Hvordan Haldis oppførte seg når hun solgte vannsenger. (In Norwegian)

Jeg sovna noen timer her.

Men før det, så fikk jeg flashback til skoleåret 1988/89, da jeg gikk på skole i Drammen, og jobba noen vakter i uka på CC Storkjøp.

Det var det året jeg var russ.

Og jeg var blåruss, og på handel og kontor, så hadde vi jo lært at kunden alltid hadde rett.

Men en gang var jeg i vannsengbutikken til faren min og Haldis da.

(For faren min slutta å jobbe på snekkerverkstedet på Sand, Strømm Trevare, og begynte heller butikk sammen med Haldis da).

Og da var jeg tilfeldigvis i vannsengbutikken da, som lå på Strømsø, som var den andre sida av Drammenselva fra Bragernes, der jeg gikk på skole og jobba.

Men men.

Så var det en kar da, som sa at han hadde sett vannsengene billigere et annet sted.

Etter å ha samtalet med Haldis da.

Og da sa Haldis, at 'ja men da synes jeg at du skulle gå dit'.

Og det hadde vi ikke lært å si på handel og kontor.

Så jeg ble litt sjokka, men egentlig ikke så veldig.

Jeg bare registrerte det.

For Haldis var flink til å ikke la seg overkjøre av kunder. Jeg så at sånne samtaler, det hadde hun hatt før.

Og det her tror jeg var det nærmeste jeg noen gang kom Haldis.

For da fortalte Haldis, at noen ganger så sa hun bare sånn.

Det kan man nok gjøre hvis man eier sin egen butikk.

Men hvis man jobber på Rimi, eller noe, så kan man nok ikke si sånn.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog