Det var fordi, at jeg jo, i 2005, måtte flykte fra Norge, siden noen folk, jeg ikke visste hvem var, jagde meg, med våpen og hunder, og jeg overhørte de sa at de skulle skyte meg.
Og jeg skjønte at familien min var involvert også.
Jeg skjønte ikke helt hva dette var, men det virket såpass organsiert og planlagt, så jeg fant ut at det smarteste var å dra fra Norge, for jeg stolte ikke på familie og heller ikke på politet, for jeg hadde hørt noen taxisjafører, på Larvik Taxi, si at 'dette må vi ikke si til mafian', når jeg kom til Larvik, i mars/april 2005, og venta på at onkelen min, Martin, skulle hente meg på togstasjonen der, som søstra mi, hadde ringt og fått han til å gjøre.
Jeg hadde vært litt på flukt rundt i Europa, jeg bare skjønte at jeg hadde noen etter meg, men jeg var ikke helt sikkert på hvem.
Men samme det.
Hvorfor jeg bestemte meg for å søke om asyl
Etterhvert, som jeg har tenkt gjennom situasjonen min grundigere, og siden jeg ikke har fått noen som helst hjelp, av norske myndigheter, med å finne ut hva som egentlig foregår.
Så, på grunn av dette, så har jeg jo skjønt, at jeg egentlig er en flyktning fra Norge.
Og da, har jeg tenkt sånn, at det mest ryddige, er jo å ta konsekvensen av dette, å søke om asyl i Storbritannia.
Ikke det at jeg tror det er så mye bedre i forhold til myndighetene her, men da blir det mest ordentlig og ryddig.
Og det virker ikke som om myndighetene i hverken Norge eller Storbritannia, tilskriver meg så mange rettigheter, så det er mulig, at man får noen rettigheter, hvis man har status som asylsøker.
Det er mulig.
Og dessuten, så har jeg jo fått sånne hat-kampanjer mot meg, med hat-blogg, og det hele, hvor de vil få noen til å sende meg tilbake til Norge, og tvangsinnlegge meg, og sikkert lobotomere meg, og det som er, der.
Og jeg stoler ikke så mye på norske myndigheters velvilje og dømmekraft, for å si det sånn.
Norske myndigheter, som det er nå, de har lett for å la det gå politikk i enkeltsaker.
Høyreleder, Erna Solberg, har poengtert dette, i taler på Høyres landsmøte, at Norge sliter med dårlig spredning av makt, i offentlig forvaltning, og Norge sliter også med lite respekt fra myndighetene for folks universale rettigheter.
Sagt på vanlig norsk, så betyr dette, at myndighetene tenker for deg, og de blåser i om hva som er riktig og galt, så lenge det gavner deres politiske interesser.
Så hvis myndighetene i Norge, har interesse, av å bli kvitt meg, hvis de ser på meg som et problem, av en eller annen anledning.
Så kan de la det gå politikk i saken, og f.eks. lobotere meg, siden de setter politikk, høyere, enn mine rettigheter.
Sånn fungerer Norge i dag, det er min erfaring, og sånn kan det også se ut, fra Høyres nye prinsipp-program.
De sier de vil jobbe mot dette.
Så jeg har etterhvert funnet ut, at kanskje jeg får noen rettigheter, hvis jeg søker om asyl.
E-post til FN i Storbritannia, angående søknad om asyl
Jeg søkte så på nettet da, og fant telefonnummeret til FNs høykomisær for flyktninger i Europa.
De holdt til i Geneve, i Sveits, og jeg ringte dit.
De ga meg telefonnummeret, til avdelingen i London.
De ga meg noen telefonnummeret, til noen advokater, som kunne hjelpe meg, var det vel.
Jeg skal se om jeg finner e-posten, så husker jeg detaljene:
width=143 height=59 alt="Google Mail"> |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Asylum enquiry
Fiona Solomon <SOLOMONF@unhcr.org> |
Tue, Apr 29, 2008 at 9:53 AM | |
To: eribsskog@gmail.com Cc: Jennifer Hollowood <HOLLOW@unhcr.org> | ||
|
Home office
Så det var altså til the Home Office, som man skulle gå da.
Jeg har vært der to ganger nå.
Det er to Home Office-avdelinger, som tar imot asylsøknader, i England.
Det er et kontor i London, og et som ligger like nede i gata her, i Liverpool.
Så jeg hadde flaks med den, jeg bor midt i sentrum, så det var bare to minutter å gå.
Første gangen, så var jeg der såpass seint på ettermiddagen, så jeg fikk beskjed, å dukke opp seinere, før kl. 13.
Det var ikke uten komplikasjoner da, fordi de var ikke vant til asylsøkere fra Norge.
Og jeg dro dit igjen på mandag.
Jeg prøvde å stresse, sånn jeg var der før kl. 13.
Men jeg dukket opp dit et par minutter etter kl. 13. da.
Typisk meg.
De har en del sånne securitas-aktige vakter der, eller hvor dem er fra.
Og da hørte jeg han ene sa, til de andre som jobba der, at jeg var der for noen uker siden, og at de (inne på kontoret må det ha vært), ikke ville se meg.
Men jeg pratet med en dame der, også fikk jeg noen tips om hvem jeg burde kontakte.
For jeg måtte bevise at jeg var forfulgt, eller hvordan man skal oversette det, persecuted, eller noe, var vel ordet.
Og jeg måtte også gjennom en del diskusjon, for å forklare at Norge ikke var i EU, men at Norge var med i EUs indre marked.
Jeg husket ikke hva EØS, het på engelsk, og jeg vet ikke hvor mye de ville ha skjønt av den betegnelsen.
Så jeg prøvde å forklare det sånn, at Norge var med i EUs økonomiske del, men ikke i den politiske delen.
At norske statsborgere, kunne jobbe og bo i Storbritannia, men ikke stemme.
Da fikk jeg navn på to organisasjoner, som kunne hjelpe meg, så kunne jeg heller kontakte de tilbake, etter at jeg hadde vært i kontakt med de for hjelp da.
Jeg klarte kanskje ikke å forklare at jeg jobbet som selvstendig næringsdrivende, så de kunne også hjelpe meg med jobb, mente hun, hvis jeg ringte dem tilbake.
Men jeg har jo jobb, så jeg får heller konsentrere meg om å kontakte de organisasjonsene.
Vi får se.
Her er i hvertfall de notatene osv., som jeg har derfra.
Jeg var litt stressa, så jeg tok med den syvende sansen min, fra 2006/07 vel, så jeg får se om jeg husker å ta med riktig syvende sans, eller hva det riktige ordet er, neste gang.
Her er i hvertfall de notatene: