Hilde assisterende butikksjef Rimi Nylænde, i 1994. (In Norwegian)

Det er nok hun som tuller med meg, tror jeg.

At hun og Elisabeth Falkenberg, butikksjef Rimi Nylænde, på samme tiden, er i noe 'mafian'.

Og myndighetene vil ikke hjelpe meg, fordi min morfar Johannes, visstnok hadde fornærmet Stoltenberg og/eller Gerhardsen-familiene, på 50 eller 60-tallet.

Hun Hilde, hun stjal Rimis varebok, i 1994, var det vel, om høsten tror jeg, da hun istedet begynte som assisterende butikksjef i Rema, hvor jeg hørte av Ringnes-konsulent Kjell vel, at hun ble butikksjef ganske raskt.

Så sånn var det.

Rimis varebok, var der det stod hver enkelt vare, som Rimi hadde.

Også stod det en bokstav, A til E, tror jeg, hvor A betydde veldig bra fortjeneste og E betydde dårligst fortjeneste.

Når Rema da hadde den boka, så var det bare å sjekke prisene i butikken og sine egne innkjøpspriser, så kunne de eventuelt tolke på hvilke varer det var, som Rimi fikk mer rabatt fra leverandør, enn Rema.

Og dette kunne vel da Rema bruke som noe slags pressmiddel kanskje, for å få lavere priser, fra leverandørene.

Hvis jeg skulle gjette, så må det ha vært det.

Dette visste også Elisabeth Falkenberg om.

Dem prata nesten åpent om dette rundt meg.

Og jeg prata med Elisabeth om det her.

Såvidt.

Jeg tok det opp såvidt, og Elisabeth sa at hun hadde sagt at det var greit.

Så sånn var det.

Og jeg hørte at Hilde sa til Elisabeth, en av de siste dagene, at hun var bekymra siden jeg visste om det her med vareboka.

Så det er nok derfor jeg har blitt forfulgt av noe 'mafian'.

Så sånn er det.

Mer da.

Jo, folk lurer sikkert på hvorfor jeg ikke tok opp dette med distriktsjef Anne Katrine Skodvin.

Men det var fordi, (som jeg også har tatt opp med Anne Katrine i ettertid, da jeg jobba som butikksjef på Rimi Langhus, i 2001), at hver gang hun var i butikken, så fikk Elisabeth og Hilde og kanskje delvis Solveig, panikk.

Så det smitta litt over på meg og, som var ny som butikkleder.

Og Anne Katrine har en tøff lederstil, så jeg har ikke vært så på bølgelengde med henne, i alle år.

For hun er litt sånn at hun gjør seg til for å være tøff da.

Og hun hadde en sånn skjennepreken, nærmest, ovenfor meg, om at jeg så ned, og ikke så folk i øya og sånn, på den her tida.

(Noe som jeg ble litt paff av, må jeg si, på den her tida).

Så jeg følte meg litt sånn, hva heter det, jeg følte meg litt sånn nedlatende behandlet av Anne Katrine.

Og hun sa at jeg måtte si fra om hva som skjedde i butikken og sånn til henne.

Men jeg var ikke helt på bølgelengde med henne heller, jeg synes hun behandlet meg nedlatende i det møte blant annet, og var litt vel tøff da.

Så vi var ikke så på bølgelengde.

Jobben var det eneste jeg hadde, omtrent, på denne tida, så jeg trådde ganske varsomt da, for å ikke drite meg ut.

Jeg var ikke vant til å jobbe i et stort firma, så det var ikke sånn at jeg automatisk gikk bak Elisabeths rygg, som var butikksjef, ihvertfall ikke på den her tida, da hun Anne-Katrine hadde kjefte på meg.

Hun Hilde sa også det, at jeg burde være sur på Solveig, for hun hadde sagt noe dritt om meg til Anne-Katrine, som visstnok ødela mine sjanser i butikken da.

Så hun Hilde prøvde kanskje å sette opp meg mot Solveig, som var kassadama, fra Vestlandet, Sogndal kanskje, eller Stryn kanskje.

Noe sånt.

Mer da.

Jo, en gang så jeg hun Hilde og søstra vel, i Bogstadveien, og da så dem meg og, og Hilde sa til søstra at der er han, også gikk dem over gata.

Dem gikk som et par nesten.

Dem gikk over gata for å ikke si hei til meg.

Og Hilde fikk personsøker, da hun begynte i Rema.

Av Rema da.

Så viste hun sin personsøker.

Og da hadde jeg nettopp kjøpt personsøker selv, siden jeg da ble nestleder i butikken.

Og ikke hadde telefon.

(Jeg ville prøve å spare penger, så jeg hadde ikke mobil).

Jeg hadde vel ikke råd til mobil heller da, for lønningene i Rimi var ikke så høye.

Men men.

Så viste hun Hilde meg den nye personsøkeren sin fra Rema da, for å skryte.

Og så viste jeg henne den nye personsøkeren min.

Så ble hun forbanna og sverta, for hun hadde bare fått noe dritt av Rema, mente hu.

Hun klagde også på at hun var i Jehovas Vitner, før, og at de plagde henne etter at hun ville slutte.

Mer da.

Jo, hun sjefa så mye med meg.

Så på det andre julebordet, med Rimi Nylænde, (det første jeg var med på i Bekkelagshuset), altså i 1994 vel, så tok jeg henne til side, og kjefta på henne.

For hadde oppført seg dårlig mot meg i butikken da.

Thomas Sanne spurte hva vi hadde gjort.

Så forklarte jeg det at jeg hadde kjefta på Hilde da.

Så det syntes dem var artig.

Men jeg drakk ikke så ofte på den her tida, så jeg var kanskje litt brisen, det er mulig.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Flere jeg tror er med i den her 'mafian':

- Elisabeth Falkenberg og hennes samboer Liv(?) som er i LO.

- Hun Hilde fra Lindeberg/Haugerud, som var assisterende butikksjef i Rimi før hun begynte i Rema i 1994 vel.

- Falkenbergs venninne/kollega også i Hakon Raiders (Rimis MC-klubb), Bellina (eller noe sånt), som var butikksjef i Rimi Askergata (da sjef for Elin Winnem), senere butikksjef Rimi Ringen.

- Magne og Elin Winnem.

- Deres nabo på Bergkrystallen, på 90-tallet.

Hva heter han da. Morten Jenker.

Og han er gift med ei Kvehaugen, som enten er søstra til hun Therese Kvehaugen, eller er henne.

- Kristian Kvehaugen(?).

- Irene Ottesen(?).

- Johan (Rimi Bjørndal, butikksjef 2003).

- Songül(?) (Rimi Bjørndal)

- Thomas Bruun(?) (Butikksjef Rimi Langhus, 2003).

- Jon Bekkevoll.

- Kjetil Prestegarden.

- Thomas Sanne(?)

- Jan Grårud(?)

- Kenneth (Butikksjef Rimi Kalbakken og Rimi Ljabru, bl.a.)

- Ambulerende til hun Anne Neteland, i år 2000 og 2001 vel, seinere butikksjef på Rimi Ammerud vel.

- (Morten Jenker er nok noe Illuminati, tipper jeg, noe sånt).

Han Thomas Kvehaugen tror jeg er noe slave kanskje.

Bare noe jeg kom på det her nå.

Jeg må på noe møte så, på the Jobcenter, så jeg får ikke forklart det her så i detalj nå.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog