Krig i Norge 79. (In Norwegian).

Da jeg bodde på Ellingsrudåsen, etter militæret var slutt, sommeren 93, så jobba jeg på Rimi Nylænde og Rimi Munkelia osv., til jeg fikk fast jobb på Rimi Nylænde etterhvert.

Og jeg ble vel låseansvarlig der fra sommeren 94, og så aspirant (til assisterende butikksjef-jobb), fra januar 95, hvis jeg husker riktig.

De her Rimi-jobbene, var ikke så bra betalt, men det var i hvertfall bedre enn å være arbeidsledig.

Og det var mye fysisk arbeid, stable kjølevarer og tørrvarer osv., og avløse pauser i kassa osv.

Men jeg hadde jo nettopp vært et år i infanteriet, så jeg var vant til å bære tunge sekker på lange marsjer, og gå på ski i mange mil med full pakning osv., så det var ikke så slitsomt å jobbe på Rimi egentlig.

Men det var jo ikke så bra betalt da.

Så det var ikke sånn at jeg gikk på byen hver helg osv.

Jeg betalte regninger, og den jobbinga gjorde jo at man ble sulten, så mye penger gikk til mat.

Og jeg røyka enda da, så en del penger gikk der og.

Så det var ikke sånn at jeg gikk på byen hver helg osv.

Men jeg og Glenn og bruttern, og Magne osv.

Vi pleide å trene en del da.

I hvertfall et par ganger i uka vel.

Og om sommeren så pleide vi å dra til Lambertseter å spille tennis på de banene dem har der. For der har dem tre baner det er gratis å låne, som kommunen eier vel.

Og vi spilte fotball der noen ganger og.

Pluss at vi spillte fotball på Ellingsrud der, nede mot Karihaugen der.

Vi spilte forball på Skårer noen ganger, og også mye ved Åråsen der.

Fordi Glenn kjente noen kamerater av Øystein osv., som pleide å spille regelmessig, først på Ellingsrud, og seinere ved Åråsen.

Og seinere, så begynte vi å trene og spille bedriftskamper med IT Akademiet, når Magne jobba der.

Og når jeg jobba på Rimi Langhus, så starta vi eget bedriftsfotball-lag der, fordi det var mange som spillte fotball.

Så det fikk vi lov til sentralt.

Så da dro vi til landbrukshøyskolen på Ås, og til Greverud, eller hvor det var, og mange sånne rare steder, som nesten ingen kan navna på, uti der, og spilte da.

(Bare fleiper).

Og jeg spilte vel en kamp for Rimi i Oslo og, innendørs på Voldsløkka der rundt 93 vel.

Og vi spilte badmington. For Skøyenåsen badmingtonklubb, i Haugerudhallen og Ekeberghallen, et par ganger i uka.

Og vi spilte bordtennis osv på bowlinga på Strømmen Storsenter.

Og vi trente klatring et par ganger på Tøyen.

Innendørs på noe sånn senter der, som jeg ikke husker navnet på nå, men det har samme navn som noe sånn avveningssenter for narkotika eller noe vel. Uten at man måtte være narkoman eller noe for å trene der, men det var Magne som visste om det her da.

Så det ble en del trening osv. da.

Så det gikk greit med jobbinga på Rimi, det var ikke sånn at det tok på så mye å stable ost og smør og tørrvarer på Rimi Nylænde da.

For jeg vant til å trene osv., og det er ikke så mange varer som blir solgt i den butikken, så det var egentlig helt grei jobb.

Selv om den godt kunne vært bedre betalt osv.

Men men.

Men det er jo ikke sånn man har tenkt å drive med resten av livet.

Det var mer fordi det var bedre enn å gå arbeidsledig osv.

Det er helt sikkert.

Det var derfor jeg havna i Rimi, fordi jeg fikk ikke noen kontorjobber osv., som jeg søkte på etter militæret.

Men sånn er det.

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke fikk de jobbene.

Jeg kom ikke på intervju engang.

Mange av de kommunen osv.

For jeg ville ha en jobb, som ikke krevde at du hadde fokus på jobben 24/7.

Fordi jeg hadde planer om å drive med å utbedre noen dataprogrammer jeg hadde programert.

Noe tippeprogram og noe kryssordprogram osv.

Som jeg hadde planer å jobbe med, ved siden av jobben osv.

Men det ble mest jobbing og trening osv., siden Rimi-jobbinga er mer sånn man trenger å koble av fra.

Det ble bare sånn, at det var mer fristende å trene enn å programmere f.eks.

Helt til jeg røyk korsbåndet i kneet, når jeg spilte fotball i Frognerparken, sommeren 95, var det vel.

Siden jeg pleide å dra ned dit i ferien.

Og svømte og lå i sola i parken, fordi jeg trengte avkobling fra Rimi merka jeg.

I hvertfall etter at jeg begynte å jobbe som leder på Rimi Nylænde, fra sommeren 94.

Det var stor overgang husker jeg.

For da måtte jeg lære masse nye arbeidsoppgaver.

Stable brød, rydde melk, ta bestillinger, låse butikken og organisere arbeidet osv.

Masse nytt da.

Men hun butikksjefen Elisabeth, var flink til å forklare om bestillinger osv., så det satt seg ganske bra i hue tror jeg.

Og det var jo artig å få ansvar og lære noe nytt da.

Istedet for å f.eks. bare sitte i kassa hele tida.

Så om søndagene da, om våren og sommeren og sikkert noe av høsten.

Det må vel ha vært våren eller sommeren 94 det her.

På den tida, så pleide vi å dra ned på Ellingsrud der, og spille fotball med han Tom, som er/var butikksjef på Kiwi i W. Thr. gt.

Og med en gjeng fra Lørenskog-området, som var kamerater og kjente osv. da.

Og en søndag.

Så dukka Axel opp der da, var det vel.

Og vekte meg muligens da.

Og da våkna vel Glenn og.

Så kikka vi inn i stua, på Ungbo-kollektivet der.

Og der lå det søren meg to afrikanere og sov på sofaene.

Søstra mi, Pia, var jo sammen med Keyton fra Somalia da.

Så det var vel vennene hans.

Så merka jeg, at noen hadde rappa juice i kjøleskapet.

(Vi hadde strenge regler på sånt, fordi det hadde vært så mye konflikter med Rune og Hildegunn, som bodde der på den tida).

Og, man skal vel si fra, hvis man har folk som sover over i stua.

Det var jo fem Ungbo-leiligheter.

Så søstra mi, burde ha sagt fra på forhånd, for det var en sånn regel vi hadde.

I hvertfall var det sånn, når jeg bodde i samme kollektivet, før jeg dro i militæret.

Og også før søstra mi flytta inn.

Da var det ei døv jente og typen hennes, som lå over på sofaene.

Og som var venner av noen som bodde der da.

Og da sa dem fra, en uke på forhånd vel.

Og de spurte vel til og med.

Om det var i orden at dem lå over i stua en natt da.

Så, sånn var det vanlig der da, hadde jeg inntrykk av i hvertfall.

Og det var ikke lov å rappe juice fra de andre i kjøleskapet.

Det høres kanskje teit ut, men det var nesten krig der, når Rune og Hildegunn bodde der.

Så da ble vi enige om ha sånne regler da, siden det ble konflikter av det meste der.

Og når jeg også så, at noen hadde rappa røyk, i en kartong jeg hadde på rommet mitt.

(Jeg trente ganske mye, så jeg hadde ikke så dårlig kondis uansett.)

Det var noe røyk Glenn hadde kjøpt med fra Sverige, han pleide å dra til i nærheten av Sverige, i forbindelse med jobben eller noe.

Og da spurte han om jeg skulle ha noe kartong med røyk.

For der kosta vel kartongene bare 25o eller noe, mens i Norge, så kosta de vel nærmere det dobbelte vel.

Så da klikka det litt for meg.

For søndagene, det var liksom fridagen vår, som vi vant til å ha det kult og spille fotball osv.

Så lå det pluteselig noen folk vi aldri hadde sett før i stua.

Og jeg skjønte ikke hvorfor søstra mi skulle ta med vennene til Keyton med hjem fra byen, etter å ha vært ute og festa vel, på en natt til søndag.

Og hu hadde ikke forklart noe.

Og jeg likte ikke at dem (eller søstra mi var det, kom det fram seinere), hadde gått inn på rommet mitt og rappa røyk, og heller ikke at dem hadde rappa juicen min i kjøleskapet osv.

For dem var ikke mine gjester.

Søstra mi mente seinere at dem var våre gjester.

Men jeg og Glenn og Axel kjente ikke de her.

Så det var ikke våre gjester.

Hu leide jo rommet sitt.

Så hu bodde på rommet sitt.

Hu leide jo ikke fellesarealene.

Dem var jo på deling for alle.

Så hu kunne jo ikke stable folk inn i fellesrommene, uten å høre med vårs andre først.

Men det her skjønte hu ikke da.

Jeg var vel firkanta da siden jeg ble irritert, og sparka ballen i veggen innpå Ellingsrudåsen der.

(For jeg og Glenn, vi pleide å spille fotball innendørs, i gangen der, når vi kjeda vårs, en eller to ganger før da).

Så jeg var vant til å spenne ballen i veggen der.

Og det gjorde jeg nok en eller to ganger.

Da våkna de veldig raskt, de afrikanerne.

Så om de sov så dypt, det veit jeg ikke, for de var oppe veldig raskt, og vekte Keyton og søstra mi osv. da.

Men jeg ble bare så irritert, når plutselig røyken var borte og noen hadde rappa juicen og det sov folk vi ikke visste hvem var i stua vår osv.

Så da klikka jeg litt, og ble skikkelig forbanna, for dette her var ikke sånn som vi hadde blitt enige om på Ungbo der da.

Så sparka jeg ballen i vegggen et par ganger, for å avreagere, siden jeg ble veldig irritert.

Det var vel like etter, hvis jeg husker riktig, at jeg begynte å jobbe som låseansvarlig på Rimi Nylænde.

Og den første lørdagen jeg skulle jobbe aleine.

Da kom søstra mi, hjem i fire-tida vel, natt til lørdag, og klatra opp, og banka på vinduet mitt.

For da hadde hu glemt nøkkelen, og hu og Keyton skulle inn.

Da ble jeg sur, fordi jeg var ikke vant til å jobbe ledervakter på Rimi.

For det her var første ledervakta.

Og da fikk jeg neste ikke noe søvn den natta.

For da måtte jeg opp klokka 6 eller noe, og det var tidlig for meg.

Og jeg lå og prøvde mitt beste for å få sove et par timer, og da kom søstra mi og vekte meg.

Og skjønte ikke seinere hvorfor jeg ikke likte det.

Og andre eller tredje lørdagen, da fikk jeg kjeft fra assistent Hilde.

For da var butikken rotete.

Den dagen hadde jeg fått Muhammed, fra Rimi Munkelia, som jobba der sammen med Leiv osv.

Leif Jørgensen muligens, butikksjef, fra Sørlandet vel.

Men han Muhammed måtte plutselig hjem.

Så da måtte jeg sitte mye i kassa.

Så da ble det ikke noe tid til å rydde hyller da.

Men det er sånn som skjer.

Når man blir syk og dårlig, så er det vel best å komme seg hjemover ja.

Sånn er det.

Så en dag eller to etter da.

Så satt jeg og Glenn i stua på Ungbo i Skansen Terrasse 23 der da.

Så kom søstra mi da.

Så klagde hu på at jeg hadde vært uhøflig da.

Mot de vennene hennes.

Så tok jeg opp de forskjellige punktene da.

At dem hadde rappa røyk og at hu ikke hadde sagt fra, om at stua skulle være 'okkupert', eller hvilket ord vi brukte.

Så sa hu, at det var hu som hadde rappa røyken.

Så sa jeg, at dem hadde rappa juice og.

Så sa hu, at det trodde hu ikke kunne være sant.

'Fordi vi har jo ikke noe saks'.

