Restaurant Lorry i Homansbyen. (In Norwegian).

Som jeg skrev i denne posten:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/05/er-dette-noe-av-grunnen-til-at-det-str.html

Så hadde kameraten min, Magne Winnem, fra Gjerde VGS i Drammen, og som skaffa meg jobb på Rimi på Lambertseter, han hadde en fetter, som het Colin, fra England.

Jeg tror det var Swindon.

Og han Colin, han studerte noe data eller noe vel, på UiO.

Så en gang, så dro jeg og Magne og Colin, på en pub i Hegdehaugsveien, der de har så mange slag øl.

Lorry, er det vel(?)

Ja, Lorry var det.

http://www.lorry.no/

Så sitter vi der, så kommer dama til Colin, var det vel.

Så reiser vi oss da, jeg og Magne, for å hilse på hu osv.

Så sier hu, 'er dere noen jeg vil se mye til eller'.

Eller noe sånt.

For hvis ikke, så ville hu ikke hilse.

Det kom jeg på, når jeg lagde mat nå innpå kjøkkenet.

Så da savna jeg plutselig Norge veldig.

Det må jeg innrømme.

Han Colin, han jobber på Skibladner nå, sa Magne for noen år sida.

Det er mulig han jobber med noe annet og.

Og når han gifta seg, så kom Berlevågs Mannskor, eller noe, som hadde vært i en film, i bryllupet hans da, hvis jeg husker riktig.

Magne hadde også ei kusine, fra England, som var over i Oslo.

Og hu skaffa han jobb i vaskefirma, som vaska på Rimi Munkelia.

Det var vel ISS da.

Noe sånt.

Det var kanskje ikke så artig jobb.

Men noe var det vel.

Jeg bare kom på det her, med hun dama til Colin, på Lorry var det vel, som var så høflig, og ikke ville hilse på vårs, hvis hu ikke kom til å se mye av oss.

Men sånn er det vel, at hvis man ikke kommer til å se folk mye, så er det vel ikke så nøye å hilse.

Det er vel sant nok.

Så sånn er det.