Kvælærn. (In Norwegian).

Da jeg og søstra mi, og muttern og stefaren vår, Arne Thormod, bodde på Østre Halsen, så pleide vi, som vi også gjorde da vi bodde i Brundlandnes, og i Jegersborggate, i Larvik, å dra på søndagsbesøk, til bestemor Ingeborg, og bestefar Johannes, i Nevlunghavn.

Det her var vel sommeren 1976, eller 77, kan jeg tenke meg.

Vi pleide å spise en middag, som var nesten sermonell, med veldig vekt på maneerer og bordskikk osv., og bestemor brukte veldig lang tid på å spise, så middagen tok gjerne halvannen time deromkring, hvor vi måtte sitte stille da, og være høflige.

Så sånn var det.

Og etter middagen, gikk vi gjerne søndagstur, gjerne langt ut mot Mølen, eller Oddanesand, eller hva det heter igjen, jeg blanda de her navnene, vi bare fulgte etter bestemor Ingeborg og bestefar Johannes.

Så sånn var det.

En gang, når vi hadde vært og spist middag, og sikkert gått tur, så var det om sommeren, så da kjørte vi ned på havna, etter at vi hadde vært på besøk da, for å se på båtene og fjorden og sånn da.

Og da møtte Arne Thormod og muttern noen folk de kjente, så begynte de å prate med de, like ved brygga der da.

Så stod jeg og søstra mi, og venta på at de skulle bli ferdige.

Så så søstra mi kvælærn da.

Så sa hu ganske lavt til meg, at det er kvælærn.

Men jeg tror ikke muttern og Arne Thormod hørte det, de stod og prata med noen kjente eller noe, de hadde møtt da, om været og sånn sikkert.

Da stod kvælærn på scooteren sin da, like ved kiosken, rundt hjørne av inngangen til butikken nede på havna der da.

Så det var ikke sånn, at kvælærn bare var i Mellomhagen, han dukka opp på scootern sin i Nevlunghavn også gitt.

Så sånn var det.