Ribsskog-familiens forbannelse

Vi vet at min grandonkel, tror jeg det må være, på morssiden, Øyvin Ribsskog, han var politi, og også forfatter.

I 1940, så trodde nok han, at Hitler kom til å få kontroll over verden, så han ga ut boken, som het noe slik som 'Hemmelige språk', hvor han tar for seg, og avslører, tater-språk, tivolifolkets-språk, bankespråk og forbryterspråk mm.

Lite visste Øyvin Ribsskog, at Hitler kom til å ta sitt eget liv, i en bunkers, under Berlin, snaue fem år senere.

Neida.

Og hva skjedde da?

Joda, alle disse sverger selvfølgelig hevn, siden deres hemmeligheter og språk nå var blitt avslørt.

Taterne sverger hevn, tivolifolket sverger hevn, det samme gjør forbryterne og bankerne.

Så sliter vi i Ribsskog-familien nå til dags da, med at vi er forfulgt av både mafian og illuminati og tivolifolket, og det som er.

Så sånn er det.

Så dette er forbannelsen jeg lever under.

Og politiet, de verner heller etterkommerne til Øyvin Ribsskog, (som var lennsmann), og ofrer etterkommerne til Johannes, (som 'kun' var rådmann i Hadsel, i Vesterålen, i Nordland), sånn at forbryterne og taterne og illuminati osv., skal føle at de har fått hevn, for denne boken.

Og, min farfars navn, var jo Øivind Olsen.

Så å la meg bo alene på Bergeråsen, i en leilighet, fra jeg var ni år, med Ribsskog-navnet til mora mi, og en bestefar ved navn Øivind, dette var nok fordi at jeg da ble brukt som noe lokkemat, for at alle disse forskjellige hevnerne, skulle få muligheten til å angripe meg, og få hevn da, for denne nevnte boken, 'Hemmelige språk'.

(For døra stod alltid åpen i leilighetene, jeg bodde alene i, i Hellinga og Leirfaret, for faren min sa at vi ikke skulle låse.)

Et plott nok satt opp i samarbeid mellom mine foreldre og Larvik-politiet og/eller illuminati da.

Så jeg er altså ofret av politiet, sånn at forbryterne og bankerne og tivolifolket osv., skal få lov å hevne seg på meg da, resten av livet, som en slags kompansasjon, for at de skal få hevnet seg da, på denne 'hemmelige språk'-boken til Øyvin Ribsskog, og så har man ofret meg, i en slags avtale, mot at de andre i Ribsskog-familien skal få gå i fred.

Noe sånt.

Noe er det ihvertfall som har foregått.

Så sånn er det.

Mvh.

Erik Ribsskog