Oppdatering fra gamle dager. (In Norwegian).

Nå leste jeg noe om at oljeprisen, lett kunne nå over 150 dollar fatet, i den nærmeste fremtid, og at prisen lå på rundt 130 dollar fatet nå.

Jeg husker på 90-tallet, da lå vel oljeprisen på ca. 30 dollar fatet, så Norge får nok mye mer penger nå ja.

Men jeg husker bestefaren min, Øivind, på Sand, hva han sa på begynnelsen av 80-tallet.

Da var det høy inflasjon, og polstreik, og alt mulig.

NRK-streik hadde dem og.

Og nedleggelse av bedrifter i Mo i Rana.

Sånne ting.

Og da klagde bestefaren min, som om han syntes at folk hadde blitt litt lurt da.

For det en politiker hadde sagt, på slutten av 60-tallet/begynnelsen av 70-tallet, da de fant olje i Nordsjøen.

'Vi har så mye olje at vi kan gi det bort', hadde en ansvarlig politiker sagt.

Så da ble han bestefaren min skikkelig irritert, og nevnte hva han politikeren hadde sagt da, og usja, fordi, det stemte ikke med hva som foregikk på begynnelsen av 80-tallet, for da var det økonomiske problemer med høy inflasjon, og lønnstopp, og sånne ting.

Så hva Gro H. Brundtland & Co., dreiv med da, det er ikke godt å si.

Men det er bra vi fikk en Høyre-regjering på 80-tallet og, med Willoch, for da ble det lov å gå å handle i butikken etter kl. 13 på lørdager, og vi fikk også nærradioer, i tillegg til NRK radio.

Før ca. 1984/85, så var det bare en norsk radiokanal, og det var NRK.

Man kunne høre på Radio Luxemburg, som pratet på engelsk, eller man kunne høre på noe som het NATO-radioen, som kom på 80-tallet vel, som var i Oslo, i forbindelse med noen amerikanere som jobba på Kolsås, eller noe sånn da.

Noe sånt.

Der jobba vel også hu Lill fra Svelvik, mener jeg å huske, kom jeg på nå, som vaskehjelp, så der tror jeg det kan ha foregått litt av hvert.

Men samme det.

Jeg mener hu smilte litt, eller var litt sånn, jeg husker ikke utrykket, men samme det, når hu nevnte det her, med at hu jobba der.

Eller hu sa vel at det var mange menn der, eller noe, noe sånt.

Men men, samme det.

Radio ja.

Det var jo bare en TV-kanal på den tida her.

Og en radio-kanal.

Så det var ganske kjedelig.

Men så kom VHS-videoen.

Nærradioene.

Satelitt-tv.

Og brusmaskinen da, ikke minst, soda stream og kenwood.

Og oppvaskmaskinen.

Hva mer kom på 80-tallet.

Det var veldig mye sånne ting, så det var nesten som en annen verden, på slutten av 80-tallet, sammenlignet med begynnelsen av 80-tallet.

Tabloid-avisene, kom vel på den her tida også, uten at vel alle synes at det var en fordel.

Tennis-sokkene kom.

Det husker jeg var en stor nyhet.

På 70-tallet, så var det bare sånne brune sokker med psykedeliske mønster, mener jeg å huske.

Og gardinene og vegg-til-vegg teppene, hadde alle psykedeliske mønstre.

Og klesbutikker, det var sånn man holdt seg unna.

Det var foreldrene som kjøpte klær.

Og jeg brukte nok fattern sine sokker, siden jeg hadde sånne brune med rare mønstre på.

Så når tennis-sokkene dukket opp i butikken, da var det en stor nyhet, det var liksom klesplaggenes svar på brusmaskinen og vannsengene og videospilleren.

Så det ble mote, for alle var lei av de krøllete brune, 70-talls sokkene, som det aldri var mulig å finne noe par av.

Så da skulle man gjerne brette opp olabuksene, som jeans vel fortsatt blir kalt i Norge, for å vise frem, at her hadde man ekte tennis-sokker fra matbutikken osv, og ikke noen krøllete 70-talls sokker med halvveis psykedeliske, LSD-aktige, mønstre osv.

Etterhvert på 80-tallet, så begynte postordreklubb-sokkene, å ta over.

Da gikk det ann å bestille sokker, som vel var ensfargede da, som skulle ha strikk som ikke klemte osv., så fikk man tre par sokker i posten, noen ganger i året da, så det var vel ganske praktisk.

Da gikk man ikke tom for sokker i hvertfall.

Men men.

Det med at tennissokkene ble så populære, det var nok fordi alle var så lei av 70-tallet, som var ganske kjedelig, med bare en tv og radio-kanal, og med butikker som stengte kl. 13 på lørdager osv.

På 80-tallet, så kom det så mye nytt, som videospilleren, tv-spill, spill som donkey kong, vannsenger, videokamera, oppvaskmaskin (selv de kanskje kom enda tidligere), rubiks kube, tennissokker som sagt, satelitt-tv, dynastiet og andre såpe-operaer på tv, datamaskiner som vic-20 osv, microbølgeovnen, osv, osv.

Så det var skikkelig mye som skjedde på 80-tallet, så det var egentlig ikke kjedelig å vokse opp da.

Men 70-tallet var kanskje litt kjedeligere, det er sant, så ting forrandret seg ganske mye i Norge, fra 1980 til 1990, vel mer enn, i hvertfall på overflaten, enn fra 1990 til år 2000, da var det vel bare internett som dukket opp.

Men det er mulig det skjedde andre ting under overflaten, det er mulig.

Men men, man kan ikke vite alt, men på slutten av 60-tallet, da de fant den første oljen i Norge, da var i hvertfall folk rause, for da var det en kjent politiker som hadde sagt på TV da, i følge farfaren min, at 'vi har så mye olje, at vi kan gi det bort'.

Det er det vel ingen som mener nå.

Men dem var vel glad over å finne olje da, Norge hadde vel vært fattig i mange år før det her, siden svartedauen omtrent vel, selv om det vel ikke var noe nød akkurat.

Men det skjedde i hvertall mye på 80-tallet, det er helt sikkert, men om det var tennissokkene eller vannsengen eller brusmaskinen som var den største begivenheten, det er vanskelig å si, men en av de må det vel antagelig sies å ha vært.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog