Tango for to

Den sangen her var også populær på 70-tallet, mener jeg å huske.

Muttern, flytta jo fra fattern, da jeg var tre år vel, og flytta til Larvik.

Så etter et halvt år, eller noe, så ble hun sammen med en som het Arne Thormod Thomassen da, fra Nordland, eller noe, faren til halvbroren min Axel.

Han pleide å dra på travbanen.

Og, da jeg var sånn 6-7 år, så spurte muttern, om Arne Thormod, kunne ta meg med på travbanen da.

Det var vel ikke alltid han hadde bil sjæl.

Men han pleide å kjøre med noen kompiser.

Eller noen sjeldne ganger, så tok vi bussen.

Så jeg var med nesten hver søndag, tror jeg det var, på travbanen.

Og det var alltid forskjellig travbane.

Det var Klosterskogen, uti Skien, eller Porsgrunn.

Så var det Jarlsberg, som var like ved Tønsberg.

Også var det Drammen, som ligger på Bragernes-sida, ut mot Mjøndalen der, i den retningen.

Og den bussen var alltid full av røyk.

Jeg husker ikke om travbane-bussen, var gratis eller ikke.

Men til forskjell fra vanlige busser, så var det lov å røyke på travbanebussen.

Så sånn var det.

Men oftest så kjørte han Arne Thormod selv, eller så satt vi på med noen han kjente da.

En gang, etter at jeg hadde flytta til fattern, så ble jeg med til Bjerke, i Oslo, en lørdag vel, som jeg var på besøk, hos muttern, i Larvik.

Så møtte Arne Thormod, noen folk, inne på Bjerke, så han fikk andre planer, så da skulle jeg sitte på med noen folk jeg ikke kjente tilbake til Larvik.

Det var noen litt eldre folk, i 50-åra, kanskje.

Men dem var helt greie dem.

Dattra til hu ene dama, bodde i Drammen, så vi kjørte innom der, på veien tilbake til Larvik.

Men hu var ikke hjemme.

Men dem hadde hus med svømmebasseng osv., så hu dama fra Larvik, var så stolt av det fine huset osv. da.

Men men.

Jeg spillte ikke så mye på hester osv., selv om jeg leste trav-programmet, og skjønte hva de forskjellige kolonnene var.

Men jeg hadde ikke så mye penger.

Og det vi pleide å gjøre på travbanen, som en som Morten, som også var fra Larvik, hadde lært meg vel.

Det var å pante tomflasker.

Og så kunne man spille på kronespill, eller kjøpe godteri da.

Så jeg panta alltid tomflasker, også i Larvik, når jeg ikke var med på travbanen.

Så jeg kjente byen ganske bra, for det var ikke så artig, å være hjemme, for muttern var litt sprø da.

Så da tok jeg sykkelen, og sykla rundt overalt i Larvik da.

Det var ganske fredelig by, så man fikk stort sett lov å gjøre som man ville.

En gang vi var på telt-ferie, var det vel, til København.

Det må vel ha vært sommeren 1978 kanskje.

Så dro vi på noe galloppbane, eller var det kanskje travbane, i København, siste dagen.

Og da spilte jeg fem kroner, på en kusk, som het Olsen, siden det var det jeg het selv, før muttern bytta navn på meg og søstra mi, til Ribsskog, og da vant jeg 40 kroner, eller noe, husker jeg.

Eller kanskje det var 30.

Det var artige, danske sedler da, så det var litt artig.

Men men.

På den turen, så var vi også på tivoli, i København.

Det var nok sommeren 1978, fordi sommeren etter, så var halvbroren min født, og han var ikke med til Danmark.

Vi kjørte en boble, eller noe, gjennom Sverige, sikkert til Helsingborg Helsingør-ferja da, og så til en campingplass, som var nesten i sentrum av København.

Så tok vi bussen inn til sentrum da, og dro på tivoli og sånn.

Jeg lurer på om vi kanskje var på Zoo også, det er mulig, jeg mener sånn halvveis å huske det, men jeg skal ikke si det helt sikkert.

Vi krangla alltid masse, hos muttern.

Noen nederlendere, i teltet ved siden av, sa muttern, at herma etter meg, og skreik 'nei', for å herme etter meg.

Jeg var litt sur, på den turen.

Det var fordi, at når jeg var hos fattern, så fikk jeg alltid masse mynter osv.

Så jeg pleide å ha med 20-30 kroner hjem osv., etter de helgene.

Men, muttern og Arne Thormod, de var noen ganger blakke, og et par ganger, så måtte jeg bruke de pengene, til å kjøpe kaffe osv. til dem.

Og da, fikk jeg ikke de pengene tilbake.

Men jeg skulle få de tilbake, når vi var på ferie, i Danmark da, sa de alltid.

Men jeg fikk ikke alle pengene, jeg fikk bare 5 kroner.

Og da kjøpte jeg et sånt kandisert eple, til søstra mi, siden hun fikk vel ikke noe penger.

Men jeg trodde jeg skulle få resten av pengene, men de fikk jeg ikke.

Og det var sånn, at vi måtte drikke vann til middag osv.

Men det var etterhvert da.

Vi pleide vel å få saft, eller melk, eller noe sånt da.

Men plutselig, så var det sånn, at vi fikk vann til maten da.

Så Arne Thormod, var nok ikke så rik nei.

Firma gikk vel dårlig, eller noe da.

Men men.

Jeg ble litt irritert på sånt.

Når muttern og Arne Thormod, sa at jeg skulle få pengene, i Danmark, også fikk jeg dem ikke.

Da tilta jeg litt.

Men jeg skjønte, at det var ikke så mye jeg kunne gjøre.

For de her Arne Thormod, og muttern, de var ganske større enn meg, spesiellt Arne Thormod da, så jeg hadde ikke så mye jeg skulle ha sagt.

Så jeg synes det var greit å flytte til fattern, fordi jeg likte ikke sånn tull, og også mas, muttern var jo rimelig sprø så, må man vel si.

Så jeg synes ikke det var så bra, å bo hos muttern da, pga. det.

Selv om jeg trivdes i Larvik.

Men det ble litt for mye skriking osv, for meg, i Jegersborggate, og man visste aldri hvor man hadde muttern da, og søstra mi, begynte til og med å mobbe meg litt der, husker jeg.

Og Arne Thormod, han var ganske streng, og litt myndig, så det var bare sånn, at jeg likte ikke han så bra som fattern da, og besteforeldra mine på Sand osv.

Han Arne Thormod, var liksom så voksen, så man måtte være litt på vakt liksom, for når man var 6-7 år osv., så var ikke han så lett å bryne seg på alltid da.

Han trua med juling og sånn da, så det likte vel ikke jeg så bra, for jeg huska jo det, at vi tre andre, var jo egentlig en familie, før muttern møtte han da, så jeg og søstra mi vel og, vi savna fattern vi da, for vi huska jo det, at vi hadde vært en familie på Bergeråsen da.

Og, da muttern dro med meg og søstra mi, midt på natta, tror jeg det var, og flykta fra Bergeråsen vel, så husker jeg, at jeg ikke ville flytte, da var jeg vel tre år, og jeg ville at vi skulle bo, på Bergeråsen, alle fire da.

Men muttern lot seg ikke rikke på det, så da skjønte jeg at hu blåste i hva jeg sa, så da bare holdt jeg kjeft, selv om jeg ikke synes det var så artig, jeg var vel mer resignert da, mener jeg å huske.

Så sånn var det.

Det var en gang vi var på Jarlsberg, eller noe, og satt på med en kar som stefattern kjente da, at dem spilte den sangen her, hvis jeg husker riktig.

Det er mulig.