Farfaren min trodde ikke på hydrogenbomba. (In Norwegian)

Jeg flytta fra mora mi i Larvik til faren min på Berger i 1979.

Og i begynnelsen, så var det veldig kult.

Jeg bodde hos faren min og var hos farmora mi og farfaren min, etter skolen, og spiste middag og leste aviser og donald og sånn.

Men en dag, så skjedde det noe rart.

På slutten av 70-tallet, da var det ikke noen som hadde hørt om Loose Change og sånn.

Nei, ingen ville finne på å tvile på det som ble sagt på dagsrevyen på TV, for eksempel.

Jeg sier TV, for ingen sa NRK på den tiden, for det var bare en norsk TV-kanal.

Hvis vi sa noe annet enn TV, så sa vi 'på Norge', imotsetning til 'Sverige 1' og 'Sverige 2'.

Men men.

Men farfaren min, han sa plutselig en dag, til faren min, mens jeg hørte det, at han ikke trodde på hydrogenbomba.

Han hadde vel leksikon der, eller om det var synonymordboka.

Og prata til faren min, mens jeg hørte på da, på en måte som at han prøvde å komme på bølgelengde med faren min, men skjønte at vi mest sannsynlig kom til å tro at han var rimelig rar, siden han ikke trodde på TV, hydrogenbomba og amerikanerne.

Det var som å banne i kjerka det, på den tida der, og vel så det.

Så til og meg jeg, som var 9-10 år syntes det her var veldig merkelig.

Og farfaren min gikk for å være smart, og han visste om mye forskjellig.

Han løste mye kryssord, og leste 'Det Beste', og så på program på TV og hadde leksikon og sånn.

Leksikon i 18-20 bind fra Aschehoug, eller noe vel.

Noe sånt.

Som nok må ha kostet en halv formue på 60-tallet, eller noe, vil jeg gjette.

Så det huset til besteforeldrene mine gikk for å være et ganske sivilisert hjem vel.

Han sa at han skjønte atombomba, som drepte både menneskene og raste ned husa.

Men han skjønte ikke hydrogenbomba, som drepte menneskene, men som lot husa stå igjen.

Det var noe dem prata om etter krigen og på 70-tallet da antagelig, hydrogenbomba.

Farfaren min sa at han var skeptisk til den bomba.

Men han hadde ikke noe annet enn sin egen logikk å støtte seg til.

På den tida så var det jo som sagt ikke internett og loose change osv.

Så han så egentlig ganske stakkarslig ut.

For faren min sa vel ikke noe.

Faren min sa ikke sånn, 'ja det høres fornuftig ut, eller noe'.

Neida, han tenkte vel kanskje mer enn at han prata.

Kanskje det var derfor at han farfaren min, Øivind Olsen, så så skuffa eller stakkarslig ut da.

Siden faren min ikke ga han noe rett.

Men men.

Etter det her, så fikk han Øivind flere hjerneslag da.

(Om det kan ha vært noe greier som var i for eksempel spriten hans, fra Vinmonopolet, 60%?).

Og faren min flytta ned til Haldis, våren 1980, var det vel, mens jeg fortsatt bare var ni år da.

For jeg har vel skrevet før, at faren min dro til USA, aleine, bare for å kjøre rundt der, et par ganger.

På begynnelsen av 80-tallet.

Og da var det ikke sånn at det kosta 5000 å dra til New York.

Nei, det kosta vel minst 15.000, tror jeg.

Og det var i 1981-kroner, hvis jeg husker riktig om den første reisen.

Så det vil vel kanskje være 30-40.000 idag da.

Noe sånt.

Og pga. andre ting, som jeg har skrevet om på bloggen før, (faren min hadde en amerikansk venn, i ungdommen, som han fikk peanøttsmør på brødskiva av familien til, på Berger, etter krigen da, når sånt var mangelvare).

Men men.

Så jeg mistenker litt at faren min kan jobbe for noe 'mafian' eller CIA, eller gudene vet hva.

