Her er mer om infanterikaserna i Fredrikstad, som min mormors slektning tegnet etter 'det kalendariske system', av en eller annen årsak

Det ligger mye matematikk bak konstruksjon av byggverk. Alle kjenner vi pyramidene som spesielle. Kanskje vi ikke tenker på at husene rundt oss også inneholder matematiske figurere, fortrinnsvis rektangler og rette vinkler, men også en del trekanter, sylindere og kjegler.

I Fredrikstad ligger en meget spesiell by, som i dag er et avgrensa område i Fredrikstad: Gamlebyen som opprinnelig var festningsverket i Fredrikstad. Og i denne ligger Infanterikasernen (Dessverre er nettstedet Fredrikstadnett.no avvikla)

KALENDERKASERNEN:

Sist endra: Monday, 20. August 2007 14:55:28 - Hans Isdahl
Arkitektmatematikk



Bygningen, som ble tatt i bruk i 1788, er betegnet som noe av det beste som er utført av militær arkitektur i Norge. Grunnlagstegningene er utarbeidet i København og tilpasset av ingeniøroffiser Gedde. Bygget skal være tegnet etter det kalendariske system:

De 365 vinduene representerer årets dager.


24 ruter døgnets timer.


12 piper står for årets måneder


og de 4 hovedinngangene årstidene.


Infanterikasernen hadde opprinnelig også 52 rom etter antall uker i et år og


60 dører som sekunder eller minutter. Dette er det blitt forandret på under diverse oppussinger opp gjennom årene.



Bygningen, som sto ferdig i 1788, er fortsatt i bruk. Dermed er den en av de eldste kasernene som Forsvaret fortsatt bruker. I dag har den 250 sengeplasser, og rundt 140 av disse er besatt. Det er et stort bygg, men 365 vinduer er mye. Arkitekten, H.C. Gedde, måtte derfor gjøre noen prioriteringer.

- Han jukset litt. Tolv av bygningens vinduer er malt på utsiden av veggen. På avstand ser man ikke forskjell. Arkitekten kom nok fram til at det var nødvendig med litt ekstra veggplass på innsiden, sier Kjetil Føreid, planoffiser ved Østfold regiment.

Grunnen til at arkitekten ville bygge etter "kalendersystemet", var sannsynligvis at han ville gjøre den 1550 kvadratmeter store bygningen spesiell. Det klarte han. Bygningen er blitt omtalt i flerfoldige artikler både i pressen og andre steder, og er fortsatt en stor attraksjon.

Infanterikasernen har endret seg en del i løpet årene, både innvendig og utvendig. På midten av 1980-tallet ble mesteparten av bygget pusset opp. Med linoleumsbelegg og moderne interiør bærer det derfor ikke preg av å være over 200 år gammelt.

Kasernen har også forandret seg på andre måter: Arbeiderne som sto for oppussingen av huset mente at det ikke var én rett vinkel her. Kasernen er jo bygd på leirgrunn, og da er det fort gjort at den siger litt, til tross for at det er lagt solide treflåter ned under bygget for støtte, sier Føreid.

Forsvarets Forum, 3/2001. Gudmund Bartnes

http://209.85.229.132/search?q=cache:lhchX4WD174J:62.63.40.20/fagstoff/arkitektur.htm+"kalendariske+system"&cd=4&hl=no&ct=clnk&gl=no

PS.

Det her høres nesten ut som for meg, som noe tante Ellen kunne ha funnet på.

Dette med 'det kalendariske system', det er noe hippie-greier, vil jeg si.

Ihvertfall noe illuminati-greier.

Hvem vet.

Jeg får prøve å søke litt mer i den slekta, det var noen koner i den Gedde-slekta, som var inngifte fra Kurland (i nåværende Latvia, som var under Danmark i noen år i middelalderen, og den familien var visst adelig og), og fra Frankrike, mener jeg å ha lest.

Så jeg får prøve å finne ut mer om dette på nettet osv.

Vi får se.

PS 2.

Hun som var inngift i Gedde-familien, som var fra kurlandsk adel, (som nok antagelig er fra noen tyske tempelriddere e.l. ridderorden, siden det meste av den kurlandske adelen var etterkommere av en tysk ridderorden, leste jeg, som ble innlemmet i 'the teutonian knights').

Hun het Charlotte von Geidern (eller Geldern).

Og hun kan søstra mi være oppkalt etter, for hun heter Pia Charlotte Ribsskog.

Og søstra mi reagerer, hvis man kaller henne Pia Charlotte, og ikke bare Pia.

Så her kan det være noe skumle tempelridder-greier i Gedde og Ribsskog-familien, som søstra mi er oppkalt etter og veit om.

Det er en mulighet ihvertfall.

Det er ikke mye man finner om denne von Geidern på nettet, men jeg får se om jeg klarer å finne mer.