungene, tror jeg det var, for jeg kjente noen sånn slags smerte i lungene tror jeg det må ha vært.

Jeg tror det var pga. for mye prating i telefonen.

Og jeg var også veldig sliten/utkjørt, fordi ferien min hadde også blitt tulla med de siste månendene.

Så selv om jeg ba om å få ferie de og de dagene, fordi jeg trengte fri pga. arbeispresset var økt såpass mye, og pga. overtiden jeg trengte å jobbe pga. den nye husleia.

Men istedet for å få feriedager, så satt de bare rest-dagene mine, på de dagene jeg hadde bedt om ferie.

Sånn at jeg fikk ikke noen ekstra antall fridager alikevel, i oktober og/eller november.

Men de hadde satt opp skift-planene sånn at jeg nesten ikke hadde noe fri i begynnelsen av månenden.

Enda det var da jeg trengte å jobbe overtid, for å få de timene utbetalt på neste lønning.

Fordi hvis man jobbet overtid på slutten av måneden, så fikk man utbetalt timene (man måtte spes. avtale å få utbetaling og ikke interflex-timer til gode).

Da fikk man timene utbetalt neste måned igjen.

Altså litt sent, hvis man trengte penger til mat og strøm osv., som var det jeg trengte, på den neste lønninga da.

Så det kunne nesten virke som om at team-leadern(e) avtale med de satte opp skift-planene, hvordan de skulle se ut, og spekulerte i det, for at jeg skulle bli mest mulig sliten pga. at jeg trengte å jobbe overtid, men ikke hadde noen fridager mer eller mindre, i begynnelsen av måneden.

Og de som skrev skift-planene, de snøyt meg også to ganger fra august til oktober vel, for en rest-day., på skift-planen.

Og det er det samme som at man må jobbe en dag gratis mer eller mindre, og det har de ikke lov til.

Så det kan nesten virke som om firma, som det virket som om var under kontroll av et kriminelt mafia/mob-nettverk, spekulerte i å lage strengere regler, gi meg nesten bare danske samtaler, tulle med skift-planene, trakassering på mer eller mindre galei slave sjef aktig måte, mm, for at jeg skulle mer eller mindre jobbe i hjel, eller hva de kan ha spekulert i.

Sånn virker det i allefall for meg.