Jeg skjønte ikke helt hva hu mente da, fordi man kunne jo bruke en kniv eller rive med henda.

Eller om juicekartongen var ferdig perforert da.

Noe jeg ikke husker helt om den var.

Nei, jeg trokke den var det, men helt sikkert husker jeg ikke.

Det var mills juice eller noe vel.

En gul kartong, en liter.

Men nå lurer jeg på om søstra mi er noe mafia-greier og det var en slags trussel da.

Øystein og Glenn reagerte skikkelig på den setningen hennes.

Og Øystein gadd ikke å være kamerat med meg lengre husker jeg.

Om det var da, eller om det var noen måneder før.

Det var også noe tull med joggeskoa mine husker jeg.

Først, så hadde søstra mi, rappa skolisene, fra joggeskoa mine i boden.

Så når jeg skulle spille fotball, første søndagen det året.

Det må vel ha vært i 94.

Så fant jeg skoa, i boden, uten skolisser.

Og søndagen etter, eller neste, eller hva det var.

Da var skoa borte fra gangen.

Da sa søstra mi, at Keyton, hadde lånt skoa mine.

Uten å spørre da, selvfølgelig.

Så spurte jeg hvorfor han hadde lånt dem.

Nei, det visste hu ikke.

Det kunne hu ikke forklare om.

Han hadde bare lånt dem.

Så det var litt rart synes jeg.

Da sa vel søstra mi, at jeg måtte bruke skoa hans, eller hvem sine sko det var som stod der.

For jeg hadde jo avtalt å dukke opp og spille fotball.

Men dem skoa var for små.

Så den dagen scorte jeg vel bare et mål tror jeg.

For jeg klarte nesten ikke å løpe eller bevege meg.

'Nei, ikke la giraffen score'.

Sa dem da.

Når jeg scorte.

Jeg vet ikke hvorfor dem kalte meg giraffen.

Det var vel fordi jeg hadde et sånn spark, som jeg pleide å sparke.

At jeg sparka oppå ballen, så den spratt opp fra bakken-høyde osv.

For å få kontroll på ballen, og sparke den over han karen jeg ville forbi.

Det var litt kronglete å komme forbi motstanderne noen ganger, hvis dem stod rett foran deg, og du gjerne ville ha med ballen også.

Så en gang, så sparka jeg ballen, mens den vel var i bakkehøyde.

Oppå ballen da.

Så fikk jeg kontroll på ballen i lufta.

Og sparka den over han luringen da.

Så løp jeg rundt og tok i mot ballen på andre sida da.

Da kom man forbi med ballen i hvertfall.

Og det er ikke alltid like enkelt.

Hvis man står stille og ballen er død.

Men det funka i hvertfall da.

Selv om det vel kanskje ikke hadde funka hver gang.

For folka hadde vel blitt obs på det da.

Antagelig.

Det var sånn vane jeg hadde fra mlitæret det, og sparke sånn.

Det var på oppstillingene der.

Så sa dem at vi skulle sparke i bakken.

når vi ble kommandert i hvil.

Hvil, hvil.

Da skulle vi ikke stå i giv-akt da.

Tropp, på stedet hvil, hvil.

Og da mente Frøshaug, troppsjefen, at da måtte vi sparke i asfalten, sånn at det hørtes.

Og dette her var jeg treig med å slutte med.

Så jeg gjorde det nesten hele året.

Så jeg var litt dum da.

De andre skjønte vel det av seg selv, at det var bare noe tull, å sparke for hardt.

Men da hadde jeg sånn vane å sparke sånn.

I bakken når vi spilte fotball f.eks.

Hvis jeg var i fart, og ville bremse farta, for å få tak i ballen osv., eller finte unna en på det andre laget osv.

Så det mente dem var giraff-spark da.

Så det var klenge-navnet mitt, når jeg spilte fotball sammen med Tom, fra Kiwi W. Thr. gt., og fra Lørenskog, og Dalsim, eller hva han høye karen egentlig het.

Dalsim var en man kunne velge på Street Fighter spille-automatene.

