18 års dagen min. (In Norwegian).

Nå kom jeg på, på 18 års dagen min, var det vel.

Da var Frode Kølner fra Larvik på besøk.

En kamerat jeg ble kjent med, som gikk i parallell-klassen min, da jeg bodde i Jegersborggate, fra 1978 til 1979.

Så sånn var det.

Og da tror jeg søstra mi Pia, og han Frode, må ha lagt noe planer, på forhånd.

Søstra mi begynte å 'bitche', må man vel nesten si.

De skulle absolutt ha meg med bort på Sandvika, hvor jeg ikke likte meg.

Hvis jeg skulle ha vist han Frode Bergeråsen, så ville jeg vel vist han Ulvika og sånn tenker jeg.

Og kanskje Berger, ved bukta der da og fotballbanen.

Men vel ikke Sandvika, som jeg omtrent aldri var på.

Så sånn var det.

Men der, på Sandvika, så skulle søstra mi og Frode ha det til at Frode skulle få låne vannsenga mi.

Det syntes jeg var så rart.

Men de la press på.

Søstra mi la press på.

Så søstra mi begynte å sjefe, når jeg hadde kameraten min fra Larvik på besøk.

Så hun søstra mi er ei skikkelig hurpe, vil jeg si.

Så sånn er det.

Men jeg ville ikke gi fra meg senga mi, så jeg gjorde ikke det.

Og da dro Frode hjem, tilbake igjen til Larvik, med en kamerat, tror jeg, før festen begynte.

Så det var helt merkelig.

Jeg skal ikke si hva jeg sa, men jeg måtte bare finne på en unnskyldning for å ikke gi bort senga mi.

Jeg var ikke vant til å bli først dratt til Sandvika og så sjefa rundt med.

Så det her var mislykka bursdag vil jeg si.

Søstra mi ødela 18-års dagen min, vil jeg si.

Hun begynte å sjefe og sånt var ikke jeg vant til.

Så en advarsel mot hun hurpa der.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Det er fordi at Sandvika, det er liksom ikke Berger det.

Det tror jeg kanskje ligger i Sande kommune og, men det skal jeg ikke si sikkert.

Jeg har vel gått til Sandvika en gang vel, og det var når det var når klassen på Sande Videregående skulle på stranda.

Og da skulle dem på Sandvika da.

Hvis jeg ikke tok bussen da, det er mulig.

Men før det, så var det lengste fra Sand og Bergeråsen, som jeg har gått eller sykla, det var til Berger kafeen eller Posthuset på Berger.

Så der gikk liksom grensa for Berger sørover, for meg.

Så gikk grensa nordover, ved huset til besteforeldra mine på Sand.

Så Sandvika lå lenger sør, blir det vel, enn det Berger var for meg.

Så derfor var ikke det min ide om å ha folk fra Larvik på besøk.

Og så skal jeg vise dem Berger, og så havner vi på Sandvika, som ikke er på Berger omtrent, etter min mening.

Så det greiene der var bare dumt, mener jeg.

Så sånn er det.