Tutta og Mathilde. (In Norwegian)

Nå fikk jeg flashback til 70-tallet her.

Rundt 1977 kanskje, da vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen i Larvik.

Og da husker jeg at mora mi pleide å kalle søstra mi for Tutta og Mathilde hele tida.

Og det likte ikke søstra mi.

Men om det var at mora mi prøvde å fortelle meg noe(?)

For Tutta og Mathilde var jo begge slemme, husker jeg, for det var noen slemme søstre fra noe eventyr, eller noe.

Så er nok ikke sikkert at søstra mi er så uskyldig, som for eksempel bestemor Ingeborg tror.

Som ikke tror at Pia vet hva en 'gigolo' er, enda hun er 37 år vel.

Men men.

Så det er tydelig at disse værsting-tendensene til søstra mi starta tidlig.

Hun var vel ikke mer enn 5-6 år da, når mora mi dreiv å kalte henne for Tutta og Mathilde, og lo, og søstra mi blei litt småsur.

Så her kan det være noe muffens og tegn på at søstra mi har noen Tutta og Mathilde-tendenser, eller hvordan man skal forklare det da, ifølge muttern.

Det er mulig.

Noe rart var det vel ihvertfall siden mora vår holdt på sånn.

Det får man regne med.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Og hvis vi skal ta mora mi som utgangspunkt, så var heller ikke mormoren min, bestemor Ingeborg, så snill.

For i første klasse, på Østre Halsen skole, så måtte vi ha håndarbeid.

Og da skulle vi lage en heks.

Og den sa mora mi, at den skulle jeg gi i julegave til bestemor Ingeborg da.

Så da gjorde jeg det.

Men jeg sladra ikke da, jeg lata som ingenting, at jeg ikke skjønte at det kanskje ikke var så fin gave.

Jeg tror ikke jeg skyldte på mora mi, jeg bare lot som at jeg ikke skjønte noe.

Så sånn var det.

Det må vel antagelig ha vært julen 1977, det her tror jeg.

Og da tror jeg vi var i Nevlunghavn, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes da, hvis jeg husker riktig.

Så sånn var det.