Og Glenn og Øystein, var til og med i konkuranser i London eller hvor det var, i det spillet.

Så dem ga folk klengenavn etter karakterene i det spillet osv. da.

Så da var han Torstein, eller hva han het, Dalsim da, var det vel.

Og Tom, var vel Guille.

Eller hvordan det skrives.

Og det var også en kar fra OBS Triaden som var med der.

Eller flere faktisk.

Det var en som jeg hadde jobba sammen med i kjøttavdelinga på OBS der, en del lørdagsvakter osv.

Med å skjære opp pålegg, og pakke et hekto servelat osv. til kundene da.

Selv om jeg sleit med å pakke inn fisken.

Men da sa jeg bare, at dere skal jo ikke spise papiret.

For det hadde jeg hørt noen andre som jobba der hadde sagt.

Ei dame vel.

Og da hadde kundene smilt, og syns det var morsomt.

Men når jeg sa det, så ble et eldre ektepar litt furtne husker jeg.

Men jeg hadde ikke fått lært meg ordentlig å pakke inn fisken.

Så det burde jeg kanskje spurt han andre, som pleide å jobbe i den avdelinga om.

Og han var med å spille fotball noen ganger.

Og når vi jobba på OBS, i kjøttavdelinga der, før jeg dro i militæret, så var vel han en del kraftigere enn meg, i hvertfall en del kraftigere.

Men etter militæret, når vi spilte fotball da.

Da tok jeg bare en skuldertakling, så lå'n der.

Og klagde osv. da.

Så jeg la nok på meg noen kilo i militæret.

Men det var ikke vondt ment mot han karen da.

Men det var vel ganske tøft for meg, de årene her, med infanteriet, for meg som var så pinglete, med strenge Rimi sjefer, og mye hardt arbeid der, med alle konfliktene med Rune og Hildegunn og søstra mi på Ungbo.

Så jeg var vel litt tøffere sommeren 94 sikkert, enn jeg var sommeren 92, før jeg dro i militæret.

Eller jeg hadde jo opplevd en del før jeg dro i militæret og.

Men jeg så vel kanskje tøffere ut, og var sterkere da, i 94 osv.

Og jeg var vel ikke noe flink til å si unnskyld, for at han plutselig lå i bakken der.

Men skuldertaklinger er jo lov i fotball.

Og jeg fikk en takling, som var veldig merkelig en gang.

Ballen kom på måte, så jeg akkurat rakk ballen.

Og da fikk jeg en kar, som hadde spilt fotball før, med ølmage, rett inn i meg, i veldig stor fart.

Han bremsa ikke i det hele tatt.

Og da snudde jeg opp/ned i lufta, og hue traff banen.

Men det var gressbane heldigvis, så det gikk greit.

Men det er jo ikke lov.

Han må jo bremse da, når jeg når ballen først.

Og vi kom fra to forskjellige retninger, og han traff meg i ryggen eller sia.

Men når det var kamp om ballen, skulder mot skulder.

Da er det jo lov å sette inn en skuldertakling.

Så det at jeg takla han, så han gikk i bakken, det var vel egentlig lov, såvidt jeg kan skjønne.

Men at han andre, seinere, var det vel, takla meg, fra sida vel, når han kom fra målet dems, og jeg kom fra langsida, for å klarere ballen.

altså han kom den veien --- og jeg kom den veien I .

Og da er det ikke lov å takle, sånn som han gjorde.

Når jeg når ballen først.

Mener jeg da.

Men han kom i full fart, og løp som et lokmotiv nærmest, kan man vel si.

Og stoppa ikke.

Så da gikk jeg med hue i grasset vel.

Og det tror jeg er eneste gangen jeg har mista så kontrollen i en spillesituasjon på banen.

Så det synes jeg var litt rart, at man skulle få en sånn smell.

Men jeg sa ikke noe, jeg bare fortsatte å spille vel.

Men nå synes jeg det kanskje var litt rart.

Uten at jeg skal si det for sikkert.

Noe annet som var rart, var da jeg spilte fotball i Frognerparken sommeren 95.

