Fattern ringte. (In Norwegian).

Fattern ringte nå, og jeg tror noe var galt, siden han var edru.

Men men.

Han fortalte at en av hans beste venner, Ernest Eastwood, fra Berger, var død.

Jeg husker nesten ikke han.

Men jeg husker vi var på båttur, nedover mot Tjøme der, i 1976, sa fattern.

Og da husker jeg at i hvertfall hun dattra hans, med rødt hår vel, Anne, var med, og mulig også sønnen hans.

Dem hadde en trebåt.

Og fattern hadde en plastbåt, som han hadde bygd selv da.

Og vi møtte ikke dem før lenger sørover i Vestfold.

Første kvelden, så dro fattern på pub, i Holmestrand.

Og jeg og Pia, var igjen i båten.

Hvis det var i 1976, så var det sommeren jeg fyllte seks år, og Pia var fire og et halvt år.

Så kom det en mann, utpå kvelden.

For vi stod opp, fordi vi lurte på hvorfor fattern ikke kom tilbake.

Så gikk det en mann på brygga da.

Så spurte han oss, om noe var galt da.

Så sa vi ikke visste hvor fattern var da.

For da hadde fattern vært på puben, i flere timer.

Og det var en stund, siden vi hadde vært hos fattern, før det her, og vi dro rett ut med båten omtrent.

Så det var litt merkelig det her, å plutselig være aleine i en båt i Holmestrand, for det var første gangen vi var ute med båten.

Så kom fattern, og sa at en mann hadde kalt han for idiot på puben, og prata litt, og gikk tilbake til puben da.

Så sånn var det.

Og fattern nevnte også det, at vi gikk i land på en strand, men ble jagd vekk, av ei sint dame.

Jeg trodde det var fordi det var nudiststrand.

Men fattern sa at det var fordi det var noe kristne greier.

Da lurte jeg på om det kunne ha vært Smiths venner.

Fattern sa at han hadde vært hos Smiths venner, mange ganger, med køyesenger.

Jeg lurte på om han trodde at alt foregikk riktig der, eller om det var noe hjernevasking osv.

Fattern visste ikke.

Jeg lurte på om det var som i Kina, eller noe.

Eller kanskje Nord-Korea, hadde vært riktigere.

Men men.

Fattern sa også, at han hadde funnet en katt, som var overkjørt, i gata, i Drammen.

Med blod rennende ut av øya osv.

Eller noe sånt.

Han hadde hivd katta i søplebøtta.

Han lurte på om jeg huska, fra da jeg var ca. 12 år, eller noe, da han hadde kommet opp, fra Haldis, og jeg sa fra badet, at katta ikke kom når jeg ropte.

Så sa fattern, at katta var der nå.

Så gikk jeg for å se.

Så var kjeven knust, og tarmen hang ut osv.

Fattern sa at katta var overkjørt.

Jeg spurte hvordan han visste det.

Han sa at noen kunne også ha slått katta.

Så la han katta i en eske, sa han, og vi dro til dyrlegen i Sande, men han sa at det ikke var noe å gjøre for katta.

Jeg sa at katta lå på et rødt pledd, fra Berger pledd.

For det husker jeg enda.

Men men.

Fattern sa han hadde kjørt over en katt, engang, på Hurumlandet, men at katta ikke døde, så han måtte rygge, og kjøre over katta en gang til.

Jeg fortalte, at en gang, da jeg kjørte til jobben, på Rimi Bjørndal, så hadde bilen foran meg kjørt over en katt, og klørna, til katten, klorte seg inn i dekket, mens katta ble overkjørt.

At katta angrep dekket, som kjørte over den.

Fattern lurte på om katta overlevde.

Jeg sa at jeg kunne ikke stoppe på Europaveien, for det kom mange biler bak, og jeg måtte på jobben.

Men jeg tror ikke katta overlevde.

Så sånn var det.

Jeg spurte fra Holmsbu, og fattern sa, at foreldra til faren hans, hans besteforeldre, på farssida, de bodde på et sted der, som het Støa.

Fattern hadde en båt, bygget av finer, på slutten av 60-tallet da.

Muttern, bodde like ovenfor Holmsbu sentrum.

Så møtte fattern muttern, i Holmsbu da, da han var der med båten.

De begynte å prate, og muttern var hyggelig osv.

Så dro muttern til England.

Kanskje som au-pair, for det vet jeg hun var.

Så kom hun tilbake til Holmsbu.

Og da ringte hun fattern, og fortalte at hun var tilbake igjen da.

Så var dem sammen da.

Så måtte dem gifte seg, for muttern ble gravid med meg.

Men jeg ble født i ekteskap, sa fattern, så det var jo noe å ta med seg.

Jeg spurte hvorfor muttern flytta.

Fattern sa, at dem ble uvenner, men han visste ikke hvorfor.

Så sa muttern at det bodde bare arbeiderfolk, på Bergeråsen, etter at vi hadde bodd på Toppen der, i et års tid.

Fattern sa, at det bodde også noen skippere der osv.

Muttern sa hun ville bo nede i Tønsberg.

Fattern fant det huset i avisa, nede i Vestmarka, i Larvik, som kosta 500 kr. i måneden.

Men fattern ville ikke jobbe nede i Larvik der, han hadde jo snekkerverksted på Sand.

Men han var ofte å besøkte meg og Pia, nede i Larvik.

Så møtte muttern Arne-Thormod.

Og da fikk ikke fattern lov å besøke oss mer.

Men, da vi bodde i Mellomhagen, i Larvik, så dro han og Runar dit, og var mafia-karer, og kidnappa meg og Pia.

Fattern sa han kunne ha kommet i fengsel for det.

Men at lendsmannen i Svelvik, var en fornuftig kar, så det gikk greit.

Jeg lurte på hvorfor muttern ville flytte til Tønsberg-traktene osv., om hun var sinnsyk.

Men fattern trodde ikke det.

Like før muttern døde, på Moss sykehus, så hadde fattern spurt muttern, om hvorfor de ble uvenner.

Men muttern ville ikke svare.

Men men.

Fattern sa jeg skulle skrive om at kameraten hans døde, og at den katta døde, på bloggen.

Jeg spurte hvorfor, for jeg har aldri kjent han Ernest, annet enn at jeg har hørt at fattern har fortalt om han, at han var kameraten hans, da han vokste opp osv.

Jeg spurte om de var fra USA, for fattern fortalte, at sønnen hans, hadde vært soldat for USA, i Sør-Amerika osv.

Men dem var fra England, sa fattern.

Så sånn var det.

Presten hadde sagt at han døde av høyt blodtrykk, pga. noe løsemiddelskader, eller noe.

Det var det presten sa i hvertfall, sa fattern.

Jeg vet ikke hva poenget med å si det her var.

Men jeg husker en jul, i 2002 eller 2003.

Så fikk jeg kulepenn og lighter-sett, fra fattern, i julegave.

Og det lurte søstra mi fælt på, hva jeg syntes om.

Jeg røyka vel ikke fast da.

Så det er mye rart.

Og man kunne ofte få samme julegaver, flere år på rad, av Haldis og fattern.

Så hva dem driver med, det kan man ikke skjønne like enkelt alltid.

Men jeg får se om det er mer jeg lurer på, fra gamle dager osv., om familien osv.

Så kanskje jeg ringer og spørr om det.

Jeg kommer ikke på allting alltid, med en gang, når fattern ringer, for det er del som foregår.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog