Christell fra Bergeråsen

Jeg tenkte mer på Christell Humblen, fra Bergeråsen.

Hun var jo to år yngre enn meg, og foreldrene våres kjente hverandre, (veldig bra, de var samboere, men jeg bodde alene).

Men det var jo ikke som om vi var søsken, eller stesøsken.

For Christell bodde jo nede hos Haldis, i Havnehagen, og jeg bodde jo i Leirfaret, noen hundre meter unna.

Og vi var jo ikke i slekt, Christells familie var jo fra Vestlandet, og min familie var fra Østlandet.

Og Christell var også en av de peneste jentene, på rundt min alder, på Bergeråsen.

Så det ble ikke så enkelt, for meg, å vite hvordan jeg skulle oppføre meg overfor Christell.

Jeg oppførte meg ovenfor henne, som om hun var en vanlig jente på Bergeråsen, og ikke som min søster, for det var hun jo ikke.

La oss si at faren min hadde vært moren min da.

Da hadde Christell blitt som datteren til en venninne av moren min.

Og da skjønner man jo det, at Christell og jeg, ikke var i slekt.

Men det ble litt komplisert, siden min far og hennes mor, var samboere.

Men faren min lot altså meg bo for meg selv, så jeg var ikke 'samboer' med den familien, eller 'familien'.

Så jeg behandlet vel Christell som en mellomting mellom at hun var en vanlig jente fra Bergeråsen, og som om hun var i slekta.

Mest som det første vel.

Så det ble litt anspent, forholdet mellom meg og Christell.

Jeg vet ikke hvordan de andre i familien ville at jeg skulle oppføre meg ovenfor henne, det var aldri noen som tok opp dette.

Men det var et komplisert tema, under oppveksten min.

Og dette var jo på 80-tallet, da jeg var barn og ungdom, så det var ikke så lett for meg, å takle det, for jeg var ikke så vant til å kommunisere om sånne ting.

Så jeg skjønner det, at noen kanskje sier noe dritt om meg, og at jeg kyssa med søstra mi osv.

Men hu var altså ikke søstra mi, i det hele tatt.

Hun var en to år yngre jente, fra Bergeråsen, siden jeg kjente siden min far og hennes mor var som 'venninner' nesten.

Og faren min var mer hos venninna si, enn hjemme hos sønnen sin.

Så da ble det enda mer komplisert, for da ble det som en krig, om faren min, mellom meg, og familien til Haldis og Christell da.

Så man kan si at Haldis og Christell stjal faren min.

Så det var som en krig, under oppveksten min på Bergeråsen, husker jeg.

For jeg hadde jo ikke noen mor heller, så det ble litt ensomt for meg da, når de her stjal faren min.

Så jeg hadde det ikke så artig, under oppveksten, de ti årene jeg bodde på Bergeråsen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Og Haldis og de, de adopterte søsteren min, etter at hun ikke ville bo hos moren vår i Larvik lengre, i 1982, var det vel.

Så søstra mi er også mer i familien til Haldis, egentlig, enn i familien min.

Så sånn er det.

Bare noe jeg kom på.