Kan det ha vært pga. dette med hydrogenbomba, at farfaren min fikk flere hjerneslag, og ble mer og mer redusert, og at jeg måtte bo aleine, i en leilighet i Hellinga, på Bergeråsen fra jeg var ni år?

Hvem vet.

Det er vel lov å lure ihvertfall.

Det får man håpe på.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Det kan ha vært onkel Håkon og, som var noe 'mafian'.

For faren min trygla en gang Håkon om å lære meg elektronikk osv.

For faren min skjønte at jeg kunne litt om det, for jeg hadde kobla en fjernkontroll, til TV-en, til en transformator, som hørte til et togsett da, siden batteriet til fjernkontrollen hadde slutta å virke da.

Så sånn var det.

Men men.

Men det kan ha vært etter det her, at faren min begynte å drikke.

Han drikker hver dag, siden 1980 ca.

Kanskje 3-4 hele øl, 0.7 liter, er det vel.

Men men.

Mer da.

Jo, Haldis hadde noe veldig bra sovepiller, i veska, som jeg mistenker nå kan ha vært noe selvmordspiller(?)

At hun var noe spion hun og(?)

Men hun gikk dårlig overens med Håkon da, så det kan ha vært to forskjellige grupperinger.

Men men.

For jeg var irritert fordi jeg bodde aleine.

Og jeg gikk gjennom veska til Haldis en gang, og da fant jeg noen piller jeg trodde var sovepiller.

Og jeg hadde veldig søvnvansker, på den her tida.

Jeg forsov meg flere ganger i uka på skolen, og kunne ligge i timesvis uten å få sove da.

Men jeg rappa en sånn sovepille, eller hva det var, av Haldis, men jeg gikk gjennom leiligheten dems, en dag jeg hadde tatt meg fri fra skolen vel.

For noen dager orka jeg ikke å gå på skolen, det var en vane jeg hadde fra barneskolen, at jeg bare ble hjemme sånn en gang i uka, eller en gang hver fjortende dag.

Så sånn var det.

Jeg hadde ikke problemer med å henge med på skolen uansett, for jeg var ganske skoleflink da, og fulgte med i timen, når jeg først var på skolen.

Så sånn var det.

Og da sov jeg som en stein, i 12 timer, eller noe vel.

Jeg hørte ikke klokka, eller noe.

Så da kom jeg mange timer for seint på skolen.

Men så godt har jeg aldri sovet før, tror jeg.

Så da var jeg skikkelig uthvilt.

Men det kan jo ha vært noe sovepiller og da, selv om de sovepillene jeg har prøvd seinere, har vært mye svakere, de få gangene jeg har prøvd sånne.

Men men.

Så det kan være Håkon som kødder med faren min og da, det er mulig.

Hm.

Men Haldis sin rolle, det er vanskelig å si.

Men men.

Håkon bygde også et sånt elektronikk-skjul, med osciloskop osv, på 80-tallet.

Men en kamerat av meg, Kjetil Holshagen, sa at onkelen min ikke hadde så snøring.

Men men.

Og en gang, så hadde dem et slags mafian-møte, hos onkelen min.

Christell lurte meg med til Fremad, i Selvik.

Der fikk jeg vite at jeg måtte få hjem kusina mi, Lene, som var døv, og ikke kunne snakke da, hjem fra Fremad.

Og da var gardinene dratt for, hjemme hos Håkon, da jeg fikk tak i en taxi, og kjørte hun Lene hjem, etter at diskoteket var ferdig da.

Og der satt Håkon, og faren min og en kar jeg ikke hadde sett før.

Og faren min var skikkelig nervøs da.

Og dette var en fredag kveld.

Men det var masse adrenalin i stua der da.

Så jeg tror dem må ha hatt noe slags set-up, eller noe.

Og at Christell nok var med på det.

Med at de skulle sjekke om jeg begynte å tulle med kusina mi som var døv, eller noe.

Noe sånt.

Det var helt merkelig opplegg.

Så onkelen min, Håkon Mogan Olsen, han er nok noe 'mafian', eller lignende, vil jeg tippe.

Så sånn er det.