Da spurte jeg noen folk som spilte der, om det var lov å være med.

Jeg kjeda meg.

Jeg hadde ikke så mye kontakt med Glenn og bruttern osv. da, den sommeren.

Av en eller annen grunn.

For vi pleide egentlig å trene hele tida.

Så det var litt merkelig kanskje.

Men da var gresset så hardt der.

Og de folka hadde skikkelig god teknikk osv.

Så da, når det kom en sånn situasjon.

Hvor jeg prøvde å stoppe farta osv., fordi en kar prøvde å komme forbi meg med ballen, eller noe.

Da tok jeg det her giraff-sparket da.

Fra oppstillingsplassen i militæret osv.

Og sparka hardt ned i bakken osv.

Men da var gresset så hardt.

Og sammenpressa/tørt.

At det var nesten som asfalt/betong.

Så da røyk korsbåndet i kneet gitt.

Så da bare spratt kneskåla noen centimeter utover da.

Før det andre korsbåndet stoppa kneskåla da.

Så spratt kneskåla tilbake.

Mens jeg så på det da.

Jeg lurer på om det kom noe lyd og da, uten at jeg husker det helt sikkert nå.

Det røska i hvertfall noe jævlig i hele kneet.

Som om alle delene i kneet, ble tatt fra hverandre, eller i hvertfall, det virka som, at kneet nesten oppløste seg, eller at delene i kneet liksom forsvant utover, fra selve leddet, og i retning ut i lufta. innafor skinnet da, og så spratt tilbake sammen igjen.

Uten at jeg egentlig vet hvordan deler man har i kneet, under kneskåla.

Men jeg husker at det kjentes ut, som om det var noen deler der, som jeg ikke har merka før eller siden.

Så jeg var litt overraska når kneskåla spratt tilbake, og det virka som at den kom på plass der den pleide å være.

Men det var ikke helt som det pleide å være det kneet.

Men det gikk såvidt ann å gå på det, selv om det gjorde vondt.

Så jeg dro meg ut av banen.

Og satt meg ned der en halvtime eller noe sånt.

Fordi det røska skikkelig i beinet, så jeg måtte slappa av litt.

Så fikk jeg muligens noe ispose eller noe, eller om det var når et av korsbånda røyk igjen i samme kneet, når en på det andre laget sparka meg i foten på Voldsløkka rundt år 2001 vel.

Så gikk jeg og tok taxi hjem da.

Og dro til legevakta dagen etterpå eller noe.

Og da var det en på banen der, som sa når jeg hinka meg ut av parken, for å finne en taxi.

Og som hadde sett skaden.

At han synes det var rart at jeg kunne gå i det hele tatt.

Han sa det til en annen som spilte der da.

Og det var egentlig litt rart, synes jeg og.

Og kneet ble vel aldri helt bra igjen, etter det her.

Selv om jeg opererte korsbåndet på Aker, påsken 96 osv.

Men det blei aldri like bra.

Og det røyk igjen, sommeren 2001, var det vel.

Når en kar med mørkt hår og kinnskjegg osv. sparka meg foten, i stedet for å treffe ballen.

Når jeg strekte ut beinet.

Når jeg trente med han Espen og de folka fra IT-akademiet osv.

Men han hadde vel problemer med å klare å treffe ballen da antagelig, siden han bomma klart på ballen.

Og ikke prøvde å stoppe.

Jeg lurer litt på om han prøvde å treffe foten.

Det kunne nesten virke sånn.

For jeg skjønner ikke hvordan han kunne bomme sånn på ballen.

Det virka nesten som at han sikta på beinet mitt, og ikke ballen.

Og før i kampen, så planta samme karen piggene på fotballskoa hans, oppå beinet mitt da.

Og det var også som at var med vilja.

Så om det kan ha vært noe mafia-greier, med IT-akademiet treningene der.

For på en annen trening.

Så kom det en corner.

Og en svær, høy kar på laget mitt.

Og en som var like høy på det andre laget.

Dem stod og fniste og tulla, og liksom skulle gjøre seg klar for å vinne corneren.

Like foran meg i feltet foran mål da.

Og ingen av dem hoppa.

Av noen anledning.

Så ballen havna foran meg.

Noe som jeg stod og venta på egentlig.

For dem flørta nesten, kunne man nesten tro, når dem stod å fniste der.

Og keepern var så god.

Så stod klar, i tilfelle ballen gikk over dem.

Og det gjorde ballen, merkelig nok.

Dem hoppa ikke i det hele tatt.

Det virka som om dem lot ballen gå forbi med vilje.

Og da spratt ballen like foran meg.

Så da ballen spratt opp igjen.

Da klinte jeg til skikkelig.

For jeg var litt irritert, for dem spilte nesten aldri til meg, av en eller annen anledning.

Og da gikk ballen veldig fort, forbi keeperen og i mål da.

Men jeg tror keeperen kunne ha redda.

Bare at skuddet var veldig hardt.

Så han turte ikke tror jeg.

Jeg skøyt alt for hardt.

Det kunne vært farlig for keeperen.

Så det så ikke ut som at han turte å ta etter ballen.

Og det var veldig god keeper.

Uten at jeg vet hvem det var, eller hvor han kom fra.

Men da sa folka, 'nei men keeper da'.

Til og med dem som var på laget mitt tror jeg.

Jeg lurer på om Espen sa det, enda han var på laget mitt.

Alle klagde på keepern.

Og ingen sa gratulererte meg med målet vel.

Alle var sure på keepern.

Men det var hardt skudd da.

Fra kort avstand.

Så man kunne vel egentlig ikke forvente at keepern skulle ha redda.

Hvis han ikke hadde vært på et landslag eller noe.

Da kunne man kanskje venta det.

Det var som om han var på landslaget.

Så mye klagde dem.

Og jeg husker ikke nøyaktig hvem på laget mitt som klagde på keepern.

Men jeg husker det, at jeg var litt sånn forundra.

For jeg husker det, at jeg var forundra, etter at jeg scorte på hvorfor folk fra begge laga klagde på keepern.

At her måtte det ha vært noe internt.

Det husker jeg i hvertfall i hue, at sånn tenkte jeg da.

Så det synes jeg var litt rart.

Og det synes jeg vel nå og.

Uten at jeg skal si nøyaktig hva som kan ha foregått.

For det veit jeg ikke nøyaktig.

Men det er ikke umulig at noe kan ha foregått på de it-akademiet treningene.

Og når jeg og Magne og Kjetil Furuset, fra Rimi Langhus, spilte en IT-akademiet kamp, i Valhall.

Så var det en ny trener.

Som dukka opp fra et eller annet sted.

Som ga så detaljerte ordre for spillerne.

Høyre forsvarer skulle bare spille til høyre angriper.

Og ballen skulle gå akkurat sånn og sånn.

Helt nøyaktig detaljert.

Og alle spillerne satt rundt og messa da.

Eller de fulgte med, engasjert, og sa ja, ja.

Og spillerne på det andre laget, de kikka bort og sa, 'se på nerdene da'.

Dem synes det her var helt merkelig.

Og det husker jeg at jeg også synes.

Så jeg sentra til en annen en det han laglederen sa.

Men jeg fikk ikke noe skyllebøtte.

Men så detaljert.

At spiller A sentrer til B, som sentrer til C.

Og at vi skulle gjøre det hver gang.

Det var litt rart synes jeg.

Og sånn var det i pausen og.

Så hva som foregikk på de IT-akademiet treningene på Voldsløkka og den kampen i Valhall.

Det er vanskelig å si.

Men at det nok foregikk noe.

Det er nok ikke helt umulig, virker det i hvertfall som.

Men det her må ha vært veldig rart.

Så om det var en mafia som kontrollerer/kontrollerte hele Oslo, og lagde sånne lure planer hele tida?

Ikke vet jeg.

Men man får spørre f.eks. Espen, lagleder på IT-akademiet bedriftslaget.

Så er det nok mer sannsynlig at han veit det.

Helt usannsynlig er det nok ikke.

Vil jeg nok tro.